Author Archive: aranisia

Finland joins Nordic sexual reform

Finland joins Nordic sexual reform

 

Finland joins Nordic sexual reform

Fourth country to completely remove fetish and SM diagnoses:
“Neither care, statistics nor research are harmed by abolition of the diagnoses”

A Nordic sexual rights reform model now challenges the World Health Organization since Finland removed five diagnoses of sexual preferences, sexual identities and gender expressions related to sexual orientation from their national ICD version. WHO is currently revising the International Classification of Diseases to an updated ICD-11 edition within 2015.

By Svein Skeid and Odd Reiersøl

Based on the Norwegian model and the groundbreaking work of the Revise F65 group, the Finnish National Institute for Health and Welfare (THL) announced May 12, 2011, that Finland next year will remove the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and dual-role transvestism from the Finnish ICD edition (THL, 2011).

These are exactly the same five diagnoses that Norway repealed more than one year ago, and the same diagnoses that Revise F65 has worked a decade to delete from the International Classification of Diseases published by The World Health Organization, WHO (Revise F65, 2010). Sweden removed six diagnoses of sexual behaviours in 2009, among them the same classifications as Norway and Finland now have deleted (The Local, 2008). Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Revise F65, 1995).

– The Nordic sexual rights reform movement is putting pressure on The World Health Organization to follow suit, says Svein Skeid, leader of the Revise F65 group. Revise F65 is a subdivision of LLH, The Norwegian LGBT Association. Currently four Nordic countries have repealed fetish- and SM diagnoses from their national ICD-versions.

– I am happy to inform you that the proposition to revise the ICD-10 classification concerning sadomasochism, fetishism and transvestism has passed in Finland, says Tommi Paalanen, Chairman of the Sexpo Foundation, the Finnish Foundation for Sex Education and Therapy. The proposition was made by SETA, The National LGBT rights organization in Finland and the Sexpo Foundation with a group of experts from many different fields.

Sexual orientation

In their official press release, The Finnish National Institute for Health and Welfare writes that “Changes in the categories related to sexual orientation in the Finnish version of ICD-10 have been proposed to THL.” The press release continues:

“After having evaluated information on the use of the categories in question therapeutically, their medical grounds, opinions of experts on the correctness and the necessity of the classification and general practices in Nordic countries, THL has, by the decision of the Director General, ended up removing the following categories from the Finnish version of ICD-10:

* F64.1 Dual-role transvestism
* F65.0 Fetishism
* F65.1 Fetishistic transvestism
* F65.5 Sadomasochism
* F65.6 Multiple disorders of sexual preference”

The Nordic Revise F65 model

– To date, we estimate that one to two million people in the Nordic countries belong to groups that primarily benefit from the sexual rights reform based on the well-documented Revise F65 model, says Svein Skeid. The Finnish decision strengthens Revise F65’s strategy to motivate more countries to remove their national versions of the ICD SM/fetish diagnoses.

– As four of the Nordic countries have now abolished the diagnoses for use at the respective national levels, this will be a significant professional and political signal to the World Health Organization in the revision process of the ICD-11. We strongly encourage WHO to follow the Nordic Revise F65 model and completely remove the five fetish, SM and trans-diagnoses in the forthcoming updated ICD 11-edition, Svein Skeid concludes.

ICD-11 Alpha Draft

According to the current ICD-11 Alpha Draft (picture left) retrieved May 20, 2011, Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism and dual-role transvestism are not yet taken off the list of disorders of psychological development and gender identity. According to Senior Adviser Arild Johan Myrberg at the Norwegian Directorate of Health, WHO’s ICD revision process isdelayed by a year.

 

The diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics nor research are harmed by their abolition.

”We studied all cases over a period of ten years and found only occasional ones”, reports Dr. Jorma Komulainen, the chief physician at THL.

”These are not rare behavioural patterns, but only seldom is there any reason to seek medical treatment”, Komulainen notes. In fact, so seldom that the abolition of the categories will have no effect on statistics whatsoever. – More harm has been inflicted on people who have felt that they have been labelled by such diagnoses, he says.

During the last decade, the diagnoses in question have been used for therapeutic reasons less frequent that once a year. This can be understood as though neither physicians consider SM, fetishism and transvestism to be diseases, and that they reluctantly use the diagnoses.

”A year and a half ago, we made a decision to attempt at abolishing this category”, reports Minna-Maaria Lax, the chair of DreamWear Club, which is an association representing Finnish transvestites. ”The major problem is that when examining himself or herself, a transvestite may have noticed that he or she has a mental disorder, thereafter starting to regard himself or herself ill”, Lax notes. In conflict situations, for example during a divorce, the classification may have given a weapon to the other party. When it comes to social thinking, the use of these categories is likely to raise public disapproval of transvestites.

Stigmatizing diagnoses

The official reasons for the Finnish removal, are:

1) The medical criteria for the removed classifications are not clear.

2) The use of the categories in treatment records is rare, and their removal does not significantly influence the practice of health care statistics.

3) The use of these categories may cause harm to persons classified according to them.”

The Finnish arguments are similar to the documentation that Revise F65 has sent to The World Health Organization. Revise F65 argues that “the ICD diagnoses of Fetishism, Transvestic fetishism and Sadomasochism are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing” (Revise F65, 2009).

An internet-based survey carried out by the National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) with 3,058 respondents, showed that 37.5% of the participants indicated that they had experienced some form of discrimination, harassment or violence due to the social stigma attached to their fetish/BDSM orientation or behavior. The study included respondents from 41 countries, including Europe, in addition to the United States (83,4%). The survey concluded that “pathologizing unusual sexual interests has led to increased discrimination and discouraged individuals from seeking treatment for physical and mental health problems.” (Wright, 2008, 2010).

 

References:

THL (2011). ICD-10-tautiluokitusta päivitetään 2011. Announcement by THL, the National Institute for Health and Welfare in Finland. Retrieved May 12, 2011, from http://www.thl.fi/doc/fi/25489

Revise F65 (2010). Fetish and SM no longer diseases in Norway. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

The Local (2008). Transvestism ‘no longer a disease’ in Sweden. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.thelocal.se/15728/20081117/

Revise F65 (1995). Denmark withdraws SM from Diagnosis-list. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/denmark.html

Revise F65 (2009). ICD Revision White Paper. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Wright, S. (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. NCSF. Retrieved May 12, 2011, from http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Wright S. (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230.

SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge

1. februar 2010 kom meldingen om at Helsedirektoratet fjerner fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Nedenunder kan du lese pressemeldingen som direktoratet offentliggjorde på sine hjemmesider.

Bildet: Diagnoseutvalget feirer friskmeldingen på sitt møte 6.2.10: Foran: Svein Skeid (leder). Bak fra venstre: Kai T. Støyva, Ann Kristin Tangerud, Rolf Østvik, Anita Nyholt og psykolog Odd Reiersøl.

 

Den nedenstående teksten er sakset fra Helsedirektoratets nettsider 1.2.2010 (Helsedirektoratets linker oppdatert 27.11.2011):

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf
Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter

[01.02.2010 : Bente Steinnes] Helsedirektoratet har besluttet at enkelte diagnosekoder gjøres ugyldige for bruk i Norge ved å endre den norske versjonen av det internasjonale diagnoseregisteret (ICD-10).

Diagnosene som tas ut av registeret er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme, mulitiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme.

Seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk

– Vi mener at det ikke er grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglige tenkning for å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (bildet). Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker direktoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstander.

 

Vil unngå stigmatisering

Helsedirektoratet legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet.

De aktuelle diagnosene er utdaterte og ikke på høyde med de vitenskapelige standarder som ellers preger den internasjonale diagnosemanualen ICD-10.

Innholdet i de aktuelle diagnosene har ikke blitt vesentlig endret på over hundre år. De oppsto på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper om og syn på seksuelle variasjoner blant mennesker i samfunnet. I beste fall er diagnosene slik de står fullstendig overflødige. I verste fall virker de stigmatiserende på minoritetsgrupper i samfunnet.

Uhensiktsmessige diagnosekoder for helsetjenesten

Hovedformålet med klassifikasjonene av sykdommer og helseproblemer er å muliggjøre en oversiktlig og sammenlignbar statistikk for beskrivelse av helsehjelpen som ytes når en pasient er i kontakt med helsetjenesten. Diagnosene som nå fjernes rapporteres i praksis i svært liten utstrekning og har derfor liten relevans som grunnlag for statistikk basert på innholdet i Norsk pasientregister.

Beslutningen gjelder fra 1. februar 2010 og oppdateringen i kodeverket vil skje så raskt det praktisk lar seg gjøre.

Ved å foreta denne revideringen føyer Norge seg inn i rekken sammen med Danmark og Sverige som foretok tilsvarende revideringer i henholdsvis 1995 og 2009. Verdens helseorganisasjon, WHO, er i ferd med å utarbeide en ny versjon av diagnosemanualen; ICD-11. At alle de skandinaviske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonal bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11.

Praktisk/teknisk gjennomføring

I praksis gjøres dette ved at man umiddelbart redigerer den nasjonale kodefilen og søkeverktøyet som ligger på nettet og de aktuelle kodene fjernes. Dette gjøres av KITH. Parallelt må både Helsedirektoratet og KITH informere sektoren om denne endringen. For at endringen skal virke, må den også effektueres i PAS-systemene i alle helseforetak.  På lengre sikt vil endringen også påvirke bokversjonen av ICD-10 slik at kodene ikke lenger er gyldige ved neste publikasjon.

Diagnosen transseksualisme forblir uendret

Diagnosene som omfatter transseksualisme hos voksne og barn (F64.0 og F642) er ikke berørt av denne revideringen. For disse gruppene finnes det konkrete behandlingstilbud. Helsedirektoratet skal i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av behandlings- og oppfølgingstilbud til transseksuelle og transpersoner, samt vurdere eventuelle forbedringer av dagens praksis på feltet. Det vil i den forbindelse også være naturlig med en gjennomgang av diagnosekriteriene og bruken av disse.

[Publisert: 01.02.2010]

SM and fetish off the Norwegian sick list

Fetish and SM no longer diseases in Norway

The Norwegian Directorate of Health announced February 1, 2010, that the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and dual-role transvestism, have been repealed from Norway’s official list of medical diagnoses by 1.02.10.

Picture: Revise F65 celebrates the victory February 6, 2010: In front: Svein Skeid (leader). Behind from left: Kai T. Støyva, Ann Kristin Tangerud, Rolf Østvik, Anita Nyholt og psychologist Odd Reiersøl.

What follows is translated to English from the Norwegian Directorate of
Health’s website February 1st 2010 by psychologist Odd Reiersøl (URL to the websites updated November 27, 2011 by the Directorate of Health):

The Norwegian Directorate of Health takes sexual minorities off the sick list

[01.02.2010: Bente Steinnes] The Norwegian Directorate of Health has decided that certain diagnostic codes are now invalid in Norway, thus changing the Norwegian version of the international diagnoses register (ICD-10).

The following diagnoses are taken out: fetishism, fetishistic transvestism, sadomasochism, multiple disorders of sexual preference, and transvestism.

Sexual preferences, sexual identities and gender expressions

– In our opinion there is no basis, neither in today’s societal norms nor in professional health thinking, to classify these diagnostic groups as disease, says head of the Health Directorate Bjørn-Inge Larsen (picture). By excluding the use of these codes in Norway the Directorate wishes to contribute to the weakening of a general opinion that certain sexual preferences, sexual identities and gender expressions may be seen as states of illness.
We want to avoid stigmatizing

The Directorate of Health gives considerable emphasis to the fact that several interest organizations as well as health professionals from various environments have for a long time presented knowledge that these diagnoses in and of themselves, are experienced by many people as offensive and that they contribute to stigmatizing both groups and individuals.

The diagnoses mentioned are outdated and not at the level of the scientific standards that otherwise characterizes the international diagnostic manual (ICD-10).

There have been no essential changes to these diagnoses for over one hundred years. They came into being as a result of theories based on the current knowledge and viewpoints on human sexuality in society of those long gone days. At best these diagnoses, are completely superfluous. At worst they are stigmatizing minority groups in society.

These diagnoses are not useful to the health care system

The main objective of the classification of illnesses and health problems is to enable clear and comparable statistics describing the health care assistance to patients in contact with the health care system. The diagnoses which are now deleted are very seldom reported, and are therefore of minor relevance as a basis for the contents of the Norwegian Patience Register.

The decision applies as of February 1st 2010, and the code register will be updated as soon as practically possible.

By making this revision Norway has now joined Denmark and Sweden which made similar revisions in 1995 and 2009 respectively. The World Health Organization, WHO, is currently working on a new version of the diagnostic manual: ICD-11. As all the Scandinavian countries have now abolished the diagnoses for use at the respective national levels, this will be a significant professional and health political signal to WHO in the compilation process of the ICD-11.

The diagnoses of Transsexualism remain unchanged

The diagnoses that cover transsexualism among adults and children (F64.0 and F64.2) are not affected by this revision. Concrete treatment offers are available to these groups. In 2010 the Directorate of Health shall investigate the treatment options which are available to transsexuals and transpersons, and evaluate possible improvements. In that connection it will be reasonable to evaluate the diagnostic criteria and how they are being used.

Fra samfunnsfiende til friskmeldt (English summary at bottom)

Fjerning av norske fetisj- og sm-diagnoser er et sterkt signal om at vi er likeverdige samfunnsborgere og at færre mennesker etter hvert behøver å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Historien viser imidlertid at holdningsendringer tar tid.

Av Svein Skeid, leder i Diagnoseutvalget Revise F65.
Oppdatert versjon av et foredrag holdt ved Universitetet i Agder 13.11.2009.
Også publisert i Blikks februarnummer 2010 som kronikk av Svein Skeid og Andrès Lekanger.

I dag møtes lærhomsene på SLM i Rådhusgata, mens SMil og Oslo BDSM slår seg løs i Grønlandsleiret. SMia er undergruppe i LLH Oslo-Akershus og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 har nettopp lykkes i å fjerne sykdomsstempelet overfor alle gruppene.

Klimaet var annerledes på 1970-tallet. Avkriminalisering og fjerning av homofili som sykdomsdiagnose ga lesber og homser bedre levevilkår og i 1976 ble SLM stiftet som Norges første fetisj- og sm-forening for homofile.

Etableringen skapte debatt. Dagbladet og homogruppa Lambda advarte mot ”de sadomasochistiske lærgutta i SLM” og “en reaksjonær vind fra Amerika – en skummel subkkultur med sm, lær, uniformering og vold”.

Stort bedre var det ikke da SMil ble dannet i 1988. I følge norske psykiatere misjonerte vi for et sexliv der ”der vold inngår som en naturlig del” og vi ”kjennetegnes av manglende evne til å sette oss inn i andre menneskers følelser.” Sommeren 1991 var Dagbladets forside dekket av krigstypene ”Rå homosex i Oslo” og SLM-treff ble sammenlignet med ”gestapos julebord”. Sm-ere som stakk hodet fram opplevde trakassering, tap av jobb og utstøting fra familien. I et slikt klima var det ikke lett å oppnå friskmelding eller bedre levekår. Verdens helseorganisasjon hadde oppdatert sin sykdomsliste til versjon 10 (ICD-10). Og der sto transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme fremdeles oppført som diagnoser.

Men så begynte ting å skje. I 1994 ble den amerikanske diagnosemanualen DSM vesentlig forbedret og Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme fra sin sykdomsliste. LLH sendte flere brev til helsemyndighetene, men i en radiodebatt våren 1995 satte Statens Helsetilsyn ned foten for en slik menneskerettighetsreform. Da LLHs diagnoseutvalg formelt ble etablert et par år senere, var vi derfor innstilt på en langvarig kamp.

Diagnoseutvalgets vellykkede kamp er resultat av pionérarbeid på tvers av seksuell orientering der dusinvis av aktivister og fagfolk har bidratt i årenes løp. Vi har et bredt mandat fra nasjonale og internasjonale fetisj, homo- og sm-organisasjoner i tillegg til støtte fra fremtredende fagpersoner og deres organisasjoner.

Utvalget fikk etterhvert representanter for SLM og SMil i gruppen, samt psykolog og psykiatere. Det internasjonale arbeidet skjøt fart etter etablering av nettside i 2002. Vi reiste Norge og verden rundt med foredrag og presentasjoner der vi argumenterte for at diagnosene er overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende. Vi spilte inn filmen ”Lærhomsen” og bidro i boka ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Til tross for gjentatte henvendelser til departement og direktorat, fikk vi ikke noe svar tilbake.

Revise F65 hadde nå direkte kontakt med bestemmende myndigheter i Verdens helseorganisasjon som inviterte oss til å delta i WHOs forestående revisjon av ICD-10 til versjon 11.

Sverige opplevde samtidig en stille revolusjon. Inspirert av møter med representanter fra diagnoseutvalget, ble det etablert en arbeidsgruppe etter norsk mønster. RFSU vedtok å støtte saken og resultatet kjenner vi: Fra 1. januar 2009 fjernet Sverige de samme sm og fetisj-diagnosene som Revise F65 anbefaler.

Så var vi ikke samfunnsfiender lenger. ”Dere er ikke syke! Dere er ikke perverse! Dere er fullverdige samfunnsborgere”, erklærte generaldirektør Lars-Erik Holm i den svenske Socialstyrelsen. Norske helsemyndigheter fulgte opp med positive uttalelser og departementet påla Helsedirektoratet å utrede saken. Etter flere utsettelser, ble direktoratet på slutten av 2009 direkte instruert om å fjerne diagnosene.

Helsedirektoratets vedtak 1. februar 2010 er en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet. Offisiell friskmelding blir en milepæl i en samfunnsutvikling i retning av større åpenhet overfor seksuelle minoriteter. Slik sett har formelle endringer i lover, regler og diagnoser alltid gått hånd i hånd med holdningsendringer i befolkningen.

Men fjerning av diagnoser kan også være viktig for å demme opp for motkrefter som roper på sensur og vil forby privat besittelse av sm-porno, slik vi ser i USA og Storbritannia. Samtidig som disse landene strammer til, så er det viktig at det kommer andre signaler fra de skandinaviske landene så folk ikke kveles av moralpolitiet.

Målrettet diagnosearbeid har gjennom 16 år gått hånd i hånd med generell folkeopplysning. Slik sett er Diagnoseutvalget blitt den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.

Dette skjer i en tid da få eller ingen ledere i norske fetisj- og sm-organisasjoner står åpent fram og fronter medlemmenes interesser. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i sm-skapet igjen fordi de fikk problemer med kunder, klienter, elever, osv. Åpenhet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Forhåpentlig kan fjerningen av fetisj- og sm-diagnosene bidra til at færre mennesker etterhvert trenger å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Dette er noe Helsedirektoratet også sterkt understreker i sin pressemelding om friskmeldingen.

På mange måter er vedtaket en naturlig oppfølging av myndighetenes mangeårige folkehelsearbeid for å bedre levekårene for seksuelle minoriteter. Direktoratet tar konsekvensen av sine egne strategi- og handlingsplaner om identitetsbyggende arbeid og økt selvrespekt som et viktig helseforebyggende virkemiddel også overfor fetisjister og sm-ere.

Nå ser vi at dominobrikkene faller i land etter land. Det gir inspirasjon til å gå videre overfor Verdens Helseorganisasjon som for tiden reviderer diagnoselisten ICD. Helsedirektoratet har uttalt at de ønsker å arbeide for at WHO gjør tilsvarende endringer i sitt kodeverk, dersom vedtaket gikk gjennom i Norge. Vi håper at direktoratet nå står ved sine lovnader.

 

 

This article describes the positive changes in the public opinion and changes of attitude of Norwegian health authorities the last 15 years regarding SM and fetishism.

ICD Revision White Paper

Oslo, Norway, September 24, 2009
Dead links updated November 22, 2011

ICD Revision White Paper to WHO from Revise F65
(
Revise F65’s first report to WHO)

By Cand. Psychol Odd Reiersøl and Revise F65 leader Svein Skeid
Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64.

Invitation from WHO to Revise F65

We want to thank classification coordinator Dr. T. Bedirhan Üstün M.D. at WHO in Geneva for inviting Revise F65 to collaborate with the work leading up to the ICD-11 revision.

In an email of May 7, 2007, Dr. Üstün wrote:
“The revision process of ICD from 10 to 11 is about to start and will be revised for the 11th version tentatively in 2015. The revision work will include special attention to Chapter V Mental and behavioural disorders (F00-F99). Thanks for your interest in the ICD work and we hope to collaborate with you in the revision process.”
T. Bedirhan Üstün, M.D., Coordinator, Classifications, Assessment and Terminology, World Health Organization, Geneva, Switzerland.

Revise F65 was formally established in Norway in 1997 with the purpose to abolish the SM and fetish diagnoses in the F65 category of the ICD.  Among the Revise F65 members are health care professionals and human rights activists. During these years, articles have been published and presentations have been given (1,2,3,4,5).

In our opinion the following four ICD diagnoses should be abolished:

  • F65.0 Fetishism
  • F65.1 Fetishistic transvestism
  • F65.5 Sadomasochism
  • F65.6 Multiple disorders of sexual preference

In addition the F64.1 Dual-role transvestism diagnosis should be abolished.


Health political and professional arguments for the human rights reform

In our opinion the five above mentioned diagnoses should be repealed because they are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing. The article by Reiersøl and Skeid in “Sadomasochism, Powerful Pleasures” (1) gives thorough argumentation for removing the F65.0, F65.1 and the F65.5 diagnoses.

As the F65.6 diagnosis combines several diagnoses including the three above mentioned, it should also be removed. The F64.1 diagnosis is a bit special in the sense that it is classified as a gender identity disorder type diagnosis, but it is very similar to the F65.1. A separate section describes the issue in more detail.

 

Health political arguments

The diagnoses were repealed at a national level in Sweden January 1, 2009 (6,7). The Dual-role transvestism and the SM diagnoses were repealed in Denmark respectively August 19, 1994 and May 1, 1995 (8). The health authorities in these two countries cited in their reasoning; health political, health promoting and human rights arguments.

The Swedish board of health used the following phrases:

  • “not perverse” (7,9,10)
  • “not illness” (7,9,11)
  • “private matters” (7,9)
  • “citizens entitled to equal rights” (9)
  • “no reinforcement of prejudices” (7,9,11,12)
  • “from earlier times in history” (7,9)
  • “risk of social stigmatizing” (11,12)
  • “entitled to self confidence in the same way as homosexuals” (9)

Private matter

The Danish decision was made by the health minister, Yvonne Herløv Andersen, referring to this type of sexual preference as a private matter that has nothing to do with society (8).

The newspaper Dagens Nyheter November 16, 2008 quoted the head of the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen), Lars-Erik Holm: “Society has nothing to do with the sexual preferences of these individuals” (7,9).

According to Nettavisen November 17, 2008 the head of the Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet), Bjørn-Inge Larsen, said: “There is no basis, neither within today’s social norms nor within health political thinking, for labeling several of these phenomena as illnesses” (10).

Stigmatizing

The Swedish revision was done because these psychiatric diagnoses “may contribute to preserve and reinforce prejudices in society, which in turn increases the risk of social stigmatizing of individuals” (11).

“The abolition of  the diagnosis of homosexuality I believe to a certain extent has contributed to a different view than in the 60’s and 70’s of homosexuals in the general population. The abolition gave the homosexuals self confidence because they no longer have a psychiatric stigma. We hope that the current revision will give a similar result”, said  the head of the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen), Lars-Erik Holm (9).

In a press release NCSF, National Coalition for Sexual Freedom, applauds the Swedish decision, and says:

“We know from the hundreds of requests for help that NCSF gets every year through our Incident Response program that the Sexual Sadism, Sexual Masochism, Fetishism and Transvestic Fetishism diagnoses in the DSM reinforce the negative stereotypes and stigma against alternative sexual behaviors.” (13)

The Norwegian Directorate of Health has since 1996 as a goal to work for counteracting the stigmatizing of sexual minorities (14).

The strategy plan for prevention of HIV and STD points out “the danger of stigmatizing and discriminating against vulnerable groups when doing  preventive work, and the importance of a holistic approach to sexual identity, sexual health and sexual behavior” (15) (pdf file).

Preventative measures

In our opinion, outdated and non scientific diagnoses such as these, constitute an infringement of the human rights of the minorities that are described, and they hinder prophylactic health care efforts that are needed in these groups of people. Deleting the diagnoses may strengthen the “identity building” of the SM/fetish population and contribute positively to the “collective self respect” which is necessary for reaching the group with preventative measures like HIV and STD prevention.

According to Norwegian health authorities “A person’s possibility for self protection against a virus that is sexually transmitted is only to a certain extent influenced by knowledge. The feeling of self value necessary for demanding or having a wish to protect oneself is influenced by societal factors, and only a few of these factors are under the control of the health authorities. We emphasize that the cooperation with marginalized and vulnerable groups has an influence on what could be called a collective self respect” (16).

The Norwegian health authorities have taken an active interest in improving the self respect and the identity of the SM group, to increase the ability of protection against sexually transmitted diseases (17).

Discrimination

For many people, SM and fetishism is more than just behavior, it is part of their sexual orientation and identity (23). In our opinion, stigmatizing minorities by considering their personal orientation as a psychiatric condition is as disrespectful as discriminating against people because of their race, ethnicity or religion.

Like the earlier diagnosis of Homosexuality that is no longer applied by the WHO, the SM and Fetish diagnoses are rarely used for therapeutic purposes. Instead, these definitions are abused to justify harassment and discrimination of the SM/fetish population from laymen and judicial institutions.

Much of the discrimination is directly or indirectly a result of the diagnoses. A psychiatric diagnosis may have a major influence on a person’s possibility of getting work and on the evaluation of a person’s ability to raise children, for example after a divorce.

As with other forms of abuse, women are the main sufferers, losing their jobs, or even their children, because of their SM/fetish love, lifestyle and self-expression (18).

The Norwegian National LGBT Association (LLH) and the National coalition for sexual freedom (NCSF), have published respectively a case study and a survey indicating the stigmatizing function of the F65 diagnoses and that these diagnoses legitimize discrimination (18,13,19).

By repealing the diagnoses, the sexual minorities in question may breathe a bit more easily and be less afraid of private and public discrimination.

In a letter of June 11, 2003 to Revise F65, the Norwegian Association for Clinical Sexology says:  “The Norwegian Association for Clinical Sexology in its support wishes to emphasize that the use of psychiatric diagnoses in relation to homosexual, heterosexual and bisexual fetishists, sadomasochists and transvestic fetishists is stigmatizing and therefore an encroachment upon this group as a whole”.

Safe, sane and consensual

There is no reason to doubt that the SM movement has  “grown up” and taken responsibility over the last 20-30 years, by establishing safe words, security routines, pride symbols and normative measures like the internationally recognized moral and ethical principle “Safe, sane and consensual”. As opposed to dangerous perpetration, SM activities are mutually wanted and consensual activities that produce health promoting and pleasurable hormones (20,21,22,23,38).

 

 

Dead links updated November 22, 2011

Lack of homogeneity

Chapter F65 does not represent a homogeneous totality. Different diagnoses without any logical connection are combined in an unclear and non scientific way only because they are “unusual” phenomena.

The diagnoses are superfluous

Any psychiatric condition that members of the group may suffer from is as for the rest of the population covered by the other, non paraphilic, diagnoses as for example depression, OCD, anxiety disorders, personality disorders or psychoses.

If for example a person is preoccupied with her fetish to the extent that it becomes a problem in her daily life, she could for example become diagnosed with an obsessive compulsive disorder.

When homosexuality was removed as a diagnosis in 1977, the Norwegian Psychiatric Association stated that they were “doubtful towards the application of psychiatric diagnoses on isolated aspects of behavior”. A person showing a particular behavior is not diagnosed according to that behavior, but on the basis of a set of symptoms. “Ideally speaking, psychiatric diagnoses should be related to causal connections in a wider perspective, a broader aspect of suffering, reduced social functioning and/or a desire for treatment”, they stated.

Sleeping diagnoses

As for the former homosexuality diagnosis, the fetish and SM diagnoses are virtually not being used by the medical profession today, at least not in Norway. They are not being used to treat people’s illnesses.

  • “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003). 
  • In a letter to the SM organization Smil-Norway of Desember 19, 2008 the health authorities inform that “None of the diagnostic codes in question were reported to the Norwegian Patient Register in 2007 or 2008. This gives a strong indication that the codes are not in use”. 
  • The Norwegian Directorate of Health informs the medical publication “Dagens Medisin” that according  to the Norwegian Patient Register the diagnostic codes in question were not used last year, i.e. in 2007 (24). 
  • Senior counselor, Arild Johan Myrberg at the Norwegian Directorate of Health, reported that it was difficult to find any health care professional in Norway that was willing to defend the diagnoses (25).

The only function of the diagnoses, in our opinion, is to stigmatize a subpopulation and to make discrimination legitimate. That contradicts the hippocratic ethics of the medical profession not to harm (26).

Science and prejudice

Psychiatry otherwise usually regards people as healthy as long as there is no evidence of psychopathology. International research shows the same tendency whether the surveys are qualitative or quantitative, whether they are performed by telephone, on the Internet or by personal interview: Sadomasochists have no more psychiatric problems or disorders than others(22).

In our opinion, diagnoses of fetishism and SM should be based on a scientific foundation, not on cultural prejudices.

Is being different an illness?

In our opinion the following criterion, G1, labeling people as ill, is unclear, judgmental and unscientific: “[]urges and fantasies involving unusual objects or activities” (27).

Fetishists and SM-people represent a group of perhaps 5-10 percent of the population and is increasingly considered a normal variation in society (28).

“Unusual” sexual interests are commonly found in the general population (29).

An important question: Is  “unusual” meant as a statistical or a normative concept? In earlier days several sexual practices were regarded as abnormal, for example homosexuality, masturbation, oral and anal sex. Extreme sports and religious flagellation may also be regarded as unusual. But so far neither  base jumpers or bullfighters nor flagellators have been labeled perverse (1).

Sick without intercourse?

In the HIV preventative efforts in Norway, non penetrating fetish and SM sex is regarded as one possible way  to reduce contagion in the target group. This stands in opposition to the ICD-10 where lack of intercourse is one main argument for labeling fetishism as pathological.

“Fetishistic fantasies are common, buy they do not amount to a disorder unless they lead to rituals that are so compelling and unacceptable as to interfere with sexual intercourse[….]”(ICD-10, F65.0 Fetishism).

Perhaps the World Health Organization should start looking at non penetrating sex as one of several ways to stop the HIV epidemic and the population explosion?

“These diagnoses are rooted in a time when everything other than the heterosexual missionary position were seen as sexual perversions”. Head of the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen), Lars-Erik Holm (7).

Confusing SM with violence

Any kind of sexuality may be perverted, not the least “normal” heterosexual activity, if it is not based on equality and consent.

Violence is usually understood  as use of physical force, and there must also be a lack of consent and a wish to do harm.

ICD-10 does not distinguish between consensual SM and harmful violence. This non distinction stands in opposition to modern research and contributes to maintaining the stigma towards that group of people.

“Sexual sadism is sometimes difficult to distinguish from cruelty in sexual situations or anger related to eroticism. Where violence is necessary for erotic arousal, the diagnosis can be clearly established” (Chapter F65.5 Sadomasochism).

  • In a survey from 2003, professor in psychology Pamela Conolly found that SM masters do not experience greater pleasure during non consensual cruelty than do the control group of non SM people, and the masochists did not seek compulsive or harmful forms of pain (22).
  • This finding is corroborated by the psychologists Cross and Matheson in their research from 2006. They found no evidence for contentions about antisocial, psychopathic or violent SM sadists (22).
  • John Noyes goes even further and says that SM may even contribute to the reduction of societal violence: “As a staged aggression, [sadomasochism] may even be in a position to defuse social violence and to put forward alternative and socially viable models of coping with aggression in a manner that minimizes its negative effects.” (30)

See also: “SM versus abuse” (21)

Psychological stress

Another main criterion for chapter F65 is the G2:

“The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them”. The concept of “distress” also appears under “F65.0 Fetishism”.

The criterion does not take into account updated knowledge on stigma. Stigmatization by society causes self stigmatization, guilt, shame and psychological distress in minority groups (31). It is not necessarily the SM or fetish activity in and of itself that is problematic.

The American DSM manual in 1994 introduced a B-criterion which states that fetishists or SM people are not ill unless the activities cause significant psychological, physical or social problems.

“The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning” (32).

The DSM-IV revision, in 1994, was seen as a step forward, but is far from satisfactory. Stigma knowledge shows that many psychological, physical and social problems are not caused by the individual afflicted, but by taboos, prejudices, and discrimination imposed by the environment(33). See also “DSM Revision White Paper” (29).

The dual-role transvestism diagnosis

Although the F64.1 diagnoses is not within the F65 category, we find it logical to include it in the list of  diagnoses we want to repeal. It resembles the F65.1 Fetishistic transvestism. The main difference seems to be that there is no sexual excitement involved in the F64.1. In our opinion it is just as discriminating and stigmatizing as the F65 diagnoses, so the general arguments for removing the F65 diagnoses also apply to the F64.1.

Modern gender research shows that there is no longer any basis for claiming only two genders.  In later years individuals have presented with gender variations beyond woman and man, and these individuals are not confused, even though they may confuse people around them (34). A few people, on the other hand, may suffer from gender dysphoria. These people may need medical attention and intervention, and the basis for that should be covered, if not in the other F64 categories, then certainly somewhere in the diagnostic system. Another interesting fact is that there is no transvestism diagnosis under Gender Identity Disorders in the DSM IV. This supports our contention that the phenomenon of “transvestism” is not something to diagnose.

Cooperation between DSM and ICD

We understand that there is substantial cooperation between revisions in the American DSM and revisions in the ICD. In that context we would like to point out the NCSF website (29) which has references to among others Charles Moser who has written several articles about the DSM paraphilia diagnoses over the last years (35,36,37,23,38).

 

Sincerely,

Revise F65

Svein Skeid (leader)                         Odd Reiersøl (psychologist)

 

 

 

Dead links updated November 22, 2011

Footnote 1.

Reiersol O. & Skeid S. (2006). The ICD Diagnoses of Fetishism and Sadomasochism.  In P.J. Kleinplatz and C. Moser (Eds.). Sadomasochism, Powerful Pleasures (pp. 243-262). Retrieved September 19, 2009, fromhttp://books.google.no/books?id=iHkT5Eyj7H0C&printsec=frontcover#v=onepage&q=&f=false

Published simultaniously in The Journal of Homosexuality, Volume 50, Issue 2&3, May 2006, pages 243-262. Retrieved September 19, 2009, from http://www.haworthpress.com/store/ArticleAbstract.asp?sid=M6XM7W1WEHBQ8K7CX9SA3CDGU3SU9LUB&ID=65910

Footnote 2.

Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10 [The Fetish and SM Diagnoses in ICD-10]. (2008, June). Tidsskrift for Norsk Psykologforening [Journal of the Norwegian Psychological Association, Vol 45]. Pp 754-756. Retrieved September 19, 2009, from http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Footnote 3.

Retrieved September 19, 2009, from http://www.reviseF65.org

Footnote 4.

Retrieved September 19, 2009, from http://en.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Footnote 5.

About the ReviseF65 project. Professional and health political work 1994-2009. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Footnote 6.

Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/Sweden.html

Footnote 7.

Transvestism ‘no longer a disease’ in Sweden (2008, November 17). The Local. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.thelocal.se/15728/20081117/

Footnote 8.

Denmark withdraws SM from Diagnosis-list (1995, April 1). Politiken, page A7. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/denmark.html

Footnote 9.

Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk [Sara-Claes will not any longer be stigmatizised as sick]. (2008, November 16). Dagens Nyheter. Retrieved September 19, 2009, from http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Footnote 10.

Dette er ikke perverst lenger [This is not any longer perverse]. (2008, November 17). Nettavisen. Retrieved September 19, 2009, from http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Footnote 11.

Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår [Codes in the Classification of Diseases are removed]. (2008, November 17). Socialstyrelsen [The Swedish National Board of Health and Welfare]. Retrieved September 19, 2009, from http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Footnote 12.

Så blev transvestiter friska över en natt! [Transvestites taken off the sick list overnight]. (2008, November 17). QX. Retrieved September 19, 2009, from http://www.qx.se/samhalle/8544/sa-blev-transvestiter-friska-over-en-natt

Footnote 13.

Sweden takes sexual behaviors off their disease list. (2008, November 25). NCSF, National coalition for sexual freedom. Retrieved September 19, 2009, from https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-v-program-page/item/316-press-release-sweeden-takes-sexual-behaviors-off-their-disease-list.html

Footnote 14.

Norwegian health authorities about healt preventive work. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/forebyggende.html

Footnote 15.

Ansvar og omtanke – Strategiplan for forebygging av hiv og soi [Responsibility and consideration – Norwegian national strategy plan to prevent hiv and sexually transmitted infections]. Helsedirektoratet [The Norwegian National Board of Health]. Pp. 3, 3, 13, 21, 26 and 40. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/Ansvar_og_omtanke_2200a.pdf

Footnote 16.

Handlingsplan mot hiv/aids-epidemien 1996-2000 [Norwegian national strategy plan to prevent HIV and STD 1996-2000]. Helsedirektoratet [The Norwegian National Board of Health]. Pp 25 and 33.

Footnote 17.

Tilskuddsbrev til fetisj & SM gruppen SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet via kap. 719 post 70 [Letter to the Fetish & SM group SMia-Oslo from The Norwegian National Board of Health]. (2002, April 25).

Footnote 18.

Discrimination and violence towards the SM/fetish population. Revise F65. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/discrimination.html

Footnote 19.

NCSF’s Violence and Discrimination Survey. Retrieved September 19, 2009, fromhttps://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

Footnote 20.

Safe, sane, and consensual as a moral ethical principle and cornerstone of SM acticity. Retrieved September 19, 2009, from http://www.revisef65.org/sikker.html

Footnote 21.

SM versus abuse. Revise F65. Retrieved September 19, 2009, from http://www.revisef65.org/violence.html

Footnote 22.

No more psychopathology among SM-people. Revise F65. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/psychopathology.html

Footnote 23.

Sexual Freedom NOW. Physicians and psychiatrists about SM as a valid expression of adult consensual sexuality and an important part of people’s sexual orientation. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.revisef65.org/NOWSM.html

Footnote 24.

Transvestittisme og SM ikke lenger en sykdom i Sverige [Transvestism and SM are no longer diseases in Sweden]. (2008, November 17). Dagens Medisin [Medicine Today]. Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Footnote 25.

Meeting at the Norwegian National Board of Health, May 11, 2009.

Footnote 26.

The Hippocratic Oath. Wikipedia. Retrieved September 19, 2009, from http://en.wikipedia.org/wiki/Hippocratic_Oath

Footnote 27.

World Health Organization (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva, Switzerland.

World Health Organization (1993). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva, Switzerland.

Footnote 28.

Quantity of the sm/fetish-population. Retrieved September 19, 2009, from http://www.revisef65.org/antall_eng.html

Footnote 29.

DSM Revision White Paper. NCSF, National coalition for sexual freedom. Retrieved September 19, 2009, fromhttps://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Footnote 30.

Noyes, J. K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism. Ithaca, NY: Cornell University Press, page 30.

Footnote 31.

Goffman, E. (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Footnote 32.

American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed.). Washington DC.

American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., Text Revised). Washington DC.

Footnote 33.

About The American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Retrieved September 19, 2009, from http://www.revisef65.org/DSM.html

Footnote 34.

Heino Meyer Bahlburg: Presentation at the WAS (World Association for Sexual Health) conference in Goteborg, June 2009.

Footnote 35.

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Footnote 36.

Moser, C. & Kleinplatz, P.J. (2002). Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2) 16-17. Retrieved September 19, 2009, from http://home.netcom.com/%7edocx2/tf.html

Footnote 37.

Moser, C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). In S. Wright (Ed.) SM Classics (pp. 47-61). New York, Masquerade Books. Retrieved September 19, 2009, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Footnote 38.

Moser, C. & Wright S.. What is SM? Retrieved September 19, 2009, fromhttp://www.leatherleadership.org/library/whatsm.htm

 

Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser

Oslo 29. januar 2009

Faglige og helsepolitiske argumenter for å fjerne norske SM- og fetisjdiagnoserwww.revisef65.org/notat.html

Engelsk versjon sendt til Verdens Helseorganisasjon 24.9.2009www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

 

Notat til Helsedirektoratet v/ seniorrådgiver Arild Johan Myrberg fra Diagnoseutvalget Revise F65

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

1. januar 2009 tok Socialstyrelsen bort diagnoser knyttet til ”vissa sexuella beteenden” og ”företeelser som har med könsidentitet att göra” fra den svenske versjonen av sykdomsklassifiseringen ICD-10, International Classification of Diseases (1).

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 har i flere år arbeidet med diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestisme og F65.5 Sadomasochisme. Det er disse vi primært ønsker fjernet fordi vi anser dem som overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende.

Ettersom F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg er en kombinasjonsdiagnose der både F65.0, F65.1 og F65.5 inngår, bør denne også utgå.

Diagnoseutvalget har ikke jobbet med F64-diagnosene. Men vi anbefaler at Norge i likhet med Sverige også fjerner F64.1 Transvestisme.

  • De fem diagnosene som ønskes fjernet er (25):
  • F65.0 Fetisjisme
  • F65.1 Fetisjistisk transvestisme
  • F65.5 Sadomasochisme
  • F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg
  • F64.1 Transvestisme


HELSEPOLITISKE ARGUMENTER

Den nasjonale fjerningen av sm- og fetisj-diagnosene i Sverige (2009), samt transvestisme- og sm-diagnosene i Danmark (1994/95) ble vedtatt av helsemyndighetene med overveiende helsepolitisk, helseforebyggende og menneskerettslig argumentasjon. Det er også tungtveiende faglige grunner for å følge Sveriges eksempel. Det kan i det nedenstående være glidende overganger mellom helsepolitiske og faglige vurderinger.

  • Socialstyrelsen:
    “inte perverst” (2,3)
    “inte sjukdomar” (1,2)
    “privat angelägenhet” (2)
    “fullvärdiga medborgare” (2)
    “inte förstärka fördomar” (1,2,4)
    “stammar från tidligare tider” (2)
    “risk för social stigmatisering” (1,4)
    “skal få självkänsla liksom homosexuella” (2)

Privatsak

Det danske vedtaket i 1995 ble foretatt av sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen med den begrunnelse at denne type seksuell preferanse er et privat anliggende som samfunnet ikke har noe med å gjøre.

  • Herløv Andersen fant det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD og var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende (5).
  • “De här individernas sexuella preferenser har samhället inte med att göra”. Generaldirektør i Socialstyrelsen Lars-Erik Holm i Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).
  • “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom”. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.08(3).

Stigmatisering

Den svenske endringen ble tatt av Socialstyrelsen ved generaldirektør Lars-Erik Holm, blant annet fordi sykdomsdiagnosene “kan bidra till att bevara och förstärka fördomar i samhället, vilket i sin tur ökar risken för social stigmatisering hos enskilda.” (1)

Det norske Helsedirektoratet skal ha ros for sitt arbeid med Antistigmaåret 2007 og det forhold at “stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter” siden 2008 har vært ett av hovedmålene ved tildelingen av offentlig tilskudd fra Kap. 719 post 70 (6).

  • Myndighetenes strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner fra november 2001 poengterer “farene ved stigmatisering og diskriminering av utsatte grupper i det forebyggende arbeid, samt viktigheten av en helhetlig tilnærming til seksuell identitet, seksuell helse og seksuell atferd.”

En norsk avdiagnostisering i tråd med det svenske vedtaket vil etter vår oppfatning bidra til å redusere stigmatiseringen av fetisjister og sm-ere slik myndighetenes fjerning av homofilidiagnosen bidro til i 1982.

  • “Att vi tog bort homosexdiagnosen tror jag till viss del har bidragit till att folk har en annan syn på homosexuella i dag än på 60- och 70-talet. Det gav de homosexuella en självkänsla i och med att de inte längre hade en sjukdomsstämpel på sig. Och det hoppas vi att den här förändringen också ska åstadkomma”, uttalte Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.08 (2).

Helseforebyggende tiltak

Fjerning av diagnosene kan også styrke det ”identitetsskapende arbeidet” overfor sm/fetisj-populasjonen og bidra til den “kollektive selvrespekt” som er påkrevet for å nå gruppen med hiv- og sos-forebyggende tiltak.

  • “Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt … influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” (fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien sidene 25,33).I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 til via kap. 719 post 70, poengterer Direktoratet at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Diskriminering

En psykiatrisk diagnose kan ha stor innflytelse på en persons jobbmuligheter og vurdering av evne til omsorg for barn for eksempel ved skillsmisse. Ved å bli kvitt sykdomsstemplet kan seksuelle minoriteter puste litt friere og bli mindre redd for privat og offentlig diskriminering.

  • LLHs case-materiale viser at F65-diagnosene fungerer stigmatiserende og legitimerer diskriminering (7).
  • I brev til Diagnoseutvalget 11.6.2003 uttaler Norsk Forening for Klinisk Sexologi: “NFKS vil med denne støtteerklæringen markere at bruk av psykiatriske diagnoser i forhold til homofile, heterofile og bifile fetisjister, sadomasochister og transvestiske fetisjister er stigmatiserende, og dermed et overgrep mot denne gruppen i sin helhet.”

Sunn, sikker, samtykkende

Det er liten tvil om at SM-bevegelsen også har blitt ”voksen” de siste 20 årene med etablering av stoppord, sikkerhetsrutiner og andre normgivende tiltak slik som det internasjonalt anerkjente moralsk-etiske verdigrunnlaget ”Sunn, sikker, og samtykkende”. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende og helsebringende hormoner.

  • Blant annet: Richters et al 2003 (8,9)

 

FAGLIGE ARGUMENTER

Diagnosene er overflødige

Eventuelle psykiske lidelser hos medlemmer av den aktuelle gruppen vil som for alle andre kunne dekkes av de vanlige psykiatriske diagnosene som for eksempel depresjon, tvang, angst, personlighetsforstyrrelse eller psykose.

Dersom en person for eksempel er så opptatt av sin fetisj at det blir et problem i hennes hverdag, så kan hun f.eks. diagnostiseres med “tvangslidelse”. Det er ikke fetisjen i seg selv som er hennes problem.

  • I forbindelse med fjerningen av homofili som diagnose i 1977 uttalte Norsk Psykiatrisk Forening det som ”betenkelig å anvende psykiatriske diagnoser på isolerte aspekter av atferd.” En person som utfører spesiell atferd får ikke diagnose etter atferden, men på bakgrunn av de symptomer han eller hun fremviser. ”Ideelt sett skulle psykiatriske diagnoser relateres til årsakssammenhenger i en videre forstand, et bredere aspekt av lidelse, nedsatt sosial funksjon og/eller et ønske om behandling”, uttalte de.

Sovende diagnoser

Liksom den tidligere homofilidiagnosen er fetisj- og sm-diagnosene sovende. De er ikke i bruk som redskap for å behandle folks sykdommer.

  • “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003.)
  • I brev til SMil-Norge 19.12.2008 opplyser Helsedirektoratets Spesialisthelsetjenesteavdeling at “ingen av de aktuelle diagnosekoder er rapportert til Norsk pasientregister i 2007 eller 2008. Dette gir en sterk indikasjon på at kodene ikke brukes.”
    Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at ifølge Norsk pasientregister ble ingen av de tre tidligere nevnte kodene benyttet i fjor (10).
    Det ovenstående stemmer overens med tall fra den svenske Socialstyrelsen, samt norske SINTEF-data fra 2000, 2001 og 2002 innhentet av Revise F65 (1,11).

Diagnosenes eneste funksjon blir å stigmatisere en befolkningsgruppe og legitimere diskriminering. Dette bryter etter vår mening med legeyrkets hippokratiske etikk om ikke å volde skade (12).

Vitenskap og fordommer

Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Internasjonal forskning viser samme tendens om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer: Sadomasochister har ikke flere psykiske problemer eller forstyrrelser enn andre. “Snarere tvert imot, psykologer og psykiatere har påvist en økt selvfølelse, ved at de tar egne følelser på alvor og aksepterer seg selv for den de er.”

  • Elsa Almås i Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13a)

Det må etter vår oppfatning forventes at sykdomsdiagnoser på fetisjisme og SM i 2009 baserer seg på vitenskapelige bevis, ikke på kulturelt forutinntatte holdninger (8).

Sykdom å være annerledes?

Et etter vår mening svært uklart, verdiladet og uvitenskapelig kriterium for å stemple folk som syke i kapittel F65, er ifølge hovedkriterium G1: ”[] begjær og fantasier som involverer uvanlige objekter eller aktiviteter”.

Fetisjister og sm-ere representerer kanskje en gruppe på 5-10 prosent av befolkningen og betraktes mer og mer som en normalvariant i samfunnet (14).

  • I 2007 gjennomførte MMI en landsomfattende undersøkelse om nordmenns seksuelle preferanser. 1 prosent av de spurte svarte at de tenner på seksuell dominans og underkastelse i ”meget stor grad”, mens 14 prosent svarte at de tenner på dette i ”ganske stor grad” eller i ”mindre grad”. Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13b).

Vi spør: Er begrepet “uvanlig” statistisk eller normativt ment? Tidligere ble en rekke seksuelle praksiser ansett som unormale. Dette var for eksempel tilfelle med homoseksualitet, onani, oral og anal-sex. Ekstremsport og religiøs pisking kan også betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (15).

Syk uten samleie?

I hiv-forebyggende arbeid anses ikke-penetrerende fetisj- og sm-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte i målgruppen. Dette står i motsetning til ICD-10 der manglende samleie er et av hovedargumentene for å stemple fetisjisme som patologisk.

  • “Fetisjistiske fantasier er vanlige, men de er først sykdommer når de fører til ritualer som er så tvingende og uakseptable at de hindrer seksuelt samleie […]” Fra retningslinjene til ICD-10 (F65.0 Fetisjisme).

Kanskje bør Verdens Helseorganisasjon begynne å se på ikke-penetrerende sex som en av flere måter å stoppe hiv-epidemien og verdens befolkningseksplosjon på?

  • “De här diagnoserna stammar från en tid då allt annat än heterosexuell missionärsställning sågs som sexuella perversioner.”
    Generaldirektör för Socialstyrelsen Lars-Erik Holm (2)

 

 

Sammenblanding av SM og vold

  • Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke.
    Esben Esther Pirelli Benestad.

Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade.

ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe.

“Seksuell sadisme er til tider vanskelig å skille fra grusomhet i seksuelle situasjoner eller sinne relatert til erotikk. Der vold er påkrevet for seksuell opphisselse, kan diagnosen klart fastslås.”
Kapittel F65.5 Sadomasochisme.

  • I en undersøkelse fra 2006 fant professor i psykologi Pamela Connolly at SM-sadister ikke opplever større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (8).
  • Dette bekreftes av psykologene Cross og Mathesons undersøkelse fra 2006. De fant ikke noe bevis for påstander om antisosiale, psykopatiske eller voldelige SM-sadister (8).
  • John Noyes (1997) går videre og sier: “Sadomasochisme som en iscenesatt aggresjon kan endog bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter (16).
  • Se også: ”Forskjellen på SM og vold” (17).

Psykologisk stress

Et annet hovedkriterium for kapittel F65 er G2:

“The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.” Begrepet “distress” forekommer også som kriterium under “F65.0 Fetisjisme”.

Kriteriet tar ikke høyde for oppdatert stigmakunnskap. Samfunnets stigmatisering fører til selvstigma, skyld, skam og psykologisk stress i minoritetsgrupper (22). Det er ikke nødvendigvis sm eller fetisj-aktiviteten i seg selv som er problematisk.

Den amerikanske DSM-listen (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) innførte i 1994 et B-kriterium som sier at fetisjister og SM-ere ikke er syke med mindre det medfører vesentlige psykiske, fysiske eller sosiale problemer.

  • “The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.” (24)

DSM-revisjonen i 1994 ble den gang sett på som et fremskritt, men er langt fra tilfredsstillende. Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. Se også Svein Skeid i Blikk online 19.1.2009 (23).

Ingen homogen helhet

Det er mulig at WHO sentralt foretrekker at enkeltdiagnoser ikke fravikes i perioden mellom hovedrevisjonene. Det er imidlertid et faktum at klassifiseringskoordinator Dr. Bedirhan Üstün MD (ustunb@who.int) ved WHO i Geneve, i mail av 7.5.2007 ønsket Revise F65 velkommen til samarbeid om den forestående av ICD-revisjonen (ICD-11):

  • “The revision process of ICD from 10 to 11 is about to start and will be revised for the 11th version tentatively in 2015. The revision work will include special attention to Chapter V Mental and behavioural disorders (F00-F99). Thanks for your interest in the ICD work and we hope to collaborate with you in the revision process.” T. Bedirhan Ustun, M.D., Coordinator, Classifications, Assessment and Terminology, World Health Organization, Geneva, Switzerland.

Kapittel F65 representerer heller ikke noen homogen helhet. Ulike diagnoser uten logisk sammenheng kombineres på en uklar og uvitenskapelig måte kun fordi de er ”uvanlige fenomener”.
Hovedkriterium G1 for kapittel F65.

Det er tradisjon for at enkeltdiagnoser fjernes fra de nasjonale ICD-versjonene. Dette var svært utbredt i tiårene før WHO fjernet homofili-diagnosen i 1990. Nok en gang fraviker nå enkeltland fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme i sine nasjonale ICD-versjoner. Også denne gang er de skandinaviske land pionérer.

Felles nordisk holdning?

  • Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger. “Men jag vet inte hur framgångsrika vi kommer att vara. Det finns enormt olika uppfattningar om detta i olika länder, men det vore ju bra om åtminstone vi i Norden har en samsyn”, sier han til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

Revise F65 håper vi kan feire en norsk friskmelding under Skeive dager i slutten av juni 2009. Dernest håper vi at Helsedirektoratet i likhet med den svenske Socialstyrelsen vil arbeide for at Verdens Helseorganisasjon også fjerner tilsvarende diagnoser.

  • “Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år”, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg til Blikk 19.1.2009 (23).
  • “Socialstyrelsen tänker nu arbeta för att samma förändring ska göras i det internationella diagnossystem som tas fram av WHO och som utgör grunden för det svenska systemet”, uttaler Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

 

Se også:

Svein Skeid: ”SM – myter og fakta” (18).

Psykolog Odd Reiersøl (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 754-756. (19).

 

Med vennlig hilsen

Svein Skeid (leder)                          Odd Reiersøl (psykolog)

Diagnoseutvalget Revise F65
Et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) (21)

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 er nedsatt på tvers av kjønn og seksuell orientering med det mål å arbeide for at fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme ikke lenger bør anvendes som diagnoser. Utvalget består av fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri, samt ressurspersoner fra norske sm og fetisj-organisasjoner (10,20,21).

 

 

LINKER OG FOTNOTER

Fotnote 1.

http://www.revisef65.org/Sweden.html [kun engelsk tekst]

Fotnote 2.

http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Fotnote 3.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Fotnote 4.

http://www.qx.se/samhalle/8544/sa-blev-transvestiter-friska-over-en-natt

Fotnote 5.

http://www.revisef65.org/danmark.html

“Sadomasochisme er ingen sygdom”. (1.4.1995). Politiken, side A7.

Fotnote 6. (Helsedirektoratet: død link)

Fotnote 7.

http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Fotnote 8.

http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Fotnote 9.

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 10.

http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Fotnote 11.

http://www.revisef65.org/sintef.html

Fotnote 12.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hippokratiske_ed

Fotnote 13a.

Fotnote 13b.

Fotnote 14.

http://www.revisef65.org/antall.html

Fotnote 15.

Reiersøl og Skeid i ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Utgitt parallellt i The Journal of Homosexuality Volum 50, issue 2/3 2006.

Fotnote 16.

Noyes, J. K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism. Ithaca, NY: Cornell University Press, side 30.

Fotnote 17.

http://www.revisef65.org/voldNY.html

Fotnote 18.

http://www.revisef65.org/myter1.html

Fotnote 19.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Fotnote 20.

http://www.reviseF65.org

Fotnote 21.

http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Fotnote 22.

Goffman, E. (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Fotnote 23.

http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Fotnote 24.

American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed.). Washington DC.

American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., Text Revised). Washington DC.

Fotnote 25.

World Health Organization (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva, Switzerland.

World Health Organization (1993). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva, Switzerland.

Fotnote 26.

Ansvar og omtanke – Strategiplan for forebygging av hiv og soi (bl.a. sidene 3, 13, 21, 26 og 40.)
[død link]

Fotnote 27.

Feilaktig informasjon på ABC-nyheter og Klikk.no:

http://www.abcnyheter.no/node/80935

http://www.klikk.no/samliv/sex/article394225.ece

Fotnote 28.

Brev til Helsedepartementet 28.11.03 som aldri ble besvart.

http://www.revisef65.org/helse.html

Fotnote 29.

SMia og ReviseF65: 15 års kamp for å fjerne sm- og fetisjdiagnosene.

http://web.mac.com/olavtrygg/iWeb/1ReviseF65/kamp.html [død link]

Fotnote 30.

SMias ”Sikrere SM ABC” 2002.

http://www.smia-oslo.no/sikrere1.html

Fotnote 31.

”SM- og fetisjsex mellom menn” 2005.

http://www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=33

Fotnote 32.

http://www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html

Fotnote 33. [se fotnote 9]

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 36.

http://www.revisef65.org/indexnorsk.html

Fotnote 39.

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Høringer/2007/Felles%20ekteksapslov/Sosial_og_helsedirektoratet.pdf

Fotnote 40.

http://www.smia-oslo.no/

Fotnote 41.

http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Fotnote 42.

Syke sadomasochister? Svein Skeid i tv-programmet Studio FEM 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3/nyheter/164019

Fotnote 43.

Studio 5 med Svein Skeid på web-tv 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3

Fotnote 44.

Er dette sykt?

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033658&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 45.

Hva er SM:

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033657&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 46.

Svenskene friskmelder SM

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033656&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 47.

I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 via kap. 719 post 70, poengteres det at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Fotnote 48.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 sidene 25,33).

Fotnote 49.

Helsedirektoratets utlysningstekst for tilskudd over kap. 719 post 70 der ett av tre hovedmål er å ”motvirke stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter […].

Fotnote 50.

Sosial- og helsedepartementet omtaler SLM direkte og SMia indirekte (som undergruppe i LLH) som sentrale aktører “i det hiv-forebyggende og identitetsskapende arbeidet.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 side 46).

Fotnote 51.

RFSUs henvendelse til Socialstyrelsen kom én måned etter de hadde mottatt dokumentasjon fra Revise F65

http://www.thelocal.se/13974/20080827/

 

Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser

Opprinnelig artikkel publisert 23.1.2009.
Norsk artikkel lagt ut på nytt 9.8.2011 etter å ha ligget nede i lengre tid.

Fetisjisme og sadomasochisme ikke lenger sykdomsdiagnoser i Sverige

 

 

Sverige fjerner fetisj- og bdsm-diagnoser

Som første land i verden fjernet den svenske Socialstyrelsen sadomasochisme, fetisjisme og fetisjistisk transvestisme som psykiatriske diagnoser fra 1.1.2009. Inspirasjonen kom fra Norge. Det samme gjorde de helsepolitiske og faglige premissene for vedtaket.

Av Svein Skeid

Svenskene har her fulgt de faglige rådene de har fått av det norske Diagnoseutvalget Revise F65. Det er gledelig å se at svenskene nå fjerner de samme diagnoser på samtykkende seksualitet som Revise F65 anbefaler. Argumentasjonen fra Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm er ord for ord sammenfallende med den som det norske Diagnoseutvalgets har benyttet i bøker, tidsskrifter og på nettet.

Blant annet:

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Allerede 23. november 2006 henviste Mika Nielsen til det norske pionérarbeidet da hun i en artikkel i homoavisa QX oppfordret den svenske seksualpolitiske bevegelsen om å følge Norges eksempel. En arbeidsgruppe ble dannet etter norsk mønster med deltagere fra Club Sade, LASH, Club Sunrise, Dekadance and RFSL.

http://www.qx.se/nyheter/artikel.php?artikelid=4727

Arbeidsgruppen fikk innpass i RFSU, Riksförbundet för sexuell upplysning og Mika Nielsen fremhevet nok en gang, i Ottar nr 2-2007, Norges eksempel i deres blad “Ottar” [dessverre død link]:

http://www.rfsu.se/smisk_eller_vanilj_-_hur_gor_du_det_.asp

Vinteren 2007 vedtok RFSU kongress å arbeide for å fjerne sykdomsdiagnosene på fetisjisme og sadomasochisme og motvirke fordommer gjennom opplysning.

Under Europride i Stockholm 2008 ble jeg som leder i Revise F65, invitert til å ha samtaler med RFSU, delta i to paneldiskusjoner og ikke minst; presentere Diagnoseutvalgets arbeid overfor RFSU 29.7.08.

Vi overleverte dem i helhet vårt faglige materiale og vår menneskerettslige argumentasjon, inkludert argumentene om stereotyper og stigmatisering. En måned etter foredraget sendte RFSU 27.8.08 en henvendelse til Socialstyrelsen om å fjerne diagnosene med de norske argumentene. I brevet henviser de til samarbeidet med Revise F65 (“cooperating with an international group working to change the WHO’s classification.”)

http://www.thelocal.se/13974/20080827

BDSM-gruppen i RFSU har gjort en veldig bra jobb overfor den nytenkende generaldirektøren for Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm (bildet). Den svenske friskmeldingen ble vedtatt blant annet fordi sykdomsdiagnosene ifølge Holm ”kan bidra til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte”. Dette vil vi bidra til å forandre”, sa generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde for nesten 30 år siden da homofilidiagnosen ble tatt bort i 1979.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Revise F65 er stolt over å ha hjulpet svenskene til seier og vi håper at den svenske suksessen fører til at diagnosene også blir fjernet i Norge.

Så langt har helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (til venstre) uttalt seg i positive vendinger.

– Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom, sier han til Nettavisen.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, sier til Blikk Nett at de stiller seg veldig åpne for at SM-diagnosene vil bli kuttet ut i Norge. – Svenskene bestemte seg for å kutte det ut, og vi i Norge ønsker også å følge opp, forteller Myrberg.

– Alle signaler går ut på at dette er en lite relevant diagnose som er en rest fra tidligere tiders syn på seksualitet. Norge ønsker å følge den faglige utviklingen og ser fram til en opprydding i dette. Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år, sier Myrberg.

Nestoren blant norske sexologer, Thore Langfeldt (bildet), gir i en uttalelse sin uforbeholdne støtte til svenskenes vedtak. Det er første gang Langfeldt tar så klart standpunkt for å fjerne de stigmatiserende diagnosene.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Den svenske endringen trådte i kraft 1. januar 2009 og omfatter fetisjisme, sadomasochisme, transvestisme, fetisjistisk transvestisme, kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen og multiple forstyrrelser i seksuell preferanse. Bortsett fra kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen, så er dette de samme diagnosene som Revise F65 anbefaler fjernet.

– Annen seksuell adferd som for eksempel transseksualitet, ekshibisjonisme, voyeurisme og pedofili kommer fortsatt til å eksistere som diagnoser, sier Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm. Transseksualitet trengs som diagnose for å kunne gjennomføre kjønnsskifteoperasjoner og de øvrige er kriminelle handlinger som skader andre, sier han.

Danske helsemyndigheter fjernet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

Tilsvarende endring skjedde da svenske og norske myndigheter fjernet homofili som sykdomsdiagnose henholdsvis i 1979 og 1982.

– At vi fjernet homosexdiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksualitet i dag enn på 60- og 70-tallet. Det ga de homoseksuelle selvfølelse i og med at de ikke lenger hadde et sykdomsstempel på seg. Og det samme håper vi at denne forandringen skal føre til, sier Lars-Erik Holm.

Den svenske Socialstyrelsen ønsker nå å arbeide for at samme endring skal skje i det internasjonale diagnosesystemet ICD som forvaltes av Verdens helseorganisasjon WHO. Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger.

Diagnoseutvalget Revise F65, et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner, startet allerede i 1997 arbeidet med å fjerne fetisj, sm- og transvestitt-diagnoser fra det nasjonale og internasjonale sykdomsregisteret.

Revise F65 har i en årrekke hatt kontakt med Helsedirektoratet med faglig foredrag og helsefaglig argumentasjon. I 2003 overleverte vi et formelt brev til Helseministeren som vi aldri fikk noe svar på.

(De tilsvarende norske fetisj- og SM-diagnosene ble fjernet av Helsedirektoratet 1.2.2010.)

Referanser:

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008.

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Retrieved April 29, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

 

Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden

Fetishism and Sadomasochism no longer diseases in Sweden

Inspired by Revise F65, Fetishism and Sadomasochism, along with four other sexual behaviours, were repealed from Sweden’s official list of medical diagnoses January 1, 2009.

By Svein Skeid

November 17, 2008, the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen) announced that six diagnoses of sexual behaviours will be deleted from Sweden’s national version of ICD diagnoses. The six diagnoses include sadomasochism, fetishism, transvestism, fetishistic transvestitism, multiple disorders of sexual preferences and gender identity disorder in youth.

Except for gender identity disorder in youth, these are  the same diagnoses that Revise F65 recommend to remove from ICD, the International Classification of Diseases.

The first seed

According to RFSU secretary Wiktor Södersten, the very first seed was sowed at the RFSU congress in 2005, when he talked with the present RFSU coordinator and educator Helene Delilah about the Norwegian Revise F65 web pages.

November 23, 2006 Mika Nielsen wrote an article in the biggest gay and lesbian Swedish newspaper QX. She encouraged the Swedish sexual political movement to follow the example of the Revise F65 pioneer group and start the work to remove transvestism and BDSM-diagnoses from the ICD-10.

A working group was established after the model of Revise F65 with members from Swedish gay, lesbian and heterosexual fetish and SM groups (Club Sade, LASH, Club Sunrise, Dekadance and RFSL). Mika Nielsen wrote a new article in “Ottar”, the newspaper of RFSU (the Swedish Association for Sexual Education). Once again she referred to the Norwegian Revise F65 efforts.

The RFSU winter congress in 2007 decided to work for education about fetishism and BDSM and to work for abolishment of the same diagnoses as is on the agenda of Revise F65. However, the Swedish Lesbian and Gay Organization RFSL was not willing to support this agenda in the same way as the Norwegian LGBT Association, LLH (FRI) does.

July 29, 2008. During Europride in Stockholm, the Revise F65 leader Svein Skeid had talks with RFSU, participated in panel discussions and gave a presentation about the Revise F65 work. We gave them our memory stick with all relevant political health arguments and scientific evidence.

Four weeks later, August 27, 2008, referring to the cooperation with Revise F65, RFSU sent a formal letter demanding the removal of fetishism and sadomasochism from the National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen) registry of diseases.

Health political arguments

Agency head Lars-Erik Holm’s (picture) arguments for the Swedish revision announced November 17, 2008, were word by word concurrent with the health political premises of Revise F65.

http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

The Swedish revision was done because these psychiatric diagnoses “may contribute to preserve and reinforce prejudices in society, which in turn increases the risk of social stigmatizing of individuals”.

“The abolition of  the diagnosis of homosexuality 30 years ago gave the group self confidence because they no longer had a psychiatric stigma. We hope that the current revision will give a similar result.”

“These diagnoses are rooted in a time when everything other than the heterosexual missionary position were seen as sexual perversions. The changes emphasize that these behaviours are not illnesses in and of themselves, nor are they something perverse. It is very important for these individual that the society acknowledge them as equal members of society“, said Lars-Erik Holm, Director General of the Swedish National Board of Health and Welfare.

In line with recommendations from Revise F65, other F65 diagnoses like transsexualism and pedophilia will remain as diagnoses and not be removed at a later stage. “Transsexualism needs to be left to carry out gender reassignment in health care, and pedophilia is a criminal act that harms others”, according to Lars-Erik Holm.

Victory for Revise F65

In a press release immediately after the Swedish announcement November 17, 2008, the Revise F65 leader Svein Skeid characterized the decision as a victory for the fetish/SM population and for the Revise F65 strategy to motivate other countries to remove their national versions of the ICD SM/fetish diagnoses.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Revise F65 is happy to have succeeded with that strategy. Now we hope to bring about the same changes in Norway and in the World Health Organization, WHO.

The BDSM Organization SMil November 18, 2008, sent a letter to the The Ministry of Health and Care Services asking him to remove the fetish and SM diagnoses in Norway. In an answer December 19, 2008 the Ministry of Health and Care Services said they had given the Directorate of Health the responsibility of taking a decision in the case.

Positive Norwegian reactions

So far, Norwegian health authorities have responded positively to the Swedish decision.

According to Nettavisen, the head of the Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet), Bjørn-Inge Larsen (picture), said: “There is no basis, neither within today’s social norms nor within health political thinking, for labeling several of these phenomena as illnesses”.

Senior adviser in the Directorate of Health, Arild Johan Myrberg, was also “very positive to the idea of removing the SM diagnoses in Norway”. – This is not a very relevant diagnosis and has to do with past times view of sexuality. Norway wants to follow up the professional development and looks forward to cleaning up this matter. The future objective is that the World Health Organization removes SM from their list of classifications, but this will possibly take some years, he said.

Also the prominent Norwegian sexologist and psychologist Thore Langfeldt (picture) supported the Swedish decision.

February 2, 2009, psychologist Odd Reiersøl and the Revise F65 leader Svein Skeid had a short meeting at the office of the Norwegian Directorate of Health where we delivered a memorandum with health political and professional arguments for why the SM and fetish diagnoses should be removed from the Norwegian ICD-edition.

http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

At a meeting with the Revise F65 committee and the Norwegian Directorate of Health May 11, 2009, Senior adviser Arild Johan Myrberg informed that a decision to repeal Norwegian fetish and SM diagnoses can be announced fall 2009 with the intention to bring the decision into force January 1, 2010.

Denmark repealed the dual-role transvestism diagnosis and the SM diagnosis respectively August 19, 1994 and May 1, 1995. The American Psychiatric Association considerably revised the criterion for SM and fetish diagnoses in 1994.

ILGA vil fjerne sm-diagnoser

Hentet fra Skeive nyheter 9.11.1999

Av Svein Skeid

Europakonferansen til den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA i Pisa 20.-24. oktober 1999, vedtok å støtte LLHs arbeid med å fjerne fetisjisme og sm som psykiatriske diagnoser fra sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon, WHO. Det ble også avholdt en egen workshop som blant annet diskuterte hvordan friske mennesker faktisk kan bli syke av å bli stemplet som syke.

– Diskusjonen på workshopen viste at de frammøtte i store trekk var enige med det norske diagnose-utvalget både når det gjelder hva som bør endres i diagnoselisten og når det gjelder strategi, sier den norske delegaten Ole Johnsen til Skeive nyheter.

Ved siden av å støtte det norske arbeidet med å bygge opp et europeisk nettverk mot umyndiggjørende fetisj-diagnoser, pålegges ILGA-Europas styre å hjelpe nettverket, blant annet ved å gjøre det mulig å sende ut informasjon til medlemsorganisasjonene gjennom nyhetsbrevet Euroletter. – Ved konferansen i Bucuresti i oktober 2000 vil det være mulig å knytte prosjektet tettere til ILGA-Europas styre, sier Ole Johnsen. ILGA-vedtaket innebærer at det norske nettverket skal rapportere tilbake til neste års europa-konferanse. Ole Johnsen var delegat for LLH-Bergen og talsperson for sm/fetisj-utvalget på ILGAs europakonferanse. Ole Johnsen var leder av tidligere HBB, Homofil Bevegelse i Bergen.

I tillegg til de formelle vedtakene, knyttet Ole Johnsen verdifulle kontakter i forhold til det videre nettverkskapende arbeidet – blant annet med italienske, tyske og nederlandske ressurspersoner ved siden av et medlem av den franske gruppen som tilsvarer den norske Åpen Kirkegruppe. Vedkommende ble valgt inn i ILGA Europas styre, og Ole mener hun vil bli en god støttespiller i det videre arbeidet. Dessuten ble aktivister fra hele Europa gjort oppmerksomme på problemet, og flere vil høre om det, hvilket Ole Johnsen anser som en god start.

Konferansen ble et viktig skritt i retning av å bygge opp et europeisk nettverk for å arbeide for at fetisjisme og sm blir fjernet som psykiatriske diagnoser fra sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon, WHO. – Det er skadelig å bli lurt til å tro at man er syk, og prinsipielt nedverdigende, sa Ole Johnsen i månedsavisa Blikks novemberutgave. Ole Johnsen tror imidlertid det er lang vei å gå før diagnosene kan bli fjernet, noe som begrunnes med den manglende interesse entusiasme fra fagmiljøet i denne saken.

I 1995 fjernet Danmark, som det første og fortsatt eneste landet i Europa, fetisjisme og sm som mentale diagnoser. I USA skjedde det en endring av de såkalte parafiliene i 1994. Da bestemte den amerikanske psykiaterforeningen å endre diagnosene slik at den bare gjelder når den seksuelle adferden, sexbehovene eller fantasiene fører til psykiske og sosiale problemer. Dette oppfatter amerikanske lærhomoer som et stort fremskritt og inspirasjonskilde for det store flertallet som praktiserer ansvarlig, samtykkende og likestilt sm-sex. Dette skjer over 20 år etter den amerikanske avdiagnostiseringen av homoseksualitet.

Den internasjonale homoorganisasjonen ILGA støttet i sin tid også de dømte lærhomsene i den engelske Spanner-saken. Ole ønsker nå å fremme et forslag for LLHs neste landsstyremøte som sanksjonerer det europeiske nettverket og LLHs rolle i det. Dette anser han som en naturlig oppfølging av vedtakene på to påfølgende LLH-landsmøter – i 1996 og 1998, som vedtok å arbeide for å fjerne sykdomsdiagnostiseringen av lær- og sm-homoer. I 1998 ble det vedtatt å sette ned et bredt sammensatt utvalg bestående fetisj, sm, transe-personer ved siden av fagpersoner på området. Vedtaket i Pisa er et resultat av utvalgets arbeid.

ECMC 25 år 1999

ECMC 25 år 1999

Artikkelen er opprinnelig trykket i Blikk

Av Svein Skeid

Du har sikkert sett dem på byen med skinnjakker og ECMC-merket på skulderen. Håndtrykket symboliserer kameratskap, respekt og gjensidige avtaler mellom samtykkende voksne homofile menn. Eller du er kanskje selv en av europas 5000 lærfyrer som kan nyte godt av gjestfriheten i femti ikke-kommersielle lærklubber spredt over femten europeiske land.

ECMC eller European Confederation of Motorcycle Clubs ble stiftet i London 19. januar 1974 i kjølvannet av sekstitallets homofrigjøring. De nordiske SLM-klubbene med over en tredel av ECMCs medlemmer bak seg innehar for tiden ECMCs sekretariat lokalisert i København.

Ja, du går jo ikke på SLM med småsko og blomstret skjorte. Dresskoden er felles over hele Europa: lær, gummi, jeans eller uniform. Det betyr de fleste varianter innen den maskuline sjanger. Skinheads er etterhvert blitt mote og variasjonen kan være stor blant gummifolket med hele dykkerdrakter i orange og rødt eller åletrange drakter i alle regnbuens farger.

De kaller seg gay-skinhead. For ikke å forveksles med naziskinheads har ECMC etter norsk initiativ klare vedtekter mot rasistiske og nazistiske holdninger, ytringer, handlinger og medlemsskap i slike udemokratiske organisasjoner.

Etter norsk initiativ vedtok ECMCs årsmøte i 1996 at sammenslutningen også skal kunne arbeide seksualpolitisk for å fjerne sykdomsstempling og annen diskriminering som hindrer lærhomoers menneskerettigheter. I Norge koordineres dette arbeidet av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring som i sitt arbeidsprogram uttaler at grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer er en ressurs for LLH.

ECMC driver via sine regionale underavdelinger også et omfattende hivforebyggende arbeid, blant annet koordineres utgivelsen av heftet “Sikrere sex for lærhomser” som kom på norsk i 1991 som den første av sitt slag i Norden. Brosjyren er senere utgitt i de fleste europeiske land, hvorav svært mange med støtte fra vedkommende lands helsemyndigheter. Brosjyren er svært ressursorientert i det den fokuserer på de mange muligheter som lær/fetisj/sm bærer i seg for sikrere sex uten fare for hiv-smitte eller andre seksuelt overførbare sykdommer.