Categories
Uncategorized

Sm, fetisj og transvestittisme-diagnosene bør ikke lenger brukes




Helseminister Dagfinn Høybråten    

Oslo 28.11.2003

Sm, fetisj og transvestittisme-diagnosene bør ikke lenger brukes

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) ved Diagnoseutvalget anmoder Helseministeren om at de tre ICD-10 diagnosene;

F65.0 Fetisjisme,
F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og
F65.5 Sadomasochisme

tas ut av den norske ICD-10 oversettelsen og ikke lenger brukes i Norge.
De tre diagnosene bør heller ikke brukes der de inngår som en del av andre sammensatte diagnoser.
Disse tre diagnosene er faglig sett uklare og ulogiske og ikke i overensstemmelse med de krav som må stilles til diagnoser i dag.
Diagnosene er ikke nødvendige ut i fra klinisk psykiatrisk praksis, og de virker i dag kun stigmatiserende og medfører økt minoritetsgruppestress.
Slike ufaglige og ikke-oppdaterte diagnoser innebærer en vesentlig krenkelse av minoritetsgruppers menneskerettigheter og vanskeliggjør forebyggende helsearbeid innen gruppen.
(1)

Begrunnelse:
I World Psychiatric Association diskuteres det ulogiske i kriteriene slik de nå er oppført, og man må forvente en betydelig endring av diagnosene ved neste revisjon av den internasjonale diagnosemanualen ICD-10, som utgis av Verdens Helseorganisasjon.
(2)
Grunnet det omfattende arbeid som må utføres vil dette først kunne skje om flere år.
Dette er en klar parallell til situasjonen i 1977 da Norsk Psykiatrisk Forening anbefalte at homofilidiagnosen ikke lenger burde brukes i Norge. Dette skjedde i påvente av neste internasjonale ICD-revisjon som var endelig ferdig i 1993. Den norske oversettelsen kom først i 1997. Det vil si cirka 20 år etter at det norske fagmiljøet anså diagnosen unødvendig.

Det er på bakgrunn av LLHs erfaring med den utdaterte og ufaglige homofilidiagnosen og erkjennelsen av at mange homofile og lesbiske med sm, fetisj eller transvestittisme-orientering er en dobbelt minoritet, (en minoritet i minoriteten) at man har engasjert seg i denne saken som altså gjelder mange flere enn homofile og lesbiske. (3)
I følge det amerikanske Kinsey-instituttet tilhører mellom fem og ti prosent av befolkningen gruppen med sm, fetisj eller transvestittisme-orientering, og gruppen fordeler seg på hetero og homofile personer som i befolkningen ellers.
(4)

Det er ikke dokumentert at personer med sm, fetisj eller transvestittisme-orientering har mer alvorlig psykopatologi enn andre mennesker. (5)
Den amerikanske psykiaterforeningen (APA) tok i 1994 konsekvensen av dette ved å revidere diagnose-manualen DSM-IV slik at sm og fetisjisme ikke automatisk anses som psykisk sykdom med mindre personens funksjonsnivå blir betydelig svekket.
(6)

I Danmark har man også tatt konsekvensen dette og i 1994/95 vedtok to påfølgende Sundhedsministre å ta ut transvestittisme og sadomasochisme fra den danske ICD-10 oversettelsen. (7)

Den internasjonale ICD-10 og den norske oversettelsen har ikke slike entydige kriterier som DSM IV. Slik diagnosene som brukes i Norge nå er utformet, er det tilstrekkelig å handle ut i fra sin seksuelle preferanse, og sammenlikner man ulike retningslinjer innen ICD-10 manualen er det intet entydig krav om funksjonsnedsettelse eller sykdomsfølelse. (8)
Sm-diagnosen har heller intet skille mellom kriminell vold og avtalt samspill mellom likeverdige partnere med felles forståelse og definisjon av sm.
(9), (10)

Norsk Psykiatrisk Forening uttalte i 1977 i forbindelse med homofilivedtaket at det var ”betenkelig å anvende psykiatriske diagnoser på isolerte aspekter av atferd.”
Eventuelle psykiske lidelser hos medlemmer av den aktuelle gruppen vil som for alle andre kunne dekkes av de vanlige psykiatriske diagnosene som for eksempel depresjon, tvang, angst, psykose og lignende. En person som utfører spesiell atferd får ikke diagnose etter atferden, men på bakgrunn av de symptomer han eller hun fremviser.

Ett eksempel: En person som driver med base-hopping får ikke diagnosen ”hoppisme” hvis han eller hun i ekstrem og ritualisert grad ofrer all tid for dette på bekostning av alt annet, men vedkommende kunne trolig kvalifisere til en tvangslidelses diagnose.

Det er tradisjon i fagmiljøet for å drøfte, endre og eventuelt ta ut F65 diagnoser da de ikke utgjør en sterkt enhetlig gruppe.
Diagnoseutvalget har kun sett på de tre nevnte F65 diagnoser som nå sykeliggjør avtalte handlinger mellom voksne mennesker basert på likeverd, samtykke og felles forståelse.

De tre diagnosene bør heller ikke brukes der de inngår som en del av andre sammensatte diagnoser som i F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og F65.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i seksuelle objektvalg.

F65.1 Fetisjistisk transvestittisme kan være vanskelig å skille fra F64.1 Transvestittisme, men dette er ikke behandlet av utvalget.

Diagnoseutvalget mener for øvrig at de resterende diagnoser i kapitel F65 fortsatt skal være psykiatriske diagnoser.

Selv om de tre diagnosene ikke lenger har klinisk betydning, virker de stigmatiserende og legitimerer alvorlig diskriminering.
LLHs norske og internasjonale case-materiale viser at diagnosene fører til trakassering og overgrep. (11)
Data fra USA tyder på at mellom én tredel og halvparten av sm og fetisj-populasjonen utsettes for diskriminering og vold på grunn av sin seksuelle orientering, kjærlighet og identitet.
(12), (13)
Kvinner rammes hardest, mister arbeidet og omsorgsrett for barn.
(14)
Ut fra vektleggingen av kjønnsperspektivet i forebyggende arbeid er dette spesielt urovekkende.
(15)

Sm og fetisj-miljøet mottar støtte til forebyggende helsearbeid fra myndigheter nasjonalt og internasjonalt basert på det moral-etiske verdigrunnlaget Sikker, sunn og samtykkende. (16)

Det minoritetsstress som gruppen utsettes for utgjør en viktig kompliserende faktor i forhold til det forebyggende helsearbeid. Tilhører man en gruppe som samfunnet forakter og diskriminerer, er det lett å gjøre samfunnets negative holdninger til deler av eget selvbilde og egen selvforståelse. Hos noen ser man så at et negativt selvbilde kan føre til usikker og farlig seksualatferd. (17)

Det er LLHs oppfatning at dette viktige helseforebyggende og livreddende arbeid i alvorlig grad vanskeliggjøres og skades av overstående ufaglige og ikke-oppdaterte diagnoser.
Sm, fetisj og transvestittisme-diagnosene bør derfor ikke lenger brukes i Norge.

Tore Holte Follestad,
Leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

Reidar Kjær, Spesialist i psykiatri,
Faglig medlem av LLHs Diagnoseutvalg

Svein Skeid, Smia-Oslo, Medlem av LLHs Diagnoseutvalg

Noter og referanser; se under

LLHs Diagnoseutvalg, www.reviseF65.org, er nedsatt på tvers av kjønn og seksuell orientering med det mål å arbeide for at sadomasochisme, fetisjisme, og fetisjistisk transvestittisme ikke lenger bør anvendes som diagnoser.
Utvalget består av fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri, samt ressurspersoner fra norske sm og fetisj-organisasjoner.

Noter og referanser:

1. Ufaglige diagnoser vanskeliggjør forebyggende helsearbeid.
2. World Psychiatric Association diskuterer diagnosene.
3. Bakgrunnen for Diagnoseutvalget
4. Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen.
5. Ikke mer psykopatologi.
6. Dokumentasjon:

http://www.revisef65.org/DSM.html

7. Se www.revisef65.org/danmark.html
8. The G2 criterion doesn’t say that distress HAS to be present.

G2: “The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them. ”
It is enough to act on the urge. Even if you are functioning well in society, don’t feel distressed or don’t commit any criminal acts.
This or has a potential for improvement in the next edition of ICD.

9. For en mulig definisjon av sm, se:

Weinberg, Martin S., Williams, Colin J., Moser, Charles. The Social Constituents of Sadomasochism. Social Problems, 1984. vol. 31(4):379–389.

10. Se også “SM: Causes and diagnoses” av psykolog Odd Reiersøl

www.revisef65.org/reiersol1.html

11. Vold og diskriminering av sm/fetisj-populasjonen: case-materiale
12.
http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213
13. www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm
14. Sm-kvinner diskrimineres av kvinner.
15. Kjønnsrelaterte problemstillinger

I henhold til myndighetenes strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer, delmål 1.2, skal kjønnsrelaterte problemstillinger løftes fram i planer, prioriteringer og tiltak. Organisasjoner som arbeider med forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer og som mottar tilskudd fra det offentlige, skal ivareta kjønnsperspektivet i sine søknader og prosjektbeskrivelser. Blant annet sidene 13, 14, 16 og 17.

16. Definisjoner på Sikker, sunn og samtykkende.
17. Jfr referansen på forebyggende arbeid, fotnote 11 over.