Norsk

Lærhomsen – en vakker og nødvendig film


I sin søndagsspalte i Dagbladet 2. juli 2006 skriver sexolog Gro Isachsen at SM-dokumentaren “Lærhomsen” både er en vakker og nødvendig film.

Av Svein Skeid

– “Lærhomsen” er en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom, skriver Isachsen. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

”Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet”, fortsetter hun.

Isachsen roser deltagerne i filmen:
– Deltakere var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

Dagblad-sexologen tar også for seg norske psykiateres sykeliggjøring av fetisjister og sadomasochister.

”Når vi vi nå endelig har fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.”

– Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!, avslutter Gro Isachsen.

HER KAN DU LESE HELE ARTIKKELEN TIL GRO ISACHSEN:
(publisert med tillatelse fra Dagbladet)

Dagbladet, Sex og samliv, søndag 2. juli 2006

Avskaff diagnosene
Av sexolog Gro Isachsen

VI HAR NYLIG HATT «Skeive dager» i Oslo. En fargerik og mangfoldig feiring av at ikke alle tilhører heterofilen, men tiltrekkes av en av samme kjønn eller sier ja-takk til begge deler.

Formålet med «Skeive dager» er å synliggjøre skeiv kultur, og å bidra til økt aksept og respekt for hele mangfoldet av måter å leve på. Det å være homse, lesbe, biseksuell eller transe har i vår vestlige kultur vært sett på som mindreverdig, forbudt – ja, til og med sykt. Dette synet har heldigvis de aller fleste forlatt. Det er vel bare noen religiøse «mørkemenn» som fortsatt vil sykeliggjøre og utstøte mennesker fordi de tiltrekkes av og ønsker å leve ut sin kjærlighet med en partner av samme kjønn – eller fordi de ønsker å kle seg på tvers av de vante kjønnskarakteristika.

ALL MOTSTANDEN de innenfor det skeive mangfoldet har opplevd, har banet veien for en ny stolthet og glede over at likestillingen med den heterofile befolkningen er innen rekkevidde. Det ga årets parade klart beskjed om. Med frontfigurer som det gode mennesket Rosemarie Köhn og byrådsleder Erling Lae i Oslo, kunne vi som så på få et bedre innblikk i mangfoldet i det skeive miljøet.

MITT BIDRAG var å se paraden fra fortauskanten på Karl Johans gate. Jeg så lekne, dansende og glade mennesker, som turte å være seg selv, vise hvem de er og var stolt av det. Når jeg samtidig tenkte på at de gruppene som deltok i paraden alle har ei fortid med usynliggjøring, fortielse og skam knyttet til sin seksuelle orientering, ble paraden en rørende opplevelse for meg. Menn som hadde sex med menn risikerte i Norge å bli straffet helt fram til 1972.

FORTSATT LIDER MANGE under homofobien i samfunnet, spesielt kan det være vanskelig å stå fram på små steder. For noen blir det så vanskelig at de tar sitt eget liv. Derfor er det fortsatt viktig med synliggjøring av at det er mange måter å leve på, leve ut sitt kjærlighetsliv og leve ut sin seksualitet, selv om de verste utslagene av homofobien heldigvis er på retur.

I FORBINDELSE MED de skeive dagene så jeg filmen «Lærhomsen», en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet. Deltakere i filmen var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

NÅR VI NÅ ENDELIG hatt fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.

Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!

Hilsen Gro


Les mer om “Lærhomsen” – den første norske SM-dokumentaren.




Bilde fra innspillingen av “Lærhomsen”. Regissør Lars Joakim Ringom til venstre og Svein Skeid knelende til høyre. 

Lærhomsen – en vakker og nødvendig film

 

Les mer om “Lærhomsen” – den første norske SM-dokumentaren.

I sin søndagsspalte i Dagbladet 2. juli 2006 skriver sexolog Gro Isachsen at SM-dokumentaren “Lærhomsen” både er en vakker og nødvendig film.

Av Svein Skeid

– “Lærhomsen” er en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom, skriver Isachsen. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

”Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet”, fortsetter hun.

Isachsen roser deltagerne i filmen:
– Deltakere var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

Dagblad-sexologen tar også for seg norske psykiateres sykeliggjøring av fetisjister og sadomasochister.

”Når vi vi nå endelig har fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.”

– Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!, avslutter Gro Isachsen.

 

 

SM-film_4450_333Bilde fra innspillingen av “Lærhomsen”. Regissør Lars Joakim Ringom til venstre og Svein Skeid knelende til høyre.

 

HER KAN DU LESE HELE ARTIKKELEN TIL GRO ISACHSEN:
(publisert med tillatelse fra Dagbladet)

Dagbladet, Sex og samliv, søndag 2. juli 2006

Avskaff diagnosene
Av sexolog Gro Isachsen

VI HAR NYLIG HATT «Skeive dager» i Oslo. En fargerik og mangfoldig feiring av at ikke alle tilhører heterofilen, men tiltrekkes av en av samme kjønn eller sier ja-takk til begge deler.

Formålet med «Skeive dager» er å synliggjøre skeiv kultur, og å bidra til økt aksept og respekt for hele mangfoldet av måter å leve på. Det å være homse, lesbe, biseksuell eller transe har i vår vestlige kultur vært sett på som mindreverdig, forbudt – ja, til og med sykt. Dette synet har heldigvis de aller fleste forlatt. Det er vel bare noen religiøse «mørkemenn» som fortsatt vil sykeliggjøre og utstøte mennesker fordi de tiltrekkes av og ønsker å leve ut sin kjærlighet med en partner av samme kjønn – eller fordi de ønsker å kle seg på tvers av de vante kjønnskarakteristika.

ALL MOTSTANDEN de innenfor det skeive mangfoldet har opplevd, har banet veien for en ny stolthet og glede over at likestillingen med den heterofile befolkningen er innen rekkevidde. Det ga årets parade klart beskjed om. Med frontfigurer som det gode mennesket Rosemarie Köhn og byrådsleder Erling Lae i Oslo, kunne vi som så på få et bedre innblikk i mangfoldet i det skeive miljøet.

MITT BIDRAG var å se paraden fra fortauskanten på Karl Johans gate. Jeg så lekne, dansende og glade mennesker, som turte å være seg selv, vise hvem de er og var stolt av det. Når jeg samtidig tenkte på at de gruppene som deltok i paraden alle har ei fortid med usynliggjøring, fortielse og skam knyttet til sin seksuelle orientering, ble paraden en rørende opplevelse for meg. Menn som hadde sex med menn risikerte i Norge å bli straffet helt fram til 1972.

FORTSATT LIDER MANGE under homofobien i samfunnet, spesielt kan det være vanskelig å stå fram på små steder. For noen blir det så vanskelig at de tar sitt eget liv. Derfor er det fortsatt viktig med synliggjøring av at det er mange måter å leve på, leve ut sitt kjærlighetsliv og leve ut sin seksualitet, selv om de verste utslagene av homofobien heldigvis er på retur.

I FORBINDELSE MED de skeive dagene så jeg filmen «Lærhomsen», en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet. Deltakere i filmen var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

NÅR VI NÅ ENDELIG hatt fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.

Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!

Hilsen Gro

Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar (publisert 26. juni 2006)

En norsk dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom

Uten store ord, avvæpner den 25 minutter lange norske dokumentaren på en varm og humoristisk måte de vanligste mytene om SM og lærmiljøet som en minoritet i den homofile minoriteten. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid guider oss inn i de mørkeste kroker av Nonna i Grønlandsleiret og synliggjør fetisj ved sentrale maktinstitusjoner i Oslo.

Regissør Lars Joakim Ringom vant Big Brother 2001. Filmen er hans eksamensoppgave ved Høgskolen i Lillehammer juni 2006. Både filmen og de medvirkende medlemmer av SMia, SLM og LLH, fikk meget god evaluering av sensorene. De mente Ringom “hadde laget et morsomt/underholdende, og varmt portrett av noe som ellers blir sett på som skremmende, og “farlig””. Lars Joakim “hadde kastet seg ut på en vanskelig oppgave og klart det veldig bra”.

“Det er ingen tung film, men en underholdende. Det går raskt i svingene, og de som hadde negative oppfatninger før jeg viste den, syntes den var bra”, skriver Lars Joakim i en mail 19. juni 2006. “Noen kom bort til meg etterpå og sa at, så lenge begge parter er med, og det er frivillig, ser jeg ingen grunn til at de ikke kan drive med dette”.

Det er ingen hemmelighet at filmprosjektet møtte til dels stor motstand i høyskolemiljøet på Lillehammer før opptakene startet. Men Ringom sto på sitt, og det endelige resultatet ble altså godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet.

Filmen balanserer bra mellom fokus på menneskene bak maska, enkel informasjon og skildring av SM-aktivitet uten å være “spekulativ” eller “pornografisk”.

Lærhomsen (The Gay Leatherman)
En norsk 25 minutters dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom.
Medvirkende: Svein Skeid og medlemmer av SMia, SLM og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.
Regi/klipp: Lars Joakim Ringom.
Foto/klipp: Elin Sørheim.
Lyd/klipp: Kristian Karlsen.
Animasjon: Espen Willander.
Veiledere: Aleksander Røsler, Rolv Håan, Thomas Østby og Geir Ove Thorsveen.
Produsert med støtte fra Fritt Ord, Høgskolen i Lillehammer og Film3 AS Kortfilmfondet v/Terje Gloppen.
Filmen forefinnes på DVD i HD-format 16:9 i norsk og engelsk tekstet versjon.
Engelske undertitler: Louise Hjorth.

Filmen Lærhomsen fikk hederlig omtale ved Dokumentarfilmfestivalen i Volda 26.4.2007.
VG 18.4.2007 www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=191045
Dagbladet 2.7.2006 www.revisef65.org/SMfilmGro.html
P4-nyhetene 19.4.2007 www.p4.no/story.aspx?id=228115
Skeive filmer 26.6.2007 http://www.oglff.org/2007/filmer/laerhomsen/
Blikk 18.4.2007 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8021
Blikk 22.9.2006 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=6417
Wikipedia om Lars Joakim Ringom http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Joakim_Ringom
Om Svein Skeid www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html
“Lærhomsen” vises under homofestivalen Skeive dager i Oslo 26. juni 2007 og er valgt ut av Skeive Filmer-komiteen til å representere Norge på internasjonale homofestivaler i året som kommer.
Stående ovasjoner for filmen Lærhomsen i Tyskland 2.7.2007.

Text in English

Filmen Lærhomsen er ikke til salgs eller tilgjengelig på annen måte. Filmskaperen har foreløpig heller ikke hatt noe ønske om offentlig publisering utenom enkelte visninger ved filmfestivaler og private arrangementer.

STÅENDE OVASJONER FOR “LÆRHOMSEN” (2.6.2007)
Filmen Lærhomsen ble møtt med begeistring på sommerens kongress for Tysklands største SM-organisasjon BVSM. Nettstedet sklavenzentrale.com beskriver filmen som kongressens høydepunkt og forteller hvordan den ble møtt med stående ovasjoner for sin “avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og og fremstilling av en intensiv SM-sesjon”.
LES MER


Les sexolog Gro Isachsens anmeldelse av “Lærhomsen” i Dagbladet 2. juli 2006. 


Bilde fra filmopptakene på Nonna 26.4.2006. Foto: Lars Joakim Ringom

10 år med Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006

10 år med Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006

Våren 2006 er det ti år siden LLHs landsmøte vedtok å starte arbeidet med “opphevelse av umyndiggjørende sykdomsdiagnostisering overfor fetisjister og sadomasochister.” 31. mai 2006 ble en viktig del av dette mandatet oppfylt da tidsskriftet Journal of homosexuality publiserte sittdobbeltnummer om sadomasochisme, volume: 50 Issue: 2/3. Her dokumenterer Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl at fetisj- og sm-diagnosene utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO ikke kan forsvares faglig. Artikkelen publiseres i løpet av året også i bokform på forlaget Haworth: ”Sadomasochism: Powerful Pleasures”. Boka har allerede fått gode kritikker og de to norske forfatterne fremstilles som ledende autoriteter på området.

“Experts such as Thomas S. Weinberg, PhD, Susan Wright, MA, Margaret Nichols, PhD, Odd Reiersol, PhD, Svein Skeid, Rebecca F. Plante, PhD, Niklas Nordling, MPsych, and N. Kenneth Sandnabba, PhD, among other stellar authorities, reveal research findings, clinical data, and critical thinking about sexuality that lies beyond “vanilla.””

Midt under Skeive dager i Oslo ble Norges første SM-dokumentar “lærhomsen” ferdigprodusert. Den fikk meget god mottagelse under visningen på Nonna 23.juni 2006. Publikum mente den var velegnet blant annet i undervisning av kommende helsepersonell. Filmen vil i løpet av sommeren få engelsk teksting.

Bakgrunn

Etter at homofili-diagnosen ble fjernet i USA i 1973 og har vært ute av bruk i Norge siden 1977, er fetisjister, transvestitter og sadomasochister de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering.

LLHs banebrytende og prisbelønte pionérprosjekt for å fjerne nasjonale og internasjonale fetisj- sm- og transvestitt-diagnoser ble vedtatt i 1996, og mandatet er fornyet ved samtlige landsmøter etter dette.

Med den eksplisitte innlemmelsen av sm/fetisj-minoriteten generelt, og diagnosearbeidet spesielt, i LLHs politiske plattform på landsmøtet i 2004, ble et ti år langt målrettet arbeid kronet med hell.

Den nye plattformen slår fast at det ytringsmessige og identitetsmessige mangfoldet som sm-ere, fetisjister og transepersoner representerer, er [og har alltid vært] en ressurs. Fordi sm- og fetisj-diagnosene, liksom den tidligere homofili-diagnosen, sjelden brukes til sitt egentlige formål, blir deres eneste funksjon å undergrave menneskerettighetene, legitimere vold og diskriminering og svekke forebyggende helsearbeid overfor gruppen. LLHs langsiktige mål om å avskaffe de ufaglige og stigmatiserende sm/fetisj-diagnosene, skjer ifølge plattformen i samarbeid med Diagnoseutvalget Revise F65.

Arbeidet foregår ved dokumentasjon av at diagnosene ikke har vitenskapelig grunnlag og ikke kan forsvares faglig. Ved siden av nasjonal og internasjonal nettverksbygging, skal fagmiljøer og myndigheter påvirkes til å fjerne diagnosene internasjonalt, eller anbefale at de ikke brukes nasjonalt liksom homofili-diagnosen for tredve år siden.

Hva er oppnådd i disse ti årene?

Stikkord:
* Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt
* faglig dokumentasjon og kompetanseheving
* støtte fra fagmiljøer
* møte med og brev til norske helsemyndigheter
* holdningsdanning og økt almen kunnskap

SM/fetisj-diagnosene kom inn i arbeidsprogrammet etter initiativ fra daværende leder av LLH-Oslo, men grunnet SMias engasjement i den britiske Spanner-saken, kom arbeidet ordentlig i gang først 18. november 1998. Da hadde utvalget fått sitt formelle mandat fra LLHs landsstyremøte 2.-4. oktober 1998. SLM-Oslo og SMil-Norge sluttet seg også til arbeidet, i tillegg til fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri.

Det skal nevnes at Diagnoseutvalget også har internasjonalt mandat fra den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA (Europakonferansen 1999), samt fra den europeiske lærhomse-sammenslutningen ECMC (årsmøtet AGM 2003).

Mandatet og arbeidet til Diagnoseutvalget er grensesprengende ettersom det involverer samarbeid på tvers av seksuell orientering og landegrenser, samarbeid mellom aktivister og profesjonelle, mellom fetisj/transe og sm-personer, og fordi norsk homobevegelse, som den første i verden, jobber nasjonalt og internasjonalt for å fjerne stigmatiserende sykdomsstempel på fetisjister, sm-ere og transvestitter fra diagnoselista ICD som publiseres av Verdens Helseorganisasjon WHO.

Det var fra første stund klart at dette ville bli et langsiktig arbeid. Dette er upløyd mark, og mange diskusjoner gikk med til kartlegge landsskapet, definere begreper, avklare omfang og grenser for prosjektet, samt skaffe informasjon fra USA og Danmark, som i 1994/95 henholdsvis reviderte og avskaffet sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser.

Med en så ambisiøs målsetting ville en fort kunne brenne seg ut uten å samarbeide med aktivister og fagfolk verden over.

Mailinglista (opprettet 28.8.2000) ble et viktig instrument i nettverksbyggingen, ved siden av foredragsturnéer i inn og utland.

I 2002 kom den nettsiden du nå leser på: www.reviseF65.org. Etter fire års drift hadde siten i 2005,36461 treff, og 10.000 nettsteder verden over, enten omtaler diagnoseprosjektet, har oversatt artikler eller linket til ReviseF65.org (i følge Googlesøk på ”ReviseF65” og ”Revise F65” 22.3.06).

Utvalgets nettsider er blant annet oversatt til engelsk, tysk, spansk, portugisisk, italiensk og kinesisk.

http://www.revisef65.org/europridetysk.html
http://www.revisef65.org/portuguese.html
http://www.puta.it/blog/2005/03/30/queer/in-manette-ci-andremo-assieme
http://www.desejosecreto.com.br/colunistas/revise01.htm [Beatriz Kotek, brasiliansk lege]
http://guide.supereva.com/bdsm/interventi/2005/04/205704.shtml
http://www.datenschlag.org/papiertiger/lexikon/revisef65.html
http://www.tapuz.co.il/tapuzforum/main/articles.asp?id=57&art_id=153
http://www.bdsmrealm.net/modules.php?name=Magazine&file=article&sid=343

“Alle burde lese jevnlig på sidene til LLHs diagnoseutvalg, www.revisef65.org
Svein Skeid som er sentral i dette arbeidet og i SMIA er også SMilmedlem.
SMil støtter diagnoseutvalgets arbeid.”
Femie (administrator) på SMil-forum 09.12.2005 kl 23:03

ReviseF65s argumentasjon har lagt premisser for den internasjonale debatten og blir sitert av fetisjgrupper og fagtidsskrifter verden over. For eksempel siterer den svenske sexologiforeningenDiagnoseutvalgets case-materiale om diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen.

“Ulempen med å anmelde overgrep som sub er at man kan oppleve å ikke bli tatt på alvor av politiet. Revise F65 og Smia har nettsider med eksempler på diskriminering av sadomasochister som anmelder overgrep. Vel verdt å lese.”
Tigerdamen på SMil-forum 18.03.2006 08:46

Kontaktnettet omfatter aktivister og fagpersoner i Danmark, Skottland, Sveits, Østerrike, Spania, Nederland, Russland, Hong Kong, Italia, Frankrike, Brasil, Canada, USA, Tyskland, England og Norge. Spesielt nært samarbeid har vi hatt med de seks sistnevnte landene.

Tyskland

Desto flere land som på sikt klarer å avskaffe sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser, jo større blir presset på WHO sentralt om å fjerne diagnosene. Etter flere forelesninger og strategisamtaler i Køln og Berlin 2002-2004, arbeider den landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

http://www.sm-news.de/menu.php?link=news&newsid=2092
SMalltalk mit Svein Skeid 6.januar 2005
Revisef65-Kampagne/Porträt: Svein Skeid

England

Helt siden SMia-Oslo samlet inn (penge-)støtte til Spannersaken (1995-97) har det vært et tett samarbeid mellom SMia/Revisef65 og britiske SM-organisasjoner. John Pendal (bildet), som nå er leder av Spanner Trust, er i kraft av tittelen International Mr Leather 2003,Diagnoseutvalgets høye beskytter. I to år reiste han verden rundt som ambassadør for ReviseF65 og fire andre menneskerettighetsorganisasjoner. John besøkte Diagnoseutvalgeti Oslo mai 2004 som gjenvisitt etter utvalgets foredragsturneer i London og Manchester 2003 og 2004.

Faglig samarbeid og støtte

[…] “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.”
Sincerely, Peggy (Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada i mail til utvalget 30.7.2002.)

Diagnoseutvalget ba om og mottok støtteerklæringer fra styret i Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) 29.4.2003 og fra styret i Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) 11.6.2003. På sikt er målet å oppnå samme støtte fra Norsk psykiatrisk forening.

Utvalgmedlem og psykolog Odd Reiersøls banebrytende fagartikkel på revise-sidene 2002, har vært en inspirasjonskilde både nasjonalt og internasjonalt. Den er oversatt til flere språk.

This article sums it all up beautifully. I was so thrilled to have stumbled upon it. Similarly, you have summed up the essence of sexual oppression magnificently, and I am so thrilled to have stumbled upon you. You are brilliant.”

Psykiater LL har kartlagt at fetisj-diagnosene ble benyttet i svært liten grad i Norge i 2000-2002.

Psykiater Reidar Kjærs (bildet) foredrag “Do we need all the Paraphilias?” ble holdt på den internasjonale diagnosekongressen i Wien 20. juni 2003. Dette er et svært viktig faglig dokument som henvender seg direkte til psykiaterstanden.

Kjær holdt også foredraget “Er fetisj- og sm fremdeles sykt?” under Homodagene i Sør i Kristiansand 6. juni, på Potpurriet under Skeive Dager 2003 i Oslo 24. juni og i Grønlandsleiret 24.10.03.

Kjær representerte i 2004 ReviseF65 med foredrag på to viktige internasjonale psykiatri-kongresser. På nettsidene til den svenske sexologiforeningen, gir Xenu Cronström et grundig referat av diagnose-foredraget til psykiater Reidar Kjær ved den årlige konferansen til The Norwegian Society of Clinical Sexology i Trondheim september 2004.

Bilde av Svein Skeid og Odd Reiersøl etter forelesningen ved Teologisk fakultet i Oslo 23.6.2005.

Psykolog Peggy Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada, og legen Charles Moser som blant annet har skrevet en rekke faglige sm-bøker, arbeider med å fjerne parafili-diagnosene fra den viktige amerikanske diagnosemanualen DSM. De er redaktører for boka ”Sadomasochisme: Powerful Pleasures” der utvalgets Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl (bildet) bidrar.

Forøvrig samarbeider ReviseF65 med alle typer fagfolk. En fin tilvekst til nettsidene i 2005, var artikkelen ”SM-sex i norsk strafferett” ved advokat Halvor Frihagen.

Mange mennesker bak Diagnoseutvalget

Utvalget har innhentet faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring. Resultatene hadde ikke vært mulig uten innsatsen til et tjuetalls medlemmer og ikke-medlemmer av utvalget som har inspirert og utfylt hverandre gjennom disse ti årene.

Holdningsskapende arbeid

Diagnoseutvalget ReviseF65, med sin opparbeidede erfaring, posisjon og faglige tyngde, får også en holdningsdannende funksjon internasjonalt og i vårt hjemlige homo- og SM-miljø. Mindre fordommer blant leg og lærd er antagelig en viktig faktor for å nå målet om å fjerne de psykiatriske diagnosene.

Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.”
Fra norsk versjon av Wikipedia, den frie encyklopedi

ReviseF65 is now by far the most active and visible group working with sexual politics and human rights for sadomasochists and fetishists in Norway.”
Fra engelskspråklig versjon av Wikipedia, The Free Dictionary

De to portalene www.Gaysir.no og www.SMil-Norge.no har de to siste årene vokst seg store som internaktive nettsamfunn, og viktige SM-debatter foregår begge steder. Folk tilknyttet utvalget og dets organisasjoner har ved flere anledninger bidratt med sin kunnskap i slike debatter.

SM-debatten på Gaysir høsten 2005 hadde over 950 innlegg og resulterte i en artikkel ”SM – Myter og fakta” ved Svein Skeid, på Gaysirs, LLH-Oslos og Diagnoseutvalgets nettsider.

Svein Skeid presenterte Diagnoseutvalget på LLHs seminar ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo 8.12.2005.

Utvalgsleder Svein Skeid ble intervjuet i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2004, og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave. Svein holdt også tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa 19. juni og sammen med byrådsleder Erling Lae, delte han ut Homo ærespris til Åpen Kirkegruppe på Rådhusplassen 26. juni 2004.

I skrivende stund (oppdatering 11.5.06), ser jeg at Dagbladets sexolog Gro Isachsen og medarbeiderne ved hos klinikk Sexologen har lagt ut støtteerklæring til Diagnoseutvalget i venstrespalten på alle sine websider. Vi observerer også at vesentlige elementer i Gro Isachsens fetisj/sm-artikler i Dagbladet april 2006 er hentet fra nettsidene til ReviseF65.

Europride 2005

Foredrag, pressedekning, fester, stands, sikrere sex info og den store paraden med 100.000 tilskuere: Diagnoseutvalget var en aktiv og synlig del av mangfoldet under årets største hendelse: Europride i Oslo 2005, under mottoet “Proud to be healthy Pervs” (motto unnfanget av Ole Johnsen (til venstre på bildet, sammen med Svein Skeid).

Torsdag var Diagnoseutvalget ReviseF65 invitert til Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo sentrum, for å holde foredrag om SM for 90 kristne homofile fra hele Europa (European Forum for Christian Gay and Lesbian groups). To timer tidligere hadde Kultur- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland offisielt åpnet konferansen. Vi kom blant annet i kontakt med franske homofile som jobber med å endre samme diagnosekapittel som ReviseF65.

Som æresmedlem i SLM (Scandinavian Leather Men) – Norges første SM-forening – skrev Svein Skeid i 2005 også en fyldig historikk i bladet Lenka, i forbindelse med at foreningen fyller 30 år i 2006.

22.10.2005 deltok undertegnede på et strategimøte i Horten med styret i SMil-Norge.

Kjønnsperspektivet ble i 2005 ivaretatt av et flott nytt initiativ for SM-lesber, oppstartsmøte 27. oktober, og flere store fester i løpet av året for SM-lesber.

En oppgave som definitivt kan prioriteres høyere, er undervisning av kommende helsepersonell. 13.11.2005 holdt ReviseF65 et to times foredrag for sexologistudenene ved Høyskolen i Agder.

Politisk initiativ

Selv om Diagnoseutvalget har jobbet mest i forhold til nettverksbygging og vårt faglige fundament, er det også foretatt et helsepolitisk initiativ. 28. november 2003 kunne daværende LLH-leder Tore Holte Follestad overlevere Diagnoseutvalgets første offisielle initiativ til våre politiske myndigheter ved Dagfinn Høybråten. Det er vel unødvendig å si at brevet aldri ble besvart.

Det skal til slutt nevnes at brorparten av arbeidet i perioder har gått med til kamp i LLH internt, for forgjeves å bli inkludert i politisk plattform 1996, forgjeves å bli nevnt i Nova-rapporten 1999, for å unngå å bli radert ut av arbeidsprogrammet 2002 og uteglemt fra 2003-budsjettet.

“Du må jo være syk som tenner på sånt”. “Har du vurdert terapi?” Dette er bare et par eksempler på hva jeg som underdanig kvinne har møtt av fordommer. Eller hva med at alle dominante er å likestille med voldsforbrytere, kvinnemishandlere og voldtektsmenn? Det er ille å møte sånt, å føle at en stanger hodet mot veggen når en prøver å forklare.. derfor er for eksempel arbeidet som gjøres med Revise F65 veldig viktig (…)”
annaH på SMil-forum 09.12.2005 kl 18:05

Konklusjon så langt

Konklusjonen så langt må bli at viktige pillarer er lagt i et lite bearbeidet landskap. Flere frø er sådd enn det som er mulig å omtale her. Arbeidet har i langt større grad enn vi regnet med blitt av generell seksualpolitisk og holdningsskapende art. Vi syns selv at vi har samarbeidet bra på tvers av geografiske grenser og seksuell legning. Vi har bygget nettverk og lagt et solid faglig fundament.

Flere nasjonale og internasjonale initiativ og forsøk på forskningsprosjekter som vi *ikke* har lykkes i, omtales ikke i denne rapporten. Våre ulike strategier til enhver tid er heller ikke diskutert i detalj.

Selv om samfunnet på flere områder beveger seg i riktig retning, kan det fremdeles være en belastning å stå offentlig frem med sin SM-legning, også med diagnosesaken. Det har nok hemmet det målrettede arbeidet med å fjerne norske og internasjonale sm/fetisj-diagnoser. Aktiviteten har gått litt i bølgedaler grunnet sykdom, konflikter, andre prosjekter og den personlige slitasjen i et arbeid av så langsiktig art.

Kanskje har Wikipedia rett? Til tross for våre begrensninger, er kanskje Diagnoseutvalget den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge i dag.

Mvh
Svein Skeid
Leder i Diagnoseutvalget ReviseF65

 


TYSK REVISEF65-ARBEID: Etter Diagnoseutvalgets forelesninger og strategisamtaler i Køln og Berlin 2002-2004, arbeider den landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe nasjonale fetisj- og sm-diagnoser. Bilde fra Diagnoseutvalgets foredrag ved Svein Skeid under Folsom Europe i Berlin 2004 med 30 representanter fra SM-organisasjoner over hele Tyskland. Foto: Ole Johnsen.

 


Møte i Diagnoseutvalget 11.10.2002. Foran fra venstre: Bent Hvale, sekretær i utvalget 2002-2004, psykiater Reidar Kjær, Øivind A (SLM-Oslo), Petter Møller (LLH sentralt) og psykolog Odd Reiersøl.
Bak fra venstre: Kelly (SMil-Norge), Eric J (SMia-Oslo) og Svein Skeid, nåværende leder i utvalget. Moderator for mailingslisten, Ole Johnsen, var ikke til stede da bildet ble tatt.

 


PRISBELØNNET DIAGNOSE-ARBEID
Homo ærespris 2003 til Svein Skeid blant
annet for ReviseF65-arbeidet

Lær- og SM-folk mot nazisme

Lær- og SM-folk mot nazisme

Europride 2002 i Köln. Foto: Svein Skeid
Den europeiske fetisj/sm-bevegelsen har en lang tradisjon med holdninger mot rasisme og nazisme. Allerede i 1978 diskuterte årsmøtet til den europeiske lærhomo-paraplyen ECMC “European Confederation of Motorcycle Clubs” hvordan en skulle hindre nazi-elementer i å infiltrere medlemsklubbene.

ECMC-klubben MS Panther Köln, startet i 1993 “Leder gegen rechts”, og dekorerte en anti-nazi-vogn i paraden under homodagene det året.

Illustrasjon til høyre:
Den tyske ECMC-klubben Rote Erde: “Leder Gegen Rechts” 1993.

I 1998 inkluderte årsmøtet til ECMC, med sine 50 medlemsklubber, en paragraf i vedtektene som tar klar avstand fra “Rasistiske og nazistiske holdninger, uttrykk og handlinger, liksom medlemskap i slike antidemokratiske organisasjoner”.


Fetisch gegen Rechts
Mer enn én million mennesker så den fem kilometer lange Europride-paraden i Köln 2002, inkludert anti-nazi-vognen til den store lærbaren “Chairs”.
(Bildet til venstre, foto Svein Skeid)

Det var også en “Leder gegen rechts”-stand under Folsom Europe Street Fair i Berlin i september 2004.

 

HER ER TEKSTEN PÅ ECMC-VEDTAKET FRA 1998:
The ECMC AGM 1998 approves the following resolution:
“Racist and nazi attitudes, manifestations and actions, together with membership in ditto antidemocratic organisations is not consistent with membership in our democratic ECMC-clubs.”

Arguments for the proposal:
“The intention with this proposal is to secure the address lists and membership archives of our member clubs from being misused by antidemocratic elements.
We also carry the above resolution to foster fraternal brotherhood with our foreign cultural individual members and in solidarity with ECMC clubs fighting against nazi violence and for information about the difference between leather and nazi.
Today there is different attempts of building up networks of gay leather nazi organisations in Europe. We see this as a threat against the security of our ECMC-clubs and individual members.
The european leather community has a anti nazi tradition. Already in 1978 the ECMC AGM discussed how to stop nazi elements from infiltrating our member clubs. With the above resolution we want to confirm this anti nazi attitude.”

Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog

Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog


 


In English:
Censorship of Revise F65 slogans.
At the international Labour Day May 1, 2006, the Norwegian Labour Party arranged an “Online May Day March” where everybody were encouraged to propose online slogans for Mai 1-banners. The banner “Say no to discrimination of homosexuals” was approved by the webmaster. SMil and Revise F65 proposed “Say no to discrimination of BDSM people”. The banner was removed. So was the slogan “Remove fetish and SM diagnoses”. SMil and Revise F65 wrote letters to the Norwegian Labour Party protesting against censorship of kinky friendly slogans. We also had a meeting with the gay and lesbian Labour Party group.

Sunn, sikker, samtykkende
“Fjern diagnosene, ReviseF65”
Nei til diskriminering av BDSM ere, Revise F65

Det ble dårlig med samhold mellom Arbeiderpartiet og LLHs diagnoseutvalg 1. mai 2006. Overstående tre paroler, som angår Diagnoseutvalgets arbeid ble fjernet fra Online 1. mai-toget som er satt i gang på initiativ av Det norske Arbeiderparti. Parolene ble fjernet uten begrunnelse selv om både mail adresse og fullt navn på initiativtakeren var oppgitt. Samtidig ble parolen ”Nei, til diskriminering av homofile” stående urørt.

I alt ble fire paroler som angår fetisj/sm-gruppen fjernet fortløpende etterhvert som de ble lagt ut av medlemmer på SMil-Norge sin web-forum.

– Det må etter vår mening være en legitim del av ytringsfriheten å kunne synliggjøre slike menneskerettighetskrav på en dag, og i et parti som tradisjonelt har gått mot diskriminering og frontet minoriteters rettigheter, sier Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg.

Skeid mener dette er forskjellsbehandling av homofile med og uten fetisj/sm-legning og i strid med det 20 år lange hiv-forebyggende arbeid som tidligere Arbeiderpartiregjeringer og dagens rød-grønne regjering står for.


1. mai-komitéen i Bergen tidligere har godkjent parolene: “SM er bra – støtt de Spannerdømte” (1996) og “Ja til mangfold – Nei til sexpoliti” (1997). Bilde fra 1. mai-toget i Bergen 1996.

Helseutvalget for homofile skriver i mail til Diagnoseutvalget at «dette er ikke bra». Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen sier at ”dette er pinlig”. Håkon Haugli i Aps homonettverk sier at ”dette er virkelig ikke bra”, mens Jon Reidar Øyan leder i LLH sier at ”dette er helt utrolig”. Christian Møllerop, leder i LLH Oslo og Akershus gir sin fulle støtte og sier at Svein Skeid ”må stå på”.

Ap og Tommy Skar på sin side hevder at de ikke har sensurert noen av parolene. De hadde tvert i mot stor takhøyde for paroler på 1. mai-weben både før og under 1. mai-markeringen. Men noen ble for lange og paroler med injurierende, diskriminerende eller rasistisk innhold ble slettet.

– Jeg håper ikke dette er Arbeiderpartiets offisielle holdning, sier Svein Skeid. I så fall legitimerer man den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet. Mye av forskjellbehandlingen skyldes direkte og indirekte fetisj/sm-diagnosene.

Diagnoseutvalget har fått underskrifter på et brev angående saken fra LLH-Oslo, LLH sentralt, Helseutvalget for homofile og SLM-Oslo. 22. juni møter Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid styret i Homofile og lesbiske sosialdemokrater på Stortinget for å diskutere videre oppfølging av saken.

Styret i SMil-Norge har allerede sendt brev til ledelsen i Arbeiderpartiet angående 1.mai-saken.

Antifascistisk aksjon: Homofile kriminaliseres


Hundre år etter rettsaken mot Oscar Wilde har England som eneste land i Europa kriminalisert sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom homofile likestilte parter. Heteroseksuelle sadomasochister er frifunnet for tilsvarende aktiviteter.

Sakset fra Antifascistisk Magasin nr 10 1996

Blitz, AFA og Jentegruppa på Blitz støtter Spannerofrene

I kjølvannet av spannerdommen fra 1993 har politiet trappet opp trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile. I slutten av januar 1996 gikk sex-politiet løs på grupper som har anket spannersaken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Politikerne i England mener at homofili er en trussel mot “det engelske samfunnets moral”, mens de selv stadig vekk blir tatt med buksa nede. Det har blitt vedtatt lover i England som forbyr å promotere homofili. Disse lovene kriminaliserer homofile, og fører i praksis til at folk blir arrestert for å kysse kjæresten sin på åpen gate.

Spannerdommene

Listen over organisasjoner som støtter de engelske spannerdømte viser at saken ikke bare handler om å renvaske noen hundre homofile sadomasochister som har fatt sine liv ødelagt etter års mareritt. Uavhengig av seksuell orientering eller preferanse dreier spannersaken seg om vår alles rett til å bestemme over egne liv, retten til å definere vår kjærlighet på egne premisser, retten til egen kropp og seksualitet og retten til å være forskjellig. Dette er krav som lesbe-, homo- og kvinnebevegelsen har kjempet for i alle tider.

Den heteroseksuelle Wilson-dommen fra februar i år avslører dessuten at det engelske samfunnets moral bare er “truet” av homoseksuelle, og da særlig av dem som i tillegg er sadomasochister. Heteroseksuelle som praktiserer sm ble frifunnet av engelsk appellrett. I likhet med Spanner-homo-dommen fra 1993 ikke bare deltok fru Wilson frivillig, men tok også selv initiativ til de aktuelle aktivitetene. Allikevel ble heterofile Wilsons frikjent for straff, mens Spannerhomsene ble dømt da deres samtykke ble ansett som uvesentlig og irrelevant.

Homofobe lover

Erfaringene fra England viser at statlig undertrykking og trakassering overfor lesber, homser og sm-ere følges opp av grov vold og drap. Dette kommer av at de homofobe lovene i England legitimerer angrep på homofile i samfunnet. Latterliggjøring, sjikane, trakassering, sykeliggjøring og nykriminalisering er en trussel mot seksuelle minoriteters liv og helse. Vi vet idag at tre av ti unge som tar livet av seg er homofile og lesbiske. Ut fra egne erfaringer er det grunn til å anta at andelen sm-homser og lesber er enda større. Engelske minoriteter kjemper nå for sin eksistens både som individer og som gruppe. Dersom ikke menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg til høsten bringer England på nivå med resten av Europa, har engelsk sex-politi grønt Iys for intensivert sex-terror, razziaer og trakassering. Dommen som da vil omfatte hele Europa, kan få ringvirkninger som vi helst ikke ønsker å tenke på også i vårt eget land.

SLM Oslo og Verkstedet Smia har sendt 20.000 kr til Spanner Trust i London. Målet er å samle inn ytterligere 20.000 kr før Spannersaken kommer til doms i Strasbourg høsten 1996. Totalt trengs det 300.000 kr for å lose spanner-saken gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

 

 

English
text


This Norwegian article was written in the bulletin of “Antifascistisk Magasin”, representing the political groups Blitz, AFA and Blitz women group.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).

SM OG LOVEN

Teksten på denne nettsiden og advokat Frihagens artikkel er oppdatert 4.1.2006 med høyesterettsdommen i Mattson-saken fra november 2005. Dessuten er et viktig avsnitt om § 242 i straffeloven omtalt. Det er også lagt inn linker til Lovdata i referansene nederst på siden.

Det er straffbart å forlate noen i bondage og man bør alltid avtale stoppord i SM.

Utøvelse av bondage og SM mellom samtykkende parter, er tillatt i Norge så lenge det ikke fører til betydelig skade og man ikke forlater noen i hjelpesløs tilstand.

– SM er tillatt så lenge det er gitt samtykke som ikke er trukket tilbake, og ingen påføres skader eller merker som varer utover få dager. Dette skriver advokat Halvor Frihagen i nedenstående artikkel for Smia og ReviseF65.

Muntlig samtykke er tilstrekkelig i SM. Samtykke kan også gis indirekte, gjennom handlinger som viser at man samtykker. Frihagen anbefaler alle å avtale stoppord og overholde dem, fordi et ugjenkallelig samtykke ikke kan gis i følge loven. Dersom slaven opplever at det går for langt, er det viktig å ha et avtalt signal. Ellers vil ikke den dominerende part kunne vite om samtykke er trukket tilbake, og handlingen vil derfor lett bli straffbar.

Man bør ikke forlate rommet når en person er i bondage. Det vil kunne rammes av straffelovens §242 (det er ikke anledning til å samtykke til handlinger som omfattes av §242).

– Husk også at den underkastende parten må ha evne til å samtykke, sier Frihagen. Man bør for eksempel være av en viss alder, ikke psykotisk, ikke for ruset, osv.


SM-sex i norsk strafferett

En kortfattet oversikt over aktuelle bestemmelser

Av advokat Halvor Frihagen

Mange handlinger som utføres innen SM-sex er omfattet av definisjonen i straffelovens (strl) bestemmelser om vold i §228, §229 og følgende bestemmelser. Det betyr imidlertid ikke at handlingene nødvendigvis er straffbare. Samtykke er nemlig straffriende i forbindelse med en del av disse bestemmelsene, jf strl § 235.

Er så alt lov? Nei. Samtykke er ikke straffriende i forbindelse med handlinger som omfattes av strl §231. Grensen blir altså mellom ”skade på legeme og helbred”, som er definisjonen i §229 og ”betydelig skade på legeme og helbred”. For å bistå oss her kommer strl §9 som definerer hva som er slik ”betydelig skade”: ”væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade”. I rettspraksis og teori har man også avgrenset i forhold til strl §229 annet straffalternativ ved ”Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uker”, men dette er omdiskutert.

“Det å forlate noen i bondage kan være farlig,
og vil være straffbart”

Rettspraksis handler stort sett utelukkende om slåsskamper, og det er lite rettspraksis knyttet til utøvelse av SM. Også mindreårige kan samtykke. Det vil nok i praksis stilles opp relativt strenge krav til mindreåriges samtykke til SM-sex, spesielt hvis den dominerende part er eldre, eller har en annen form for overtak utenfor SM-leken. Den vide adgangen til straffriende samtykke har vært kritisert i teorien, men i forarbeidene til ny straffelov videreføres bestemmelsen.

“Samtykke kan også gis indirekte, gjennom handlinger som viser at man samtykker”

Bondage vil enten rammes av strl §228 om legemsfornærmelse, §229 om å hensette noen i avmakt, eller av str §223 om frihetsberøvelse. Det siste må gjelde langtidsbondage. Kortvarig bondage fremstår som en grov legemsfornærmelse, jf strl §228 eller å hensette noen i avmakt jf strl §229, der det kan gis straffriende samtykke. Strl §223 om frihetsberøvelse har en ”rettsstridreservasjon”, det er et vilkår for straff at frihetsberøvelsen er ”ulovlig”. Det må antas at frivillig bondage er lovlig.

Strl §242 vil etter sin ordlyd også kunne ramme bondage. Ordlyden omfatter den som hensetter en person i en hjelpeløs situasjon. Med dette menes en situasjon som er til fare for liv og helse. Denne bestemmelsen brukes først og fremst i tilfeller der personer er forlatt i hjelpeløs situasjon, for eksempel bevisstløse på grunn av alkohol eller narkotika, eller etterlatt i kulda uten tilstrekkelige klær. Den vil også ramme den som binder eller på annen måte passiviserer en person i bondagelek, og deretter for kortere eller lenger tid forlater personen slik at det oppstår fare for liv og helse. Hvor lang tid som skal til vil avhenge av når det oppstår fare, og vil variere fra person til person. Så lenge man er tilstede vil det være strl §§228, 229 og 223 som gjelder. Det er ikke anledning til å samtykke til handlinger som omfattes av strl §242. Det å forlate noen i bondage kan være farlig, og vil være straffbart.

Alle bestemmelsene jeg har nevnt her gjelder voldsforbrytelser. SM er seksualhandlinger. Kommer så ikke straffelovens kapittel om seksualhandlinger inn i bildet? Bare i liten grad, ettersom seksualhandlinger er tillatt så lenge de foregår mellom personer over 16 år som samtykker, og ikke utøves på offentlig sted. Alle seksualhandlinger, SM eller ikke, er imidlertid straffbare hvis de er forøvet overfor noen som ikke har samtykket.

“Manglende protest er antagelig ikke tilstrekkelig”

Det følger av bestemmelsene over at samtykket blir det sentrale spørsmålet i vurderingen av om en SM-handling er straffbar eller ikke. Hva gjelder for slike samtykker? Det er klart at muntlig samtykke er tilstrekkelig. Samtykke kan også gis gjennom handlinger som viser at man samtykker. Manglende protest er imidlertid antagelig ikke tilstrekkelig. Det er like klart at samtykke når som helst muntlig kan trekkes tilbake, enten det er gitt skriftlig eller muntlig. Et ugjenkallelig samtykke kan ikke gis. Ved en SM-lek der det ikke finnes stoppord vil den dominerende part ikke kunne vite om samtykket trekkes tilbake, og handlingen vil derfor lett bli straffbar, om den underlegne part opplever at det går for langt. Man bør derfor alltid ha stoppord.

Det er forbudt etter strl §204 å vise støtende kjønnslige skildringer. Høyesterett fattet dom i Mattson-saken i november 2005, og fastslo i den forbindelse at fotografier som viser vanlig seksuell omgang, herunder vaginalt og analt samleie og slikking og suging av kjønnsorganer ikke er å anse som ”støtende” i lovens forstand, og derfor tillatt å omsette. Dommen innebærer en liberalisering i forhold til tidligere rettspraksis men det er fortsatt uklart hvor grensen mellom det tillatte og det ulovlige går. Høyesterett påpeker at bildene de hadde til behandling ikke inneholder gruppesex og sædavgang, og påpeker også at film er et sterkere uttrykk enn fotografier, men uten å ta stilling til om slik pornografi er tillatt eller ikke. Det er klart at SM og bondage er elementer som øker sannsynligheten for at en kjønnslig skildring skal være ulovlig, jf lovens ordlyd: ”kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av … vold og tvang”.

Man kan derfor kort sammenfatte slik at SM er tillatt, så lenge det er gitt samtykke som ikke er trukket tilbake, og ingen påføres skader eller merker som varer utover få dager. Om en person blir, selv kortvarig, arbeidsudyktig tror jeg en dommer lett vil finne grunnlag for å dømme, om saken kommer opp for retten. Det er uklart om pornografi som viser frivillig SM og bondage er straffbart, men jeg vil anta at pornografi som ikke klart viser at aktivitetene som fremstilles er frivillige vil være straffbart.

Aktuelle bestemmelser:

Straffeloven

§ 9. Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade.

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde.

§ 204. Den som
a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b. innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

§ 223. Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar.

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år.

§ 228. Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig.

Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre
(a) forbrytelsen har hatt døden til følge, eller
(b) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller
(c) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller
(d) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller
(e) allmenne hensyn krever påtale.

§ 229. Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen.

§ 231. Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes for grov Legemsbeskadigelse med Fængsel i mindst 2 Aar. Har han handlet med Overlæg, kan Fængsel inntil 21 år anvendes, saafremt Forbrydelsen har havt Døden tilfølge.

§ 235. Straf efter §§ 228 og 229 kommer ikke til Anvendelse, naar Handlingen er foretaget med nogen, som deri har samtykket.

Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

§ 242. Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel 2 indtil 6 Aar.

Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, 6 eller almene Hensyn kræver Paatale.

SM – MYTER OG FAKTA

Av Svein Skeid, SMia-Oslo, Diagnoseutvalget ReviseF65, November 2005

SM – MYTER OG FAKTA

Gaysir.no har gående en lengre SM-debatt der en del vanlige myter og fordommer kommer for en dag. Blant annet ble det forhold at sadomasochisme fremdeles er en diagnose i sykdomslista til Verdens helseorganisasjon, brukt til å karakterisere SM som en “personlighetsforstyrrelse”. Flere av debattantene følte dette som et angrep på dem selv, og debatten ble til tider svært personfokusert. Nedenunder vil jeg skissere en del av de vanligste myter og fakta om SM.

Å trykke psykiatriens diagnoser ukritisk til sitt bryst kan være et stort feilgrep. Psykiatriens skrivebordsteorier har gjennom historien ført til groteske overgrep overfor grupper og enkeltmennesker, blant annet på grunnlag av rase, kjønn og homofil orientering. Se blant annet Psykiatriens historie (Hermundstad 1999).

Det er etter min oppfatning et tankekors at seksuelle overgrep som for eksempel voldtekt, ikke diagnostiseres som seksuelle problemer, mens frivillig samtykkende aktivitet sykeliggjøres.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Det de mangler i forskningsbasert kunnskap, tar de dessverre ofte igjen i arrogant påståelighet. Den amerikanske psykiaterforeningen er her et hederlig unntak, og beskriver i sin diagnoseliste DSM-IV, hvordan normalitet på seksualitetens område er kulturavhengig, og at psykiatrien må ta høyde for det. Foreningen tok i 1994 konsekvensen av nyere forskning, og friskmeldte fetisjisme og sadomasochisme, så lenge det ikke fører til betydelig funksjonstap psykisk, fysisk eller sosialt.

Det faktum at noen land, blant annet Danmark, har fjernet diagnosen, mens andre beholder den, er vel argument nok for at diagnosene ikke er noen absolutt sannhet. Det finnes ikke lenger én rett måte å lese psykiatri-bibelen på. Derfor kan det kanskje være på sin plass med litt ydmykhet fra de som dømmer andre med hånden på diagnoseboka. Norsk forening for klinisk sexologi støtter LLH og ReviseF65 i arbeidet med å fjerne diagnosene. Det samme gjør homofile og lesbiske legers forening og den internasjonale lesbe og homse-organisasjonen ILGA.

Mer og mer materiale viser at de mer enn 100 år gamle teoriene ikke holder vann. Psykiatrien er på gli. Land etter land, endrer og fjerner de mest urimelige påstandene i sine nasjonale oversettelser av ICD-10 (International Classification of Diseases).

Jeg vil i det følgende ta for meg noen av de vanligste forestillingene som sm-ere møtes med, og besvare en del ubesvarte spørsmål i SM-debatten på Gaysir.

Er SM en legning?
SM eller sadomasochisme er en seksuell orientering eller praksis. Noen betrakter sin SM-interesse som en handling – en lek eller krydder på sex-livet. Men andre opplever sin sadomasochisme som en vesentlig del av personligheten, for noen viktigere enn den homo- eller heteroseksuelle identitet. SM-legning er en grunnleggende personlig ytringsform som ikke kan behandles eller velges bort. SMia-Oslo definerer SM som et samtykkende rollespill om dominans og erotisk underkastelse mellom likestilte parter med sammenfallende seksuell orientering eller praksis.

Kan alle like eller tenne på SM?
Det amerikanske Kinsey-instituttet regner med at mellom fem og ti prosent av befolkningen praktiserer en eller annen form for sadomasochisme. I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 45 (!) prosent på ulike former for bondage og SM. Antagelig har mange nordmenn et snev av sadomasochisme i sitt seksuelle spekter uten at de definerer seg som sadomasochister. Det kan være en glidende overgang fra elskovsbitt eller å bli holdt fast av partneren, via kjærlige klaps, kiling og klyping til bindeleker, rising eller erotisk pisking. www.revisef65.org/antall.html

Er fetisjisme å tenne på døde ting?
En av klærnes funksjoner er vanligvis å skjule visse kroppssignaler. I fetisjmiljøet kler vi oss tvertimot nettopp for å fremheve og understreke signaler og følelser. At fetisjister bare tenner på ”døde ting” er en myte, ikke minst bygget opp av psykiatrien. Både gjenstander, legemsdeler og aktiviteter kan være fetisjer. For de fleste skal det nok være et menneske med i bildet. Vi tenner på mannen i uniformen, kvinnen som pisker eller den sexy fyren som tisser på deg. I andre sammenhenger, blir menneskets evne til å bruke redskaper og utstyr, regnet som et av våre fremste fortrinn fremfor dyrene. Men når det kommer til sex, er tenning på ”døde ting” plutselig et problem! Industri forbindes ofte med fremgang og velstand, bare ikke ”sex-industrien”, som nærmest er et skjellsord.

”Hva har redskaper i vagina å gjøre?”
Kvinnegruppa Ottar i Månedsavisa Blikk (ca 1995).

De tidligst kjente dildoer av leire er forøvrig funnet i gravkamre fra antikkens Egypt og pisker ble brukt i oldtidens Tessalonika. Så dette er slett ikke noe nymotens påfunn.
www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/02/340895.html

Er misbruk og overgrep vanlig blant SM-ere?
Overgripere og misbrukere vil fort bli skviset ut av norske SM-miljøer. Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke. SM et dynamisk samspill mellom likestilte parter der utøverens virkemidler er avhengig av masochistens reaksjoner. Nøkkelen til sadistens autoritet er innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner slaven. Gjennom forspillet, samspillet og eventuelt stoppord er det masochisten som styrer tempoet, intensiteten og retningen ved å kommunisere sine behov og grenser.

Fins det fellestrekk mellom SM, sport og religion?
SM er ingen sport. Men liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme kanskje noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samarbeid har erstattet fiendskap.
Percy Grainger, australsk komponist.

Samfunnet arbeider for å bekjempe generell vold og undertrykkelse. At sex er inne i bildet gjør det vel ikke automatisk fritt for kritisk blikk?
Dette handler ikke om vold, men om seksuelle tabuer. Så lenge du kan kalle deg fakir (painsolution, bildet til venstre), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler etc. Tenner du derimot på det samme seksuelt (bildet til høyre), blir du stemplet som syk. Kulturelle ritualer, ekstremsport, religiøs pisking og kulturelle innvielsesseremonier, har mange felles elementer med SM, uten at noen setter en diagnose på det.

Er SM en personlighetsforstyrrelse forårsaket av konflikter, forakt og intoleranse i tidlig barndom.
At man finner en sammenheng mellom SM og barndomstraumer, er vel ikke direkte overraskende hvis man forsker på pasientmateriale. Slik har man “funnet ut” at både SM-ere og homofile er syke. Forholdet er påpekt av homobevegelsen [les Karen Christine Friele] de siste tredve år, og førte i sin tid til at homo-diagnosen ble fjernet. Dersom slike skader faktisk forårsaker SM, er det undelig at diagnosen ikke er mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Like merkelig er det at forskere ikke klarer å finne mer sykelighet i gruppen enn ellers i befolkningen (snarere tvert imot). De fleste sm-ere har hatt en normal barndom og oppvekst, og mange kommer fra familier der seksualitet ble diskutert fritt og åpent.

SM, spenning og mestring
En, etter min mening, mer nærliggende forklaring på SM, er behovet for spenning, stimulering, sanseopplevelser og tilsynelatende risiko som motvekt til samfunnets kjedsomhet og kontroll, slik man for eksempel ser det i ulike typer (ekstrem-)sport, fornøyelsesparker, sirkus, opplevelsesturisme, såkalt jackass og andre former for tv-underholdning.

Den danske forfatteren Jørgen Pagh (1985) understreker i boka ”Behovet for spænding” nettopp behovet for den frydefulle skrekk som en årsak til SM-interesse. Fangeleker og rollespill skaper illusjoner som i berg- og dalbane, på sirkus eller i trickfilmer, hvor det virker vanvittig farlig, men egentlig er ganske harmløst. Mottakeren føres ut i et grenseland hvor det lett kan skje noe galt, men loses trygt igjennom av utøveren.

Giddens (1991) mener at slik spenningssøking i idrett spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da ”the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Noen mennesker (høystimulisøkere) oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer. En av forklaringene kan være at de i særlig grad har positive lystopplevelser knyttet til sterk stimulering, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse.

Tillit, samarbeid, mestring blir dermed sentralt såvel i SM, som i andre spenningsaktiviteter. Forfatteren fremhever positive begreper som muligheter og frihet, endring, omstilling, fornyelse og utvikling, fremfor negative begreper som ofte assosieres med SM.

Slike høystimulisøkere har de ulike samfunn dradd nytte av til alle tider for å utvikle nye typer samfunnsformer og levemåter, påpeker Giddens.

Det er i denne sammenheng fristende å peke på den fremtredende rolle SM-ere har hatt i utviklingen av norsk homobevegelse. Sadomasochister og fetisjister var med å bygge bevegelsen vi alle er en del av både som spydspisser og arbeidsmaur, helt fra den første spede begynnelse til idag, og vi er fremdeles med og holder homohjulene igang fra landsende til landsende og fra topp til bånn i hierarkiet. Flere SM-ere av begge kjønn har faktisk vært blant våre viktigste pionerer som endret den norske homohistorien.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på de undersøkelser som viser at SM-ere (liksom homofile) har utdannelse, inntekt og formue noe over gjennomsnittet av befolkningen.

Giddens, A. (1990). The consequences of modernity. Stanford University Press. Stanford.
Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford.
www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Er SM selvdestruktivt eller skadelig for kropp og sjel?
Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. SM-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i sm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sikker, sunn og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for SM-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs SM (www.revisef65.org/sikker.html).

Sm, fetisjisme og bondage har mange muligheter i seg til sikrere sex fordi sm stimulerer mange nervebaner og tar hele kroppen i bruk som erogen sone. Mulighetene for seksuell variasjon er mange uten noen fare for hiv-smitte.

I sm tas hele kroppen i bruk som erogen sone og helsebringende endorfiner stimulerer balansen mellom lyst og smerte. Det er de samme endorfiner som produseres ved positive følelser i idrett, sport og religiøse opplevelser. Liksom i sport og idrett skal vevet varmes gradvis opp for å oppnå maksimal glede og unngå skader.

Er SM-ere sykere en andre?
Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Nyere forskning konkluderer med at SM-ere ikke er mer nevrotiske, deprimerte eller psykopatiske enn andre mennesker. USA og Danmark tok i 1994/95 konsekvensen av dette ved å fjerne sadomasochisme som sykdomsdiagnose.

Har diagnosen faktisk blitt brukt i norsk offentlig helsevesen så lenge ICD-10 har vært gyldig?
De tre diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme har ikke lenger klinisk betydning, noe som viser seg i den svært sjeldne bruk. SINTEF tall fra 2000, 2001 og 2002 er ufullstendige, men det dreier seg om ca 1-3 ganger per år for de tre diagnosene. Dette tilsvarer situasjonen da homofili ble fjernet som diagnose på 70-tallet. www.revisef65.org/sintef.html

Hvorfor er folk redde for SM, og hva betyr det for holdningene at SM er en diagnose.
Liksom den tidligere homofili-diagnosen, benyttes ikke sm-diagnosen i legenes kliniske hverdag. Diagnosens eneste funksjon blir derfor å undergrave menneskerettigheter, legitimere vold og diskriminering og svekke forebyggende helsearbeid overfor gruppen. Gruppen fetisjister og sm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet opplever sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for 20-30 år siden.
www.revisef65.org/forebyggende.html
www.revisef65.org/diskriminering.html
www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Lær dere å lev med diagnoselista til WHO. Den styrer ikke livene deres og forhindrer dere ikke å gjøre det dere vil.
Grunnen til at sykeliggjøring av samtykkende voksen sex er så viktig å få fjernet, er at de undergraver alt annet arbeid som vi ønsker å gjøre for å bedre gruppens levekår i samfunnet. Diagnoser på friske mennesker underminerer et hvert argument fra motdebattantens side. Uansett hva du sier, faller det verdiløst til jorden, “for du er jo syk” og vet ikke ditt eget beste. “Vi er jo syke, utilregnelige, hvis meninger ikke kan tillegges betydning.”
Stigmatiserende diagnoser ligger også i bunnen også når SM-ere nektes jobb, mister jobben, trues med det eller mister omsorgen for barn på grunn av sin legning eller interesse. Den som utfører diskrimineringen behøver ikke engang å vite at vi står oppført i noen liste. Det er jo noe “alle vet”. Det er igrunnen nok å slå opp i et gjennomsnitts leksikon, så “ser” du av vi er syke.
www.revisef65.org/forebyggende.html

Er SM kvinnesak?
Ved siden av å være et menneskerettighetsspørsmål, er sm-diagnosene i høyeste grad kvinnesak. Som ved andre overgrep, er kvinner mest utsatt for mobbing, yrkesforbud og tap av omsorgsrett for barn på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning. En av kvinnebevegelsens hovedparoler har alltid vært retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. SM-kvinner er frie, selvstendige og ansvarlige mennesker som selv klarer å sette grenser og ta vare på hverandres liv, helse og integritet, uten at noen skal fortelle oss hva som er vårt eget beste eller politisk riktig seksualitet. www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Er SM homosak?
SM er både homo- og hetero-politikk. Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Etter at homofili-diagnosen gikk ut av bruk i Norge i 1977, er sadomasochister, fetisjister og transvestitter de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering. LLH jobber derfor for å fjerne sm- og fetisj-diagnosene fra listen til Verdens Helseorganisasjon.

Mange bruker år av sine liv for å komme ut av skapet, først som lesbe/homse, og senere som fetisjist/sm-er. Erkjennelse av egen sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, helse og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. www.revisef65.org/forebyggende.html

All den stund dette sies å være et rollespill, så bør man vel skifte om på rollene også?
Erfaring, inkludert pilotundersøkelser i SLM og Smil-Norge, viser at mange bytter roller. Forskere ved The Institute of Human Sexuality i Berkeley fant at 87% av ett tusen amerikanske sadomasochister byttet på hersker og slave-rollene i SM-leker.

Er SM tillatt i Norge?
SM eller sadomasochisme er lovlig i Norge så lenge det gis samtykke og ingen påføres betydelig skade. Stoppord anbefales, for eksempel kan “Gul” bety midlertidig stopp og “Rød” full stopp. Er du kneblet, rister du på hodet om du vil ha knebelen fjernet umiddelbart. Les artikkel om SM og straffeloven på www.revisef65.org/loven.html

Er smerte og fornedrelse lystbetont i alle sammenhenger?
Nei. De fleste masochister går for eksempel til tannlegen uten spesiell vellyst og setter heller ikke pris på å bli brukt som dørmatte i hverdagen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. Smerteterskelen varierer med personlig fysikk, fantasienes intensitet og forholdets erotiske spenning.

Sadister burde holde seg for gode til å utnytte usikre og egosvake mennesker som har vanskelig for å sette grenser.
Det er ingen ofre i sm-sex. De fleste masochister er stolte og sterke, og mange har ansvarsfulle stillinger. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. – Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer : Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning.

Erstatter gjenstander kjærligheten mellom mennesker?
Nei. Sadomasochister forelsker seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Den homoseksuelle kanadiske forfatteren Ian Young uttrykker kjærlighetens rolle i SM slik: ”Som så mange naive mennesker har jeg en tendens til å utvikle omsorgs- eller beskyttelsesfølelser for dem jeg setter pris på. Det er antagelig en viktigere ingrediens i sadistens forhold til sin partner, enn de herre/slave-fantasier som vi også opplever. Innslaget av kjærlighet og hengivenhet er sentralt i SM, og ofte meget dype følelser, men naturligvis like vanskelig å forstå for utenforstående, som den homoseksuelle kjærligheten er for mange heteroseksuelle”.

I porno er det vanskelig å se forskjell på SM og vold.
Liksom i krim og actionfilmer er forberedelser, sikkerhetsrutiner og grunnleggende kommunikasjon oftest kuttet ut i pornofilmer. En porno- eller videofilm fokuserer ikke retten til å tenne på, forelske seg i og dele livet med en av samme seksuelle orientering. Porno gjengir ikke avtalene, forberedelsene, kosen før og etter, kommunikasjonen underveis og latteren etter en orgasme.

Flørter SM-ere med nazi-symboler?
Seksuelle fantasier er sjelden politisk korrekte og noen tenner sikkert på slike effekter uten at det har noe å gjøre med ideologi. I SM- og fetisj-miljøene finner du hele spekteret av politiske oppfatninger. Nazi-fetisjer er ikke tillatt verken i LLH, SMia, eller SLM-Oslo. Den europeiske SM-paraplyen ECMC med over femti medlemsklubber, har en klar antinazistisk formålparagraf, forøvrig etter initiativ fra SLM-Oslo. www.revisef65.org/antinazi.html

SM er resultat av det samfunnet vi lever i med vold, sex og drap på TV.
Mye tyder på at SM har eksistert til alle tider. Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har sadomasochistiske uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold. Religiøst og erotisk inspirert bondage, piercing og erotisk pisking er skildret i fresker fra oldtidens Pompei og renessansens malerier.
Piercing er folkelig tradisjon når folk viser seg fram i Phuket Vegetarian Festival (bilde til venstre). Til høyre: en mindre utagerende versjon fra paraden under Skeive Dager i Oslo

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tysk-østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Er det noen sammenheng mellom overgrep og sadomasochisme?
I følge rettspsykologen Park Elliot Dietz, en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, er det fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:
1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens SM-ere benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Den sadistiske overgriper er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Sadistiske psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.
http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Noen vil mene at fetisj og SM er synd.
Andre kan mene at det er god moral å vise respekt for partnerens integritet og grenser. Det kan ligge mye omsorg i å ta sine dypeste følelser på alvor i gjensidig samspill med en partner med sammenfallende interesser.
Se også det moral-etiske grunnlaget Sunn, sikker, samtykkende og http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Årsberetning 2004

Årsberetning for Diagnoseutvalget ReviseF65 2004

Hver krone som brukes til internasjonal kontakt blir til gull i diagnose-arbeidet. Etter målrettet innsats og besøk fra ReviseF65, har to europeiske land i 2004 startet arbeidet med å avskaffe de uprofesjonelle og stigmatiserende SM/fetisj-diagnosene.

Etter strategisamtaler under Europride i Køln 2002 og workshop under Folsom Europe i Berlin 2004, arbeider den nye landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

Etter fem ReviseF65-workshops ved Europride 2003 i Manchester, ved SM Pride i London samme år, og ved Kinkfest i London desember 2004, har England også programfestet arbeidet med å fjerne landets SM-diagnoser.

I desember kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på to internasjonale psykiatri-kongresser.

International Mr Leather 2003, John Pendal, som er utvalgets offisielle supporter, besøkte Diagnoseutvalgets arbeidsgruppe i Oslo i mai. John har også i hele 2004 fortsatt sitt internasjonale arbeid som ambassadør for utvalget. Han skrev en artikkel om sm/fetisj som sykdomsdiagnoser i sin april-spalte for leatherpage.com. I Johns desember-spalte oppsummerte ReviseF65 sammen med flere andre menneskerettighetsgrupper de mest positive hendelsene i året som gikk.

Utvalgsleder Svein Skeid ble intervjuet i mars-utgaven av månedsavisa Blikk, og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave. Svein holdt også tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa 19. juni og sammen med byrådsleder Erling Lae, delte han ut Homo ærespris til Åpen Kirkegruppe på Rådhusplassen 26. juni.

Et data-krasj i februar, førte til at flere sentrale dokumenter måtte rekonstrueres og de engelsk-språklige nettsidene ble ikke oppdatert før i august. De norske nettsidene ble først oppdatert 29. desember 2004. 7 helt nye artikler ble lagt ut på norsk.

På LLHs landsmøte i juni ble Diagnoseutvalget og sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Formuleringene i plattformen er spesielt viktige fordi sm/fetisj-gruppen har en tendens til stadig å falle ut av LLHs arbeidsprogrammer, budsjett, forskning og plattform.

I august ble Diagnoseutvalget egen post på LLHs budsjett. Men det hjelper ikke så mye så lenge foreningen ikke har noe penger å bevilge til kontoen. ReviseF65 har i 2004 måttet klare seg med 10.000 kr fra SLM og 5000 kroner fra Smil-Norge.

Diagnoseutvalget opprettet på slutten av året egen konto og opprettet samtidig en “Make a donation”-knapp på ReviseF65 sin nettside www.reviseF65.org.

Eventuelt bedret økonomi i 2005 kan gjøre det mulig å utvide nettverksarbeidet til flere land. Dette er viktig, fordi desto flere land som på sikt klarer å avskaffe sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser, jo større blir presset på WHO sentralt om å fjerne diagnosene.

Svein Skeid
Leder av Diagnoseutvalget