Hei Erik
Her kommer svarene mine.
Beste hilsen fra Svein
Først:
Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig og for å skade. Fetisjisme og bdsm ble fjernet som psykiatriske diagnoser i Norge i 2010 etter innsats fra LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 der jeg er leder.
Når ble du interessert i bdsm?
Jeg fant ut at jeg var interessert i fetisj (gummi, lær, blant annet) og bdsm samtidig med at jeg kom ut av skapet som homofil, da jeg var 22 år gammel. Når du tilhører en dobbeltminoritet må du vanligvis komme ut av skapet to ganger, i mitt tilfelle først som homofil og deretter som fetisjist/bdsm-er. I dag kommer de fleste bdsm-ere ut på et vesentlig tidligere tidspunkt.
Er det noe du alltid har vært tiltrukket av?
Jeg kan huske episoder som tyder på at interessen for fetisj og bdsm oppsto ganske tidlig i livet. Slik er det nok for mange. Norsk og internasjonal forskning konkluderer med at at bdsm, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. Bdsm-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle.
Er fetisj og bdsm noe du kommer til å legge på hyllen en dag?
For meg, som så mange andre lærhomser og bdsm-ere, så er fetisj og bdsm en verdifull og meningsfull del av mitt liv som jeg ikke vil være foruten. Seksuaiteten er vel for de fleste en livsberikende kraft som gir en glede og styrke. Slik er det også med bdsm, om en praktiserer det som et krydder i sexlivet eller om en, slik som meg, ser det som en del av ens seksuelle identitet og som en seksuell orientering på linje med andre minoriteter som transpersoner, bifile, lesbiske eller homoseksuelle.
Hvordan ble du interessert i bdsm?
Jeg fant ut av min fetisj- og bdsm-interesse via homomiljøet. Vi vet i dag at bdsm-ere har vært sentrale i homobevegelsen helt siden starten i 1950, men at de har måttet leve skjult overfor sine egne på samme måte som homofile har måttet leve skjult overfor heterosamfunnet.
Klarer du å si litt om hvorfor du har disse lystene? Har det vært noe som har trigget det?
Spørsmålet er selvfølgelig like umulig å svare på som om hvorfor mange blir heterofile eller bifile. Spørsmålet for meg blir mer hvorfor kan vi ikke kan få være som vi er så lenge vi praktiserer vår seksualitet på en sunn, sikker og samtykkende måte.
Når det er sagt, så regner idrettssosiologer med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen bdsm. Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.
Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm. Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.
Foretrekker du å være dominant eller slave? Hvorfor?
Det er maktrolleleken, eller illusjonen om dominans og underkastelse som er vesentlig i bdsm og samtidig det som skiller det fra ufrivillig vold.
Selv er jeg, i likhet med en stor andel av bdsm-erne, switch. Det vil si at jeg liker begge roller i bdsm, både som Master og som slave. Det har jeg ifølge forskning til felles med en stor andel av bdsm-ere. Det kan derfor se ut som om det for mange mennesker er innholdet i bdsm-rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver.
For meg er det også felles interesser og gjenkjennelsen/empatien/innlevelsen i den andre personens følelser som er viktig uansett hvilken rolle jeg selv til enhver tid praktiserer. Mange bdsm-ere bytter på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Flere utøvere har tidligere praktisert den mottagende rollen – en viktig erfaring for å bli en god utøver.
Klarer du å svare på hva det er med det som gjør at det pirrer deg.
Rett og slett fordi det gir meg stor glede og god helse (liksom annen sex antagelig). Fetisj og bdsm har i motsetning til tradisjonell penetrerende sex, et stort register å spille på. Nesten som en goumetmeny der man har et nesten ubegrenset register å velge i av ulike aktiviteter. Dessuten stimulerer vi i bdsm, liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen, store deler av kroppen, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.
Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s sannsynlige helsebringende effekt.
Har dere et kodeord dere bruker når det gjør for vondt?
Svaret er ja. Kodeordet eller stoppordet er nettopp et vesentlig forhold som skiller bdsm fra vold. Kodeordet er sikkerhetsnettet om du vil som man kan bruke dersom noe føles galt, fysisk eller psykisk. Noe som strammer på feil måte, hender som visner, etc. Sikkerheten er viktig, liksom i lagsport eller ekstremsport som har en del felles trekk med bdsm.
Bdsm starter i folks hoder. Både samarbeid og fantasiens kraft er påkrevet for å gjennomføre forestillingen om at den mottagende part er under utøverens nådeløse kontroll. Mer korrekt kan bdsm kanskje derfor beskrives som ”en iscenesatt illusjon om seksuell dominans og underkastelse”. Bdsm blir en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner. Utøveren kan befale mottageren å utføre underdanige ritualer, som for eksempel å legge seg ned på gulvet og uttrykke hengivenhet. Det kan kombineres med fetisjistisk stimulering ved at mottageren for eksempel må slikke utøverens støvler.
Dessuten kan sadomasochisme innbefatte bondage (binding) og smerte for å øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Det er en myte at bdsm-ere primært er ute etter smerte, tvert i mot er det nytelsen man søker. På samme vis som det er en nytelse å motta, kan det være en nytelse å gi. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket ytterligere bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er “ekte”. Av sikkerhetsgrunner foregår pisking eller spanking gjerne på kjøttfulle steder som lår og rumpe.
For å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning, må deltagerne være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill. I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. For eksempel kan et dominerende kroppsspråk og tøff påkledning med håndjern på venstre side signalisere at vedkommende inntar den utøvende rollen. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir.
Balansen mellom lyst og smerte
Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved å påføre uønsket skade.
Endorfiner øker smerteterskelen
Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.
Hvor ofte holder du på med det?
Ofte i helgene, alene eller sammen med andre.
Har det noengang skjedd noen ulykker/gått for langt?
Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er bdsm en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. Bdsm-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er bdsm relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i bdsm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sunn, sikker og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for bdsm-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs bdsm.
En viktig del av “Sunn, sikker og samtykkende” er å holde rus/alkoholforbruker på et lavt nivå. Det er heller ingen god idé å praktisere avansert bdsm alene eller sette seg selv i bondage alene. En spesielt farlig variant er leker med pustekontroll på egen hånd. Her har det skjedd dødsfall også i Norge fordi man ikke har hatt noen partner til å redde en dersom det går galt.
Har du “vanlig” sex? Hvis “ja”, er det noe du klarer å forholde deg til, uten å ha bdsm-referanser i hodet?
Da jeg deltok i tv-programmet Studio FEM, fikk jeg nettopp det spørsmålet om vi også kan ha “normal” sex. Jeg pleier å svare at jeg velger det som er best for meg, i stedet for en unnskyldende forsikring om at “ja, da, vi har normal sex også”. Av den grunn har jeg MASSE deilig fetisj- og bdsm-sex!
Men ja, jeg har også “vanilje-sex”, også med bdsm-ere! Min beste venn i Bergen, var på besøk tidligere i høst. Han orket ikke så mye smerte, sa han, fordi han var så sliten den dagen. “Ok”, tenkte jeg. “Hva i all verden finner vi på da?” Enden på visa var at vi hadde den skjønneste “vanilje”-sex som jeg kan huske på lenge med masse kos, klem, berøring, penetrering og orgasme! Det var faktisk like bra som bdsm, bare på en annen måte. Det ene utelukker ikke det andre!
Du har ingen spørsmål om bdsm og kjærlighet:
Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Selv har jeg levd i et forpliktende samliv med en annen bdsm-er i 20 år (han døde i 2011).
Er det noen utenfor bdsm-miljøet som vet at du holder på med det?
Absolutt alle som måtte ha interesse av det, kjenner til min bdsm-orientering. Men så er jeg vel også Norges mest profilerte bdsm-er.
Dessverre lever de aller fleste bdsm-ere i skapet, i motsetning til mange homofile og lesbiske.
Du stiller heller ingen spørsmål om fetisjister og bdsm-ere som minoritet, slik man vanligvis gjør overfor andre minoriteter. Hvordan er det å leve som minoritet i samfunnet? Hvor mange bdsm-ere er det? Har samfunnet noe å lære av bdsm-ere og er bdsm-ere diskriminert? Derfor har jeg inkludert de spørsmålene.
Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har en eller annen form for bdsm-interesse eller orientering.
Bdsm-ere er en ingen ressurssvak gruppe som man skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Samfunnet har opplagt noe å lære for eksempel av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.
Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever diskriminering på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Internasjonale undersøkelser viser at en tredel av den undersøkte bdsm-gruppen har fått redusert livskvaliteten eller begrenset sin livsutfoldelse på grunn av trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene at de lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til denne kanskje verste form for undertrykkelse kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).
Har du noen andre interesser/hobbyer?
Byhistorie og homohistorie er to av dem. Har en bok i magen om homofile og erotiske oaser over hundre år tilbake i tiden. Mosjonsidrett inne og ute er en annen interesse (trylling og frimerker sluttet jeg med for 40 år siden ;-))
Hvilke filmer og musikk liker du?
Liker det meste av musikk. Favorittene er så mange at jeg ikke vet om jeg har plass. Beatles-fan var jeg tidlig. Deretter ble Queen den store favoritten. Den musikken var bare såå homo at jeg skjønte det første gangen jeg hørte Freddy Mercury på radioen. Ellers er det utrolig mange bra norske visesangere, Halvdan Sivertsen er én av dem. Mye bra nordnorsk musikk (jeg bodde to år i Tromsø og ble bitt av basillen). Filmer ser jeg lite av. Gjerne dokumentarer på tv som en kan lære noe av.
Hvordan tilbringer du en typisk søndag?
Halve dagen i bakrus ettersom jeg for tiden gjerne dater og går ut på byen lørdager for å ha det gøy, men også for å jakte på og date menn, etter at min samboer gjennom 20 år døde for snart to år siden. Ellers treffer jeg gode venner til middag, sånn som i dag, eller vi går tur i marka eller trener på Actic som har åpent på søndager også (tidligere Nautilus helsestudio).