Categories
Norsk Seksualpolitikk

Ny diskrimineringslovgivning. Notat til André Oktay Dahl

Ny diskrimineringslovgivning. Notat til André Oktay Dahl

I regjeringens proposisjon 88L om ny diskrimineringslovgivning heter det på sidene 63, 110 og 159 at “særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme” ikke inkluderes av diskrimineringsvernet.

Uansett hva en måtte mene om rettsvern som virkemiddel, så er det etter vår oppfatning uheldig at noen seksuelle minoriteter, som definert av Helsedirektoratet, eksplisitt ekskluderes fra loven. Vi er bekymret for at dette kan føre til økt stigmatisering.

Fetisjister og sadomasochister (bdsm-ere) opplever i høy grad diskriminering og de fleste lever derfor skjult. For eksempel er det etter vår oppfatning uakseptabelt at unge og mindreårige som voldtas får saken sin henlagt av politiet med den begrunnelse at de er bdsm-ere og derfor må antas å like overgrep.

Bakgrunn

I 2009 fjerner Sverige fetisjisme og sadomasochisme fra landets sykdomsliste og drar paralleller til homofile og lesbiskes situasjon 30 år tidligere.

I 2010 tas diagnosene fetisjisme og sadomasochisme ut av bruk i helsevesenet i Norge. Begrunnelsen er at diagnosene i seg selv av mange oppleves som støtende og blir ansett å bidra til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet. Slik seksuell identitet har folkerettslig vern gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjonens art 8 som en del av privatlivet.

Høsten 2010 betegner Helsedirektoratet fetisjister og sadomasochister som ‘seksuelle identiteter’ og inkluderer gruppene eksplisitt i kategorien ‘seksuelle minoriteter’ på linje med andre seksuelle orienteringer som homofile, lesbiske og transpersoner.

I forbindelse med den finske friskmeldingen i mai 2011 omtaler landets helsemyndigheter eksplisitt fetisjisme og bdsm/sadomasochisme som seksuelle orienteringer.

August 2011. En forskningsgjennomgang fra LLH på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon framhever at det er vanlig blant ledende fagfolk og forskere å inkludere fetisjisme og bdsm i begrepet ‘seksuell orientering’.

En rapport fra LLH til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet oktober 2011 antyder at hver tredje bdsm-er opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold og at tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering.

En ytterligere oppdatert rapport fra LLH til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet september 2012 dokumenterer blant annet hvordan bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

En rapport fra LLH til Stortingets familie- og kulturkomité april 2013 viser at saker der unge og mindreårige jenter voldtas, og politiet erkjenner de faktiske forholdene, henlegges fordi jentene er bdsm-ere og “må forutsettes å like slikt”.

LLHs bdsm- og fetisjutvalg, Revise F65 har så langt dokumentert 41 tilfeller av diskriminering på grunn av seksuell fetisj- og bdsm-orientering i Norge. Eksemplene, en gjennomgang av forskning på området, anslag på gruppens størrelse og annen dokumentasjon finnes på våre nettsider: revisef65.org/diskrimvern.html

På denne bakgrunn ber undertegnede om at fetisjisme og sadomasochisme (bdsm) blir inkludert i ny diskrimineringslov under diskrimineringsgrunnlaget ’seksuell orientering’ som vesentlige forhold ved en persons identitet. Subsidiært kan gruppene inkluderes under ’seksuelle identiteter’ slik Helsedirektoratet benytter begrepet. Dersom fetisjisme og sadomasochisme ikke blir omfattet av lovens rettsvern, ber vi familie- og kulturkomiteen påpeke at forskjellsbehandling på grunnlag av fetisjisme og sadomasochisme som er omfattet av privatlivet som hovedregel ikke kan anses som saklig grunn i arbeidsmiljøloven, husleieloven og andre spesiallover.

Hilsen LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65, Svein Skeid

Categories
Helsemyndigheter Norsk Seksualpolitikk

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell bdsm- og fetisj-orientering www.revisef65.org/diskrimineringsvern.html

Oslo 28. september 2012

Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Støtteorganisasjoner på siste side.

Innspill til ny lov om diskrimineringsvern fra LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Denne levekårs- og diskrimineringsrapporten er en oppdatert versjon av brev overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.10. 2011 og 28.9.2012 av LLHs leder Bård Nylund.

Av Svein Skeid, leder i Revise F65, LLHs bdsm- og fetisjutvalg (diagnoseutvalget)

INNLEDNING

I følge nettutgaven av Blikk 22. juni 2011 uttalte Lysbakken i sin åpningstale under Skeive dager i Oslo at regjeringen er i ferd med å utarbeide et lovforslag som vil styrke diskrimineringsvernet spesielt for transpersoner. Den nye loven vil forby diskriminering på grunnlag av seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på alle samfunnsområder. Dette vil bedre diskrimineringsvernet for hele lhbt-befolkningen både når det gjelder religion, skole, helse, idrett, i arbeidslivet og på utesteder, lovte Lysbakken. Lovforslaget vil ifølge Lysbakken bli fremmet i løpet av inneværende stortingsperiode og vil kunne bli en realitet i løpet av to år (Blikk, 2011).

Den norske friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister 1. februar 2010 kom bare én måned etter at høringsfristen for NOU 2009:14 gikk ut 31.12.2009. Selv om gruppene kom for sent til å være med i høringsrunden, mener vi det er tungtveiende grunner til at fetisjister og sadomasochister bør inn i en ny diskrimineringslov ettersom de utgjør en vesentlig del av homobevegelsen, samt historisk og identitetsmessig tilhører gruppen seksuell orientering. En slik lov er etter vår oppfatning ikke fullstendig før alle deler av lhbt-befolkningen er inkludert. FRISKMELDINGEN BEGRUNNET MED DEN DISKRIM VI OPPLEVER.

SAMMENDRAG (MULIG AT DELER AV DETTE SKAL MED I EN INNLEDENDE INGRESS). ARGUMENTASJONEN HOMO/HETERO.

Dette innspillsnotatet er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon, WHO, i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til versjon ICD-11. Rapporten ble oversendt WHO 11. november 2011 og bekreftet mottatt dagen etter av WHOs sjefkoordinator for ny ICD-11 Geoffrey Reed.

Undertegnede mener det er tungtveiende grunner for at fetisj- og bdsm-orientering bør inkluderes i en ny lov som forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Som påvist i notatets casestudier samt den kunnskapsbaserte forskning som dokumentet er forankret i, tilhører fetisjister og sadomasochister både historisk og identitetsmessig gruppen ”seksuell orientering” og har utgjort en vesentlig del av homobevegelsen siden starten i 1950, de siste 16 år som en eksplisitt del av LLHs prinsipp- og arbeidsprogram. Homofile og fetisj/bdsm-gruppen har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet. Samtidig viser forskningen at fetisj/bdsm-orientering innebærer vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder.

Etter friskmeldingen av fetisjister og SM-ere i 2010 har norske helsemyndigheter i tråd med det overstående, offisielt og eksplisitt inkludert gruppene sammen med ”seksuelle minoriteter” under betegnelsen ”seksuelle identiteter”. Dessuten benytter verdensledende autoriteter på området nå begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningsmessige kriterier.

Selv om fetisjister og bdsm-ere er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, så er gruppen overrepresentert med hensyn til stigmatisering, diskriminering, usynliggjøring, hiv-smitte og minoritetsstress på et dobbelt diskrimineringsgrunnlag, både som lesbiske, bifile, homofile og som fetisjister og bdsm-ere.

Kunnskapsbasert forskning, støttet av norske casestudier, tyder på at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn.

Casestudier i dette notatet, rapporter til LLH sentralt og innlegg i dagspressen antyder at hat og mobbing pga bdsm-orientering begynner på et stadig tidligere aldersnivå. Selv skoler med en eksplisitt uttrykt holdning mot vold og mobbing, følger ikke opp enkeltsaker og fraskriver seg ansvaret for at mobbeofre faller ut av skolesystemet. Selv politikere holder seg ikke for gode til å introdusere nye skjellsord overfor bdsm-ere, endog fra Stortingets talerstol.

Ikke bare er det vanskelig å finne talspersoner som våger å forsvare bdsm-eres rettigheter offentlig, det er også vanskelig å slippe til med saklig opplysning i media, som fremdeles i stor grad fremstiller gruppen på en sensasjonspreget og lite informativ måte.

Dessuten bekrefter kvalitative og kvantitative studier at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som er åpne om sin bdsm-orientering. Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding.

Inkludering i et strafferettslig vern vil signalisere om at samfunnet ikke anser bdsm-orientering som noen ”legitim” grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

 

BEHOVET FOR DISKRIMINERINGSVERN

Vi legger til grunn at fordommer mot fetisjister og bdsm-ere fører til diskriminering og at disse hindres i sin livsutfoldelse ved å skjule eller undertrykke disse sidene ved seg selv. Seksuallivet er en del av privatlivet, og diskriminering på slikt grunnlag vil som hovedregel være usaklig. Det vises imidlertid til NOU 2009:14 som påpeker manglene ved et generelt diskrimineringsvern på grunnlag av usaklig forskjellsbehandling.

Primært mener vi at det er sterke grunner for at seksuell fetisj- og bdsm-orientering blir eget diskrimineringsgrunnlag. Usynliggjøring rammer denne gruppen spesielt sterkt. Derfor er det uheldig at en diskrimineringlov også usynliggjør gruppen ved å putte den i en sekkekategori. Et eget diskrimineringsgrunnlag vil motvirke hierarki innad i lhbt-gruppen ved at noen skeive blir oppfattet som mer “diskrimineringsverdige” enn andre. Dessuten vil et eget diskrimineringsgrunnlag etter vår oppfatning hindre et annenrangs lovvern og gi bedre rettssikkerhet enn en diffus og uforutsigbar tilhørighet til en sekkekategori.

INN I HOVEDTEKSTEN PÅ SIDE 1 UNDER ARGUMENTASJONEN FOR SEKSUELL ORIENTERING

Sekundært ber vi om å bli inkludert under “seksuell orientering”. Fetisjister og bdsm-ere på den ene side og homofile på den andre side har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/bdsm-orientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet).

LEVEKÅR OG DISKRIMINERING: INN SOM EKSEMPEL SAMMEN MED LÆRHOMSER PÅ SIDE 3

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles.

Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

INN SOM EKSEMPEL PÅ SIDE 3 UNDER USYNLIGGJØRING

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Seksuell orientering

Det er flere grunner til at et nytt diskrimineringsvern, i tillegg til transpersoner, også må inkludere fetisj- og bdsm-orientering. Fetisjister og bdsm-ere er de samme gruppene som i løpet av de siste tre årene er blitt fullstendig friskmeldt av norske, svenske og finske helsemyndigheter. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser i 1994/95 (Revise F65, 2011b).

Vi ser på disse vedtakene som en en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet (Revise F65, 2009g). Norske og nordiske helsemyndigheter benytter nå offisielt begrepet “seksuelle identiteter” (Helsedirektoratet, 2010a) som betegnelse på fetisj/bdsm-gruppen, som høsten 2010 for første gang eksplisitt og offisielt ble inkludert i gruppen seksuelle minoriteter sammen med den øvrige norske lhbt-befolkningen (Helsedirektoratet, 2010b). Helsedirektoratet tar etter vår oppfatning dermed konsekvensen av at fetisj/bdsm-gruppen, på linje med de fleste andre diskrimineringsgrunnlag, er minoritetsgrupper som er sårbare i forhold til flertallet som står i en maktposisjon og har definisjonsmakten på hva som er normal eller gangbart i samfunnet (Revise F65, 2011k). NOU 2009: 14 poengterer i kapittel 9.1.1 om likeverd, hvorfor spesielt minoriteter i samfunnet bør ha et særlig vern mot diskriminering.

Finske helsemyndigheter legger til at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme har å gjøre med seksuell orientering (Revise F65, 2011b). Dette bekreftes av norsk og internasjonal forskning som konkluderer at fetisj- og bdsm-orientering, liksom homoseksualitet for mange oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Brame, 2000; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007). Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør. Homokampen viser at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept med reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Et kjede er ikke sterkere enn sitt mest sårbare ledd. Erfaringene fra ”agurksommeren” 1991 (eksempel 12) viser at hets mot lærhomser rammer alle homoer. Et angrep på en av oss er angrep på alle. Lærklubben SLM sto under kryssild fra en samlet norsk presse med Dagbladet i spissen. I kjølvannet av dette ble fire homofile menn myrdet i løpet av det neste året.

Én av hovedbegrunnelsene for Helsedirektoratets friskmelding av transvestitter, fetisjister og sadomasochister er nettopp den stigmatisering disse “skeive” gruppene utsettes for i samfunnet. En ny diskrimineringslov må derfor også inkludere bifile og heterofile med fetisj- og bdsm-orientering (Revise F65, 2010c).

Den landsdekkende bdsm-organisasjonen SMil Norge, som deltar i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, utga sommeren 2012 informasjonsbrosjyren “BDSM – berikende samspill” med støtte fra Helsedirektoratet.

I debatt med KrFs Laila Dåvøy på NRK Dagsnytt Atten 30.7.2012, poengterte seniorrådgiver Ulla Ollendorff i Helsedirektoratet at bdsm-ere er en “seksuell minoritet som har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”. Hun understreket at SMils brosjyre også handler om kjærlighet og forelskelse og poengterte brosjyrens fokus på sikkerhet og grensesetting som viktig for å styrke gruppens identitet og mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet. Også Laila Dåvøy måtte innrømme at “det står en del i brosjyren som er informativt og bra for viderekomne voksne” (Dagnytt Atten, 2012).

Diagnoseutvalgets og myndighetenes helseforebyggende arbeid for å fjerne stigmatiserende sykdomsdiagnoser har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal “eksportartikkel” som flere land kopierer. Diskrimineringsvern for fetisjister og bdsm-ere vil etter vår oppfatning ytterligere plassere Norge i første rekke med hensyn til menneskerettigheter for seksuelle minoriteter.


FAGLIG GRUNNLAG: Dette notatet er forankret i verdens kanskje mest omfattende og oppdaterte forskningsstudie om sadomasochisme skrevet av Diagnoseutvalget Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon.

Det faglige grunnlaget er også dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Reiersøl & Skeid, 2010).

Det faglige grunnlaget er tidligere også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses (Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a), samt ICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e).
<!–nextpage–>

Vi anbefaler alle å lese rapporten til WHO i sin helhet HER!

OPPSUMMERING AV FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

Denne oppsummeringen er kortversjon av en rapport om forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til ICD-11. Rapporten er også referert andre steder i notatet. Hele den norske versjonen av WHO-rapporten ligger på http://www.revisef65.org/forskning.html (Revise F65, 2011c). Her er også fullstendig referanseliste.

Begrepene bdsm, SM og sadomasochisme brukes i dette dokumentet synonymt og defineres som et avtalt maktrollespill mellom samtykkende voksne.

Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer seksuell lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13; Johansen, 1988:138).

Fetisj- og bdsm-orientering brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til fetisjisme, bdsm, SM/sadomasochisme (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, 1996/98; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007).

Verken synd eller sykdom

Sadomasochisme ble verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing i boka “Psychopathia sexualis” introduserte begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I motsetning til Krafft-Ebing, forsto Sigmund Freud at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid.

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis var den første som forsto at sadomasochisme, i motsetning til ondskap [sic], var motivert av respekt og kjærlighet mellom samtykkende parter og at SM-ere søker nytelse, ikke smerte.

Krafft-Ebing og Freuds syn på seksuelle minoriteter har preget samfunnet og helsevesenet helt til vår tid. Først de aller siste årene har nordiske land fjernet avviksstempelet på fetisjisme og sadomasochisme på grunnlag av forskning som tilbakeviser teoriene om antisosiale SM-sadister og selvskadende masochister. Forskere påpeker helt grunnleggende forskjeller på sadomasochisme og seksualisert vold (Revise F65, 2011d). Den erfarne forskeren og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, skriver at det kun er illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som aksepteres av sadomasochister.

Smerte er ikke hovedessensen i bdsm, men ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg (!) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig”. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer psykolog Svein Grønner Hanssen i boka “Den bakvendte erotikken” fra 1992. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Nøkkelen til sadistens autoritet er kunnskap og intuisjon om hva som tenner slaven. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. “Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?”, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer: – Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning (Young, 1973/1979:50).

Likeverdige parter

Bdsm er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Revise F65, 2011e).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sa Vern Bullough”. Dette bekreftes av den forskningsbaserte kunnskapen i Diagnoseutvalgets litteraturstudie (Revise F65, 2011k).

Pat Califia diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i bdsm. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme. Liz Highleyman argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte”.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault påpekte hvordan SM skiller seg fra sosial makt:
”Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Revise F65, 2011k).

Noe å lære av bdsm-ere

Den amerikanske psykoanalytikeren og forskeren Robert Stoller som tar et kraftig oppgjør med Sigmund Freuds og psykoanalysens “sjangongmettede teorier” om sadomasochisme, konkluderer utifra sin forskning at sadomasochisters “vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Revise F65, 2011d).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå bdsm-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om bdsm. Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan bdsm tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell “tvangsmessig heteroseksualitet”. I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte, skriver hun.

Weinberg, Falk, Lee og Kamel studerte bdsm-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at bdsm-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade. Blant annet er mottoet ”Safe, sane and consensual” (Sunn, sikker, samtykkende), etterhvert blitt et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti bdsm-ere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og bdsm-ere følte seg vanligvis tryggere enn kontrollgruppen som møttes på vanlige heteroseksuelle utesteder (Revise F65, 2011e).

Breslow påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har bdsm-interesser, også er forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap: Det er ifølge Breslow klart at det er tilstrekkelig med bdsm-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold. Norske og internasjonale tall antyder at opptil 40 prosent av fetisjister og sadomasochister er kvinner (Revise F65, 2011f).

Bdsm og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom bdsm-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom bdsm-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige bdsm-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “bdsm-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “bdsm-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et bdsm-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et bdsm-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker bdsm-ere seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og bdsm-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999; Revise F65, 2011c). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå”.

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og bdsm-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/bdsm-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

 

Bdsm og demokratiske verdier

Bdsm-bevegelsen bygger på demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, forbilder som bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan bdsm-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til samfunnets utbredte stereotypier, viser forskning at bdsm-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et bdsm-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et bdsm-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten bdsm-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på bdsm som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at bdsm, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

<!–nextpage–>

STIGMATISERING OG DISKRIMINERING

Vi har i det nedenstående inkludert eksempler på stereotypier, stigmatisering og diskriminering for å illustrere sammenhengen mellom fenomenene og levekårene for gruppene uten at vi har vurdert om hver enkelt sak nødvendigvis ville kvalifisert til en diskrimineringssak ifølge en ny diskrimineringslov. Vi benytter kun norske eksempler, selv om utenlandske saker i større grad kunne bidratt til å illustrere bredden og dybden av diskriminering.

Det skal også nevnes at Diagnoseutvalget Revise F65 gjennom årene tre ganger har prøvd å få i stand forskning og levekårsundersøkelser overfor norske fetisjister og bdsm-ere uten å lykkes. Vi har hatt kontakt med kvalifiserte studenter som er villig til å foreta undersøkelsen. Vi har kontaktet respektive fetisj/bdsm-foreninger som var villig til å hjelpe til med å formidle kontakt med informanter, deltagere, medlemmer. Hver gang har det endt opp med at den som skulle være veileder av ukjente årsaker har trukket seg før arbeidet skulle starte eller at vi ikke har fått innvilget nødvendige midler.

Selvstigmatisering og usynliggjøring

Som fetisjist/bdsm-er risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”. Det har vært hevdet at fetisjister og sadomasochister ikke kan sammenlignes med homofile når det gjelder omfang av diskriminering. Som eksempel 5 antyder, kan homofile som også er bdsm-ere føle at bdsm-orienteringen er mer problematisk overfor omverdenen enn den homofile identiteten fordi samfunnets toleranse overfor homofile er kommet lengre. På den andre siden kan åpne homofile oppleve mer diskriminering enn bdsm-ere som lever mer skjult. Mindre diskriminering overfor bdsm-ere behøver derfor ikke bety at gruppen er mer akseptert i samfunnet enn f.eks. homofile, snarere tvert imot. NOU 2009: 14 poengterer imidlertid at det ikke er ønskelig at noen grupper skal pekes ut som mer sårbare eller utsatte enn andre. Det skal ikke være noen konkurranse om hvem som blir mest diskriminert. De bdsm-ere som utsettes for mest diskriminering i dag, er blant annet de tordenskjolds soldater som våger å stikke hodet fram og fronte saken offentlig.

Siste: En internasjonal undersøkelse publisert 11. januar 2013, viser at tre av fire bdsm-ere ikke var åpne om sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering overfor familie og kolleger (side 4). Undersøkelsen omfatter over 4300 respondenter og bekrefter tilsvarende levekårsundersøkelser publisert av NCSF, the National Coalition for Sexual Freedom, i 1998 og 2008 som viser at flertallet av gruppen lever skjult. 2008-undersøkelsen inkluderte 3058 deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 1

Maskeringen i fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM-Oslo sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/bdsm-seksjonen.

Usynliggjøring er kanskje den mest forekomne form for diskriminering i dag, slik det var for homofile for 30 år siden. De fleste fetisjister og bdsm-ere velger å leve skjult overfor blant annet arbeidsgiver, kolleger og familie. NCSFs undersøkelse fra 2008, som også inkluderer norske respondenter, viser hva folk frykter og hvorfor de føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre er redde for å miste jobben, møte sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen er også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, høyest forekomst først) (NCSF, 2008).

Eksempel 2 – Sagt av egne medlemmer om SMil-Norge:

Flertallet av medlemmene sitter musestille og håper at ingen skal oppdage deres seksuelle preferanser. Lederne gjør så godt de kan. De holder foredrag, er nettverksbyggere og deltar i Diagnoseutvalget. Men få er i praksis så åpne at de kan forsvare egne medlemmer utad. Folk må skjule sin fetisj- og bdsm-orientering for kolleger, arbeidsgiver, klienter, naboer, familie og kanskje også overfor venner og egen partner.

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos bdsm-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006).

Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer (Reiersøl & Skeid, 2010). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Eksempel 3 – Sagt av egne medlemmer om SLM-Oslo:

Som dobbeltminoritet må fetisj- og bdsm-homoer komme ut to ganger. Det kan se ut som om lærhomsene er overrepresentert med hensyn til rus, dop-problematikk og nysmitte av hiv. Men lite av dette har vi statistikk på ettersom fetisj/bdsm-gruppen også er usynliggjort i offentlige levekårsundersøkelser og handlingsplaner, for eksempel Nova-rapporten fra 1999.

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

Eksempel 4

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Eksempel 5

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles. Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

En kan spørre hvor reell den grunnlovsfestede ytringsfrihet i praksis er for denne gruppen når Norges to største fetisj- og bdsm-organisasjoner knapt klarer å finne offentlige talspersoner som våger å forsvare medlemmenes rettigheter i offentligheten.

Få eller ingen tillitsvalgte er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Eksempel 6

En mangeårig leder i en av Norges største fetisj- og bdsm-foreninger var både stolt og åpen i sin jobb i et velrenommert norsk firma. Som fetisjleder valgte han fra første dag å være åpen i begrensede sammenhenger som han vurderte fra sak til sak. I forbindelse med en opphetet debatt i en større homoavis, valgte han å stå åpent fram i en konkurrerende nettavis der hans engasjement for seksuelle minoriteter var et hovedpoeng. Saken lå på nettet i flere år mens mannen steg i gradene og ble mer faglig profilert utad. Etter hvert fikk han problemer med klienter som hadde googlet ham på nettet og begynte å stille personlige i stedet for faglige spørsmål. Det hele endte med at alle seksualpolitiske artikler med hans navn totalt måtte fjernes på slutten av 2000-tallet.
Kilde: Revise F65

Eksempel 7

Et profilert styremedlem i en større norsk fetisj/bdsm-forening med stor kompetanse innen helseforebyggende arbeid, var synlig med fullt navn på en rekke nettsider for sin kulturelle og helsepolitiske innsats for homofile, fetisjister og bdsm-ere. Dette skapte problemer da han i 2011 skulle søke ny helserelatert jobb. Hans årelange frivillige innsats ble ikke ble verdsatt som kompetansehevende på cv-en. Et titalls artikler måtte fjernes fra nettet. Det hører med til historien at rent homorelaterte artikler ikke ble ansett som like stigmatiserende og forble liggende på nettet.
Kilde: Revise F65

Bdsm-ere og fetisjister er ikke noen ressurssvak gruppe i seg selv, (Revise F65, 2011d) men studiene og eksemplene i dette notatet indikerer at vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt for andre seksuelle minoriteter. Fetisjister og bdsm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.

Eksempel 8 – Sagt av egne medlemmer om kvinnegruppa Wish-Oslo:

Lesbiske/bifile og kvinner som har sex med kvinner som ønsker å drive med eller driver med bdsm og fetisj, opplever skam, minoritetsstress og psykiske helseproblemer, ved siden av mangel på kunnskap og et trygt miljø. Dette tenker vi er problemer som står i veien for folks mulighet til å leve gode liv med sin bdsm og fetisj.

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

 

STEREOTYPIER, STIGMATISERING OG FORSKJELLSBEHANDLING

Stigmatisering i det offentlige rom

Først gjengir vi en lærhomses beskrivelse av medias stereotypi av en bdsm-er.

Eksempel 9

Brev fra middelaldrende lærhomse i MidtNorge 6.11.2005:
“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen bdsm-ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter. Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste bdsm-ere bedriver sin bdsm privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av bdsm-ere. De fleste, eller iallfall svært mange bdsm-ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av bdsm og bdsm-ere i media. Bdsm-ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger.”

Ikke bare er det vanskelig å få noen til å stille opp umaskert for å informere om bdsm og fetisjisme i media. Det er også meget vanskelig å slippe til med saklig informasjon uten å måtte stille opp som bajas i lakk og lær og lage sirkus for folket.

Eksempel 10

Da registudent Lars Joakim Ringom (28) i 2006 skulle lage kortfilmen ”Lærhomsen” med en positiv humoristisk vinkling på bdsm-miljøet, møtte han motstand i høyskolemiljøet ved regiutdanningen i Lillehammer. For første gang opplevde han problemer med å skaffe seg et lyd- og kamerateam. ”Ta med pepperspray”, var rådet han fikk første gang han dro ut for å gjøre opptak. Alle ble overrasket over at det var frukt på bordet og små søte keramikkrukker på veggen. Mange av medelevene nektet å se filmen etterpå, men de som gjorde det ble overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet. Fordi Ringom var sta, utholdende og sto på sitt, ble filmen en realitet og det endelige resultatet ble godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet (Cupido, 2007).

Eksempelet illustrerer hvor vanskelig det kan være å formidle en nyansert vinkling på bdsm i media.

Eksempel 11

En journalist i en større nettavis skrev i 2008 et par reportasjer med eksempler på diskriminering av bdsm-ere i arbeidslivet og om behovet for et vern mot diskriminering. På privaten la han heller ikke skjul på sin personlige interesse for saken. Kontakten med journalisten var fin og åpen helt til han plutselig sluttet å svare på spørsmål fra Revise F65. Senere fikk jeg vite at belastningen/stigmaet ved å synliggjøre dette tabubelagte området ble for stor. At det lett blir slik at “der er han bdsm-journalisten”.
Kilde: Revise F65

Hvordan påvirkes den offentlige meningsdannelse og seksuelle minoriteters levekår, når ordet ”sadomasochisme” benyttes som skjellsord av en folkevalgt fra Stortingets talerstol? Det har faktisk skjedd og ble gjentatt offentlig av samme stortingsrepresentant tre måneder senere. Hadde skjellsordene “homo”, “neger” eller “pakistaner” blitt brukt på tilsvarende måte, hadde det garantert utløst et offentlig ramaskrik. Slik stigmatisering i det offentlige rom er spesielt uheldig overfor en marginalisert minoritet som vanligvis ikke slipper til i media for å forsvare seg. Dessuten er det som tidligere nevnt ytterst få fetisjister og bdsm-ere som våger å ytre seg i redsel for sosiale sanksjoner fra familie, jobb, osv.

Eksempel 12

I Stortingets debatt om den nye regjeringsplattformen 12. oktober 2009, karakteriserte justispolitisk talsmann for Høyre, André Oktay Dahl, Soria Moria II-plattformen som “SM II”: “Jeg tror begrepet SM i forhold til det private fellesskap er ganske dekkende med tanke på hva man faktisk har foreslått fra Regjeringens side i Soria Moria II.”

– Jeg tror det bare er sadomasochister som vil ha glede av pisking, uttalte Oktay Dahl til Dagbladet tre måneder senere, 12. januar 2010, som reaksjon på et utspill fra professor Espen Schanning ved Universitet i Oslo som mente kriminelle burde få velge mellom pisk eller fengselssoning som straff (Dagbladet, 2010).

I et innlegg i Dagbladet 21. januar 2010 påpekte Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og Andrès Lekanger i Skeivt Forum det uheldige i at Oktay Dahl bidrar tll å etablere nye typer skjellsord, samtidig som homobevegelsen kjemper en hard kamp for å fjerne tilsvarende typer sjikanøse betegnelser, ikke minst i sårbare ungdomskulturer. Sammenblandingen av vold og frivillig bdsm-rollespill er også svært uheldig. Når Oktay Dahl på VG-nett samme dag (VG, 2010) mener at ”sadomasochister må tåle en trøkk”, bekrefter han ytterligere en myte om at bdsm-ere skulle ha noe mer glede av trakassering og ufrivillig smerte enn andre samfunnsborgere (Revise F65, 2005). Det hører med til historien at Oktay Dahl senere har unnskyldt sine uttalelser både muntlig og skriftlig (Gaysir, 2010).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld, at “Pressen må etter vår mening ta en del av ansvaret for at det nå er behov for å verne de homofile. Hvis media i større grad hadde utvist selvkontroll, ville behovet for vern av, i dette tilfellet, de homofile, vært mindre. Vi ville da vært spart for flere av de eksempler som er gjengitt foran under avsnitt II [eksempler på diskrimininering av homofile, blant annet i media].” (NOU, 1979:46, side 56).

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

To svenske studier viser hvordan dagaviser og oppslagsverk blander sammen vold og sadomasochisme mellom samtykkende voksne (Ovesson, 2011; Herburt, 2009). Fordi sex selger, brukes ord som “tortur” og “voldssex” selv om begge parter samtykker (Ovesson, 2011:37). Bdsm-menn fremstilles som sexdyr uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37), mens kvinner konstrueres som viktorianske dydsmønster uten egne seksuelle følelser (Ovesson, 2011:23, 32,40,44). Heller ikke i oppslagsverk beskrives sadomasochisme vanligvis som et frivillig rollespill (Herburt, 2009:418,419).

EKSEMPEL 13

Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut og latterliggjort av internasjonal presse, Norge inkludert, fordi han jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende bdsm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør (Revise F65, 2002b).

En vesentlig funksjon av et et diskrimineringsvern for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media.

Eksempel 14

“Agurksommeren” 1991
Dagbladets krigstyper på forsiden av avisa 30. juli 1991 med ”Rå homosex i Oslo”, førte sommeren 1991 til en heksejakt der spesielt lærhomsene fikk unngjelde i presse, radio og tv. SLM ble syndebukker for en mindre økning i nysmitte av hiv første halvår 1991 mens Sissel Bennecke Osvold sammenlignet fetisjmiljøet med ”gestapos julebord”. ”Lærhomser, sadomasochistiske miljøer og massesjekking er utbredt i Oslo, og klubben Scandinavian Leather Men organiserer det hele”, skrev Dagbladet. Avisene tok ikke inn anonyme innlegg og SLM var nærmest handlingslammet. Ingen i styret var åpne med sin fetisj/SM-orientering og kunne forsvare medlemmene mot stadig nye sensasjonsoverskrifter. 23. august skjedde det første av fire hatmotiverte mord på homofile menn i løpet av det neste året. Det som før hadde vært vold, mishandling og overfall i byens parker, endte nå med drap. “Tabloidoppslagene vi har sett den siste tiden bidrar til å legitimere overgrep mot homofile”, konstaterte informasjonssekretær i DNF-48 Mette Sørensen i Blikk nr 9-1991. Stormen i presse, radio og tv ga autoritet til parkmobb og selvoppnevnt borgervern til å slå og sparke akkurat så mye hardere som er forskjellen på invalidiserende soperknusing og fatale mord. Men Dagbladets «homodebatt» var en opplagssuksess med betydelig økning i både profitt og løssalg (tegning av Trond K som så mange andre lærhomser døde av aids).

 

<!–nextpage–>

 

DISKRIMINERING, VOLD OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 (N=3058) som også har norske respondenter, viser at 37,5 prosent av gruppen fetisjister og bdsm-ere hadde opplevd ulike former for diskriminering, vold og trakassering. Mange hadde opplevd flere ulike typer vold, overgrep og diskriminering (NCSF, 2008).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets tilkalte medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld at “gruppeidentiteten gjør at når gruppen blir utsatt for hån og diskriminering så vil det i mange tilfeller samtidig oppleves som diskriminering av den enkelte, selv på de som i dagliglivet føler seg temmelig fjernt fra gruppen.” NOU (1979:46, side 51).

Eksempel 15

Sensur av parole mot diskriminering av bdsm-ere.
1. mai 2006 sensurerte Arbeiderpartiet fire paroler, blant annet med oppfordring til sikrere sex, krav om friskmelding av fetisjister og bdsm-ere, samt oppfordring til ikke å diskriminere bdsm-ere i arbeidslivet. Arbeiderpartiet arrangerte et 1. mai-tog på internett der folk ble oppfordret til å foreslå paroler. Teksten ”Nei, til diskriminering av homofile” ble godkjent, mens “Nei til diskriminering av bdsm-ere” ble fjernet. “Sunn, sikker, samtykkende”-oppfordringen til sikrere sex ble heller ikke godtatt sammen med parolen “Fjern diagnosene, Revise F65”. LLH-lederne Christian Møllerop og Jon Reidar Øyan tok klar avstand fra sensuren. Det samme gjorde Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen, som uttalte at “saken er pinlig” for Arbeiderpartiet. Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg sa at “denne type sensur legitimerer den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet.” Det hører med til historien at Helsedirektoratet i 2010, som tidligere nevnt, innfridde homobevegelsens krav og fjernet sykdomsdiagnosene overfor fetisjister og bdsm-ere. Pr. 2011 er gruppene friskmeldt i hele Norden etter forslag fra Revise F65 (Revise F65, 2006c).

Eksempel 16

Avlysing av debattmøte om sadomasochisme.
9. juni 1998 skulle Velgeraksjonen, tidligere Folk for Jagland, avholdt et annonsert informasjonsmøte om sadomasochisme med kunstner og Arbeiderpartimedlem Hans Petter Stubergh som innleder. Etter en tosiders reportasje i mai-utgaven av AUF-avisen Praksis ble møtet “utsatt på ubestemt tid”. Sekretær i Arbeiderpartiet, Solveig Torsvik uttalte til VG samme dag at hun ikke synes dette “var noe særlig smart tema å ta opp”, mens Siri Wormdal fra ”Velgeraksjonen” sier de har utsatt møtet fordi det ikke var så mange som kunne komme. Avlysningen vakte sterke reaksjoner i Arbeiderpartiets eget forum for homofile og lesbiske med Karen-Christine Friele i spissen. I et åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland, undertegnet av fire helse, homo- og fetisjforeninger påpeker Friele blant annet det inkonsekvente i å avlyse et informasjonsmøte om en stigmatisert seksuell minoritet samtidig som Arbeiderpartiets egne handlingsplaner satser på identitetsskapende og helseforebyggende arbeid overfor den samme gruppen. Det hører med til historien at det aldri kom noe svar fra Jagland på brevet var undertegnet blant annet av LLH og Helseutvalget for homofile.
Kilder: VG 9.6.1998 (VG, 1998) og brev til partileder Thorbjørn Jagland 3.7.1998.

 

DISKRIMINERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 26 prosent (804) av 3058 undersøkte hadde opplevd diskriminering på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (internettsjikane 35,8%, forfølgelse (persecution) 22,5%, tap av jobb eller kontrakt 20,0%, nektelse av tjenester 18,7%, manglende forfremmelse/degradering 12,2%, nektet medlemsskap 8,1%, tap av omsorg for barn 6,2%, nektet bolig 4,4%, annet 35%. I gruppen “annet” er sosial ekskludering fra familie og venner den største kategorien (NCSF, 2008).

Diskriminering i arbeidsforhold

Det finner flere eksempler på at fetisjister og bdsm-ere mister jobben på grunn av sin bdsm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering (Leather Journal, 2001).

I følge NCSFs undersøkelse fra 2008 opplevde totalt 32,2 prosent av de 804 diskriminerte jobbdiskriminering når en legger sammen tap av jobb (20%) og manglende forfremmelse/degradering (12,2%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 17

Mistet jobben på grunn av bdsm-orientering

 “Anette”, en 20 år gammel kvinnelig tillitsvalgt i en lokal bdsm-forening i Rogaland jobbet i 2007 på et kommunalt pleiehjem i fylket. En mannlig kollega av henne surfet på pasientenes datamaskin i arbeidstiden i påsyn av en beboer på hjemmet. Der snublet han over bilder av Anette på en nettside for fetisj/bdsm. Bildene var av fetisjkarakter, men kan ikke anses som pornografiske. Beboeren fikk se ett eller flere av bildene og utbrøt noe slikt som “Oi, visste ikke at Anette var pornostjerne.” Episoden kom ledelsen av stedet for øre og det ble innkalt til et hastemøte. Til tross for at øverste leder ikke hadde sett bildene, fikk Anette vite at dette var “ikke etisk greit” og at “hun hadde ingen ting i helsevesenet å gjøre”. Hun fikk valget mellom en kommunal personalsak eller å gå fra stillingen på dagen. Anette orket ikke noen kamp om sitt privatliv i kommunal regi og forlot stillingen. Mannen som surfet fetisjbilder i arbeidstiden i pasienters påsyn fikk ingen reaksjon.

Det hører med til historien at Anette nettopp hadde fått fast ansettelse etter et halvt års vikariat og at det var flere på pleiehjemmet som kjempet om den stillingen. Anettes nærmeste leder, som fikk se bildene, mente at “dette ikke er porno”. Nærmeste leder sluttet på arbeidsstedet to uker etter Anette og øverste leder sluttet et halvt år etterpå.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 18

Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 19

Oppsigelse som vikar
En 26 år gammel norsk heterofil kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av åpenhet omkring sin bdsm-orientering til tross for at hun hadde gjennomført internopplæring med best resultat av hele kullet med nye vikarer. På et teambuilding-seminar ble deltagerne oppfordret til å fortelle sine kolleger noe om seg selv som de andre ikke visste om. Kvinnen lurte litt på å fortelle om sin bdsm-interesse, men følte at det ikke blir helt riktig, og valgte heller å bidra med noe annet. Senere samme kveld, etter at middagen var fortært og stemningen løsere, åpnet hun seg opp for 2-3 kolleger og fortalte litt om bdsm-interessen. Dette ble møtt med godt humør og tatt imot som noe “kult” av kollegene, og i de første par ukene tilbake på kontoret, ble det spøkt og fleipet litt med “kinky” vitser i pauser og slikt, spesielt mellom kvinnen og disse kollegene. Teamleder hørte spøkene, men delte ikke humoren. To uker senere fikk kvinnen sparken. Sjefen skyldte på økonomien og sa han hadde tatt inn for mange nye ansatte. Men konsulenten i vikarbyrået, som hadde sendt kvinnen til firmaet i første omgang, ga henne etterpå et vennlig hint om ikke å være så åpen i private spørsmål i neste jobb. To måneder senere, annonserte forsikringsselskapet på nytt etter nye vikarer til sine salgsteam – vikariater med muligheter for fast ansettelse. Kvinnen valgte å ikke sloss for jobben sin, med tanke på at hun kun var vikar og derfor ikke hadde like store rettigheter som en fast ansatt ville hatt. I tillegg ville hun blitt stående som en bråkmaker, og kanskje miste muligheten til arbeid gjennom vikarbyrået i ettertid. Kvinnen ble like etterpå leder i bdsm-organisasjonen SMil-Norge (Revise F65, 2003).
Kilde: Personlig dokumentasjon

Selv om unngår oppsigelse, så kan det være slitsomt og energitappende å måtte leve skjult i angst for å miste jobben eller skade karrieren, noe dette eksempelet vitner om:

EKSEMPEL 20

Fordomfritt og inkluderende arbeidsliv – bare ikke for seksuelle minoriteter

En Oslo-kvinne i 40-årene skriver i august 2012:
Jeg er ansatt i en bedrift som har sine verdier slått opp på alle tenkelige (og utenkelige) steder i glass og ramme. Den ene av verdiene er “Omtenksom”, og med dette vil de bli oppfattet som inkluderende og fordomsfrie, og behandle alle godt uansett rolle, kultur og bakgrunn. Jeg jobber i en av denne bedriftens underselskaper og snakker med lederne der hver eneste dag. Til stadighet kommer deres fordommer fram når det gjelder “avvikende” måter å leve på. Avvikende i denne sammenhengen er alt som ikke passer inn i et A4-levesett (kone og barn, bil og hund, og sannsynligvis misjonær hver lørdag;-).

Jeg lærte ganske fort at dette ikke var et fora for å være åpen om noe som helst som ikke passet inn i A4-normen, og også at f.eks tatoveringer slett ikke er godtatt. (Betraktningen min om tatoveringer har forsåvidt ikke noe med bdsm å gjøre, men er et konkret eksempel på hvor lite som skal til for å være “avvikende”.) Bare å antyde en livsstil som innebærer bdsm ville sannsynligvis gjøre noe med troverdigheten min overfor disse personene. En dag gikk jeg med et halssmykke som til forveksling kunne likne et halsbånd. Jeg hadde kjøpt det på Lindex, så det var ganske vanilje, men for meg betydde det jo litt mer og var en måte å kunne være meg selv på på en diskret måte. Med et fnys, en kommentar og et skeivt blikk fra en kollega fikk jeg så fort jeg kom på jobb konstatert at dette ikke var innenfor normen. For å unngå flere kommentarer og blikk tok jeg det av meg. Vi har ingen formell dresskode til daglig, så egentlig burde jeg vel holde hodet høyt og gå med det likevel, men det føles allerede som jeg er en “avviker”, og jeg ønsker ikke å gjøre tiden på jobben mer krevende og energitappende enn den allerede er. Jeg har aldri opplevd maken til lite toleranse og uvilje til å akseptere andre som ikke deler ens egen oppfatning av hva som er riktig. Man må vokte sitt ord vel i lunsjen, og kommer man inn på temaer som bdsm, polyamori og til og med homofili, er det ikke ordet “fordomsfri” som slår en når man hører meningene rundt bordet. Ergo holder man kjeft.

Det er ikke viktig for meg at arbeidsgiveren min vet at jeg er bdsm-er – det er det egentlig bare jeg og mine nærmeste som har noe med, men jeg bør slippe å være redd for konsekvensene dersom det skulle komme fram ved en anledning. I mange tilfeller oppleves det som slitsomt å hele tiden legge bånd på seg i forhold til hva man kan si – og er man en avviker er det ikke spesielt karrieredrivende.

Jeg ønsker meg en arbeidsgiver som ER tolerant, fordomssfri og romslig, og som ikke bare later som i glass og ramme.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Nektelse av tjeneste

EKSEMPEL 21

”Rune”, en 40 år gammel bifil Oslomann, har siden 8-9 års alder utviklet interesse blant annet for lærfetisj. Fetisjen gir ham en ubeskrivelig deilig følelse og ble etter hvert til en viktig del av hans identitet. Det gir dobbelt nytelse å kunne gå offentlig i svart lærbukse, skinnskjorte og MC-jakke slik homofile fetisjinteresserte menn, eller lærhomser, benytter. Blant annet gikk Rune i lærseksjonen sammen med SLM og SMil i paraden under Skeive dager i Oslo 2007. Selv om lærantrekket er pent og helt, og lær er en del av dagens motebilde, møter han mange ”æsj” og negative tilbakemeldinger. Folk roper ”homosvin” etter ham og på en trikketur til sentrum kommenterte to unge jenter at ”sånne eklinger som tar andre i rumpa skulle ikke fått lov til å sitte på trikken”. Det hele toppet seg sommeren 2012 da Rune som vanlig iført lær, troppet opp hos frisøren på Liertoppen kjøpesenter til en time han hadde forhåndsbestilt. Her fikk han beskjed om at ”vi har ikke ledige timer”. Da Rune fortalte at han hadde bestilt time, ble han truet med at vektere ville bli tilkalt for å kaste ham ut, dersom han ikke gikk frivillig. Rune valgte da å forlate lokalet uten å få klippet seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

 

 

Tap av omsorg for egne barn

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 6,2% av de 804 som hadde opplevd diskriminering hadde mistet omsorg for egen barn på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (NCSF, 2008). Eksempel 20, 21, 22 og 23 kan kanskje antyde noe om endring i holdningen til bdsm de siste årene, ikke minst etter den norske friskmeldingen 1.2.2010. Etter friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister kan det se ut som om norske advokater og rettsvesen ikke lenger anser bdsm-ere som uegnet til å oppdra barn, men at samfunnets fordommer fremdeles muliggjør trusler og trakassering i kjølvannet av slike saker.

EKSEMPEL 22

Trakasseres etter barnefordeling

En kvinne i 40-årene bosatt i en by i Nordnorge ble i 2010 stevnet for retten i en barnefordelingssak etter en skillsmisse. Kvinnens bdsm-orientering ble av eks-mannen forsøkt brukt som argument for at kvinnen var uskikket som mor.

Selv om retten avviste eks-mannens påstander og kvinnen deretter fikk omsorgsretten for deres felles barn gjennom et forlik, fortsatte mannen å trakassere kvinnen. Blant annet sendte han maskerte bilder av kvinnen til hennes familie og felles bekjente og fortalte dem om hennes bdsm-orientering. Ved å blande bdsm sammen med seksualisert vold og påstander om hvor sykt, farlig og perverst bdsm etter hans mening er, skaper han store utfordringer for kvinnen i forhold til hennes sosiale nettverk.

Trakasseringen tapper henne for energi og fører til en usikker situasjon der hun gradvis mister troen på at folk vil henne vel. Kvinnen er urolig for hva neste skritt vil bli, vil eks-mannen for eksempel gå et skritt videre og oute hennes bdsm-orientering overfor arbeidsgiver? Også seksualiteten, som ifølge kvinnen ”skal være det fineste vi har”, har vært skadelidende. Trakasseringen påvirker hele hennes liv, inkludert sosiale relasjoner, sex-livet og jobben, og det krever mange krefter og solid fokus for ikke å gi etter for følelsen av maktesløshet i forhold til å forsvare seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

EKSEMPEL 23

Trusler etter skillsmisser

”Rune”, den 40 år gamle bifile lærfetisjisten fra eksempel 19, har gjennom hele sitt voksne liv blitt dratt mellom sin tiltrekning til menn og kvinner. Rune vant i 2006 retten til omsorg for sine to barn etter skillsmisse fra en kvinne som han hadde vært sammen med siden 1992. Kvinnen fant opp en historie om at hun var blitt utsatt for psykisk og fysisk vold gjennom mange år, men ble ikke trodd av retten. Kvinnen brukte også forgjeves Runes lærfetisjisme mot ham. I rettsaken vitnet en profilert norsk sexolog som paret hadde oppsøkt tidligere på grunn av problemer i samlivet. Sexologen bekreftet at det var hun som hadde rådet paret til å prøve bdsm i et forsøk på å redde ekteskapet. Etter ytterligere tre rettsaker ser Rune nå i praksis barna hver annen uke.

Rune traff en ny kvinne som han var sammen med fra 2006 til 2009 og gift med de siste seks månedene. Sammen truer de to kvinnene med å avsløre Runes lærfetisjisme og seksuelle kontakt med menn. Rune er redd for å miste samværet med sine to barn, at eks-konene skal legge ut informasjon på Facebook og sende brev til venner og arbeidsgiver som ikke kjenner til Runes fetisj-orientering. Truslene gjør det enda vanskeligere for Rune, som nå er inne i sitt tredje forhold med en kvinne, å leve i samsvar med sin bifile fetisjorientering.

EKSEMPEL 24

Mistet barna på grunn av SM-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom SM var definert som psykiatrisk sykdom i Norge. Dette skjedde etter at eks-mannen fikk tak kvinnens feriebilder som viste hennes interesse for bdsm eller sadomasochisme. Bildene ga han videre til sin advokat. De ble også kjent for barna som ble informert om kvinnens orientering. I dag lever kvinnen nesten 40 mil unna barna sine, men har delvis gjenoppnådd kontakt med dem etter flere år uten (SMil Norge-bladet, 2002).

EKSEMPEL 25

En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile SM-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og bdsm-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

 

 

Anmeldt for overgrep etter skillsmisse

EKSEMPEL 26

”Thomas”, en 40 år gammel bergenser, har hatt fetisj for regntøy og latex så lenge han kan huske, iallfall siden han var 15-16 år. Dessuten kan han være switch i lettere bdsm-rollespill, hvilket betyr at han liker å bytte på rollene. Han har vært åpen om sine fetisjer overfor nåværende samboer fra dag én og sammen er de medlemmer av foreningen SM Bergen.

Slik har det imidlertidig ikke alltid vært. I sitt forrige ti år lange forhold holdt han fetisjinteressen mer skjult. Paret var gift de siste syv årene til de ble skilt i 2007 etter at kona hadde funnet bladet Duo med gummi- og lærbilder. Eks-kona prøvde å få skillsmisse på grunn av vold og anmeldte Thomas for utuktig omgang med de to særkullsbarna fra hennes forrige ekteskap. Dette ble avvist av politiet, retten og de sakkyndige og saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

Paret har også et barn sammen, men Thomas krevde ikke omsorgsretten for dette barnet ettersom han har skiftarbeid offshore. Han har nå barnet i de helgene han er hjemme fra jobb. Etter dommen sprang eks-kona til barnevernet for å få Thomas erklært som uegnet til å ha omsorg for barn. Heller ikke her kom hun noen vei og det hele endte opp med at Thomas fikk barnevernslederen sparket fra jobben.

Thomas er glad for at politi og rettsvesenet gjør jobben sin bra, også overfor seksuelle minoriteter. Samtidig er det lett å bli bitter etter en slik prosess. – Det gjør noe med en som menneske, og saken har gått ut over jobben i perioder. – Jeg har lært meg ikke å stole på noen, sier han, samtidig som han mener at saken har gjort ham sterkere. – Hadde jeg ikke hatt barn, så ville jeg tatt kampen på strak arm og gått til media, ikke minst i forhold til eks-konas advokat som i følge Thomas er kjent for å kalle motparten voldelig på sviktende grunnlag og som måtte stoppes av dommeren da hun stilte ledende spørsmål til barna i dommeravhør.

Thomas sin lærdom er at ytringsfriheten har sine begrensninger for seksuelle minoriteter og at en må være temmelig psykisk sterk og ha en god oppegående advokat for å ha en annerledes seksuell legning.

Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosial ekskludering av familie og venner

Dette er sårbart og ømtåelig tema for de fleste bdsm-ere. Hvor langt skal en gå i å bøye seg for konformitetspress fra familie og venner for eksempel på bekostning av sin egen ytringsfrihet? I en demografisk undersøkelse av 6997 fetisjister og bdsm-ere fremgikk det at 23 prosent hadde opplevd konflikter med familien på grunn av sin fetisj/bdsm-identitet (Brame, 2000). Tre norske eksempler illusterer situasjonen for bdsm-ere som enten er blitt “avslørt” av familien eller som har tatt seg den frihet å stikke hodet fram i media.

Eksempel 27

Moren truet med å ta livet av seg

 ”Marianne”, en jente i 20-årene bodde hjemme hos foreldrene i et tettsted på Østlandet. Hun ble klar over sin bdsm-orientering åtte år tidligere og valgte høsten 2012 å melde seg inn i en bdsm-forening “for tryggheten sin del og det sosiale”, slik hun uttrykker det. Marianne fikk et A4-ark med foreningens logo, bekreftelse på medlemskap og ”Velkommen til oss”. Kvitteringen la hun på soverommet sammen med andre papirer. Marianne rakk ikke å rydde før helvete brøt løs. Moren snoket i datterens papirer og fant kvitteringen. Moren truet med å henge seg. ”Du kommer til å miste jobben”.”Bdsm-ere er kriminelle hele gjengen”. Slik hylte hun i tre kvarter. Moren truet også med at ” hun skulle fortelle hele verden om hvor syk datteren var og hva bdsm er som i hennes verden er masse knulling på Grønland med hiv-smittede sadister”. Moren dro deretter på politistasjonen for å anmelde bdsm-foreningen. Politiet tok ikke engang opp sak, “siden alt som foregår i bdsm er frivillig og lovlig”, slik Marianne uttrykker det. Marianne følte seg etter dette skikkelig ille, gråt lenge, men heldigvis fikk hun hjelp av flere i miljøet som trøstet henne. Marianne har nå flyttet hjemmefra og føler at opplevelsen har gjort henne sterkere og tryggere på at hun har gjort et riktig valg ved å leve i pakt med sin bdsm-orientering.

Hvordan reagerer familien når ”familiens sorte får” går bort? Den som har vært vid åpen i levende live går inn igjen i skapet igjen etter sin død.

Eksempel 28

En 32 år gammel profilert bdsm-aktivist døde i 2006 som følge av komplikasjoner i forbindelse med diabetes type 1. Det tok nesten fjorten dager før hin ble funnet i sin egen leilighet. Politiet hadde glemt å lete under senga. Det ble opprettet tråd på Gaysir og hele homomiljøet lette etter Eric og fulgte utviklingen fra dag til dag. Ettersom begravelsen fant sted langt fra alle vennene i Oslo, ble det arrangert egen minnestund på Nonna i Grønlandsleiret. Eric hadde vært åpen hele sitt voksne liv. Men hin gikk inn i skapet igjen etter sin død. Familien ønsket at begravelsen skulle finne sted i stillhet og blomster fra SMil-Norge var meget uønsket.
Kilde: Revise F65

Eksempel 29

En av Norges mest profilerte bdsm-aktivister fant i 1990 den store kjærligheten. Da de lykkelige lærhomsene sto fram over seks sider i Norges største avis (uten etternavn) begynte problemene med familien. I et større familiejubileum ble partneren ikke invitert og de måtte ringe og invitere seg selv. De ble ydmyket ved å få en bordplassering lengst mulig fra hverandre med ryggen mot hverandre. Da bdsm-aktivisten i 2009 informerte om sykdomsdiagnosene på fetisjisme og SM i Dagbladet og i tv-programmet Studio Fem, sendte yngste tante på farsiden følgende udaterte brev: ”Familiens eldste ringte meg i går helt sjokkert av å ha lest Dagbladet […]. Du har dratt navnet vårt ned i driten på nytt. Men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Hilsen din ekstante.” En annen søster påsto at slik type fokusering i media kunne ødelegge for millionbedriften til aktivistens fetter. Det hører med til historien at familien hadde samme negative reaksjon da bdsm-aktivisten kom ut av skapet som homofil på begynnelsen av 1970-tallet. Den gang var homoseksualiteten den store skandalen. 20 år senere har de akseptert homofilien. Nå er det samme kamp på nytt i forhold til fetisj og bdsm. De to kjærestene levde sammen i 20 år til partneren døde av hjertesvikt i 2011.
Kilde: Revise F65

<!–nextpage–>

VOLD, VOLDTEKT, MOBBING OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008, som også har norske respondenter, viser at 22,6 prosent (680) av totalt 3058 undersøkte bdsm-ere var ofre for vold, trakassering og/eller seksuelle overgrep (NCSF, 2008).

Mye typer på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Flere av de sakene vi kjenner til, kommer aldri for en dag og blir heller ikke politianmeldt, blant annet fordi ofrene ikke orker å rippe opp i de vonde følelsene knyttet til overgrepene. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.

Av fire voldtekter overfor norske bdsm-jenter som vi kjenner til, var to av dem overfallsvoldtekter. Alle sakene ble henlagt av politiet med begrunnelse at offeret var bdsm-er. Vi bringer her ett av overgrepene som en jente har orket å bringe videre, samt tanker fra en annen kvinne etter å ha blitt avvist hos politiet.

Eksempel 30

Voldtektsanmeldelse henlagt fordi hun var bdsm-er

En mindreårig jente ble voldtatt av en fem år eldre mann på midten av 2000-tallet i en by i Sør-Norge. Det ble foretatt rutinemessig helseundersøkelse og sporsikring på legevakta som påviste gjennomført samleie. Saken ble imidlertid henlagt av politiet. Det kunne jo ikke være voldtekt, mente politiet, ettersom fornærmede måtte like det fordi hun er bdsm-er.

Å bli avvist og ikke bli trodd av politiet opplevdes vel så ille som selve voldtekten. Både jenta og familien ble svært traumatisert etter overgrepet. Jenta var avhengig av kriseterapi med oppfølging av psykolog ett år etterpå. Seks år etterpå henger overgrepet fremdeles igjen og jenta tror ikke det noen sinne kommer til å bli helt bra.

Det hører med til historien at samme mann to år senere forgrep seg på nytt med samme fremgangsmåte overfor en annen mindreårig jente. Denne gangen ble overgriperen dømt og fengslet for overgrepet.
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

En kvinne fra indre Østlandet opplevde også at politiets holdning gjorde det verre for henne etter et hun anmeldte et overgrep og saken ble henlagt blant annet fordi hun er bdsm-er. Hun uttrykker det slik:

Eksempel 31

”Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke ha mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er.”
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

Eksempel 32

Tok kvelertak på bdsm-leder

Den 25 år gamle kvinnelige lederen av Trondheims bdsm-forening er åpen om sin bdsm-orientering i sitt lokale idrettslag. På en fest i idrettslaget i 2011, tok en jevnaldrende mann, uprovosert og uten foranledning, kvelertak på henne og holdt henne fast opp mot veggen 5-10 minutter, til tross for at hun ba ham om å slutte. Da kvinnen etterpå fortumlet spurte hvorfor han angrep henne, lo han og svarte at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”. På et tilsvarende arrangement i 2012 satte den samme mannen albuen i siden på kvinnen og dyttet henne unna, mens han lo. Kvinnen har så langt ikke politianmeldt trakasseringen fordi, som hun uttrykker det; ”dette er et lite miljø”.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Eksempel 33

Måtte avbryte utdanningen etter mobbing

Den bifile Østfold-jenta ”Stine” måtte sommeren 2012 avbryte fagutdanningen sin ved en av Norges største videregående skoler på grunn av fysisk og psykisk trakassering relatert til sin bdsm-orientering.

Stine er åpen bdsm-er og har stått fram i media. Av den grunn ble hun blant annet utsatt for fysisk vold av sine jevnaldrende. ”En må forvente slikt når en er på tv”, fikk hun til svar fra skolens ledelse.

Stine ble dyttet, lugget og fortalt at hun var ekkel. Det var ukentlige mobbeepisoder gjennom et helt skoleår; stygge blikk, sjikanerende lyder bak hennes rygg, nedsettende kommentarer, hånende oppførsel, sosial utfrysing og direkte fysisk vold relatert til Stines bdsm-orientering.

Skriftlig rapport til utdanningsleder og fire elevsamtaler med kontaktlærer var ikke nok til at skolen tok affære. Først da Stine i mars 2012 kontaktet LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, følte hun for første gang at hun ble tatt på alvor. LLH mente at både skolen og mobberne burde vært politianmeldt. Selv føler Stine at det hadde vært lettere å politanmelde saken dersom bdsm-orientering hadde vært inkludert i et offentlig diskrimineringsvern.

Det hører med til historien at skolen på sine internettsider skryter av at ”elevmedvirkning er ikke et honnørord, men en realitet på vår skole”. Skolen jobber forebyggende blant annet mot rus, vold og mobbing. Skolens verdigrunnlag er at “alle mennesker er likeverdige og skal behandles med respekt” for hver enkelts ulikhet og egenart.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosiolog Bente Vinæs skriver i sin hovedoppgave (til høyre) om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo:

Eksempel 34

“Mer enn én gang har lærhomser blitt angrepet av borgervern og blitt forfulgt av gjenger. Det var også, for en del år tilbake, en skyteepisode mot et vindu på Den Sorte Enke [1990], der det fantes en egen innredet lærbar. Flere føler seg i en sårbar posisjon, særlig hvis de går alene og i fullt utstyr. Noen tar sogar på en overtrekksdress for å skjule lærutstyr og symboler og tar den ikke av før de har kommet innenfor dørene” (Vinæs, 1998:50).

Eksempel 35

Lærhomsen “Lars” forteller i avisa Klassekampen 27. juli 1990 om skrekkopplevelsen da han ble truet og nær påkjørt av en nazi-van oversprøytet med odelsruner i Møllergata etter å ha kommet ut fra lærbaren på Den Sorte Enke i Oslo. Nazi-van-en som kjørte rundt og terroriserte folk i Oslo sentrum, ble ifølge Klassekampen også observert i forbindelse med skuddene mot Den Sorte Enke i april samme år. ”Lars”, som var kledd i fullt fetisjutstyr, hadde gjennom flere år arbeidet mot rasisme og nazisme.
Kilde: Førstesideoppslag i Klassekampen 27. juli 1990.

Flere utenlandske saker (Revise F65, 2004) bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller bdsm-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd (Revise F65, 2006d, 2011d). Bdsm-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist. En slik stereotyp oppfatning kan også gjøre det lettere for kriminelle å begå overgrep mot medlemmer av minoriteten. Et norsk eksempel illustrerer dette.

Eksempel 36

Politivold og pressens gapestokk
En utstraffet 39 år gammel lærhomse og bdsm-aktivist, ble i 1989 utsatt for falsk anmeldelse for påstått voldtekt av en 24-årig gammel farlig kriminell med et omfattende rulleblad, blant annet brannstiftelser, tyveri , bedrageri og forsøk på mordbrann. Lærhomsen satt på glattcelle i 30 timer og ble av politiet utsatt for det Amnesty International betrakter som tortur. Mens han satt innesperret ble han truet med shæferhund og sjikanert for sin seksuelle bdsm-orientering. Etter at vakthavende advokat hadde avgjort at det ikke var grunnlag for å holde 39-åringen i varetekt, ble han løslatt iført altfor små fangeklær uten belte og ble tilbudt transport hjem i uniformert politibil i naboenes åsyn. Dette avslo 39-åringen. Politiet nektet ham drosje og lærhomsen måtte i denne tilstand gå hjem i sokkelesten til spott og spe for naboene. Da han endelig trodde at marerittet var over, ble han møtt av avisoppslag der det blant annet i VGs overskrift ble påstått at “Mann ble voldtatt” med navnet på 39-åringens borettslag angitt, samt detaljert beskrivelse av lærhomsens leilighet som var innredet blant annet med kroker i taket for frivillig bondage. Ryktene gikk i borettslaget og lærhomsens identitet ble alment kjent for beboerne med påfølgende sjikane i flere naboers påhør.
39-åringen fikk bistand av Helseutvalget for homofile og klage over trakasseringen ble sendt til politimesteren i Oslo. Etter dette sluttet pressen å konstatere at “Person ble voldtatt” uten at dom foreligger, og politiet ansatte en egen pressetalsperson for å hindre denne type lekkasjer til media. Men det hjalp ikke mye for 39-åringen som aldri mottok noen unnskyldning fra øverste politimyndighet. Han var nå avhengig av intensiv oppfølging av psykolog og var såpass nedbrutt at han ikke orket å følge opp saken ytterligere. Det ble umulig for ham fortsatt å bli boende i borettslaget og han flyttet ut av byen i flere år. Saken ble henlagt på grunn av “bevisets stilling”. Først da pyromanen nok en gang ble straffet for livstruende kriminelle handlinger, fikk lærhomsen hjelp av den tidligere nevnte advokat, som nå hadde startet privat praksis, til å få saken henlagt på grunn av “intet straffbart forhold”. Politiet hadde da rykket inn annonse i månedsavisa Blikk der de etterlyste flere ofre for brannstifteren som de siste ti årene hadde spesialisert seg på å svindle gjester på Oslos homofile utesteder. I sin telefoniske beklagelse overfor Helseutvalget for homofile 3.10.1990 fastslo advokaten at 39-åringen var “påført uopprettelig skade” på grunn av politiets trakassering.
Det hører med til historien at lærhomsen 22 år etter opplevelsen fremdeles sliter med søvnproblemer og posttraumatisk stress. Det ser heller ikke ut som om politiet har lært særlig mye av i løpet av disse årene. Da lærhomsens livsledsager gjennom 20 år døde av hjerteinfarkt i 2011, ble lærhomsen nok en gang sjikanert av en spesialmedarbeider ved Oslo politidistrikt da han etterlyste den avdøde samboerens eiendeler og obduksjonsrapport.
Kilde: Helseutvalget for homofile, psykolog og vedkommende advokat.

 

 

FORDOMMER HOS FAGFOLK/TERAPEUTER

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 11,3 prosent (346) av de totalt 3058 undersøkte bdsm-ere hadde opplevd diskriminering av ulike fagfolk. Det tilsvarer 30% av alle som hadde opplevd diskriminering (1146). (NCSF, 2008).

Eksempel 37

Sjikanert av kommunal hjemmesykepleier

Den unge bifile kvinnen ”Silje” er også intervjuet i forbindelse med en kommende forskningsrapport om funksjonshemning og seksuell orientering på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2012). Hun skriver følgende om sine erfaringer:

Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg har behov for praktisk assistanse til deler av min hverdag. Jeg ansetter og leder til daglig mine egne assistenter, men har i perioder med mangel på ansatte vært nødt til å bruke det kommunale tilbudet til for eksempel å komme meg i seng om kvelden.

Med ukjente mennesker på ferde på soverommet har jeg valgt å legge sexleketøy og bdsm-utstyr ute av syne. Det er likevel vanskelig å unngå at blåmerker etter bdsm-aktivitet eller utstyr som kan ligge fremme i en åpen koffert blir lagt merke til, og i enkelte tilfeller har responsen vært alt annet enn profesjonell.

”Jeg tipper du liker det hvis jeg drar genseren hardt over hodet på deg”, kommenterte en av dem. ”Jeg tror du skal sjekke det opp i sexologibøkene dine”. En annen gang kommenterte hun undertøyet mitt: ”Veldig sexy truse,” før hun la til at “fargen er gyslig.” Jeg klaget vedkommende inn for kommunen etter en til tider utmattende periode på tre år med denne typen krenkende utsagn og sjikanerende oppførsel, og kvinnen fikk fortsette i et halvt år før hun forsvant.

I møte med psykologtjenesten fikk jeg som tenåring høre at bdsm var “noe jeg kom til å vokse av meg” og fikk så sent som i 2005 diagnosen “sadomasochisme” på tross av at jeg ga klart uttrykk for at dette for meg utelukkende var (og er) en berikelse.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin bdsm-orientering (Revise F65 (2011g).

Pasienter med en opplevd fetisj/bdsm-orientering, risikerer i verste fall å bli verre av psykoterapeutisk behandling. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere og tildels fremdeles opplever i møte med helsevesenet.

Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding. Hva gjør det med psykiatriens anseelse når den bygger sine uttalelser på falsk informasjon fra tabloidaviser og hundre år gamle utdaterte skrivebordsteorier? (Revise F65, 2009f). Og hva gjør det med pasientenes trygghet og opinionens holdninger når slike myter spres i ”vitenskapens” navn?

Eksempel 38

Da foreningen SMil-Norge ble etablert i 1988 kom norske sexologer og psykiatere med sterke advarsler. Overlege Jarl Jørstad, som også var kjent for sine homofobiske holdninger, uttalte ifølge Osloavisa at “sadomasochister kjennetegnes ofte ved manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser”. Overlege Pål Abrahamsen ved Oslo Hospital var redd dannelsen av sadomasochistenes forening SMil-Norge ville misjonere for et sexliv “der vold inngår som en naturlig del”. Elsa Almås uttalte til Det Nye samme år at fantasier er fantasier, men var tydelig bekymret over at SM-fantasiene skulle “ta overhånd” og gå over i praksis. I dag er imidlertid Elsa Almås en av LLH og Diagnoseutvalgets sterkeste støttespillere. Verre er det med lege og sexolog Ken Purvis. I Magasinet Dagbladet 10. mars 2001 uttalte han at “SM er et seksuelt miljø for spesielt interesserte som i noen ekstreme tilfeller involverer voldtekt og vold. Man må være svært forsiktig med å gjøre dette til en trend.”

I dag har forskning påvist at bdsm-ere ikke skiller seg fra kontrollgruppen verken med hensyn til personlighetsforstyrrelser eller sykelighet (Revise F65, 2009k, 2011d). Forskjellen på bdsm og vold bør ha sunket inn også for de fleste psykiatere (Revise F65, 2006d, 2011d). Når det gjelder Purvis’ voldtektspåstand, kjenner vi bare til ett eneste tilfelle der noe slikt er omtalt i norske media, nemlig den falske anmeldelsen av en lærhomse fra 1989 (eksempel 28) som aldri var noe overgrep. Uttalelsen blir desto mer grov når en vet at opplysning om og utdanning til sunn, sikker og samtykkende bdsm er et av SMil-Norges hovedsatningsområder, slik det er i bdsm-foreninger verden over (Revise F65, 2004).

Eksempel 39

Lars Joakim Ringoms prisbelønte opplysningsfilm ”Lærhomsen” har fått god omtale hvorenn den er vist (Revise F65, 2006e). I følge sexolog Gro Isachsen viser kortfilmen hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sunn, sikker og samtykkende måte (Dagbladet, 2006). Men da den skulle vises for en gruppe psykoterapeuter i 2006, ble den møtt med sjokk og oppstandelse og ble oppfattet som en bekreftelse på at bdsm er en sykdom.
Kilde: Revise F65

Dessverre er det slik at de færreste terapeuter i dag har kompetanse til å ivareta pasienters seksuelle identitet og integritet med hensyn til seksuelle minoriteter og møte pasienten der pasienten befinner seg kulturelt, seksuelt og livsstilsmessig (NCSF, 2008; Revise F65 (2011g).

Eksempel 40

Erik, en mann i 40 årene, er gummifetisjist og SM-er. Å underkaste seg en kvinne gir ham spesielt sterkt seksuelt kick. På grunn av et generalisert angstproblem oppsøkte han en kvinnelig psykolog, og på grunn av redsel for negative reaksjoner fra terapeuten valgte Erik ikke å si noe om sin bdsm-orientering i første omgang. De to fikk i begynnelsen god kontakt og et videre psykoterapeutisk arbeid virket lovende. Etter noen måneder fikk Erik tilstrekkelig tillit til psykologen og han vurderte å fortelle henne om sin fetisj- og bdsm-orientering. Selv om han ikke opplevde seksualiteten sin som problematisk, fant han det etter hvert unaturlig å skulle holde denne viktige delen av livet sitt hemmelig i terapitimene. Så han tok mot til seg og fortalte. Han forklarte innledningsvis også om forskjellen på bdsm og vold.

Reaksjonen han fikk var overraskende, voldsom og sjokkerende: “Etter det du sier finner jeg det påtvungent å fortelle deg at jeg er absolutt imot enhver form for vold! Jeg er faktisk medlem av Amnesty International!” Hun sa det med høyt volum og en veldig kraft, mens hun vanligvis var ganske mild i stemmen. Hun så anklagende på ham. I etterkant er det grunn til å tro at hun ble redd, for hun sa ved en senere anledning: “Du må ikke slå”.

Vi finner det viktig å presisere at Erik som voksen mann aldri har slått noen. Dette ga han tydelig uttrykk for før terapeuten kom med sin første reaksjon. Som klient var han i en sårbar posisjon, visste ikke hvordan han skulle møte terapeutens utbrudd, annet enn å si som sant var: “Jeg er også medlem av Amnesty”.

Erik ble, ikke uventet, svært lei seg og engstelig etter den omtalte timen. Han var heldigvis oppegående nok til ikke å fortsette særlig lenge hos denne terapeuten. Men vi kan jo ane mulighetene for langt større katastrofer enn den som rammet ham (Reiersøl & Skeid, 2010).

 

 

UNGE BDSM-ERE

Diskriminering rammer ungdommen vår!

Flere av eksemplene i denne rapporten har handlet om skoleelever og tildels svært unge mennesker som opplever mobbing, trusler, hat og endog voldtekt på grunn av sin bdsm-orientering. Vi avslutter med dette innlegget på Aftenposten.no 16. august 2012.

Eksempel 41

Fordommer, skremsler og hat

Denne bloggen fra en jente på 16 år sier kanskje noe om hvordan bdsm oppleves som en orientering eller legning som oppdages tidlig i livet og hvordan fordommer, skremsler og hat skader stadig yngre mennesker bare fordi de praktiserer kjærligheten og sexlivet sitt annerledes. http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fetisjen-er-en-del-av-meg-6966847.html

<!–nextpage–>

 

 

ORGANISASJONER

Dette innspillsnotatet støttes av følgende organisasjoner og grupper: 

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i dette notatet også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arbeider seksualpolitisk for bdsm-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer blant annet for lesbiske kvinner med interesse for bdsm og/eller fetisj.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

REFERANSER

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Blikk (2011). Regjeringen med ny LHBT-lov. Blikk 22. juni 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://blikk.no/nyheter/item/7189-regjeringen-med-ny-LHBT-lov

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cross, P. A. & Matheson, K. (2006). Understanding sadomasochism: An empirical examination of four perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, page 146. New York: Harrington Park.

Cupido (2007). Med lær for frihet. Cupido nr 1/2007. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/cupido.html

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2006). Lærhomsen – en vakker og nødvendig film. Dagbladet 2. juli 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilmGro.html

Dagbladet (2010). – Bare sadomasochister vil ha glede av pisking. Dagbladet 12. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/innenriks/straff/pisking/9885181

Dagsnytt Atten (2012). BDSM-brosjyre til ungdom. Dagsnytt Atten 30.7.2012. Lastet opp 1. august 2012 fra http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/310031

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Gaysir (2010). Gjør Gud glad – aidsen tar deg. Gaysir 29. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13970

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst. En bog om fetichisme. Ekstrabladets forlag, København.

Leather Journal (2001). Job Discrimination. The Leather Journal 9. august 2001. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. National Coalition for Sexual Freedom. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

NOU (1979: 46). Særlig strafferettslig vern for homofile. Norges offentlige utredninger NOU 1979: 46. Avgitt av Straffelovrådet til Justis- og politidepartementet 28. juli 1979. Universitetsforlaget.

NOU (2009:14). Et helhetlig diskrimineringsvern. Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 19. juni 2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-14.html?id=566624

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Revise F65 (2002b). Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist. Revise F65, 30.11.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefnsm.html

Revise F65 (2003). Mistet jobben på grunn av SM-orientering. Revise F65 15. juni 2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Revise F65, 29.12.2004. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2006c). Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/1.mai_2006.html

Revise F65 (2006d). Forskjellen på SM og overgrep. Revise F65 3.7.2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2006e). Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

Revise F65 (2011c). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Revise F65 (2011d). “- Ikke mer sykelighet”. “SM kontra vold”. “- Helsebringende SM”. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning2.html

Revise F65 (2011e). “Noe å lære av SM-ere?” Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning3.html

Revise F65 (2011f). 40 prosent av SM-erne er kvinner. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning4.html

Revise F65 (2011g). Diskriminering av SM-ere generelt. Fordomsfulle terapeuter. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning5.html

Revise F65 (2011h). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning6.html

Revise F65 (2011k). SM-identitet og orientering. Definisjonsmakten. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning7.html

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

SMil Norge-bladet (2002). Mistet barna på grunn av SM-diagnosen. SMil Norge-bladet nr 2-2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febarn.html

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

VG (1998). Sadomasochist får smake partipisken. VG 9. juni 1998. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=17579

VG (2010). Høyre-homo refses for sado-melding. VG 21. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591098

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Wright, S. (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Tidligere publisert i det svenske homomagasinet Revolt #9, 1973.

Categories
Norsk Seksualpolitikk Uncategorized

Svein Skeid 1950-

English
text


The Norwegian Gay and BDSM activist Svein Skeid has been awarded prizes several times because of his human rights work and the ReviseF65 work to remove SM- and fetish diagnoses.

In February 2000, Skeid was awarded honorary membership of the SLM leather organization.

In June 2000 the readers of the online newspaper It-is.no appointed Skeid as the most popular male gay person in Norway.

In 2003 he was honored with the Gay Person of the year Award (“Homo ærespris”), the most outstanding distinction of the Norwegian gay movement.

In 2011 he was awarded on the top ten list “Homotoppen” – among the most influential gay persons in Norway.

March 3, 2012, Svein Skeid, as the first and only person, was awarded lifetime honorary membership of Norway’s national fetish- and BDSM organization, ‘SMil Norge’ “for his excellent efforts for sexual politics”. 



SE OGSÅ:
SVEIN SKEID I MEDIA:
Oversikt over bdsm-oppslag i media 1985-2012

De fleste bildene er klikkbare for større versjon. 

 

“Svein Skeid, talsmann for norske sadomasochister, kjemper mot sykdomsdiagnose og diskriminering. Skeid konstaterer at han har gått fra å drive homokamp til å drive rettighetskamp for både homser, lesber og heterofile. – Jeg har det jo i blodet, smiler han.”
Nettavisen 21.10.2008.
(bilde fra Baltic Battle i Stockholm 1991)

 

 



Svein Skeid ble født 19.9.1950 i Oslo som eneste barn av Olga og Sverre Skeid. Foreldrene var innflyttere til Oslo og kom begge fra store søskenflokker der foreldrene ikke hadde midler til å gi ungene en utdannelse som sto i stil med evnene. Sverre jobbet som psykiatrisk pleier ved Gaustad sykehus i Oslo. I og utenfor disse ”murene” vokste Svein opp i naturskjønne omgivelser med Oslomarka rett utenfor stuedøra (bilde til høyre). Olga var tidlig ute med kvinnefrigjøring. Kom seg ut i arbeidslivet og var yrkesaktiv store deler av sitt voksne liv. 

Annerledes allerede som syv-åring, her med påkledd teddybjørn, 1957 (øverst til venstre). 

”At Svein var en gutt som ikke brydde seg om å være som alle andre, kom fram allerede da han meldte seg ut av statskirken som sekstenåring (til venstre). Med en far som var psykiatrisk pleier ble enebarnet fra Gaustad i Oslo vest likevel penset inn i helsevesenet, der han hadde ulike småjobber i ungdommen. Fra 1973 til 1976 jobbet Svein imidlertid “for kapitalen”, som han sier, da han var avdelingsleder ved varemagasinet Steen & Strøm A/S (til høyre).”
Blikk september 2000

”Som 22-åring kom han ut som homse (til venstre), og som 30- åring attpåtil som lærhomse (til høyre: foto: Fin Serck Hanssen, 1985). Svein engasjerte seg sterkt i foreningen Scandinavian Leather Men (SLM) og var med på å bygge opp [var initiativtager og primus motor i SMia] Smia. Mange betegner ham som den som for alvor brakte politikken inn i lærmiljøene i Norge. Svein har arbeidet for sikker sm-sex og laget flere brosjyrer om dette, han har tatt initiativ til antinazi-kampanjer og kjempet for å få avkriminalisert og avdiagnostisert sadomasochisme. Særlig engasjert var han i Spanner-saken i 1987, der flere britiske sm-homser ble arrestert og dømt til tross for at alt de gjorde var frivillig.”
Blikk september 2000

 

ANDRE OM SVEIN SKEID OG SVEIN SKEID OM SEG SELV 

”Svein Skeid er rikshomse og en av ildsjelene i det offentlige Homo-Norge.”
it-is.no 19.9.2000

”Mannen som i norske lær- og sm-kretser blir sammenlignet med Kim Friele.”
Blikk september 2000

”Fanklubben på plass. Å sitte i sofaen til Svein Skeid er litt som å sitte overfor en rockeartist man lenge har beundret.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

”Svein bruker både egne sexerfaringer, bakgrunnen som fysioterapeut og andre fagfolks kunnskaper når kan snekrer sammen brosjyrer, blader og nettsteder.”
Cupido nr 1/2007

”I 30 år har Svein Skeid svingt pisken på vegne av lærhomser, gummifetisjister, SM-ere og hele spekteret av pervoer. Han slår i bordet med artikler, info-hefter, nettdebatt og seksualpolitiske ståsteder.”
Cupido nr 1/2007

”Mange sier det er typisk Svein å snakke om de farligste tingene. – Jeg føler alltid for å kjempe for det som ingen andre tør å ta i, sier Svein.”
Cupido nr 1/2007

-Jeg liker å gjøre det ingen andre gjør, sier den tidligere leketøyssjefen på Steen og Strøm A/S.
Blikk september 2000

”Hvem er så denne Skeid? Engasjert, sårbar, sjenert, provoserende, kjærlig og kreativ sier han selv.”
it-is.no 19.9.2000

”Den kontrastfylte mannen som beskriver seg som sosial og engasjert, men likevel innadvendt og ganske sjenert.”
Blikk september 2000

”Blikket hans oser autoritet når emnet er sex. Svein Skeid ser ut som en bastion. Men de stadige digresjonene og hendene som løper avslører ham som en søkende sjel.”
Cupido nr 1/2007

”- Jeg er en sint mann, sier Svein Skeid. Det er ikke så lett å få øye på aggresjonen mellom dype smilerynker og høye latterklukk. Tvert i mot treffer hans åpne ansikt og intense tilstedeværelse meg varmt i hjertet.”
Cupido nr 1/2007

”Selv om han ikke ser slik ut, så har Svein vært mye sint. Han snakker høyt og fort om manglende forståelse, fordommer, og regelrett undertrykkelse av folk på grunn av legning og lyster. Provosert av at den sterke kilden til gleden må skjules inni ett, eller flere, skap.”
Cupido nr 1/2007

”- Jeg har to virkelig sterke sider, som jeg er fornøyd med og trygg på: Min seksualitet og min evne til å formulere tekst. Disse egenskapene bruker Svein Skeid til å forandre vårt syn på hva som er sunt og hva som er sykt.”
Cupido nr 1/2007

”Svein Skeid er en mann som har hatt gummihanskene sine på mange taster. Han har skrevet inn menneskerettigheter for seksuelle minoriteter og sikrere sex i de fleste seksualpolitiske plattformer som finnes i Norge.”
Cupido nr 1/2007

”I 1991 kom Svein med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte han brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene; Colorful People, SMil, SMia og SLM, samt på London Pub, Hercules sauna og My Friend Club. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Sosial- og helsedirektoratet som brosjyre og på nettet.”
Cupido nr 1/2007

 

SVEINS TAKK I JEG-FORM

Takk til mor og far som tok meg med på lange turer i Nordmarka og lærte meg betydningen av fysisk aktivitet sommer som vinter. Takk til mor som poengterte hvordan jeg skulle beskytte meg og sette seksuelle grenser. Takk til far som via sitt tillitsvalgtarbeid ved Gaustad Sykehus inspirerte meg til å jobbe for svake gruppers levekår.

Mannebevegelsen og 70-tallsmiljøet ved Psykologi Grunnfag i Oslo la grunnlaget for mitt antirasistiske og feministiske engasjement.

Arbeidsgrupper for homofil frigjøring og Homofil Bevegelse og DNF-48/LLH ga meg stolthet til å våge å stå på for lesbers og homsers rettigheter.

Intern skolering ved Steen & Strøm i Oslo 1973-76 ga lederkompetanse.

Fortløpende kursing og seminarer i Fritt Fram og Månedsavisa Blikk ga grunnleggende data og “journalist”-kunnskap både fra interne og eksterne ressurser.

Min medisinske bakgrunn som fysioterapeut, videreutdanning i Psykiatrisk Orientert Fysioterapi og tjue års praksis ved ulike psykiatriske institusjoner, har vært verdifullt når jeg skulle undervise fagfolk i seksualitetetens mangfold. 

Men den kanskje aller viktigste kunnskap har jeg tilegnet meg i møte med minoritetene i minoriteten i samtalegrupper og sikrere sex-seminarer; kvinner, ungdom, fetisjister og hivpositive.

Takk også til kjettingene i lærbaren på Den Sorte Enke der jeg fant den kjærligheten mine foreldre dessverre aldri oppnådde seg imellom.

 

KRONOLOGISK 

1973. Svein kom ut som åpen homofil overfor foreldre og venner. Meldte seg inn i Det Norske Forbundet av 1948, DNF-48. Dobbelt komme ut-prosess, først som homo, deretter som lærhomo.

1976-1978. På Fysioterapihøyskolen i Oslo holdt Svein Skeid stand med informasjon om homofili, og arrangerte temamøte og fagmøte om temaet blant annet med psykolog Thore Langfeldt som foredragsholder. En av studentene uttrykte uten blygsel av det var greit å slå ned to homofile om de skulle finne på å gå hånd i hånd på Karl Johan.

1979-1980. Turnustjeneste som fysioterapeut ved Regionsykehuset i Tromsø og Åsgård Psykiatriske sykehus i Tromsø. I perioden var Svein med å starte Homofil Bevegelse i Tromsø (HBT) etter eksklusjonene fra DNF-48. Redaktør av HBTs avis “Hominor”. Informasjonsstand for ansatte og foredrag om homofili for psykologer og psykiatere ved Åsgård sykehus. Nettverksbyggende arbeid og ta imot nye- virksomhet i nærmiljøet. Sang i Sosialistisk kor i Tromsø. I kano ned Nordreisavassdraget våren 1979 (bilde til venstre). 

1980. Svein skrev åpent brev til Gruppe Lambda mot diskriminering av lærhomoer innen egne rekker. Fulgte opp med eget temamøte om fetisjisme og SM 25.3.1981:

”Svein forteller om tiden da engasjementet våknet, da han arbeidet i Tromsø og tilhørte en SV-orientert homogruppe som var seksualpolitisk korrekt og intellektuell. – Der kjempet man for homokampa, sier han med et skjevt smil. – På ett av møtene ble det holdt to flammende innlegg der man tok skarp avstand fra den kapitalistisk styrte lær- og SM-kulturen fra Statene. Det provoserte Svein fryktelig, og førte til at han satte seg ned og skrev et tresiders brev der han fortalte om SM. Svein var veldig inspirert av det danske bladet ‘Seksualpolitikk’ og et svensk homseblad som het Revolt. Brevet ble sendt til Gruppe Lambda, og Svein passet på å sende kopier til flere, slik at det ikke skulle ende opp nederst i en eller annen skuff … og det, i sin tur, førte til at Svein ble invitert til å holde foredrag på temamøte. Svein la veldig vekt på at SM er fullt mulig å praktisere, uten at man nødvendigvis må være i lomma på kapitalismen. Svein demonstrerte hvordan man kan bruke skinnbelter, eller enkle kjøkkenredskaper for å oppnå ønsket effekt. Og han understreket at dette med grenser og respekt. Det morsomme er at av de som stilte opp på møtet, dukket flere etter hvert dukket opp i miljøet rundt lærhomsene.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

1985. Ti blå menn. Fin Serck Hanssens fetisjfotografi “Ti blå menn” med Svein Skeid som modell, ble nektet hengt opp på DNF-48s restaurant Metropol. I dag er bildet innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo og befinner seg i deres samlinger. Fin Serck-Hanssens utstilling “Ti blå menn” ble vist på Café de Stijl i Oslo og Uffahuset i Trondheim. Plakaten hang over hele hovedstaden, fra blomsterbutikker til gamlehjem. Hele det lange gjerdet rundt tunnellarbeidene til NSB i Studenterlunden var tapetsert med den plakaten som reklame for fotoutstillngen. Bildet er omhandlet i en hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo ved lærer og lektor i kunsthistorie Tone Johannessen våren 2005. I følge Aftenpostens anmelder er portrettene ”kraftfulle og utfordrende og inneholder både humor, ironi, sår brutalitet og desperat alvor”. ”Flere av fotografiene synes å formidle en ambivalens mellom selvbevissthet og sårbarhet.” Robert Meyer i Aftenposten 2.4.1985. Blikk mars 1996 side 28. Blikk februar 2006 side 16-18 www.fotohistorie.no/media.php?id=6920

1988, 22. april. “Teamet bak Hermine”: Reportasje i bladet Kommunal Rapport med fysioterapeut Svein Skeid.

1989. Svein deltok i dugnad i lærbaren på Den Sorte Enke før åpningen i januar 1989. Svein deltok i dugnaden i SLMs nye lokaler i Grønlandsleiret 73 våren 1995. Deltok i dugnaden i SLMs nye lokaler i Rådhusgata 28 etter den offisielle åpningen 3. januar 2009.

1989. Fra september 1989 ble Svein Skeid freelance medarbeider i Fritt Fram og senere månedsavisa Blikk i tolv år. Til sammen lagde Svein 130 månedlige homokryssord, pluss en del sm-kryssord i SLMs medlemsblad Lenka.

1990-1999: Svein arrangerte den årlige lærseksjonen i homoparaden under Skeive dager i Oslo på hele 90-tallet.

1990, aprilnummeret av Fritt Fram. Svein hadde dobbeltsidig sm-reportasje under overskriften “Homofil og sadomasochist – dobbelt pervers?” med intervjuer blant annet med Gro Lindstad og Kjell Erik Øie.

1990, juni. Mange døde av aids. Svein startet samtalegruppe i SLM om identitet og levekår som lærhomser der to åpne hivpositive deltok, men ingen lever i dag. Begge leverte sterke vitnesbyrd om livet, angsten og døden som ingen kunne forbli uberørt av. Fra 19. juni 1990 til jul 1990.

1990. Erotiske oaser. Juli-utgaven av Fritt Fram 1990. Kåte Kristianiahomser: Svein skrev åtte siders banebrytende historisk reportasje om erotiske oaser og treffsteder for homofile menn gjennom 130 år i homohovedstaden Oslo/Kristiania, inkludert intervju med 95 år gamle Erling Næss/Mor i nøden som drev hospitset i Dalsbergstien der DNF-48 ble dannet, pluss to siders jubileums-kryssord blant annet med Kim Friele. Senere har Skeid flere ganger arrangert homohistoriske byvandringer under Skeive dager i Oslo (bilde: byvandring under Skeive dager i Oslo 2008).
Østlandssendingen 16.7.2008

1990. Svein begynte å synge i koret ”Homofonien av 1990” i Oslo.

1990, 3. november 1990 traff Svein Tore Stensby, sin livsledsager gjennom over 20 år, inntil Tore døde av hjerteattakk 29.1.2011 (bilde til venstre; nyforelsket desember 1990).

1990. 1991, 24. august. Rikslærhomser. Seks siders reportasje i lørdags-VG om lærhomsene og småbrukerne Tore og Svein i Sørskogbygda Elverum med forsidehenvisning med bilde (bildet til høyre). Helsides forhåndsannonsering med bilde dagen før. For første gang ble ordet ”lærhomse” benyttet i media, ikke bare internt i miljøet.
it-is.no 19.9.2000

1990. 1991. ”Sjøl sto Skeid ettertrykkelig fram offentlig i VG som lærhomse sammen med samboer Tore i 1991. VG var på besøk på småbruket i Sørskogbygda og lagde en sak om kontrasten mellom de lærkledde i kjelleren på Den sorte enke i Oslo, og to forelskede karer som kysset hverandre i enga i Sørskogbygda med kua Lykkeros i bakgrunnen.”
Østlendingen 29.1.2000

1990. ”I 1990 traff Tore Stensby sin livsledsager gjennom over 20 år, Svein Skeid. Høsten 1991 stod de to forelskede kjærestene frem som ”Småbrukere og lærhomser” over seks sider i lørdags-VG. I dag er det vanskelig å forestille seg hvilken oppmerksomhet dette vakte. Men Tore og Svein stod last og brast og avmystifiserte ikke bare homofili, men også til da det skjulte lærmiljøet. Norge hadde ikke sett maken. Det var en hyllest til kjærligheten og annerledesheten som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden.”
Minneord av Jostein Pedersen over Tore Stensby i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011

Svein Skeid var gjest i Ragnhild Silkebækkens direktesendte radioprogram ”Pepper og pasjon” på NRK p1 som ble sendt fra Elverum 19. november 2009. Et hovedtema var viktigheten av åpenhet og kjærligheten mellom lærhomsene Tore og Svein i Sørskogbygda i Elverum. Programlederen fremhevet dette flere ganger og henviste til reportasjen med Tore og Svein over seks sider i lørdags-VG 24. august 1991. (bilde til høyre; forlovet 3.5.1991)
http://www.blekk.org/index.php?q=svein+skeid
http://www.blekk.org/index.php?p=pepper_og_pasjon

1990/1993. ”Lærhomse er han på sin hals, men urban er han bare en del av uka – de andre dagene tilbringer han på hjemgården i Sørskogbygda, sammen med sin kjære Tore. – Det har ikke alltid vært like lett, sier han og forteller at han i flere år mistet all kontakt med moren på grunn av sitt offentlige engasjement. Svein er glad for at han aldri har vært redd for å være seg selv. Det var slik han traff sin livsledsager for mange år siden på Enka. – Antrekket er jo et signal, ikke sant? sier han. – Jeg gikk i dresscode da jeg traff Tore. Hadde jeg gått kledd som alle andre, er det ikke sikkert han ville ha lagt merke til meg i det hele tatt.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

 

<!–nextpage–>

1991 -1995. Svein var redaktør av SLMs medlemsblad “Lenka” der han produserte utallige sikrere sex-annonser i samarbeid med Helseutvalget for homofile. 

1991. “Lær til begjær”. NRKs Cecilie Ellingsen lagde tv-reportasje om lær og sm-miljøet med Svein og Karl Gunnar. Vist på SLM 13.2.1991.

1991, februar-Blikk. ”Sodoma ble ikke bygd på en dag”. ”Skyt mot feige psykiatere som fremdeles svartelister «jeg-fremmede» homoseksuelle og «psykopatiske» lærhomser og SM-lesber.” 

1991, februar. Det hiv-forebyggende heftet “Sikrere sex for lærhomser” (til venstre) var det første i sitt slag i Norden da Svein oversatte det fra tysk i 1991. Temamøte på SLM 10. april 1991 i kjølvannet av brosjyren.

1991. ”Pene piker pisker ikke”: Oppslag over hele forsiden av homodagsutgaven av månedsavisa Blikk. Svein Skeid intervjuet Nina Birkeland over tre sider blant annet om hvordan sm-lesber blir frosset ut av Kvinnefronten på grunn av sin seksuelle orientering.

1991. Sikrere sex-klebermerker ble veldig populært under Skeive dager i Oslo i 1991 og ble i allfall brukt senest under homodagene i 1997. Under Skeive dager i 1991 tapetserte Svein Den Sorte Enke med veggdikt “Lær er safe sex”, “Lær er ansvar”, “Lær er tillit”, “Lær er gjensidighet”, “Lær er omsorg”, “Lær er fellesskap”, “Lær er respekt”, “Lær er gøy”, “Lær er kjærlighet”, “Lær er stolthet”, osv.

1991, 14. desember. Første show på Den sorte enke i samarbeid med Helseutvalget etter initiativ av Svein laget av amatører i SLM. Senere laget Svein show hvert år på SLM-fredagen under Skeive dager i Oslo. Arrangementene hadde en høy hiv-forebyggende profil, der Helseutvalget var en viktig deltager og samarbeidspartner. Likeså flere show senere i regi av Smia i samarbeid med Colorful People.

1992, 21. mars. Lærhomser for partnerskapsloven. Tore og Svein på stand for partnerskapsloven i Elverum sentrum. Oppslag i avisa Østlendingen. 8. mai 1992 ble Tore og Svein intervjuet om partnerskapsloven på NRK Hedmark, senere sendt på NRK nattradioen.

1993, 24. august. Svein var fødselshjelper til gruppa “Lesber i lær” under oppstarten på Homohuset St. Olavs plass. Gruppa gikk senere inn i Smia-Oslo 1995. (Blikk august 1993).

1993, oktober. Utdypende tresiders reportasje om hivpositives levekår i SLM-bladet Lenka nr 6. ”Angsten for å dø er ikke det verste, men derimot angsten for å bli oppdaget som hivpositiv”.

1993. Svein Skeids “Homoordliste” over homoslang, stjålet fra Blikks interndata 1993 og 77 definisjoner gjengitt ordrett i boka “Det Skeive Mangfald”. Saken endte i forlik 9.11.93. Erstatning til Svein Skeid på kr 4000,- ble donert til Virusgruppas trivselsfremmende tiltak for hivpositive 9.11.93. Jfr også Dagbladet 7.4.93 side 13 og Blikk okt 1990.

1994. Splitt ikke mangfoldet: Sideblikk av Svein Skeid i aprilutgaven av månedsavisa Blikk: ”– Jeg elsker hvem jeg vil, lyder parolen i homomarsjen. Nei ikke for SM-ere, hiv-positive eller dem som elsker på tvers av rasegrensene. For mange hiv-positive er angsten for å bli avslørt i homomiljøet verre enn frykten for å dø av aids. Ikke få mørkhudede, hiv-positive og SM-homoer lever i angst for angiveri og utpressing liksom 50-tallets primere og rumpenisser.”

1994. Strategisk plassert innlegg i den svenske homoavisa “Reporter”, samt lobbying overfor ECMCs årlige generalforsamling i Stockholm. Krav om at den europeiske lærsammenslutningen skal arbeide for lærhomsers menneskerettigheter blant annet i den britiske Spannersaken.

1994. Annonsen “Uten mange ord” i Lenka nr 9, problematiserer det forhold at det er mer enn én måte å snakke om sikrere sex på. Nonverbale signaler og interne koder sammen med det faktum at mange homser praktiserer sikrere sex uavhengig av partnerens hivstatus. September 1994 og Lenka10 januar 1995.

1994. Svein fikk hiv-forebygging inn i SLMs formålsparagraf på foreningens generalforsamling 22.10.94. ”Klubben skal oppmuntre til sikker og ansvarlig sex.”

1995, 12. mai. ”SM er ingen sykdom i Danmark”. Svein skrev artikkel i månedsavisa Blikk om Danmarks fjerning av sadomasochisme fra sykdomslista ICD. Se også http://www.revisef65.org/danmark.html

1995. Sideblikk av Svein Skeid i juniutgaven av månedsavisa Blikk: ”Realiteten er at lærhomoer har vært del av det homoseksuelle mangfold gjennom alle år som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Liksom skaphomoer i storsamfunnet sitter SM-homser og lærlesber med enkelte unntak fremdeles ansiktsløse i Landsforeningen, Helseutvalget og LLHs programkomite.”

1995, 12. juni. Smia-Oslo for lærlesber og lærhomser stiftet av Svein Skeid som en underavdeling av LLH Oslo. ”Svein Skeid er opphavsmann og primus motor i Smia.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

1995, 22. juli. Svein mobiliserte Smia og SLM-medlemmer til antinazi-markeringen på Jernbanetorget i Oslo.

”Så har Svein også vært med å organisere lærhomse-demo både mot rasisme og nazisme, med slagord som: ”Vi tenner på lærstøvler, men ikke når de tramper i takt”.” Cupido nr 1/2007. (sitat fra kronikk i Klassekampen 15.2.92.)

1995 Smias sm-leksikon 1995 v/Svein, Ressurs-hefte nr 1. Inkluderte viktig informasjon om sikrere sex og hivpositives situasjon.

1995, 16.-17. sept. Sikrere sex-seminar for lærhomser på Raufoss Badeland Hotell i regi av Helseutvalget. Svein var gruppeleder.

1995, desember-Blikk. SLM Oslo fikk, etter Sveins initiativ, gjennomslag i ECMC for å jobbe seksualpolitisk for å fjerne sykdomsstempling og annen diskriminering som hindrer lærhomoers menneskerettigheter.

1996, januar. Svein startet samtalegrupper i SMia-Oslo.

1996, april. Sveins/Smias hiv-forebyggende ressurshefte “Sikrere sm-sex” ble sendt ut i 1200 eksemplarer til samtlige medlemmer de største SM-fetisj-organisasjonene i Norge.

1996. Svein samlet inn 20.000 kr og moralsk støtte til de britiske spannerofrene fra organisasjoner med mange hundre tusen medlemmer fra høyre til venstre i det politiske landsskapet. 24. mars 1996 kunne kasserer David Burrows i Spanner Trust bekrefte at de innsamlede pengene på 2000 pund fra Smia og SLM var kommet vel fram til London. Støtteannonse i Klassekampen 1.3.1997. Les mer på http://www.smia-oslo.no/spanner.html

Juni 1996. “SLM 20 år”. Blikk.

15. -22. juni 1996. Fetisj fotoutstilling av Sissel Rasmussen under Skeive Dager i Oslo med modeller av begge kjønn fra SMia Oslo.

1996, juni – 1997. Ottardebatten. Svein produserte et ti-talls kronikker og innlegg i Klassekampen i debatt med Kvinnegruppa Ottar som gikk ut mot sm generelt og de dømte i Spanner-saken spesielt.

1996, 27.-28. september. Svein arrangerte to-dagers medieseminar for Smia og SLM med deltagelse blant annet fra homojournalister, LLH-leder Gro Lindstad og Siri Kvalheim.

1996. Svein holdt sm-foredrag i Bergen (med Ruth) og Trondheim (med Nina) etter invitasjon fra LLH Bergen og LLH Trondheim 1. og 20. november 1996.

1997, høsten. Humanetikeren Svein Skeid deltok i fire temamøter om homofili i regi av Elverum menighet. Oppslag over hele forsiden av avisa Østlendingen med Svein Skeid, prost Sevat Lappegard og unge homofile 12.1.1998. Oppslag med Svein Skeid over hele forsiden av Hamar Arbeiderblad 4.2.1998. I samarbeid med prost Sevat Lappegard arrangerte Svein 1. mars 1998 solidaritetsgudstjeneste i Elverum Hovedkirke.

”For er det noen Svein Skeids hjerte banker ekstra hardt for, så er det ungdommene som finner ut at de er homofile, og foreldrene deres. – Når jeg stadig orker å engasjere meg for homofil frigjøring, er det fordi jeg ikke vil at homofile ungdommer i dag skal bruke like lang tid som meg for å bli et helt menneske, sier Svein Skeid.”
Østlendingen 29.1.2000

1998, 1. mars. Svein Skeids dikt “Vi elsker som vi vil” om alle våre døde og kampen mot hiv, ble skrevet til SLM Oslos ti-års-jubileum.

1998. VG 9.6.98. Med støtte fra Kim Friele/Forum for Homofile og Lesbiske, LLH og Helseutvalget for homofile, skrev Svein åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland om fortielse av sadomasochisme i Arbeiderpartiet.

1998, juli. Skeive Nyheter, med Svein Skeid som redaktør og webmaster, startet som et pionérprosjekt for lesber, homser, bifile, fetisjister og sm-ere i juli 1998 som første hiv-forebyggende nettside i Norge nesten fire år før internett ble nevnt som satsingsområde i myndighetenes Strategiplan mot seksuelt overførbare sykdommer. Ettersom vi var alene på arenaen i nærmere to år nådde vi viktige målgrupper som for eksempel ungdom og fetisj/lærmiljøet. Totalt var det 49 artikler om hivpositives levekår, diskriminering og komme ut-problematikk i Skeive nyheter i årene 1998, 1999 og 2000 av totalt 341 hiv/aids-relaterte artikler om hiv, aids, kondombruk, smittevern, bareback og seksuelt overførbare sykdommer. Totalt var et 3961 artikler i de tre årene.

”Svein Skeid har jobbet mye og aktivt i homobevegelsen i en årrekke. De siste par årene først og fremst som opphavsmann og redaktør for nettavisen «Skeive nyheter»”.
Østlendingen 29.1.2000

”Svein Skeid er en av de virkelige pionerene i dagens Homo-Norge, ikke minst på grunn av sin rolle som gründer, webmaster og redaktør av nettstedet skeivenyheter.no. Han var den første til å være online med homo-stoff. Han er æres-lærhomse og svak for lærlesber. Hjertet banker for minoritetene i minoritetsgruppene.”
it-is.no 19.9.2000

1998, Fri Tanke 10. desember. Under tittelen “Norsk seier i lærhomo-europa”, brakte bladet til Human Etisk Forbund reportasje om Svein og SLMs vellykte initiativ for å få igjennom anti-nazi-paragraf i vedtektene til ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, som er paraplyorganisasjon for alle de homofile lærklubbene i Europa. (Blikk desember 1998)

1999. Identitetsskapende og hiv-forebyggende “Homo ABC-en for unge (og foreldre) i komme ut-fasen på Skeive nyheter.

1999. Direktesendt studiodiskusjon i NRK Hedmarksendingen mellom Svein Skeid og Prost Paul Undheim i Kongsvinger, i forbindelse med kirkelig velsignelse av to homofile gutter i Trysil Nord-Østerdal.

Mai 1999. “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene”, sier den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlson som hadde utstillingen “Ecce homo” i Oslo Rådhus i mai 1999. Denne web-siden er satt sammen av artikler som Skeive nyheter brakte om Ecce Homo. http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

1999. “Mangfold mot nazivold”, artikkel ved Svein Skeid i Blikk juni 1999.

1999. Juni-Blikk. ECMC 25 år. Den europeiske lærhomseorganisasjonen ECMC fylte 25 år. Artikkel blant annet om lærklubbenes hiv-forebyggende arbeid av Svein Skeid i juniutgaven av Blikk. ”ECMC driver via sine regionale underavdelinger også et omfattende hivforebyggende arbeid, blant annet koordineres utgivelsen av heftet «Sikrere sex for lærhomser» som kom på norsk i 1991 som den første av sitt slag i Norden. Brosjyren er senere utgitt i de fleste europeiske land, hvorav svært mange med støtte fra vedkommende lands helsemyndigheter. Brosjyren er svært ressursorientert i det den fokuserer på de mange muligheter som lær/fetisj/sm bærer i seg for sikrere sex uten fare for hiv-smitte eller andre seksuelt overførbare sykdommer.”

2000, 19. februar. Som den andre i SLM-Oslos historie ble Svein Skeid utnevnt til æresmedlem av foreningen etter 20 års innsats for lærmiljøet. Svein Skeid var arkitekten bak SLMs forslag om å sikre demokrati og menneskerettigheter noe som i 1996 fikk gjennomslag i den europeiske lærhomse- sammenslutningen ECMC. Vedtaket gikk ut på å jobbe for å få fjernet sm og fetisj som sykdomsdiagnose. Svein var også vært en sentral pådriver for ECMCs antinazi-vedtak. Under overrekkelsen sammenliknet SLM-formannen Skeid med Kim Friele ved at begge har flyttet mot strømmen av seksuelle flyktninger – ut av hovedstaden.
Blikk april 2000

2000, juni. Avstemning blant leserne til nettavisen It-is.no, viste at Skeive nyheters redaktør Svein Skeid var mer populær blant it-is sine egne lesere enn it-is selv. Svein kom på topp sammen med Anne Holt, ett tidels prosentpoeng bak henne.

2000, september. Portrettintervju i månedsavisa Blikk, blant annet om Sveins identitetsskapende og hiv-forebyggende arbeid: “Lærhomse på ti bokstaver”.
Blikk 2000

2001, 18.november. Sadomasochisme og menneskerettigheter v/Svein Skeid. Foredrag holdt på seminar for sexologistudenter ved Høyskolen i Agder http://smia-oslo.no/menneskeretter.html

2002. “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.” Sincerely, Peggy (Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada i mail til Diagnoseutvalget 30.7.2002.

2002, August. Nytelsesfestivalen i Grimstad. Svein fra SMia og Diagnoseutvalget etablerte sammen med SMil-leder Kelly, for første gang den norske versjonen av det moral-etiske prinsippet “Sunn, sikker, samtykkende” (Safe, sane, consensual). Populært bare kalt “sss” (se bilde nederst i høyre kolonne). 

2002. Intervju med Svein i SMil-bladet nr 4.

2002. Diagnoseutvalget og SMias leder Svein Skeid hadde strategisamtaler med SMart-Rhein-Ruhr under Europride i Køln.

RAPPORT 2002

RAPPORT 1996-2002

 

<!–nextpage–>

2003, 29. april. Diagnoseutvalget mottok støtteerklæringer Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) og fra Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) 11.6.2003.

2003. Svein Skeid ble 28.6.2003 tildelt homobevegelsens høyeste utmerkelse, “Æresprisen 2003″, blant annet for sitt arbeid med å fjerne stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser i regi av LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Juryen som delte ut prisen sa i sin begrunnelse at “Skeid i årtier har vært en spydspiss i SM-bevegelsen ved å bidra til å bryte ned fordommer som har vært, og er, mot lærhomsene/lesbene, fetisjistene, sadomasochistene og transvestittene. Han utviser stort mot, engasjement, kunnskap og respekt, og har gjort et stort stykke arbeid innad i homobevegelsen, og ikke minst utad, med å bryte ned fordommer. Vi er stolte over denne mannens arbeid!”
Gaysir og ReviseF65

2003, november. Diagnoseutvalget v/ Svein Skeid samlet inn et omfattende case-materiale om Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen i Norge og utlandet 

2003, november. Forskjellen på vold og SM

2003, 28. november. Svein Skeid og psykiater Reidar Kjær: “Sm, fetisj og transvestittisme-diagnosene bør ikke lenger brukes.” Brev overlevert Helseminister Dagfinn Høybråten [brevet ble aldri besvart] 

2003. Diagnoseutvalgets arbeid ble i 2003 satt på den politiske og faglige dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Les mer her:
RAPPORT FOR 2003

I desember 2003/januar 2004 deltok Smia-leder Svein Skeid i Smil-Norge sin programkomite, og skrev viktige deler av foreningens prinsipprogram. Se bl.a. ”Oversikt over sm-bevegelsens historie”.

2004, Blikk mars. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid ble intervjuet i månedsavisa Blikk og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave.

2004, 27. mars. Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten

2004, 5.-6. juni. På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for Smia og ReviseF65 etter 10 års kamp for å komme inn i plattformen.

RAPPORT FOR 2004

2005. Heftet ”SM- og fetisjsex mellom menn” ble utgitt av Helseutvalget for homofile i samarbeid med SMia og SLM, og støttet av Sosial- og helsedirektoratet. SMia var medutgiver av brosjyren og SMias leder Svein Skeid deltok aktivt i hele produksjonsprosessen. 

2005, 23. juni. Svein Skeid holdt foredrag ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. To timer tidligere hadde Kultur- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland offisielt åpnet konferansen. 

2005, 27. oktober. Svein Skeid deltok i paneldebatten ved oppstarten av fetisj/sm-gruppe for lesbiske i regi av LLH på på SinPecado i Oslo.

2005, 28. oktober. Svein Skeid: ”SM – Myter og fakta” ble offentliggjort på Diagnoseutvalgets, Gaysirs og LLH-Oslos nettsider etter en flere uker lang SM-debatt på Gaysir med totalt 950 innlegg.

“Tusen takk, Svein. Du klarer å få utrykt i rette ordelag det vi andre ikke klarer, men prøver på!” Gaysir 28.10.2005

RAPPORT 2005

RAPPORT 2004-2006

10-ÅRSRAPPORT 1996-2006

7. mai 2006. Svein Skeid skrev SLMs historie i forbindelse ved foreningens 30 års-jubileum. Artikkelen ble publisert i flere sammenhenger, blant annet i medlemsbladet Lenka.

22. mai 2006. SMia, SMil og Diagnoseutvalget reagerte skriftlig overfor diskriminering fra Arbeiderpartiet første mai 2006. Møte med politisk rådgiver Kjell Erik Øie og Arbeiderpartiets homonettverk på Stortinget. 

2006, 23. juni. SMia og Diagnoseutvalgets dokumentarfilm ”Lærhomsen” (The Gay Leatherman) med Svein Skeid i hovedrollen ble for første gang vist under Skeive dager i Oslo og under Skeive filmer i 2007. Filmen fikk engelske undertekster vinteren 2007.

I følge sexolog Gro Isachsen i Dagbladet 2.7.06, er Lærhomsen en ”vakker, varm, humoristisk og rørende film om hvordan det er å leve som lærhomse og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.” Filmen mottok hederlig omtale på dokumentarfestivalen i Volda 26. april 2007 og ble møtt med stående ovasjoner da den ble vist på en tysk BDSM-kongress i Fulda 2.6.07 (sammen med foredrag). 

Den 25 minutter lange dokumentaren ble vist ved homofestivaler verden rundt. Blant andre steder, ble filmen ble også vist under ECMCs europeiske toppmøte for lærhomser i Stockholm 27.-29. september og på seminar for sexologistudenter ved Universitet i Agder 24. november 2007. I 2008 ble filmen vist i New York, Cleveland, San Francisco, New York og Kiel i Tyskland.

2006. 22. september. Filmen ”Lærhomsen” ble igjen vist på Nonna med regissøren Lars Joakim Ringom til stede. Ringom fortalte blant annet om hvor mye motbør han møtte blant sine egne før filmen ble ferdig:

“Da Lars Joakim Ringom skulle lage filmen ”Lærhomsen” for filmskolen på Lillehammer møtte han stor motbør. Selv i 2006 er det tabu å lage en positiv vinklet dokumentar om SM og fetisjisme. – Ta med dere pepperspray, var rådet filmteamet fikk fra medstudenter da de skulle filme inne på Nonna, SLM-klubben. Svein rister oppgitt på hodet. – Det var så vidt de ville være med Lars Joachim inn. Mange nektet å se filmen etterpå, og de som gjorde det ble veldig overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet.”
Cupido 2007

“Selv har han likt å sjokkere og pushe grenser helt siden han gikk på Venstres Hus i lær og gummi på 70-tallet. Nylig kunne nysgjerrige forbipasserende se ham foran Stortinget i heldekkende, trang og glinsende gummidrakt. Han satt der, helt naturlig på en benk og leste avisen. – Det er spennende å synliggjøre noe som er erotisk i en sosial kontekst. Her var det gjort på en kunstnerisk måte som stiller spørsmål: Er jeg et maktsymbol? Eller er jeg prisgitt maktorganisasjonene?”
Cupido 2007

2006. I boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” dokumenterte Svein Skeid og Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøl at fetisj- og sm-diagnosene utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO, ikke har vitenskapelig grunnlag og ikke kan forsvares faglig. De to norske bidragsyterne ble av forlaget Haworth presentert som ledende autoriteter på området. Reiersøl, O. og Skeid, S. (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. I P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghampton, New York: Harrington Park Press.

2006. 3. juli. “Forskjellen på SM og vold“. Artikkel ved Svein Skeid. 

RAPPORT 2006: http://www.revisef65.org/2006arsberetning.html

Pressemeldinger om Sunn, sikker og samtykkende SM 5. februar 2007 i Gudbrandsdølen Dagningen, Oppland Arbeiderblad og Lillehammer nærradio. 

RAPPORT 2007 http://www.revisef65.org/2007arsberetning.html

2008. Svein Skeid var gjest i direktesendt Lang lunsj på Østlandssendingen 26.9.08 i forbindelse med at det var 25 år siden aids-epidemien kom til Norge. Han fremhevet hiv-positives vanskelige situasjon, blant annet at de fleste lever i skapet. ”Det er etter min mening et tankekors at fordommene overfor hiv-positive kanskje er enda større i dag, enn på 1980-tallet. Å være hiv-positiv er fortsatt en av de tøffeste sykdommene man kan ha.” 

2008. “- Avviksstempelet er på vei bort. Sm er i ferd med å bli en seksuell normalvariant, sier Skeid. – Å stå fram i media som sm-er er [imidlertid fremdeles] russisk rulett. Du har en desk i sving og folk som tenker på salg – som syns temaet er pikant. Det er helt klart farlig. Å stå fram slik kan ramme alt fra jobb og familie til egen sikkerhet.”
Nettavisen 21.10.08.

17.11.08 kunngjorde Socialstyrelsen at Sverige, som første land i verden, fra 1.1.2009 ville fjerne de samme diagnosene som Diagnoseutvalget anbefaler å avskaffe (bilde til høyre fra Sveins besøk hos RFSU i Stockholm august 2008 før den svenske friskmeldingen).

RAPPORT 2008: http://www.revisef65.org/2008arsberetning.html

2. februar 2009 leverte psykolog Odd Reiersøl og Diagnosutvalgets leder Svein Skeid et notat til Helsedirektoratet med kunnskapsbasert dokumentasjon om det faglige grunnlaget for å fjerne norske fetisj- og sm-diagnoser, inkludert hiv- og helseforebyggende argumenter (bilde til venstre; paraden under Skeive dager i Oslo 2009 med krav om friskmelding). 

3. februar 2009. Svein Skeid var gjest hos Karita Bekkemellom i tv-programmet Studio Fem der han blant annet forklarte forskjellen på SM og vold, og hvordan sm og fetisjisme for mange er en viktig del av identiteten som verken kan behandles eller velges bort.

17. september 2009. ”Site map” introdusert med fullstendig oversikt over alle artikler som Revise F65 har produsert siden etableringen av nettsidene for syv år siden. Dessuten ble de fleste engelskspråklige artiklene oppdatert, døde linker fjernet og engelsk sammendrag lagt til flere norskspråklige artikler. 

ICD Revision White Paper. Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65 24. september 2009 faglig og kunnskapsbasert dokumentasjon til Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11.

RAPPORT 2009

RAPPORT 1994-2006 (ENGELSK)

2010. ”Homo-, kvinne- og sm-organisasjoner har tatt innover seg Sveins skriverier. Diagnoseutvalgets artikler og nettsider er oversatt til både tysk, engelsk, spansk, italiensk og kinesisk. Wikipedia skriver: “Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige  gruppa  som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til  sadomasochister og fetisjister i Norge.””
Cupido nr 1/2007

Historisk seier 

2. februar 2010. Helsedirektoratet offentliggjorde på sine nettsider at norske helsemyndigheter fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Dette er de samme kodene som SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har anbefalt fjernet (se bilde til høyre: “HISTORISK SEIER“.

Mars 2010. Dobbeltsidig reportasje i marsutgaven av tidsskriftet Cupido:
“Den 1. februar 2010 ble en jublende merkedag for alle fetisjister, transvestitter og SM-ere i Norge. Denne dagen fjernet helsemyndighetene disse seksuelle identitetene som sykdomsdiagnoser.” “Lederen i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid har kjempet for denne endringen i mange år og strålte i alle medier”. 

2010. Det er Svein Skeid, nærmest alene, med litt støtte fra LLH, som har jobbet i mange år for å få dette til. (Jeg vet han ikke har vært alene i Diagnoseutvalget, men de andre som har sittet i Diagnoseutvalget har holdt seg selv fryktelig hemmelige og usynlige. Dermed er det Svein Skeid som har gjort jobben.)
Dagens Medisin 2.2.2010

2010. SMil-bladet S&M juli 2010: ”Det var en gledesdag da mediene meldte at sadomasochisme og fetisjisme ikke lenger er psykiatriske diagnoser i Norge. Endelig! På overtid. Mesteparten av æren skal Svein Skeid ha.”
Tidligere redaktør i SMil-bladet 2000-2003.

2010. I forbindelse med friskmeldingen av fetisjister, sm-ere og transvestitter 1.2.2010, benyttet Helsedirektoratet betegnelsen ”seksuelle identiteter” om denne gruppen, samtidig som fetisjister og sadomasochister høsten 2010 ble inkludert i de offisielt aksepterte ”seksuelle minoriteter” sammen med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). 

2010. ”Gjennom 20 år støttet Tore Sveins menneskerettighetsarbeid overfor seksuelle minoriteter. 1. februar 2010 kunne de feire den norske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere. Utad var de det perfekte homoparet som alle så opp til, for oss utallige som kjente dem, var de bare Tore og Svein” (bildet til høyre er fra Skeive dager 2010, den aller siste paraden som Svein fikk gå sammen med Tore).
Minneord av Jostein Pedersen i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011

Desember 2010. Psykolog Odd Reiersøl og Svein Skeid publiserte en viktig artikkel over ni sider i Tidsskrift for psykisk helsearbeid der vi beskriver hva fetisj og SM er, det faglige grunnlaget for friskmeldingen 1.2.2010 (inklusive fetisj- og SM-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte av hiv i målgruppen), historikk og holdningsendringer i samfunnet, og ikke minst: konsekvenser av fordommer hos helsepersonell. Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget.
Se også: http://www.revisef65.org/samfunnsfiende.html

RAPPORT 2010: http://www.revisef65.org/2010arsberetning.html

2011. Svein Skeid ble 6. januar 2011 valgt inn på Homotoppen 2011 som én av de ti mest innflytelsesrike homsene i året som gikk for sitt arbeid for å fjerne transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme fra det norske sykdoms- og diagnoseregisteret. Nettavisa Gaysir kårer hvert år Homotoppen utifra kandidatenes bevisste engasjement, ønske, evne, vilje og mot til å fremme homofiles rettigheter og gjøre samfunnet til et bedre sted for homofile. 

2011. Blomster fra SMil Norge 31.1.2011 i forbindelse med Tore Stensbys bortgang: Tore støttet deg til seier i kampen for friskmelding. Det er vi evig takknemlig for.” (blomster også fra SLM-Oslo og Oslo BDSM). 

2011. Blomster fra LLH 5.2.2011 i forbindelse med Tore Stensbys bortgang: “Vi sender deg våre varmeste tanker. I takknemlighet til Tore fordi han gjennom mange år ga deg tid til å jobbe sammen med oss. Hilsen oss i LLH.” 

Norsk og nordisk seksualreform

2011. En bølge av seksualreform går over Norden og verden etter at også Finland, etter norsk modell, avskaffet sykdomsdiagnosene på fetisj og SM 12. mai 2011. Etter hvert som flere land normaliserer BDSM, endrer også språket seg: I følge det norske Helsedirektoratet er vi nå “seksuelle minoriteter“. I følge finske helsemyndigheter, så er fetisj/BDSM “nært relatert til seksuell orientering” og den svenske Socialstyrelsen sier til BDSM-ere at “Dere er ikke syke. Dere er ikke perverse. Dere er fullverdige samfunnsborgere.” Sverige ærklærer åpent at Diagnoseutvalget Revise F65 er deres store inspirasjonskilde. Finske helsemyndigheter kopierer den norske modellen og uttaler at de blant annet har tatt sin beslutning etter å ha studert “de nordiske landenes praksis på området”. 

”Så spørs det da om vi har flere enn en liten håndfull modige sjeler, som tør ta utfordringen og gå i kjempens fotspor – være seg selv og stå åpent frem. For det er kanskje nettopp det som må til, om Svein Skeid noensinne skal kunne pensjonere seg. Enn så lenge får vi være glade for at vi har sånne tøffinger som ham.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

22. august 2011: Stolt og BDSM-er?
Diagnoseutvalgets litteraturgjennomgang viser at du har all grunn til å være stolt og SM-er. Diagnosen “sadomasochisme”, som nå er fjernet i de nordiske landene, bygget på forutinntatte holdninger forkledt som vitenskap. Les og lær på http://www.revisef65.org/forskning.html

Datoen 11.11.2011 ble en milepæl. Den “magiske” datoen ble andre og siste rapport på 50 sider oversendt Verdens helseorganisasjon. Og selv om vi var forsinket med arbeidet, så var også WHO-komiteen forsinket. Første rapport ble oversendt 24.9.2009. Rapportene er laget av Revise F65 på oppdrag av WHO i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11. Allerede dagen etter fikk vi positiv tilbakemelding fra Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i WHO. Timingen var ifølge Dr. Reed perfekt ettersom komitéen som reviderer ICD-kapittelet skulle ha sitt første møte i desember 2011. Både den første og andre rapporten ville ifølge Dr. Reed være tema på komitémøtene i desember 2011 og januar 2012.

5. februar 2012: Svein Skeid utnevnt til æresmedlem i SMil Norge ” på grunn av glimrende innsats i den seksualpolitiske kampen”.

Nordlys 27.4.2012. Leder i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid svarer på en svært personlig måte på et hatsk leserinnlegg mot bdsm av Marianne Store i avisa Nordlys 23. april 2012. http://revisef65.org/2012/04/24/bdsm-og-kjaerlighet

2011, 21, desemberTrekant på NRK3. SMia og Diagnoseutvalget deltok i hele prosessen fra forberedelser og premissetting fra 1.6.2011 helt til den avsluttende chatten på NRK3 etter sendingen av programmet 21. desember 2011. Elementer som personlig grensesetting, samspill, kommunikasjon og bdsm-identitet ble dermed ivaretatt i programmet, som involverte et tjuetalls frivillige i planlegging, gjennomføring og chat. 

2012, 28. september. SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, viser at bdsm-ere og fetisjister er usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter. Til tross for at rapporten avdekker alvorlige menneskerettsbrudd, ser vi liten vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer. Rapporten antyder allikevel at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år, har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og lagt et grunnlag for bedre seksuell helse og mestring i målgruppen. 

Sveins livsledsager gjennom 20 år, Tore Stensby, døde av hjerteinfarkt i 2011.

NRK Østlandssendingen 5.10.2012. Svein Skeid er kjent som en av de som har det mest oppsiktsvekkende interiøret i høyblokkene på Enerhaugen. Svein er åpen om at han er en BDSM-er. Han er også enkemann (bilde). 

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/201210/DKOA99100512/avspillers

2012, 25.-26. oktober. Svein Skeid holdt foredrag på LHBT-senterets historiekonferanse i Bergen 26.10.2012. Møtet var vel i praksis oppstarten av Skeivt arkiv i Bergen! Jeg poengterte blant annet hvordan mitt arbeid lå til grunn for fredningsvedtak på fire funkistoaletter i hovedstaden i 1999. Nettverksarbeid blant annet i forhold til LLHs ledelse og administrasjon.  

Min artikkel i juli-utgaven av Fritt Fram 1990 rettet seg direkte mot antikvariske myndigheter: Våre fortidsminner. Ikke mye er igjen av fordums homooaser i Oslo. Kremen av tidligere  miljøer er borte for alltid, og ingen byantikvar har hatt omtanke til engang å bevare noen eksemplarer av de tidligere så tallrike grønne hus med sine ornamenter. Dette er et fortiet kapittel i Oslo bys historie, men også av homofiles egne organisasjoner.” 

2012, 29. oktober. På initiativ av SMil Norge, og på bakgrunn av Revise F65 sin dokumentasjon av forskjellen på bdsm og vold, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg for å fjerne vold-betegnelsen på bdsm i fremtidige seksualvaneundersøkelser. Jfr henvisning til Dr Luc Granger 30.9.2009.

To innslag på Østlandssendingen NRK1 28.6.2013 fra homohistorisk byvandring. Dasslokket og Tostrupkjelleren og hvilke kilder jeg har for byvandringen. 

Artikkel om homohistorisk byvandring på Ditt Oslo 27.6.2013. Fra pissoarer til statsministerboligen

VG om mottagelsen 27.6.2013: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104634

Svein Skeid invitert til mottagelse ved Statsministerens kontor torsdag 27. juni kl 16 i forbindelse med Skeive dager 2013. 

Siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november 2012. 2012, 21. november. Sjette og siste episode av Normal galskap med Svein Skeid på NRK1 på NRK1 handlet om smerte og om bdsm. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakater støttet av Helsedirektoratet. Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger om at vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var ”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende”. Siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november 2012. 

24 minutter ut i programmet

Det fortsetter å komme kommentarer etter NRK tvs program Normal galskap i fjor høst: 

30.8.2013. Verden går gradvis fremover. I dag møtte jeg tobarnsmammaen i etasjen rett over meg. Hun strålte da hun fortalte at hun hadde sett meg på NRK (web)tv i Normal galskap og det var bare “såå bra”. Og så modig av meg! Når barna hennes vokser opp, “skulle de få være akkurat som de føler for er riktig for dem”. De har selv to barn som går i 1. og 3. klasse på skolen. Utrolig overraskende og hyggelig samtale! 

2013, juniLenka 54 juni 2013. Den aller siste utgaven av Lenka etter 25 år og 54 utgaver. Svein Skeid var uavhengig redaktør av Lenka fra 1991 til 1996, men er ikke nevnt i oversikten over tidligere redaktører. 

2013, 22, juni. Etter et tett samarbeid mellom SMia, Helseutvalget og SLMs informasjonssekretær, var en ny nettbasert brosjyre på plass 22. juni 2013. Da hadde Helseutvalget allerede gjennomført sin første hurtigtest-aften på SLM 8. juni 2013 (bilde) og klubbens lokaler ble oppdatert med hiv-forebyggende plakater og strategisk plasserte kondompakker med SLM og SMia sine logoer. 

2013, fredag 28. juniHomohistorisk byvandring med Svein Skeid nedover Karl Johans gate med Østlandssendingen på slep. NRK p1s lokalradio for Oslo og Akershus hadde to direktesendte innslag fra byvandringen. Dagen før hadde lokalavisa Ditt Oslo forhåndsomtale under tittelen ”Fra pissoarer til statsministerboligen”, der homofiles klassereise illustreres ved at Skeid er invitert til mottagelse hos statsministeren den ene dagen og neste dag presenterer 1900-tallets lyssky møtesteder. Som fremgår av reportasjen, dannet Skeids materiale i 1999 grunnlaget for fredningen av de fire gjenværende funkistoalettene i hovedstaden

Mottagelsen på SLM 22.11.2013

2013, 22. november. Svein Skeid ble hedret med taler og gaver fra et 80-talls fremmøtte da han 22.11.2013 trakk seg etter 40 års aktivisme for menneskerettigheter med stor bredde, både geografisk og mht tema, på ulike fronter som antirastist-, kvinne-, homo- og bdsm-aktivisme. Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010 er kanskje høydepunktet, men Sveins arbeid begynte faktisk med likestillingskamp på selveste Steen & Strøm (1973), og senere homokamp på Fysioterapiskolen (1978), Homofil Bevegelse i Tromsø (1979), LLH Hedmark, Fritt Fram/Blikk (1989-2001), Skeive nyheter (1998-2001) og LLH-Oslo og Akershus (1995-2013). Svein har et spesielt engasjement i forhold til antirasistiske arbeid, hiv-forebygging, homohistorie og ikke minst; lærhomsene og lærlesbene i SLM (fra 1980), Lesber i lær (1993), SMia-Oslo og Diagnoseutvalget Revise F65 (1995-2014). Skeid er blant annet æresmedlem i SLM-Oslo, SMil Norge og innehaver av Homo Ærespris (2003). 

https://blikk.no/svein-skeid-hedres/115954

Homohistorisk busstur 2014: Funkisurinalet ved Kampen kirke står på byantikvarens gule verneliste siden 1999.

Homohistorisk sightseeing fredag 27. juni under Europride 2014 fikk forhåndsomtale på NRK Østlandssendingen samme morgen, forhåndsreportasje i Blikk, to siders reportasje i avisa Klassekampen samme dag, stor reportasje på NRK.no og ikke minst; tv-innslag på NRK Dagsrevyen samme kveld. 

NRK Dagsrevyen fredag 27.6.2014 kl 1920 (innslag nr 13 ”Homosightseeing i Oslo”)

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19062714/27-06-2014

Ekko NRK p2 10.2.2015 kl 1030-11. Glimt fra norsk homohistorie 1913-1983 med Leif Pareli og Svein Skeid. Klipp med Finn Carling, Kim Frieles første anonyme radioopptreden, samt Alf Prøysens “Mannen på Holdeplassen” (finner ikke programmet på NRK radio). 

Kim Friele og Svein Skeid ved åpningen av utstillingen Skeivt Uteliv på Kulturhistorisk museum 2017.

Studio 2 NRK radioens p2  22.6.2017UTSTILLINGEN SKEIVT UTELIV. Homofile og lesbiske har truffet hverandre for å danse, ha det gøy – og snekre politikk – på egne utesteder i snart sytti år. Nå havner de skeives eget uteliv på museum i Oslo. Homohistorisk Osloguide Svein Skeid sammen med Bjørn Widvey og Kim Friele. 

https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/201706/MKRV20007417

Aftenposten søndag 2.7.2017. Svein Skeid sto fram som homofil samme år som det ble avkriminalisert i Norge. I dag feirer han sammen med titusenvis av andre. 

https://www.aftenposten.no/osloby/i/01oQM/Han-sto-frem-som-homofil-samme-ar-som-det-ble-avkriminalisert-i-Norge-I-dag-feiret-han-sammen-med-titusenvis-av-andre

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Bilder fra Paraden 2012

[gallery_bank type=”images” format=”thumbnail” title=”true” desc=”true” responsive=”true” display=”all” sort_by=”random” animation_effect=”” album_title=”true” album_id=”2″]

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Paraden 2012

Lær/fetisj/BDSM: Bilder fra kinkseksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo lørdag 30. juni 2012

Fetish/BDSM/Leather pictures from The Christopher Street Day Parade in Oslo 2012

Nei til diskriminering. Fetisj- og bdsm-orientering inn i ny diskriminerinslov! Kink-seksjonen på trappa foran Nationaltheatret etter paraden.

 

I Platous gate på Grønland før start. Lær og kjærlighet = sant Lær og kjærlighet = sant. I Pride Park etter paraden.

 

500 flyers ble delt ut før vi hadde nådd Pride Park. 500 flyers ble delt ut før vi hadde nådd Pride Park

 

 

Klikk på bildene for å se større versjoner.

 

I Pride Park etter paraden.

 

Foran Stortinget: “Nei til diskriminering. Fetisj- og bdsm-orientering inn i ny diskriminerinslov!”

 

Kink-seksjonen på trappa foran Nationaltheatret etter paraden

 

BDSM også i Skeiv Ungdom sin seksjon. Lærflagg i Skeiv Ungdom sin seksjon.

Skeiv Ungdom sin seksjon: “Nei til diskriminering. Fetisj- og bdsm-orientering inn i ny diskriminerinslov!”

 

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Fetisj- og bdsm-orientering for Arbeiderpartiet 2013-2017


Fetisj- og bdsm-orientering: forslag til program for Arbeiderpartiet 2013-2017

Fra Arbeiderpartiets Homonettverk v/ Svein Skeid, medlemsnummer 217691, Lag: Homonettverket. Svein Skeid er også leder for LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Dette forslaget kan leses med klikkbare linker på
http://www.revisef65.org/ap-program.html

Ressursdokumenter:

http://www.revisef65.org/diskrimvern.html
http://www.revisef65.org/forskning.html
Historikk: Arbeiderpartiet inkluderer fetisj og bdsm

Arbeiderpartiet har tradisjon med forebyggende helse- og rettighetsarbeid overfor seksuelle minoriteter generelt og fetisj/bdsm-gruppen spesielt, fra tidligere helseminister Gudmund Hernes til nåværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Etter pålegg fra Strøm-Erichsens departement ble fetisjisme og sadomasochisme fjernet som sykdomsdiagnoser 1.2.2010 begrunnet med den stigmatisering disse gruppene opplever. Samme år ble fetisjister og bdsm-ere inkludert i gruppen “seksuelle minoriteter” under betegnelsen ”seksuelle identiteter”. Dessuten benytter verdensledende autoriteter på området nå begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningsmessige kriterier.

Inkludering av fetisj- og bdsm-orientering i Arbeiderpartiets program vil etter vår oppfatning bidra til at samfunnet ikke anser slik praksis og kjærlighet som noen legitim grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Inkludering i forskning, helseforebyggende arbeid, nytt diskrimineringsvern, helsestasjoner og skolens seksualundervisning, vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

På bakgrunn av overstående, vil Arbeiderpartiets homonettverk komme med følgende kunnskapsbaserte forslag til program for perioden 2013-2017 under punktet Fetisj- og bdsm-orientering.

Fetisj- og bdsm-orientering

Arbeiderpartiet mener at fetisjisme og bdsm som avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter er verdifullt, meningsfylt og livsberikende for partene så lenge aktiviteten foregår på en sunn, sikker og samtykkende måte. Fetisj- og bdsm-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort.

Begrunnelse:

En forskningsgjennomgang som LLHs diagnoseutvalg Revise F65 har utarbeidet på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon, poengterer at bdsm som avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, oppleves som livsberikende og at samfunnet kan ha noe å lære av forhandlingene, grensesettingen, samspillet, tilliten og den gjensidige respekten i bdsm-rollelek og kjærlighet.

Kapittel 15: Et inkluderende Norge: Føye til “fetisj- og bdsm-orientering”.

Arbeiderpartiet vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha muligheten til å utnytte sine evner og leve gode liv uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, fetisj- og bdsm-orientering, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn.

Arbeiderpartiet ønsker et samfunn der man ikke diskrimineres på bakgrunn av sin bdsm- eller fetisj-identitet, orientering eller praksis. Arbeiderpartiet vil arbeide for at fetisj- og bdsm-orientering inkluderes i nytt diskrimineringsvern under diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering.

Begrunnelse:

Selv om fetisjister og bdsm-ere er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, så opplever én av tre bdsm-ere ulike former for diskriminering, vold og trakassering.

Ungdom rammes spesielt hardt av stigma, mobbing og diskriminering. Arbeiderpartiet mener at ingen grupper skal stenges ute fra Helsestasjoner og seksualundervisning i skolen. Arbeiderpartiet vil arbeide for at bdsm-prinsipper og verdier blir gjort tilgjengelig og formidles i skolehelsetjenesten, på helsestasjoner og i seksualundervisningen på videregående skole, med vekt på grensesetting, sikkerhet og informert samtykke mellom likeverdige parter.

Begrunnelse:

Det er ikke akseptabelt at ungdom mobbes ut av videregående på grunn av sin bdsm-orientering. I en fersk rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet beskriver LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, hvordan mobbing pga bdsm-orientering kan se ut til å begynne på et tidligere aldersnivå. Selv skoler med en eksplisitt uttrykt holdning mot vold og trakassering, følger ikke opp enkeltsaker og fraskriver seg ansvaret for at mobbeofre faller ut av skolesystemet. Selv politikere holder seg ikke for gode til å introdusere nye skjellsord overfor bdsm-ere, endog fra Stortingets talerstol.

Det er behov for tiltak i skolehelsetjenesten, på helsestasjoner og i skolens seksualundervisning for å styrke seksuell identitet og mestring, som er viktige mål i de nasjonale planene for seksuell helse. Ved å fokusere på sunnhet, sikkerhet og samtykke kan vi bidra til å redusere skader, sykdom og overgrep.

Arbeiderpartiet vil følge opp den norske friskmeldingen fra 2010 ved å arbeide for at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme blir strøket fra den internasjonale diagnosemanualen ICD, International Classification of Diseases publisert av Verdens helseorganisasjon WHO. Arbeiderpartiet vil samarbeide med de andre nordiske landene for å nå dette målet. Per 2012 har også Sverige, Finland og Danmark fjernet fetisj- og sm-diagnoser.

Begrunnelse:

Både norske og svenske helsemyndigheter har uttalt at neste skritt må bli at diagnosene på transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme også fjernes fra den internasjonale diagnosemanualen til WHO.

Arbeiderpartiet vil intensivere myndighetenes helse- og hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen. I motsetning til våre naboland Sverige og Finland, er fetisjister og bdsm-ere usynliggjort innen norsk forskning og levekårsundersøkelser. Arbeiderpartiet vil ta initiativ til og stimulere forskning på gruppens levekår.

Begrunnelse:

Den stigmatisering norske helsemyndigheter beskriver, rammer også gruppens levekår. Som dobbeltminoritet må fetisj- og bdsm-homoer komme ut to ganger, mens de fleste forblir skjult i skapet. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35), tyder på at gruppen lærhomser er tre ganger så hardt rammet av hiv-epidemien sammenlignet med andre menn som har sex med menn.

Fetisj- og bdsm-relaterte begreper er ofte diskriminerende i ordbøker og oppslagsverk. Arbeiderpartiet vil stimulere til at oppslagsverk, ordbøker, lærebøker, osv. oppdateres i tråd med friskmeldingen, slik at fetisjisme, bdsm og sadomasochisme fremstilles som likeverdige normalvarianter.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Sikrere SM-Sider Stenger

Tre års fengsel for besittelse av SM-bilder
Britiske myndigheter foreslår tre års fengselsstraff for folk som laster ned SM-bilder fra internett. Dette skriver engelske aviser. Amerikanske nettsider med opplæring i sikrere SM-praksis stenger samtidig i frykt for rettsforfølgelse.
– Innstramningene rammer også de mange norske som har personlige profiler på britiske og amerikanske nettsamfunn, sier Svein Skeid i Smia og ReviseF65. Tiltakene kan skade hiv- og helseforebyggende arbeid overfor sm/fetisj-gruppen, mener han.

I de siste månedene har amerikanske og britiske myndigheter varslet tiltak for blant annet å stoppe SM-innhold på folks personlige internettsider. Dette skal gjelde både tekst og bilder. International Mr Leather John Pendal oppfordrer nå folk om å støtte den britiske organisasjonen Backlash, og den amerikanske organisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, som kjemper mot disse angrepene på folks ytringsfrihet. http://www.unfettered.co.uk/bdsmrights/backlash.html
www.ncsfreedom.org/

Amerikanske myndigheter strammet 22. juni inn på en 10 år gammel sedelighetslov (the Law 18 U.S.C. 2257) og angriper nå SM-eres ytringsfrihet på personlige profiler. Blant annet den tradisjonsrike nettsiden (og bladet) Bound and gagged, så seg tvunget til å stenge all virksomhet. 22. oktober ble det varslet nye innstramninger.

I tillegg til Bound and gagged, har malebots.com, www.bondagezine.com og www.LeatherNavigator.com så langt enten stengt sidene sine, eller iverksatt radikal selv-sensur.

Midori, en forfatter som driver opplæring i sikre bondage-teknikker, har stengt sin webside BeautyBound.com i frykt for rettsforfølgelse.

SM – MYTER OG FAKTA

LES MER HER:

Les spalten til John Pendal, International Mr Leather 2003
www.iml2003.com/being27.htm

Categories
Norsk Seksualpolitikk

SM-ere gjøres til seksualforbrytere

3 års fengsel for privat besittelse av SM-porno
Storbritannia vil gjøre samtykkende sm-ere til seksualforbrytere

Har du bilder fra siste SM-seanse med samboeren på laptop’en din, eller har du lastet ned saftig SM-sex fra internett? Da risikerer du opptil tre års fengsel dersom norske politikere skulle ta etter sine britiske kolleger.

Av Svein Skeid

Uskyldige mennesker kan bli kriminalisert på grunn av sin seksuelle legning, dersom et britisk forbud mot privat besittelse av såkalt voldspornografi blir vedtatt. Lovforslaget, som ble fremmet av innenriksminister Vernon Coaker onsdag 30. august, kriminaliserer privat besittelse av ekstrem SM-porno, mens betydelig farligere ekstremaktiviteter går fri.

Folk som deler bilder av samtykkende SM-sex i sitt eget hjem vil komme i overgrepsregisteret sammen med voldtektsmenn og pedofile og risikerer opptil tre års fengsel.

Det nye lovforslaget skjerper et tidligere utkast som var ute til høring i 2005. Har du et bilde på din laptop som _ser ut som_ om det er livstruende eller kan føre til alvorlig skade, risikerer du tre års fengselsstraff. Loven tar ikke høyde for at 90 prosent av SM skjer under overflaten usynlig for tilskueren. Forberedende sikkerhetsforanstaltninger, kommunikasjonen underveis og etterspill er sjelden med i en film eller et stillbilde.

Britiske myndigheter tar her etter psykiatriens diagnoser ved å sette frivillig sadomasochistisk praksis i bås med pedofili, nekrofili og dyresex.

Loven skiller heller ikke mellom mellom samtykkende og ikke-samtykkende handlinger. For loven er det irrelevant om bildet er av samtykkende ansvarlige parter som respekterer og endog elsker hverandre.

Forslaget er en ytterligere moralistisk britisk antisexlov. I mangel av konkret dokumentasjon, fremhever myndighetene gjennomgående moralistiske argumenter, “folk flest vil finne materialet avskyelig” (abhorrent). Forslaget er drevet gjennom i en kampanje av en mor hvis datter ble drept av en mann som angivelig var besatt av voldelig internettporno, selv om dette ikke medfører riktighet.

“Initial media coverage focussed almost exclusively on the Longhurst case, despite it being clear – to anyone who has read the appeal transcript or the Law Lords extract below – that her tragic death was NOT caused because of images on the internet.”

Igjen diskrimineres mennesker på grunn av sin seksuelle orientering. Risiko- og spenningssøkende mennesker som praktiserer mer eller mindre livstruende ekstremsport kan fortsatt fritt publisere sine bilder på internett. Det samme gjelder ekstrem religiøs utfoldelse, voldelige spill og tv-kanalenes underholdningsvold. Grunnen til dette er åpenbar. Myndighetene ville aldri få igjennom en lov som forbyr massenes voldsskildringer. En marginalisert minoritetsgruppe er derimot enklere å ramme.

http://www.backlash-uk.org.uk/hypocrisy.html

Lovgivningen vil presse seksuelle minoritetsgrupper under jorda og hindre opplæring i sikrere sex og sikrere sm-praksis overfor gruppen.

Lovforslaget bryter med privatlivets fred, minoriteters ytringsfrihet og sannsynligvis også med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen http://www.backlash-uk.org.uk/qcopinion.html

Et argument for å forby slike skildringer er at de kan påvirke folk til å begå kriminelle handlinger. En slik sammenheng er imidlertid ikke påvist i seriøs forskning. Om det likevel skulle finnes en slik sammenheng, så er det lite trolig at den er noe større for seksuelle skildringer enn for andre skildringer av vold i media. Det vil være helt galt å forby en type bilder av vold, mens andre typer forblir tillatt.

Storbritannia er ikke Norge. Men norske politikere er også raske til å vedta forbud mot ting de ikke liker, særlig når våre naboland vedtar slike forbud først. Derfor er grunn til å være på vakt og reagere hvis norske politikere lar seg påvirke av det britiske vedtaket, til å innføre et lignende forbud i Norge. Hvis ikke, kan også norske sadomasochister risikere å få seg en svært ubehagelig overraskelse.

http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/berkshire/5297600.stm http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/berkshire/5298700.stm http://www.guardian.co.uk/frontpage/story/0,,1861756,00.html

Forskjellene SM og vold
http://www.revisef65.net/2006/07/03/forskjellen-pa-bdsm-og-vold/

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Oslopride 2011

Fetish/SM/Leather pictures from The Christopher Street Day Parade in Oslo 2011

During the Christopher Street Day Parade in Oslo June 25, 2011, Gay and Straight fetish and BDSM organizations celebrated that fetishism and sadomasochism are no longer diseases in the Nordic countries.



Click on the pictures for bigger versions. All pictures by Svein Skeid

Etter den finske friskmeldingen 12. mai 2011, så har “hele Norden” nå friskmeldt fetisjister og sm-ere. Diagnosearbeidet har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal “eksportartikkel”. Diagnoseutvalget Revise F65 fortsetter å jobbe overfor Verdens helseorganisasjon for å oppnå tilsvarende endringer internasjonalt.


Se også bilder på Dagbladet.no

Paraden 2010

For andre år på rad gikk den årlige paraden under Skeive dager i Oslo fra Platous gate på Grønland. 30 blide deltagere fra SLM, SMil, SMia, Wish Oslo og Diagnoseutvalget Revise F65 gikk med “Sunn, sikker, samtykkende”-banneret og krav til Verdens Helseorganisasjon om å fjerne fetisj- og SM-diagnoser. Bilde til høyre fra Rådhustrappa: Stor glede over at hele Norden nå er friskmeldt.


Som i fjor, gikk SLM og “Mr Leather Norway” først i kink-seksjonen. Kjempefin stemning og bra vær. Hva mer kan man ønske seg. Se også bildet i høyre kolonne.




Klikk på bildene for å se større versjoner.

 

 

Én av tre deltagere i kink-seksjonen var maskert. Det sier vel noe om behovet for fortsatt arbeid for åpenhet og mot diskriminering slik at vår gruppe skal føle seg trygg i samfunnet.


Categories
English Seksualpolitikk

Finland joins Nordic sexual reform

Finland joins Nordic sexual reform

 

Finland joins Nordic sexual reform

Fourth country to completely remove fetish and SM diagnoses:
“Neither care, statistics nor research are harmed by abolition of the diagnoses”

A Nordic sexual rights reform model now challenges the World Health Organization since Finland removed five diagnoses of sexual preferences, sexual identities and gender expressions related to sexual orientation from their national ICD version. WHO is currently revising the International Classification of Diseases to an updated ICD-11 edition within 2015.

By Svein Skeid and Odd Reiersøl

Based on the Norwegian model and the groundbreaking work of the Revise F65 group, the Finnish National Institute for Health and Welfare (THL) announced May 12, 2011, that Finland next year will remove the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and dual-role transvestism from the Finnish ICD edition (THL, 2011).

These are exactly the same five diagnoses that Norway repealed more than one year ago, and the same diagnoses that Revise F65 has worked a decade to delete from the International Classification of Diseases published by The World Health Organization, WHO (Revise F65, 2010). Sweden removed six diagnoses of sexual behaviours in 2009, among them the same classifications as Norway and Finland now have deleted (The Local, 2008). Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Revise F65, 1995).

– The Nordic sexual rights reform movement is putting pressure on The World Health Organization to follow suit, says Svein Skeid, leader of the Revise F65 group. Revise F65 is a subdivision of LLH, The Norwegian LGBT Association. Currently four Nordic countries have repealed fetish- and SM diagnoses from their national ICD-versions.

– I am happy to inform you that the proposition to revise the ICD-10 classification concerning sadomasochism, fetishism and transvestism has passed in Finland, says Tommi Paalanen, Chairman of the Sexpo Foundation, the Finnish Foundation for Sex Education and Therapy. The proposition was made by SETA, The National LGBT rights organization in Finland and the Sexpo Foundation with a group of experts from many different fields.

Sexual orientation

In their official press release, The Finnish National Institute for Health and Welfare writes that “Changes in the categories related to sexual orientation in the Finnish version of ICD-10 have been proposed to THL.” The press release continues:

“After having evaluated information on the use of the categories in question therapeutically, their medical grounds, opinions of experts on the correctness and the necessity of the classification and general practices in Nordic countries, THL has, by the decision of the Director General, ended up removing the following categories from the Finnish version of ICD-10:

* F64.1 Dual-role transvestism
* F65.0 Fetishism
* F65.1 Fetishistic transvestism
* F65.5 Sadomasochism
* F65.6 Multiple disorders of sexual preference”

The Nordic Revise F65 model

– To date, we estimate that one to two million people in the Nordic countries belong to groups that primarily benefit from the sexual rights reform based on the well-documented Revise F65 model, says Svein Skeid. The Finnish decision strengthens Revise F65’s strategy to motivate more countries to remove their national versions of the ICD SM/fetish diagnoses.

– As four of the Nordic countries have now abolished the diagnoses for use at the respective national levels, this will be a significant professional and political signal to the World Health Organization in the revision process of the ICD-11. We strongly encourage WHO to follow the Nordic Revise F65 model and completely remove the five fetish, SM and trans-diagnoses in the forthcoming updated ICD 11-edition, Svein Skeid concludes.

ICD-11 Alpha Draft

According to the current ICD-11 Alpha Draft (picture left) retrieved May 20, 2011, Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism and dual-role transvestism are not yet taken off the list of disorders of psychological development and gender identity. According to Senior Adviser Arild Johan Myrberg at the Norwegian Directorate of Health, WHO’s ICD revision process isdelayed by a year.

 

The diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics nor research are harmed by their abolition.

”We studied all cases over a period of ten years and found only occasional ones”, reports Dr. Jorma Komulainen, the chief physician at THL.

”These are not rare behavioural patterns, but only seldom is there any reason to seek medical treatment”, Komulainen notes. In fact, so seldom that the abolition of the categories will have no effect on statistics whatsoever. – More harm has been inflicted on people who have felt that they have been labelled by such diagnoses, he says.

During the last decade, the diagnoses in question have been used for therapeutic reasons less frequent that once a year. This can be understood as though neither physicians consider SM, fetishism and transvestism to be diseases, and that they reluctantly use the diagnoses.

”A year and a half ago, we made a decision to attempt at abolishing this category”, reports Minna-Maaria Lax, the chair of DreamWear Club, which is an association representing Finnish transvestites. ”The major problem is that when examining himself or herself, a transvestite may have noticed that he or she has a mental disorder, thereafter starting to regard himself or herself ill”, Lax notes. In conflict situations, for example during a divorce, the classification may have given a weapon to the other party. When it comes to social thinking, the use of these categories is likely to raise public disapproval of transvestites.

Stigmatizing diagnoses

The official reasons for the Finnish removal, are:

1) The medical criteria for the removed classifications are not clear.

2) The use of the categories in treatment records is rare, and their removal does not significantly influence the practice of health care statistics.

3) The use of these categories may cause harm to persons classified according to them.”

The Finnish arguments are similar to the documentation that Revise F65 has sent to The World Health Organization. Revise F65 argues that “the ICD diagnoses of Fetishism, Transvestic fetishism and Sadomasochism are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing” (Revise F65, 2009).

An internet-based survey carried out by the National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) with 3,058 respondents, showed that 37.5% of the participants indicated that they had experienced some form of discrimination, harassment or violence due to the social stigma attached to their fetish/BDSM orientation or behavior. The study included respondents from 41 countries, including Europe, in addition to the United States (83,4%). The survey concluded that “pathologizing unusual sexual interests has led to increased discrimination and discouraged individuals from seeking treatment for physical and mental health problems.” (Wright, 2008, 2010).

 

References:

THL (2011). ICD-10-tautiluokitusta päivitetään 2011. Announcement by THL, the National Institute for Health and Welfare in Finland. Retrieved May 12, 2011, from http://www.thl.fi/doc/fi/25489

Revise F65 (2010). Fetish and SM no longer diseases in Norway. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

The Local (2008). Transvestism ‘no longer a disease’ in Sweden. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.thelocal.se/15728/20081117/

Revise F65 (1995). Denmark withdraws SM from Diagnosis-list. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/denmark.html

Revise F65 (2009). ICD Revision White Paper. Retrieved May 12, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Wright, S. (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. NCSF. Retrieved May 12, 2011, from http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Wright S. (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230.