Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

Fjerde land som fullstendig fjerner fetisj- og SM-diagnoser:
“Verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at diagnosene forsvinner”

 

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

En nordisk modell for sexualreform utfordrer nå Verdens Helseorganisasjon etter at Finland fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk som relaterer seg til seksuell orientering fra landets nasjonale ICD-versjon. WHO reviderer for tiden den internasjonale sykdomsklassifiseringen til en ny oppdatert ICD-11-utgave som skal være klar i 2015.

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

Basert på den norske modellen og det banebrytende arbeidet til Revise F65-gruppen, kunngjorde det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL) 12. mai 2011, at landet avskaffer sykdomskodene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Dette er de samme diagnosene som Revise F65 arbeider for å fjerne fra WHOs internasjonale sykdomsliste. Revise F65 er et utvalg i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Finland er det fjerde landet som foretar en slik revisjon etter at det norske Helsedirektoratet gjorde de samme diagnosekodene ugyldige 1. februar 2010. Sverige gjennomførte en lignende reform i 2009, mens Danmark fullstendig avskaffet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

– At fire nordiske land nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk er et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11, sier leder i LLHs Diagnoseutvalg, Svein Skeid. Den finske seksualreformen er jobbet fram av homoorganisasjonen SETA i samarbeid med eksperter fra Sexpo Foundation-gruppen. I helsemyndighetenes faglige begrunnelse fremheves det blant annet at de overnevnte diagnosene ikke er i praktisk bruk og at de fungerer stigmatiserende overfor gruppen som rammes av den.

Nordisk modell

– Vi regner med at mellom én og to millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den veldokumenterte norske Revise F65-modellen, sier Svein Skeid. Oppdatert forskning viser at sykeliggjøring fører til vold og diskriminering mot seksuelle minoriteter og hindrer folk å søke adekvat helsehjelp. De siste to årenes utvikling viser at de nordiske landene tar seksuelle minoriteters helse på alvor. – Det ligger nå et stort ansvar på Verdens helseorganisasjon om å følge “den nordiske modellen” og fullstendig fjerne de fem fetisj, SM og trans-diagnosene i den nye ICD 11-utgaven, sier Skeid.

ICD-11 Alpha Draft

I følge ICD-11 Alpha Draft (bilde til venstre), besøkt 20. mai 2011, så er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og transvestisme ennå ikke fjernet fra listen over sykdommer på WHOs liste. I følge seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, ligger WHOs arbeid med å oppdatere den internasjonale diagnosemanualen ett år etter planen.

 

Seksuell orientering

I pressemeldingen på THLs offisielle nettsider, heter det at finske helsemyndigheter “har mottatt forslag om endringer i kategorier relatert til seksuell orientering.”

“Etter å ha vurdert informasjon om kategoriene terapeutisk, deres medisinske bakgrunn, synspunkter fra eksperter på diagnosenes riktighet og nødvendighet, og de nordiske landenes praksis på området, har THL, etter instruks fra generaldirektøren, besluttet at følgende kategorier skal fjernes fra den finske versjonen av ICD-10:

F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg”

I følge overlege ved THL, Jorma Komulainen, er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner. De siste ti årene har diagnosene blitt oppgitt som årsak til behandling mindre enn én gang i året. Det kan tolkes som at heller ikke leger anser fetisjisme, transvestisme og SM som sykdommer og at man helst ikke benytter diagnosene.

 

Referanser:

THL (2011). ICD-10-tautiluokitusta päivitetään 2011. Kunngjøring 12.5.2011 fra Det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL). Hentet 12. mai 2011 fra http://www.thl.fi/doc/fi/25489

Revise F65 (2010). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/friskmelding.html

Socialstyrelsen (2008). Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Revise F65 (1995). Danmark fjerner SM som diagnose. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/danmark.html

Revise F65 (2009). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Wright, S. (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. NCSF. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Wright S. (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Danmark fjerner SM som diagnose

Danmark har som første europeiske land etter en politisk beslutning fjernet SM som diagnose.

I 1995 fjernet Danmark som første EU-land, sadomasochisme fullstendig som diagnose ved et politisk vedtak i regjeringen. Beslutningen bygger på forskning som viser at SM eller sadomasochisme ikke er noen sykdom. F64.1 Transvestisme ble fjernet som diagnose fra den danske ICD-versjonen 19. august 1994.

– Ingen sykdom

I et brev til formannen i SM-foreningen Det Sorte Selskap, Anders Sørensen, skrev den daværende danske sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen (bildet), at hun finner det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD, International Classification of Diseases. “Jeg mener det er god grunn til å fravike den internasjonale sykdomsklassifikasjonen på dette punkt”, skrev Andersen, som var dansk sundhedsminister fra 1994 til 1996, og før det sosialminister. Ministeren var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende: “Toleransen overfor mennesker med en annerledes seksualitet er blitt større, og på dette punkt er Danmark et foregangsland”, skriver hun til slutt.

Det Sorte Selskaps formann Anders Sørensen mottok beslutningen med begeistring. “Denne holdning ville mange sadomasochister verden over ønske var gjeldende i deres land, også i naboland som Sverige, Norge og England, som ellers går for å være opplyste og siviliserte stater med en humanistisk rettspolitikk”, uttalte sm-formannen til den danske avisen Politiken.

På bildet til høyre kan du se en faksimile av brevet fra den danske Sundhedsstyrelsen (Statens Helsetilsyn), der beslutningen om å ikke å benytte diagnosen F65.5 Sadomasochisme, bekjentgjøres. Klikk på bildet for å få en større versjon av brevet, som naturlig nok er skevet på dansk.

Vold og SM i samme diagnose

I dagens ICD-klassifikasjon skilles det overhodet ikke mellom frivillig og gjensidig SM-sex på den ene side, og vold, overgrep og konemishandling på den annen side.

Overstående dokumenterer hvordan Danmark i 1995 fjernet sm som diagnose, nettopp fordi forskning viser at sm-ere ikke er mer sykelige enn andre mennesker.
http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

På nettstedet
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists;
dokumenter Park Elliot Dietz – en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex – den helt grunnleggende forskjellen på voldelig sadisme og sm-sadisme!

På samme webside er også referert Kinsey-instituttets forskningsrapport fra 1990 som viser at 5-10 prosent av befolkningen praktiserer SM eller sadomasochisme.

Fraviking

Også i Norge har vi i forhold til homofili sett at enkeltland kan fravike enkeltdiagnoser i ICD, som er bestemt av Verdens Helseorganisasjon, WHO. Desto flere land som klarer å fravike sykdomsklassifiseringen F65 på fetisjisme og sadomasochisme, jo større er sjansen for at den blir fjernet av WHO.

Kink Aware Professionals
Endringer i diagnose-klassifiseringen ICD skjer nå omtrent fortløpende. Historien viser at DSM-lista til Den amerikanske psykiaterforeningen APA, svært ofte påvirker den internasjonale ICD.
Liste over “Kink aware professionals” eller fetisj/sm-vennlige fagfolk, finner du påhttp://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=270

Denne opprinnelige amerikanske KAP-lista omfatter nå hele verden, Europa inkludert. Det har allerede begynt å dukke opp en del europeiske ressurser.
Se også: Kink aware professionals Berlin http://www.bdsm-berlin.de/kap.html

Kink aware professionals Canada http://www.vancouverleather.com/kap

Brevet fra Sundhedsstyrelsen

Fra Sundhedsstyrelsen (Statens Helsetilsyn)

Til overleger ved psykiatriske avdelinger
Det Psykiatriske Centralregister
sykehusenes EDB-sentre
Kommunedata
Sundhetsministeriet

Den 24. april 1995

J.nr. 6702-15 1994
Lokalnr. 6201

 

Fra sundhedsministeren har Sundhedsstyrelsen mottatt anmodning om, at sykdomsklassifikasjonens kode for sadomasochisme ikke lenger anvendes i sykdomsregistreringen.

Man skal derfor anmode om, at bruken av koden

DF65.5 Sadomasochisme

blokkeres for anvendelse med virkning fra 1.5.95

Med vennlig hilsen

overlege G. Schiøler (sign.)

Sundhedsstyrelsen, Amaliegade 13, Postboks 2020, 1012 København K. Telefon 33 91 16 01.

Categories
Fagartikler Forside Norsk Seksualpolitikk

Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen

Paraden under Oslo pride 2008. Foto: Svein Skeid

Størrelsen på fetisj/BDSM-befolkningen

 

 

 

 

 

BELGIA:

7.6% av befolkningen identifiserer seg selv som BDSM-ere og noe BDSM-interesse ble funnet i 70% av befolkningen!

Dette er konklusjonen fra en belgisk undersøkelse publisert i The Journal of Sexual Medicine i 2017.

Holvoet L, Huys W, Coppens V, et al. Fifty Shades of Belgian Gray: The Prevalence of BDSM-Related Fantasies and Activities in the General Population. J Sex Med 2017;14:1152–1159.

”Undersøkelsen tyder på en høy andel BDSM-interesse i befolkningen, hvilket er et sterkt argument mot stigmatisering og sykeliggjøring av denne gruppen”, fremhever forskerne.

46,8% av respondentene (N=1027) hadde praktisert minst én BDSM-relatert aktivitet og ytterligere 22% hadde fantasier om det. 12,5% praktiserte BDSM regelmessig. 26% var interessert i BDSM og 7,6% definerte seg selv som BDSM-ere.

Antallet som identifiserte seg selv som BDSM-utøvere (7,6%) stemmer godt overens med funnene til Bakker and Vanwesenbeeck (2006), som fant at 7% av befolkningen var selv-identifiserte BDSM-ere (Bakker F, Vanwesenbeeck I. Seksuele gezondheid in Nederland 2006. 1st ed. Deft, Netherlands: Eburon; 2006).

Undersøkelsen ble utført fra februar til mars 2017. Invitasjon ble mailet til 8041 personer av gallup-instituttet iVox (Leuven, Belgium), som har et panel av 150.000 belgiere som representerer et gjennomsnitt av befolkningen. Av de 8041 inviterte, åpnet 2764 undersøkelsen (34,4% respondenter), hvorav 1027 fullførte undersøkelsen, hvilket utgjør 1737 som ikke fullførte og 5277 som ikke svarte.

Lien Holvoet, MD, Wim Huys, MSc, Violette Coppens, MSc, PhD, Jantien Seeuws, MSc, Kris Goethals, MD, PhD, Manuel Morrens, MD, PhD. in The Journal of Sexual Medicine p 1152, July 9, 2017.

http://www.jsm.jsexmed.org/article/S1743-6095(17)31318-8/fulltext

 

 

CANADA/QUEBEC:

FETISJISME OG BDSM ER VERKEN ATYPISK, UVANLIG ELLER AVVIKENDE

De to forskerne Christian C. Joyal, Ph.D. og Julie Carpentier, Ph.D. (bildet) ved Université du Quebec à Trois-Rivières, Departement de Psychologie, publiserte i 2016 studien “The Prevalence of Paraphilic Interests and Behaviors in the General Population: A Provincial Survey” i The Journal of Sex Research.

Funnene motsier den amerikanske sykdomsmanualen DSM-5, ettersom flere lovlige seksuelle interesser og praksiser som anses som avvik i psykiatrien, faktisk er ganske vanlige i befolkningen. Joyal and Carpentier fant det uriktig å klassifisere lovlige seksuelle preferanser som fetisjisme og BDSM som parafilier, ettersom de verken er atypiske, uvanlige eller avvikende.

Her er noen resultater om samtykkende ”parafilier”:

Joyal og Carpentier fant at 46.3% av respondentene (N=1040) hadde ønske om å praktisere en eller annen type fetisjisme og 22.8% hadde praktisert fetisjisme “noen ganger eller ofte”.

23.8% hadde ønsker om masochisme og 13,7% hadde praktisert masochisme noen ganger eller ofte.

7.1% hadde ønsker om å praktisere seksuell sadisme og 3,2% hadde praktisert sadisme noen ganger eller ofte.

Studien ga også ytterligere støtte (for eksempel Richters et al., 2008) for å avvise det vanlige synet at spesielt sadomasochisme er forårsaket av traume eller overgrep i barndommen.

Studien støtter også Khar (2008) and Brenot (2012) om at spesielt masochistiske submissive kvinner er de mest fornøyde, motiverte og aktive seksuelt.

Joyal sier til nettstedet Eurekalert at ”Vi har grunn til å anta at denne undersøkelsen basert på Quebecs befolkning like gjerne avspeiler forholdene i Nordamerika og Europa”.

Respondentene ble valgt ut og intervjuet av tre kvinnelige intervjuere fra det uavhengige firmaet The Bureau of Professional Interviewers (http://www. bip-sondage.com) mellom 9. august og 8. september 2014. Data ble samlet fra 1040 voksne mellom 18 og 64 år som var representative for befolkningen i Quebec-provinsen.

Christian C. Joyal & Julie Carpentier (2017):

The Prevalence of Paraphilic Interests and Behaviors in the General Population: A Provincial Survey. The Journal of Sex Research, Feb;54(2):161-171. DOI: DOI: 10.1080/00224499.2016.1139034. Epub 2016 Mar 3.

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00224499.2016.1139034

https://www.eurekalert.org/pub_releases/2016-03/uom-qst030816.php

Richters, J., De Visser, R. O., Rissel, C. E., Grulich, A. E., & Smith, A. (2008). Demographic and psychosocial features of participants in bondage and discipline, “sadomasochism,” or dominance and submission (BDSM): Data fra en nasjonal undersøkelse. Journal of Sexual Medicine, 5 (7), 1660–1668. doi:10.1111/j.1743-6109.2008.00795.x

Khar, B. (2008). Who’s been sleeping in your head? The secret world of sexual fantasies. New York, NY: Basic Books.
Kinsey, A. C., Pomeroy, W. B., & Martin, C. E. (1948). Sexual behavior in the human male. Indianapolis: Indiana University Press.

Brenot, P. (2012). Les femmes, le sexe et l’amour: 3000 femmes témoignent [Women, sex, and love: Report from 3,000 women]. Paris.

 

 

Høye tall for bondage- og smerte-leker blant unge kvinner og menn. Norsk undersøkelse av Bente Træen fra 2015.

Bondage

Nesten halvparten av unge, norske kvinner kan tenke seg å bli bundet opp i en frivillig sexlek. Tilsvarende tall for menn er 44 prosent.

Bente Træen. Foto:Terje Bringedal, VG.

Tallene kommer frem i en upublisert studie gjennomført av professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Bente Træen. Studien omfatter 568 unge voksne mellom 18 og 29 år, i et representativt utvalg.

Dominans og underkastelse

Ifølge studien er det også relativt mange som kan tenke seg å bli seksuelt stimulert av leker som involverer dominans og underkastelse. 38,6 prosent av kvinnene og 28,4 prosent av mennene kunne tenke seg det.

Bondage i praksis

Ganske mange har også allerede prøvd sexlek som innebærer å bli bundet opp. Nærmere bestemt 21 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene.

Smerte

På spørsmål om de kunne tenke seg å bli seksuelt stimulert av å bruke dominans/ underkastelse/smerte etter overenskomst, svarer 14,9 prosent av mennene, og 18,8 prosent av kvinnene ja.

Kilde: VG 11.2.2015:

https://www.vg.no/rampelys/film/i/5xbLz/pisken-og-haandjernene-har-inntatt-norske-soverom-andrea-er-dominant-og-studerer-bdsm-sex-bra-for-psyken

 

 

Kinsey-instituttet antar at mellom 5-10 prosent av den amerikanske befolkningen praktiserer en eller annen form for SM:

“Researchers estimate that 5-10 percent of the U.S. population engages in sadomasochism for sexual pleasure on at least an occasional basis, with most incidents being either mild or stage activities involving no real pain or violence.”
The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex (June M. Reinisch, Ph.D. with Ruth Beasley, M.L.S., New York: St. Martin’s Press, pp. 162-163).

 


12. oktober 2012: Norske kvinner mest sado: En undersøkelse utført av datingtjenesten C-date i 13 land, hvorav 1200 nordmenn, antyder at tre av 10 nordmenn eksperimenterer med bdsm-sex, mens hele 30 prosent liker å bli bundet. 35 prosent av kvinnene svarer at de liker å bli bundet, mot 28 prosent av mennene. Når det gjelder bdsm generelt, har 26 prosent av kvinnene latt seg dominere eller dominert, mot 19 prosent av mannfolka. 35 prosent norske kvinner mener det er ok å bli bundet, mens 27 prosent av de svenske kvinnene oppgir det samme. En av 10 nordmenn mener også at sex ikke er gøy uten smerte. Det totale tallet på tvers av alle land er hele 58 prosent som har blitt bundet under sexakten. Pressetalsmann for C-date i Norge, Martin Jensen, mener at boksuksessen ”Fifty Shades of Grey” bidrar til å gjøre bdsm mindre tabubelagt og derved kan forklare de høye tallene nasjonalt og internasjonalt.

 

 

I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner 22 prosent på håndjern og/eller blindfold, noe vi kanskje kan kalle “bondage”. 15 prosent praktiserer ulike rollespill og 13 prosent “dressing up”, som kanskje kan bety “fetisjisme”. 19 prosent praktiserer spanking, som vel er den mest vanlige sm-aktiviteten. Nordmenn følger stort sett verdensgjennomsnittet, bortsett fra håndjern/blindfold, som hele 45 prosent norske menn og kvinner praktiserer! http://www.dagbladet.no/dinside/2004/10/12/411042.html
http://www.durex.com/cm/GSS2004Results.asp [hentet 19.10.2004] [død link]

 

I en ikke-representativ undersøkelse foretatt blant 980 norske kvinner i 2005, svarte mellom 3-5 av ti at de hadde fantasert om SM, dominans, bondage og håndjern. Mellom 15 og 41 prosent hadde satt fantasiene ut i praksis.

En undersøkelse blant 850 voksne briter viser at 18 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene sier de har interesse for bondage (describe themselves as ‘into bondage’). 16 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene var interessert i erotisk spanking (‘into’ bedroom spanks). 13 prosent av mennene og bare 5 prosent av kvinnene bekreftet at de hadde ulike fetisj-interesser. 8 prosent av begge kjønn hadde prøvd cross-dressing eller tranvestisme.
Mer på www.revisef65.org/fesurvey.html
Les hele undersøkelsen på
www.netdoctor.co.uk/special_reports/sexsurvey.htm

 

En norsk MMI-undersøkelse utført for Dagbladet i 2000 viser at 28 prosent av 580 studenter sier de har praktisert bondage eller fangelek. 13 prosent har hatt sex med en av samme kjønn, én av ti har sm-erfaring og seks prosent svarer at de har brukt gummi- eller lærklær. Tre av ti kvinner i undersøkelsen har blitt bundet eller bundet noen i bondage som del av et seksuelt rollespill.
Les mer i Dagbladet 25.11.00 www.dagbladet.no/dinside/2000/11/25/229720.html

Categories
Fagartikler Forside Norsk

Ikke mer sykelighet blant BDSM-ere

Det er ikke dokumentert at fetisjister og bdsm-ere har mer psykopatologi enn andre mennesker.

English version: http://www.revisef65.net/2015/10/04/no-more-psychopathology-among-bdsm-people/

 

Wismeijer & van Assen (2013):
Kinky sex ikke det spor sykt

En hollandsk studie av 902 bdsm-ere, publisert i Journal of Sexual Medicine, antyder at at sadomasochistene var friskere enn kontrollgruppen på 434 repondenter. SM-erene var mindre nevrotiske, mer utadvendte og opplevde større velvære enn kontrollgruppen.

Undersøkelsen, som ble offentliggjort 16. mai 2013, antyder også at bdsm-ere er mer samvittighetsfulle og mindre følsomme for avvisning. SM-erne var imidlertid mindre vennlige enn kontrollgruppen. Særlig gjalt det den dominerende parten. De dominerende sm-erne hadde best helse, dernest kom sm-slavene og kontrollgruppen skåret dårligst.

Kinky sex er ikke spor sygt. Ekstrabladet 22. mai 2013.http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1982549.ece

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

To studier ved Northern Illinois University i USA tyder på at SM eller sadomasochisme som er praktisert på en samtykkende måte kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Sagarin, B. J. (bildet), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1155640.ece#ixzz15g8Ft0Gi

Cross and Matheson (2006):

Forskning publisert i boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), spenner ben under psykiatriens tradisjonelle forestillinger om selvskadende masochister, antisosiale sadister og syke sadomasochister. Boka som utgis parallelt i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality, publiserer forskning som viser at sadomasochister ikke har mer sykelighet enn normalbefolkningen.

De kanadiske forskerne Cross and Matheson (2006) fant ikke noe bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister.

Sadomasochister hadde heller ikke mer anti-feministiske patriarkalske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD i boka “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006) som ble utgitt parallellt i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

Connolly et al (2006):

De amerikanske forskerne Pamela Connolly (bildet) et al fant “ikke noe støtte for oppfatningen at det er mer sykelighet – inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger – blant medlemmer av BDSM-samfunnet enn i befolkningen forøvrig”.

SM-sadister opplevde ikke større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte.

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM faktisk gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn.

SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere.

– Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor, sa Dr. Juliet Richters (bildet), ved Universitetet i New South Wales.

“Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”.

Forskerne sier studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

En studie presentert på verdenskongressen for sexologer på Cuba 2003, antyder at ikke-konvensjonell seksuell praksis ikke kan brukes til noen form for diagnostiske kriterier. Det eneste som skiller BDSM-ere fra andre mennesker, er deres seksuelle praksis.

Bilde: Maria Cristina Martins, klinisk psykolog og spesialist i sexologi, Brasil.  Psykolog Paulo Roberto Ceccarelli. PhD i psykopatologi og psykoanalyse, Paris, Frankrike.

www.revisef65.org/cuba1.html

Tidligere studier:

I følge Moser (1999), viser tidligere mer begrensede studier ingen signifikant forskjell i psykopatologi mellom SM-gruppen og kontrollgruppen. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.

SM som seksuell orientering

Leger og psykiatere om SM som en normalvariant av voksen menneskelig seksualitet og en viktig del av folks seksuelle orientering.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

Categories
Forside Norsk Professional work

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-identitet/orientering

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell bdsm- og fetisj-identitet/orientering www.revisef65.org/diskrimineringsvern.html

Oslo, april 2013

Til Stortinget

Undertegnede støtteorganisasjoner på siste side

Innspill til ny lov om diskrimineringsvern fra LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Denne levekårs- og diskrimineringsrapporten er en oppdatert versjon av brev overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.10. 2011 og 28.9.2012 av LLHs leder Bård Nylund.

En mer inkluderende diskrimineringslov

Regjeringens forslag til ny diskrimineringslov (Proposisjon 88L) styrker rettsvernet mot diskriminering for homofile, bifile og transpersoner. Undertegnede mener det er et stort framskritt, og støtter fullt ut at lhbt-personer nå skal få styrket sitt rettsvern. Men samtidig benytter den nye loven en svært snever definisjon av seksuell orientering, som i praksis innebærer at grupper som opplever fordommer og diskriminerende adferd ikke får nyte godt av det styrkede rettsvernet.

Det er vår oppfatning at ingen skal måtte oppleve diskriminering på grunnlag av sin seksuelle orientering. Det er svært positivt at regjeringen har tatt konsekvensen av de mange dokumenterte tilfellene av diskriminering av homofile og transpersoner, men uheldig at man samtidig eksplisitt ekskluderer andre sårbare grupper fra lovens virkeområde. Vi mener en lov som gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet ville vært sterkere og bedre.

Vi er bekymret for at regjeringens forslag om å ekskludere bdsm-ere og fetisjister fra en ny diskrimineringslov kan føre til økt stigmatisering. I proposisjonen står det på side 63:

“Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet eller seksualitet er rettet mot, om det er personer av det motsatte kjønn eller av samme kjønn. Forskjellsbehandling på grunn av særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme, omfattes ikke av diskrimineringsvernet.”

Undertegnede vil påpeke at de nordiske landenes helsemyndigheter i forbindelse med friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister/bdsm-ere 2009-2011, dro klare parallellermellom homofiles situasjon på den ene side og fetisjister og bdsm-ere på den andre side.Fetisjister/bdsm-ere og homofile har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/bdsm-orientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet).

Videre inkluderte fagetaten Helsedirektoratet høsten 2010 eksplisitt fetisjister og sadomasochister i gruppen seksuelle minoriteter på lik linje med andre seksuelle orienteringer. I forbindelse med den finske friskmeldingen i 2011 sidestilte landets helsemyndigheter eksplisitt fetisjisme og sadomasochisme med seksuell orientering.

En litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap utført av LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon styrker argumentene for et slikt syn. Ledende fagfolk og forskere benytter begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningmessige kriterier og betrakter bdsm og fetisjisme som seksuelle orienteringer. Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør, og er en seksuell orientering eller identitet som verken kan behandles eller velges bort. For faglig bakgrunn og gjennomgang av behovet for rettsvern, se under.

Vi kan på denne bakgrunn ikke se at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har noe faglig eller helsepolitisk grunnlag for å ekskludere fetisjisme og sadomasochisme fra begrepet “seksuell orientering”.

Primært ønsker vi at Stortinget endrer lovteksten så den gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, inklusive fetisjisme og sadomasochisme. Alternativt kan gruppen inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget «seksuell identitet» slik Helsedirektoratet benytter begrepet.

Subsidiært ønsker vi at Stortinget presiserer at det at fetisjisme og sadomasochisme ikke er inkludert i den nye lovens diskrimineringsvern og definisjon av seksuell orientering ikke skal forstås som at det er akseptabelt å diskriminere folk på grunn av deres seksuelle preferanser, uansett om det dreier seg om fetisjisme, sadomasochisme eller andre former.

Rettsvern etter menneskerettighetsloven

Den europeiske menneskerettsdomstolen har i saken Laurence Pay – United Kingdom (A. 32792/05)* uttalt at bdsm-aktiviteter skal vernes mot diskriminering som del av retten til privatlivets fred i den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. Dette vernet er gjort til en del av norsk rett gjennom menneskerettighetsloven.

Diskrimineringslovene er ment å gi et samlet vern mot diskriminering. Da gir det liten mening å utelukke et diskrimineringsgrunnlag som følger av menneskerettighetsloven.

*Laurence Pay jobbet i fengselsvesenet i Storbritannia. Han ble oppsagt etter at fengselet han jobbet ved mottok tips om hans sadomasochistiske opptredener på nattklubber og på internett. Hans opptredener skjedde på medlemsklubber og publiserte bilder var anonymisert. Retten fant at aktivitetene var vernet under retten til privatlivets fred. Pay tapte saken fordi han jobbet med å reformere seksualforbrytere og retten anså at aktivitetene kunne påvirke de innsattes respekt for ham på en måte som skadet hans evne til å utføre arbeidet.
Saken er omtalt på side 11 i “Information Note on the Court’s case-law nummer 111

Behovet for rettsvern

LLH, Revise F65 og SMil Norge har i brevs form og i møte med BLD flere ganger dokumentert behovet for diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering og har bedt om at dette inkluderes i ny diskrimineringslov. Omfanget av dokumentasjon har stadig økt.

Mennesker med bdsm som seksuell orientering praktiserer avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.

Myten om at bdsm er vold ligger bak mye av den diskriminering gruppen opplever, for eksempel når mindreårige jenter voldtas og politiet erkjenner de faktiske forholdene, men henlegger sakene fordi jentene er bdsm-ere og “må forutsettes å like slikt”. Eller når en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag blir holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Selv om fetisjister og bdsm-ere er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, så er gruppen overrepresentert med hensyn til stigmatisering, diskriminering, usynliggjøring, hiv-smitte og minoritetsstress.

Til tross for at lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv som resten av gruppen Menn som har sex med menn, er bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter.

Ethvert samfunn måles utfra hvordan det behandler sine minoriteter. Det er etter vår oppfatning uakseptabelt at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

I følge internasjonale undersøkelser, der også norske informanter deltar, opplever hver tredje bdsm-er trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog oppleve sosiale sanksjoner fra egen partner.

 

 

FAGLIG GRUNNLAG: Dette notatet er forankret iforskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65 (diagnoseutvalget) på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon.

Det faglige grunnlaget er videre dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening(Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid(Reiersøl & Skeid, 2010).

Det faglige grunnlaget er tidligere også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses(Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a), samtICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e).

Categories
Fagartikler Forside Norsk

Forskning om sadomasochisme

Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO www.revisef65.org/forskning.html

Andre rapport fra Revise F65 levert til WHO 11.11.2011 www.revisef65.org/supportWHO.html

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

De fem diagnosene som er fjernet i Norge, Sverige og Finland (Revise F65, 2011b)
F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalgI tillegg har Sverige fjernet F64.2 Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser henholdsvis i 1994 og 1995.

Sammendrag

Den forskningsbaserte kunnskapen i denne litteraturgjennomgangen viser at sadomasochisme og seksualisert vold er to ulike fenomener. Fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier. Det finnes ingen “typiske sadomasochister”. Bortsett fra SM-orienteringen er sadomasochister som folk flest og representerer for eksempel ikke mer sykelighet enn befolkningen forøvrig. På denne bakgrunn bestemte helsemyndighetene at sadomasochisme (SM) ikke lenger skal benyttes som diagnose i de nordiske landene, blant annet fordi sykdomsstempelet bidro til å stigmatisere en vesentlig minoritet i samfunnet.

Norsk helsemyndigheter har inkludert fetisjister og SM-ere sammen med homofile i gruppen “seksuelle minoriteter”. Fetisj- og SM-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort. Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

SM-bevegelsen bygger på demokratiske verdier, men i motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, er makten i et SM-samspill fleksibel. Det konkluderes med at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten SM-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner. Samtidig må ethvert demokratisk samfunn vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter. Kunnskapsbasert forskning tilsier at fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Seksualpolitiske reformer vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

Innledning og definisjoner

Denne gjennomgangen av forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme (SM) er norsk versjon av en rapport som LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 har skrevet på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til versjon ICD-11. Rapporten representerer en tverrfaglig samling av bidrag fra ledende forskere innen sexologi, psykologi, sosiologi, medisin og psykiatri, inkludert psykoanalytikere og kritisk tenkning fra historikere, filosofer, kunstnere, forfattere og representanter fra seksuelle minoriteter, samt rapporter, høringsdokumenter og vedtak fra offentlige myndigheter. Denne kanskje mest omfattende og oppdaterte studie som noensinne er skrevet om temaet sadomasochisme, vil også inneholde dokumentasjon på fetisjisme, transvestisme og transvestisk fetisjisme når den i løpet av høsten blir oversatt til engelsk og oversendt til WHO.

Begrepene “sadomasochisme”, “SM”, “S&M”, “S/M” og “BDSM” blir i denne rapporten brukt nærmest synonymt som betegnelse på et avtalt maktrollespill (“power exchange”) mellom samtykkende voksne (Reiersøl & Skeid, 2010).

Den østerrikske nevrolog og psykiater Sigmund Freud koblet begrepene “sadisme” og “masochisme” sammen til ”sadomasochisme” i 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). Begrepet “BDSM” ble introdusert i 1991 som en motvekt mot begrepet “sadomasochisme” som mange assosierte med over hundre år gamle utdaterte sykdomsteorier (Wikipedia:a). Mens “sadomasochisme” ofte benevnes som “SM”, så innebærer akronymet “BDSM” en bredere definisjon av tre aktiviteter som kan forekomme, men ikke nødvendigvis alltid er til stede i sadomasochistisk praksis; “bondage og disiplin” (BD), “dominans og submission” (DS) og “sadisme og masochisme” (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymt med “sadist” og “masochist”, bruker vi også betegnelsene “dominant” og “submissiv” (“underkastende”), “hersker” og “slave”, samt “utøver” og “mottager”. “Lærhomse” og “lærlesbe” bruker vi som betegnelser på homofile fetisj- og SM-orienterte menn og kvinner.

“SM-orientering” (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til sadomasochisme, SM, BDSM.

“Bondage” kan oversettes som binding, bindelek eller fangelek. “Spanking” betyr rising, oftest med hånden eller et lett redskap (Grønner Hanssen, 1992:199,202).

Ordene fetisjist og fetisjisme brukes noen ganger i denne rapporten. Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13)

Organisasjoner

LLH er Landsorganisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases. Deltagende organisasjoner er SLM-Oslo, SMia-Oslo, Wish Oslo, Ung BDSM og SMil Norge. Faglig ansvarlig er psykolog Odd Reiersøl.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og SM-interesserte menn, i denne rapporten også kalt lærhomser.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arrangerer lekestuer og arbeider seksualpolitisk for SM-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer for kvinner med interesse for BDSM og/eller fetisj.

Ung BDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom.

SMil Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

Verken synd eller sykdom

I følge sexolog og historiker Vern Bullough (1928-2006), ble sadomasochisme verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing publiserte boka “Psychopathia sexualis” i 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b; Bullough, 1997).

Krafft-Ebing introduserte etterhvert begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I brev til Krafft-Ebing protesterte Sacher-Masoch forgjeves over misbruket av hans familienavn (Moser & Madeson, 1996:22).

”Psykiatrien skulle ikke være dårligere enn den øvrige legevitenskap på slutten av attenhundretallet, og sykeliggjorde en rekke fenomener som tidligere nærmest var blitt ansett som personlige særegenheter”, skriver psykolog Svein Grønner Hanssen i den første, og enn så lenge, den eneste norskspråklige fagbok om sadomasochisme (Grønner Hanssen, 1992:122).

For å illustrere Bulloughs poeng om diagnosekåte psykiatere, så var Sacher-Masochs bok ”Venus i Pels” (1870) en prisbelønnet bestselger i sin samtid helt til Krafft-Ebing snaut 20 år senere koblet Sacher-Masochs navn til ”perversjoner”. ”Venus i Pels” ble etter dette ”redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman” (Cavefors, 1994/2004:51).

 

Degenerasjon og dekadanse

Almås & Benestad påpeker at “på mange måter er psykologer, psykiatere og sexologer fremdeles preget av Krafft-Ebings måte å betrakte seksuelle tenningsmønstre (Almås & Benestad, 1997:478). Breslow skriver at mange av de mytene og misforståelsene om SM som det går “tretten på dusinet” av i dag, kan spores direkte tilbake til Krafft-Ebing og tidlige “skrivebordspsykoanalytikere” som brukte sykehistorier basert på Freudiansk teori for å beskrive sadomasochister som deprimerte, suicidale og farlige einstøinger (Breslow, 1999).

Perversjoner var ifølge Krafft-Ebing ”ethvert uttrykk (for det seksuelle instinkt) som ikke er i overensstemmelse med naturens hensikt, nemlig forplantningen” (Krafft-Ebing, 1906; Almås & Benestad, 1997:478). Samtidig er det åpenbart at Krafft-Ebings “vitenskap” om farene ved masturbasjon og viktigheten av seksuell avholdenhet var blåkopi av kristne dogmer opprinnelig formulert av kirkefedre som St. Augustin og Thomas Aquinas (Bullough & Bullough, 1977:23,34,35,207). 

I dag vet vi at Kraff-Ebing hypotese om sadomasochisme som en ondskapsfull perversjon (Krafft-Ebing 1886/1995:26) bygget på kriminelle overgripere, behandlingstrengende pasienter, (Stekel, 1965; Weinberg, 2006:18; Breslow, 1999) og Bénédict-Augustin Morels pseudovitenskapelige degenerasjonsteori om moralsk dekadanse (Morel, 1857; Krafft-Ebing 1884:6; Bullough & Bullough, 1977:207; Hermundstad, 1999:66; Pick, 1989).

Selv om Freud forkastet Morels og Kraff-Ebings degenerasjonslære til fordel for sin egen psykoanalyse, ble degenerasjonsdoktrinen ifølge Sulloway (1979:297), lenge opprettholdt som et sideordnet begrep av mange teoretikere, Freud inkludert, samtidig som Freud fastholdt og videreutviklet Krafft-Ebings perversjonbegrep (Freud, 1905/1995:242).

Den norske psykologen Gunvald Hermundstad beskriver hvordan Krafft-Ebings videreutvikling, popularisering og spredning av degenerasjonslæren førte til at en rekke mennesker som tidligere var betraktet som sunne, ble stemplet som syke. Eugenikk, rasehygiene, arvehygiene og senere nymoralisme er ektefødte barn av degenerasjonsteorien som også i Norge blir og har blitt brukt mot rettighetene til blant annet kvinner, etniske og ”dekadente” seksuelle minoriteter (Hermundstad, 1999:53,60; Warg, 2005).

Den medisinske språkbruken i degenerasjonslæren skapte ifølge Hermundstad en avstand til det å se andre som medmennesker. Gjennom å definere f.eks. etniske og seksuelle minoriteter som ”fremmede”, helt annerledes ”oss normale”, klarte psykiaterne å skape en avstand som muliggjorde stigmatisering, utstøting og overgrep (Hermundstad, 1999:68).

Etter 1933 ble degenerasjon en del av nazi-ideologien (Shorter, 1997:102; Hermundstad, 1999:62). De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 30-årenes nazi-Tyskland (USA Today, 2002).

Dobbelt pervers 

Mens homoseksualitet fremdeles var rubrisert som en psykiatrisk diagnose, fulgte den amerikanske psykiateren David Reuben i 1969 i Krafft-Ebings fotspor, ved å påstå at ”personer som er en kombinasjon av homoseksuell og sadomasochist er blant de grusomste mennesker på denne jord.” Liksom Krafft-Ebing begrunnet sin nye ”vitenskap” med grusomhetene til romerske keisere, påsto Reuben at homoseksuelle sadomasochister tidligere fant seg jobb som torturister, bødler og gestapister (Reuben, 1969:135). Reubens bok ”Alt du alltid har ønsket å vite om sex”, fikk liksom Kraff-Ebings ”Psychopathia sexualis” enorm publisitet med anslagsvis 150 millioner lesere i over femti land.

Mens rasehygiene var en høyreorientert sosialpolitisk ideologi, målbar også den politiske venstresiden meninger om at visse mennesketrekk var mer høyverdige enn andre (Hermundstad, 1999:64,65).

Sentralkomiteen i Arbeidernes Kommunistparti, AKP(m-l), kom så sent som i 1979 med et “Framlegg til fråsegn om homofili” der homoseksualitet ble beskrevet som “borgerlig dekadanse” og et “uønsket seksuelt avvik” (Fellesrådsavisa, 1984). Mens SM-praksis blant lesbene i homoorganisasjonen LLH ble utskjelt av Kvinnegruppa Ottar som “uhørt dekadanse”, (Klassekampen, 1996) ble LLHs undergrupps SMia-Oslo nektet adgang til 8. mars-toget i 1997 (Revise F65, 2004b).

Etter mønster av den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW, National Organization for Women, vedtok den norske Kvinnefronten på sitt årsmøte i 1997 å “bekjempe SM-ideologiens rettferdiggjøring og forherligelse av overordnings- og underordningsforhold.” Tidligere er åpne SM-lesber frosset ut av foreningen. Ironisk nok fjernet NOW to år senere fullstendig sin tidligere fordømmelse av SM-lesber og “verdsetter nå det store mangfoldet av temaer og erfaringer som påvirker kvinners liv” (SMia-Oslo, 2002a; Wright, 2006).

Seksualmoralsk hierarki

I tråd med degenerasjonsteoriens elitetenkning og seksualmoralske hierarki, observerte, kulturantropologen og kjønnsforskeren Gayle S. Rubin Ph.D. at seksuelle identiteter er rangert i et hierarkistisk system med monogame gifte heteroseksuelle øverst og sex-arbeidere, sadomasochister, fetisjister og transpersoner nederst. De som er på toppen av hierarkiet er priviligerte, mens de på bunnen blir stigmatisert og straffet (Rubin, 1984/1993).

Den svenske lesbiske fotografen Elisabeth Ohlson, som arrangerte utstillingen Ecce Homo i Oslo Rådhus i 1999, uttalte at “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”. “Bildet Veropet (se side 7), der Jesus er omkranset av fetisjister og sadomasochister, er min favoritt”, uttalte hun på den siste omvisningen i rådhuset 30. mai 1999. “I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss”, sa Ohlson (Ohlson, 1999).

<!–nextpage–>

Fordommer forkledt som vitenskap

Den medisinske språkbruken kan ifølge Hermundstad, ikke bortforklare at det dreide seg om dyptsittende fordommer. Krafft-Ebing “gjorde ikke sammenlignende studier av hva som var normal seksualitet, men dro bastante konklusjoner på basis av en liten pasientpopulasjon – og egne fordommer” (Hermundstad, 1999:60,68). 

Den amerikanske forskeren og psykoanalytikeren Robert Stoller tar et tilsvarende oppgjør med psykoanalysens og Sigmund Freuds “forvirrende vokabular” om sadomasochisme, “som koker ihop en tynn suppe med altfor få ingredienser og forkler den som gourmetmat” (Stoller, 1991:4,5). Stoller advarer sine kolleger mot å akseptere som fakta et sett av antagelser om sadomasochisme som blir besnærende på grunn av stadige gjentagelser, men som ikke bygger på forskningbasert kunnskap. “Jeg mener det er umoralsk for psykoanalytikere å forkle sin moralisering mot sadomasochisme i sjangongmettede teorier” når vi har få eller ingen holdepunkter for våre antagelser, skriver Stoller, som forteller hvordan han endret holdning etter å ha studert bondage- og SM-miljøer. “Jeg betrakter ikke lenger disse menneskene som avvikere”. Psykoanalytiske forklaringer må bli mer presise, beskjedne og forankret i kliniske data. Når vi tar i betraktning den dårlige kvaliteten på vår forskning, må vi gå ut og samle mer kunnskap.” (Stoller, 1991:9,21).

Fordi empirisk forskning motbeviser gjeldende versjon av DSM, konkluderer The National Coalition for Sexual Freedom (NCSF), at tolkningen av parafili-kriteriene har vært politisk, og ikke vitenskapelig basert. “På dette grunnlag, blir BDSM-utøvere, fetisjister og transpersoner utsatt for fordommer, diskriminering og sosiale sanksjoner uten noe faglig fundament.” (NCSF, 2010)

Viktorianske stereotypier i media

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

Ifølge kriminolog Bill Thompson (Thompson, 1994:20) var Richard von Krafft-Ebings teorier om sadisme og masochisme basert på en viktoriansk stereotypi om mannlige og kvinnelige seksuelle responser (Weinberg, 2006:18). Krafft-Ebing anså sadisme som en patologisk økning av den mannlige karakter og masochisme som en patologisk degenerering [sic] av kvinnelige trekk (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:48).

Charlotte Ovesson beskriver i sin studie i sosialpsykologisk orientert sosiologi hvordan Krafft-Ebing fortsatt lever i beste velgående i svenske oppslagsverk (Herburt, 2009) og dagsaviser (Ovesson, 2011:37,44).

Ord manipuleres og sitater tas ut av sin sammenheng for å øke salgstallene og bygge opp under stereotypien av den uberegnelige mannlige sadisten uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Ord som “voldssex”, “tortur” og “sextorturnettverk” benyttes uansett om det forekommer samtykke eller ikke (Ovesson, 2011:37).

Media konstruerer også en stereotypi av kvinnen som offer selv om hun deltok aktivt og frivillig i SM-forholdet (Ovesson, 2011:23) samtidig som dominante kvinner forties og kvinner som nyter SM-sex usynliggjøres i viktoriansk ånd (Ovesson, 2011:32,40,44).

Selv der sadomasochisme beskrives på en positiv måte er det tydelig at det allikevel betraktes som avvikende fra den heteronormative seksualiteten (Ovesson, 2011:35). På grunn av internalisert skam, opprettholder også SM-ere selv stereotypier ved å gjenta fordommer. Sadomasochisme dras også inn i reportasjer om ulykker og forbrytelser som ikke har noe med sadomasochisme å gjøre (Ovesson, 2011:34).

Sammenblandingen av SM og vold gjennomsyrer også ordbøker og oppslagsverk. I en studie av sadomasochisme i svenske oppslagsverk 1876-2006, påpeker Kim Herburt ved Historisk fakultet Universitetet i Stockholm, hvordan oppslagsverkene sjelden beskrev sadomasochisme innen en frivillig og samtykkende kontekst (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Ingen steder sto det sto det uttrykkelig at sadomasochisme og andre seksuelle avvik var sykdommer, men de beskrives på samme måte som sykdommer ved at årsaker og behandling tas opp. Dette leder til tolkningen at de faktisk betraktes som sykdommer (Herburt (2009:417; Ovesson, 2011:6).

Ikke mer sykelighet

Litteraturstudier av Schmidt (1995) og Schmidt et al. (1998) avdekket en “knapphet på data” til støtte for den rådende terminologien om at sadomasochisme er en sykdom. På bakgrunn av den manglende sammenheng mellom sadomasochisme og psykiatrisk patologi, foreslo McConaghy (1999), at sadomasochisme, liksom homoseksualitet, ikke skulle klassifiseres som en sykdom i den amerikanske diagnosemanualen DSM.

Diagnoseutvalgets litteraturgjennomgang viser at uansett om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer, så viser de samme tendens: sadomasochister har ikke mer psykopatologi enn andre. Dette støttes f.eks. av Gosselin og Wilson (1980). De fant ikke noe patologisk ved SM-gruppen. Sadomasochister hadde heller ikke spesielt høyt skyld-nivå eller var mer tvangspreget enn andre mennesker. Breslow, Evans, & Langley (1985) fant heller ikke mer sykelighet hos sadomasochister. “Tallene indikerer at depresjon ikke spiller noen større rolle i sadomasochisters liv enn hos ikke-sadomasochister. Sadomasochister ser i bemerkelseverdig stor grad ut til å ha akseptert sine SM-interesser” (Breslow, 1999). Breslow presiserer at det ikke fins noen “typisk sadomasochist”. Den gjennomsnittlige sadomasochist er upåfallende politisk, religiøst, osv., han eller hun er akkurat som alle andre, bortsett fra sin SM-interesse (Breslow, 1999; Brame, 2000). Connolly et al. (2006) fant heller ikke mer sykdom, inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger i SM-kulturen enn i befolkningen forøvrig. Manglende psykopatologi hos sadomasochister er videre bekreftet i studier av Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), samt Stiles et al. (2007). Se også samleside om psykopatologi (Revise F65, 2009k).

SM kontra vold

I et høringsnotet til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet fremhever Revise F65 at “Flere saker i inn og utland bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller SM-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd. SM-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist.” (Revise F65, 2011a)

Først over hundre år etter Krafft-Ebing har vi fått mer forskningsbasert kunnskap slik Stoller etterlyste. Og empiriske studier tilbakeviser Kraft-Ebings og Sigmund Freuds teorier om individuell psykopatologi hos sadomasochister.

De kanadiske forskerne Cross og Matheson (2006:144-145) fant ikke bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. (Krafft-Ebing, 1886/1965). De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister. (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

De amerikanske forskerne Pamela Connolly et al. fant at SM-sadister ikke opplevde større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (Connolly et al., 2006).

Forskerne Kurt E. Ernulf og Sune M. Innala ved Psykologisk Institutt i Gøteborg, fant at “en god Master er en empatisk person som med minst mulig tilbakemelding vet nøyaktig hvordan han skal bringe slaven til ekstase. Masteren nyter situasjonen tilsvarende.” (Ernulf og Innala, 1995:644).

”The Leatherman’s Handbook” av Larry Townsend fra 1972 var den første læreboken om SM og fikk enorm innflytelse i homofile lærmiljøer verden over. Nødvendigheten av gjensidig empati går som en rød tråd gjennom boka, der forfatteren poengterer at en S (sadist) umulig kan fungere i et SM-forhold uten å være i stand til å leve seg inn i den andre partens følelser (Townsend, 1972:28).

Forsker og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, påpeker at det er “illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som er opphissende for både sadister og masochister.” (Weinberg, 1995:291).

Luc Granger, Ph.D., leder for Psykologisk fakultet ved Universitetet i Montreal, Canada, har forsket både på overgripere og sadomasochister. Han stadfester at dette er to helt ulike grupper som ikke på noen måte kan sammenlignes (Apostolides, 1999).

Fedoroff, Paul J. MD (2008) bekrefter også at seksuell sadisme innen rammen av gjensidig samtykke ikke må forveksles med seksuell vold eller aggresjon. “Seksuell tilfredsstillelse fra samtykkende samspill som innebærer dominans må ikke sammenblandes med ufrivillig seksuelle handlinger.”

Krueger (2010) fremhever i forbindelse med den forestående revisjonen av diagnosemanualen DSM, viktigheten av å ”skille individer som praktiserer sadomasochisme som del av samtykkende seksuell aktivitet, fra individer som er arrestert for slik aktivitet og er i rettssystemet.” ”Man må anta at terapi for dem som praktiserer S&M må involvere andre temaer enn deres sadomasochisme og ”normalisere” og gjøre akseptabel deres seksuelle fantasier og adferd. Med kriminelle må fokus være på å kontrollere og undertrykke sadistisk tenning og adferd (Krueger & Kaplan, 2002).

Rettspsykologen Park Elliot Dietz, (Dietz, 1990) en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, arbeider kontinuerlig for å opplyse om absurditeten ved å forveksle SM med vold. Han påpeker fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:

1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens sadomasochister benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Overgriperen er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.

I følge klinisk psykolog Elsa Almås og lege Esben Esther Pirelli Benestad, ”kan all form for seksualitet perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke” (Almås, 1999; Revise F65, 2009a). ”Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe” (Revise F65, 2009a).

John Noyes Ph. D. går videre og sier: “Sadomasochisme som iscenesatt aggresjon kan bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter” (Noyes, 1997:30).

Antropologisten Paul Gebhard, som også var direktør for Kinsey-instituttet, anså SM mer som sosial adferd og et kulturelt fenomen, enn som individuell patologi. Han påpekte i boka “Fetishism and Sadomasochism” fra 1969 at dominans og underkastelse på mange måter er grunnleggende for hele den menneskelige kultur. Organiseringen både i dyreriket og blant mennesker er generelt basert på dominanse og underkastelse. Gebhard påpekte at ”SM i organisert form bare forekommer i utviklede samfunn fulle av symbolsk innhold.” Dette betyr at SM i motsetning til å være et primitivt instinkt, krever betydelig intelligens og organisering (Gebhard, 1969/1995).

Få har kanskje beskrevet fenomenet sadomasochisme som kultivering av aggresjon bedre enn den australsk-amerikanske pianisten, komponisten og selvdokumenterte sadomasochisten Percy Grainger (Grainger, 1955):

“Liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samspill har erstattet fiendskap”.

Se også: Revise F65 (2007). Forskjellen på SM og overgrep.

Helsebringende SM

Den svenske psykiateren Lars Ullerstam argumenterte allerede i 1964 for at sadomasochisme, liksom homoseksualitet og andre samtykkende ”perversiteter” rommer store lykkemuligheter; ”Derfor er ”perversitetene” i seg selv gode og derfor bør de oppmuntres”, konkluderte han (Ullerstam, 1964).

Billledkunstneren Hans Petter Stubergh som har holdt en rekke foredrag og uttalt seg flere ganger på NRK radio om temaet sadomasochisme, oppfordrer kommende medisinstudenter om å forske på sadomasochisme: ”S/M kan virke terapeutisk, ja kanskje styrke immunforsvaret. Gå ut og forsk på dette medisinere!” (Utropia, 1996)

Femti år senere etter Lars Ullerstams bok, ser forskningen ut til å gi ham rett. Spesialist i klinisk psykologi og sexologi og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Thore Langfeldt, uttalte til VG 30.4.1988 (side 21) at det “ofte er akademikere og andre høyt utdannede som lever i sm-forhold” (Langfeldt, 1988). Langfeldt støttet 23.11.2009 et opprop til norske helsemyndigheter om å fjerne transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser, hvilket ble innfridd av Helsedirektoratet to måneder senere (Revise F65, 2009b).

Selv om Moser & Madeson (1996:40) og Breslow (1999) advarer mot sannsynlige utvalgmessige skjevheter, så antyder forskning at sadomasochister er høyt utdannet og sosialt veltilpasset med høyere inntekter enn befolkningen forøvrig (Haymore, 2002; Sandnabba et al., 1999; Moser & Levitt, 1987/1995; Breslow et al., 1985; Levitt et al., 1994; Breslow, 1999).

Gosselin og Wilson (1980) fant ikke noe patologisk ved SM-gruppen. Tvert imot var de mer stabile karakterer enn kontrollgruppen. Connolly et al. (2006) skriver om sine egne studier: ”Om mulig, så antyder våre undersøkelser at medlemmer av BDSM-kulturen har mindre sykelighet enn andre”.

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn. SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere. “Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor”, sa Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales. “Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er” (Richters et al., 2008).

To studier ved Northern Illinois University i USA, som målte hormonendringer før, under og etter SM-seanser, tyder på at sadomasochisme kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene (Sagarin et al., 2009). Resultatet støttes av studier av Thomsen (2002) og Cutler (2003), som rapporterte økt selvfølelse og selvrespekt hos deltagerne, samt økt intimitet mellom partene.

Lyst og smerte

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) var den første som forsto at SM-ere søker nytelse, ikke smerte. Ellis forsto også at sadomasochistisk praksis begrenses til samtykkende seksuelle situasjoner. Blant annet (Thomsen, 2002). Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994) og Theodor Reik (Reik, 1940, 1941) støttet også dette synet.

Morfinreseptorer som kan motta smertestillende endorfiner har vært kjent siden 1973 (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). Den amerikanske legen og forfatteren Lawrence Mass spekulerte i 1979 på om de nyoppdagede endorfinene kunne ha innflytelse i SM-samspill (Mass, 1979:292). Den kanadiske forfatteren og bioingeniøren Geoff Mains beskrev i 1984 endorfinenes fysiologiske funksjon for å redusere kroppens smerteteskel (Mains, 1984:11,64). Den danske psykiateren Birgit Johansen påpekte i sin bok “Smertens lyst” fra 1990 hvordan smertestillende endorfiner kan være en mulig forklaring på smertetoleransen hos sadomasochister (Johansen, 1990).

Beverly Whipple, amerikansk medisiner og professor emeritus ved Rutgers Universitetet, presenterte i 1986 forskning som viser at smerteterskelen ved seksuell stimulering hos kvinner øker med 40 prosent og 100 prosent under en orgasme (Whipple, 1986). Ved seksuell opphisselse utsondres hormoner oxitocin som i sin tur øker endorfinnivået. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Forskningen er først og fremst gjort på kvinner. “Men det er sikkert at smerteterskelen forhøyes hos begge kjønn”, sier Per Olov Lundberg, sexolog og professor i nevrologi ved Uppsala akademiska sjukhus til Aftonbladet. “Bruker du hodepine som unnskyldning for å slippe sex? Den holder ikke nå lenger!”, skriver VG humoristisk 31.3.2002 (VG, 2002; tegning fra Østlendingen 29.7.99).

Bullough, Dixon & Dixon (1994:50) påpekte hvordan også forventningen om smerte kan aktivere en generell fysiologisk opphisselse som kan kanaliseres over til seksuelle følelser eller oppfattes slik av deltagerne. Hvorvidt smerten var reell eller tilsynelatende, mild eller sterk, var ikke vesentlig, kun oppfatningen deltagerne hadde av den (Weinberg, Williams & Moser, 1984).

Balansen mellom lyst og smerte hos SM-ere er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. I en doktoravhandlng i filosofi ved Universitetet i Vanderbilt, Nashville, Tennessee, poengterer Ramsour (2002:60) at det bare er omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte som fungerer i SM. Masochisten søker ikke tilfeldig smerte eller skade som kan oppstå, for eksempel ved at en gjenstand faller på tåen.

Sadomasochister har ikke noe mer glede av å gå til tannlegen enn andre mennesker. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

<!–nextpage–>

Noe å lære av SM-ere?

Er da smerte hovedessensen i SM? Sannsynligvis ikke. De kanadiske forskerne Patricia A. Cross Ph.D. og Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:158) fant i sine undersøkelser at, i motsetning til smerte, så er maktrollespillet kjernen i sadomasochisme (Gebhard, 1969/1995; Califia, 1979:21; Kamel, 1983b; Scott, 1980/1998; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995: Cross, 1998; Weinberg, 2006:33). ”Smerte er ikke det sentrale prinsippet i SM. Det er ikke en gang en forutsetning for sadomasochistisk praksis og når smerte forekommer, så ser den ut til å være svært begrenset” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). ”Smerte er langt fra ukjent i SM, men den kommer i annen rekke” (Vail & Goode, 2007:202).

Forskerne fant at smerte kun er ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. ”Den eneste makten han har er den som jeg gir ham”, kommenterte én av deltagerne i undersøkelsen. Og en Master sa: ”Å si at jeg har makten og kontrollen er misledende. Vi er begge ute etter å tilfredstille hverandre” Cross og Matheson (2006:157). For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket også bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er ”ekte” (Weinberg, 2006:34).

Men som eksemplene over antyder, så ser ikke deltagerne på rollespillet som noe ”reelt” (Weinberg, 2006:33). Både fantasiens kraft og en felles forhåndsavtalt definisjon er påkrevet for å gjennomføre illusjonen om at den mottagende part er under fullstendig kontroll (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“Imitasjonen av ytmykelse er omhyggelig konstruert for aldri å skape virkelig ytmykelse. Imitasjonen av skade, slik som ved iscenesettelse av ytmykelse, er ikke skadelig. Den vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Stoller, 1991:21).

Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg fra sadistens side (Cross og Matheson, 2006:157) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig” (Reiersøl & Skeid, 2010). I tråd med resultatene av sin egen forskning, fastslår Sagarin et al. (2009), at ulike aspekter av omsorg og intimitet er tilstede som egen kategori i alle stadier av BDSM (forspill, samspill og etterspill).

SM er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Videre påpeker Weinberg (2006:33) at sadomasochistiske iscenesettelser er bygget på samtykke og samarbeid (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Weinberg, 1994/1995). ”Det som for en utenforstående kan se ut som spontan handling, er ofte nøye planlagt. Alle må være enige om å delta. Tvunget deltagelse blir ikke akseptert innen subkulturen; det er bare illusjonen om at noen blir tvunget som blir godtatt av sadomasochister” (Weinberg, 2006:34).

Som den amerikanske forfatteren Annalee Newitz uttrykker det: ”Leker der makt utveksles, praktiseres og ikke minst kontrolleres, kan lære deltagerne hvordan makt fungerer og hva det betyr å utfordre den. Som erfarne utøvere ofte rapporterer; SM handler like mye om å ha tillit til parneren og ta og gi fra seg makt, som blanke støvler og lekre pisker. Det er derfor prinsippet om samtykke er selve kjernen i SM-tenkning” (Newitz, 2000).

Forskerne Cross & Matheson (2006:147) fant ikke noe støtte for Baumeisters påstand om at masochisten primært søker hjelpeløshet og ansvarsfraskrivelse i form av rusmidler, fantasier og dagdrømming enn kontrollgruppen (Baumeister, 1988a, 1989). Den norske psykologen Svein Grønner Hanssen imøtegår også Baumeister teori om at masochisten primært flykter fra belastningen ved dagliglivets ansvar og kontroll. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer Hanssen. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene (Grønner Hanssen, 1992:120; Weinberg & Kamel, 1995b:19). Breslow fremhever at sadomasochister innehar et bredt spekter av yrker, inkludert, men ikke begrenset til: leger, advokater, universitetsprofessorer, psykologer, helsearbeidere, brannmenn, politibetjenter, håndverkere, dataprogrammere, finansanalytikere, skogvoktere, militært befal, kunstnere, husmødre, kontorfunksjonærer, postansatte, såvel som sosialhjelpmottagere. “Det er åpenbart at sadomasochister innehar et bredt spekter av yrker som omfatter alle sosioøkonomiske grupper, noe som avkrefter myten om at SM-interesser er begrenset til bedriftsledere med stressende jobber som trenger å bli dominert eller ytmyket for å flykte unna forretningslivets tyngende ansvar” (Breslow, 1999).

Ifølge Reiersøl & Skeid (2010) må både dominante og submissive være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning (Grønner Hanssen, 1992:161; Pagh, 1985:56, Mains, 1985:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som SM gjerne gir (Reiersøl & Skeid, 2010).

Forfatteren Annalee Newitz skriver: ”Det er fra SM-teori at vi har utviklet begrepet ”stoppord” (”safe words”): etablerte uttrykk som signaliserer avslutning av et rollespill (mange bruker trafikklysenes farger som er lette å huske: ”gul” for å be om å ta det litt roligere og ”rød” for stopp). Men enda viktigere er det at SM-teori har innført helt nye prinsipper for seksuell kommunikasjon. I SM-samfunnet er kommunikasjon roten til all seksuell tilfredsstillelse” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson skriver i sin studie av sadomasochisme i svenska dagsaviser 2007-2011, at “om sadomasochisme betraktes som sykt er det et problem for de menneskene som er sadomasochister, men det er også et problem for resten av samfunnet som ikke lærer slikt som mennesker med ikke-normativ seksualitet har kompetanse på” (Ovesson, 2011:28).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå SM-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om SM (Thomsen, 2002).

Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan “BDSM tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell tvangsmessig heteroseksualitet.” I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer” (Holland et al., 1998), så er BDSM generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte.” (Albury, 2002:176-181). Oppsummert av Heckert (2005:25).

Sunn, sikker og samtykkende

Weinberg, Falk, Lee og Kamel (1983) studerte SM-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at SM-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade (sitert i Thompson, 1994:122).

Likeledes fant klinisk psykolog Edith Thomsen i en kvalitativ undersøkelse (Thomsen, 2002) hvordan ”ulike SM-teknikker og aktiviteter bygger på regler som det er gjensidig enighet om på forhånd, og som bygger på tradisjoner i SM-samfunnet.”

For å oppnå virkelig seksuell og religiøs harmoni, har sadomasochististisk praksis, ifølge den svenske bokutgiveren og forfatteren Bo Cavefors, til alle tider og i alle kulturer vært vanlig blant sensuelt følsomme mennesker (Cavefors, 1994/2004:94). Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har slike uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv (Revise F65, 2004a).

Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst av Vatsyayana fra år 100-400 eKr., beskrev sikker utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Ifølge Moser ”ser vi SM-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India…” (Moser & Madeson, 1996/1999:34). Det er ifølge Baumeister (1989/1997:9) ”bevis for den masochistiske siden av SM i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.”

”I 1788 ga den franske legen Francois Amedee Doppet, på slutten av sin artikkel ”Das Beisseln und sein Auswirkunauf den Geschlechtstrieb”, sikkerhetstips for flagellanter. Det er den første kjente sikker SM-tekst i moderne tid” (Leather History Timeline, 1999).

Den profilerte britiske SM-aktivisten og journalisten Barry Slemmings skriver i en høringsuttalelse til det britiske innenriksdepartementet at “Før publiseringen av Richard von Krafft-Ebings bok Psychopathia Sexualis i 1886 ser BDSM ut tll å ha vært akseptert som en eksentrisitet (spesielt blant velstående mennesker) og som en form for ikke-penetrerende sikker sex i en tid da syfilis fremdeles var en dødelig sykdom. Blant arbeiderklassen ble aktiviteten ofte referert til som “a bit of slap and tickle”, hvilket indikerer at BDSM også ble godtatt og praktisert blant fattige og mindre utdannede mennesker” (Slemmings, 2005).

Larry Townsend med ”The Leatherman’s Handbook” fra 1972 var pionéren som beskrev psykologien, kommunikasjonen og forholdsreglene i SM. Tekniske og psykologiske ferdigheter ble overført fra erfarne til uerfarne lærhomser. Selv om verdien av Townsends bok er blitt trukket i tvil, av f.eks. Scott (1998:xi), så ga han de første sikkerhetstipsene som er blitt ført videre av senere generasjoner lærhomser (Townsend, 1972).

Som stigmatisert minoritet i den homofile minoriteten, rammet aids-epidemien på 1980-tallet lærhomsene hardt. Samtidig økte fokuset på ikke-penetrerende alternativer til usikker sex. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Det kan ha bidratt til å øke sadomasochismens popularitet blant homofile (Newitz, 2000).

Townsends budskap om empati og praktiske SM-råd ble utvidet til å omfatte forebyggelse av hiv og aids. De 50 europeiske lærklubbene i European Confederation of Motorcycle Clubs (ECMC), produserte og distribuerte brosjyren ”Sikrere sex for lærhomser”, på en mengde språk, ofte finansiert av landenes helsemyndigheter. Sveits og Norge var først ute, henholdsvis i 1990 og 1991 (Loge 70, 1990). I Norge ble dette samarbeidet med helsemyndighetene den første spiren til friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister i 2010. Du beskytter ikke folk mot seksuelt overførbare sykdommer ved å stemple dem som syke (Revise F65, 1997).

Også i USA tok lærhomsene ansvar for aids-epidemien. 17. august 1983 benyttet en komité i den amerikanske homofile SM-gruppen GMSMA for første gang mottoet ”Safe, sane and consensual”, som etterhvert skulle bli et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam hos sadomasochister (Leather History Timeline, 1999; Stein, 2002). Oversatt til norsk i 2002 som ”Sunn, sikker, samtykkende” (Revise F65, 2004e).

I 2001 introduserte Gary Switch begrepet RACK (Risk-Aware, Consensual Kink) (Switch, 2001). Mottoet fokuserer på at begge parter gjennom informert samtykke er klar over de risikomomenter som BDSM kan innebære og er enig om hvordan de skal forebygges. ”Tilsammen viser de to etiske prinsippene SM-miljøets engasjement for å forebygge skade blant medlemmene” (Powers, 2007).

I kontrast til SM-miljøets fokus på sikkerhet, ser ikke det samme til å gjelde for eksempel endel ekstremsportutøvere. ”Forfengelige klatrere slår seg helseløse når de faller”, skriver Aftenposten, fordi mange i miljøet ikke syns det er tøft å bruke hjelm. Avisen slår opp at ”Risikosport fordobler ventetiden på Sunnaas sykehus” (Aftenposten 7.8.1997 side 6-7).

Moser & Kleinplatz (2005) poengterer at ”selv om enhver seksuell aktivitet kan føre til skade, så finnes det ingen data som antyder at sadomasochister oppsøker medisinsk nødhjelp oftere enn utøvere med annen seksuell atferd. En gjennomgang av idrettsmedisinsk og akuttmedisinsk litteratur avslører flere studier av skader innen idrett og andre aktiviteter. Dersom ”uvanlige seksuelle handlinger” resulterte i et betydelig antall skader, så ville antagelig de også være fremtredende i medisinsk litteratur.”

Faktumet at sm-utøvere ikke fyller medisinske akuttmottak hver weekend, er en indikasjon på at miljøenes eget sikrere sex-arbeid har effekt. Dersom sm-skader faktisk skjedde i stort omfang, ville åpenbart tabloidpressen kaste seg over det for å underholde sine lesere (Blikk, 1991).

Undersøkelser tyder på at SM-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver (Kamel 1980; Brame et al. 1993; Weinberg, 2006; Thomsen 2002). Åtte av ti utøvere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første SM-opplevelse i en undersøkelse av Sandnabba et al. (1999). Lee (1979:71,93) fant at homofile SM-ere følte seg tryggere enn heterofile på et vanlig utested.

<!–nextpage–>

Fremst i likestilling?

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for sadomasochister og fetisjister hadde nær sammenheng med homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og 70-tallet (Revise F65, 2004a). Norges første fetisj- og SM-forening, SLM, ble etablert i 1976 og SMil-Norge i 1988 (Revise F65, 2010a).

Den amerikanske forfatteren Annalee Newitz registerer at en av USAs eldste SM-organisasjoner, The Society of Janus fra 1971, med sin ”utdannelses- og støttegruppe”-politikk, opererer på samme måte som kvinnebevegelsens bevisstgjøringsgrupper på 1970-tallet. “Man deltar på foreningens møter for å dele erfaringer i en avslappet atmosfære, og som medlemsbrosjyren erklærer, for å lære mer om “seksualitet basert på et sunt, samtykkende og ikke-utnyttende maktrollespill mellom deltagerne”.” Dette språket er ifølge Newitz grunnleggende influert av 1970-tallets feminist-ideal om sikkerhet og ikke-utnyttelse i personlige forhold. (Newitz, 2000). I dag driver ikke-kommersielle SM-organisasjoner verden over med tilsvarende opplæring- og bevisstgjøringsvirksomhet og mottar myndighetenes støtte for dette, (Revise F65, 2002; Revise F65, 2010b), norske SMia inkludert (Revise F65, 2007).

Et annet eksempel er organisasjonen National Leather Association (NLA), som i 1998 startet Domestic Violence Project mot vold i hjemmet etter inspirasjon fra kvinnebevegelsen. På en tankevekkende måte og med konkrete råd illustrerer NLA forskjellen på et overgrepsforhold og et sunt, sikkert og samtykkende BDSM-forhold. Revise F65 er en av NLAs støttespillere, hvilket fremgår av deres hjemmeside (NLA-I DVP, 1998).

“Å stigmatisere, diagnostisere eller marginalisere samtykkende SM- og lærfolk, kommer ikke til å hjelpe ofre for vold i hjemmet. Tvert imot; falske anmeldelser, utpressing og diagnostisering av friske uskyldige mennesker svekker troverdigheten til reelle ofre for seksuelle overgrep.” (Smia-Oslo, 2002b). Samme poeng støttes av ”Feminists Against Censorship” i den britiske lovkommisjonens rapport No 139 1995, som inntil da var den mest omfattende og detaljerte undersøkelsen om SM som noensinne var utført på oppdrag fra en offentlig myndighet (Law Commision, 1995).

Lesbiske sadomasochister som forfatteren Pat Califia (Weinberger & Kamel, 1983) samt medlem av den tyske forbundsdagen Christina Schenk (Skeive Nyheter, 1998) kom etter hvert ut av skapet og ble forbilde for kvinnelige SM-eres rett til å bestemme over egen kropp.

Arbeidernes Kommunistparti, som tidligere hadde fordømt homoseksuelle, (Fellesrådsavisa, 1984) ”tok sjølkritikk” og ga nå, sammen med en rekke andre organisasjoner, sin fulle støtte til SM-kvinner og andre SM-eres rett til å bestemme over sin egen kropp i forbindelse med et opprop i regi av SMia Oslo til støtte for de dømte lærhomsene i den britiske Spannersaken (Blikk, 1996; SMia-Oslo, 1997).

Breslow (1999) påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har SM-interesser, ikke holder mål. “Det er klart at det er tilstrekkelig med SM-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold.”

Ifølge Weinberg (2006:32), har tidlige antagelser om at det var få kvinner i BDSM-kulturen, blitt forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap (Alison et al., 2001; Moser & Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) rapporterte et betydelig antall kvinner i BDSM-kulturen. Ved å kombinere data fra Breslow et al. (1985) og Levitt, Moser & Jamison (1994), kom man fram til et forhold på fire mannlige masochister for hver kvinnelig masochist (Moser & Kleinplatz, 2005). I en internett-basert studie av 6997 SM-utøvere, var 43 prosent kvinner og 57 prosent menn (Brame, 2000). Fetlife.com, dagens kanskje mest populære nettside for fetisjister og BDSM-ere med over en million registrerte medlemmer, har ifølge den uavhengige analysemotoren Findthebest 40 prosent kvinnelige besøkende (Findthebest, 2011). Og i den norske SM-organisasjonen SMil-Norge er 40 prosent av de 356 medlemmene kvinner (SMil-Norge, 2010). Samtidig ser vi at stadig flere nasjonale BDSM-organisasjoner har kvinnelige ledere (f.eks. Norge, Tyskland, USA). Utifra dette materialet kan man spørre seg om SM-bevegelsen er kommet lenger når det gjelder likestiling enn det man for eksempel finner i mange bedrifters styrerom.

En norsk undersøkelse blant 980 kvinner offentliggjort i Dagbladet 12.11.2005, viser at mellom 32 og 53 prosent av de spurte kvinnene hadde fantasert om SM, dominans, bondage eller håndjern. Mellom 22 og 41 prosent hadde gjennomført fantasiene i praksis (Dagbladet, 2005).

En annen norsk undersøkelse utført av MMI for Dagbladet 25.11.2000 blant 580 studenter, de fleste kvinner, ved Høgskolen og Universitetet i Oslo, viste at 28 prosent hadde blitt bundet eller bundet noen for sex, mens 10 prosent hadde praktisert dominans og underkastelse (S/M). (Dagbladet, 2000).

De kanadiske forskerne Cross og Matheson (2006:146), fant ikke bevis på at sadomasochister hadde mer anti-feministiske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Flerkulturelt mangfold

Besøkende på en homofil lærbar eller en større SM-klubb vil i dag se et mangfold av hudfarger og høre tungemål fra de fleste verdenshjørner. Alle typer religiøs tilhørighet vil også være representert (Brame, 2000; Bienvenue & Jacques, 1999). Basert på egne observasjoner, medlemsbaserte BDSM-websider og informasjon fra ledere av fetisj- og BDSM-foreninger, ser vi at også muslimske brødre er på vei inn i miljøet, både som gjester og foreningsmedlemmer. Dessverre stilte verken Brame (2000), Bienvenue & Jacques (1999) eller Richters et al (2008) noen spørsmål om etnisk sammensetning i sine undersøkelser av BDSM-miljøet. Ranai (2009) lister imidlertid opp BDSM-forum også fra flere “ikke-vestlige” land som Russland, Tyrkia, Bulgaria, Indonesia, Ukraina, Hviterussland, Kina, Tsjekkia, Hellas, Israel og Japan. Revise F65-gruppen har gjennom årene hatt både profesjonell og ikke-faglig kontakt med og holdt foredrag overfor BDSM- og fagmiljøer verden over, inkludert ikke-engelsktalende land som Tyskland, Sveits, Nederland, Østerrike, Tsjekkia, Frankrike, Spania, Italia, Russland, Kuba, Taiwan, Hong Kong, Chile, Brazil, Sør-Afrika, Danmark, Finland, Island og selvfølgelig Norge (Revise F65 (2009d:2).

Vi ser også at homofile og heterofile fetisj/BDSM-grupper i stadig flere land deltar i årlige prideparader der slike tillates av myndighetene. Dermed synliggjøres både etnisk mangfold og det internasjonale lærflagget i såpass forskjellige byer og hovedsteder som for eksempel Bankok, Berlin, Bogota, Buenes Aires, Cape Town, Lima, Manila, Mexico City, New York City, Oslo, Praha, Roma, Sao Paulo, Taipei, Tokyo, Wellington, Zagreb og Xinjing i Kina (klikkbart bilde over til venstre).

Den europeiske fetisj/SM-bevegelsen har forøvrig lange tradisjoner når det gjelder arbeid mot rasisme og nazisme. I 1998 tok den homofile paraplyorganisasjonen ECMC, med sine 50 europeiske medlemsklubber, klart avstand fra ”rasistiske og nazistiske holdninger, ytringer, handlinger og medlemsskap i slike udemokratiske organisasjoner” som et håndslag til lærmiljøets flerkulturelle medlemmer. Slike manifestasjoner er i følge formålsparagrafen uforenlig med medlemsskap i ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Blikk november 1998; Fri Tanke 10.12.1998; Revise F65, 2004f).

Mer mangfold: I 2010 ble Tyler McCormick (bilde til høyre), transperson og rullestolbruker, valgt til International Mr. Leather i konkurranse med femti internasjonale deltagere (Revise F65 (2010b:6).

 

Diskriminering av SM-kvinner

I forbindelse med etableringen av SM-organisasjonen SMil-Norge i 1988, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG: “Vi må skille sterkt mellom sosial og kulturell kvinnekamp og SM. Det kan være ivrige kvinneforkjempere som finner tilfredsstillelse i å bli ydmyket. Ofte hersker det gjensidig respekt og stor kontroll i forholdet. Når den ene går over streken, vil den andre part straks merke det og reagere”, sier psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. (Langfeldt, 1988).

Til tross for dette, ser det ut til at SM-kvinner er spesielt utsatt for trakassering og overgrep, ikke minst fra sine egne medsøstre.

I følge Jad Keres-rapporten fra 1994, opplevde 56 prosent av 539 undersøkte lesbiske/biseksuelle kvinner diskriminering og vold fra andre kvinner i det lesbiske miljøet på grunn av sin SM-orientering (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Den amerikanske forfatteren, SM-aktivisten og familieterapeuten Pat Califia (Patrick Califa-Rice) beskriver i nettavisen til den svenske homoorganisasjonen RFSL, forfølgelsen (trashing) av amerikanske SM-aktivister: ”Sm-lesber bankes opp og utestenges fra kvinners sosiale treffpunkter. Vår litteratur brennes, de ringer våre arbeidsgivere og sier vi er perverse slik at vi mister våre jobber. Omfanget av volden mot SM-lesber er skremmende. Det er vold som for det meste er planlagt og utføres av kvinner som hevder de er mot vold.” (RFSL, 1998).

Også i Norge forekommer det trakassering fra ytterliggående feministers side av fetisj- og SM-lesber på grunn av deres SM-orientering og arbeid for SM-rettighetsforeningen SMia. Og SM-lesber nektes også i her i landet adgang til kvinners sosiale treffpunkter (Revise F65, 2004b; Revise F65, 2011a).

<!–nextpage–>

Diskriminering mot SM-ere generelt

Diagnoseutvalget Revise F65 har, i samsvar med etablert stigma-teori, (Goffman, 1963) argumentert for at fetisj- og SM-diagnosene legitimerer fordommer, forutinntatte holdninger og stereotypier som fører til stigmatisering, marginalisering, usynliggjøring, internalisert skyld, skam, selvstigmatisering, minoritetsstress, diskriminering og vold overfor mennesker som tilhører de respektive gruppene (Revise F65, 2009f). Stigma blir til selvstigma. Som medlemmer av en seksuell minoritet “gjør vi jobben for samfunnet” ved å forakte og usynliggjøre oss selv.

Vi har også påpekt medias ansvar ved å formidle stereotype holdninger uten å la representanter for minoriteten slippe til for å nyansere det ensidige blidet som presenteres (Revise F65 (2011a). Stereotypien av en BDSM-er i fullt lærantrekk er antagelig like misvisende som om dragqueens skulle representere homoseksuelle generelt.

Ettersom stereotypier er forutsetningen for all diskriminering, gjengir jeg først et brev jeg mottok fra en norsk lærhomse for noen år siden:

“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen SM’ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter… Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste SM’ere bedriver sin SM privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av SM’ere. De fleste, eller iallfall svært mange SM’ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av SM og SM’ere i media. SM’ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger” (privat mail 6.11.2005).

Det mest oppdaterte og største materialet vi har på diskriminering av fetisjister og sadomasochister, er en Internasjonal undersøkelse foretatt av the National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 2008 (N=3058). Den internettbaserte studien omfattet deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). 37,5 prosent hadde opplevd diskriminering, trakassering eller vold på grunn av sin SM interesse eller orientering (NCSF, 2008).  I NCSFs forrige undersøkelse fra 1999 hadde 36 prosent av 1000 spurte vært utsatt for det samme (NCSF, 1999). 11,3 prosent i 2008- studien hadde opplevd diskriminering fra fagfolk som leger og psykoterapeuter (NCSF, 2008). NCSF-leder Susan Wright mener mye av diskrimineringen skyldes stigmatiserende sykdomsdiagnoser. ”Patologiseringen av uvanlige seksuelle interesser har ført til øket diskriminering og skremt folk fra å oppsøke medisinsk og psykologisk behandling” (Wright, 2010).

Det finnes ingen tilsvarende undersøkelse fra Norge. Men Diagnoseutvalget Revise F65 har laget to rapporter med casestudier som bekrefter NCSF sine funn. Den første kom i 2004 (Revise F65, 2004c). Den siste rapporten er skrevet til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern (Revise F65, 2011a).

Høringsnotatet, som bygger på norske case-studier, viser, i samsvar med denne litteraturgjennomgangen, at fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men at vi står ovenfor ulike marginaliserte og sårbare grupper som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt verken for homofile og lesbiske, eller befolkningen for øvrig. (Revise F65, 2011a)

Høringsnotatet dokumenterer diskriminering og forskjellsbehandling blant annet i arbeidslivet, i forhold til omsorg for egne barn, i forhold til behandling hos terapeuter og terapeuters holdninger i det offentlige rom, diskriminering og trusler fra offentlige myndigheter, trusler og vold mot lærhomsers sosiale treffsteder, problemer i forhold til nærmeste familie, kvinner som trakasserer og utestenger SM-kvinner fra kvinners sosiale treffpunkter, stigmatisering i pressen og store vanskeligheter for BDSM-organisasjoners representanter overhodet å slippe til i media uten å måtte kle seg i lakk og lær og lage ”sirkus for folket”. Og sist, men ikke minst; hvordan det store flertallet lever skjult med sin fetisj- og BDSM-identitet i frykt for sosiale sanksjoner. (Revise F65, 2011a)

”Mye typer på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.” ”Fetisjister og SM-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.” ”Ingen tillitsvalgte i norske fetisj- og SM-organisasjoner er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.” (Revise F65, 2011a)

Usynliggjøring og skam

NCSFs internasjonale diskrimineringsstudie viser at 60 prosent av de 3058 spurte ikke var åpne om sine SM-interesse eller orientering. I likhet med hva NCSF påpeker i sin diskusjon av materialet, tilsier våre erfaringer at dette tallet antagelig er betydelig høyere (NCSF, 2008). Maskeringen i fetisj/SM-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/SM-seksjonen.

NCSFs undersøkelse forteller oss også ganske mye om hvorfor fetisjister og SM-ere føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre var redde for å miste jobben, sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen var også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, den største forekomsten først) (NCSF, 2008).

Usynliggjøring er kanskje den verste form for diskriminering. Lærhomser og lærlesber har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var SM-ere blant pionerene som startet bevegelsen og blant vinnerne av homo ærespriser som dramatisk forbedret homofile rettigheter i Norge. Men de måtte skjule sin SM-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet (Revise F65, 2004d).

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert SM-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos BDSM-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som SM-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2006a:247; Revise F65, 2009a).

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og SM-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

Skade i barndommen?

Ifølge Powers (2007) har case-studier prøvd å påvise en sammenheng mellom sadomasochisme og patologiske familieforhold i barndommen, (Blos, 1991; Blum, 1991) men disse rapportene har manglet empirisk data for å støtte funnene. Andre teoretikere har hevdet at flertallet av BDSM-ere har opplevd seksuelle overgrep i barndommen (Bass & Davis, 1998). I virkeligheten er antallet SM-ere som rapporterer tidlig skade eller seksuelle overgrep på linje med resten av befolkningen (Santtila et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). SM-gruppen hadde heller ikke opplevd mer korporlig avstraffelse som barn (Gosselin og Wilson, 1980). Dr. Juliet Richters, (Richters et al., 2008) som ledet en en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, uttaler til The Sydney Morning Herald 16.4.2007, at deres forskning “kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.”

En skulle også tro at dersom sadomasochisme skyldes barndomstraumer, så skulle diagnosen være mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Tall fra nordiske helsemyndigheter viser at SM-diagnosen ikke er i praktisk bruk (Revise F65, 2005/2011). Amerikanske undersøkelser viser at av totalt 446 millioner polikliniske konsultasjoner til terapeuter og leger, ble ikke én eneste person diagnostisert med seksuell sadisme eller seksuell masochisme (Krueger, 2010).

Det er mulig at noen overlevende etter seksuelle overgrep bruker overgrepsfantasier og samtykkende maktrollespill som en mestringsstrategi for å gjenvinne sin seksualitet (Powers, 2007, Maltz, 1991). Mens tidlige traumer ikke er hyppigere hos BDSM-ere enn i resten av befolkningen, kan SM-samspill føre til ”transformerende, intrapsykisk, åndelig og mellommenneskelig vekst” (Powers, 2007, Schnarch, 1991). Dette er ikke overraskende, ettersom kliniske studier av overlevende etter seksuelle overgrep (Courtois, 1993) anbefaler teknikker som er parallelle med dem som brukes i SM-rollespill. Kontroll- og kommunikasjonsaspektene ved BDSM kan fungere helende på mennesker som har opplevd seksuelle overgrep ute av kontroll (Powers, 2007, Thomsen, 2002; Kleinplatz, 2006). Den indre dynamikken i et SM-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002). Kvalitative studier av Hoff (2003), Thomsen (2002) og Panter (1999) bekrefter at SM-samspill kan ha en slik styrkende (empowering) personlig og mellommenneskelig effekt på overgrepsofre med en selvidentifisert SM-orientering.

Fordomsfulle terapeuter

Reiersøl & Skeid (2010) skriver i Tidssskrift for psykisk helsearbeid at ”terapeuter med forutinntatte holdninger overfor BDSM i beste fall er ute av stand til å hjelpe sine klienter. I verste fall risikerer man å gjøre pasienten verre. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere opplevde i møte med helsevesenet.” (Revise F65, 2011a)

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin BDSM-orientering, (Hoff, 2003, 2009; Kolmes, Stock og Moser, 2006) og at mange ikke er åpne overfor terapeuten i frykt for negative sanksjoner (Hoff, 2003; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock og Moser, 2006). Nichols (2006) fant at stigma førte til at terapeuten begrenset fokuset av behandlingen til BDSM-seksualitet i strid med klientens ønske. Moser (1999a) poengterte at “helsepersonell kan ikke gi fullverdig behandling til mennesker med en seksuell identitet eller orientering de ikke forstår eller ikke godtar. Seksuelle minoriteter kan ikke få fullt utbytte av det helsevesenet har å tilby hvis de nekter å bruke systemet eller hvis de holder tilbake informasjon på grunn av frykt eller skam.”

<!–nextpage–>

Nordisk seksualreform 

Etter den finske friskmeldingen 12. mai 2011 (Revise F65, 2011b), så har “hele Norden” nå friskmeldt fetisjister og SM-ere. Diagnoseutvalgets mangeårige pionérarbeid (Revise F65 (2009d) har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal “eksportartikkel”. En seksuell reformbølge går over Norden og verden slik vi så for homoseksualitet for 30 år siden, og liksom den gangen, er det ikke lett å vite hvilket land som blir det neste til å avskaffe sine nasjonale versjoner av disse diagnosene.

Diagnoseutvalget Revise F65 ser på de nordiske landenes friskmelding av transvestitter, fetisjister og SM-ere er en viktig menneskerettighets-reform for en betydelig minoritet i samfunnet. Med et lavt anslag, kan en regne med at én millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den norske Revise F65-modellen (Revise F65 (2009g).

Samtidig kan fjerningen av diagnosene etter vår oppfatning forebygge et backlash og demme opp for dobbeltmoralistiske motkrefter som gjør lærhomser, (SMia-Oslo, 1997) sm-lesber og heterofile BDSM-ere til seksualforbrytere, samt forbyr privat besittelse av egne eller andres SM-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia (Revise F65, 2006a; Revise F65, 2006b).

Sovende diagnoser

Seksuelle avvik, inkludert homoseksualitet, kom inn den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD i 1948. Sadomasochisme ble introdusert som sykdomsdiagnose i ICD sammen med blant annet fetisjisme og transvestisme i 1965 etter opprinnelig å ha blitt oppfunnet av Richard von Krafft-Ebing i 1886 (Krafft-Ebing, 1886/1995) og Sigmund Freud 1938 (Freud, 1938:570). Reiersøl & Skeid (2006a:244)

Så langt Revise F65 har brakt på det rene, var fetisj- og SM-diagnosene, liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, i praksis sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium i de nordiske landene inntil friskmeldingene kom i Sverige (Revise F65, 2008), Norge (Revise F65, 2010c) og Finland (Revise F65, 2011b). Det var i realiteten ingen presedens for å bruke dem, ifølge tall fra norske, svenske, finske (og amerikanske) helsemyndigheter (Revise F65, 2005/2011). Diagnosenes eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter (Revise F65, 2009c).

I følge generaldirektør Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) “er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner.” (Revise F65, 2011b)

Identitetsskapende arbeid

SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har i samarbeid med norske helsemyndigheter drevet forebyggende helsearbeid overfor gruppen i 16 år nå – inkludert pionérarbeidet med å fjerne stigmatiserende sykdomsdiagnoser fra den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD.

I følge myndighetenes hiv-forebyggende planer, så kan en gruppes levekår påvirke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Et nøkkelbegrep som går igjen i helsemyndighetenes strategi mot hiv- og aids-epidemien er ”identitetsskapende arbeid”. En sentral strategi er å bygge opp marginaliserte og stigmatiserte gruppers ”kollektive selvrespekt” for å oppnå den følelse av egenverdi som er påkrevet for å setter hver enkelt i stand til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Diagnoseutvalget har lenge argumentert overfor Helsedirektoratet om at fjerning av stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser kanskje er det viktigste og rimeligste hiv-forebyggende enkelttiltak ovenfor vår gruppe, blant annet i brev til Helsedepartementet 28.11.2003, der vi formelt ba om friskmelding. Det skulle ta over seks år før anmodningen ble innfridd (LLH, 2003).

”I likhet med slettingen av homofili-diagnosen i 1982/1990, er fjerning av nasjonale og internasjonale fetisj- og sm-diagnoser kanskje den menneskerettslige reform som kan ha størst betydning for sm/fetisj-populasjonens selvfølelse og identitet på kort og lang sikt, med derav følgende mulighet til å ivareta egen helse og beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer, inklusive hiv” (Revise F65, 2009h).

“Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som arbeider med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.” (Wikipedia:b)

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 arbeidet allerede i 1994 sammen med sentralstyret i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I 1996 ble samarbeidet formalisert i LLHs arbeidsprogram og etter hvert i prinsipprogrammet. Både hetero- og homofile deltok etter hvert i arbeidet sammen med fagpersoner innen sexologi, psykologi og psykiatri. Arbeidet med å bygge et nasjonalt og ikke minst internasjonalt nettverk skjøt fart etter etableringen av nettsider i 2002, hvilket også ga mulighet til å bygge opp en søkbar database med forskningsbasert kunnskap. Vi holdt foredrag verden rundt med det mål at enkeltland skulle fjerne sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser, på samme måten som da homofili ble avskaffet som sykdomsdiagnose av WHO i 1990. Så langt har det norske pionérprosjektet vært en suksesshistorie. Fra 2009 til 2011 har tre nordiske land fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser henholdsvis i 1994 og 1995 (Revise F65, 2009d).

Faglig og helsepolitisk grunnlag

Det ligger et solid faglig og helsepolitisk grunnlag bak den nordiske seksualreformen. Ved siden av internasjonale studier, bygger helsemyndighetene også på et økende tilfang av nordisk forskning og fagmiljøer, f.eks. Sandnabba et al., 1999; Santilla et al., 2000; Alison et al., 2001; Sandnabba et al., 2002; Nordling et al., 2006; Harviainen, 2011 (Finland), Ernulf & Innala, 1995; Warg, 2005; Herburt, 2009; Ovesson, 2011 (Sverige), Johansen, 1990 (Danmark) og Vinæs, 1998; Reiersøl, 2002, 2008; Kjær & Skeid, 2005; Reiersøl & Skeid, 2006a,b, 2010 (Norge). Finske helsemyndigheter poengterer i sin pressemelding det grundige forarbeid som er foretatt før friskmeldingen ble vedtatt etter instruks fra generaldirektør Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (Revise F65, 2011b). Videre er det faglige grunnlaget for den nordiske seksualreformen dokumentert i norsk og internasjonal fagpresse (Kjær & Skeid, 2005; Reiersøl, 2008; Reiersøl & Skeid, 2006a, b, 2010).

Den danske helseminister Yvonne Herløv Andersen mente at SM er en privatsak som samfunnet ikke har noe med å blande seg inn i. I følge avisen Politiken uttalte hun: “Toleransen overfor mennesker med en annerledes seksualitet er blitt større, og på dette punkt er Danmark et foregangsland”, da Danmark i 1995 som første land i verden fullstendig avskaffet sadomasochisme som sykdomsdiagnose (Politiken, 1995).

Hun fikk følge av generaldirektøren i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm, da Sverige fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser tretten år senere: ”Disse menneskenes seksuelle preferanser har samfunnet ikke noe med å gjøre” (Dagens Nyheter, 2008).

Den norske helsedirektør Bjørn-Inge Larsen føyde til at “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle disse diagnosene for sykdom” (Nettavisen, 2008).

Fullverdige samfunnsborgere

Den svenske friskmeldingen skjedde blant annet fordi diagnosene ”kan medvirke til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte. Dette vil vi bidra til å forandre”, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde da homofilidiagnosen ble tatt bort for nesten 30 år siden.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Støtende og stigmatiserende

Norske og finske helsemyndigheter understreket også stigmatisering som en hovedgrunn til seksualreformen.

“Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker Helsedirektoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstand. Helsedirektoratet legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet. De aktuelle diagnosene er utdaterte og ikke på høyde med de vitenskapelige standarder som ellers preger den internasjonale diagnosemanualen ICD-10. Innholdet i de aktuelle diagnosene har ikke blitt vesentlig endret på over hundre år. De oppstod på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper om og syn på seksuelle variasjoner blant mennesker i samfunnet. I beste fall er diagnosene slik de står fullstendig overflødige. I verste fall virker de stigmatiserende på minoritetsgrupper i samfunnet” (Helsedirektoratet, 2010a).

WHO reviderer ICD

Det norske Helsedirektoratet var forutseende da de i forbindelse med den norske friskmeldingen skrev: “At samtlige av de nordiske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11” (Helsedirektoratet, 2010c).

Generaldirektør i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm, er også opptatt av en felles nordisk holdning. Liksom Helsedirektoratet, (Blikk, 2009) lover han å jobbe for en friskmelding også internasjonalt i forbindelse med at Verdens helseorganisasjon nå har innledet arbeidet med neste versjon av sykdomsklassifikasjonen ICD-11 (Socialstyrelsen, 2008).

Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65, 24. september 2009 faglig dokumentasjon til Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11 (Revise F65, 2009e).

I følge ansvarlig for WHOs revisjon av ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, Dr. Geoffrey M. Reed, er det vesentlig at forslag om endringer i sykdomsklassifikasjonen bygger på en bredest mulig koalisjon av forskningsbasert kunnskap og internasjonal helsefaglig støtte fra enkeltlands myndigheter. WHO anmodet derfor Revise F65 om ytterligere dokumentasjon.

I samsvar med vårt mandat, (Revise F65, 2009d) har derfor Diagnoseutvalget Revise F65 utarbeidet denne norske versjonen om sadomasochisme (SM), som er del av en mer omfattende engelskspråklig litteraturgjennomgang av alle de fem diagnosene, som vil bli sendt til Verdens helseorganisasjon i forbindelse med WHOs pågående ICD-revisjon.

<!–nextpage–>

SM og likeverd

Selv om Richard von Krafft-Ebings og Sigmund Freuds teorier om sadomasochisme som perversjon ikke støttes av moderne forskning, så forsto Freud, i motsetning til Krafft-Ebing, at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Ifølge Weinberg (1995:293), har mange forfattere funnet at et betydelig antall sadomasochister er fleksible med evne til å ”switche” i sine rollevalg (Breslow et al., 1985; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988, Moser og Levitt, 1987; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg påpeker derfor at det synes som om det for mange mennesker er innholdet i rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver (Weinberg, 1995:293).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. (Langfeldt, 1988).

I en studie av 184 finske sadomasochister oppga to av tre at de var fleksible og kunne bytte fra den masochistiske/mottagende til den sadistiske/utøvende rollen (Sandnabba et al., 2002).

Pat Califia (Califia, 1979/1995) diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i SM. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme (Thomsen, 2002).

Liz Highleyman (1997), argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte” (Highleyman, 1997).

Sosiolog Bente Vinæs tolker i sin studie av norske lærhomser seksuell fetisjisme og sadomasochisme som en slags motmakt eller motstandsstrategi mot den rådende seksualdiskursen. Lærhomsene ønsker å gi begreper og situasjoner vi er vant til å forbinde med underkastelse eller makt nytt meningsinnhold. Det å skape sin egen seksualitet skal bidra til å ta brodden av alle former for makt som virker undertrykkende. Dermed blir makten brukt med motsatt fortegn. Med makt skal makt fordrives. Ved å bruke samfunnsmessig ladde symboler, og simulere undertrykkende situasjoner, tar man aktivt til motmæle mot at andre definerer hva som skal oppfattes som sunn, normal og utviklende sex (Vinæs, 1998:109).

Billledkunstneren Hans Petter Stubergh går et skritt lenger og uttaler til ”Praksis”, avisa til Arbeidernes Ungdomsfylking AUF, at ”sadomasochisme er sexens svar på sosialdemokratiet.” Dette begrunner han blant annet med enkeltmenneskets rett til å bestemme over egen kropp og med at fullstendig likestilling er en forutsetning for å drive med SM (Praksis, 1998). Med hensyn til nødvendigheten av likestilte og likeverdige SM-partnere, er Stubergh her på linje med anerkjente autoriteter på sexologi og historie.

Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sier Vern Bullough” (Bullough, 1997).

I motsetning til Krafft-Ebings utdaterte kjønnsstereotypier, så er ikke poenget i SM om kvinnen eller mannen er på toppen. Den tradisjonelt underpriviligerte blir Mester. SM-ere føler ikke at de i kraft av sitt kjønn, inntekt eller samfunnsmessig autoritet, har noen iboende rett til å kontrollere sin partner.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault sa at den dominans og makt som foregår i SM er en strategi for å produsere lyst, ikke en form for personlig eller politisk underkastelse:

”Det som slår meg er hvordan SM skiller seg fra sosial makt. Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Foucault sitert i Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

SM og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom SM-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av nyere forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom SM-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige SM-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “SM-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “SM-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold. Bienvenu & Jacques (1999) fant at 89 prosent av 940 undersøkte SM-ere tidligere hadde levd i et forpliktende BDSM-forhold, mens 77,3 prosent av 816 levde i et BDSM-forhold da undersøkelsen ble foretatt. Brame (2000) fant at 55 prosent av 6997 SM-utøvere var gift, levde i partnerskap eller i forpliktende parforhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et SM-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et SM-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Den britiske legen Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) var den første som forsto at sadomasochisme var motivert av kjærlighet og ikke ondskap (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48). Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og SM-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå” (Revise F65, 2005).

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og SM-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/SM-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

Kampen om definisjonsmakten

Sosiolog Bente Vinæs har i sin studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, viet et eget kapittel til det hun kaller ”kampen om å definere sin egen seksualitet”. Hun forteller hvordan hennes informanter, lærhomsene, ofte følte seg definert inn i en seksualitetsforståelse de ikke kjente seg igjen i (Vinæs, 1998:107,108).

Den lesbiske forfatteren Pat Califia (Patrick Califa-Rice) uttrykker seg slik:

“Det mest pinefulle med å være sadomasochist er at det som er vakkert, inspirerende og meningsfyllt for meg, virker stygt, hatefullt og latterlig for andre mennesker. Denne grunnleggende forskjellen i oppfattelsen av ting er det mest smertefulle med å være sadomasochist. Vi vet at vi er stygge før vi engang har sett oss selv, og urettferdigheten i dette, falskheten, sjokkerer meg (Califia, 1988/2009:51).

Foucault mener ifølge Vinæs, at seksualitet mye dreier seg om kunnskap og kamp om definisjoner, eller kamp om å være i en posisjon som legitimerer retten til å definere noe som normalt, og noe annet som unormalt (Vinæs, 1998:108).

Vinæs (1998:108) påpeker hvordan seksualmoralen har endret form og innhold gjennom århundrene. Som tidligere beskrevet, overtok psykiatrien mange av religionens dogmer da kirken mistet sin posisjon. Degenerasjonsteoriens lære om moralsk dekadans passet godt inn fascismens hatideologi på 1930-tallet. Etter hvert som psykiatriens stigmatiserende klisjéer har kommet til kort over overfor seksuelle minoriteter de siste 35 årene, fylte kommunister og radikalfeminister maktvakumet ved å overta de gamle maktinstitusjonenes undertrykkende begrepsapparat.

Det er etter vår oppfatning frigjørende å erobre retten til å bestemme over egen kropp og definere sin seksualitet og kjærlighet på egne premisser. Eller for å sitere den franske filosofen og nobelprisvinneren Albert Camus: “Liberty is the right not to lie” (Califia, 1988/2009:51). Det er en modningsprosess å komme ut som lærhomo eller sadomasochist fordi du må brøyte nye løyper “där du inga fotspår har att lita på”, slik den lesbiske forfatteren Karin Boye uttrykte det (Boye, 1924) og kanskje på tross av alle odds finner en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering (Klassekampen, 1996:16).

– Språk er makt, heter det. SMia og Diagnoseutvalgets mangeårige identitetsskapende arbeid har båret frukter. I kjølvannet av de nordiske lands friskmeldinger, setter språket nye premisser i kampen for menneskeverd og like rettigheter. Støttet av forskningsbasert kunnskap er fetisjister og sadomasochister i ferd med å erobre definisjonsmakten over egen seksualitet og kjærlighet, slik kvinner og homofile har gjort før dem.

Fra avvik til normalvariant

Utilfra viktoriansk logikk, har det helt til våre dager vært vanlig i psykiatrien å definere ”uvanlige aktiviteter” som sykdom (Revise F65 (2009c). Diagnoseutvalget har argumentert med at ekstremsport og religiøs pisking også kan betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (Reiersøl & Skeid, 2006a:247).

Anders Sørensen, tidligere formann i Det Sorte Selskap og initiativtager til den danske friskmeldingen i 1995, (Politiken, 1995:A7) uttrykker seg slik i tidsskriftet Nordisk Sexologi:

“Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.” (Sørensen, 1996).

Så lenge du kan kalle det for eksempel sport, idrett, kunst, religion, manndomsprøve eller innvielsesrituale, så er det ikke måte på hvilken smerte og fornedrelse du kan utsette deg selv eller andre for. Så lenge du er kjendis, kan du gjøre nesten hva som helst på tv uten å få noe perversstempel. Kristopher Schau (40) har lekt offentlig med smerte og fornedrelse i 15 år. Når Schau tisser i buksa foran 776000 tv-seere (til venstre), blir han utropt til hele Norges sexsymbol. Når 33 år gamle sweatboy25 (til høyre) fra St. Petersburg gjør det samme, rammes han av diagnoselista til Verdens helseorganisasjon. Så lenge du kaller deg fakir (“Painsolution”), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler og henge etter kroker gjennom huden. Tenner du derimot på det samme seksuelt, blir du stemplet som syk (men ikke lenger i Norden da) (Revise F65, 2005).

Homofiles kamp for friskmelding på 1970-tallet viser at det ikke er noen sykdom å være en minoritet eller annerledes enn flertallet. Det er gjort et utall av undersøkelser både i Norge og internasjonalt for å prøve å finne ut hvor mange SM-ere det er i samfunnet. Tallene varierer sterkt.

I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 19 prosent på ulike former for bondage og spanking. Når det gjelder bruk av håndjern/blindfold ligger nordmenn på topp. Hele 45 prosent norske menn og kvinner praktiserer det (Revise F65, 2009g)

Basert på anslag fra det amerikanske Kinsey-instituttet praktiserer antakelig 5-10 prosent av befolkningen en eller annen form for SM-sex (Kinsey Institute, 1990). Tallene antyder at det kan være flere sadomasochister enn homoseksuelle (Revise F65, 2009g).

Når BDSM ikke lenger er noen “unormal” aktivitet, blir det også vanskeligere å opprettholde avviksstempelet på gruppen. Viktoriatidens elitepregede klassesamfunn med britenes velkjente dobbeltmoral, henger nok fremdeles igjen med antihomolover og heksejakt på lærhomser helt opp til 1980-tallets thatcherisme. Senest i 1991 demonstrerte LLH foran den britiske ambassaden i Oslo (bildet) blant annet mot dommene i Spanner-saken der lærhomser ble dømt for samtykkende SM-sex, mens heterofile SM-ere gikk fri (SMia-Oslo, 1997).

Middelaldersk avviksteologi, viktoriansk avvikspsykiatri og radikalfeministisk nymoralisme er seiglivet, men må etterhvert vike for mangfold også på det språklige området. Ikke minst i Norden er ord som “normalvariant”, “annerledes” og “alternativ” nærmest blitt honnørord også i forhold til seksuelle minoriteter med et dertil hørende norsk “inkluderingsdepartement”.

Begrepet “unaturlig” har også fått et annet innhold etter at forskere gjennom de siste seksti årene har observert SM-lignende adferd i dyreriket.

Ford & Beach (1951) hevdet at biting og aggressiv atferd var vanlig i dyreriket. Kinsey et al. (1953) fant at SM-lignende atferd var alminnelig i ulike dyrekulturer. De noterte at tjuefire ulike pattedyr utenom mennesker, biter under samleiet, og Gebhard (1976:163) konkluderte at det fra et fylogenetisk synspunkt ikke var noe overraskende å finne sadomasochisme hos mennesker. I følge Bagemihl (1999) omfatter dyreriket et helt spekter av seksuell atferd som ulike former for fetisjisme, transkjønnethet, erotisk biting og ikke-voldelig lekeslåssing. Ifølge Nichols (2006:285) blir dette dyremangfoldet støttet av Kaschak & Tiefer (2001); Kleinplatz (2001, 2002); Morin (1995) og Nichols (2000).

SM-identitet og orientering

Etter at Finland også fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser 12. mai 2011 (Revise F65 (2011b), så snakker Norden med én stemme: SM-identitet og SM-orientering (Levitt et al., 1994:472; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Powers, 2007) dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør. Homokampen viser at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept med reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Norske og nordiske helsemyndigheter benytter nå offisielt begrepet “seksuelle identiteter” (Helsedirektoratet, 2010a) som betegnelse på fetisj/SM-gruppen.

Nesten femti år etter at den svenske psykiateren Lars Ullerstam introduserte betegnelsen ”seksuelle minoriteter” i boka som ble oversatt til ufattelig mange språk og sett på som en seksuell rettighetserklæring, (Ullerstam, 1964, 1966) ble norske fetisjister og sadomasochister høsten 2010 for første gang offisielt eksplisitt og offisielt inkludert i gruppen seksuelle minoriteter sammen med den øvrige norske LHBT-befolkningen (Helsedirektoratet, 2010b).

Finske helsemyndigheter legger til at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme har å gjøre med seksuell orientering (Revise F65, 2011b). Dette bekreftes av norsk og internasjonal forskning som konkluderer at BDSM, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. SM-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle (Vinæs, 1998:17; Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b). Brame (2000) fant at 81 prosent av 6997 undersøkte fetisjister og sadomasochister oppdaget sin fetisj/SM-orientering før de var 26 år og 58 prosent oppdaget interessen før 17 års-alder.

Friskmeldingen kan være første skritt på veien mot at sadomasochister og fetisjister kan oppleve reell ytringsfrihet, (Skeive nyheter, 1999) rettsikkerhet og vern mot diskriminering. Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det være lettere å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. Lærebøker og oppslagsverk vil etter hvert fremstille ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom får inntrykk av når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og SM dreier seg om sykelige avvik.

SM og demokratiske verdier

Den forskningsbaserte kunnskapen i denne litteraturgjennomgangen forteller oss at fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier. Demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan SM-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver BDSM-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til SM-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til utbredte stereotypier i samfunnet, viser forskning at SM-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et SM-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et SM-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten SM-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på SM som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at SM, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

Samtidig må ethvert demokratisk samfunn vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter. Fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Seksualpolitiske reformer er derfor påkrevet for å gjøre gruppen til ”fullverdige samfunnsborgere”, slik generaldirektør Lars-Erik Holm i den svenske Socialstyrelsen uttrykte det i forbindelse med den svenske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere 1. januar 2009. Dette vil etter vår oppfatning frigjøre menneskelige ressurser som vil komme samfunnet til gode. Ressurser som i dag blir brukt til å leve skjult i frykt for omgivelsenes sanksjoner vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

<!–nextpage–>

Referanser: Abernathy – Johansen

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf
Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Almås, Elsa (1999). Friskmeld parafiliene! Skeive nyheter 7.11.1999. Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefriskmeld.html

Almås, Elsa og Benestad, Esben (1997). Sexologi i praksis. Tano Aschehoug AS.

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl, Bruce (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Baumeister, Roy F. (1997). The enigmatic appeal of sexual masochism: Why people desire pain, bondage, and humiliation in sex. Journal of Social and Clinical Psychology. 16 (2), 133-150.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blikk (1991). Pene piker pisker ikke. Månedsavisa Blikks homodagsutgave 26. juni 1991.

Blikk (1996). Økende støtte i Spannersaken. Månedsavisa Blikk april 1996.

Blikk (2009). – Gjør som svenskene. Blikk 19.1.09. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Boye, Karin (1924). Du skal tacka. Fra diktsamlingen “Gömda land”. Stockholm. Albert Bonniers Förlag. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.karinboye.se/verk/dikter/dikter/du-ska-tacka.shtml

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Bullough, Vern L. (1997). Humanister må ta ansvaret for den seksuelle revolusjon. Fri tanke. Bullough intervjuet i tidsskriftet til Human Etisk Forbund. April 1997. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/bullough.html

Califia Pat (1981). Feminism and Sadomasochism. Heresies 12.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia, Patrick (1988/2009). Macho Sluts. Little Sister’s Classics. Vancouver: Arsenal Pulp Press.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cavefors, Bo I. (1994/2004). Dolda budskap. Svarta fanor. Celibat & erotik. Side 50-61. Opprinnelig publisert i Reporter nr 2, 1994. Lastet opp 22. august 2011 fra http://caveforspositionnr3nyasvartafanor.blogspot.com/2008/06/kattlika-plskvinnor.html

Cavefors, Bo I. (1994/2004). Sado-masochism och alternativet Det androgyna. Svarta fanor. Celibat & erotik. Side 94-101.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2005). Kvinner og SM. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/venus.html

Dagbladet, 2000. Erfaringstoppen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/dinside/2000/11/25/229723.html

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Fellesrådsavisa (1984). Oppsummering av homofile marxist-leninisters og AKP (m-l)s virksomhet i homokampen 1973-1979. Fellesrådsavisa nr 2/1984. Fellesrådsavisa var fram til dannelsen av LLH i 1992, medlemsbladet til Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge.

Findthebest (2011). Compare IRC-Galleria vs Fetlife. Lastet opp 22. august 2011 fra http://social-networking.findthebest.com/compare/77-80/IRC-Galleria-vs-Fetlife

Ford, Clellan S., & Beach, Frank A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1905/1995). Three Essays on the Theory of Sexuality. The Freud Reader (edited by Gay. P). London: Vintage.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gallagher, Bob & Wilson, Alexander (1989). Sexualitet, makt och identitetens politik. Intervju med Michel Foucault. I Lambda Nordica nr 2. (Opprinnelig publisert i The Advocate 1984).

Gebhard, P. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Giddens, Anthony (1992) The Transformation of Intimacy. Sexuality, love and eroticism in modern societies. Stanford CA: Stanford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuskript datert 11. mai 1955.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Harviainen, J. Tuomas (2011). Sadomasochist Role-Playing as Live-Action Role-Playing: A Trait-Descriptive Analysis. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.marinkacopier.nl/ijrp/wp-content/issue2/IJRPissue2-Article5.pdf

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Lastet opp 22. august 2011 fra http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Helsedirektoratet (2010c). Endringer i norsk versjon av ICD-10. Notat til Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hermundstad, Gunvald (1999). Psykiatriens historie. Ad Notam Gyldendal.

Highleyman, L. (1997) ‘Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission’ in P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, J., C. Ramazanoglu, et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kaschak, E. & Tiefer, L. (2001). A new view of women’s sexual problems. New York: Haworth Press.

Kinsey Institute (1990). Reinisch, J. M., Ph.D. & Beasley, R. , M.L.S.. The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex. New York: St. Martin’s Press, pp. 162-163).

Kinsey, A., Pomeroy, W., Martin, C., and Gebhard, P. Sexual Behavior in the Human Female. 1953. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kjær, Reidar & Skeid, Svein (2005). SM, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Psykologisk Tidsskrift nr 2-2005. Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim.

Klassekampen (1996). Likeverd – ikke likhet. Kronikk av SMia og LLHs leder Gro Lindstad i Klassekampen 2.12.1996 side 16.

Klassekampen (1996). Sado-masochisme er vold. Svar til LLH fra Kvinnegruppa Ottar 11. juni 1996.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2002, May. Psychotherapy with kinky clients. Workshop presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators. Miami, Fla.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, R. von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (F. S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krafft-Ebing, Richard von (1884). Psychopathia Sexualis. The F.A. Davis Company, Publishers. London.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1995). Psychopathia Sexualis. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S & m: Studies in dominance and submission (pp. 25-31). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1886)

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Langfeldt, Thore (1988). – Vanlig, men tabu. Psykolog Thore Langfeldt intervjuet i VG 30.4.1988, side 21.

Law Commision (1995). The British Law Commision says no to SM discrimination. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/lawcomm1.html

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

LLH (2003). Sm, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Brev til Helseminister Dagfinn Høybråten 28.11.2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/helse.html

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Lastet opp 22. august 2011 fra http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Morin, Jack (1995). The erotic mind. New York: Harper Collins.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J., (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Nettavisen (2008). Dette er ikke perverst lenger. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Lastet opp 22. august 2011 fra http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

NLA-I DVP (1998). the National Leather Association International Domestic Violence Project. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.nlaidvproject.us

Nordling et al. (2006). Differences and similarities between gay and straight individuals involved in the sadomasochistic subculture. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.41-57. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding. Juvelen, Bagsværd.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Pick, Daniel (1989). Faces of Degeneration: A European Disorder. New York: Cambridge University.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom. Politiken 1. april 1995. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/danmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Praksis (1998). Sadomasochist uten partipisk. Billledkunstner Hans Petter Stubergh intervjuet i Praksis, avisen til Arbeidernes Ungdomsfylking, AUF, 3. mai 1998.

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Lastet opp 22. august 2011 fra http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Ranai (2009). Kink Resources Long List. Lastet opp 22. august 2011 fra http://ranai.wordpress.com/kink-resources/

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969).  Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2002). Ordføreren hedrer lærmiljøet. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feportland.html

Revise F65 (2004a). SM-bevegelsens historie – en oversikt. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/historie.html

Revise F65 (2004b). Trashing: Sm-kvinner trakasseres av kvinner. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2006a). Storbritannia vil gjøre SM-ere til seksualforbrytere. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2257_britisk2006.html

Revise F65 (2006b). Sikrere SM-sider stenger i USA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2257.html

Revise F65 (2007). Forskjellen på SM og overgrep. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2008). Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/Sverige.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009b). Åpent brev til Helsedepartementet. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/opprop.html

Revise F65 (2009c). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 2. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat2.html

Revise F65 (2009d). Professional and health political work 1994-2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010a). Fra samfunnsfiende til friskmeldt. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/samfunnsfiende.html

Revise F65 (2010b). Greetings from the Mayor in Berlin. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/Folsom2010.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011a). Høringsnotat til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Lastet opp 15. september 2011 fra http://www.revisef65.org/horingsnotat.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

RFSL (1998). Samtal med Pat Califia. Del 1: Feminismen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.rfsl.se/?p=3815&aid=4757

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. John Wiley & Sons.

Skeive Nyheter (1998). Nok en offentlig lesbe i den tyske forbundsdagen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feschenk.html

Skeive nyheter (1999). Ytringsfrihet for hvem? Nettavisen Skeive nyheter 30.9.1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feytringsfrihet.html

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMia-Oslo (1997). Den britiske Spannerdommen førte til mer usikker sex. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smia-oslo.no/spanner.html

SMia-Oslo (2002a). Feminister fjerner SM-fordømmelse. Lastet opp 5. september 2014 fra http://www.revisef65.org/now.html

Smia-Oslo (2002b). Fjern fetisj-diagnosene. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/europride3norsk.html

SMil-Norge (2010). Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smil-norge.no

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stekel, Wilhelm (1965). Sadism and masochism, the psychology of hatred and cruelty, vol. 2. New York: Grove Press. (Original work published in 1929).

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Switch, Gary (2001). SM origin of RACK: Rack vs. SSC. Prometheus Magazine #37. The Eulenspiegel Society. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.altsubmission.com/rackssc.html

Sørensen, Anders (1996). Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg. Formann i Det Sorte Selskab Anders Sørensen i Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fenordisksexologi.html

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Townsend, Larry (1972). The Leatherman’s Handbook, The Other Traveller. New York.

Ullerstam, Lars (1964). De seksuelle minoriteter. Pax Forlag A/S, Oslo.

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente i USA Today 30.9.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Utropia (1996). Pisk og håndjern som terapi. Studenttidsskriftet Utropia i Tromsø nr 3 1996. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fepisksomterapi.html

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte. VG 31. mars 2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Warg, Lilja (2005). Sexuell degenereringsteori då och nu, Del 2. Sexologinytt nr 4/05. Svensk forening för sexologi. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexologinytt.se/4_05/7.htm

Weinberg, Martin S., Williams, Colin, & Moser, Charles (1984). The Social Constituents of Sadomasochism. Social Problems 31(4), 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism,” Amherst, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

Wikipedia:a [uten årstall] “BDSM”. Lastet opp 22. august 2011 fra http://en.wikipedia.org/wiki/BDSM

Wikipedia:b [uten årstall]. ReviseF65. Lastet opp 22. august 2011 fra http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Swedish magazine Revolt #9, 1973.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge

SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge

  1. 1. februar 2010 kom meldingen om at Helsedirektoratet fjerner fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Nedenunder kan du lese pressemeldingen som direktoratet offentliggjorde på sine hjemmesider.

    Bildet: Diagnoseutvalget feirer friskmeldingen på sitt møte 6.2.10: Foran: Svein Skeid (leder). Bak fra venstre: Kai T. Støyva, Ann Kristin Tangerud, Rolf Østvik, Anita Nyholt og psykolog Odd Reiersøl.

 

Den nedenstående teksten er sakset fra Helsedirektoratets nettsider 1.2.2010 (Helsedirektoratets linker oppdatert 27.11.2011):

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf
Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter

[01.02.2010 : Bente Steinnes] Helsedirektoratet har besluttet at enkelte diagnosekoder gjøres ugyldige for bruk i Norge ved å endre den norske versjonen av det internasjonale diagnoseregisteret (ICD-10).

Diagnosene som tas ut av registeret er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme, mulitiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme.

Seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk

– Vi mener at det ikke er grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglige tenkning for å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (bildet). Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker direktoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstander.

 

Vil unngå stigmatisering

Helsedirektoratet legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet.

De aktuelle diagnosene er utdaterte og ikke på høyde med de vitenskapelige standarder som ellers preger den internasjonale diagnosemanualen ICD-10.

Innholdet i de aktuelle diagnosene har ikke blitt vesentlig endret på over hundre år. De oppsto på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper om og syn på seksuelle variasjoner blant mennesker i samfunnet. I beste fall er diagnosene slik de står fullstendig overflødige. I verste fall virker de stigmatiserende på minoritetsgrupper i samfunnet.

Uhensiktsmessige diagnosekoder for helsetjenesten

Hovedformålet med klassifikasjonene av sykdommer og helseproblemer er å muliggjøre en oversiktlig og sammenlignbar statistikk for beskrivelse av helsehjelpen som ytes når en pasient er i kontakt med helsetjenesten. Diagnosene som nå fjernes rapporteres i praksis i svært liten utstrekning og har derfor liten relevans som grunnlag for statistikk basert på innholdet i Norsk pasientregister.

Beslutningen gjelder fra 1. februar 2010 og oppdateringen i kodeverket vil skje så raskt det praktisk lar seg gjøre.

Ved å foreta denne revideringen føyer Norge seg inn i rekken sammen med Danmark og Sverige som foretok tilsvarende revideringer i henholdsvis 1995 og 2009. Verdens helseorganisasjon, WHO, er i ferd med å utarbeide en ny versjon av diagnosemanualen; ICD-11. At alle de skandinaviske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonal bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11.

Praktisk/teknisk gjennomføring

I praksis gjøres dette ved at man umiddelbart redigerer den nasjonale kodefilen og søkeverktøyet som ligger på nettet og de aktuelle kodene fjernes. Dette gjøres av KITH. Parallelt må både Helsedirektoratet og KITH informere sektoren om denne endringen. For at endringen skal virke, må den også effektueres i PAS-systemene i alle helseforetak.  På lengre sikt vil endringen også påvirke bokversjonen av ICD-10 slik at kodene ikke lenger er gyldige ved neste publikasjon.

Diagnosen transseksualisme forblir uendret

Diagnosene som omfatter transseksualisme hos voksne og barn (F64.0 og F642) er ikke berørt av denne revideringen. For disse gruppene finnes det konkrete behandlingstilbud. Helsedirektoratet skal i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av behandlings- og oppfølgingstilbud til transseksuelle og transpersoner, samt vurdere eventuelle forbedringer av dagens praksis på feltet. Det vil i den forbindelse også være naturlig med en gjennomgang av diagnosekriteriene og bruken av disse.

[Publisert: 01.02.2010]

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Fra samfunnsfiende til friskmeldt (English summary at bottom)

FRA SAMFUNNSFIENDE TIL FRISKMELDT

Fjerning av norske fetisj- og sm-diagnoser er et sterkt signal om at vi er likeverdige samfunnsborgere og at færre mennesker etter hvert behøver å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Historien viser imidlertid at holdningsendringer tar tid.

Av Svein Skeid, leder i Diagnoseutvalget Revise F65.
Oppdatert versjon av et foredrag holdt ved Universitetet i Agder 13.11.2009.
Også publisert i Blikks februarnummer 2010 som kronikk av Svein Skeid og Andrès Lekanger.

I dag møtes lærhomsene på SLM i Rådhusgata, mens SMil og Oslo BDSM slår seg løs i Grønlandsleiret. SMia er undergruppe i LLH Oslo-Akershus og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 har nettopp lykkes i å fjerne sykdomsstempelet overfor alle gruppene.

Klimaet var annerledes på 1970-tallet. Avkriminalisering og fjerning av homofili som sykdomsdiagnose ga lesber og homser bedre levevilkår og i 1976 ble SLM stiftet som Norges første fetisj- og sm-forening for homofile.

Etableringen skapte debatt. Dagbladet og homogruppa Lambda advarte mot ”de sadomasochistiske lærgutta i SLM” og “en reaksjonær vind fra Amerika – en skummel subkkultur med sm, lær, uniformering og vold”.

Stort bedre var det ikke da SMil ble dannet i 1988. I følge norske psykiatere misjonerte vi for et sexliv der ”der vold inngår som en naturlig del” og vi ”kjennetegnes av manglende evne til å sette oss inn i andre menneskers følelser.” Sommeren 1991 var Dagbladets forside dekket av krigstypene ”Rå homosex i Oslo” og SLM-treff ble sammenlignet med ”gestapos julebord”. Sm-ere som stakk hodet fram opplevde trakassering, tap av jobb og utstøting fra familien. I et slikt klima var det ikke lett å oppnå friskmelding eller bedre levekår. Verdens helseorganisasjon hadde oppdatert sin sykdomsliste til versjon 10 (ICD-10). Og der sto transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme fremdeles oppført som diagnoser.

Men så begynte ting å skje. I 1994 ble den amerikanske diagnosemanualen DSM vesentlig forbedret og Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme fra sin sykdomsliste. LLH sendte flere brev til helsemyndighetene, men i en radiodebatt våren 1995 satte Statens Helsetilsyn ned foten for en slik menneskerettighetsreform. Da LLHs diagnoseutvalg formelt ble etablert et par år senere, var vi derfor innstilt på en langvarig kamp.

Diagnoseutvalgets vellykkede kamp er resultat av pionérarbeid på tvers av seksuell orientering der dusinvis av aktivister og fagfolk har bidratt i årenes løp. Vi har et bredt mandat fra nasjonale og internasjonale fetisj, homo- og sm-organisasjoner i tillegg til støtte fra fremtredende fagpersoner og deres organisasjoner.

Utvalget fikk etterhvert representanter for SLM og SMil i gruppen, samt psykolog og psykiatere. Det internasjonale arbeidet skjøt fart etter etablering av nettside i 2002. Vi reiste Norge og verden rundt med foredrag og presentasjoner der vi argumenterte for at diagnosene er overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende. Vi spilte inn filmen ”Lærhomsen” og bidro i boka ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Til tross for gjentatte henvendelser til departement og direktorat, fikk vi ikke noe svar tilbake.

Revise F65 hadde nå direkte kontakt med bestemmende myndigheter i Verdens helseorganisasjon som inviterte oss til å delta i WHOs forestående revisjon av ICD-10 til versjon 11.

Sverige opplevde samtidig en stille revolusjon. Inspirert av møter med representanter fra diagnoseutvalget, ble det etablert en arbeidsgruppe etter norsk mønster. RFSU vedtok å støtte saken og resultatet kjenner vi: Fra 1. januar 2009 fjernet Sverige de samme sm og fetisj-diagnosene som Revise F65 anbefaler.

Så var vi ikke samfunnsfiender lenger. ”Dere er ikke syke! Dere er ikke perverse! Dere er fullverdige samfunnsborgere”, erklærte generaldirektør Lars-Erik Holm i den svenske Socialstyrelsen. Norske helsemyndigheter fulgte opp med positive uttalelser og departementet påla Helsedirektoratet å utrede saken. Etter flere utsettelser, ble direktoratet på slutten av 2009 direkte instruert om å fjerne diagnosene.

Helsedirektoratets vedtak 1. februar 2010 er en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet. Offisiell friskmelding blir en milepæl i en samfunnsutvikling i retning av større åpenhet overfor seksuelle minoriteter. Slik sett har formelle endringer i lover, regler og diagnoser alltid gått hånd i hånd med holdningsendringer i befolkningen.

Men fjerning av diagnoser kan også være viktig for å demme opp for motkrefter som roper på sensur og vil forby privat besittelse av sm-porno, slik vi ser i USA og Storbritannia. Samtidig som disse landene strammer til, så er det viktig at det kommer andre signaler fra de skandinaviske landene så folk ikke kveles av moralpolitiet.

Målrettet diagnosearbeid har gjennom 16 år gått hånd i hånd med generell folkeopplysning. Slik sett er Diagnoseutvalget blitt den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.

Dette skjer i en tid da få eller ingen ledere i norske fetisj- og sm-organisasjoner står åpent fram og fronter medlemmenes interesser. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i sm-skapet igjen fordi de fikk problemer med kunder, klienter, elever, osv. Åpenhet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Forhåpentlig kan fjerningen av fetisj- og sm-diagnosene bidra til at færre mennesker etterhvert trenger å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Dette er noe Helsedirektoratet også sterkt understreker i sin pressemelding om friskmeldingen.

På mange måter er vedtaket en naturlig oppfølging av myndighetenes mangeårige folkehelsearbeid for å bedre levekårene for seksuelle minoriteter. Direktoratet tar konsekvensen av sine egne strategi- og handlingsplaner om identitetsbyggende arbeid og økt selvrespekt som et viktig helseforebyggende virkemiddel også overfor fetisjister og sm-ere.

Nå ser vi at dominobrikkene faller i land etter land. Det gir inspirasjon til å gå videre overfor Verdens Helseorganisasjon som for tiden reviderer diagnoselisten ICD. Helsedirektoratet har uttalt at de ønsker å arbeide for at WHO gjør tilsvarende endringer i sitt kodeverk, dersom vedtaket gikk gjennom i Norge. Vi håper at direktoratet nå står ved sine lovnader.

This article describes the positive changes in the public opinion and changes of attitude of Norwegian health authorities the last 15 years regarding SM and fetishism.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser

Oslo 29. januar 2009

Faglige og helsepolitiske argumenter for å fjerne norske SM- og fetisjdiagnoser

Engelsk versjon sendt til Verdens Helseorganisasjon 24.9.2009

Notat til Helsedirektoratet v/ seniorrådgiver Arild Johan Myrberg fra Diagnoseutvalget Revise F65

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

1. januar 2009 tok Socialstyrelsen bort diagnoser knyttet til ”vissa sexuella beteenden” og ”företeelser som har med könsidentitet att göra” fra den svenske versjonen av sykdomsklassifiseringen ICD-10, International Classification of Diseases (1).

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 har i flere år arbeidet med diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestisme og F65.5 Sadomasochisme. Det er disse vi primært ønsker fjernet fordi vi anser dem som overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende.

Ettersom F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg er en kombinasjonsdiagnose der både F65.0, F65.1 og F65.5 inngår, bør denne også utgå.

Diagnoseutvalget har ikke jobbet med F64-diagnosene. Men vi anbefaler at Norge i likhet med Sverige også fjerner F64.1 Transvestisme.

  • De fem diagnosene som ønskes fjernet er (25):
  • F65.0 Fetisjisme
  • F65.1 Fetisjistisk transvestisme
  • F65.5 Sadomasochisme
  • F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg
  • F64.1 Transvestisme


HELSEPOLITISKE ARGUMENTER

Den nasjonale fjerningen av sm- og fetisj-diagnosene i Sverige (2009), samt transvestisme- og sm-diagnosene i Danmark (1994/95) ble vedtatt av helsemyndighetene med overveiende helsepolitisk, helseforebyggende og menneskerettslig argumentasjon. Det er også tungtveiende faglige grunner for å følge Sveriges eksempel. Det kan i det nedenstående være glidende overganger mellom helsepolitiske og faglige vurderinger.

  • Socialstyrelsen:
    “inte perverst” (2,3)
    “inte sjukdomar” (1,2)
    “privat angelägenhet” (2)
    “fullvärdiga medborgare” (2)
    “inte förstärka fördomar” (1,2,4)
    “stammar från tidligare tider” (2)
    “risk för social stigmatisering” (1,4)
    “skal få självkänsla liksom homosexuella” (2)

Privatsak

Det danske vedtaket i 1995 ble foretatt av sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen med den begrunnelse at denne type seksuell preferanse er et privat anliggende som samfunnet ikke har noe med å gjøre.

  • Herløv Andersen fant det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD og var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende (5).
  • “De här individernas sexuella preferenser har samhället inte med att göra”. Generaldirektør i Socialstyrelsen Lars-Erik Holm i Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).
  • “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom”. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.08(3).

Stigmatisering

Den svenske endringen ble tatt av Socialstyrelsen ved generaldirektør Lars-Erik Holm, blant annet fordi sykdomsdiagnosene “kan bidra till att bevara och förstärka fördomar i samhället, vilket i sin tur ökar risken för social stigmatisering hos enskilda.” (1)

Det norske Helsedirektoratet skal ha ros for sitt arbeid med Antistigmaåret 2007 og det forhold at “stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter” siden 2008 har vært ett av hovedmålene ved tildelingen av offentlig tilskudd fra Kap. 719 post 70 (6).

  • Myndighetenes strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner fra november 2001 poengterer “farene ved stigmatisering og diskriminering av utsatte grupper i det forebyggende arbeid, samt viktigheten av en helhetlig tilnærming til seksuell identitet, seksuell helse og seksuell atferd.”

En norsk avdiagnostisering i tråd med det svenske vedtaket vil etter vår oppfatning bidra til å redusere stigmatiseringen av fetisjister og sm-ere slik myndighetenes fjerning av homofilidiagnosen bidro til i 1982.

  • “Att vi tog bort homosexdiagnosen tror jag till viss del har bidragit till att folk har en annan syn på homosexuella i dag än på 60- och 70-talet. Det gav de homosexuella en självkänsla i och med att de inte längre hade en sjukdomsstämpel på sig. Och det hoppas vi att den här förändringen också ska åstadkomma”, uttalte Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.08 (2).

Helseforebyggende tiltak

Fjerning av diagnosene kan også styrke det ”identitetsskapende arbeidet” overfor sm/fetisj-populasjonen og bidra til den “kollektive selvrespekt” som er påkrevet for å nå gruppen med hiv- og sos-forebyggende tiltak.

  • “Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt … influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” (fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien sidene 25,33).I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 til via kap. 719 post 70, poengterer Direktoratet at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Diskriminering

En psykiatrisk diagnose kan ha stor innflytelse på en persons jobbmuligheter og vurdering av evne til omsorg for barn for eksempel ved skillsmisse. Ved å bli kvitt sykdomsstemplet kan seksuelle minoriteter puste litt friere og bli mindre redd for privat og offentlig diskriminering.

  • LLHs case-materiale viser at F65-diagnosene fungerer stigmatiserende og legitimerer diskriminering (7).
  • I brev til Diagnoseutvalget 11.6.2003 uttaler Norsk Forening for Klinisk Sexologi: “NFKS vil med denne støtteerklæringen markere at bruk av psykiatriske diagnoser i forhold til homofile, heterofile og bifile fetisjister, sadomasochister og transvestiske fetisjister er stigmatiserende, og dermed et overgrep mot denne gruppen i sin helhet.”

Sunn, sikker, samtykkende

Det er liten tvil om at SM-bevegelsen også har blitt ”voksen” de siste 20 årene med etablering av stoppord, sikkerhetsrutiner og andre normgivende tiltak slik som det internasjonalt anerkjente moralsk-etiske verdigrunnlaget ”Sunn, sikker, og samtykkende”. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende og helsebringende hormoner.

  • Blant annet: Richters et al 2003 (8,9)

FAGLIGE ARGUMENTER

Diagnosene er overflødige

Eventuelle psykiske lidelser hos medlemmer av den aktuelle gruppen vil som for alle andre kunne dekkes av de vanlige psykiatriske diagnosene som for eksempel depresjon, tvang, angst, personlighetsforstyrrelse eller psykose.

Dersom en person for eksempel er så opptatt av sin fetisj at det blir et problem i hennes hverdag, så kan hun f.eks. diagnostiseres med “tvangslidelse”. Det er ikke fetisjen i seg selv som er hennes problem.

  • I forbindelse med fjerningen av homofili som diagnose i 1977 uttalte Norsk Psykiatrisk Forening det som ”betenkelig å anvende psykiatriske diagnoser på isolerte aspekter av atferd.” En person som utfører spesiell atferd får ikke diagnose etter atferden, men på bakgrunn av de symptomer han eller hun fremviser. ”Ideelt sett skulle psykiatriske diagnoser relateres til årsakssammenhenger i en videre forstand, et bredere aspekt av lidelse, nedsatt sosial funksjon og/eller et ønske om behandling”, uttalte de.

Sovende diagnoser

Liksom den tidligere homofilidiagnosen er fetisj- og sm-diagnosene sovende. De er ikke i bruk som redskap for å behandle folks sykdommer.

  • “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003.)
  • I brev til SMil-Norge 19.12.2008 opplyser Helsedirektoratets Spesialisthelsetjenesteavdeling at “ingen av de aktuelle diagnosekoder er rapportert til Norsk pasientregister i 2007 eller 2008. Dette gir en sterk indikasjon på at kodene ikke brukes.”
    Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at ifølge Norsk pasientregister ble ingen av de tre tidligere nevnte kodene benyttet i fjor (10).
    Det ovenstående stemmer overens med tall fra den svenske Socialstyrelsen, samt norske SINTEF-data fra 2000, 2001 og 2002 innhentet av Revise F65 (1,11).

Diagnosenes eneste funksjon blir å stigmatisere en befolkningsgruppe og legitimere diskriminering. Dette bryter etter vår mening med legeyrkets hippokratiske etikk om ikke å volde skade (12).

Vitenskap og fordommer

Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Internasjonal forskning viser samme tendens om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer: Sadomasochister har ikke flere psykiske problemer eller forstyrrelser enn andre. “Snarere tvert imot, psykologer og psykiatere har påvist en økt selvfølelse, ved at de tar egne følelser på alvor og aksepterer seg selv for den de er.”

  • Elsa Almås i Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13a)

Det må etter vår oppfatning forventes at sykdomsdiagnoser på fetisjisme og SM i 2009 baserer seg på vitenskapelige bevis, ikke på kulturelt forutinntatte holdninger (8).

Sykdom å være annerledes?

Et etter vår mening svært uklart, verdiladet og uvitenskapelig kriterium for å stemple folk som syke i kapittel F65, er ifølge hovedkriterium G1: ”[] begjær og fantasier som involverer uvanlige objekter eller aktiviteter”.

Fetisjister og sm-ere representerer kanskje en gruppe på 5-10 prosent av befolkningen og betraktes mer og mer som en normalvariant i samfunnet (14).

  • I 2007 gjennomførte MMI en landsomfattende undersøkelse om nordmenns seksuelle preferanser. 1 prosent av de spurte svarte at de tenner på seksuell dominans og underkastelse i ”meget stor grad”, mens 14 prosent svarte at de tenner på dette i ”ganske stor grad” eller i ”mindre grad”. Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13b).

Vi spør: Er begrepet “uvanlig” statistisk eller normativt ment? Tidligere ble en rekke seksuelle praksiser ansett som unormale. Dette var for eksempel tilfelle med homoseksualitet, onani, oral og anal-sex. Ekstremsport og religiøs pisking kan også betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (15).

Syk uten samleie?

I hiv-forebyggende arbeid anses ikke-penetrerende fetisj- og sm-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte i målgruppen. Dette står i motsetning til ICD-10 der manglende samleie er et av hovedargumentene for å stemple fetisjisme som patologisk.

  • “Fetisjistiske fantasier er vanlige, men de er først sykdommer når de fører til ritualer som er så tvingende og uakseptable at de hindrer seksuelt samleie […]” Fra retningslinjene til ICD-10 (F65.0 Fetisjisme).

Kanskje bør Verdens Helseorganisasjon begynne å se på ikke-penetrerende sex som en av flere måter å stoppe hiv-epidemien og verdens befolkningseksplosjon på?

  • “De här diagnoserna stammar från en tid då allt annat än heterosexuell missionärsställning sågs som sexuella perversioner.”
    Generaldirektör för Socialstyrelsen Lars-Erik Holm (2)

Sammenblanding av SM og vold

  • Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke.
    Esben Esther Pirelli Benestad.

Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade.

ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe.

“Seksuell sadisme er til tider vanskelig å skille fra grusomhet i seksuelle situasjoner eller sinne relatert til erotikk. Der vold er påkrevet for seksuell opphisselse, kan diagnosen klart fastslås.”
Kapittel F65.5 Sadomasochisme.

  • I en undersøkelse fra 2006 fant professor i psykologi Pamela Connolly at SM-sadister ikke opplever større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (8).
  • Dette bekreftes av psykologene Cross og Mathesons undersøkelse fra 2006. De fant ikke noe bevis for påstander om antisosiale, psykopatiske eller voldelige SM-sadister (8).
  • John Noyes (1997) går videre og sier: “Sadomasochisme som en iscenesatt aggresjon kan endog bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter (16).
  • Se også: ”Forskjellen på SM og vold” (17).

Psykologisk stress

Et annet hovedkriterium for kapittel F65 er G2:

“The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.” Begrepet “distress” forekommer også som kriterium under “F65.0 Fetisjisme”.

Kriteriet tar ikke høyde for oppdatert stigmakunnskap. Samfunnets stigmatisering fører til selvstigma, skyld, skam og psykologisk stress i minoritetsgrupper (22). Det er ikke nødvendigvis sm eller fetisj-aktiviteten i seg selv som er problematisk.

Den amerikanske DSM-listen (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) innførte i 1994 et B-kriterium som sier at fetisjister og SM-ere ikke er syke med mindre det medfører vesentlige psykiske, fysiske eller sosiale problemer.

  • “The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.” (24)

DSM-revisjonen i 1994 ble den gang sett på som et fremskritt, men er langt fra tilfredsstillende. Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. Se også Svein Skeid i Blikk online 19.1.2009 (23).

Ingen homogen helhet

Det er mulig at WHO sentralt foretrekker at enkeltdiagnoser ikke fravikes i perioden mellom hovedrevisjonene. Det er imidlertid et faktum at klassifiseringskoordinator Dr. Bedirhan Üstün MD (ustunb@who.int) ved WHO i Geneve, i mail av 7.5.2007 ønsket Revise F65 velkommen til samarbeid om den forestående av ICD-revisjonen (ICD-11):

  • “The revision process of ICD from 10 to 11 is about to start and will be revised for the 11th version tentatively in 2015. The revision work will include special attention to Chapter V Mental and behavioural disorders (F00-F99). Thanks for your interest in the ICD work and we hope to collaborate with you in the revision process.” T. Bedirhan Ustun, M.D., Coordinator, Classifications, Assessment and Terminology, World Health Organization, Geneva, Switzerland.

Kapittel F65 representerer heller ikke noen homogen helhet. Ulike diagnoser uten logisk sammenheng kombineres på en uklar og uvitenskapelig måte kun fordi de er ”uvanlige fenomener”.
Hovedkriterium G1 for kapittel F65.

Det er tradisjon for at enkeltdiagnoser fjernes fra de nasjonale ICD-versjonene. Dette var svært utbredt i tiårene før WHO fjernet homofili-diagnosen i 1990. Nok en gang fraviker nå enkeltland fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme i sine nasjonale ICD-versjoner. Også denne gang er de skandinaviske land pionérer.

Felles nordisk holdning?

  • Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger. “Men jag vet inte hur framgångsrika vi kommer att vara. Det finns enormt olika uppfattningar om detta i olika länder, men det vore ju bra om åtminstone vi i Norden har en samsyn”, sier han til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

Revise F65 håper vi kan feire en norsk friskmelding under Skeive dager i slutten av juni 2009. Dernest håper vi at Helsedirektoratet i likhet med den svenske Socialstyrelsen vil arbeide for at Verdens Helseorganisasjon også fjerner tilsvarende diagnoser.

  • “Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år”, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg til Blikk 19.1.2009 (23).
  • “Socialstyrelsen tänker nu arbeta för att samma förändring ska göras i det internationella diagnossystem som tas fram av WHO och som utgör grunden för det svenska systemet”, uttaler Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

 

Se også:

Svein Skeid: ”SM – myter og fakta” (18).

Psykolog Odd Reiersøl (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 754-756. (19).

 

Med vennlig hilsen

Svein Skeid (leder)                          Odd Reiersøl (psykolog)

Diagnoseutvalget Revise F65
Et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) (21)

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 er nedsatt på tvers av kjønn og seksuell orientering med det mål å arbeide for at fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme ikke lenger bør anvendes som diagnoser. Utvalget består av fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri, samt ressurspersoner fra norske sm og fetisj-organisasjoner (10,20,21).

LINKER OG FOTNOTER

Fotnote 1.

http://www.revisef65.org/Sweden.html [kun engelsk tekst]

Fotnote 2.

http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Fotnote 3.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Fotnote 4.

http://www.qx.se/samhalle/8544/sa-blev-transvestiter-friska-over-en-natt

Fotnote 5.

http://www.revisef65.org/danmark.html

“Sadomasochisme er ingen sygdom”. (1.4.1995). Politiken, side A7.

Fotnote 6. (Helsedirektoratet: død link)

Fotnote 7.

http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Fotnote 8.

http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Fotnote 9.

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 10.

http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Fotnote 11.

http://www.revisef65.org/sintef.html

Fotnote 12.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hippokratiske_ed

Fotnote 13a.

Fotnote 13b.

Fotnote 14.

http://www.revisef65.org/antall.html

Fotnote 15.

Reiersøl og Skeid i ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Utgitt parallellt i The Journal of Homosexuality Volum 50, issue 2/3 2006.

Fotnote 16.

Noyes, J. K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism. Ithaca, NY: Cornell University Press, side 30.

Fotnote 17.

http://www.revisef65.org/voldNY.html

Fotnote 18.

http://www.revisef65.org/myter1.html

Fotnote 19.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Fotnote 20.

http://www.reviseF65.org

Fotnote 21.

http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Fotnote 22.

Goffman, E. (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Fotnote 23.

http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Fotnote 24.

American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed.). Washington DC.

American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., Text Revised). Washington DC.

Fotnote 25.

World Health Organization (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva, Switzerland.

World Health Organization (1993). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva, Switzerland.

Fotnote 26.

Ansvar og omtanke – Strategiplan for forebygging av hiv og soi (bl.a. sidene 3, 13, 21, 26 og 40.)
[død link]

Fotnote 27.

Feilaktig informasjon på ABC-nyheter og Klikk.no:

http://www.abcnyheter.no/node/80935

http://www.klikk.no/samliv/sex/article394225.ece

Fotnote 28.

Brev til Helsedepartementet 28.11.03 som aldri ble besvart.

http://www.revisef65.org/helse.html

Fotnote 29.

SMia og ReviseF65: 15 års kamp for å fjerne sm- og fetisjdiagnosene.

http://web.mac.com/olavtrygg/iWeb/1ReviseF65/kamp.html [død link]

Fotnote 30.

SMias ”Sikrere SM ABC” 2002.

http://www.smia-oslo.no/sikrere1.html

Fotnote 31.

”SM- og fetisjsex mellom menn” 2005.

http://www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=33

Fotnote 32.

http://www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html

Fotnote 33. [se fotnote 9]

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 36.

http://www.revisef65.org/indexnorsk.html

Fotnote 39.

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Høringer/2007/Felles%20ekteksapslov/Sosial_og_helsedirektoratet.pdf

Fotnote 40.

http://www.smia-oslo.no/

Fotnote 41.

http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Fotnote 42.

Syke sadomasochister? Svein Skeid i tv-programmet Studio FEM 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3/nyheter/164019

Fotnote 43.

Studio 5 med Svein Skeid på web-tv 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3

Fotnote 44.

Er dette sykt?

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033658&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 45.

Hva er SM:

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033657&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 46.

Svenskene friskmelder SM

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033656&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 47.

I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 via kap. 719 post 70, poengteres det at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Fotnote 48.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 sidene 25,33).

Fotnote 49.

Helsedirektoratets utlysningstekst for tilskudd over kap. 719 post 70 der ett av tre hovedmål er å ”motvirke stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter […].

Fotnote 50.

Sosial- og helsedepartementet omtaler SLM direkte og SMia indirekte (som undergruppe i LLH) som sentrale aktører “i det hiv-forebyggende og identitetsskapende arbeidet.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 side 46).

Fotnote 51.

RFSUs henvendelse til Socialstyrelsen kom én måned etter de hadde mottatt dokumentasjon fra Revise F65

http://www.thelocal.se/13974/20080827/

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser

Opprinnelig artikkel publisert 23.1.2009.
Norsk artikkel lagt ut på nytt 9.8.2011 etter å ha ligget nede i lengre tid.

Fetisjisme og sadomasochisme ikke lenger sykdomsdiagnoser i Sverige

 

 

Sverige fjerner fetisj- og bdsm-diagnoser

Som første land i verden fjernet den svenske Socialstyrelsen sadomasochisme, fetisjisme og fetisjistisk transvestisme som psykiatriske diagnoser fra 1.1.2009. Inspirasjonen kom fra Norge. Det samme gjorde de helsepolitiske og faglige premissene for vedtaket.

Av Svein Skeid

Svenskene har her fulgt de faglige rådene de har fått av det norske Diagnoseutvalget Revise F65. Det er gledelig å se at svenskene nå fjerner de samme diagnoser på samtykkende seksualitet som Revise F65 anbefaler. Argumentasjonen fra Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm er ord for ord sammenfallende med den som det norske Diagnoseutvalgets har benyttet i bøker, tidsskrifter og på nettet.

Blant annet:

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Allerede 23. november 2006 henviste Mika Nielsen til det norske pionérarbeidet da hun i en artikkel i homoavisa QX oppfordret den svenske seksualpolitiske bevegelsen om å følge Norges eksempel. En arbeidsgruppe ble dannet etter norsk mønster med deltagere fra Club Sade, LASH, Club Sunrise, Dekadance and RFSL.

http://www.qx.se/nyheter/artikel.php?artikelid=4727

Arbeidsgruppen fikk innpass i RFSU, Riksförbundet för sexuell upplysning og Mika Nielsen fremhevet nok en gang, i Ottar nr 2-2007, Norges eksempel i deres blad “Ottar” [dessverre død link]:

http://www.rfsu.se/smisk_eller_vanilj_-_hur_gor_du_det_.asp

Vinteren 2007 vedtok RFSU kongress å arbeide for å fjerne sykdomsdiagnosene på fetisjisme og sadomasochisme og motvirke fordommer gjennom opplysning.

Under Europride i Stockholm 2008 ble jeg som leder i Revise F65, invitert til å ha samtaler med RFSU, delta i to paneldiskusjoner og ikke minst; presentere Diagnoseutvalgets arbeid overfor RFSU 29.7.08.

Vi overleverte dem i helhet vårt faglige materiale og vår menneskerettslige argumentasjon, inkludert argumentene om stereotyper og stigmatisering. En måned etter foredraget sendte RFSU 27.8.08 en henvendelse til Socialstyrelsen om å fjerne diagnosene med de norske argumentene. I brevet henviser de til samarbeidet med Revise F65 (“cooperating with an international group working to change the WHO’s classification.”)

http://www.thelocal.se/13974/20080827

BDSM-gruppen i RFSU har gjort en veldig bra jobb overfor den nytenkende generaldirektøren for Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm (bildet). Den svenske friskmeldingen ble vedtatt blant annet fordi sykdomsdiagnosene ifølge Holm ”kan bidra til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte”. Dette vil vi bidra til å forandre”, sa generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde for nesten 30 år siden da homofilidiagnosen ble tatt bort i 1979.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Revise F65 er stolt over å ha hjulpet svenskene til seier og vi håper at den svenske suksessen fører til at diagnosene også blir fjernet i Norge.

Så langt har helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (til venstre) uttalt seg i positive vendinger.

– Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom, sier han til Nettavisen.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, sier til Blikk Nett at de stiller seg veldig åpne for at SM-diagnosene vil bli kuttet ut i Norge. – Svenskene bestemte seg for å kutte det ut, og vi i Norge ønsker også å følge opp, forteller Myrberg.

– Alle signaler går ut på at dette er en lite relevant diagnose som er en rest fra tidligere tiders syn på seksualitet. Norge ønsker å følge den faglige utviklingen og ser fram til en opprydding i dette. Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år, sier Myrberg.

Nestoren blant norske sexologer, Thore Langfeldt (bildet), gir i en uttalelse sin uforbeholdne støtte til svenskenes vedtak. Det er første gang Langfeldt tar så klart standpunkt for å fjerne de stigmatiserende diagnosene.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Den svenske endringen trådte i kraft 1. januar 2009 og omfatter fetisjisme, sadomasochisme, transvestisme, fetisjistisk transvestisme, kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen og multiple forstyrrelser i seksuell preferanse. Bortsett fra kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen, så er dette de samme diagnosene som Revise F65 anbefaler fjernet.

– Annen seksuell adferd som for eksempel transseksualitet, ekshibisjonisme, voyeurisme og pedofili kommer fortsatt til å eksistere som diagnoser, sier Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm. Transseksualitet trengs som diagnose for å kunne gjennomføre kjønnsskifteoperasjoner og de øvrige er kriminelle handlinger som skader andre, sier han.

Danske helsemyndigheter fjernet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

Tilsvarende endring skjedde da svenske og norske myndigheter fjernet homofili som sykdomsdiagnose henholdsvis i 1979 og 1982.

– At vi fjernet homosexdiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksualitet i dag enn på 60- og 70-tallet. Det ga de homoseksuelle selvfølelse i og med at de ikke lenger hadde et sykdomsstempel på seg. Og det samme håper vi at denne forandringen skal føre til, sier Lars-Erik Holm.

Den svenske Socialstyrelsen ønsker nå å arbeide for at samme endring skal skje i det internasjonale diagnosesystemet ICD som forvaltes av Verdens helseorganisasjon WHO. Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger.

Diagnoseutvalget Revise F65, et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner, startet allerede i 1997 arbeidet med å fjerne fetisj, sm- og transvestitt-diagnoser fra det nasjonale og internasjonale sykdomsregisteret.

Revise F65 har i en årrekke hatt kontakt med Helsedirektoratet med faglig foredrag og helsefaglig argumentasjon. I 2003 overleverte vi et formelt brev til Helseministeren som vi aldri fikk noe svar på.

(De tilsvarende norske fetisj- og SM-diagnosene ble fjernet av Helsedirektoratet 1.2.2010.)

Referanser:

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008.

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Retrieved April 29, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html