Categories
Uncategorized

Diskrimineringsvern for BDSM-ere

Diskrimineringsvern for BDSM-ere
Hvorfor trenger vi det og hvordan kommer vi dit?

Tanker etter minikonferansen i regi av Kaffe, Kaker & Kink 23.11.2012

Av Svein Skeid, leder i fetisj- og bdsmutvalget ReviseF65

Den desidert sterkeste opplevelsen på Kaffe, Kaker & Kink sin minikonferanse om diskrimineringsvern fredag 23. november 2012 var tre personlige beretninger om voldtekter som ble henlagt av politiet med den begrunnelsen at ofrene var bdsm-ere og måtte forventes å like slike overgrep. Historiene underbygger et bilde der bdsm-ungdom helt ned i 14 års alder risikerer trakassering, vold og sågar voldtekt på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Det er også uakseptabelt at bdsm-ungdom for eksempel mobbes ut av videregående skole eller at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

Det var ifølge referatet fra møtet, enighet om at det trenges et diskrimineringsvern for bdsm-ere og fetisjister og at dette bør legges lunder diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering” for å ha et likeverdig sikkerhetsnett med andre minoritetsgrupper slik at man ikke havner i en offerrolle. Dette er i samsvar med konklusjonen fra Revise F65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD):

Se hele sammendraget av momenter fra konferansen her:
http://www.kaffekink.org/20121123Konferanse.pdf


Ressurser og sårbarhet

Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Tvertimot kan samfunnet ha noe å lære av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever usaklig forskjellsbehandling på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Revise F65 sin rapport viser at norske bdsm-ere opplever diskriminering som reduserer livskvaliteten og begrenser livsutfoldelsen. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser foretatt av National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 1999 og 2008 som viser at 36-37 prosent av den undersøkte bdsm-gruppen på flere tusen respondenter opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold.

Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene den kanskje verste formen for undertrykkelse, å måtte leve skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til ikke å være åpen kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Det private blir offentlig

Selv om sjansen for usaklig forskjellsbehandling er størst for de relativt få som velger å leve åpent, så er det å være i skapet ingen garanti mot diskriminering. Flere av de som lever skjult oppgir som grunn at ingen har noe med privatlivet deres. Samtidig ser vi at seksuell preferanse eller orientering ikke er noen privatsak dersom det brukes mot deg for eksempel i en arbeidskonflikt eller barnefordelingssak. Det private blir offentlig i det øyeblikket du utsettes for forskjellsbehandling eller sosiale sanksjoner. Myten om at det går an å skjule ethvert spor på at man er bdsm-er holder etter min oppfatning ikke stikk i virkeligheten. Man legger igjen spor som blir oppdaget av alt fra små barn til forsmådde partnere eller ektefeller.

Ingen har rett til å putte andre i båser. Enhver har rett til selv å definere sin egen seksualitet og identitet på egne premisser. Men rapporten til BLD viser at diskriminering rammer uavhengig av om du er åpen eller skjult, om bdsm er din identitet, om du lever 24/7 eller bdsm kun er et krydder i sexlivet.

Oppfølging av friskmeldingen

Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i Norge, Sverige og Finland de to siste årene skjedde på grunn av diskriminering og hatmotivert vold som gruppene opplever på grunn av sosiale stigma knyttet til deres seksuelle preferanse eller orientering. SMil, SLM, SMia, Wish og UngBDSM satte seg etter dette ned i regi av ReviseF65 for å meisle ut en strategi for oppfølging av den norske friskmeldingen. Etter initiativ av SLM, ble det utarbeidet en rapport om diskrimineringsvern som LLHs leder overleverte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i oktober 2011. Tilbakemeldingen fra daværende statsråd Lysbakken var positiv. Diskrimineringsvernet for lhbt-gruppen skulle styrkes og de rådene vi fikk var at bdsm bør inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering”. Dette ble enstemmig vedtatt på LLHs landsmøte i 2011 med støtte fra blant annet Skeiv Ungdom og senere også av homonettverket i Arbeiderpartiet.

Etter at BLD skiftet statsråd ble det sommeren 2011 klart at saken ikke lenger lå på statsrådens bord. LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen oppfordret oss til å styrke ReviseF65s rapport med flere eksempler og en vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Thorkildsen 28. september 2011. SMil Norge jobber også med et eget innspill som skal overleveres departementet.

Jeg mener at dette er blitt en solid og nyansert rapport bygget på internasjonal forskning, referanser og norske eksempler som underbygger kvantitative funn. Rapporten er bedre dokumentert enn for eksempel høringsuttalelsene som førte til rettsvern for homofile i 1981. Den gang hadde man for eksempel ingen undersøkelser å vise til.

Rapporten er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av ReviseF65 på oppdrag av Verdens helseorganisasjon. Rapporten og litteraturgjennomgangen er kvalitetssikret av advokat Halvor Frihagen, LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen og psykolog Odd Reiersøl.

Kvalitativt og kvantitativt

Som tidligere nevnt, er det rapportens styrke at kvalitative eksempler i hvert kapittel underbygges av forskning, litteraturstudier og kvantitative internasjonale undersøkelser. Det som kvalitative eksempler mangler i representativitet, oppveies av empirisk materiale i større kvantitative studier. Det kvalitativ statistikk mangler i dypde, utdypes av eksempler fra norsk virkelighet. Det gir derfor et ufullstendig bilde å løsrive isolerte eksempler fra sammenhengen de hører hjemme i.

Fortielse og usynliggjøring

En annen fallgrube er er å utelate de som lever skjult fra diskrimineringsmaterialet, ettersom denne vesentlige gruppen antagelig er vel så utsatt som de som opplever åpen diskriminering. Ettersom såpass mange ikke er åpne overfor familie, kolleger og sågar egne terapeuter, kan vi faktisk risikere økt diskriminering etter hvert som flere bdsm-ere kommer ut av skapet.

Rapporten til departementet dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre utsatte minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn.

Saklig og usaklig forskjellsbehandling

For å kunne kvalifisere som diskriminering må det følge NOU 2009:14, foreligge en usaklig direkte eller indirekte forskjellsbehandling, eller  trakassering, basert på fordommer eller stereotypier som fører til at noen personer eller grupper  får en dårligere stilling i samfunnet enn andre. En slik hypotetisk saklig grunn til forskjellsbehandling kunne være dersom vedkommende har promotert seksuelt eksplisitte ytringer på nettet eller ellers.

Svært få, om noen, av eksemplene i rapporten til departementet er av en slik erotisk natur at de kunne klassifiseres som saklig grunn til forskjellsbehandling. Fem – 5 – av rapportens 36 eksempler handler om å avmystifisere eller informere om sikrere sex eller bdsm-metoder i tråd med en praksis Helsedirektoratet har støttet i 15 år (eks. 11, 16, 28, 34). Eksempel 15 handlet om en kvinne som mistet jobben fordi hun ble outet av en kollega etter å ha stilt opp som modell i en ikke-pornografisk sammenheng. Resten av sakene, 31 eksempler, handler om klart usaklig forskjellsbehandling eller  trakassering, basert på stigma og fordommer knyttet til vedkommendes fetisj-/bdsm-preferanse eller orientering.

Fordommer og diskriminering

Rapporten til BLD skiller tydelig mellom fordommer og diskriminering. Men i samsvar med NOU 2009:14 og moderne stigmaforskning, er det en dynamisk og flytende overgang mellom stereotypier, fordommer, selvstigmatisering, skam, usynliggjøring, hatmotivert diskriminering, vold og voldtekt. Manglende forståelse for mekanismene bak fenomenet diskriminering kan gjøre det vanskelig å forstå hva diskriminering innebærer uansett hvilken samfunnsgruppe vi snakker om.

Helse- og skadeforebyggende tiltak

I arbeidet med friskmeldingen så vi hvordan informasjon var halve jobben, både i forhold til vårt eget miljø og samfunnet. Gruppearbeidet på konferansen til Kaffe, Kaker & Kink viser at det samme gjelder et diskrimineringsvern. Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Saklig informasjonsarbeid må gå hånd i hånd med synliggjøring, lovverk og opplysning, ikke minst i skolen, med vekt på verdier, grensesetting og samtykke. Det ble i gruppearbeidene advart mot sirkus og ekstreme aktiviteter som ikke treffer essensen i bdsm og som folk kjenner seg fremmede overfor.

Det helseforebyggende aspektet, ikke minst overfor ungdom, ble fremhevet som et sentralt argument for et rettsvern. Vi vet at redusert selvfølelse er risikofaktor for seksuelt overførbare infeksjoner. Når du f.eks. først er hiv-smittet, så er skaden allerede skjedd. Signaleffekten av lovverket sammen med tilpasset informasjon i skole, helsestasjoner, krisesentre og samfunnet forøvrig, skal forebygge helseskader slik at bdsm-ungdom for eksempel ikke blir seksuelle flyktninger. I dag må mange flytte til større byer og sågar utlandet for å kunne leve ut sin legning.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke har mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til f.eks. voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er. Én av de tilstedeværende på møtet, som selv hadde opplevd å få saken sin henlagt, uttrykte det slik: “Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.”

Helsemessig gevinst

Inkludering av bdsm- og fetisjorientering i antidiskrimineringslovverket innebærer ingen særbehandlng, men bringer gruppen på linje med kjønnsidentitet, homo- og bifil orientering under fellesbetegnelsen “seksuell orientering”. En slik sidestilling og likestilling vil være en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet og signalisere at samfunnet ikke anser fetisj- og bdsm-orientering som noen ”legitim” grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.