Categories
Norsk

Film om Mapplethorpe vant Golden Globe

Woods forsvarer Mapplethorpe

Filmen «Dirty Picture», med James Woods i hovedrollen, vant i 2001 Golden Globe-prisen for beste miniserie.

James Woods forsvarer kontroversiell kunst i filmen “Dirty Pictures”.

Woods spiller hovedrollen i “Dirty Pictures”, en film om en museumsdirektør som blir saksøkt i etterkant av en utstilling av fotografen Robert Mapplethorpes bilder med sadomasochistiske undertoner.

Robert Mapplethorpe (1946-1989) er kjent for å gjengi randen av det kjente homolivet. Han var fotografen som med treffsikker teknikk og kunstnerisk uttrykk gjorde det grimme vakkert, det døde erotisk og det forbudte synlig. Mapplethorpe hadde sin første utstilling i New York i 1976. Hans provoserende bilder av nakne menn forårsaket mye oppstyr ved amerikanske muséer. Hans motiver strakk seg fra tulipaner til fistfucking.

Den åpent homoseksuelle kunstneren Robert Mapplethorpe som døde av aids i 1989 42 år gammel, ble forbilde for utallige homoseksuelle kunstnere over hele verden.

Bilder av Robert Mapplethorpe ble vist på Galleri F15 i Moss i 1993.
Denne artikkelen er hentet fra Skeive Nyheter 1999, og oppdatert i 2003.

Categories
Arkiv 1997 - 2002 Norsk

Årsberetning for fetisj/sm/transvestittutvalget 2002

Se også “Om Utvalget” – bakgrunn, mandat og arbeid 1998-2002
 

Årsberetning for fetisj/sm/transvestittutvalget 2002

2002 har vært det hittil mest aktive og interessante året i utvalgets funksjonstid. Vår nyetablerte nettside på norsk, engelsk, tysk og portugisisk, samt besøk i inn og utland, har satt diagnoseproblematikk på dagsorden blant profesjonelle og aktivister verden over, og ført flere nye medlemmer til mailinglista. Ved årets slutt kan det se ut som om vi står foran et internasjonalt gjennombrudd i vårt arbeid. Både utvalgsmedlemmer og utenlandske deltagere på mailinglista vil i 2003 bidra på internasjonale fagkongresser med fetisj/sm-diagnoser som tema. Dette avspeiler seg også i en budsjettert økning i utvalgets utgifter fra vel kr 26.000,- i 2002 til kr 40.000,- i 2003.

[…] “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.”

Sincerely, Peggy
Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada.
Mail til utvalget 30. juli 2002.

Vinterens oppbygging av reviseF65.org med faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring, har ført til nye viktige kontakter verden over, både via mail og reiser i inn og utland; Norge, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Østerrike, Spania, Nederland, Russland, Canada, Hong Kong – og ikke minst: USA og Brasil.

Nettkonseptet som ble etablert av Ole Johnsen og Stein Losnegård, er i løpet av året bygget opp av Svein og oversatt til engelsk av vår alltid hjelpsomme geistlige venn og til tysk av SLMs Stein Losnegård og BDSM-Berlins Kathrin Passig (bildet). Engelske tekster er oversatt til norsk av Stein F og Svein. Den brasilianske legen Beatriz Kotek, som også er medlem av vår mailingliste, har på eget initiativ oversatt sidene våre til portugisisk på sin utdanningsside www.desejosecreto.com.br.

Moderator Ole Johnsen har i løpet av året godkjent en netto tilvekst på 32 nye medlemmer på utvalget sin mailingliste, deriblant en rekke fagfolk verden rundt.

Utvalgmedlem og psykolog Odd Reiersøls banebrytende fagartikkel på revise-sidene (www.revisef65.org/reiersol1.html) har vært en inspirasjonskilde både nasjonalt og internasjonalt. Den er i løpet av året blitt oversatt til portugisisk og BDSM-Berlins Kathrin Passig har signalisert at hun kommer til å oversette den til tysk.

Diagnoseutvalget har avholdt fem møter i 2002. 14. mars, 30.mai, 29. august, 10. oktober og 28. november, med tildels intenst arbeid, mailkontakt flere ganger ukentlig, nasjonal og internasjonal møtevirksomhet, workshops, foredrag, deltagelse på kongresser, seminarer og festivaler mellom utvalgsmøtene. I tillegg har en nystartet samtalegruppe, eller “lære av hverandre-treff” avholdt to møter 2. oktober og 18. november 2002.

Mandatet fra LLH
Smias kontaktperson og leder i LLH-Oslo, Ole Håvard Lundvold gjorde en gedigen innsats under LLHs landsmøte i Trondheim i begynnelsen av mai, etter at Landsstyret støttet av avtroppende LLH-ledelse ønsket å fjerne fetisj/sm/transvestitt-utvalgets langsiktige prosjekt fra LLHs arbeidsprogram. Fôret med argumenter fra Svein, hjelp fra Ole Johnsen og støtte fra LLH-Trondheim, beholdt utvalget imidlertid sitt LLH-mandat som nå er stadfestet av fire påfølgende landsmøter (1996, 1998, 2000 og 2002).

I slutten av mai så Stein Losnegård seg nødt til å trekke seg fra utvalget, i det minste for en periode, på grunn av stort arbeidspress. Bent Hvale sa seg villig til å overta funksjonen som utvalgets sekretær. Høsten 2002 overtok Øyvind Aamodt (bilde fra Skeive Dager i Oslo 2002) som representant for SLM i utvalget. Det er fremmet forslag for SLMs generalforsamling i februar 2003 om vedtektsendring som pålegger foreningen å arbeide for gruppens menneskerettigheter i tråd med SLMs mangeårige internasjonale engasjement, samt forslag om å opprette en egen budsjettpost for dette og for utvalget som SLM har deltatt i siden 1998. (SLM støttet enstemmig utvalgets budsjett ved å bevilge 10.000 kroner på generalforsamlingen 15. februar 2003).

Köln
I sommer hadde Svein på vegne av utvalget – og for egne sparepenger – viktige strategisamtaler både nasjonalt og internasjonalt. Under Europride i Köln fikk utvalget i samarbeid med lokale krefter – en flott markering, både i den store paraden med en million tilskuere, parolen ble sitert i Köln største avis, samt intervju og dybdeartikler i temanummer av bladet til den største SM-organisasjonen i området – SMart-Rhein-Ruhr (http://www.smart-rhein-ruhr.de/index.html?02_smart_aktuell/vereinsinfo_neu/2002_04_aug_sep/body.html~Hauptteil). Ikke minst hadde den mer seksualpolitiske “utbrytergruppen” BDSM-Netzwerk e.V. mye å bidra med. Tyskerne v/SMart-redaktør Uli har allerede kvittert for besøket ved å avlegge Oslo en overraskende gjenvisitt i september. Ved siden av Svein, hilste han på Smias Eric Bartad og SMils Kelly Andreassen, som begge sitter i diagnoseutvalget. Resultatet ble nok en reportasje i SMart-info, denne gang en helside: “Ein wiedersehen in Oslo” med bilder fra lokalene i Grønlandsleiret.

Den norske, engelske og tyskspråklige presentasjonen av utvalget i forbindelse med Köln-reisen – underskrevet av samtlige utvalgsmedlemmer – ble sammen med utvalgets nye nettsider, presentert av SLMs Stein Losnegård på lærhomseklubbenes Top of Europe (ToE)-møte i Helsingfors i juni. Det er uvisst om dette er blitt fulgt videre opp.

Litteratur-oversikt
Både før og etter Köln-reisen har utvalget hatt kontakt med BDSM-Berlins leder Kathrin Passig som i august skrev innlegg om diagnosene i SMart-info og som på tampen av året har tilført reviseF65-sidene en biografisk litteraturoversikt som utvalget lenge har manglet – én liste med diagnoserelatert litteratur, og én liste med anbefalt generell fetisj og sm-litteratur (www.revisef65.org/bibliography1.html).

Grimstad
Bilde av Elsa Almås, Svein Skeid og Esben Esther Pirelli Benestad.

Sommerens Nytelsesfestival i Grimstad ble også en flott anledning til inspirerende strategisamtaler med leger, sexologer og psykologer – blant annet Åshild Skogerbø, Elsa Almås, Esben Esther Pirelli Benestad og Haakon Aars. Svein Skeid og SMil-Norges Kelly Andreassen holdt begge stand på Nytelsesfestivalens “Erotikktorg”, der vi hver for oss representerte Smia og SMil, og sammen representerte utvalget. I en uformell idédugnad klekket vi ut mottoet: “Sikker, sunn og samtykkende” som en brukbar oversettelse av “Safe, sane and consensual”, som har vært et internasjonalt anerkjent etisk SM-prinsipp gjennom 15 år.

Etter invitasjon fra Åshild Skogerbø, har Bent skrevet en presentasjon av diagnoseutvalget arbeid tiltenkt Sexologiforeningens bulletin. Når web-sidene er oppe, vil Åshild og Odd forsøke å dra igang en debatt som etter planen skal munne ut i et diagnose-seminar i Sexologiforeningens regi. Dette forventes i neste omgang å legge grunnlaget for en faglig støtte-uttalelse fra Norsk forening for klinisk sexologi til utvalgets arbeid.

Bilder og ord
Et viktig resultat av sommerens reiser er også hundrevis av egenproduserte bilder som høyner kvaliteten på revise-sidene og illustrerer grunnleggende SM-prinsipper om kjærlighet, glede, likeverd, respekt, humor og gjensidighet. Bildereportasjer fra Europride i Köln og Nytelsesfestivalen i Grimstad ligger på http://www.smia-oslo.no, inkludert bilder fra Skeive Dager i Oslo, der utvalget/Smia også var representert med paroler. Liksom de fleste andre tiltak i 2002, er også nødvendig utstyr til dette arbeidet finansiert med private midler.

Kelly Andreassen (bilde fra Grimstad 2002, Esben Esther Pirelli Benestad til venstre) ga også på utvalgets mailingliste i sommer sitt bidrag på engelsk til spørsmålet om diskriminering av SM-ere i Norge. Det viser seg dessverre at opptil flere SM-ledere, talspersoner og andre som har valgt å stå åpent fram, enten har blitt truet med å miste jobben, eller faktisk har blitt sparket på grunn av sin SM-legning. Vi har i løpet av året også fått dokumentert SM-ere som mister omsorgen for barn i Norge.

Strategiendring
Sommerens erfaringer førte til en delvis endring av utvalgets strategi, hvilket avspeiles i den nye engelske teksten på www.revisef65.org/amsterdam1.html. Vi ser det på nåværende tidspunkt som lite hensiktsmessig å be enkeltstående sexologer, psykologer og psykiatere om å henvende seg direkte til WHOs “Collaboration-sentre” med sin støtte, uten at fagforeningene står bak. Vi har derfor i teksten skissert flere mulige strategier, avhengig av lokale forhold i hvert enkelt land. Som eksempler på mulige strategier, har vi nevnt endringen i Danmark i 1995 som skjedde via et politisk vedtak, endringen i USA i 1994 som skjedde via et nettverk av kinky-positive fagfolk innen psykisk helsevern, samt strategien i Norge, som ved siden av å koordinere det internasjonale arbeidet, søker å få støtte fra sexologi, psykolog og psykiaterforeninger, samt Homofile legers forening, for å legge et profesjonelt fundament for fremtidige politiske beslutninger.

Kontakt med USA
I slutten av juli fikk utvalgets mailingliste to prominente medlemmer etter at Svein hadde postet “Köln-presentasjonen” av utvalget på mailingslista til BDSM-HumanRights@yahoogroups.com. Psykolog og Dr Peggy Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Kanada, og legen og sexologen Charles Moser som blant annet har skrevet en rekke faglige sm-bøker, arbeider med fullstendig å fjerne fetisj-diagnosene fra den viktige amerikanske diagnosemanualen DSM. De arbeider også med å utgi et SM temanummer av det amerikanske tidsskriftet “The Journal of Homosexuality”. Odd og Svein har levert et bidrag, som vi etter diverse revisjoner håper å få antatt. Kontakten over Atlanteren er i skrivende stund intens, med daglige mailer mellom Ottawa, San Fransisco, New York, Oslo og Berlin.

Både Peggy Kleinplatz, Charles Moser, spanske Manuel og danske Pia Klit Larholm har på mailinglista etterlyst materiale og beskrivelser om diskriminering av SM-ere. Det er uvisst om disse har fått noe svar på sine spørsmål.

På utvalgsmøtet i slutten av august var nettsosiolog Anette Knutsen spesielt innbudt for å presentere et mulig diagnose-relatert forskningsprosjekt. Dette er så vidt vites foreløpig ikke fulgt opp.

Møte med LLH sentralt
Etter invitasjon fra LLHs nye Arbeidsutvalg og administrasjonen ble det avholdt et viktig møte med utvalget 7. september. Det ble bestemt at LLH AU skal ha én fast representant på utvalgets møter (Petter Møller) slik praksisen var fra starten i 1998. LLH var også innstilt på å oppfylle vedtakene på fire påfølgende landsmøter i LLH ved å dekke utvalgets utgifter. Et budsjett for 2003 er satt opp med forslag til fordeling av utgiftene mellom de deltagende organisasjonene. Det var også enighet om at utvalget fortløpende blir informert om kommende landsstyremøter, slik at rapport om utvalgsarbeidet kan leveres i god tid. LLHs arbeidsutvalg og administrasjon var også innstilt på mer eksplisitt å inkludere lær, sm og transepersoner som en positiv og verdifull del av organisasjonens mangfold i den nye plattformen som er på trappene, slik tilfellet er i vårt naboland Sverige. Det ble også fra utvalgets side nevnt at vårt banebrytende diagnosearbeid ikke er representert med ett eneste forskningsprosjekt fra LLHs sin side. Og utvalgets nettsider, som en periode var lenket opp fra LLHs sentrale sider, er nå dessverre fjernet igjen.

Utvalget v/Svein skrev rapport til det nye landsstyremøtet i LLH 11-13. oktober 2002, inkludert en del bakgrunnsinformasjon ettersom de fleste delegatene var nye og ikke kunne forventes å kjenne så mye til utvalgets tidligere arbeid.

I november deltok Eric Barstad (bildet) på den internasjonale SM-lesbe-kongressen WALP i Amsterdam. 148 deltagere fra et dusin land hørte hennes orientering om fetisj/sm-utvalget. Dessuten holdt hun en mini-workshop og knyttet viktige internasjonale kontakter. LLH støttet reisen med kr 1000,-, Smia med 1500 kroner.

Ved siden av uvissheten om Odd og Sveins artikkel blir antatt i “The Journal of Homosexuality”, har vi på slutten av året også levd med en intens spenning om hvorvidt psykiater og utvalgsmedlem Reidar får holde et symposium på en internasjonal diagnosekongress i juni. I skrivende stund ser det ut til kaballeggerne i Wien har bestemt seg for å holde på Reidars innlegg. Men ting kan endre seg; det er mange som skal ha plass til sine innlegg og det er også mange ulike oppfatninger innen WPA.

På tampen av året kunne vi på mailinglista lese den hyggelige melding at den brasilianske psykolog og sexolog Maria Cristina Martins og den franskbrasilianske professor og psykolog Dr. Paulo Roberto Ceccarelli har utført diagnosekritisk forskning som vil bli lagt fram på den 16. verdenskongressen i Sexologi i Havana på Cuba i mars 2003.

Categories
Norsk

Harvey McGeorge: Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist

Av Svein Skeid 30.11.2002

Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) blir hengt ut fordi han har jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende SM-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslår at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør. Smia-info 30.11.2002

Det er nå klart at våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix ikke har noen planer om å sparke Harvey McGeorge (53) som våpeninspektør, selv om McGeorge selv har tilbudt å trekke seg for “ikke å skade” FN-oppdraget.

Leather Leadership Conference (LLC) og National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) der McGeorge er primus motor, driver seriøst menneskerettighetsarbeid blant annet overfor SM-ere og fetisjister, og er noen av forbildene for det norske arbeidet med å fjerne fetisj/sm-diagnoser.

Det svært seriøse sikrere sex-arbeidet til disse organisasjonene blir latterliggjort når denne saken går verden rundt. Påfallende er det også at norske aviser sluker rått amerikanske avisers fråtsing i fordommer. USA er tross et land som ikke er kommet lenger enn at de har yrkesforbud for homofile i forsvaret.

Paradoksalt er det også at nettopp NCSF gjennom flere år gjennom undersøkelser har påpekt den omfattende diskriminering som finner sted overfor fetisjister og sadomasochister, enten de er skjulte, og ikke minst dersom man våger å stikke hodet fram i lyset.
Det er tydelig at folk som av ulike årsaker er vraket av Blix som våpeninspektører, bruker McGeorges seksuelle legning for alt den er verdt for å diskreditere Blix og oppdraget i Irak, som konservative krigslystne amerikanere ser med stor skepsis på. Som homse husker jeg godt hvordan homofili for 20-30 år siden hadde nettopp samme syndebukk-funksjon dersom du var i konflikt med noen. Faktisk det første som ble brukt mot deg.

Saddamasochist

Amerikanske medier morer seg storlig over pikanterier i McGeorges privatliv, og kaller ham “Saddamasochist”. Sist ute i Norge er Nettavisen med headingen “tenner på stridshoder” behørig illustrert med håndjern. En kan spørre seg om sm-ere helst skal være sosialklienter i våre samfunn. Ikke få av våre egne talsmenn og kvinner har opplevd trusler om yrkesforbud – å miste jobben sin – dersom de ikke holdt seg unna all offentlighet med sin legning. Det gjelder ledere både i SMil, Smia og Colorful People/Cat People gjennom de siste 10 år.

Interessant å merke syns jeg, er at flere aviser omtaler McGeorges sm-engasjement som en “seksuell orientering”. Kanskje et mål å få SM inn i antidiskriminineringsloven. Da homofile kom inn i loven i 1981 var et av hovedargumentene nettopp pressens aggressive holdning overfor (homofile) seksuelle minoriteter (Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld i Norges Offentlige Utredninger om strafferettslig vern for homofile, 1979).
English
text
Witch hunt against human rights activist
The American weapons inspector Harvey McGeorge (53) was scandalised and ridiculed in the press throughout the world because he had worked to inform people about safe, sane and consenting SM sex. The weapons inspector’s Swedish boss, Hans Blix, stated however that McGeorge’s private life was not relevant to his position as a weapons inspector (Source: Smia-info November 30, 2002).

“Dr Blix has no intention to fire McGeorge, because he is a highly qualified and competent technical expert”.
Harvey McGeorge (53) blir hengt ut fordi han har jobbet for å informere SM-ere om sikker, sunn og samtykkende SM-sex.
Ewen Buchanan, talsmann for FNs våpen-inspektører (UNMOVIC), sier at McGeorges privatliv ikke er relevant og sier søkeren er svært kvalifisert.

Harassment of and discrimination against women who choose to engage in S/M practices is an everyday occurrence. That so many women in this community are “in the closet” makes them particularly vulnerable. Leather Leadership Conference.

Categories
Norsk

Portland ordføreren hedrer lærmiljøet

PORTLAND, OREGON:

Ordfører hedret lærmiljøet

Lær/SM-samfunnet i Portland, Oregon er blitt hedret av sin egen ordfører for sitt identitetsskapende arbeid for å sosialisere sine medlemmer til sikker, sunn og samtykkende SM-sex.

Hederen fra ordfører Vera Katz (bilde under),kom ved avslutningen av den ukeslange lærfestivalen Leather Pride Week 10. august 2002 og ble lest opp av organisator Don Hood.

– Det er en stor ære å motta heder av et slikt kaliber, sa Don Hood. Det er flott at ordføreren i en så mangfoldig by ikke bare anerkjenner homo-festivaler, men også verdsetter det panseksuelle lærmiljøet, sa han.

Kunngjøringen fra ordføreren roste lærmiljøets mange ikke-kommersielle tiltak i form av opplæring, fundraising og informasjon for et tryggere og mer mangfoldig samfunn.

Ordføreren oppfordret byens innbyggere til å sette pris på verdien av et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Tidligere har lærmiljøet i San Fransisco flere ganger mottatt tilsvarende æresbevisning fra sin bys ledelse.

Mottoet som ordfører Vera Katz henviste til; “Sikker, sunn og samtykkende” (Safe, sane and consensual) har gjennom femten år vært en etisk rettesnor for det internasjonale lær/fetisj/SM-miljøet.

Mayor Vera Katz of Portland

Mayor Vera Katz of Portland (picture) proclamed during the Leather Pride Week in Portland, August 10, 2002, acknowledging and valuing the local leather community (picture below) as a part of the city’s diversity. – The leather community’s credo “Safe, sane and consensual” is essensial for mutual relationships between adults, she said. She also praised the leather community’s many non-commercial initiatives like safe sex education, fundraising and information to make society safer and more diverse.

Organizator Don Hood said, “It’s wonderful that the mayor of a city filled with such diversity not only recognizes the gay community for Gay Pride Week, but also recognizes the pansexual leather community.”
The action was swiftly attacked by Suzanne Brownlow, State Director in “Concerned Women for America of Oregon”. “The government’s duty is to protect citizens, not encourage violence,” she said.

Hetero – homo – sammen er vi sterke:

Selveste ordføreren i Portland, Oregon hedret stedets panseksuelle lær/SM-samfunn Portland Leather Alliance (PLA) 10. august 2002 ved avslutningen av den årlige Leather Pride-uken.

“Det er flott at ordføreren i en så mangfoldig by ikke bare anerkjenner homo-festivaler, men også verdsetter det panseksuelle lærmiljøet”.

– Lær-miljøets motto “Sikker, sunn og samtykkende” er vitalt for gjensidige forhold mellom voksne, sa ordføreren.

Categories
Fagartikler Norsk

Økt smerteterskel kan forklare SM

Smerteterskelen øker med opptil 100 prosent før en orgasme. Dette kan være med på å forklare smertetoleransen hos masochister, viser ny forskning. Smia-info 31.3.2002.

Allerede i 1990 påpekte psykiater Birgit Johansen i sin bok “Smertens lyst”, hvordan de spesielle hormonene, endorfinene, virker med til å dempe smerte under sterke affekter, at at dette er en mulig forklaring på smertetoleransen hos masochister.

Enhver smerteelskende SM-er vet det av egen erfaring. Nå har også vitenskapen bekreftet det. Før og under en orgasme øker smerteterskelen din med opptil 100 prosent.

Forskningen er først og fremst gjort på kvinner. – Men det er sikkert at smerteterskelen forhøyes hos begge kjønn, sier Per Olov Lundberg, sexolog og professor i nevrologi ved Uppsala akademiska sjukhus til Aftonbladets nettutgave.

Ved seksuell opphisselse utsondres hormonet oxytocin som i sin tur øker nivået på endorfinene. Fordi begge er naturlige opiater (morfiner) øker smerteterskelen betydelig. Oxytocin har også en beroligende virkning. Her er effekten størst hos menn, og er med å forklare hvorfor de sovner så fort etter å ha hatt sex om natta.

Nivået på hormonene øker tre til fem ganger like før en orgasme. Dette er jo nettopp det som lager kicket hos masochisten.

Forskningsresultatene kan samtidig forklare hvordan lyst og smerte hos SM-ere er avhengig av situasjonen de oppstår i. Sadomasochister har ikke noe mer glede av å gå til tannlegen enn andre mennesker.

Sunt for kropp og sinn

Forøvrig viser samme forskning hvordan sex og onani styrker immunforsvaret og kondisjonen, forebygger depresjon og forbrenner kalorier. Det er ingen ting som tilsier at ikke SM-sex gir samme effekt som vanlig sex. Det stemmer med SM-eres egne opplevelser.

Vi minnes oppfordringen fra Hans Petter Stuberg, da han holdt foredrag om SM for Medisinerstudenters forening i Tromsø i 1996:

“SM kan virke terapeutisk, ja kanskje styrke immunforsvaret. Gå ut og forsk på dette medisinere!”

Categories
Norsk Seksualpolitikk Uncategorized

Skeive Svein Skeid

 

Skeive Svein Skeid

Intervju med Svein Skeid i SMil-bladet nr 4 – 2002
 

Skeive Svein Skeid

Tekst: Trude
SMil-bladet gjør en vri på det denne gangen, og portretterer en som ikke er SMil-medlem. For han er like fullt en av “oss” og det i større grad enn noen i våre egne rekker!

Jeg virrer rundt i oppgangen i blokken på den adressen jeg har fått oppgitt. Fjerde etasje, sto det på den lille ringeklokken nede … men stemmen i den lille porttelefonen sa da granngivelig at det bare var én trapp å gå opp? Og der ser jeg ikke tegn til noen som åpner døren, så jeg begir meg møysommelig videre opp trappene – til jeg hører en stemme to etasjer lenger nede. – Trude? Forvirret og temmelig nervøs begir jeg meg nedover igjen.

Han virker helt normal og totalt ufarlig. Vanligvis pleier jeg ikke å dra hjem til menn jeg ikke kjenner, og særlig ikke ukjente sadister. Riktig nok er jeg selv masochist, men jeg er verken blond eller dum av den grunn. Denne sadisten kan jeg imidlertid være trygg på, tror jeg. Han er gudskjelov homo.

Leiligheten virker også helt alminnelig. Her er det ingen lenker i taket, ingen gapestokker i stuen, ingen torturredskaper i krokene. Antagelig har han gjemt det på soverommet, konkluderer jeg. For selv om han ikke er medlem i SMil, er han faktisk like mye SM-er som jeg. Ryktet vil ha det til at det visstnok finnes noen sånne, og nå står jeg overfor en lys levende én. Da var altså mytene sanne likevel! Skjønt det varer ikke lenge før en del andre myter står for fall. Lærhomse er han på sin hals, men urban er han bare en del av uka – de andre dagene tilbringer han på hjemgården i Sørskogbygda, sammen med sin kjære Tore. Bonde og SM-er, liksom? Hva er det? Kan høygafler brukes til tortur? tenker jeg i mitt stille sinn.

Fanklubben på plass

Å sitte i sofaen til Svein Skeid er litt som å sitte overfor en rockeartist man lenge har beundret. Jeg kjenner ham nemlig – om enn bare av omtale. Jeg har vært i fanklubben lenge. Svein Skeid er opphavsmann og primus motor i Smia.

– Fortell litt om Smia da, oppfordrer jeg. For selv vet jeg skammelig lite. De deler lokaler med oss, og er en forening for homofile SM-ere … det er alt jeg har på det rene.

– Smia brøt ut fra SLM (Scandinavian Leather Men), forteller Svein. – Det lå nok et lite opprør bak. SLM er et fint miljø. Nå har de vokst ganske mye, og i dag fungerer det veldig bra sosialt, men mye har forandret seg i løpet av de siste årene.

Smia ble stiftet fordi jeg og flere andre var skuffet over innsatsen på det seksualpolitiske området. Før i tiden var dessuten SLM mye mer lukket enn hva det er i dag. Det var antagelig aldri nedfelt i vedtektene, men det hersket en uskreven regel om at vi ikke skulle bli for mange. Dermed var det naturligvis mange som falt utenfor. Jeg var aktiv i SLM, blant annet som redaktør av bladet Lenka, der jeg hadde fast ansvar for spalten “På den annen side”. Smia hadde en forløper i en forening som het ‘Lesber i lær’, men det var bare tre stykker som stilte opp, og det var ikke nok til å holde det gående. Smia, derimot, er et tilbud for lesber, homser, transer og bifile. Vi er ikke noen stor forening, men vi har et levende engasjement.

Svein har på ingen måte vendt SLM ryggen. Han er fremdeles med der, og forteller – uten å legge skjul på at han er stolt av det – at han for en tid siden ble kåret til “Æreslærhomse”.

Undertegnede har lenge sett på Smia som noe av et ideal. SMil kunne ha en hel del å lære av denne foreningen. Skjønt når jeg sitter der og drikker Sveins kaffe, må jeg innrømme for meg selv at jeg fremdeles vet alt for lite. – Fortell litt om hva som skiller SMil og Smia, ber jeg. – Sånn bortsett fra det helt innlysende, altså – at det stort sett er heterofile som finner sammen hos oss. Kanskje jeg kan få noen tips til ting vi kunne gjøre annerledes, ikke sant? Det er det jeg tenker, der jeg sitter.

– Jeg kjenner SMil først og fremst gjennom mailinglisten og personlige kontakter, forteller Svein. – Samt bladet, naturligvis. (Her skyter han inn noen linjer skamros, som vi rødmende tar imot men utelater å gjengi på trykk.) – Med andre ord, fortsetter han. – Jeg har ikke førstehånds kjennskap til SMil. Men mitt inntrykk er jo at det også hos dere er mange som ønsker sterkere innsats på det seksualpolitiske feltet. Skjønt dere ligger jo milevis foran SLM! I SMil er det jo en hel del som brenner for seksualpolitikk! Arrangementene deres er nok ganske forskjellige fra de vi har, men man kan antagelig si at SMil og Smia startet med helt forskjellige utgangspunkt, for å nærme seg hverandre over tid. Den største forskjellen er størrelsen, samt det at Smia først og fremst er en seksualpolitisk forening. Smia er dessuten en undergruppe av LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofile.)

– Er seksualpolitikk i seg selv så usexy og lite erotisk at det ikke lar seg gjøre å dekke begge deler innenfor samme forening?

Svein Skeid rynker pannen og tenker seg om. – Det der har jeg spurt meg selv om, mange ganger, sier han. – Jeg har vel ikke noe svar å gi deg. Vi har kanskje en fordel fremfor dere, siden vi har to foreninger vi kan bruke. SLM er flinke til å satse på det erotiske. Dermed står Smia fritt til å ta seg av den andre biten.

Vil ikke bli tråkka på

– Du har kjempet for SM-ernes sak i over tjue år. Hva er det som driver deg?

– Jeg finner meg rett og slett ikke i å bli tråkka på! svarer Svein med ettertrykk. Han forteller om tiden da engasjementet våknet, da han arbeidet i Tromsø og tilhørte en SV-orientert homogruppe som var seksualpolitisk korrekt og intellektuell. – Der kjempet man for homokampa, sier han med et skjevt smil. – På ett av møtene ble det holdt to flammende innlegg der man tok skarp avstand fra den kapitalistisk styrte lær- og SM-kulturen fra Statene. Det provoserte meg fryktelig, og førte til at jeg satte meg ned og skrev et tresiders brev der jeg fortalte om SM. Jeg var veldig inspirert av det danske bladet ‘Seksualpolitikk’ og et svensk homseblad som het Revolt.

Brevet ble sendt til Gruppe Lambda, og jeg passet på å sende kopier til flere, slik at det ikke skulle ende opp nederst i en eller annen skuff … og det, i sin tur, førte til at jeg ble invitert til å holde foredrag på temamøte. Jeg la veldig vekt på at SM er fullt mulig å praktisere, uten at man nødvendigvis må være i lomma på kapitalismen. Jeg demonstrerte hvordan man kan bruke skinnbelter, eller enkle kjøkkenredskaper for å oppnå ønsket effekt. Og jeg understreket at dette med grenser og respekt. Det morsomme er at av de som stilte opp på møtet, vet jeg at minst to eller tre etter hvert dukket opp i miljøet rundt lærhomsene.

– Arbeidet med å få aksept for sadomasochistisk legning har nærmest blitt en heltidsjobb for deg. Hva skal til for at du føler du kan “pensjonere” deg?

Jeg vet naturligvis at det blir mange, mange år til. Han er jo bare tidlig i førtiårene, legger jeg til.

Svein flirer og rister på hodet. – Jeg er femtito, forteller han, og ser at skribenten er temmelig himmelfallen. – Nei .. pensjonere meg? sier han og smatter på ordet som om det er helt nytt. – Nå har vi jobbet aktivt i fire år for å få fjernet diagnosene. Vi begynner å innse at det er et langt lerret å bleke. Men hvis jeg får leve til jeg er åtti, og vi er friskmeldt innen den tid, skal jeg være ganske fornøyd. Man kan godt sammenligne det med homokampen. Det tok mange år før homofile ble friskmeldt også. Det krever at vi har karismatiske personer som våger å stå frem, slik som Kim Friele gjorde for de homofile og Esben Esther Pirelli Benestad gjør det for transene.

Gummi i Grimstad

SMil og Smia kunne antagelig ha vurdert å inngå partnerskap. I det siste har de to foreningene arbeidet sammen på flere felter. – Vi var på nytelsesfestival i Grimstad, forteller Svein med en latter. – Midt i tjukkeste bibelbeltet, ikke sant? Klart det vakte oppsikt når jeg gikk i full dresscode, og det ble demonstrert spanking på torget, midt på lyse dagen. Men reaksjonene var overveldende positive.

Svein føler at man har kommet langt i løpet av de årene han har vært aktiv, åpen lærhomse og SM-er. Han forteller begeistret om støtten i hjembygda, der man på nittitallet til og med drev godmodig harsellas med ham og kjæresten i russetoget. Og for ikke lenge siden opplevde han og Tore å bli stoppet av en gjeng heterofile gutter, som bare ønsket å gi uttrykk for flott de syntes det var å se at man kunne være seg selv så helt og fullt som disse to. – Det har ikke alltid vært like lett, sier han og forteller at han i flere år mistet all kontakt med moren på grunn av sitt offentlige engasjement. – Jeg har holdt på retten til å være meg selv og kle meg som jeg vil siden jeg var 23 år gammel. Sånn sett er jeg nok atypsik, for lærhomser pleier vanligvis å ligge lavere i terrenget enn de fleste andre.

Svein er glad for at han aldri har vært redd for å være seg selv. Det var slik han traff sin livsledsager for mange år siden på Enka. – Antrekket er jo et signal, ikke sant? sier han. – Jeg gikk i dresscode da jeg traff Tore. Hadde jeg gått kledd som alle andre, er det ikke sikkert han ville ha lagt merke til meg i det hele tatt.

– Er homser og lesber rett og slett flinkere til å klatre opp på barrikadene og kjempe for det de står for?

– Både ja og nei. Slett ikke alle gjør det. Vi har et chattested og egen diskusjonsgruppe som heter Gaysir, og der går det tydelig frem at 90% bare er der for å ha det gøy. Men homomiljøet har vært en fin støtte og en inngangsportal for fetisjister og SM-ere, der de har lært viktigheten av å ha takhøyde, selv om homiljøet har nok glidd mer fra hverandre i løpet av de siste årene. Før i tiden sto lesber og homser mer samlet.. Men jo … homofile har kanskje mer trening i å engasjere seg. De har mye lengre historie og er bedre organisert. I dag finner man jo homofile overalt, og ingen reagerer på det. Kim Friele står ikke lenger alene.

Så spørs det da … om vi har flere enn en liten håndfull modige sjeler, som tør ta utfordringen og gå i kjempens fotspor – være seg selv og stå åpent frem. For det er kanskje nettopp det som må til, om Svein Skeid noensinne skal kunne pensjonere seg. Enn så lenge får vi være glade for at vi har sånne tøffinger som ham.

 

Categories
Arkiv 1997 - 2002 Fagartikler Norsk

Diagnosene som ReviseF65 jobber med

In Norwegian

 

Hentet fra ICD-10: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Helsedirektoratet. – 10. rev., norsk utgave.


“Diagnostic Criteria for Research”, characterize these disorders by the following general criteria:

G1. The individual experiences recurrent sexual urges and fantasies involving unusual objects or activities.

G2. The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.

G3. The preference has been present for at least 6 months.

F65 Forstyrrelser i seksuelle objektvalg
Inkl:
parafilier

F65.0 Fetisjisme

Et ikke-levende objekt blir brukt som stimulus for å oppnå seksuell opphisselse og tilfredsstillelse. Mange fetisjer har relasjon til menneskekroppen (f eks klær eller fottøy). Andre vanlige eksempler på fetisjer er materialer som gir en særlig virkning ved syn eller berøring (f eks gummi, plastikk eller lær). Fetisjene varierer i sin betydning for individet. I noen tilfeller tjener de bare til å øke den seksuelle opphisselsen som oppnås på vanlige måter (f eks ved å få partneren til å bruke en spesiell påkledning).

F65.1 Fetisjistisk transvestittisme

Individet kler seg som det annet kjønn for å oppnå seksuell opphisselse og for å skape inntrykk av å være en person av motsatt kjønn. Fetisjistisk transvestittisme skilles fra transseksuell transvestittisme ved sin klare forbindelse med seksuell opphisselse og et sterkt ønske om å fjerne klærne når orgasme er oppnådd og den seksuelle opphisselsen avtar. Forstyrrelsen kan forekomme i en tidlig fase i utviklingen av transseksualisme.

F65.5 Sadomasochisme

Preferanse for seksuell aktivitet som innebærer å påføre andre mennesker smerte, ydmyke dem eller undertrykke dem. Hvis individet foretrekker å bli utsatt for slik handling, kalles det masochisme, og hvis individet foretrekker å utøve handlingen, kalles det sadisme. Ofte blir et individ seksuelt opphisset av både sadistiske og masochistiske aktiviteter.

Inkl:
masochisme
sadisme

F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg

I noen tilfeller foreligger det hos samme person mer enn én forstyrrelse av seksuelle objektvalg, uten at noen av dem får forrang. Den vanligste kombinasjonen er fetisjisme, transvestittisme og sadomasochisme.

Categories
Arkiv 1997 - 2002 Norsk

Verdens Aids Dag i Oslo

Verdens Aids Dag i Oslo
Glimt fra avslutningen av Verdens Aidsdag 2000 i Oslo.

Helseutvalget for Homofiles markering av Verdens Aidsdag på Enka i Oslo fredag kveld innbrakte tusenvis av kroner til inntekt for sosialt arbeid blant homofile hiv-smittede og aidssyke.Tekst og bilder: Svein Skeid, Skeive Nyheter 4.12.00

Pluss-Landsforeningen mot aids arrangerte tidlig på dagen en svært interessant konferanse der undertegnede var invitert som deltager og ikke som reporter. I anledning Verdens Aidsdag lanserte Pluss-LMA også nye informative hjemmesider på www.pluss-lma.no.

En sliten Florrie fra Frelsesarméen (bildet til venstre) syntes det var synd at Skeive Nyheter ikke deltok på ettermiddagens vellykkede solidaritetsgudstjeneste i Trefoldighetskirken i regi av Aksept og Kirkens bymisjon.




Enka-ansatte Thomas (til venstre på bildet) ble “auksjonert bort” til inntekt for sosialt arbeid blant homofile hiv-smittede og aidssyke. Han alene innbrakte 1522 kroner. Stian til høyre på bildet ble den heldige vinner. I følge informasjonsansvarlig Tore Aasheim på Enka innbrakte kveldens to auksjoner til sammen 3240 kroner. Tootsie Knutsen og Brita Bollemus ga 10 prosent av billettinntektene sine den kvelden. Dessuten ble 15 prosent av covercharge (3400,-) gitt til samme formål.

Se flere bilder fra Verdens Aidsdag arrangement på Enka.



Disse flotte gutta var det første som møtte oss da vi ankom Enka litt sent på kvelden. Gruppa Adjei, Simba & Group minte de tilstedeværende om at hiv-epidemien er verdensomspennende, og at ikke minst afrikanske land er blant de verst rammede i verden.


Jan Simonsen stilte som vanlig opp til fotografering, denne gangen sammen med tsjekkiskeJohn som opptrådte på scenen i lærbaren.

Categories
Norsk

-Enka gjør Oslo mangfoldig

– Enka gjør Oslo mangfoldig
MARIT NYBAKK:
Enka gjør Oslo mangfoldig

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marit Nybakk (bildet), tror utesteder som Enka styrker Oslo som en flerkulturell og mangfoldig by. Det sa hun til stuntreporter Jan Simonsen på Metropol tv tirsdag kveld.

Av Svein Skeid 25.10.00

Etter et forlik med Arbeiderpartiet, fikk Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jan Simonsen (bildet til venstre) 14. januar 1999 100.000 kroner i oppreising etter at tidligere politisk Ap-rådgiver Hans Marius Johnsen i en 1. mai-tale i 1998 sa at Simonsen hadde mannlig pakistansk samboer. Nå er Simonsen kanskje kommet på andre tanker. På Metropol Live tirsdag intervjuet han blant annet Aps stortingsrepresentant Marit Nybakk med spørsmål om hva hun syntes om det nye utestedet Enka.

“Jeg tror slike utesteder styrker Oslo som en flerkulturell og mangfoldig by”, sa Nybakk intervjuet inne i Enkas lokaler.

Enke-fru Knutsen, Tootsie Knutsen (bildet til høyre) skrøt blant annet av den nye lærbaren CELLA, og mente hun absolutt var født til å være der.

Reidar Engesbak (bildet til venstre) i www.radiator.no ble av Jan Simonsen spurt om han heller ville ha helt øl på FrP-politiker Vidar Kleppe, enn på Carola, hvorpå han svarte at han ikke omgås Kleppe i særlig grad.

Metropol Live viste ikke noe bilde av Jan Simonsen i lærbarens gapestokk, men derimot lærhomser som skålte for Enka på åpningskvelden fredag. Deriblant undertegnede med samboer Tore, samt Erik og Jim (bildet til høyre).

Categories
Norsk

Slutt på Enkas lærbar-prosjekt

Slutt med lærcafé på Enka
På grunn av svakt besøkstall i desember, er det fra nyttår slutt på Enkas lærbar-prosjekt melder SLM-Oslos nettsider. Det blir dermed ingen “ren” lærbar på torsdager og søndager.

Etter en bra start i oktober gikk det noen uker med svak økning i besøket, fram til en topp i november, deretter dalte besøket kraftig i desember, og Enkas ledelse har nå besluttet å avslutte prosjektet med egen lærbar på torsdager og søndager. – Vi kunne ikke fortsette å drive med underskudd, sier daglig leder Ivar Berge til SLM-online, men presiserer at fredager og lørdager vil fortsette som før, og SLM-ere er spesielt velkommen de helgene det ikke er noe på SLM. Baren blir sannsynligvis fortsatt åpen torsdager og søndager, men da for et mer tekno/dance-rettet publikum (hvor også lærfolk er velkommen – men altså ingen “men-only” bar).
Reportasje om lærcaféen på Enka 23.10.2000
Det er foreløpig ikke dresscode, men de fleste som kommer er i lær, gummi eller combat. Bladene MP og Lenka blir lagt ut som lesestoff for de som vil vite mer om SLM. “Cella” er også åpen fredager/lørdager, men da fungerer det mer som et siderom til diskoteket – nesten som på “gamle” Enka i Møllergata. SLM-ere i lær eller gummi er lovet gratis entre også i helgene (ikkemedl.: kr. 60).

Lokalet er utstyrt med noe for en hver smak og behørig utsmykket av Øyvind (til venstre på bildet), selv medlem i SLM-styret. Scenograf Worm (til høyre på bildet) er mannen bak designen i lokalet.

Omkledningsrom

For de som ikke vil komme til Enka fullt oppkledd tilbys det eget omkledningsrom som kan avbenyttes etter behov.

Ingen skal føle seg for trygge på hva som kan foregå i lokalene utover kvelden. Hvis du ikke oppfører deg ordentlig må du sone tid i CELLA, bli buret inne i “bardisken” (se bildet under), spottet i gapestokken eller korsfestet i “bakevja”. Eller du kan bli tvunget til å strippe ved stålstanga på bardisken. Her finner du alt fra froskemannsdrakt til militære effekter, gassmasker og annet snacksy utstyr.

Yes, sir! burde bli det nye kodeordet for å slippe inn i lærbaren på søndager.

Enka håper å kunne innfri noen av forventningene SLM’ere har til lærbaren, men føler seg i trygge hender ettersom både Øyvind, Worm og flere fra miljøet har bistått med råd og vink om interiør og miljø.