Uncategorized

Søknad Helsedirektoratet 2013

Hei igjen

Jeg viser til mail av 4. februar og telefonsamtale samme dag angående problemer med Altinn. Jeg sender herved søknaden for 2013 per mail som avtalt. Rapport og regnskap for 2012 kommer i neste mail.

Beste hilsen Svein Skeid

 

SØKNAD OM TILSKUDD – SMIA OSLO

STATSBUDSJETTET 2013 – KAPITTEL 719, POST 70 – NASJONAL HIVSTRATEGI ”AKSEPT OG MESTRING” – PROSJEKT ”FØLG VIRUSET”

 

SIDE 1 MOTTAKER

Skjema er utfylt av Svein Ola Skeid, fødselsdato 190950

Organisasjonsnummer 995 152 266

Organisasjonsnavn: SMia Oslo

Adresse: Postboks 2816, Tøyen

Postnr./-sted: 0608 Oslo

Organisasjonsform: Forening

E-postadresse: sskeid@online.no

Webadresse: www.reviseF65.org

Kontonummer: 0536 45 47147

Merknad på utbetaling av tilskudd: SMia Oslo

Kopiadresse: Svein Skeid, Enerhauggata 7, 0651 Oslo.

Kontaktperson: Svein Skeid, mobil 95802985, 22 686 686, sskeid@online.no

Organisasjonsstruktur. Moder-, søster- eller datterorganisasjoner

Fullstendig organisasjonsoversikt:

SMia Oslo/Wish Oslo er undergruppe i LLH Oslo og Akershus.

Revise F65 er utvalg i LLH sentralt (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

Smia og Wish. Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle (etablert 2010), arrangerer bdsm og fetisj-workshops, seminarer, konferanser og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo, etablert 1995, er primus motor i LLHs bdsm- og fetisjutvalg ReviseF65 (Diagnoseutvalget).

Revise F65, etablert 1996, la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM.

Svein Skeid er homo- og bdsm-aktivist gjennom over 30 år, blant annet innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003, æresmedlem i SLM (2000) og SMil Norge (2012). Svein er leder i SMia og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, som jobbet fram friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010.

SMia/Revise F65: milepæler

1994 Arbeidet begynner uformelt
1996 Mandat fra LLH
2002 Etablert nettsider, reviseF65.org
2006 Boka Sadomasochism Powerful Pleasures
2010 Norsk friskmelding
2011 Nordisk friskmelding
2014 Diskrimineringsvern?
2015 Internasjonal friskmelding?

Samarbeidspartnere i prosjektet

SMia og Wish samarbeider med Revise F65 om tiltaket. Se over hva samarbeidet innebærer. Se også øvrige samarbeidspartnere under punktet ”Beskrivelse av samarbeid og brukermedvirkning” lenger ned i søknaden.

SMia/Wish/ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Les mer om det i rapporten for 2012.

 

SIDE 2 TILSKUDDSORDNING

Tema for tilskuddsordningen:

Tilskuddsordning, Seksuell helse, Nasjonal hivstrategi – Aksept og mestring

År dere søker om å motta tilskudd: 2013

Nytt prosjekt

 

SIDE 3 PROSJEKTBESKRIVELSE

Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene.

Tittel for prosjektet: Følg viruset!

Kort beskrivelse:

“Følg viruset” er et hiv- og helseforebyggende prosjekt for en dobbeltminoritet som er så stigmatisert med sannsynlig høy nysmitte av hiv at seksualpolitiske reformer må gå hånd i hånd med informasjon og likemannsarbeid for å redusere minoritetsstress som middel til økt mestring og seksuell autonomi.

Bakgrunn for prosjektet. Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk.

Først en definisjon og kort presentasjon av relevante organisasjoner:

Begrepet ‘bdsm’ brukes i denne søknaden synonymt med ‘SM’ eller ‘sadomasochisme’, som en avtalt maktrollelek mellom samtykkende likeverdige parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i denne søknaden også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for bdsm-ere og fetisjister.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

Psykisk helse og rus

I følge utlysningen vektlegger Helsedirektoratet i 2013 prosjekter som synliggjør sammenhenger mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse og rus, og prosjekter der brukermedvirkning og samarbeid med andre aktører på feltet er sentrale virkemidler.

Sammenhengen mellom utsatthet for hiv-smitte og psykisk helse og rus

Det er nettopp på grunn av den nære sammenhengen mellom utsatthet for hiv-smitte og psykisk uhelse og rus, at SMia/Revise F65 med høy mediaprofil gjennom mange år systematisk har jobbet for å bedre målgruppens levekår. Vi har ved flere anledninger tatt oss den frihet å kalle vårt banebrytende menneskerettighetsarbeid for både hiv- og helseforebyggende.

SMia og ReviseF65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre sårbare minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er.

Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles.

Vi har kalt årets prosjektsøknad for ”Følg viruset”. Det er et gammelt slagord i kampen mot hiv, men mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står kanskje for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas.

Mht rus, så er det et følsomt tema både å snakke om og skrive om. Nova-rapporten fra 1999 beskriver økt forekomst av rus og dop blant homofile generelt. Selv om vi mangler forskning på det, så er det vel forsiktig sagt ingen grunn til å tro at målgruppen lærhomser er mindre utsatt på dette området enn homofile generelt.

SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 antyder at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og tabuer og lagt et grunnlag for bedre seksuell mestring i målgruppen.

Allikevel ser vi at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem. Ungdom helt ned i 14 års alder utsettes for voldtekt uten at politiet tar det på alvor med den begrunnelse at offeret var bdsm-er.

Fortsatte seksualreformer og identitetsskapende arbeid er påkrevet for å bedre gruppens seksuelle autonomi. Derfor har seks norske fetisj- og bdsm-organisasjoner, SMia/Wish, ReviseF65, SLM, SMil og UngBDSM, lagt frem en firepunktsplan for oppfølging av friskmeldingen fra 2010.

1. Bdsm- og fetisjorientering må inkluderes i arbeidet med antidiskrimineringslovverket på linje med kjønnsidentitet og homo- og bifil orientering.

2. Kompetansen om bdsm- og fetisjorientering må styrkes i helsevesen og skole i forhold til elevenes alder og utvikling, med vekt på grensesetting, sikkerhet og samtykke.

3. Mandatet for LHBT-senteret (Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet) må utvides til også å omfatte bdsm- og fetisjorientering.

4. Norge må videreføre arbeidet med å fjerne bdsm- og fetisjdiagnosene fra WHOs diagnosesystem. Her har Helsedirektoratet uttalt at de vil følge opp saken, men så vidt oss bekjent har ingen ting skjedd.

Liksom det mangeårige arbeidet med friskmeldingen, er det ikke noe ”enten eller”, men et ”både og”. Arbeid for seksualreformer og formelle rettigheter går i samarbeid med andre aktører på feltet hånd i hånd med likemannsarbeid, brukermedvirkning, synliggjøring og informasjonsarbeid overfor målgruppen og storsamfunnet for å redusere stigmatisering, selvstigma, skam, minoritetsstress og internalisert bdsm-negativitet.

 

Målene (målsetting) for året dere søker om tilskudd. Hva vil dere oppnå? (måloppnåelse). Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette.

Beskrivelse av tiltaket og hvilke resultater som forventes

Målsettingen for tiltaket “Følg viruset” er gjennom informasjon og likemannsarbeid i alle tilgjengelige kanaler å løfte en stigmatisert gruppe og øke deres status for å oppnå større mestring og reduserte tall for nysmitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Dette er en prosess for bedre seksuell helse fra SMia og ReviseF65 sin side som har pågått nasjonalt og internasjonalt i snart 20 år og vil fortsette så lenge det er pust i oss. Så langt har norske helsemyndigheter vært en viktig medspiller i dette identitetsskapende arbeidet for fetisjister og bdsm-ere som få andre aktører dessverre later å engasjere seg nevneverdig i.

Helseutvalget har startet et nytt hurtigtest-tilbud som blant annet ble presentert på julebordet 11.12.12. Jeg snakket med Walter, som lovet at også lærhomsene i SLM vil bli tilbudt dette. Når det er sagt, så må jeg poengtere at kondomer, testing og kunnskap er viktige virkemidler, men jeg vet av egen erfaring at dette ikke tilstrekkelig dersom ikke målgruppen og enkeltpersonene føler at de er verdifulle og ivaretatt på en god måte av samfunnet. Så langt er vi på langt nær kommet dessverre, med den stigmatisering som fremdeles finnes, og som var Helsedirektoratets hovedbegrunnelse for friskmeldingen av målgruppen i 2010.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.”
Fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien side 25 og 33).

Formål – hvilke av handlingsplanens delmål tiltaket skal bidra til å oppnå

Av delmålene i strategiplanen “Aksept og mestring”, er delmål 3.3, “Redusere nysmitte – særlig blant sårbare grupper”, og delmål 3.1: “Øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen”, de som best dekker vårt arbeid og vår prosjektsøknad. Revise F65 sitt mangeårige arbeid overfor Verdens helseorganisasjon WHO, berører også delmål 3.7 om internasjonalt samarbeid. Vårt kunnskapsbaserte arbeid berører også delmål 3.8 om forskning og forebygging.

 

Målgrupper for tiltaket

I samsvar med myndighetenes prioriteringer, er primærmålgruppen for tiltaket grupper med høy sårbarhet for hiv, i vårt tilfelle stigmatiserte seksuelle minoriteter med seksuell identitet, orientering og praksis i forhold til fetisj og bdsm, med spesiell vekt på menn som har sex med menn, inklusive hivpositive. Dette er en gruppe med flere sårbarhetsgrunnlag ettersom lærhomser møter sterk stigmatisering i samfunnet og må komme ut av skapet både som homofile og eventuelt som fetisjister/sm-ere (og hivpositive).

Utifra prinsippet om kjønnsperspektiv, inkluderer vår målgruppe også lærlesbene, bdsm-lesbene og transpersonene i Wish Oslo, som i dagens samfunn, homomiljøet inkludert, møter den kanskje aller verste form for diskriminering, nemlig usynliggjøring. Diagnoseutvalgets forskningsrapport, skrevet på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon, tyder på at også bifile og heterofile fetisj/sm-folk bør inkluderes i vår målgruppe i likhet med tidligere års søknader. Overnevnte målgrupper er de samme som Helsedirektoratet samarbeidet med i forhold til friskmeldingen 1.2.2010.

I samsvar med Strategiplanens delmål 3.1, inkluderes også befolkningen som helhet som utvidet målgruppe med fokus på informasjon og holdningsdannelse, ikke minst gjennom ulike typer presse, radio og riksdekkende tv. Herunder inkluderes også studenter, helsepersonell, politiske og helsepolitiske myndigheter, inkludert Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon WHO, som for tiden reviderer sykdomslista ICD til versjon 11.

 

Beskrivelse av hvordan målgruppenes kjønn, alder, seksualitet, sosiale- og kulturelle bakgrunn blir tatt hensyn til i prosjektet

Kjønn: Kvinnegruppa Wish Oslo har siden starten i 2010 vært en del av SMia Oslo og ivaretar dermed kjønnsperspektivet (og bidrar til aldersspredning) i tiltaket.

Alder: En fin blanding av veteraner og unge har preget arbeidet i 2012 og vil gjøre det i 2013. Målgruppenes alder tas hensyn til blant annet ved at SMia samarbeider med UngBDSM, som fra 2011 er et utvalg i Skeiv Ungdom, om flere prosjekttiltak.

– Seksuell orientering/identitet: Takket være Helsedirektoratets friskmelding i 2010, ble fetisjister og bdsm-ere i direktoratets pressemelding benevnt som ’seksuelle identiteter’ og høsten 2010 inkludert sammen med andre ’seksuelle minoriteter’ på Helsedirektoratets nettsider. Finske helsemyndigheter, flere forskere og sexologikongressen WAS betegner fetisj- og bdsm-gruppen som en ”seksuell orientering”. SMia og Revise F65 sitt arbeid blant annet med diskrimineringsvern de siste to årene hadde ikke vært mulig uten Helsedirektoratets friskmelding av gruppen som ’seksuell identitet’.

Kulturell bakgrunn: SMias og Diagnoseutvalget Revise F65s statutter, mandat og arbeid er bygget på flerkultuelt mangfold, hvilket er viet et eget kapittel i Diagnoseutvalgets forskningsrapport til WHO (www.revisef65.org/forskning4.html).

 

Metoder, kunnskap eller erfaring. Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på.

Kunnskapsbasert tiltak

SMias og Revise F65 sitt arbeid har i alle år bygget på kunnskapsbaserte metoder, dokumentasjon og tiltak, hvilket fremgår av tidligere søknader og rapporter.

Ved siden av høyst kompetente seksualpolitikere, består Revise F65 sin ressursgruppe av sexolog, psykolog, jurist og psykiater (Astrid Krog, Odd Reiersøl, Halvor Frihagen og Reidar Kjær). Sistnevnte har pt permison fra utvalget, men har bidratt vesentlig til arbeidet gjennom mange år. Våre mer profilerte støttespillere spenner fra Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad, til Haakon Aars og Thore Langfeldt. http://www.revisef65.org/pressemelding.html

Revise F65 sin levekårs- og diskrimineringsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 28. september 2012 er blant annet forankret i verdens kanskje mest omfattende og oppdaterte litteraturstudie om sadomasochisme skrevet av Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon. Vårt faglige grunnlag er også dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Reiersøl & Skeid, 2010). Det faglige grunnlaget er også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses (Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a) på oppdrag av Helsedirektoratet, samt ICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e) på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.

Nettsidene til Revise F65 er todelte, en menneskerettighetsdel og en faglig/helsefaglig del. Tildels overlapper disse hverandre. Her finnes fagartikler og samlesider over forskning som ligger til grunn for vårt arbeid. ”Site map” gir fullstendig oversikt over all vår kunnskapbaserte informasjon. 

Revise F65 sin faglige plattform og forankring er grunnlaget for at vi blir tatt på alvor av norske og internasjonale helsemyndigheter og kanskje også noe av årsaken til at vi ikke har opplevd noe hylekor fra psykiatrien etter helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister og sadomasochister i 2010.

 

Metoder i prosjektet

Metoden ”Følg viruset” handler om at de antatt mest sårbare gruppene prioriteres i det hiv- og helseforebyggende arbeidet. Slik er det dessverre ikke i dag. Forøvrig er forebyggingsstrategiene og metodene for SMia og Revise F65s hiv-forebyggende tiltak beskrevet i tidligere års søknader, blant annet i “Friskmelding 2009”, søknaden for 2010; “Synliggjøring, identitet og internasjonal friskmelding” og rapporten for tiltaket “Stigma 2008”. Vi har i alle år tilstrebet å benytte et bredest mulig mangfold av metoder og tiltak for å redusere antall nysmittede av hiv/soi, samt motvirke stigmatisering og diskriminering av målgruppen. Dette innebærer et mangfold av skriftlig, elektronisk og personlig informasjonsformidling med vekt på selvbestemt synliggjøring som forebyggingsstrategi, prinsippet om aktiv informasjon, inkludert fetisj- og bdsm-miljøets moralsk etiske prinsipp ”Sunn, sikker, samtykkende”, likemannsarbeid inkludert sosialisering til mestring via miljøets rollemodeller, kommunikasjonsprinsippet, kab-modellen Knowledge-attitude-behavior, fokusering på ikke-penetrerende lavrisikosex utifra miljøets mangfoldige interessespekter, bruk av internett og sosiale medier som en spesielt viktig arena for MSM, fortløpende samarbeid med berørte interesseorganisasjoner, samt fagpersoner og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt for å ivareta en kunnskapsbasert plattform, prinsippet om likebehandling/kondombruk for alle uavhengig av aktuell hiv-status, CD4-tall og virusmengde for å motvirke stigmatisering av hivpositive, betydningen av å tilstrebe ”empowerment” på individ- og gruppenivå, herunder betydningen av å arbeide for minoriteters levekår og seksuelle autonomi ved å motarbeide stigmatisering og styrke den enkeltes handlingskompetanse, og sist, men ikke minst, verdien av seksualreformer for alternative seksuelle minoriteter nasjonalt og internasjonalt i samsvar med Helsedirektoratets eksplisitt uttrykte ønske, målsetting og norske friskmelding 1.2.2010.

 

Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd (tidsramme og fremdriftsplan). Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet.

De viktigste nasjonale utfordringene framover blir å følge opp målgruppens levekår etter friskmeldingen. Til tross for økende nysmitte av hiv blant MSM de siste årene, er det etter vår oppfatning viktig å fastholde kunnskapsbaserte metoder og tiltak i tråd med myndighetenes handlings- og strategiplaner og egen opparbeidet erfaring (jfr avsnittet Metode). SMia og Revise F65 tiltak for 2013, ’Følg viruset!’ foregår parallelt i flere informasjonskanaler.

Skriftlig informasjonsformidling består i denne sammenheng av blant annet av paradebannere, boka Sadomasochism – Powerful pleasures, profilering i presse og tidsskrifter og brosjyren ”SM og fetisjsex mellom menn” fra 2005.

Elektronisk informasjonsformidling skjer via sosiale medier, rådgivningstelefon og kontaktmail annonsert blant annet i Blikk og på Gaysir, kontakt med medlemmene på SMias temagruppe på Gaysir, mediaprofilering i presse, radio og fjernsyn, samt videreutvikling av nettbaserte databaser på norsk og engelsk www.revisef65.org/updates.html

Den elektroniske versjonen av brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’, har ligget nede en stund, men Rolf Angeltvedt lovet på Helseutvalgets julebord 11.12.12 å linke den opp igjen på nett. Det samme håper vi at Helsedirektoratet gjør, da det er stor etterspørsel etter denne type informasjon tilpasset vår målgruppe.

Personlig informasjonsformidling skjer via samtaler, undervisning, holdningsdannelse og nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Synliggjøring og informasjonsarbeid overfor fagfolk innen psykisk og fysisk helsevern. Deltagelse i den årlige fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo, deltagelse på kongresser, workshops og seminarer. En viktig del av jobben består også å være ressursperson, premissleverandør og vaktbikkje i utvalg, programkomitéer og landsmøter for foreninger og organisasjoner som LLH, SMil Norge og SLM Oslo.

Blant konkrete tiltak som jobbes med i 2013, som vi har oversikt over i skrivende stund, inkluderer blant annet paraden under Skeive dager, arbeidet for internasjonal friskmelding overfor Verdens Helseorganisasjon WHO og fortsatt arbeid for å få på plass et diskrimineringsvern. Blant annet planlegges et foredrag om diskrimineringvern på den landsomfattende bdsm-konferansen i Drammen i mars. Det budsjetteres og planlegges også for blant annet fem workshops, fem fester og én bdsm-konferanse i regi av Wish Oslo, i tillegg til en temakveld om psykisk helse og bdsm.

Forøvrig defineres arbeidet fra dag til dag i forhold til hvilke hiv- og helserelaterte saker som detter ned i fanget vårt.

 

Beskrivelse av samarbeid og brukermedvirkning

SMia og Revise F65 har i rapporten for 2011 og søknaden for 2012 gjort rede for 35 samarbeidspartnere og 26 samarbeidsland, samt hva dette samarbeidet består av.

Som nevnt over, har SMia/Wish/ReviseF65 hatt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Dette beskrives i rapporten for 2012.

SMias likeverdige hovedsamarbeidspartner om dette tiltaket/søknaden er som tidligere år LLHs fetisj og bdsm-utvalg Revise F65 og Wish Oslo (etablert 2010) som er en del av SMia (se beskrivelse lenger opp).

Ved siden Revise F65 sitt brede faglige og seksualpolitiske nettverk nasjonalt og internasjonalt, står psykolog Odd Reiersøl i en særstilling som faglig hovedressurs. Dessuten er advokat Halvor Frihagen en hovedressurs på det juridiske området.

SMias samarbeidspartnere er videre primærmålgruppene for denne søknaden: SLM, Wish Oslo, SMil Norge og UngBDSM som alle er representert i LLHs fetisj- og bdsm-utvalg Revise F65.

På grunnlag av en meget foreløpig aktivitetsoversikt for 2012 (skrevet før 14.12.2012), har vi blant annet hatt følgende samarbeidspartnere i året som gikk:

LLH Oslo og Akershus, Pride House og Skeive dager, LLH sentralt, Helseutvalget for bedre homohelse, LHBT-senteret, Olafiaklinikken, Homonettverket i Arbeiderpartiet, Skeiv Ungdom, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Verdens Helseorganisasjon WHO.

Wish Oslo har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2012 og vi har samarbeidet både telefonisk og ved møter. Vi har hatt mange møter med psykolog Odd Reiersøl og blant annet samarbeidet om respons overfor Verdens helseorganisasjon WHO og i forhold til et profilert foredrag på Pride House under Skeive dager. Advokat Halvor Frihagen har vært en ressurs og pådriver i forhold til rapporten om diskrimineringsvern, i tillegg til at han har vært behjelpelig med å fremme forslag til inkludering av bdsm og fetisjisme i Arbeiderpartiets partiprogram. SLM har vi stadig personlig kontakt med, blant annet for å klargjøre om de er villig til samarbeid med Helseutvalget og Olafiaklinikken om testtilbud på klubben. Med SMil Norge og UngBDSM holder vi fortløpende kontakt om alt som måtte skje på det seksual- og helsepolitiske feltet. På den landsomfattende bdsm-konferansen i Trondheim 4.3.12 ble Svein Skeid utnevnt til Hedersmedlem på livstid! Svein holdt også et foredrag om mediastrategi. Vi har samarbeidet om SMils nye brosjyre ’BDSM – berikende samspill’ og mye mer som kommer i endelig årsrapport. SMia har deltatt på to aktivitetsgruppemøter i regi av LLH Oslo og Akershus. Dessuten har undertegnede deltatt på flere delegatmøter i regi av LLH Oslo og Akershus i forbindelse med LLHs landsmøte i Stavanger, der bdsm-rettigheter enstemmig ble stemt inn i arbeids- og prinsipprogram. SMia har deltatt på parademøte i regi av Skeive dager og vi har hatt kontakt med LLH sentralt ved flere anledninger, blant annet i forbindelse med oppdatering av diskrimineringsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Blant annet på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse hadde vi nyttige samtaler med Rolf, Bera og Walter i Helseutvalget for bedre homohelse, samt Sindre Ringvik i Olafiaklinikken om mulig fortsatt samarbeid med lærhomsene i SLM Oslo, der undertegnede er æresmedlem. LHBT-senteret arrangerte et eget møte med norske bdsm-organisasjoner og psykolog Odd Reiersøl 9.3.12. Forøvrig har SMia deltatt på to kontaktmøter med BUFdir og brukerne av LHBT-senteret i 2012. SMia fikk direkte dialog med statsråd Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29.6.12 i regi av Homonettverket i Arbeiderpartiet. Møte i Homonettverket førte til at bdsm-rettigheter kan komme på dagsorden i partiprogrammet. Lederen i Skeiv Ungdom er en viktig støttespiller som vi treffer både på felles møter og ved besøk på homohuset i Tollbugata 24. Ved åpningen av homohuset 18.4.12 hadde vi en uformell samtale med likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik om muligheten for et nytt diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsmorientering. Helsedirektoratet er alltid en viktig samarbeidspartner. Blant annet ga de to møtene ifm Midtveiskonferansen 14. mars og 16-17. april, samt møtet med hiv-organisasjonene 20.11.12 god anledning til nettverksbygging. Ved det første møtet fikk jeg hyggelig kontakt med Aksept, som det hender jeg besøker på tirsdager, og ved det siste møtet benyttet undertegnede anledningen til å rose Ulla Ollendorff for hennes innsats i Dagsnytt Atten om den nye BDSM-brosjyren til SMil Norge. I tillegg er det flere samarbeidspartnere og mediehus som vi kommer tilbake til i den endelige årsrapporten på nyåret 2013.

Beskrivelse av brukermedvirkning

Jeg vet ikke om det er “brukermedvirkning” å få anledning til å informere om sunn, sikker og samtykkende bdsm i beste sendetid på NRK1, slik undertegnede gjorde i siste episode av programmet Normal Galskap 21. november 2012. I alle fall var tilbakemeldingene overveldende positive fra SMia og Revise F65 sine målgrupper. I et sekstitalls tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, Fetlife, SMil-forum, PM, SMS, telefon og IRL fikk jeg vite at jeg var ”modig”, ”troverdig”, ”seriøs”, ”informativ”, ”pirrende”, ”humoristisk”, ”sjarmerende”, ”flørtet med kamera” og ”knuste fordommer”. Slikt er jo mildt sagt svært motiverende for videre arbeid med gruppens rettigheter.

I all beskjedenhet må jeg kunne gi uttrykk for at jeg, om ikke daglig, så iallfall ukentlig, får skryt blant annet fra representanter i målgruppen for at jeg synliggjør gruppen på en representativ og positiv måte utad.

Personlig (unnskyld uttrykket) vasser jeg i hivpositive venner og ekskjærester som oppdaterer meg på hvilken utfordring det kan være å leve med viruset. De aller fleste av disse tilhører lærmiljøet der jeg har flere venner og bekjente. I tillegg besøker jeg Aksept litt oftere enn bare når det er hagekonsert under Skeive dager, oftest på tirsdager med en venn. Det samme gjelder SLM der det er fest annenhver lørdag.

Det er vel ikke helt galt å si at SMia/ReviseF65 ved ‘likemannsarbeid’ og ‘kommunikasjonsprinsippet’ i alle informasjonskanaler, inkludert sosiale medier og IRL, benytter erfaringen, holdningen, kunnskapen, nettverket og statusen til mentorene i miljøet for alt det er verdt til å lytte, til kommunikasjon, holdnings- og adferdspåvirkning (hederspriser, mediaprofilering og internasjonal anerkjennelse).

Homofile, og ikke minst lærhomser, er spesielt ivrige brukere av sosiale medier. Blant annet SMias gruppe på Gaysir med 187 medlemmer. Som eksempel på slik ‘brukermedvirkning’ kan jeg nevne samtalen med lærgutt ole (42) på Gaysir 27.8.2012.

”du som har vært i gamet så mange år, hvilke forholdsregler lønner det seg å ta for å unngå hiv smitte. Du får vel ikke hiv av å suge kuk, drikke sperm og piss, det er vel mer ved knulling uten kondom, er litt usikker.”

Jeg svarte:

”La oss ta det hyggelige først da. Piss er sterilt og skal være ufarlig å drikke. Jeg drikker iallfall piss uten å være noe redd for hiv.

Suge pikk regnes som lavrisiko så lenge man ikke svelger sæd. Svelging av sæd frarådes, men er ikke like risikofylt som knuliing uten kondom. Ubeskyttet analsex er grunnen til å hiv-epidemien fortsatt sprer seg.

Suger jeg så pikk uten kondom? Ja, enn så lenge gjør jeg det fordi smitterisikoen regnes som liten. Men snart blir antagelig gonoré umulig å behandle med antibiotika. Dersom det skjer, så vil jeg overveie å slutte med suging uten kondom.

Håper det hjalp.

Klem fra Svein”

Jeg presiserte også at mine valg er mine egne, og at han selv, og ingen andre, er ansvarlig for hans egne valg basert på tilgjengelig kunnskap. Det må også legges til at nettbrosjyren ”SM- og fetisjsex mellom menn”, som SMia har vært med å lage, på det tidspunktet dessverre var fjernet både fra Helseutvalget og Helsedirektoratets nettsider. Det er svært beklagelig, da det er så praktisk å kunne gi linken til interesserte i målgruppen. Helseutvalgets leder lovet 11.12.12 at brosjyren skal lenkes opp igjen og jeg håper at også Helsedirektoratet vil gjøre det samme.

Det blir mer uformell og formell brukermedvirkning i 2013, blant annet brukerrettede workshops og seminarer i regi av Wish og SMia.

 

Risikofaktorer. Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene?

Tja. En eller flere nøkkelpersoner kan jo bli syke, overarbeidet, utbrent, you name it. Bare å fylle ut denne søknaden innen fristen 14. desember er jo en prøvelse 😉 (i tillegg har jeg gått gjennom teksten nok en gang i uke 6 2013, etter beskjeden 4. februar 2013 om svikten i Altinn).

Det er sjelden at alle aktiviteter går som planlagt gjennom et prosjektår. Men så har man flere baller å spille på og vektlegger litt andre tiltak. Nå søker ikke akkurat SMia/Wish og ReviseF65 om noe millionbeløp. Jeg håper og tror at brukerne og Helsedirektoratet også i 2013 får uttelling for kronene vi søker om, et beskjedent beløp der mesteparten av utgiftene er til selvkost og storparten av arbeidet er ubetalt og frivillig.

Dessuten er det ingen hemmelighet at forebyggende helsearbeid generelt og hiv-forebyggende arbeid spesielt er en vanskelig øvelse. For vår del må vi, som tidligere nevnt, ta oss den friheten å se langsiktig på arbeidet, eller som Tor Albert Frøysland uttrykte det da han mottok frivillighetsprisen på Helseutvalgets julebord 11. desember 2012 (svært fritt og unøyaktig gjengitt etter hukommelsen): “Små positive endringer eller enkeltpersoners takk eller adferdsendring er belønning nok for strevet.” Tilsammen blir mange frivillige som jobber på ulike måter en stor å som kan snu den negative trenden.

 

Kontrolltiltak. Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås.

Jeg har forstått det slik at det ikke er noe krav om revisjon på søknadsbeløp under 50.000 kroner.

 

SIDE 4 BUDSJETT

Søknadsbeløp: 40.000,- kroner

Utgifter

Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser: 13000

Konsulenttjenester: 7000

Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader: 7000

Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi: 13000

Sum utgifter: 40000

Netto: 0

Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd: 0

Egenfinansiering: 0

 

SIDE 5 VEDLEGG: ingen vedlegg.

 

SIDE 6 GODKJENNING

Svein Ola Skeid

Leder i SMia Oslo og Revise F65

Fotostudenter desember 2012

Hei Erik

Her kommer svarene mine.

Beste hilsen fra Svein

Først:

Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig og for å skade. Fetisjisme og bdsm ble fjernet som psykiatriske diagnoser i Norge i 2010 etter innsats fra LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 der jeg er leder.

Når ble du interessert i bdsm?

Jeg fant ut at jeg var interessert i fetisj (gummi, lær, blant annet) og bdsm samtidig med at jeg kom ut av skapet som homofil, da jeg var 22 år gammel. Når du tilhører en dobbeltminoritet må du vanligvis komme ut av skapet to ganger, i mitt tilfelle først som homofil og deretter som fetisjist/bdsm-er. I dag kommer de fleste bdsm-ere ut på et vesentlig tidligere tidspunkt.

Er det noe du alltid har vært tiltrukket av?

Jeg kan huske episoder som tyder på at interessen for fetisj og bdsm oppsto ganske tidlig i livet. Slik er det nok for mange. Norsk og internasjonal forskning konkluderer med at at bdsm, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. Bdsm-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle.

Er fetisj og bdsm noe du kommer til å legge på hyllen en dag?

For meg, som så mange andre lærhomser og bdsm-ere, så er fetisj og bdsm en verdifull og meningsfull del av mitt liv som jeg ikke vil være foruten. Seksuaiteten er vel for de fleste en livsberikende kraft som gir en glede og styrke. Slik er det også med bdsm, om en praktiserer det som et krydder i sexlivet eller om en, slik som meg, ser det som en del av ens seksuelle identitet og som en seksuell orientering på linje med andre minoriteter som transpersoner, bifile, lesbiske eller homoseksuelle.

Hvordan ble du interessert i bdsm?

Jeg fant ut av min fetisj- og bdsm-interesse via homomiljøet. Vi vet i dag at bdsm-ere har vært sentrale i homobevegelsen helt siden starten i 1950, men at de har måttet leve skjult overfor sine egne på samme måte som homofile har måttet leve skjult overfor heterosamfunnet.

Klarer du å si litt om hvorfor du har disse lystene? Har det vært noe som har trigget det?

Spørsmålet er selvfølgelig like umulig å svare på som om hvorfor mange blir heterofile eller bifile. Spørsmålet for meg blir mer hvorfor kan vi ikke kan få være som vi er så lenge vi praktiserer vår seksualitet på en sunn, sikker og samtykkende måte.

Når det er sagt, så regner idrettssosiologer med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen bdsm. Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm. Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.

Foretrekker du å være dominant eller slave? Hvorfor?

Det er maktrolleleken, eller illusjonen om dominans og underkastelse som er vesentlig i bdsm og samtidig det som skiller det fra ufrivillig vold.

Selv er jeg, i likhet med en stor andel av bdsm-erne, switch. Det vil si at jeg liker begge roller i bdsm, både som Master og som slave. Det har jeg ifølge forskning til felles med en stor andel av bdsm-ere. Det kan derfor se ut som om det for mange mennesker er innholdet i bdsm-rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver.

For meg er det også felles interesser og gjenkjennelsen/empatien/innlevelsen i den andre personens følelser som er viktig uansett hvilken rolle jeg selv til enhver tid praktiserer. Mange bdsm-ere bytter på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Flere utøvere har tidligere praktisert den mottagende rollen – en viktig erfaring for å bli en god utøver.

Klarer du å svare på hva det er med det som gjør at det pirrer deg.

Rett og slett fordi det gir meg stor glede og god helse (liksom annen sex antagelig). Fetisj og bdsm har i motsetning til tradisjonell penetrerende sex, et stort register å spille på. Nesten som en goumetmeny der man har et nesten ubegrenset register å velge i av ulike aktiviteter. Dessuten stimulerer vi i bdsm, liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen, store deler av kroppen, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s sannsynlige helsebringende effekt.

Har dere et kodeord dere bruker når det gjør for vondt?

Svaret er ja. Kodeordet eller stoppordet er nettopp et vesentlig forhold som skiller bdsm fra vold. Kodeordet er sikkerhetsnettet om du vil som man kan bruke dersom noe føles galt, fysisk eller psykisk. Noe som strammer på feil måte, hender som visner, etc. Sikkerheten er viktig, liksom i lagsport eller ekstremsport som har en del felles trekk med bdsm.

Bdsm starter i folks hoder. Både samarbeid og fantasiens kraft er påkrevet for å gjennomføre forestillingen om at den mottagende part er under utøverens nådeløse kontroll. Mer korrekt kan bdsm kanskje derfor beskrives som ”en iscenesatt illusjon om seksuell dominans og underkastelse”. Bdsm blir en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner. Utøveren kan befale mottageren å utføre underdanige ritualer, som for eksempel å legge seg ned på gulvet og uttrykke hengivenhet. Det kan kombineres med fetisjistisk stimulering ved at mottageren for eksempel må slikke utøverens støvler.

Dessuten kan sadomasochisme innbefatte bondage (binding) og smerte for å øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Det er en myte at bdsm-ere primært er ute etter smerte, tvert i mot er det nytelsen man søker. På samme vis som det er en nytelse å motta, kan det være en nytelse å gi. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket ytterligere bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er “ekte”. Av sikkerhetsgrunner foregår pisking eller spanking gjerne på kjøttfulle steder som lår og rumpe.

For å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning, må deltagerne være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill. I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. For eksempel kan et dominerende kroppsspråk og tøff påkledning med håndjern på venstre side signalisere at vedkommende inntar den utøvende rollen. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir.

Balansen mellom lyst og smerte

Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved  å påføre uønsket skade.

Endorfiner øker smerteterskelen

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.

Hvor ofte holder du på med det?

Ofte i helgene, alene eller sammen med andre.

Har det noengang skjedd noen ulykker/gått for langt?

Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er bdsm en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. Bdsm-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er bdsm relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i bdsm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sunn, sikker og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for bdsm-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs bdsm.

En viktig del av “Sunn, sikker og samtykkende” er å holde rus/alkoholforbruker på et lavt nivå. Det er heller ingen god idé å praktisere avansert bdsm alene eller sette seg selv i bondage alene. En spesielt farlig variant er leker med pustekontroll på egen hånd. Her har det skjedd dødsfall også i Norge fordi man ikke har hatt noen partner til å redde en dersom det går galt.

Har du “vanlig” sex? Hvis “ja”, er det noe du klarer å forholde deg til, uten å ha bdsm-referanser i hodet?

Da jeg deltok i tv-programmet Studio FEM, fikk jeg nettopp det spørsmålet om vi også kan ha “normal” sex. Jeg pleier å svare at jeg velger det som er best for meg, i stedet for en unnskyldende forsikring om at “ja, da, vi har normal sex også”. Av den grunn har jeg MASSE deilig fetisj- og bdsm-sex!

Men ja, jeg har også “vanilje-sex”, også med bdsm-ere! Min beste venn i Bergen, var på besøk tidligere i høst. Han orket ikke så mye smerte, sa han, fordi han var så sliten den dagen. “Ok”, tenkte jeg. “Hva i all verden finner vi på da?” Enden på visa var at vi hadde den skjønneste “vanilje”-sex som jeg kan huske på lenge med masse kos, klem, berøring, penetrering og orgasme! Det var faktisk like bra som bdsm, bare på en annen måte. Det ene utelukker ikke det andre!

Du har ingen spørsmål om bdsm og kjærlighet:

Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Selv har jeg levd i et forpliktende samliv med en annen bdsm-er i 20 år (han døde i 2011).

Er det noen utenfor bdsm-miljøet som vet at du holder på med det?

Absolutt alle som måtte ha interesse av det, kjenner til min bdsm-orientering. Men så er jeg vel også Norges mest profilerte bdsm-er.

Dessverre lever de aller fleste bdsm-ere i skapet, i motsetning til mange homofile og lesbiske.

Du stiller heller ingen spørsmål om fetisjister og bdsm-ere som minoritet, slik man vanligvis gjør overfor andre minoriteter. Hvordan er det å leve som minoritet i samfunnet? Hvor mange bdsm-ere er det? Har samfunnet noe å lære av bdsm-ere og er bdsm-ere diskriminert? Derfor har jeg inkludert de spørsmålene.

Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har en eller annen form for bdsm-interesse eller orientering.

Bdsm-ere er en ingen ressurssvak gruppe som man skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Samfunnet har opplagt noe å lære for eksempel av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever diskriminering på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Internasjonale undersøkelser viser at en tredel av den undersøkte bdsm-gruppen har fått redusert livskvaliteten eller begrenset sin livsutfoldelse på grunn av trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene at de lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til denne kanskje verste form for undertrykkelse kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Har du noen andre interesser/hobbyer?

Byhistorie og homohistorie er to av dem. Har en bok i magen om homofile og erotiske oaser over hundre år tilbake i tiden. Mosjonsidrett inne og ute er en annen interesse (trylling og frimerker sluttet jeg med for 40 år siden ;-))

Hvilke filmer og musikk liker du?

Liker det meste av musikk. Favorittene er så mange at jeg ikke vet om jeg har plass. Beatles-fan var jeg tidlig. Deretter ble Queen den store favoritten. Den musikken var bare såå homo at jeg skjønte det første gangen jeg hørte Freddy Mercury på radioen. Ellers er det utrolig mange bra norske visesangere, Halvdan Sivertsen er én av dem. Mye bra nordnorsk musikk (jeg bodde to år i Tromsø og ble bitt av basillen). Filmer ser jeg lite av. Gjerne dokumentarer på tv som en kan lære noe av.

Hvordan tilbringer du en typisk søndag?

Halve dagen i bakrus ettersom jeg for tiden gjerne dater og går ut på byen lørdager for å ha det gøy, men også for å jakte på og date menn, etter at min samboer gjennom 20 år døde for snart to år siden. Ellers treffer jeg gode venner til middag, sånn som i dag, eller vi går tur i marka eller trener på Actic som har åpent på søndager også (tidligere Nautilus helsestudio).

Årsrapport 2012 for SMia, Wish og Revise F65

ÅRSRAPPORT 2012 FOR SMIA/WISH/REVISE F65

Bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak

Til tross for at ytterligere grove menneskerettsbrudd ble avdekket i 2012, ser vi ingen vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre seksuelle minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert og eksisterende tiltak fjernes. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer.

Vi lærte på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse 16.-17. april, at dobbelminoriteten lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Følg viruset

Som fremgikk av SMia og Revise F65 sin presentasjon under Pride House 24. juni 2012, så får en ikke noe helhetlig hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen Menn som har sex med menn dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas. Det gamle prinsippet ”følg viruset” er etter vår oppfatning mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står antagelig for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen.

Til tross for alarmerende hivtall blant skeive fetisjister, valgte Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 å fjerne brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’ (bildet) fra sine nettsider. Brosjyren er produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia og er eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen. På Helseutvalgets julebord 11.12.12 lovet Helseutvalgets leder Rolf Angeltvedt å linke brosjyren opp igjen på nett, men i skrivende stund glimrer brosjyren fremdeles med sitt fravær både på Helseutvalgets og Helsedirektoratets nettsider.


Rettighetsarbeid og helse

I et helsides intervju i oktoberutgaven 2012 av tidsskriftet Blikk, fremhevet SMia og Revise F65s leder Svein Skeid hvordan diskrimineringsvern og menneskerettighetsarbeid overfor fetisjister og bdsm-ere er hivforebyggende arbeid. Dersom marginaliserte grupper ikke føler at de er noe verdt, er det også vanskeligere å ivareta egen helse. Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på, men samtidig står vi overfor en sosialt stigmatisert og helsemessig sårbar gruppe som etter vår oppfatning både trenger seksualpolitiske reformer og fortsatt holdningsdannende arbeid for bedre levekår.

I følge internasjonale undersøkelser opplever hver tredje bdsm-er trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner.


Myten om vold opprettholder overgrep

Tre år etter Helsedirektoratets friskmelding av fetisjister og bdsm-ere er myten om voldelige sadomasochister, ifølge psykolog Thore Langfeldt, fremdeles lys levende. Overgrep mot bdsm-ere, avdekket i 2012, dokumenterer dette.

Myten om at bdsm er vold, er blitt opprettholdt av psykiatrien gjennom over hundre år, og får alvorlige følger for gruppens levekår, når voldtekt mot unge jenter helt ned i 14 års alder henlegges av politiet fordi offeret er bdsm-er og ”må forventes å like slike overgrep”. Tre slike personlige beretninger kom fram på et møte i regi av gruppa Kaffe, Kaker & Kink i Fredrikstad der undertegnede holdt innledning 23.11.2012.

Blant annet viser en rapport fra LLH/ReviseF65 til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, hvordan en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag ble holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Sammen med flere eksempler og undersøkelser, beskriver den ferske rapporten blant annet hvordan en bdsm-ungdom ble mobbet ut av videregående skole og hvordan en funksjonshemmet bdsm-ere ble trakassert av hjelpepersonell i eget hjem.

SMia og Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt med å informere om forskjellen på bdsm og vold. Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Begrepet vold kan ikke bare forstås som bruk av makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Artikkelen “Forskjell på BDSM og vold” ble vesentlig oppdatert 22.11.2012.

På bakgrunn av denne artikkelen, og på initiativ av SMil Norge, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg 29.10.2012 for å fjerne volds-betegnelsen på bdsm i sine fremtidige seksualvaneundersøkelser.

Det foregår en prosess i Verdens Helseorganisasjon WHO blant annet for å endre fetisj- og bdsm-diagnosene. Blant annet jobber Revise F65 for et skille mellom vold og sadomasochisme. 13. august 2012 bidro psykolog Odd Reiersøl til prosessen ved å kommentere et forslag til nytt kapittel F65.5: ”Coercive sadistic disorder” som erstatning for ”Sadomasochisme” slik det står i dag.

SMia og Revise F65s leder Svein Skeid fikk anledning til å forklare forskjellen mellom bdsm og overgrep blant annet i NRKs p3- dokumentar 12. april 2012, samt i avisa Nordlys 27. april 2012 som svar på et hatsk leserinnlegg av Marianne Store.

SMil Norges og Helsedirektoratets brosjyre “BDSM – berikende samspill” som ble presentert på bdsm-konferansen i Trondheim 3. mars 2012, bekrefter også forskjellen på bdsm og vold (bl.a. side 9) og refererer undersøkelser som viser at bdsm-ere ikke er mindre opptatt av likestilling enn andre. Brosjyren bygger blant annet på Revise F65’s forskningsrapport til Verdens helseorganisasjon fra 2011 (jfr side 43 i brosjyren).


Krav om forskning og diskrimineringsvern

Det viktigste løftet i 2012 var overlevering av en vesentlig oppdatert levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28. september 2012. Etter positiv tilbakemelding fra departementet i 2011, ser det imidlertid ikke så lyst ut i 2012 med ny minister ved roret. Mens Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 inkluderte fetisjister og bdsm-ere sammen med de andre seksuelle minoritetene, ser ikke Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet ut til å ha samme inkluderende holdning.

Det oppleves nesten som å starte på skratsj som da arbeidet med friskmeldingen startet i 1994. I motsetning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sitter Helse- og omsorgsdepartementet, etter alle disse årene med tett samarbeid, på kunnskap om fetisjister og bdsm-ere som seksuelle minoriteter som, i likhet med lhbt-gruppen, ”har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”, slik Helsedirektoratets seniorrådgiver Ulla Ollendorff uttrykte det i Dagsnytt Atten 30. juli 2012. Ollendorff fremhevet også kjærlighet og forelskelse som vesentlige elementer i bdsm, miljøets eget fokus på sikkerhet og grensesetting, samt behovet for å ”styrke bdsm-gruppens identitet for å mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet”.

Forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer. Vi er bekymret over rettssikkerheten til unge bdsm-ere og lurer på hvordan myndighetene kan se på at gruppen skeive fetisjister gjennomsmittes av hiv. Til tross for alarmerende smittetall og menneskerettighetsbrudd, blir de mest sårbare gruppene ikke prioritert i forskning og antidiskrimineringslovverk.

Krav om og dokumentasjon av behovet for forskning og diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering ble i 2012 fremmet av fire bdsm-foreninger i møte med LHBT-senteret 9. mars, overfor likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik personlig og per mail 18. og 19. april, i plenum overfor Barne, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29. juni, skriftlig og personlig overfor Aps homonettverk 18. september, skriftlig overfor representantskapet i Oslo Arbeiderparti 30. oktober, skriftlig fra LLH i møte med Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet 28. september, samt av SMia i møte med LHBT-senteret og BUF-direktoratet 2. november 2012.


Øvrig medieprofilering og synliggjøring

Utifra sin 25 år lange mediaerfaring, holdt leder i SMia Oslo og ReviseF65, Svein Skeid, foredrag om ”Bdsm og media” under kink-konferansen i Trondheim 3. Mars 2012. For dette årelange arbeidet ble Skeid dagen etter utnevnt til hedersmedlem på livstid i SMil Norge. Fra før er Skeid æresmedlem i lærklubben SLM Oslo (2000) og innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003.

Årets største satsing på mediafronten var Svein Skeids opptreden på tv-sendingen til NRK Østlandssendingen 4. oktober, samt samarbeidet med Ingar Thomassen i siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakat laget for SLM og støttet av Helsedirektoratet (bilde til venstre). Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, SMil-forum, Fetlife, PM, SMS, telefon og IRL. Vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende” (klikk på bildene for større versjoner).

Wish Oslo og UngBDSM svarte på spørsmål om bdsm og den kommende bdsm-konferansen i Oslo på RadioRakel 3. oktober.

I papirutgaven av Adresseavisa 21. september 2012 var psykolog Odd Reiersøl ekspertkommentator.

Reiersøl holdt også foredrag på Pride House 24. juni sammen med Svein Skeid (bilde ovenfor). Temaet var faren for at diagnosene som ble fjernet av Helsedirektoratet for tre år siden kan bli gjeninnført når WHOs reviderte ICD-11 om noen år skal oversettes til norsk.

Wish og SMia deltok på sexologikonferansen ved Universitetet i Agder 4. juni 2012 der temaet var forvaltning av seksuelle tenningsmønstre. Konferansen ga kompetanse på brukermedvirkning og likemannsarbeid overfor de mange av våre medlemmer som opplever følelse av skam og isolasjon.

3. september 2012 arrangerte Wish to workshops på Oslo Queer festival som vi også har samarbeidet med før. Den første workshopen handlet om bdsm og hadde ca. 15 deltakere. Den andre var et kurs i tau-bondage som varte 4 timer og hadde 22 deltakere.

Wish Oslo arrangerte 12.-14. oktober 2012 konferanse for for kvinner, trans- og intersex-personer med 27 deltagere. Temaene som ble tatt opp var forhandlinger, sikkerhet, psykisk helse, hygiene og fitter, pustekontroll, tau-bondage og hvordan å leke når man har traumer. Det var også flere samtalegrupper og erfaringsdelinger. Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med SMil og LLH Oslo og Akershus.

Kinkseksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 30. juni 2012 krevde at fetisj- og bdsm-orientering må inkluderes i et nytt norsk diskrimineringsvern under ”seksuell orientering”. ReviseF65, SMia, Wish, SLM, SMil og UngBDSM bar et nytt banner med budskapet ”Sunn, sikker, samtykkende” og hva det innebærer av sikkerhet, grensesetting, samtykke og ikke minst glede og berikende samspill. Budskapet ble også formidlet i løpesedler som vi delte ut.

27. Juni 2012 arrangerte Wish fest i SLM sine lokaler under Skeive dager med 36 deltakere.


Samarbeid og nettverksskapende arbeid

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Dette tilsvarer ca 60 prosent av et årsverk på 1750 timer. Dette er et anslag basert på hver enkelt post og hver enkelt frivillig. Sannsynlig feilmargin +- 20%. Tidligere arbeid publisert på nett i 2012 er ikke medregnet.

SMia Oslo/Wish Oslo

Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, trans og intersex, arrangerer bdsm og fetisjfester og workshops og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen fra 2010 som primus motor i LLHs BDSM- og fetisjutvalg ReviseF65.

SMia Oslo: Svein Skeid, www.reviseF65.org, sskeid(a)online.no

Wish Oslo: www.clubwish.no, post(a)clubwish.no

Økonomi: Som andre aktivitetsgrupper jobber Smia Oslo/Wish Oslo frivillig og til selvkost. I 2012 mottok vi 40.000 kroner fra Helsedirektoratet for dekking av utgifter til vårt helseforebyggende arbeid (hiv-potten). Wish Oslo har også mottatt noen midler direkte fra LLH Oslo og Akershus.

SMia, Wish og ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012:

SMil Norge, UngBDSM, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, Olafiaklinikken, Oslo Queer festival, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Diskriminerings- og likestillingsombudet, Høyskolen i Agder, Menneskerettsalliansen, Kulturhistorisk museum, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, psykolog Elsa Almås, lege Esben Esther Pirelli Benestad, advokat Oddvar Thorbjørnsen, Kim Friele, psykolog Thore Langfeldt, seksualvaneforsker Bente Træen, sosiolog Hanne Grasmo, sexolog Astrid Krog, sykepleier Sindre Ringvik, etnolog Tone Hellesund, førsteamanuensis Svein Gullbekk, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty, Verdens helseorganisasjon WHO, svenske RFSU, tyske BVSM, Wish Gøteborg og amerikanske NCSF – National Coalition for Sexual Freedom.

Internasjonalt nettverksskapende arbeid

3. juli 2012. Mailkorrespondanse med Dr. Sam Winter som er medlem i en gruppe i Verdens Helseorganisasjon som jobber med endringer av kapittel F65 som inkluderer fetisj- og sm-diagnosene som Helsedirektoratet fjernet i 2010. Han hadde lest ReviseF65 sine to rapporter til WHO og var imponert over dem.

17. januar 2012. Revise F65 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne de tilsvarende tyske fetisj- og bdsm-diagnosene. Vi fortalte hvordan vi hadde fjernet de norske og nordiske diagnosene, inkludert det faglige grunnlaget for denne seksualreformen som Helsedirektoratet sto for 1.2.2010.

17. januar 2012. Henvendelse fra en polsk bdsm- og transaktivist som prøver å organisere en lokal parallell til ReviseF65. Han forteller om et repressivt katolsk land der folk blir forfulgt og dømt for bdsm-sex i sine egne hjem. Vi hjalp ham blant annet med linker til våre seksualpolitiske ressursdokumenter.

28. april 2012. Henvendelse fra en tsjekkisk psykologistudent som trengte råd om hvordan starte en rådgivnings- og krisetelefon for bdsm- og lhbt-personer. Henvendelsen ble oversendt Smil Norge.

Wish Oslo deltok på oppstarten av Wish Gøteborg som er en av våre søster-nettverk i Sverige. Der var også RFSU fra stockholm som vi ønsker å samarbeide med for å drive med opplysning og erfaringsdeling og bdsm-politikk.


Tidligere artikler og rapporter publisert på nett i 2012

Tror BDSM er vold”. – Nå som helsemyndighetene i hele Skandinavia har fjernet fetisj- og SM-diagnosene fra sykdomslisten ICD, må helsearbeidere, lærere, forskere og andre yrkesgrupper oppdatere sin kunnskap på området, skriver Hanne Grasmo i en artikkel publisert på Cupidonett 30. januar 2012. Hun refererer en artikkel i «Tidsskrift for Psykisk helsearbeid» nr 4-2010 av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

4. januar 2012. “I 1991 kom Svein Skeid med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte Svein brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Helsedirektoratet i brosjyre-form og på nettet.” Portrettintervjuet ”Gummikledd frigjører” med Svein Skeid fra Cupido nr 1-2007 lagt ut på Cupidonett 4.1.2012.

11. august 2012. ”Ikke akkurat Cubus”. Tidligere Cupidointervju av Jostein Pedersen med blant annet Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, handler blant annet om fetisjisme som en form for degenetalisering, der fokuset ikke nødvendigvis behøver å være på mer eller mindre smittefarlig penetrerende sex.

Cupido 29. juni 2012: Flaut med følsomme bryst? Tidligere Cupidointervju med Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, fokuserer på erogene brystvorter som type sikker sex og alternativ til eller supplement til mer risikoutsatt penetrerende seksuell praksis.

4. september 2012. VG måtte trykke beklagelse i papirutgaven 4.9.2012 for materiale de to dager tidligere hadde stjålet fra hjemmesiden til Revise F65 om ”Historiske SM/fetisjpersoner”.

14. april 2012. Tre offisielle rapporter fra Revise F65 oversendt for inkludering i LHBT-senterets nettbaserte kunnskapsbase:

Første rapport til Helsedirektoratet og WHO 2009
Faglig grunnlag for å fjerne SM- og fetisjdiagnoser etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon
http://www.revisef65.org/notat.html
http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Andre rapport til Helsedirektoratet og WHO 2011
Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon
http://www.revisef65.org/forskning.html
http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering
Overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.11.2011. En vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Inga Marte Thorkildsen 28. september 2012, samt overlevert LHBT-senterets kunnskapsbase 2.11.12.
http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

27. april 2012. Kvinnegruppa Wish etablerte ny nettside http://www.clubwish.no

15. mars 2012: Nye oppdaterte linker på Helsedirektoratets orginale annonsering av friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere 1.2.2010 og inkludering av fetisjister og sadomasochister som ”seksuelle minoriteter” ifølge mail fra rådgiver Hilde Bryn i Helsedirektoratets faggruppe for seksuell helse:
http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html
http://www.revisef65.org/friskmelding.html
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf
http://www.revisef65.org/supportWHO4.html
http://www.revisef65.org/forskning8.html

Diskrimineringsvern for BDSM-ere

Diskrimineringsvern for BDSM-ere
Hvorfor trenger vi det og hvordan kommer vi dit?

Tanker etter minikonferansen i regi av Kaffe, Kaker & Kink 23.11.2012

Av Svein Skeid, leder i fetisj- og bdsmutvalget ReviseF65

Den desidert sterkeste opplevelsen på Kaffe, Kaker & Kink sin minikonferanse om diskrimineringsvern fredag 23. november 2012 var tre personlige beretninger om voldtekter som ble henlagt av politiet med den begrunnelsen at ofrene var bdsm-ere og måtte forventes å like slike overgrep. Historiene underbygger et bilde der bdsm-ungdom helt ned i 14 års alder risikerer trakassering, vold og sågar voldtekt på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Det er også uakseptabelt at bdsm-ungdom for eksempel mobbes ut av videregående skole eller at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

Det var ifølge referatet fra møtet, enighet om at det trenges et diskrimineringsvern for bdsm-ere og fetisjister og at dette bør legges lunder diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering” for å ha et likeverdig sikkerhetsnett med andre minoritetsgrupper slik at man ikke havner i en offerrolle. Dette er i samsvar med konklusjonen fra Revise F65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD):

Se hele sammendraget av momenter fra konferansen her:
http://www.kaffekink.org/20121123Konferanse.pdf


Ressurser og sårbarhet

Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Tvertimot kan samfunnet ha noe å lære av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever usaklig forskjellsbehandling på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Revise F65 sin rapport viser at norske bdsm-ere opplever diskriminering som reduserer livskvaliteten og begrenser livsutfoldelsen. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser foretatt av National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 1999 og 2008 som viser at 36-37 prosent av den undersøkte bdsm-gruppen på flere tusen respondenter opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold.

Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene den kanskje verste formen for undertrykkelse, å måtte leve skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til ikke å være åpen kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Det private blir offentlig

Selv om sjansen for usaklig forskjellsbehandling er størst for de relativt få som velger å leve åpent, så er det å være i skapet ingen garanti mot diskriminering. Flere av de som lever skjult oppgir som grunn at ingen har noe med privatlivet deres. Samtidig ser vi at seksuell preferanse eller orientering ikke er noen privatsak dersom det brukes mot deg for eksempel i en arbeidskonflikt eller barnefordelingssak. Det private blir offentlig i det øyeblikket du utsettes for forskjellsbehandling eller sosiale sanksjoner. Myten om at det går an å skjule ethvert spor på at man er bdsm-er holder etter min oppfatning ikke stikk i virkeligheten. Man legger igjen spor som blir oppdaget av alt fra små barn til forsmådde partnere eller ektefeller.

Ingen har rett til å putte andre i båser. Enhver har rett til selv å definere sin egen seksualitet og identitet på egne premisser. Men rapporten til BLD viser at diskriminering rammer uavhengig av om du er åpen eller skjult, om bdsm er din identitet, om du lever 24/7 eller bdsm kun er et krydder i sexlivet.

Oppfølging av friskmeldingen

Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i Norge, Sverige og Finland de to siste årene skjedde på grunn av diskriminering og hatmotivert vold som gruppene opplever på grunn av sosiale stigma knyttet til deres seksuelle preferanse eller orientering. SMil, SLM, SMia, Wish og UngBDSM satte seg etter dette ned i regi av ReviseF65 for å meisle ut en strategi for oppfølging av den norske friskmeldingen. Etter initiativ av SLM, ble det utarbeidet en rapport om diskrimineringsvern som LLHs leder overleverte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i oktober 2011. Tilbakemeldingen fra daværende statsråd Lysbakken var positiv. Diskrimineringsvernet for lhbt-gruppen skulle styrkes og de rådene vi fikk var at bdsm bør inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering”. Dette ble enstemmig vedtatt på LLHs landsmøte i 2011 med støtte fra blant annet Skeiv Ungdom og senere også av homonettverket i Arbeiderpartiet.

Etter at BLD skiftet statsråd ble det sommeren 2011 klart at saken ikke lenger lå på statsrådens bord. LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen oppfordret oss til å styrke ReviseF65s rapport med flere eksempler og en vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Thorkildsen 28. september 2011. SMil Norge jobber også med et eget innspill som skal overleveres departementet.

Jeg mener at dette er blitt en solid og nyansert rapport bygget på internasjonal forskning, referanser og norske eksempler som underbygger kvantitative funn. Rapporten er bedre dokumentert enn for eksempel høringsuttalelsene som førte til rettsvern for homofile i 1981. Den gang hadde man for eksempel ingen undersøkelser å vise til.

Rapporten er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av ReviseF65 på oppdrag av Verdens helseorganisasjon. Rapporten og litteraturgjennomgangen er kvalitetssikret av advokat Halvor Frihagen, LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen og psykolog Odd Reiersøl.

Kvalitativt og kvantitativt

Som tidligere nevnt, er det rapportens styrke at kvalitative eksempler i hvert kapittel underbygges av forskning, litteraturstudier og kvantitative internasjonale undersøkelser. Det som kvalitative eksempler mangler i representativitet, oppveies av empirisk materiale i større kvantitative studier. Det kvalitativ statistikk mangler i dypde, utdypes av eksempler fra norsk virkelighet. Det gir derfor et ufullstendig bilde å løsrive isolerte eksempler fra sammenhengen de hører hjemme i.

Fortielse og usynliggjøring

En annen fallgrube er er å utelate de som lever skjult fra diskrimineringsmaterialet, ettersom denne vesentlige gruppen antagelig er vel så utsatt som de som opplever åpen diskriminering. Ettersom såpass mange ikke er åpne overfor familie, kolleger og sågar egne terapeuter, kan vi faktisk risikere økt diskriminering etter hvert som flere bdsm-ere kommer ut av skapet.

Rapporten til departementet dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre utsatte minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn.

Saklig og usaklig forskjellsbehandling

For å kunne kvalifisere som diskriminering må det følge NOU 2009:14, foreligge en usaklig direkte eller indirekte forskjellsbehandling, eller  trakassering, basert på fordommer eller stereotypier som fører til at noen personer eller grupper  får en dårligere stilling i samfunnet enn andre. En slik hypotetisk saklig grunn til forskjellsbehandling kunne være dersom vedkommende har promotert seksuelt eksplisitte ytringer på nettet eller ellers.

Svært få, om noen, av eksemplene i rapporten til departementet er av en slik erotisk natur at de kunne klassifiseres som saklig grunn til forskjellsbehandling. Fem – 5 – av rapportens 36 eksempler handler om å avmystifisere eller informere om sikrere sex eller bdsm-metoder i tråd med en praksis Helsedirektoratet har støttet i 15 år (eks. 11, 16, 28, 34). Eksempel 15 handlet om en kvinne som mistet jobben fordi hun ble outet av en kollega etter å ha stilt opp som modell i en ikke-pornografisk sammenheng. Resten av sakene, 31 eksempler, handler om klart usaklig forskjellsbehandling eller  trakassering, basert på stigma og fordommer knyttet til vedkommendes fetisj-/bdsm-preferanse eller orientering.

Fordommer og diskriminering

Rapporten til BLD skiller tydelig mellom fordommer og diskriminering. Men i samsvar med NOU 2009:14 og moderne stigmaforskning, er det en dynamisk og flytende overgang mellom stereotypier, fordommer, selvstigmatisering, skam, usynliggjøring, hatmotivert diskriminering, vold og voldtekt. Manglende forståelse for mekanismene bak fenomenet diskriminering kan gjøre det vanskelig å forstå hva diskriminering innebærer uansett hvilken samfunnsgruppe vi snakker om.

Helse- og skadeforebyggende tiltak

I arbeidet med friskmeldingen så vi hvordan informasjon var halve jobben, både i forhold til vårt eget miljø og samfunnet. Gruppearbeidet på konferansen til Kaffe, Kaker & Kink viser at det samme gjelder et diskrimineringsvern. Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Saklig informasjonsarbeid må gå hånd i hånd med synliggjøring, lovverk og opplysning, ikke minst i skolen, med vekt på verdier, grensesetting og samtykke. Det ble i gruppearbeidene advart mot sirkus og ekstreme aktiviteter som ikke treffer essensen i bdsm og som folk kjenner seg fremmede overfor.

Det helseforebyggende aspektet, ikke minst overfor ungdom, ble fremhevet som et sentralt argument for et rettsvern. Vi vet at redusert selvfølelse er risikofaktor for seksuelt overførbare infeksjoner. Når du f.eks. først er hiv-smittet, så er skaden allerede skjedd. Signaleffekten av lovverket sammen med tilpasset informasjon i skole, helsestasjoner, krisesentre og samfunnet forøvrig, skal forebygge helseskader slik at bdsm-ungdom for eksempel ikke blir seksuelle flyktninger. I dag må mange flytte til større byer og sågar utlandet for å kunne leve ut sin legning.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke har mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til f.eks. voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er. Én av de tilstedeværende på møtet, som selv hadde opplevd å få saken sin henlagt, uttrykte det slik: “Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.”

Helsemessig gevinst

Inkludering av bdsm- og fetisjorientering i antidiskrimineringslovverket innebærer ingen særbehandlng, men bringer gruppen på linje med kjønnsidentitet, homo- og bifil orientering under fellesbetegnelsen “seksuell orientering”. En slik sidestilling og likestilling vil være en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet og signalisere at samfunnet ikke anser fetisj- og bdsm-orientering som noen ”legitim” grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

Svein Skeid 1950-

English
text


The Norwegian Gay and BDSM activist Svein Skeid has been awarded prizes several times because of his human rights work and the ReviseF65 work to remove SM- and fetish diagnoses.

In February 2000, Skeid was awarded honorary membership of the SLM leather organization.

In June 2000 the readers of the online newspaper It-is.no appointed Skeid as the most popular male gay person in Norway.

In 2003 he was honored with the Gay Person of the year Award (“Homo ærespris”), the most outstanding distinction of the Norwegian gay movement.

In 2011 he was awarded on the top ten list “Homotoppen” – among the most influential gay persons in Norway.

March 3, 2012, Svein Skeid, as the first and only person, was awarded lifetime honorary membership of Norway’s national fetish- and BDSM organization, ‘SMil Norge’ “for his excellent efforts for sexual politics”. 



SE OGSÅ:
SVEIN SKEID I MEDIA:
Oversikt over bdsm-oppslag i media 1985-2012

De fleste bildene er klikkbare for større versjon. 

 

“Svein Skeid, talsmann for norske sadomasochister, kjemper mot sykdomsdiagnose og diskriminering. Skeid konstaterer at han har gått fra å drive homokamp til å drive rettighetskamp for både homser, lesber og heterofile. – Jeg har det jo i blodet, smiler han.”
Nettavisen 21.10.2008.
(bilde fra Baltic Battle i Stockholm 1991)

 

 



Svein Skeid ble født 19.9.1950 i Oslo som eneste barn av Olga og Sverre Skeid. Foreldrene var innflyttere til Oslo og kom begge fra store søskenflokker der foreldrene ikke hadde midler til å gi ungene en utdannelse som sto i stil med evnene. Sverre jobbet som psykiatrisk pleier ved Gaustad sykehus i Oslo. I og utenfor disse ”murene” vokste Svein opp i naturskjønne omgivelser med Oslomarka rett utenfor stuedøra (bilde til høyre). Olga var tidlig ute med kvinnefrigjøring. Kom seg ut i arbeidslivet og var yrkesaktiv store deler av sitt voksne liv. 

Annerledes allerede som syv-åring, her med påkledd teddybjørn, 1957 (øverst til venstre). 

”At Svein var en gutt som ikke brydde seg om å være som alle andre, kom fram allerede da han meldte seg ut av statskirken som sekstenåring (til venstre). Med en far som var psykiatrisk pleier ble enebarnet fra Gaustad i Oslo vest likevel penset inn i helsevesenet, der han hadde ulike småjobber i ungdommen. Fra 1973 til 1976 jobbet Svein imidlertid “for kapitalen”, som han sier, da han var avdelingsleder ved varemagasinet Steen & Strøm A/S (til høyre).”
Blikk september 2000

”Som 22-åring kom han ut som homse (til venstre), og som 30- åring attpåtil som lærhomse (til høyre: foto: Fin Serck Hanssen, 1985). Svein engasjerte seg sterkt i foreningen Scandinavian Leather Men (SLM) og var med på å bygge opp [var initiativtager og primus motor i SMia] Smia. Mange betegner ham som den som for alvor brakte politikken inn i lærmiljøene i Norge. Svein har arbeidet for sikker sm-sex og laget flere brosjyrer om dette, han har tatt initiativ til antinazi-kampanjer og kjempet for å få avkriminalisert og avdiagnostisert sadomasochisme. Særlig engasjert var han i Spanner-saken i 1987, der flere britiske sm-homser ble arrestert og dømt til tross for at alt de gjorde var frivillig.”
Blikk september 2000

 

ANDRE OM SVEIN SKEID OG SVEIN SKEID OM SEG SELV 

”Svein Skeid er rikshomse og en av ildsjelene i det offentlige Homo-Norge.”
it-is.no 19.9.2000

”Mannen som i norske lær- og sm-kretser blir sammenlignet med Kim Friele.”
Blikk september 2000

”Fanklubben på plass. Å sitte i sofaen til Svein Skeid er litt som å sitte overfor en rockeartist man lenge har beundret.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

”Svein bruker både egne sexerfaringer, bakgrunnen som fysioterapeut og andre fagfolks kunnskaper når kan snekrer sammen brosjyrer, blader og nettsteder.”
Cupido nr 1/2007

”I 30 år har Svein Skeid svingt pisken på vegne av lærhomser, gummifetisjister, SM-ere og hele spekteret av pervoer. Han slår i bordet med artikler, info-hefter, nettdebatt og seksualpolitiske ståsteder.”
Cupido nr 1/2007

”Mange sier det er typisk Svein å snakke om de farligste tingene. – Jeg føler alltid for å kjempe for det som ingen andre tør å ta i, sier Svein.”
Cupido nr 1/2007

-Jeg liker å gjøre det ingen andre gjør, sier den tidligere leketøyssjefen på Steen og Strøm A/S.
Blikk september 2000

”Hvem er så denne Skeid? Engasjert, sårbar, sjenert, provoserende, kjærlig og kreativ sier han selv.”
it-is.no 19.9.2000

”Den kontrastfylte mannen som beskriver seg som sosial og engasjert, men likevel innadvendt og ganske sjenert.”
Blikk september 2000

”Blikket hans oser autoritet når emnet er sex. Svein Skeid ser ut som en bastion. Men de stadige digresjonene og hendene som løper avslører ham som en søkende sjel.”
Cupido nr 1/2007

”- Jeg er en sint mann, sier Svein Skeid. Det er ikke så lett å få øye på aggresjonen mellom dype smilerynker og høye latterklukk. Tvert i mot treffer hans åpne ansikt og intense tilstedeværelse meg varmt i hjertet.”
Cupido nr 1/2007

”Selv om han ikke ser slik ut, så har Svein vært mye sint. Han snakker høyt og fort om manglende forståelse, fordommer, og regelrett undertrykkelse av folk på grunn av legning og lyster. Provosert av at den sterke kilden til gleden må skjules inni ett, eller flere, skap.”
Cupido nr 1/2007

”- Jeg har to virkelig sterke sider, som jeg er fornøyd med og trygg på: Min seksualitet og min evne til å formulere tekst. Disse egenskapene bruker Svein Skeid til å forandre vårt syn på hva som er sunt og hva som er sykt.”
Cupido nr 1/2007

”Svein Skeid er en mann som har hatt gummihanskene sine på mange taster. Han har skrevet inn menneskerettigheter for seksuelle minoriteter og sikrere sex i de fleste seksualpolitiske plattformer som finnes i Norge.”
Cupido nr 1/2007

”I 1991 kom Svein med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte han brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene; Colorful People, SMil, SMia og SLM, samt på London Pub, Hercules sauna og My Friend Club. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Sosial- og helsedirektoratet som brosjyre og på nettet.”
Cupido nr 1/2007

 

SVEINS TAKK I JEG-FORM

Takk til mor og far som tok meg med på lange turer i Nordmarka og lærte meg betydningen av fysisk aktivitet sommer som vinter. Takk til mor som poengterte hvordan jeg skulle beskytte meg og sette seksuelle grenser. Takk til far som via sitt tillitsvalgtarbeid ved Gaustad Sykehus inspirerte meg til å jobbe for svake gruppers levekår.

Mannebevegelsen og 70-tallsmiljøet ved Psykologi Grunnfag i Oslo la grunnlaget for mitt antirasistiske og feministiske engasjement.

Arbeidsgrupper for homofil frigjøring og Homofil Bevegelse og DNF-48/LLH ga meg stolthet til å våge å stå på for lesbers og homsers rettigheter.

Intern skolering ved Steen & Strøm i Oslo 1973-76 ga lederkompetanse.

Fortløpende kursing og seminarer i Fritt Fram og Månedsavisa Blikk ga grunnleggende data og “journalist”-kunnskap både fra interne og eksterne ressurser.

Min medisinske bakgrunn som fysioterapeut, videreutdanning i Psykiatrisk Orientert Fysioterapi og tjue års praksis ved ulike psykiatriske institusjoner, har vært verdifullt når jeg skulle undervise fagfolk i seksualitetetens mangfold. 

Men den kanskje aller viktigste kunnskap har jeg tilegnet meg i møte med minoritetene i minoriteten i samtalegrupper og sikrere sex-seminarer; kvinner, ungdom, fetisjister og hivpositive.

Takk også til kjettingene i lærbaren på Den Sorte Enke der jeg fant den kjærligheten mine foreldre dessverre aldri oppnådde seg imellom.

 

KRONOLOGISK 

1973. Svein kom ut som åpen homofil overfor foreldre og venner. Meldte seg inn i Det Norske Forbundet av 1948, DNF-48. Dobbelt komme ut-prosess, først som homo, deretter som lærhomo.

1976-1978. På Fysioterapihøyskolen i Oslo holdt Svein Skeid stand med informasjon om homofili, og arrangerte temamøte og fagmøte om temaet blant annet med psykolog Thore Langfeldt som foredragsholder. En av studentene uttrykte uten blygsel av det var greit å slå ned to homofile om de skulle finne på å gå hånd i hånd på Karl Johan.

1979-1980. Turnustjeneste som fysioterapeut ved Regionsykehuset i Tromsø og Åsgård Psykiatriske sykehus i Tromsø. I perioden var Svein med å starte Homofil Bevegelse i Tromsø (HBT) etter eksklusjonene fra DNF-48. Redaktør av HBTs avis “Hominor”. Informasjonsstand for ansatte og foredrag om homofili for psykologer og psykiatere ved Åsgård sykehus. Nettverksbyggende arbeid og ta imot nye- virksomhet i nærmiljøet. Sang i Sosialistisk kor i Tromsø. I kano ned Nordreisavassdraget våren 1979 (bilde til venstre). 

1980. Svein skrev åpent brev til Gruppe Lambda mot diskriminering av lærhomoer innen egne rekker. Fulgte opp med eget temamøte om fetisjisme og SM 25.3.1981:

”Svein forteller om tiden da engasjementet våknet, da han arbeidet i Tromsø og tilhørte en SV-orientert homogruppe som var seksualpolitisk korrekt og intellektuell. – Der kjempet man for homokampa, sier han med et skjevt smil. – På ett av møtene ble det holdt to flammende innlegg der man tok skarp avstand fra den kapitalistisk styrte lær- og SM-kulturen fra Statene. Det provoserte Svein fryktelig, og førte til at han satte seg ned og skrev et tresiders brev der han fortalte om SM. Svein var veldig inspirert av det danske bladet ‘Seksualpolitikk’ og et svensk homseblad som het Revolt. Brevet ble sendt til Gruppe Lambda, og Svein passet på å sende kopier til flere, slik at det ikke skulle ende opp nederst i en eller annen skuff … og det, i sin tur, førte til at Svein ble invitert til å holde foredrag på temamøte. Svein la veldig vekt på at SM er fullt mulig å praktisere, uten at man nødvendigvis må være i lomma på kapitalismen. Svein demonstrerte hvordan man kan bruke skinnbelter, eller enkle kjøkkenredskaper for å oppnå ønsket effekt. Og han understreket at dette med grenser og respekt. Det morsomme er at av de som stilte opp på møtet, dukket flere etter hvert dukket opp i miljøet rundt lærhomsene.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

1985. Ti blå menn. Fin Serck Hanssens fetisjfotografi “Ti blå menn” med Svein Skeid som modell, ble nektet hengt opp på DNF-48s restaurant Metropol. I dag er bildet innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo og befinner seg i deres samlinger. Fin Serck-Hanssens utstilling “Ti blå menn” ble vist på Café de Stijl i Oslo og Uffahuset i Trondheim. Plakaten hang over hele hovedstaden, fra blomsterbutikker til gamlehjem. Hele det lange gjerdet rundt tunnellarbeidene til NSB i Studenterlunden var tapetsert med den plakaten som reklame for fotoutstillngen. Bildet er omhandlet i en hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo ved lærer og lektor i kunsthistorie Tone Johannessen våren 2005. I følge Aftenpostens anmelder er portrettene ”kraftfulle og utfordrende og inneholder både humor, ironi, sår brutalitet og desperat alvor”. ”Flere av fotografiene synes å formidle en ambivalens mellom selvbevissthet og sårbarhet.” Robert Meyer i Aftenposten 2.4.1985. Blikk mars 1996 side 28. Blikk februar 2006 side 16-18 www.fotohistorie.no/media.php?id=6920

1988, 22. april. “Teamet bak Hermine”: Reportasje i bladet Kommunal Rapport med fysioterapeut Svein Skeid.

1989. Svein deltok i dugnad i lærbaren på Den Sorte Enke før åpningen i januar 1989. Svein deltok i dugnaden i SLMs nye lokaler i Grønlandsleiret 73 våren 1995. Deltok i dugnaden i SLMs nye lokaler i Rådhusgata 28 etter den offisielle åpningen 3. januar 2009.

1989. Fra september 1989 ble Svein Skeid freelance medarbeider i Fritt Fram og senere månedsavisa Blikk i tolv år. Til sammen lagde Svein 130 månedlige homokryssord, pluss en del sm-kryssord i SLMs medlemsblad Lenka.

1990-1999: Svein arrangerte den årlige lærseksjonen i homoparaden under Skeive dager i Oslo på hele 90-tallet.

1990, aprilnummeret av Fritt Fram. Svein hadde dobbeltsidig sm-reportasje under overskriften “Homofil og sadomasochist – dobbelt pervers?” med intervjuer blant annet med Gro Lindstad og Kjell Erik Øie.

1990, juni. Mange døde av aids. Svein startet samtalegruppe i SLM om identitet og levekår som lærhomser der to åpne hivpositive deltok, men ingen lever i dag. Begge leverte sterke vitnesbyrd om livet, angsten og døden som ingen kunne forbli uberørt av. Fra 19. juni 1990 til jul 1990.

1990. Erotiske oaser. Juli-utgaven av Fritt Fram 1990. Kåte Kristianiahomser: Svein skrev åtte siders banebrytende historisk reportasje om erotiske oaser og treffsteder for homofile menn gjennom 130 år i homohovedstaden Oslo/Kristiania, inkludert intervju med 95 år gamle Erling Næss/Mor i nøden som drev hospitset i Dalsbergstien der DNF-48 ble dannet, pluss to siders jubileums-kryssord blant annet med Kim Friele. Senere har Skeid flere ganger arrangert homohistoriske byvandringer under Skeive dager i Oslo (bilde: byvandring under Skeive dager i Oslo 2008).
Østlandssendingen 16.7.2008

1990. Svein begynte å synge i koret ”Homofonien av 1990” i Oslo.

1990, 3. november 1990 traff Svein Tore Stensby, sin livsledsager gjennom over 20 år, inntil Tore døde av hjerteattakk 29.1.2011 (bilde til venstre; nyforelsket desember 1990).

1990. 1991, 24. august. Rikslærhomser. Seks siders reportasje i lørdags-VG om lærhomsene og småbrukerne Tore og Svein i Sørskogbygda Elverum med forsidehenvisning med bilde (bildet til høyre). Helsides forhåndsannonsering med bilde dagen før. For første gang ble ordet ”lærhomse” benyttet i media, ikke bare internt i miljøet.
it-is.no 19.9.2000

1990. 1991. ”Sjøl sto Skeid ettertrykkelig fram offentlig i VG som lærhomse sammen med samboer Tore i 1991. VG var på besøk på småbruket i Sørskogbygda og lagde en sak om kontrasten mellom de lærkledde i kjelleren på Den sorte enke i Oslo, og to forelskede karer som kysset hverandre i enga i Sørskogbygda med kua Lykkeros i bakgrunnen.”
Østlendingen 29.1.2000

1990. ”I 1990 traff Tore Stensby sin livsledsager gjennom over 20 år, Svein Skeid. Høsten 1991 stod de to forelskede kjærestene frem som ”Småbrukere og lærhomser” over seks sider i lørdags-VG. I dag er det vanskelig å forestille seg hvilken oppmerksomhet dette vakte. Men Tore og Svein stod last og brast og avmystifiserte ikke bare homofili, men også til da det skjulte lærmiljøet. Norge hadde ikke sett maken. Det var en hyllest til kjærligheten og annerledesheten som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden.”
Minneord av Jostein Pedersen over Tore Stensby i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011

Svein Skeid var gjest i Ragnhild Silkebækkens direktesendte radioprogram ”Pepper og pasjon” på NRK p1 som ble sendt fra Elverum 19. november 2009. Et hovedtema var viktigheten av åpenhet og kjærligheten mellom lærhomsene Tore og Svein i Sørskogbygda i Elverum. Programlederen fremhevet dette flere ganger og henviste til reportasjen med Tore og Svein over seks sider i lørdags-VG 24. august 1991. (bilde til høyre; forlovet 3.5.1991)
http://www.blekk.org/index.php?q=svein+skeid
http://www.blekk.org/index.php?p=pepper_og_pasjon

1990/1993. ”Lærhomse er han på sin hals, men urban er han bare en del av uka – de andre dagene tilbringer han på hjemgården i Sørskogbygda, sammen med sin kjære Tore. – Det har ikke alltid vært like lett, sier han og forteller at han i flere år mistet all kontakt med moren på grunn av sitt offentlige engasjement. Svein er glad for at han aldri har vært redd for å være seg selv. Det var slik han traff sin livsledsager for mange år siden på Enka. – Antrekket er jo et signal, ikke sant? sier han. – Jeg gikk i dresscode da jeg traff Tore. Hadde jeg gått kledd som alle andre, er det ikke sikkert han ville ha lagt merke til meg i det hele tatt.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

 

<!–nextpage–>

1991 -1995. Svein var redaktør av SLMs medlemsblad “Lenka” der han produserte utallige sikrere sex-annonser i samarbeid med Helseutvalget for homofile. 

1991. “Lær til begjær”. NRKs Cecilie Ellingsen lagde tv-reportasje om lær og sm-miljøet med Svein og Karl Gunnar. Vist på SLM 13.2.1991.

1991, februar-Blikk. ”Sodoma ble ikke bygd på en dag”. ”Skyt mot feige psykiatere som fremdeles svartelister «jeg-fremmede» homoseksuelle og «psykopatiske» lærhomser og SM-lesber.” 

1991, februar. Det hiv-forebyggende heftet “Sikrere sex for lærhomser” (til venstre) var det første i sitt slag i Norden da Svein oversatte det fra tysk i 1991. Temamøte på SLM 10. april 1991 i kjølvannet av brosjyren.

1991. ”Pene piker pisker ikke”: Oppslag over hele forsiden av homodagsutgaven av månedsavisa Blikk. Svein Skeid intervjuet Nina Birkeland over tre sider blant annet om hvordan sm-lesber blir frosset ut av Kvinnefronten på grunn av sin seksuelle orientering.

1991. Sikrere sex-klebermerker ble veldig populært under Skeive dager i Oslo i 1991 og ble i allfall brukt senest under homodagene i 1997. Under Skeive dager i 1991 tapetserte Svein Den Sorte Enke med veggdikt “Lær er safe sex”, “Lær er ansvar”, “Lær er tillit”, “Lær er gjensidighet”, “Lær er omsorg”, “Lær er fellesskap”, “Lær er respekt”, “Lær er gøy”, “Lær er kjærlighet”, “Lær er stolthet”, osv.

1991, 14. desember. Første show på Den sorte enke i samarbeid med Helseutvalget etter initiativ av Svein laget av amatører i SLM. Senere laget Svein show hvert år på SLM-fredagen under Skeive dager i Oslo. Arrangementene hadde en høy hiv-forebyggende profil, der Helseutvalget var en viktig deltager og samarbeidspartner. Likeså flere show senere i regi av Smia i samarbeid med Colorful People.

1992, 21. mars. Lærhomser for partnerskapsloven. Tore og Svein på stand for partnerskapsloven i Elverum sentrum. Oppslag i avisa Østlendingen. 8. mai 1992 ble Tore og Svein intervjuet om partnerskapsloven på NRK Hedmark, senere sendt på NRK nattradioen.

1993, 24. august. Svein var fødselshjelper til gruppa “Lesber i lær” under oppstarten på Homohuset St. Olavs plass. Gruppa gikk senere inn i Smia-Oslo 1995. (Blikk august 1993).

1993, oktober. Utdypende tresiders reportasje om hivpositives levekår i SLM-bladet Lenka nr 6. ”Angsten for å dø er ikke det verste, men derimot angsten for å bli oppdaget som hivpositiv”.

1993. Svein Skeids “Homoordliste” over homoslang, stjålet fra Blikks interndata 1993 og 77 definisjoner gjengitt ordrett i boka “Det Skeive Mangfald”. Saken endte i forlik 9.11.93. Erstatning til Svein Skeid på kr 4000,- ble donert til Virusgruppas trivselsfremmende tiltak for hivpositive 9.11.93. Jfr også Dagbladet 7.4.93 side 13 og Blikk okt 1990.

1994. Splitt ikke mangfoldet: Sideblikk av Svein Skeid i aprilutgaven av månedsavisa Blikk: ”– Jeg elsker hvem jeg vil, lyder parolen i homomarsjen. Nei ikke for SM-ere, hiv-positive eller dem som elsker på tvers av rasegrensene. For mange hiv-positive er angsten for å bli avslørt i homomiljøet verre enn frykten for å dø av aids. Ikke få mørkhudede, hiv-positive og SM-homoer lever i angst for angiveri og utpressing liksom 50-tallets primere og rumpenisser.”

1994. Strategisk plassert innlegg i den svenske homoavisa “Reporter”, samt lobbying overfor ECMCs årlige generalforsamling i Stockholm. Krav om at den europeiske lærsammenslutningen skal arbeide for lærhomsers menneskerettigheter blant annet i den britiske Spannersaken.

1994. Annonsen “Uten mange ord” i Lenka nr 9, problematiserer det forhold at det er mer enn én måte å snakke om sikrere sex på. Nonverbale signaler og interne koder sammen med det faktum at mange homser praktiserer sikrere sex uavhengig av partnerens hivstatus. September 1994 og Lenka10 januar 1995.

1994. Svein fikk hiv-forebygging inn i SLMs formålsparagraf på foreningens generalforsamling 22.10.94. ”Klubben skal oppmuntre til sikker og ansvarlig sex.”

1995, 12. mai. ”SM er ingen sykdom i Danmark”. Svein skrev artikkel i månedsavisa Blikk om Danmarks fjerning av sadomasochisme fra sykdomslista ICD. Se også http://www.revisef65.org/danmark.html

1995. Sideblikk av Svein Skeid i juniutgaven av månedsavisa Blikk: ”Realiteten er at lærhomoer har vært del av det homoseksuelle mangfold gjennom alle år som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Liksom skaphomoer i storsamfunnet sitter SM-homser og lærlesber med enkelte unntak fremdeles ansiktsløse i Landsforeningen, Helseutvalget og LLHs programkomite.”

1995, 12. juni. Smia-Oslo for lærlesber og lærhomser stiftet av Svein Skeid som en underavdeling av LLH Oslo. ”Svein Skeid er opphavsmann og primus motor i Smia.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

1995, 22. juli. Svein mobiliserte Smia og SLM-medlemmer til antinazi-markeringen på Jernbanetorget i Oslo.

”Så har Svein også vært med å organisere lærhomse-demo både mot rasisme og nazisme, med slagord som: ”Vi tenner på lærstøvler, men ikke når de tramper i takt”.” Cupido nr 1/2007. (sitat fra kronikk i Klassekampen 15.2.92.)

1995 Smias sm-leksikon 1995 v/Svein, Ressurs-hefte nr 1. Inkluderte viktig informasjon om sikrere sex og hivpositives situasjon.

1995, 16.-17. sept. Sikrere sex-seminar for lærhomser på Raufoss Badeland Hotell i regi av Helseutvalget. Svein var gruppeleder.

1995, desember-Blikk. SLM Oslo fikk, etter Sveins initiativ, gjennomslag i ECMC for å jobbe seksualpolitisk for å fjerne sykdomsstempling og annen diskriminering som hindrer lærhomoers menneskerettigheter.

1996, januar. Svein startet samtalegrupper i SMia-Oslo.

1996, april. Sveins/Smias hiv-forebyggende ressurshefte “Sikrere sm-sex” ble sendt ut i 1200 eksemplarer til samtlige medlemmer de største SM-fetisj-organisasjonene i Norge.

1996. Svein samlet inn 20.000 kr og moralsk støtte til de britiske spannerofrene fra organisasjoner med mange hundre tusen medlemmer fra høyre til venstre i det politiske landsskapet. 24. mars 1996 kunne kasserer David Burrows i Spanner Trust bekrefte at de innsamlede pengene på 2000 pund fra Smia og SLM var kommet vel fram til London. Støtteannonse i Klassekampen 1.3.1997. Les mer på http://www.smia-oslo.no/spanner.html

Juni 1996. “SLM 20 år”. Blikk.

15. -22. juni 1996. Fetisj fotoutstilling av Sissel Rasmussen under Skeive Dager i Oslo med modeller av begge kjønn fra SMia Oslo.

1996, juni – 1997. Ottardebatten. Svein produserte et ti-talls kronikker og innlegg i Klassekampen i debatt med Kvinnegruppa Ottar som gikk ut mot sm generelt og de dømte i Spanner-saken spesielt.

1996, 27.-28. september. Svein arrangerte to-dagers medieseminar for Smia og SLM med deltagelse blant annet fra homojournalister, LLH-leder Gro Lindstad og Siri Kvalheim.

1996. Svein holdt sm-foredrag i Bergen (med Ruth) og Trondheim (med Nina) etter invitasjon fra LLH Bergen og LLH Trondheim 1. og 20. november 1996.

1997, høsten. Humanetikeren Svein Skeid deltok i fire temamøter om homofili i regi av Elverum menighet. Oppslag over hele forsiden av avisa Østlendingen med Svein Skeid, prost Sevat Lappegard og unge homofile 12.1.1998. Oppslag med Svein Skeid over hele forsiden av Hamar Arbeiderblad 4.2.1998. I samarbeid med prost Sevat Lappegard arrangerte Svein 1. mars 1998 solidaritetsgudstjeneste i Elverum Hovedkirke.

”For er det noen Svein Skeids hjerte banker ekstra hardt for, så er det ungdommene som finner ut at de er homofile, og foreldrene deres. – Når jeg stadig orker å engasjere meg for homofil frigjøring, er det fordi jeg ikke vil at homofile ungdommer i dag skal bruke like lang tid som meg for å bli et helt menneske, sier Svein Skeid.”
Østlendingen 29.1.2000

1998, 1. mars. Svein Skeids dikt “Vi elsker som vi vil” om alle våre døde og kampen mot hiv, ble skrevet til SLM Oslos ti-års-jubileum.

1998. VG 9.6.98. Med støtte fra Kim Friele/Forum for Homofile og Lesbiske, LLH og Helseutvalget for homofile, skrev Svein åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland om fortielse av sadomasochisme i Arbeiderpartiet.

1998, juli. Skeive Nyheter, med Svein Skeid som redaktør og webmaster, startet som et pionérprosjekt for lesber, homser, bifile, fetisjister og sm-ere i juli 1998 som første hiv-forebyggende nettside i Norge nesten fire år før internett ble nevnt som satsingsområde i myndighetenes Strategiplan mot seksuelt overførbare sykdommer. Ettersom vi var alene på arenaen i nærmere to år nådde vi viktige målgrupper som for eksempel ungdom og fetisj/lærmiljøet. Totalt var det 49 artikler om hivpositives levekår, diskriminering og komme ut-problematikk i Skeive nyheter i årene 1998, 1999 og 2000 av totalt 341 hiv/aids-relaterte artikler om hiv, aids, kondombruk, smittevern, bareback og seksuelt overførbare sykdommer. Totalt var et 3961 artikler i de tre årene.

”Svein Skeid har jobbet mye og aktivt i homobevegelsen i en årrekke. De siste par årene først og fremst som opphavsmann og redaktør for nettavisen «Skeive nyheter»”.
Østlendingen 29.1.2000

”Svein Skeid er en av de virkelige pionerene i dagens Homo-Norge, ikke minst på grunn av sin rolle som gründer, webmaster og redaktør av nettstedet skeivenyheter.no. Han var den første til å være online med homo-stoff. Han er æres-lærhomse og svak for lærlesber. Hjertet banker for minoritetene i minoritetsgruppene.”
it-is.no 19.9.2000

1998, Fri Tanke 10. desember. Under tittelen “Norsk seier i lærhomo-europa”, brakte bladet til Human Etisk Forbund reportasje om Svein og SLMs vellykte initiativ for å få igjennom anti-nazi-paragraf i vedtektene til ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, som er paraplyorganisasjon for alle de homofile lærklubbene i Europa. (Blikk desember 1998)

1999. Identitetsskapende og hiv-forebyggende “Homo ABC-en for unge (og foreldre) i komme ut-fasen på Skeive nyheter.

1999. Direktesendt studiodiskusjon i NRK Hedmarksendingen mellom Svein Skeid og Prost Paul Undheim i Kongsvinger, i forbindelse med kirkelig velsignelse av to homofile gutter i Trysil Nord-Østerdal.

Mai 1999. “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene”, sier den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlson som hadde utstillingen “Ecce homo” i Oslo Rådhus i mai 1999. Denne web-siden er satt sammen av artikler som Skeive nyheter brakte om Ecce Homo. http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

1999. “Mangfold mot nazivold”, artikkel ved Svein Skeid i Blikk juni 1999.

1999. Juni-Blikk. ECMC 25 år. Den europeiske lærhomseorganisasjonen ECMC fylte 25 år. Artikkel blant annet om lærklubbenes hiv-forebyggende arbeid av Svein Skeid i juniutgaven av Blikk. ”ECMC driver via sine regionale underavdelinger også et omfattende hivforebyggende arbeid, blant annet koordineres utgivelsen av heftet «Sikrere sex for lærhomser» som kom på norsk i 1991 som den første av sitt slag i Norden. Brosjyren er senere utgitt i de fleste europeiske land, hvorav svært mange med støtte fra vedkommende lands helsemyndigheter. Brosjyren er svært ressursorientert i det den fokuserer på de mange muligheter som lær/fetisj/sm bærer i seg for sikrere sex uten fare for hiv-smitte eller andre seksuelt overførbare sykdommer.”

2000, 19. februar. Som den andre i SLM-Oslos historie ble Svein Skeid utnevnt til æresmedlem av foreningen etter 20 års innsats for lærmiljøet. Svein Skeid var arkitekten bak SLMs forslag om å sikre demokrati og menneskerettigheter noe som i 1996 fikk gjennomslag i den europeiske lærhomse- sammenslutningen ECMC. Vedtaket gikk ut på å jobbe for å få fjernet sm og fetisj som sykdomsdiagnose. Svein var også vært en sentral pådriver for ECMCs antinazi-vedtak. Under overrekkelsen sammenliknet SLM-formannen Skeid med Kim Friele ved at begge har flyttet mot strømmen av seksuelle flyktninger – ut av hovedstaden.
Blikk april 2000

2000, juni. Avstemning blant leserne til nettavisen It-is.no, viste at Skeive nyheters redaktør Svein Skeid var mer populær blant it-is sine egne lesere enn it-is selv. Svein kom på topp sammen med Anne Holt, ett tidels prosentpoeng bak henne.

2000, september. Portrettintervju i månedsavisa Blikk, blant annet om Sveins identitetsskapende og hiv-forebyggende arbeid: “Lærhomse på ti bokstaver”.
Blikk 2000

2001, 18.november. Sadomasochisme og menneskerettigheter v/Svein Skeid. Foredrag holdt på seminar for sexologistudenter ved Høyskolen i Agder http://smia-oslo.no/menneskeretter.html

2002. “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.” Sincerely, Peggy (Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada i mail til Diagnoseutvalget 30.7.2002.

2002, August. Nytelsesfestivalen i Grimstad. Svein fra SMia og Diagnoseutvalget etablerte sammen med SMil-leder Kelly, for første gang den norske versjonen av det moral-etiske prinsippet “Sunn, sikker, samtykkende” (Safe, sane, consensual). Populært bare kalt “sss” (se bilde nederst i høyre kolonne). 

2002. Intervju med Svein i SMil-bladet nr 4.

2002. Diagnoseutvalget og SMias leder Svein Skeid hadde strategisamtaler med SMart-Rhein-Ruhr under Europride i Køln.

RAPPORT 2002

RAPPORT 1996-2002

 

<!–nextpage–>

2003, 29. april. Diagnoseutvalget mottok støtteerklæringer Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) og fra Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) 11.6.2003.

2003. Svein Skeid ble 28.6.2003 tildelt homobevegelsens høyeste utmerkelse, “Æresprisen 2003″, blant annet for sitt arbeid med å fjerne stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser i regi av LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Juryen som delte ut prisen sa i sin begrunnelse at “Skeid i årtier har vært en spydspiss i SM-bevegelsen ved å bidra til å bryte ned fordommer som har vært, og er, mot lærhomsene/lesbene, fetisjistene, sadomasochistene og transvestittene. Han utviser stort mot, engasjement, kunnskap og respekt, og har gjort et stort stykke arbeid innad i homobevegelsen, og ikke minst utad, med å bryte ned fordommer. Vi er stolte over denne mannens arbeid!”
Gaysir og ReviseF65

2003, november. Diagnoseutvalget v/ Svein Skeid samlet inn et omfattende case-materiale om Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen i Norge og utlandet 

2003, november. Forskjellen på vold og SM

2003, 28. november. Svein Skeid og psykiater Reidar Kjær: “Sm, fetisj og transvestittisme-diagnosene bør ikke lenger brukes.” Brev overlevert Helseminister Dagfinn Høybråten [brevet ble aldri besvart] 

2003. Diagnoseutvalgets arbeid ble i 2003 satt på den politiske og faglige dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Les mer her:
RAPPORT FOR 2003

I desember 2003/januar 2004 deltok Smia-leder Svein Skeid i Smil-Norge sin programkomite, og skrev viktige deler av foreningens prinsipprogram. Se bl.a. ”Oversikt over sm-bevegelsens historie”.

2004, Blikk mars. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid ble intervjuet i månedsavisa Blikk og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave.

2004, 27. mars. Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten

2004, 5.-6. juni. På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for Smia og ReviseF65 etter 10 års kamp for å komme inn i plattformen.

RAPPORT FOR 2004

2005. Heftet ”SM- og fetisjsex mellom menn” ble utgitt av Helseutvalget for homofile i samarbeid med SMia og SLM, og støttet av Sosial- og helsedirektoratet. SMia var medutgiver av brosjyren og SMias leder Svein Skeid deltok aktivt i hele produksjonsprosessen. 

2005, 23. juni. Svein Skeid holdt foredrag ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. To timer tidligere hadde Kultur- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland offisielt åpnet konferansen. 

2005, 27. oktober. Svein Skeid deltok i paneldebatten ved oppstarten av fetisj/sm-gruppe for lesbiske i regi av LLH på på SinPecado i Oslo.

2005, 28. oktober. Svein Skeid: ”SM – Myter og fakta” ble offentliggjort på Diagnoseutvalgets, Gaysirs og LLH-Oslos nettsider etter en flere uker lang SM-debatt på Gaysir med totalt 950 innlegg.

“Tusen takk, Svein. Du klarer å få utrykt i rette ordelag det vi andre ikke klarer, men prøver på!” Gaysir 28.10.2005

RAPPORT 2005

RAPPORT 2004-2006

10-ÅRSRAPPORT 1996-2006

7. mai 2006. Svein Skeid skrev SLMs historie i forbindelse ved foreningens 30 års-jubileum. Artikkelen ble publisert i flere sammenhenger, blant annet i medlemsbladet Lenka.

22. mai 2006. SMia, SMil og Diagnoseutvalget reagerte skriftlig overfor diskriminering fra Arbeiderpartiet første mai 2006. Møte med politisk rådgiver Kjell Erik Øie og Arbeiderpartiets homonettverk på Stortinget. 

2006, 23. juni. SMia og Diagnoseutvalgets dokumentarfilm ”Lærhomsen” (The Gay Leatherman) med Svein Skeid i hovedrollen ble for første gang vist under Skeive dager i Oslo og under Skeive filmer i 2007. Filmen fikk engelske undertekster vinteren 2007.

I følge sexolog Gro Isachsen i Dagbladet 2.7.06, er Lærhomsen en ”vakker, varm, humoristisk og rørende film om hvordan det er å leve som lærhomse og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.” Filmen mottok hederlig omtale på dokumentarfestivalen i Volda 26. april 2007 og ble møtt med stående ovasjoner da den ble vist på en tysk BDSM-kongress i Fulda 2.6.07 (sammen med foredrag). 

Den 25 minutter lange dokumentaren ble vist ved homofestivaler verden rundt. Blant andre steder, ble filmen ble også vist under ECMCs europeiske toppmøte for lærhomser i Stockholm 27.-29. september og på seminar for sexologistudenter ved Universitet i Agder 24. november 2007. I 2008 ble filmen vist i New York, Cleveland, San Francisco, New York og Kiel i Tyskland.

2006. 22. september. Filmen ”Lærhomsen” ble igjen vist på Nonna med regissøren Lars Joakim Ringom til stede. Ringom fortalte blant annet om hvor mye motbør han møtte blant sine egne før filmen ble ferdig:

“Da Lars Joakim Ringom skulle lage filmen ”Lærhomsen” for filmskolen på Lillehammer møtte han stor motbør. Selv i 2006 er det tabu å lage en positiv vinklet dokumentar om SM og fetisjisme. – Ta med dere pepperspray, var rådet filmteamet fikk fra medstudenter da de skulle filme inne på Nonna, SLM-klubben. Svein rister oppgitt på hodet. – Det var så vidt de ville være med Lars Joachim inn. Mange nektet å se filmen etterpå, og de som gjorde det ble veldig overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet.”
Cupido 2007

“Selv har han likt å sjokkere og pushe grenser helt siden han gikk på Venstres Hus i lær og gummi på 70-tallet. Nylig kunne nysgjerrige forbipasserende se ham foran Stortinget i heldekkende, trang og glinsende gummidrakt. Han satt der, helt naturlig på en benk og leste avisen. – Det er spennende å synliggjøre noe som er erotisk i en sosial kontekst. Her var det gjort på en kunstnerisk måte som stiller spørsmål: Er jeg et maktsymbol? Eller er jeg prisgitt maktorganisasjonene?”
Cupido 2007

2006. I boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” dokumenterte Svein Skeid og Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøl at fetisj- og sm-diagnosene utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO, ikke har vitenskapelig grunnlag og ikke kan forsvares faglig. De to norske bidragsyterne ble av forlaget Haworth presentert som ledende autoriteter på området. Reiersøl, O. og Skeid, S. (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. I P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghampton, New York: Harrington Park Press.

2006. 3. juli. “Forskjellen på SM og vold“. Artikkel ved Svein Skeid. 

RAPPORT 2006: http://www.revisef65.org/2006arsberetning.html

Pressemeldinger om Sunn, sikker og samtykkende SM 5. februar 2007 i Gudbrandsdølen Dagningen, Oppland Arbeiderblad og Lillehammer nærradio. 

RAPPORT 2007 http://www.revisef65.org/2007arsberetning.html

2008. Svein Skeid var gjest i direktesendt Lang lunsj på Østlandssendingen 26.9.08 i forbindelse med at det var 25 år siden aids-epidemien kom til Norge. Han fremhevet hiv-positives vanskelige situasjon, blant annet at de fleste lever i skapet. ”Det er etter min mening et tankekors at fordommene overfor hiv-positive kanskje er enda større i dag, enn på 1980-tallet. Å være hiv-positiv er fortsatt en av de tøffeste sykdommene man kan ha.” 

2008. “- Avviksstempelet er på vei bort. Sm er i ferd med å bli en seksuell normalvariant, sier Skeid. – Å stå fram i media som sm-er er [imidlertid fremdeles] russisk rulett. Du har en desk i sving og folk som tenker på salg – som syns temaet er pikant. Det er helt klart farlig. Å stå fram slik kan ramme alt fra jobb og familie til egen sikkerhet.”
Nettavisen 21.10.08.

17.11.08 kunngjorde Socialstyrelsen at Sverige, som første land i verden, fra 1.1.2009 ville fjerne de samme diagnosene som Diagnoseutvalget anbefaler å avskaffe (bilde til høyre fra Sveins besøk hos RFSU i Stockholm august 2008 før den svenske friskmeldingen).

RAPPORT 2008: http://www.revisef65.org/2008arsberetning.html

2. februar 2009 leverte psykolog Odd Reiersøl og Diagnosutvalgets leder Svein Skeid et notat til Helsedirektoratet med kunnskapsbasert dokumentasjon om det faglige grunnlaget for å fjerne norske fetisj- og sm-diagnoser, inkludert hiv- og helseforebyggende argumenter (bilde til venstre; paraden under Skeive dager i Oslo 2009 med krav om friskmelding). 

3. februar 2009. Svein Skeid var gjest hos Karita Bekkemellom i tv-programmet Studio Fem der han blant annet forklarte forskjellen på SM og vold, og hvordan sm og fetisjisme for mange er en viktig del av identiteten som verken kan behandles eller velges bort.

17. september 2009. ”Site map” introdusert med fullstendig oversikt over alle artikler som Revise F65 har produsert siden etableringen av nettsidene for syv år siden. Dessuten ble de fleste engelskspråklige artiklene oppdatert, døde linker fjernet og engelsk sammendrag lagt til flere norskspråklige artikler. 

ICD Revision White Paper. Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65 24. september 2009 faglig og kunnskapsbasert dokumentasjon til Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11.

RAPPORT 2009

RAPPORT 1994-2006 (ENGELSK)

2010. ”Homo-, kvinne- og sm-organisasjoner har tatt innover seg Sveins skriverier. Diagnoseutvalgets artikler og nettsider er oversatt til både tysk, engelsk, spansk, italiensk og kinesisk. Wikipedia skriver: “Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige  gruppa  som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til  sadomasochister og fetisjister i Norge.””
Cupido nr 1/2007

Historisk seier 

2. februar 2010. Helsedirektoratet offentliggjorde på sine nettsider at norske helsemyndigheter fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Dette er de samme kodene som SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har anbefalt fjernet (se bilde til høyre: “HISTORISK SEIER“.

Mars 2010. Dobbeltsidig reportasje i marsutgaven av tidsskriftet Cupido:
“Den 1. februar 2010 ble en jublende merkedag for alle fetisjister, transvestitter og SM-ere i Norge. Denne dagen fjernet helsemyndighetene disse seksuelle identitetene som sykdomsdiagnoser.” “Lederen i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid har kjempet for denne endringen i mange år og strålte i alle medier”. 

2010. Det er Svein Skeid, nærmest alene, med litt støtte fra LLH, som har jobbet i mange år for å få dette til. (Jeg vet han ikke har vært alene i Diagnoseutvalget, men de andre som har sittet i Diagnoseutvalget har holdt seg selv fryktelig hemmelige og usynlige. Dermed er det Svein Skeid som har gjort jobben.)
Dagens Medisin 2.2.2010

2010. SMil-bladet S&M juli 2010: ”Det var en gledesdag da mediene meldte at sadomasochisme og fetisjisme ikke lenger er psykiatriske diagnoser i Norge. Endelig! På overtid. Mesteparten av æren skal Svein Skeid ha.”
Tidligere redaktør i SMil-bladet 2000-2003.

2010. I forbindelse med friskmeldingen av fetisjister, sm-ere og transvestitter 1.2.2010, benyttet Helsedirektoratet betegnelsen ”seksuelle identiteter” om denne gruppen, samtidig som fetisjister og sadomasochister høsten 2010 ble inkludert i de offisielt aksepterte ”seksuelle minoriteter” sammen med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). 

2010. ”Gjennom 20 år støttet Tore Sveins menneskerettighetsarbeid overfor seksuelle minoriteter. 1. februar 2010 kunne de feire den norske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere. Utad var de det perfekte homoparet som alle så opp til, for oss utallige som kjente dem, var de bare Tore og Svein” (bildet til høyre er fra Skeive dager 2010, den aller siste paraden som Svein fikk gå sammen med Tore).
Minneord av Jostein Pedersen i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011

Desember 2010. Psykolog Odd Reiersøl og Svein Skeid publiserte en viktig artikkel over ni sider i Tidsskrift for psykisk helsearbeid der vi beskriver hva fetisj og SM er, det faglige grunnlaget for friskmeldingen 1.2.2010 (inklusive fetisj- og SM-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte av hiv i målgruppen), historikk og holdningsendringer i samfunnet, og ikke minst: konsekvenser av fordommer hos helsepersonell. Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget.
Se også: http://www.revisef65.org/samfunnsfiende.html

RAPPORT 2010: http://www.revisef65.org/2010arsberetning.html

2011. Svein Skeid ble 6. januar 2011 valgt inn på Homotoppen 2011 som én av de ti mest innflytelsesrike homsene i året som gikk for sitt arbeid for å fjerne transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme fra det norske sykdoms- og diagnoseregisteret. Nettavisa Gaysir kårer hvert år Homotoppen utifra kandidatenes bevisste engasjement, ønske, evne, vilje og mot til å fremme homofiles rettigheter og gjøre samfunnet til et bedre sted for homofile. 

2011. Blomster fra SMil Norge 31.1.2011 i forbindelse med Tore Stensbys bortgang: Tore støttet deg til seier i kampen for friskmelding. Det er vi evig takknemlig for.” (blomster også fra SLM-Oslo og Oslo BDSM). 

2011. Blomster fra LLH 5.2.2011 i forbindelse med Tore Stensbys bortgang: “Vi sender deg våre varmeste tanker. I takknemlighet til Tore fordi han gjennom mange år ga deg tid til å jobbe sammen med oss. Hilsen oss i LLH.” 

Norsk og nordisk seksualreform

2011. En bølge av seksualreform går over Norden og verden etter at også Finland, etter norsk modell, avskaffet sykdomsdiagnosene på fetisj og SM 12. mai 2011. Etter hvert som flere land normaliserer BDSM, endrer også språket seg: I følge det norske Helsedirektoratet er vi nå “seksuelle minoriteter“. I følge finske helsemyndigheter, så er fetisj/BDSM “nært relatert til seksuell orientering” og den svenske Socialstyrelsen sier til BDSM-ere at “Dere er ikke syke. Dere er ikke perverse. Dere er fullverdige samfunnsborgere.” Sverige ærklærer åpent at Diagnoseutvalget Revise F65 er deres store inspirasjonskilde. Finske helsemyndigheter kopierer den norske modellen og uttaler at de blant annet har tatt sin beslutning etter å ha studert “de nordiske landenes praksis på området”. 

”Så spørs det da om vi har flere enn en liten håndfull modige sjeler, som tør ta utfordringen og gå i kjempens fotspor – være seg selv og stå åpent frem. For det er kanskje nettopp det som må til, om Svein Skeid noensinne skal kunne pensjonere seg. Enn så lenge får vi være glade for at vi har sånne tøffinger som ham.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

22. august 2011: Stolt og BDSM-er?
Diagnoseutvalgets litteraturgjennomgang viser at du har all grunn til å være stolt og SM-er. Diagnosen “sadomasochisme”, som nå er fjernet i de nordiske landene, bygget på forutinntatte holdninger forkledt som vitenskap. Les og lær på http://www.revisef65.org/forskning.html

Datoen 11.11.2011 ble en milepæl. Den “magiske” datoen ble andre og siste rapport på 50 sider oversendt Verdens helseorganisasjon. Og selv om vi var forsinket med arbeidet, så var også WHO-komiteen forsinket. Første rapport ble oversendt 24.9.2009. Rapportene er laget av Revise F65 på oppdrag av WHO i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11. Allerede dagen etter fikk vi positiv tilbakemelding fra Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i WHO. Timingen var ifølge Dr. Reed perfekt ettersom komitéen som reviderer ICD-kapittelet skulle ha sitt første møte i desember 2011. Både den første og andre rapporten ville ifølge Dr. Reed være tema på komitémøtene i desember 2011 og januar 2012.

5. februar 2012: Svein Skeid utnevnt til æresmedlem i SMil Norge ” på grunn av glimrende innsats i den seksualpolitiske kampen”.

Nordlys 27.4.2012. Leder i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid svarer på en svært personlig måte på et hatsk leserinnlegg mot bdsm av Marianne Store i avisa Nordlys 23. april 2012. http://revisef65.org/2012/04/24/bdsm-og-kjaerlighet

2011, 21, desemberTrekant på NRK3. SMia og Diagnoseutvalget deltok i hele prosessen fra forberedelser og premissetting fra 1.6.2011 helt til den avsluttende chatten på NRK3 etter sendingen av programmet 21. desember 2011. Elementer som personlig grensesetting, samspill, kommunikasjon og bdsm-identitet ble dermed ivaretatt i programmet, som involverte et tjuetalls frivillige i planlegging, gjennomføring og chat. 

2012, 28. september. SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, viser at bdsm-ere og fetisjister er usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter. Til tross for at rapporten avdekker alvorlige menneskerettsbrudd, ser vi liten vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer. Rapporten antyder allikevel at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år, har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og lagt et grunnlag for bedre seksuell helse og mestring i målgruppen. 

Sveins livsledsager gjennom 20 år, Tore Stensby, døde av hjerteinfarkt i 2011.

NRK Østlandssendingen 5.10.2012. Svein Skeid er kjent som en av de som har det mest oppsiktsvekkende interiøret i høyblokkene på Enerhaugen. Svein er åpen om at han er en BDSM-er. Han er også enkemann (bilde). 

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/201210/DKOA99100512/avspillers

2012, 25.-26. oktober. Svein Skeid holdt foredrag på LHBT-senterets historiekonferanse i Bergen 26.10.2012. Møtet var vel i praksis oppstarten av Skeivt arkiv i Bergen! Jeg poengterte blant annet hvordan mitt arbeid lå til grunn for fredningsvedtak på fire funkistoaletter i hovedstaden i 1999. Nettverksarbeid blant annet i forhold til LLHs ledelse og administrasjon.  

Min artikkel i juli-utgaven av Fritt Fram 1990 rettet seg direkte mot antikvariske myndigheter: Våre fortidsminner. Ikke mye er igjen av fordums homooaser i Oslo. Kremen av tidligere  miljøer er borte for alltid, og ingen byantikvar har hatt omtanke til engang å bevare noen eksemplarer av de tidligere så tallrike grønne hus med sine ornamenter. Dette er et fortiet kapittel i Oslo bys historie, men også av homofiles egne organisasjoner.” 

2012, 29. oktober. På initiativ av SMil Norge, og på bakgrunn av Revise F65 sin dokumentasjon av forskjellen på bdsm og vold, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg for å fjerne vold-betegnelsen på bdsm i fremtidige seksualvaneundersøkelser. Jfr henvisning til Dr Luc Granger 30.9.2009.

To innslag på Østlandssendingen NRK1 28.6.2013 fra homohistorisk byvandring. Dasslokket og Tostrupkjelleren og hvilke kilder jeg har for byvandringen. 

Artikkel om homohistorisk byvandring på Ditt Oslo 27.6.2013. Fra pissoarer til statsministerboligen

VG om mottagelsen 27.6.2013: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104634

Svein Skeid invitert til mottagelse ved Statsministerens kontor torsdag 27. juni kl 16 i forbindelse med Skeive dager 2013. 

Siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november 2012. 2012, 21. november. Sjette og siste episode av Normal galskap med Svein Skeid på NRK1 på NRK1 handlet om smerte og om bdsm. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakater støttet av Helsedirektoratet. Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger om at vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var ”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende”. Siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november 2012. 

24 minutter ut i programmet

Det fortsetter å komme kommentarer etter NRK tvs program Normal galskap i fjor høst: 

30.8.2013. Verden går gradvis fremover. I dag møtte jeg tobarnsmammaen i etasjen rett over meg. Hun strålte da hun fortalte at hun hadde sett meg på NRK (web)tv i Normal galskap og det var bare “såå bra”. Og så modig av meg! Når barna hennes vokser opp, “skulle de få være akkurat som de føler for er riktig for dem”. De har selv to barn som går i 1. og 3. klasse på skolen. Utrolig overraskende og hyggelig samtale! 

2013, juniLenka 54 juni 2013. Den aller siste utgaven av Lenka etter 25 år og 54 utgaver. Svein Skeid var uavhengig redaktør av Lenka fra 1991 til 1996, men er ikke nevnt i oversikten over tidligere redaktører. 

2013, 22, juni. Etter et tett samarbeid mellom SMia, Helseutvalget og SLMs informasjonssekretær, var en ny nettbasert brosjyre på plass 22. juni 2013. Da hadde Helseutvalget allerede gjennomført sin første hurtigtest-aften på SLM 8. juni 2013 (bilde) og klubbens lokaler ble oppdatert med hiv-forebyggende plakater og strategisk plasserte kondompakker med SLM og SMia sine logoer. 

2013, fredag 28. juniHomohistorisk byvandring med Svein Skeid nedover Karl Johans gate med Østlandssendingen på slep. NRK p1s lokalradio for Oslo og Akershus hadde to direktesendte innslag fra byvandringen. Dagen før hadde lokalavisa Ditt Oslo forhåndsomtale under tittelen ”Fra pissoarer til statsministerboligen”, der homofiles klassereise illustreres ved at Skeid er invitert til mottagelse hos statsministeren den ene dagen og neste dag presenterer 1900-tallets lyssky møtesteder. Som fremgår av reportasjen, dannet Skeids materiale i 1999 grunnlaget for fredningen av de fire gjenværende funkistoalettene i hovedstaden

Mottagelsen på SLM 22.11.2013

2013, 22. november. Svein Skeid ble hedret med taler og gaver fra et 80-talls fremmøtte da han 22.11.2013 trakk seg etter 40 års aktivisme for menneskerettigheter med stor bredde, både geografisk og mht tema, på ulike fronter som antirastist-, kvinne-, homo- og bdsm-aktivisme. Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010 er kanskje høydepunktet, men Sveins arbeid begynte faktisk med likestillingskamp på selveste Steen & Strøm (1973), og senere homokamp på Fysioterapiskolen (1978), Homofil Bevegelse i Tromsø (1979), LLH Hedmark, Fritt Fram/Blikk (1989-2001), Skeive nyheter (1998-2001) og LLH-Oslo og Akershus (1995-2013). Svein har et spesielt engasjement i forhold til antirasistiske arbeid, hiv-forebygging, homohistorie og ikke minst; lærhomsene og lærlesbene i SLM (fra 1980), Lesber i lær (1993), SMia-Oslo og Diagnoseutvalget Revise F65 (1995-2014). Skeid er blant annet æresmedlem i SLM-Oslo, SMil Norge og innehaver av Homo Ærespris (2003). 

https://blikk.no/svein-skeid-hedres/115954

Homohistorisk busstur 2014: Funkisurinalet ved Kampen kirke står på byantikvarens gule verneliste siden 1999.

Homohistorisk sightseeing fredag 27. juni under Europride 2014 fikk forhåndsomtale på NRK Østlandssendingen samme morgen, forhåndsreportasje i Blikk, to siders reportasje i avisa Klassekampen samme dag, stor reportasje på NRK.no og ikke minst; tv-innslag på NRK Dagsrevyen samme kveld. 

NRK Dagsrevyen fredag 27.6.2014 kl 1920 (innslag nr 13 ”Homosightseeing i Oslo”)

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19062714/27-06-2014

Ekko NRK p2 10.2.2015 kl 1030-11. Glimt fra norsk homohistorie 1913-1983 med Leif Pareli og Svein Skeid. Klipp med Finn Carling, Kim Frieles første anonyme radioopptreden, samt Alf Prøysens “Mannen på Holdeplassen” (finner ikke programmet på NRK radio). 

Kim Friele og Svein Skeid ved åpningen av utstillingen Skeivt Uteliv på Kulturhistorisk museum 2017.

Studio 2 NRK radioens p2  22.6.2017UTSTILLINGEN SKEIVT UTELIV. Homofile og lesbiske har truffet hverandre for å danse, ha det gøy – og snekre politikk – på egne utesteder i snart sytti år. Nå havner de skeives eget uteliv på museum i Oslo. Homohistorisk Osloguide Svein Skeid sammen med Bjørn Widvey og Kim Friele. 

https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/201706/MKRV20007417

Aftenposten søndag 2.7.2017. Svein Skeid sto fram som homofil samme år som det ble avkriminalisert i Norge. I dag feirer han sammen med titusenvis av andre. 

https://www.aftenposten.no/osloby/i/01oQM/Han-sto-frem-som-homofil-samme-ar-som-det-ble-avkriminalisert-i-Norge-I-dag-feiret-han-sammen-med-titusenvis-av-andre

BDSM og kjærlighet

Avisa Nordlys 27.4.2012: Leder i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid svarer på en svært personlig måte på et hatsk leserinnlegg mot bdsm av Marianne Store i avisa Nordlys 23. april 2012.

BDSM og kjærlighet

Min kompis er akkurat gått ut av døren. Vi forlot hverandre med en gjensidig latter. Så det stemmer nok at bdsm-ere har humor, slik Marianne Store ironisk konstaterer i innlegget “Lek og ufarlig moro bare alle samtykker?” i Nordlys 23. april. Min venn var takknemlig og jeg satte tilsvarende pris på praten og opplevelsen vi delte, både forspill, samspill og aftercare for å lande etter den endorfinrushet som bdsm gjerne gir.

Av Svein Skeid, bdsm-er/sadomasochist og leder av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65

Ingen barn var til stede eller ble skadet da min venn fikk klyper på brystvortene og nøt balansen mellom lyst og smerte. Ikke heller da jeg fikk dildoen opp i anus.

Dildoer er ikke noe nymotens påfunn, slik Store ser ut til å tro. De tidligst kjente dildoer stammer fra istidens Europa og antikkens Egypt. Anal og vaginal bruk av slike sexhjelpemidler skal være både sunt og svært utbredt ifølge undersøkelser ved Indiana University i USA.

Selv har jeg ikke funnet noe nytt forhold så langt, etter at min kjæreste døde for vel et år siden etter over 20 års samboerskap. Men vi er ikke alene om å leve i langvarige forpliktende kjærlighetsforhold. Mellom halvparten og tre firedeler av undersøkte bdsm-utøvere levde i forpliktende parforhold i følge en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.

Dette står i motsetning til Stores udokumenterte påstander om traumatiserte og ødelagte familieforhold. Det finnes heller ingen dokumentasjon på at bdsm-ere skulle ha mindre evne til omsorg og kjærlighet overfor sine barn enn andre.

Noe å lære av bdsm-ere?

Liksom annen sex, innebærer bdsm risiko for skade. Men i motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ofte ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte.

Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer. At bdsm-utøvere ikke fyller medisinske akuttmottak hver weekend, kan være en indikasjon på at miljøenes eget sikrere sex-arbeid har effekt. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti utøvere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og homser på en lærbar følte seg tryggere enn tilfeldige møter på et vanlig heterofilt utested.

Likeverdige parter

Store skriver mye om vold og sammenligner det med bdsm. Kanskje er nettopp takknemligheten etterpå en av flere forskjeller på bdsm og vold. Et voldsoffer føler ingen takknemlighet og opplever redusert selvtillit og egenverdi. I bdsm er det stikk motsatt ettersom den mottagende parten selv har satt det hele i scene og sitter med det forløsende stoppordet dersom noe skulle føles galt underveis. Bruk av makt er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig til å definere begrepet ‘vold’. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade.

Bdsm-lek derimot forhandles frem mellom likeverdige parter som blir enige om grenser og stoppord. En overgriper bestemmer alene hva som skal skje og tar ikke hensyn til offerets ønsker, behov og grenser. Dessuten bytter mange bdsm-ere på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Flere utøvere har tidligere praktisert den mottagende rollen – en viktig erfaring for å bli en god utøver.

Bdsm og homobevegelsen

Store mener bdsm-ere melker den homofile og lesbiske frigjøringskampen. Sannheten er nok snarere tvert imot. Bdsm-ere har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen i 1950, som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Både LLHs og Skeiv Ungdoms landsmøter har vedtatt å følge opp Helsedirektoratets friskmelding fra 2010 med tiltak for å inkludere fetisjister og bdsm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering.

Dette er på høy tid ettersom kunnskapsbasert forskning antyder at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn.

Når 5-10 prosent av befolkningen allikevel praktiserer ulike former for bdsm, så handler det først og fremst om at det er så rått digg til glede for begge parter. Her har forskere en stor oppgave med å forklare denne helsebringende effekten samt dokumentere den trakassering og diskriminering som gruppen utsettes for blant annet oppmuntret av hatske og spekulative oppslag i media.

BDSM årsrapporter 2011

Til LLH Oslo og Akershus

Årsrapport for SMia Oslo/Diagnoseutvalget Revise F65, inkludert kvinnegruppa Wish og UngBDSM-utvalget

Fetis/bdsm-grupper og foreninger i denne rapporten

SMia er aktivitetsgruppe i LLH Oslo og Akershus, mens Diagnoseutvalget Revise F65 er et utvalg i LLH sentralt. SMia er primus motor i Diagnoseutvalget og begge er likeverdige partnere i Helsedirektoratets årlige helseforebyggende prosjekttiltak overfor fetisjister og bdsm-ere. SMia Lady/Wish Oslo (tidligere Club Desire) er SMias kvinnegruppe, samtidig som de er aktivitetsgruppe i LLH OA. UngBDSM er nystartet utvalg i Skeiv Ungdom, samtidig som de i 2011 var en vesentlig bidragsyter i SMia og Diagnoseutvalgets prosjekttiltak. Wish og til dels UngBDSM-utvalget mottar noen midler fra SMia og Diagnoseutvalgets årlige prosjektsøknader og er del av søknaden og rapporten til Helsedirektoratet (totalt budsjett for 2011 kr 45.000). (Dertil kommer SLM Oslo og SMil Norge som deltar i Diagnoseutvalgets arbeid, men ikke er eksplisitt del av denne årsrapporten).

Antall frivillige, brukere, samarbeidspartnere og samarbeidsland

Samlet sett vil nok antall nasjonale frivillige og brukere i 2011 for SMia, Diagnoseutvalget, Wish og UngBDSM-utvalget ligge nærmere “noen tusen” enn “noen hundre” når vi regner med bidragsytere og deltagere på møter, seminarer, forelesninger, nettforum, kink-seksjonen i paraden, foredrag, fotosession/forberedelse til brosjyre, planlegging, deltagelse og chatten etter NRK3 Trekant. En utvidet brukerdefinisjon vil kunne omfatte hundretusener av mennesker dersom en regner inn antall lesere av ulike pressemeldinger, mediaoppslag og seerne på programmet Trekant samt deltagere i den påfølgende chatten på NRK p3.no. Her har vi ikke regnet med internasjonale frivillige og brukere og alle frivillige og brukere i SMil Norge.

Samarbeidspartnere

SMia og Diagnoseutvalget kan på enkelte områder kanskje betraktes som å ha en koordinerende seksualpolitisk paraplyfunksjon for brukerforeningene SLM Oslo, Wish Oslo, SMil Norge og Ung BDSM der vi sammen staker ut den videre kursen på en del overordnede seksualpolitiske områder. SMias og Diagnoseutvalgets øvrige faglige og seksualpolitiske nettverk og samarbeidspartnere består blant annet av psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, LLH sentralt, LLH Oslo og Akershus, Helseutvalget for bedre homohelse, Menneskerettsalliansen, Helsedirektoratet, Arbeiderpartiets homonettverk, Skeiv Ungdom, Homofile og lesbiske legers forening, Hanne Grasmo/lhbt-senteret, Skeive dager/Skeive filmer, Høyskolen i Agder, Norsk forening for klinisk sexologi, Klinikk Sexologen, Sex og samfunn, Sex og Politikk, psykolog Thore Langfeldt IKST, psykiater Haakon Aars, psykolog Paal Rasmussen, sexolog Astrid Krog, psykiater Reidar Kjær, FTP og spesielt god kontakt med medier som NRK Trekant, Dagens medisin, Blikk, Gaysir, Cupido og P4. Samlet blir dette 35 samarbeidspartnere.

Samarbeidsland

I tillegg kommer internasjonale aktører som Verdens helseorganisasjon WHO, Svenske RFSU, Tyske ’BVSM’ og amerikanske ’NCSF’. Dessuten har vi gjennom årene hatt kontakt med aktivister og fagfolk eller hatt strategisamtaler og holdt foredrag i land som Australia, Brasil, Canada, Chile, Cuba, Danmark, England, Finnland, Frankrike, Holland, Hong Kong, Island, Italia, Norge, Polen, Russland, Skottland, Spania, Sveits, Sverige, Sørafrika, Taiwan, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. Samlet blir dette 26 samarbeidsland.

 

Kort historikk 1950-2010

1950. Bdsm-ere var en sentral del av homobevegelsen helt fra starten både som spydspisser og arbeidsmaur, men måtte leve skjult overfor sine egne.

1976. Fire år etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet, ble SLM (Scandinavian Leather Men) stiftet 7. mai 1976 som Norges første fetisj- og bdsm-forening.

1988. Inspirert av dansk seksualpolitisk arbeid, ble SMil Norge stiftet i 1988 for å “bryte ned forestillingen om SM som noe ondskapsfullt eller behandlingstrengende”.

1991. Brosjyrene “Sikrere sex for lærhomser” (SLM 1991), “Sikrere SM-sex” (SMia 1996) og “SM-og fetisjsex mellom menn (SLM og SMia 2005).

1993. “Lesber i Lær” dannet.

1994. USA reviderer sine fetisj- og SM-diagnoser i positiv retning.

1995. SMia Oslo (inkludert ‘Lesber i Lær’) etablert som undergruppe i LLH Oslo. Samme år startet LLH-leder Gro Lindstad og Diagnoseutvalget arbeidet med å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Danmark fjerner sine transvestisme- og SM-diagnoser.

1996. Diagnoseutvalget Revise F65 fikk sitt formelle mandat av LLH.

1998. SLM og SMil slutter seg til Diagnoseutvalget Revise F65.

2002. Nettsidene ReviseF65.org er starten på en mangeårig internasjonal nettverksbygging, kongresser og foredrag verden over.

2003. Homo ærespris 2003 til Svein Skeid, SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 deles ut under Skeive dager i Oslo.

2004. Fetisjister og bdsm-ere ble eksplisitt inkludert i LLHs prinsipprogram på landsmøtet i juni etter å ha vært i arbeidsprogrammet siden 1996. SMia og Diagnoseutvalgets første casestudie antyder at hver tredje bdsm-er utsettes for vold og diskriminering på grunn av sin bdsm-identitet eller orientering.

2006. SMia og Diagnoseutvalget har et aktivt år blant annet med filmproduksjon og bidrag i tidsskriftet “Journal of Homosexuality” og boka “Sadomasochism, Powerful Pleasures”.

2007. Verdens helseorganisasjon WHO inviterer for første gang Revise F65 til å samarbeide om revideringen av den internasjonale sykdomdslista ICD, International Classification of Diseases til versjon ICD-11.

2008. Etter modell av og inspirasjon fra Revise F65, annonserer Sosialstyrelsen at Sverige vil fjerne sine nasjonale fetisj- og SM-diagnoser.

2009. I januar leverer Revise F65 sin første rapport til norske helsemyndigheter, hvilket i september blir oversatt til engelsk og sendt til Verdens helseorganisasjon.

2010. Norge fjerner fem fetisj- og SM-diagnoser 1. februar 2010. LLHs landsmøte vedtar i juni å følge opp friskmeldingen med tiltak for å inkludere fetisjister og bdsm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. Høsten 2010 blir fetisjister og sadomasochister av Helsedirektoratet benevnt som ‘seksuelle identiteter’ og offisielt inkludert i gruppen ‘seksuelle minoriteter’ sammen med resten av lhbt-gruppen.

 

Årsrapport for SMia/Diagnoseutvalget 2011

Heder til SMia og Diagnoseutvalget

Året startet med at nettstedet Gaysir 7. januar 2011 kåret SMias og Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid til én av de ti mest innflytelsesrike mannlige homofile i Norge. Homotoppen velges hvert år ut av nettstedet Gaysirs redaksjon for kandidatenes evne, vilje og mot til å gjøre samfunnet til et bedre sted for homofile.

I møte med LLHs nye leder Bård Nylund og LLHs sentralstyre 17. januar 2011 la SMia og Diagnoseutvalget sammen med SMil-Norge, SLM og Wish Oslo fram en ni-punkts plan for å følge opp Landsmøtets vedtak om forskning, informasjons- og antidiskrimineringsarbeid.

Som leder både i SMia og Diagnoseutvalget Revise F65, ble første halvår 2011 sterkt preget av den brå bortgangen til min mann gjennom 20 år, Tore Stensby 29. januar 2011, som ved sin åpenhet som lærhomse deltok i viktige seksualpolitiske tiltak gjennom årene. Les Jostein Pedersens minneord i Blikk: http://www.revisef65.org/tore.html

Finsk friskmelding

12. mai 2011 kom meldingen om at Finland har sluttet seg til den nordiske seksualreformen ved å fjerne de samme fem diagnosene som Norge tok bort året før: F64.1 Transvestisme, F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestisme, F65.5 Sadomasochisme og F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) erklærte at “verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at diagnosene forsvinner” og sammenlignet disse seksuelle preferansene, identitetene og kjønnsuttrykkene med personers seksuelle orientering. Det kan også nevnes at en av arkitektene bak den finske friskmeldingen, Jussi Harviainen, hadde strategisamtaler med SMia/Diagnoseutvalget i Oslo 30. oktober 2011. Etter den finske friskmeldingen har SMias Revise F65-prosjekt blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal eksportartikkel. Som eksempel på dette kan vi nevne at Diagnoseutvalget 17. januar 2012 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne tilsvarende tyske fetisj- og SM-diagnosene. 28. februar vil ‘BVSM’ sende en henvendelse til det tyske instituttet for medisinsk dokumentasjon og informasjon, DIMDI, med krav om at diagnosene fjernes fra den tyske ICD-versjonen.

Skeive dager

Den finske friskmeldingen preget også fetisj/bdsm-seksjonen under Skeive dager i Oslo 27. juni 2011 med 30 deltagere der parolen lød: ”SM OG FETISJ FRISKMELDT: NORGE 2010, NORDEN 2011, VERDEN 2012?”. 18. juni 2011 samarbeidet SMia, Wish og Lilaa fra RFSU Stockholms bdsm-gruppe om to bdsm-presentasjoner på Pride House om hvordan bdsm kan praktiseres på en sunn, sikker og samtykkende måte. Onsdag 22. juni arrangerte Wish introduksjonskurs i tau-bondage hvor 30 mennesker møtte opp.

Forskningsrapport til WHO

Det største og viktigste løftet i 2011 var uten tvil forskningsrapporten til Verdens helseorganisasjon delfinansiert av Helsedirektoratet. Denne andre rapporten til WHO er en oppfølging av Diagnoseutvalgets første rapport fra 2009, og kom i stand etter direkte anmodning fra senior prosjektleder Geoffrey Reed som er ansvarlig for revisjonen av ICD-kapittelet som omhandler fetisj- og SM-diagnosene i WHOs liste over mentale sykdommer. Norsk versjon av rapporten ble sendt til Helsedirektoratet 22. august, mens en utvidet og bearbeidet engelskspråklig rapport ble sendt til WHO 11.11.2011. Allerede dagen etter fikk vi positiv tilbakemelding. Timingen var ifølge Dr. Reed perfekt ettersom komitéen som reviderer ICD-kapittelet skulle ha sitt første møte i desember 2011. Både vår første og andre rapport ville ifølge Dr. Reed være tema på komitémøtene i desember 2011 og januar 2012. Dessuten sitter Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen nå i Verdens helseorganisasjons globale styre og Helsedirektoratet har lovet å gjøre sin innflytelse gjeldende for at de fem fetisj-, transvestitt- og SM-diagnosene blir fjernet fra WHO sentrale sykdomsliste når ICD revideres fra versjon 10 til 11.

Diskrimineringsvern

I tråd med LLHs landsmøtevedtak 2010, møte med LLH sentralt 17. januar 2011, møter i Diagnoseutvalget 25.9. 2010, 6.11. 2010, 15.1. 2011 og 10.10. 2011, samt konkret initiativ fra SLM-formann Halvor Frihagen 23. juni 2011, produserte Diagnoseutvalget et innspillsnotat med forslag til diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og SM-identitet og orientering, som LLH-leder Bård Nylund overleverte i møte med inkluderingsminister Audun Lysbakken 11. oktober 2011. Rapporten dokumenterer behovet for at fetisjister og bdsm-ere inkluderes i en ny lov som vil bedre diskrimineringsvernet for hele lhbt-befolkningen ved å forby diskriminering på grunnlag av seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på alle samfunnsområder. Rapporten konkluderer med at selv om fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på ulike demokratiske verdier, lever det store flertallet skjult i frykt for sosiale sanksjoner og rapporten indikerer at kanskje hver tredje fetisjist og SM-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse (5-10 prosent av befolkningen). Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

Møter med nasjonalt kunnskapssenter

SMia, SLM og SMil Norge var invitert til åpningen av det nye lhbt-senteret 24. november 2011. Her var hele det skeive mangfoldet i fokus med det internasjonale bdsm-flagget vaiende side om side med regnbueflagget både på bordene og i hendene på kunnskapssenterets prosjektleder Hanne Grasmo. “Jeg ser på lhbt ikke bare som disse gruppene, men som et paraplybegrep – på samme måte som ‘skeiv’ ”, uttalte Grasmo, ifølge ulike media. Fredag 9. desember 2011 var et dusin bruker- og interesseorganisasjoner invitert til møte med BUF-etat, inkludert SMia og SLM, der gruppene fikk anledning til å presentere seg og uttrykke hvilke forventninger de har til det nye senteret.

Seniorrådgiver Bjørn Lescher-Nuland, som har ansvar for SM/fetisj-organisasjonene på lhbt-senteret, inviterte SLM og SMia til et samarbeidsmøte på nyåret 2012. Ettersom kunnskap og forskning står i fokus, ba vi om at også Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøl får være med på dette møtet. Vi mener at all tilgjengelig lhbt-kompetanse må med på dette møtet. Diagnoseutvalgets forskningsrapport til WHO og innspillsnotatet til statsråd Lysbakken viser at de ulike bdsm-gruppene opplever ulike typer helseproblemer og stigmatisering i møte med samfunnet. Derfor bør etter vår oppfatning kvinnegruppa Wish være selvskrevet på dette møtet sammen med UngBDSM-utvalget i Skeiv Ungdom for å ivareta ulike erfaringer, kvinneperspektivet og en variert alderssammensetning. Diagnoseutvalget har over femten års erfaring med gruppens levekår og bør også være representert. SMil Norge har vært en aktiv del av Diagnoseutvalget siden 1998 og deres kompetanse vil etter vår oppfatning også kunne tilføre viktig kunnskap.

Innklaging av sakkyndige i MMS-legesaken

Helsemyndighetene slår fast at diagnosen ’sadomasochisme’ ikke har vært i praktisk bruk i de nordiske landene før friskmeldingene i Sverige, Norge og Finland henholdsvis i 2009, 2010 og 2011. Diagnoseutvalget er heller ikke kjent med at diagnosen noensinne tidligere er benyttet i en norsk rettssal. Til tross for at diagnosen er fjernet av norske helsemyndigheter, ble den benyttet på en 39 år gammel tidligere overlege i den såkalte MMS-legesaken ved dom i Hedmarken tingrett 11.7.2011 og i Eidsiva lagmannsrett 22.12.2011. I brev av 26.8.2011 klaget LLH ved Diagnoseutvalget, rettens sakkyndige inn for Helsetilsynet, Rådet for legeeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening for bruk av en ugyldig diagnose som virker stigmatiserende på en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet. Innklagingen fikk pressedekning blant annet i tidsskriftet Dagens medisin, Østlendingen og på P4-nyhetene. Samtlige klageinstanser avviste saken med ulike formelle begrunnelser uten å realitetsbehandle klagen. Helsetilsynet konstaterte at sakkyndige fagpersoner i rettsaker er underlagt deres tilsyn, men mente at tilsynsmyndigheten må være forsiktig med å gå inn vurderingen av sakkyndiges arbeid for retten fordi dette kan kan “komme i konflikt med domstolens selvstendige funksjon som dømmende instans.” Rådet for legeetikk uttalte at de ikke ville behandle saken “siden spørsmål om diagnostisering er et rent medisinsk-faglig spørsmål som Rådet for legeetikk ikke kan behandle.” Fagetisk råd i Norsk Psykologforening avviste å behandle saken fordi “klager ikke er part i saken.”

Mediadekningen av bdsm svinger i takt med aktivitetsnivået til Revise F65

17. november 2011. Journaliststudent ved Høgskulen i Volda, Rune Granberg, skriver bachleroppgave med temaet “Bdsm i media” og mener at Revise F65 har mye av æren for den betydelige økningen artikler om temaet, ikke minst etter etableringen av “Skeive nyheter” i 1998 og oppbyggingen av ressursdatabasen ReviseF65.org fra 2002. Foreløpige topper er 2010, 2008 og 2006 med henholdsvis norsk friskmelding, svensk friskmelding og film og bokutgivelse fra Revise F65. Kurvens minuspunkter faller tilsvarende sammen med datakrasj og nedetid på Revise F65 sine nettsider henholdsvis i 2004, 2007 og 2009. Dokumentasjon: Blant annet http://www.revisef65.org/updates.html

Mediadekning av BDSM 1949-2011:

 

Det ble i løpet av høsten 2011 fra kilder i Kvinnefronten klart at foreningen på ukjent tidspunkt skal ha fjernet sin tidligere programfestede fordømmelse av bdsm fra 1997. Ved nærmere sjekk på Kvinnefrontens nettsider er den tidligere fordømmelsen ikke mulig å oppdrive. Den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW fjernet en tilsvarende fordømmelse i 1999.

Trekant på NRK3 21. desember 2011

I nært samarbeid med UngBDSM-utvalget og SMil-Norge startet SMia og Diagnoseutvalget forberedelsene til høstens bdsm-episode av NRK3s ungdomsserie Trekant allerede 1. juni 2011. Takket være tidlig premissetting overfor NRK, ble personlig grensesetting, samspill og kommunikasjon sentrale temaer i bdsm-episoden, i motsetning til flere av de andre Trekant-episodene som har blitt kritisert for mangel på diskusjon av det følelsesmessige aspektet ved seksualitet. Episoden fremhevet bdsm som en seksuell identitet, at sadomasochisme som samtykkende maktrollelek ikke lenger er en sykdomsdiagnose i Norge og at essensen i bdsm er ”kjærlighet, samtykke, likeverd og respekt”, slik NRK beskrev det i sin nettquiz i forbindelse med programmet. Bdsm-episoden ble avsluttet med chat på NRK p3 onsdag 21. desember, der SMia og UngBDSM-utvalget/SMil Norge blant annet svarte på spørsmål fra seerne om betydningen av omsorg, ansvar og såkalt ’aftercare’ i bdsm. I alt deltok kanskje et tjuetalls frivillige i planlegging, gjennomføring og chatten etter årets Trekant-program.

Diverse

Takket være bistand fra SMil/UngBDSM-utvalget fikk vi i 2011 installert søkemotor på ReviseF65.org til nytte og glede både for oss selv og våre besøkende på nettsiden som er blitt en ressursdatabase på 350 artikler for hele lhbt- og bdsm-bevegelsen.

 

Årsrapport for kvinnegruppa Wish Oslo 2011

Bakgrunnen for prosjektet

Vi ønsket å starte en bdsm-klubb for kvinner som liker å leke med andre kvinner. Dette ble etterhvert til har vært, vil bli, eller er kvinner fordi vi ser både nasjonalt og internasjonalt at trans og lesbiske og bifile kvinner som oftes møter opp på samme arrangement, leker med hverandre og er en del av de samme bdsm-gruppene også utenfor Norge. Dette har fungert fint. For oss var det viktig at klubben skulle være et rolig, morsomt og trygt sted å drive med bdsm fordi vi så at det var mye selvstigma, alkohol og negativ innstilling til livet hos folk som ville drive med bdsm i lesbemiljøet og det kommersielle lhbt-mijøet. Vi hadde også en opplevelse av å bli mer og mer glemt av homobevegelsen og ikke kunne møte kravene om normalitet.

Arrangementer

Fester: 29. oktober 2010, 26. mars 2011, 13. mai 2011 og 23. juni 2011 (under skeive dager).

Kvelden hadde på det meste 38 besøkende 26. mars, 29. oktober, 23. juni var det ca. 30 innom og 13. mai var vi 12. 13 mai var det minst besøkte arrangementet, men også den kvelden med mest lek og aktivitet.

Under Skeive dager 2011 hadde vi 2 foredrag på pridehouse lørdag 18 Juni. Det ene var en introduksjon til bdsm og det andre handlet om trygg lek. Begge foredragene var godt besøkt.

Onsdag 22. juni (under Skeive dager) arrangerte vi introduksjonskurs i taubondage hvor 30 mennesker møtte opp. Dette var en stor suksess og vi kommer til å ha flere kurs i løpet av 2012.

Internasjonale samarbeidpartnere

I løpet av 2011 fikk vi to skandinaviske samarbeidspartnere: Wish Club Stockholm og Wish Club København. I 2011 deltok vi på tre arrangementer i regi av Wish Stockholm og ett i regi av Wish København. I 2012 oppfordrer vi våre besøkende til å delta på Wish sommerleir rett over svenskegrensa og Wish helg i København i mai.

I perioden deltok vi på to nasjonale konferanser, en om kvinner som har sex med kvinner i regi av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og en nasjonal konferanse i Trondheim for alle bdsm-organisasjonene i Norge.

Utfordringer fremover

Finne et nytt lokale som passer for den type lek våre deltagere driver med. Kjelleren på SLM er lite utstyrt for disse aktivitetene og det blir etterspurt nytt lokale.

 

Årsrapport for UngBDSM-utvalget 2011

UngBDSM har vært et sosialt nettverk for unge bdsm-ere og fetisjister uavhengig av legning og kjønnsidentitet siden 2003. Styret har deltatt i avis-, TV- og radiointervju, holdt kaffe-møter drevet med kompetansehevning, foredrag og ikke mist driftet eget forum. Ved utgangen av 2011 har www.UngBDSM.no 900 brukere på sitt forum og hadde rekord på 80 innlegg på en dag. Styret har bestått av 5-6 styremedlemmer som har i stor grad vært stemt inn i vervene. Etter forumsmedlemmenes stemmer har det gamle styret gjort det endelige valget for å forsikre seg om spredning i alder, kjønn, orientering og bosted. Dermed blir mangfoldet reflektert i styret. UngBDSM har aldri hatt mulighet til å gjøre noe som krever økonomiske midler siden vi ikke har hatt betalende medlemmer, tidsoverskudd til kartotek eller noe spesifikt å tilby potensielle medlemmer. Styremedlemmene har betalt 100 kroner for å få sitte i styret for å dekke nettside-utgiftene hvert år og alle kostnader har vært betalt av egen lomme.

Skeiv Ungdom (SkU)

Første halvdel av 2011 hadde en mange treff i Oslo og ett i Bergen. Forumet gikk sin gang som vanlig, men tidlig vinter 2010 ble styret i UngBDSM invitert på seminarhelg hos SkU. Sammen utforsket en mulighetene for å samarbeide om brosjyrer, foredrag og seminarer. I mai 2011 innså begge gruppene potensialet ved at UngBDSM ble en del av SkU. Det var mye arbeid med vedtekter og politisk platform, men på sensommeren ble UngBDSM enstemmig valg inn i SkU som et utvalg og skiftet dermed navn fra “UngBDSM” til “UngBDSM-utvalget” (UBU). Høsten 2011 har gått mye med på å bli en del av SkU gjennom sosiale relasjoner. Prosessen har så langt gått utmerket, og en startet julen 2011 med å se på større prosjekter.

SkU Sommerleir

Skeiv Ungdom har en sommerleir hvert år som heter Jafnadhr (Jaffis). UngBDSM hadde en representant på Jaffis for å se på muligheten av å invitere unge bdsm-ere med på sommerleiren 2012. Jaffis hadde mye å tilby og medlemmer av SkU var positive til at bdsm-ere deltok på sommerleiren.

Kafé-møter

Hovedfokuset til UBU er å lage en inngangsportal til bdsm-miljøet for unge, siden det kan føles skummelt å ta del på møtene til enkelte bdsm-grupper. Derfor har vi mange møter for unge, men også treff før introduksjonskvelder hos OsloBDSM, hvor det blir holdt et lite foredrag om miljøet, sikkerhet og etikette. En har satt mye fokus på å oppdatere SkU med kunnskap rundt bdsm og bdsm-seksualpolitikk. Det har vært en givende prosess for begge parter.

Konferansen i Bergen

SMil Norge holdt en konferanse i Bergen i mars 2011 og daværende leder og nestleder for UBU deltok ved å betale reisen av egen lomme og ved litt økonomisk støtte fra SMil Norge. UngBDSM-utvalget samarbeider med andre bdsm-foreninger/grupper etter som det føles naturlig, men holder alltid på Skeiv Ungdom sine vedtekter. En har også innledet samtaler med OsloBDSM, Sol & Måne (Trondheim) og SM Bergen for å finne samarbeidsområder.

Foredragsutvalget

Stolt er seminarhelgen hos SkU for kompetansehevning. Nåværende leder er UBU sin representant i foredragsutvalget til SMil Norge, og vedkommende holdt foredrag for SkU på stolt i oktober. Vedkommende kommer til å holde to foredrag for SkU våren 2012 og UBU styret har startet planleggingen av to foredrag og to kompetansehevnings-workshops på jaffis sommeren 2012.

Konferanse Trondheim 2.–3. mars 2012

Leder for UngBDSM-utvalget skal holde foredrag om “samarbeidsplanene mellom UngBDSM-utvalget og samarbeidende bdsm-foreninger”, “prosessen som endte i at UngBDSM ble et utvalg i SkU” og “at bdsm-ere er skeive”, noe mange ikke er klar over.

Flyer

Promotering av UngBDSM som en del av SkU er viktig både overfor nye potensielle medlemmer og overfor andre bdsm-grupperinger. En har planlagt å være ferdig med flyer innen SMil Norge sin konferanse i mars.

Brosjyre

Det har lenge vært et ønske om å kunne ha en brosjyre liggende på videregående skole hos helsesøster og som er tilgjengelig når SkU eller Medisinernes SeksualOpplysning holder foredrag eller driver med seksualundervisning. Håpet var at SMil Norge sin brosjyre skulle være passende for det formålet, men brosjyren har for mye fokus på “de negative effektene av rus på bdsm” og “sikkerhetsfokus for mange former for bdsm”. Det er viktig med en brosjyre som den SMil lager, men fokuset med needleplay, wet og knifeplay blir antagelig litt for ekstremt for videregående elever. UBU har planlagt å søke midler gjennom SkU for å få en brosjyre med fokus som er mer passende for videregående elever og ungdom/unge voksne.

Revise F65

UBU har en representant i ReviseF65 og prøver å støtte ReviseF65 gjennom sitt samarbeid med andre bdsm-grupperinger og gjennom innflytelsen SkU har. Om ReviseF65 formulerer noe vi er enig i, gir vi vår støtte skriftlig i dokumentet.

 

 

Årsrapport for SMil Norge 2011

Til slutt tar vi også med årsrapporten fra SMil Norge, ettersom de er en vesentlig bidragsyter i Diagnoseutvalget Revise F65.

SMil Norge er en ikke-kommersiell, frittstående og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for sadomasochister, fetisjister og mennesker med interesse for bdsm/SM i Norge. SMil Norge er Norges antagelig største landsdekkende forening og ble opprettet i 1988. Styret i SMil Norge er demokratisk oppbygget basert på general forsamling en gang i året hvor en stemmer inn Leder, 10 andre styremedlem, samt en web-redaktør. Webredaktøren plukker ut hvem vedkommende ønsker å ha i web-redaksjonen. Nå har SMil Norge tilsammen 17 forum-moderatorer og tekniske-moderatorer.

SMil-forumet har over 4500 brukere på sitt forum og har rundt 260 medlemmer som betaler kontingent for å støtte det idealistiske arbeidet. Det er landsdekkende, virker samlende på miljøet og er antagelig den største fellesinnsatsen på bdsm-opplæring i Norge, med tanke på alle enkeltpostene og dialogene som er med å forme bdsm-lek til å være sunt, sikkert og samtykkende. Det er ca. 1100 individuelle brukere som logger inn per døgn og rundt 2000 – 4000 personlige meldinger som sendes hvert døgn.

http://www.facebook.com/l/hAQFou0xnAQFkrNO-LJFUQ4_qSj7TGcb23ow1gRS-zMHepQ/www.SMil-Norge.no

Konferanse

SMil Norge arrangerte den første store bdsm-konferansen av sin størrelse i Norge. 14 forskjellige bdsm- og fetisjgrupper fra hele Norge møttes i Bergen for å diskutere strategier for å driver med opplysningsarbeid, drive med nettverksbygging, utveksle erfaringer, drive kompetansehevning og lete etter ressurspersoner i “miljøet”. På konferansen 2011 kom gruppene “Tromsø BDSM og fetisj klubb”, “Sol & Måne” (Trondheim), SMBergen, Batz (Bergen), “Rogaland BDSM klubb”, SM-Sør (Kristiansand), OsloBDSM, Kinky Travels (reisegruppe), SMil Innlandet, Kaffe, Kaker og Kink (Oslo), SMia (MSM bdsm-gruppe), Wish (KSK bdsm-gruppe), Val Eyja (Drammen), UngBDSM ( Landsdekkende for bdsm-ere i alderen 16 – 26), SMil Norge (Landsdekkende). Konferansen ble tatt godt imot, og det skal holde en ny konferanse i Trondheim i mars 2012.

Foredrag

Foredragsutvalget ble opprettet etter konferansen og består for øyeblikket av bdsm-ere fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Oslo. Det er fremdeles et relativt nytt utvalg, men har i løpet av 2011 arrangert 7 akademiske bdsm-foredrag til mellom annet Medisinernes seksualopplysning (Trondheim og Bergen), til Psykologistudentene ved Universitetet i Bergen, Sexologistudentene ved Universitetet i Agder, Studentersamfunnet i Bergen og Skeiv Ungdom.

NRK Trekant

SMil Norge følte at bdsm-episoden i NRK Trekant sesong 1 på mange måter vedlikeholdt og bekreftet en del fordommer. SMil tenkte dermed at det kunne bli bedre ved å engasjere seg og brukte kunnskapen fra foredrag artikkelsamlingene som SMil Norge har på nettsiden. Med SMil Norge i spissen og med ReviseF65, UngBDSM og andre samarbeidsforeninger med på laget bidro man til å lage en mer avmystifiserende og normaliserende bdsm-episode.

Revise F65

SMil Norge har flere representanter i ReviseF65 og støtter på de måtene vi kan. I 2011 har vi hjulpet til med mange prosjekter og med hverdagslig støtte og mange ressurspersoner med spesifikk innsikt og kompetanse. Mellom annet: WHO dokumentet, MMS-legesaken, diskrimineringsvern saken, juristhjelp, nettsidehjelp og oversettelse når den finske friskmeldingen kom. Et annet viktig arbeid som har blitt påbegynt er å lage forslag til definisjoner til ordbøker på begreper som ble påvirket av den norske friskmeldingen.

Ressursgruppen

Bdsm-miljøet er et tverrsnitt av befolkningen. Ressursgruppen er en samling med mennesker som har spesialkompetanse og taushetsplikt gjennom sitt yrke. En har sexolog, lege, jurister, prest, pedagog og filosof på listen over ressurspersoner som hjelper styret eller folk som trenger det.

Eksklusjoner

Siden bdsm-miljøet er et tverrsnitt av befolkningen har vi også overgripere og folk som ikke driver med sunn, sikker og samtykkende bdsm. Bdsm krever mye tillit og setter folk i sårbare posisjoner. Vi lager artikler, holder foredrag og driver med kompetanse og sikkerhetshevning, men det finnes enkeltindivider som bruker bdsm som en unnskyldning for å drive vold, driver med usikker lek ved å blande rus og bdsm og en har også de som “outer” andre. SMil Norge gjør det vi kan for å holde slike mennesker ute fra miljøet.

Brosjyre

SMil Norge har fått 30.000 kroner i støtte for å utarbeide en informasjonsbrosjyre om bdsm fra Helsedirektoratet. Brosjyren går i trykken om ikke så lenge og gir et generelt innblikk i bdsm, samtidig som det forklarer, på en ikke moraliserende måte, farene med forskjellig bdsm-lek og farene ved å blande bdsm og rus.

Rådgivningstelefonen

SMil Norges rådgivningstelefon tar imot spørsmål angående sikkerhet, personlige utfordringer, miljøet i Norge og fester.

Diverse

Deltagelse på Nytelsesfestivalen i Grimstad. Deltagelse i Skeive Paraden Oslo. Støtte kurs i bondage og støtte litt UngBDSM.

Bdsm-dokumentar

NRK Trekant har gitt mersmak og vi startet julen 2011 med å se etter ressurspersoner innen film og media som kan bidra til en akademisk bdsm-dokumentar som kan filmes sommeren 2013.

Rettssakkyndige benyttet ugyldig SM-diagnose

Sakkyndige brukte ugyldig SM-diagnose i Hedmarken tingrett
Innklaging av sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon til Statens helsetilsyn
Saksnummer 11-060329MED-HEDM

Til Statens helsetilsyn
Avdeling for tilsynsaker ved avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt
Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo
gag@helsetilsynet.no
postmottak@helsetilsynet.no
Tilsynet i Hedmark og Oppland

Vi viser til en høyt profilert sak som har versert i pressen i lengre tid og som mandag 11. juli, blant annet via NTB, ble spredt til aviser og media over det ganske land. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad, konkluderte med “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.” (1) Aktor lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering som også ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men sadomasochisme er derimot ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene.

Dette er en opprørende sak som naturlig nok vekker sterke følelser, ikke minst for de mange ofrene. Det er snakk om grove tillitsbrudd og overgrep fra en betrodd overlege. Nettopp derfor er det desto viktigere med en faglig kompetent og forskningsmessig basert (2) rettsmedisinsk vurdering. Det taler i den forbindelse etter vår oppfatning ikke tii sakkyndig Setsaas sin fordel at han allerede har en alvorlig tilsynssak mot seg for brudd på Helsepersonelloven.

Mens vi på ingen måte har noe behov for å ta den dømte eks-legen i forsvar, så styrker det etter vår oppfatning ikke aktoratets sak at offentlig oppnevnte sakkyndige, sanksjonert av den rettsmedisinske kommisjon, benytter en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig både i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være vel kjent også for norsk helsepersonell. Vedtakene er behørig annonsert på Helsedirektoratets nettsider, i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 og 16.5.2011, samt NTB-melding til samtlige norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Stavanger Aftenblad 2.2.2010). Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget.
Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.

Psykolog Odd Reiersøl har verken mottatt, sett eller hørt noen innvendinger fra fagpersoner etter publiseringen av overnevnte artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2008. Undertegnede har heller ikke fått negative tilbakemeldinger av noen art på vår artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid fra desember 2010 der det faglige grunnlaget for friskmeldingen ble utførlig behandlet.

Vi spør: Er det legitimt og etisk forsvarlig for rettssakkyndige psykiatere og psykologer å benytte en diagnose som er ugyldig for bruk i Norge? Kan norske fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak?

Det oppleves problematisk å få blåst opp for eksempel i Dagbladet 11. juli at sadomasochisme skulle være en sykdom, når vi vet hvordan stereotypier og stigmatisering kan føre til diskriminering og forskjellsbehandling overfor seksuelle minoriteter. Som norske helsemyndigheter påpekte ved friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan offentlig bruk av slike diagnoser fungere stigmatiserende overfor en stor gruppe mennesker som opplever SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering. På mange måter kan dette sammenlignes med situasjonen da homofili ble fjernet fra den samme sykdomslisten for 30 år siden. De sakkyndiges diagnostisering med støtte fra den rettsmedisinske kommisjonen kan dermed ramme mange uskyldige og lovlydige samfunnsborgere. Vi kan bekrefte at folk i det norske SM-miljøet har følt seg krenket av de nevnte mediaoppslag.

Vi merker oss at “diagnosen” sadomasochisme er ikke nevnt noe sted i dommen før stedet hvor retten skal legge til grunn momenter for straffeutmålingen for å understreke at vedkommende trenger forvaring (under “Forvaringsspørsmål” side 80). Basert på de sakkyndiges konklusjoner, uttaler retten at “tilstanden F 65.5 sadomasochisme og F 65.4 pedofili, anses som varige i betydningen vedvarende, i motsetning til akutt forbigående og som en del av observandens personlighetsutrustning.” “De sakkyndige er etter dette kommet til at observandens personlighetsforstyrrelse og forstyrrelse i det seksuelle objektvalg anses som risikofaktorer for fremtidig adferd av lignende art som han er tiltalt for og delvis har erkjent.” “Retten er etter dette kommet til at vilkårene for å i dømme forvaring er oppfylt, og at forvaring i dømmes.”

(Dette må vi kommentere på ett eller annet vis!)

Ved siden av sin manglende faglige oppdatering, demonstrerer de sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon etter vår oppfatning en skremmende uvitenhet om sadomasochismens mest grunnleggende prinsipper. At for eksempel ”observandens kontakt med de fornærmede primært har vært seksuelt motivert” (dommens side 80) rettferdiggjør på ingen måte bruk av den udaterte diagnosene sadomasochisme. Dommens beskrivelse av “straff” og “brudd på avtalen” under punktet “Forvaringsspørsmålet” bygger på reelle trusler og tvang og har ingen ting å gjøre med sadomasochisme der illusjonen om frivillig dominans og underkastelse er poenget.

– Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene, uttalte aktor Dymbe i forbindelse med rettsforhandlingene i tingretten, ifølge avisa Østlendingen.

Vi regner med at dette er en korrekt fremstilling. Men sadomasochisme har ikke noe med ondskap å gjøre. Sadomasochisme er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold eller overgrep. I motsetning til overgrep, er empati fra begge parters side en grunnleggende forutsetning for alt SM-samspill.

13. juli 2011 prøvde LLHs Diagnoseutvalg å oppnå kontakt med de oppnevnte sakkyndige i saken, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad. 16. juli 2011 avviste de sakkyndige problemstillingen med å henvise til at de innehar en kvalitetssikret kompetanse og at de ikke ønsker å kommentere saken. Et konkret spørsmål, som ikke angår innholdet i saken, fra journalist Øyvind Stople Sivertsen i fagtidsskriftet Dagens Medisin om de sakkyndige visste at SM diagnosen var avskaffet i Norge ble ikke besvart.

Vi stiller også spørsmål om gyldigheten av følgende uttalelse fra leder for Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad, som i Østlendingen 15.7.2011 uttalte at n“man forholder seg til de reglene som gjaldt da handlingene ble begått. Nye lover har ikke tilbakevirkende kraft.” Siden en diagnose ikke er en juridisk lov, høres dette etter vår oppfatning underlig ut. Dessuten ble handlingene begått både før og etter den norske friskmeldingen.

Rygnestad “vil derfor ikke umiddelbart konkludere med at det er feil å bruke diagnoser som ble tatt ut av sjukdomslista i fjor, på en sak som startet før diagnosen sadomasochisme ble fjernet fra lista.”

Vi må her påpeke at rettsaken startet lenge etter at diagnosen “sadomasochisme” ble avskaffet i Norge, og at et betydelig antall av overgrepene ble begått etter friskmeldingen 1.2.2010 og pågikk helt fram til pågripelsen av den daværende overlegen 25. oktober 2010.

Poenget med rettspsykiatrisk vurdering må vel være å si noe om overgriperens psykiatriske tilstand per idag (eller eventuelt om han var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikkene). Skal han for eksempel dømmes til forvaring eller terapi på grunn av fare for gjentagelse, må dagens tilstand vurderes. I den grad det i denne vurderingen brukes diagnoser, må man derfor etter vår oppfatning benytte de diagnosene som er gyldige per i dag.

Selv om sadomasochisme var en formell diagnose da eks-legens overgrepskarriere begynte, så er det like klart at SM-diagnosen, liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, i praksis var sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium. Det var i realiteten ingen presedens for å bruke den, ifølge tall fra samtlige nordiske helsemyndigheter, Norge inkludert. Diagnosens eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter. Derfor er den nå også blitt fjernet fra de nordiske diagnoseregistrene. Det er etter vår oppfatning meget spesielt å anvende den i en høyt profilert straffesak etter at diagnosen ble fjernet.

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestads uttalelse kan også tolkes dithen at de sakkyndige bevisst benyttet en foreldet diagnose til tross for at de måtte vite at den var utdatert. Hadde de sakkyndige vært uvitende om Helsedirektoratets friskmelding, hadde det vært like uprofesjonelt og skadevoldende, men da kunne man sett på det med en viss forståelse. Men en eventuell forsettlig bruk av en utdatert og stigmatiserende diagnose gjør etter vår oppfatning saken enda mer alvorlig.

Ettersom dommen nå er anket, må vi regne med at budskapet om at “SM er sykdom” kan bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid med den sedimentering av stigmatiserende holdninger det kan medføre overfor en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet. Dessuten er det vel slik at enhver rettsavgjørelse kan bli brukt som grunnlagsmateriale for og gi presedens i andre rettsaker. Undertegnede ber derfor Statens helsetilsyn om å vurdere hvorvidt den rettssakkyndige psykiater og psykolog, samt den rettsmedisinske kommisjon i denne saken har utvist nødvendig faglig kompetanse og handlet i tråd med de regler for god yrkesskikk og fagetiske prinsipper som gjelder for kommisjonen og profesjonsgruppene.

Vi ber også Helsetilsynet vurdere om det kan være aktuelt å reise tilsynssak overfor de i saken involverte fagpersoner.

Hilsen

Svein Skeid,

Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Odd Reiersøl,

Psykolog og medlem av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65

Til orientering kan det opplyses at overstående sak, ved siden av Statens helsetilsyn, også er innklaget til Helsedepartementet, Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening.

 

NRK kunne 2. februar 2010 fortelle det norske folk

P4 hadde grundig dekning av den norske

slik Østlendingen skrev om allerede


Allerede 12. januar 2010 kunne Aftenposten fortelle om den kommende friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og sadomasochister. Nå viser det seg at SM-diagnosen faktisk ble benyttet av medisinsk sakkyndige i en norsk rettsak for bare én uke siden til tross for friskmeldingen 1. februar 2010. Les pressemeldingen fra LLH her nedenunder.

Cc kopi til LLH-leder Bård Nylund, bard@llh.no

Hei Blikk: Har dere mulighet for å innhente noen kommentarer til denne pressemeldingen? I tillegg til kontaktene nederst på siden, så har sikkert Arild Johan Myrberg noe han skal ha sagt i sakens anledning. Kanskje også Bård Nylund?

Vennlig hilsen Svein

Innklages til Helsetilsynet
Sakkyndige i Hedmarken tingrett brukte utdatert diagnose

Både aktor og den rettsmedisinske kommisjon støttet de rettsakkyndiges konklusjon om at den dømte 39-åringen “led av sadomasochisme”. Nå viser det seg at den diagnosen ikke lenger eksisterer i den norske sykdomsklassifiseringen.

Det fikk bred mediaomtale da Helsedirektoratet etter krav fra blant annet fagpersoner og homofiles organisasjoner i fjor fjernet blant annet sadomasochisme (SM) fra den norske versjonen av den internasjonale sykdomslista ICD. Men det kan ikke de offentlig oppnevnte medisinske sakkyndige i “helikopterlegesaken” i Hedmark ha fått med seg.

De siste tre årene har fire nordiske land avskaffet disse diagnosene på samme måte som homofili ble tatt ut av sykdomslisten for 30 år siden. Sist ut var Finland som gjorde fetisj- og SM-diagnosene ugyldige 12. mai i år. Begrunnelsen for denne seksualreformen er at den over hundre år gamle sykdomsoppfatningen ikke var forskningsmessig basert og fungerte stigmatiserende overfor en vesentlig minoritet som oppfatter SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering.

– Den norske og de nordiske friskmeldingene bør være vel kjent i norske fagmiljøer, mener Svein Skeid i Diagnoseutvalget til LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vedtaket var tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio, tv, fagtidsskrifter og på Helsedirektoratets nettsider både før, under og etter den norske friskmeldingen 1.2.2010.

I Hedmarken tingrett ble den 39 år gamle eks-legen mandag 11. juli dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykolog Jim Aage Nøttestad og spesialist i psykiatri, Michael Setsaas, konkluderte med at eks-legen blant annet “oppfylte kravene til diagnosen sadomasochisme.” Nå risikerer begge tilsynssak.

– Det kan også bli aktuelt å innklage de sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjonen til Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening, sier Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65. I en sak med så grove overgrep fra en tidligere betrodd overlege, er en profesjonell fagetisk og forskningsbasert rettsmedisinsk vurdering av avgjørende betydning, sier han.

LLH påpeker også det paradoksale i at en diagnose som aldri har vært i nevneverdig praktisk bruk verken i Norge eller Norden, nå plutselig får sin renessanse i en meget omtalt rettsak, over et år etter at den ble avskaffet av norske helsemyndigheter.

Fordi dette har vært en svært profilet mediasak, så er det ifølge LLH desto viktigere å nå ut med korrekt informasjon til offentligheten. Ettersom dommen er anket, frykter Landsforeningen at budskapet om at “SM er sykdom” kan bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid med den sedimentering av holdninger det medfører. Dessuten kan en heller ikke se bort ifra at de sakkyndiges feildiagnostisering kan skade aktoratets sak i neste rettsinstans.

”Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene”, uttalte aktor Arne Ingvald Dymbe. Men sadomasochisme har som kjent ikke noe med ondskap å gjøre, påpeker Skeid. SM er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold. Man kan ikke bare slenge rundt seg med stigmatiserende og utdaterte diagnoser på ting man ikke liker, avslutter Skeid.

Nå skal den dømte 39-åringen ha innrømmet å ha noe som de sakkyndige tolket som ”sadomasochistiske preferanser”. Men dette kan like gjerne være et påskudd for å slippe straff, mener LLH. Uansett er diagnosesetting de sakkyndiges ansvar og sadomasochisme er ikke lenger i bruk som diagnose i Norge.

Hilsen Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Pressekontakt: Svein Skeid, tlf 22686686, mobil 95802985, epost: sskeid@online.no

De offentlig oppnevnte sakkyndige:
Spesialist i psykiatri dr. Michael Setsaas, tlf 7350 9340, epost: dr.setsaas@setsaas.no
Psykolog Jim Aage Nøttestad, tlf 73 57 45 52, mobil 482 10 840.

Forsvarer Svein Tømmerdal, tlf 7010 7575, mobil 915 19 950, epost: svein.tommerdal@steenstrup.no

Den rettsmedisinske kommisjon: epost: drk@sivilrett.no, leder: professor Tarjei Rygnestad mobil 992 32 779, epost: tarjei.rygnestad@ntnu.no

Rettssakkyndige brukte ugyldig SM-diagnose i Hedmarken tingrett
Psykolog og psykiater vurderes innklaget til Helsetilsynet

Hei Lisbeth (ettersom mail-boksen min er full, må du svare meg på sskeid@gmail.com).

Dagen Medisin har tidligere omtalt friskmeldingen av norske og nordiske SM-ere og fetisjister, senest den finske friskmeldingen (16. mai i år). Utifra pressedekningen (se nederst i mailen) skulle man tro at norsk helsepersonell nå burde være velinformert om at disse diagnosene er ugyldige for bruk både i Norge og resten av Norden.

Ikke desto mindre opplever vi at de offentlig oppnevnte rettssakkyndige i den høyt profilerte saken mot en 39 år gammel eks-lege i Hedmarken tingrett, blant annet brukte den utdaterte og ugyldige diagnosen “sadomasochisme” på den dømte, hvilket ble støttet av Den rettsmedisinske kommisjon og tillagt vesentlig vekt av aktor ved den endelige domsavsigelsen.

Ettersom dette er svært profilet mediasak, så er det desto mer viktig å få ut korrekt informasjon til det offentlige. “SM som diagnose” må ikke få bli stående uimotsagt som en “sannhet” i den offentlige opinion. LLH vurderer derfor å opprette tilsynssak overfor den sakkyndige psykologen og psykiateren. Dessuten kan det bli aktuelt å innklage de sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjonen til Helsedepartementet, Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening.

Enn så lenge, så er det bare Dagens Medisin som har fått denne saken. Håper dere kan lage noe på dette. (jeg har sendt cc kopi til leder i LLH og advokat Halvor Frihagen som har veiledet meg i denne saken.)

Vennlig hilsen Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner


Pressekontakt: Svein Skeid, sskeid@gmail.com, telefon 22686686, mobil 95802985.

De offentlig oppnevnte sakkyndige:
Spesialist i psykiatri Dr. Michael Setsaas, Nordre gate 12 12, 7412 Trondheim, 7350 9340, dr.setsaas@setsaas.no.
Psykolog Jim Aage Nøttestad, Jakobslivegen 16, 7058 Jakobsli, 73 57 45 52, Mobil 482 10 840.

Forsvarer Svein Tømmerdal, 915 19 950, 7010 7575, 70154255, svein.tommerdal@steenstrup.no

Den rettsmedisinske kommisjon: drk@sivilrett.no, professor Tarjei Rygnestad 992 32 779, tarjei.rygnestad@ntnu.no

Selve saken:

Den meget omtalte saken har versert i pressen i lengre tid og ble mandag 11. juli, blant annet via NTB, spredt til aviser og media over det ganske land. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykolog ved St. Olavs hospital, Jim Aage Nøttestad, og spesialist i psykiatri, Michael Setsaas, konkluderte med “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.” Aktor, statsadvokat Arne Ingvald Dymbe lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering som også ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse eller manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser, det som tidligere ble kalt psykopati. Men sadomasochisme er ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene etter Finlands friskmelding 12. mai i år.


– Man må jo lure på om de sakkyndige mener “sadomasochisme” når det ikke er snakk om frivillighet fra begge parter, sier Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65. SM er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold. I en sak med så grove overgrep og tillitsbrudd fra en betrodd fagperson, er en solid fagetisk og forskningsbasert rettsmedisinsk vurdering av avgjørende betydning. Det er dessverre ikke tilfelle i denne saken, fortsetter Skeid.

– De sakkyndiges anvendelse av en diagnose som ikke er i bruk, er ikke mindre oppsiktsvekkende tatt i betraktning at diagnosen før fjorårets friskmelding så og si ikke har vært i praktisk benyttelse verken klinisk eller rettsmedisinsk i Norge eller resten av Norden, sier Svein Skeid. Kan fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak, spør Skeid. LLH vurderer nå om de sakkyndige skal innklages til Statens helsetilsyn for brudd på god yrkesskikk og de fagetiske prinsipper for de respektive profesjonsgruppene. Det kan ifølge Skeid også bli aktuelt å reise tilsynssak mot de involverte sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon som godkjente avgjørelsen, dersom disse opprettholder en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

– Ettersom dommen nå er anket, kan vi frykte at budskapet om at “SM er sykdom” kommer til å bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid. Som norske helsemyndigheter påpekte ved friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan stereotype og stigmatiserende oppslag i media være en betydelig belastning for en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet som oppfatter SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering, påpeker Skeid.

Nå fremgår det av NRKs artikkel at den dømte 39-åringen skal ha innrømmet å ha noe som de sakkyndige tolker som sadomasochistiske preferanser. Men dette kan like gjerne være et påskudd for å slippe straff. Uansett er diagnosesetting sakkyndiges ansvar og sadomasochisme er avskaffet som diagnose i Norge.

– Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene, sa aktor Dymbe i forbindelse med rettsforhandlingene i tingretten ifølge avisa Østlendingen.

Dette er sikkert en korrekt fremstilling. Men sadomasochisme har som kjent ikke noe med ondskap å gjøre, sier Skeid. Man kan ikke bare slenge rundt seg med stigmatiserende og utdaterte diagnoser på ting man ikke liker, avslutter Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være godt kjent for norsk helsepersonell. Vedtakene er behørig annonsert på Helsedirektoratets nettsider, i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 og 16.5.2011, samt NTB-melding til samtlige norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Stavanger Aftenblad 2.2.2010). Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget

Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.
Mulige spørsmål til de offisielt oppnevnte sakkyndige:

– Mener du at de rettssakkyndige vurderinger i denne saken er forskningsmessig basert? Og i så fall hvilken forskning?
– Mener du at “Sadomasochisme” er en gyldig diagnose i Norge? (på den overgrepsdømte 39-åringen?)
– Er du klar over at diagnosen “Sadomasochisme” er ute av bruk og kjent ugyldig av norske og nordiske helsemyndigheter blant annet fordi den fungerer stigmatiserende og ikke er forskningsmessig basert?
– Er du villig til å beklage den feilaktige bruken av den ugyldige diagnosen “Sadomasochisme” i denne saken?

Rettssakkyndige bruker ugyldig SM-diagnose

Innklaging av sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon til Statens helsetilsyn for saksbehandlingsfeil i Hedmarken tingrett

Til Statens helsetilsyn
Avdeling for tilsynsaker ved avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt
Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo
gag@helsetilsynet.no
postmottak@helsetilsynet.no

Vi viser til en høyt profilert sak som har versert i pressen i lengre tid og som mandag 11. juli, blant annet via NTB, ble spredt til aviser og media over det ganske land. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykolog ved St. Olavs hospital, Jim Aage Nøttestad, og spesialist i psykiatri, Michael Setsaas, konkluderte med “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.”  Aktor, statsadvokat Arne Ingvald Dymbe lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering og etter det vi erfarer, skal sakkyndigrapporten ha blitt godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse eller manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser, det som tidligere ble kalt psykopati. Men sadomasochisme er ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene etter Finlands friskmelding 12. mai i år.

Dette er en opprørende sak som naturlig nok vekker sterke følelser, ikke minst for de mange ofrene. Det er snakk om grove tillitsbrudd og overgrep fra en betrodd fagperson. Nettopp derfor er det etter vår oppfatning desto viktigere med en faglig korrekt rettsmedisinsk vurdering, samtidig som man må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Mens vi på ingen måte har noe behov for å ta den dømte eks-legen i forsvar, så styrker det etter vår oppfatning ikke akkurat aktoratets sak at offentlig oppnevnte sakkyndige, sanksjonert av den rettsmedisinske kommisjon, benytter en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig både i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være vel kjent også for norsk helsepersonell. Vedtakene er behørig annonsert på Helsedirektoratets nettsider, i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 og 16.5.2011, samt NTB-melding til samtlige norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Stavanger Aftenblad 2.2.2010). Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget

Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.

Vi spør: Er det legitimt og etisk forsvarlig for rettssakkyndige psykologer og psykiatere å benytte en diagnose som er ugyldig for bruk i Norge? Kan norske fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak? Vi konstaterer også det paradoksale i at en diagnose som aldri har vært i nevneverdig praktisk bruk i Norge, nå plutselig får sin renessanse i en høyt profilert norsk rettsak, over et år etter at den ble avskaffet av norske helsemyndigheter. Dersom dette blir en trend, er ikke dette et tankekors for myndighetene når hensiktene med friskmeldingen var det stikk motsatte?

Det oppleves provoserende å få blåst opp for eksempel i Dagbladet 11. juli at sadomasochisme skulle være en sykdom, når vi vet hvordan stereotypier og stigmatisering kan føre til diskriminering og forskjellsbehandling overfor seksuelle minoriteter. Som helsedirektør Bjørn-Inge Larsen påpekte i forbindelse med den norske friskmeldingen i fjor, så kan offentlig bruk av slike diagnoser fungere stigmatiserende overfor en stor gruppe mennesker som opplever sm eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering. De sakkyndiges og den rettsmedisinske kommisjonens saksbehandlingsfeil kan dermed ramme mange uskyldige og lovlydige samfunnsborgere.

Nå fremgår det av NRKs artikkel at den dømte 39-åringen skal ha innrømmet å ha noe som de sakkyndige tolker som sadomasochistiske preferanser. Men dette kan like gjerne være et påskudd for å slippe straff. Uansett er diagnosesetting sakkyndiges ansvar og sadomasochisme er avskaffet som diagnose i Norge.

– Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene, sa aktor Dymbe i forbindelse med rettsforhandlingene i tingretten ifølge avisa Østlendingen.

Dette er sikkert en korrekt fremstilling. Men sadomasochisme har som kjent ikke noe med ondskap å gjøre. Sadomasochisme er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold eller overgrep. Man kan etter vår oppfatning ikke bare slenge rundt seg med stigmatiserende diagnoser på ting man ikke liker eller som ikke kan forsvares samfunnsmessig.

Ettersom dommen nå er anket, må vi regne med at tabloidenes budskap om at “SM er sykdom” kommer til å bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid på tvers av all moderne forskning. Undertegnede ber derfor Statens helsetilsyn om å vurdere hvorvidt den rettssakkyndige psykolog og psykiater, samt den rettsmedisinske kommisjon i denne saken har handlet i tråd med de regler for god yrkesskikk og fagetiske prinsipper som gjelder for kommisjonen og profesjonsgruppene. Vi ber også Helsetilsynet vurdere om det kan være aktuelt å reise tilsynssak overfor de i saken involverte fagpersoner.

Hilsen Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Til orientering kan det opplyses at overstående sak, ved siden av Statens helsetilsyn, også er innklaget til Helsedepartementet, Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening.

Overstående støttes av LLH, LLH Oslo og Akershus, Helseutvalget for homofile, Homofile og lesbiske legers forening, Homofile og lesbiske sosialdemokrater, Skeiv ungdom, SMil-Norge, SLM-Oslo, SMia-Oslo og Wish-Oslo.

Rettssakkyndige brukte ugyldig diagnose på voldsdømt lege
Psykolog og psykiater vurderes innklaget til Helsetilsynet

Hei Lisbeth Lisbeth.Nilsen@dagensmedisin.no, redaksjonen@dagensmedisin.no

Dagens Medisin har tidligere omtalt friskmeldingen av norske og nordiske SM-ere og fetisjister, senest den finske friskmeldingen 16. mai i år. Utifra pressedekningen skulle man tro at norsk helsepersonell nå burde være velinformert om at disse diagnosene er ugyldige for bruk både i Norge og resten av Norden.

Ikke desto mindre opplever vi at de offentlig oppnevnte rettssakkyndige i den høyt profilerte saken mot en 39 år gammel eks-lege i Hedmarken tingrett, blant annet brukte den utdaterte og ugyldige diagnosen “sadomasochisme” på den dømte, hvilket ble støttet av Den rettsmedisinske kommisjon og tillagt vesentlig vekt av aktor ved den endelige domsavsigelsen.

– Dette er ikke mindre oppsiktsvekkende tatt i betraktning at diagnosen før friskmeldingen så og si ikke har vært i praktisk bruk verken i Norge eller resten av Norden, sier Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.

– Kan norske fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak, spør Skeid. LLH vurderer nå om de sakkyndige skal innklages til Statens helsetilsyn for brudd på god yrkesskikk og de fagetiske prinsipper for de respektive profesjonsgruppene. Det kan ifølge Skeid også bli aktuelt å reise tilsynssak mot de involverte sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon som godkjente avgjørelsen, dersom disse opprettholder en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

– Ettersom dommen nå er anket, kan vi frykte at budskapet om at “SM er sykdom” kommer til å bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid. Som helsemyndighetene påpekte ved den norske friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan stereotype og stigmatiserende oppslag i media være en betydelig belastning for en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet som oppfatter SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering, påpeker Skeid. SM er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold eller overgrep.

– I en sak med så grove overgrep og tillitsbrudd fra en betrodd fagperson, er en solid fagetisk og forskningsbasert rettsmedisinsk vurdering av avgjørende betydning. Det er dessverre ikke tilfelle i denne saken, avslutter Skeid.

Pressekontakt: Svein Skeid, sskeid@gmail.com, telefon 22686686, mobil 95802985.

De offentlig oppnevnte sakkyndige:
Spesialist i psykiatri Dr. Michael Setsaas, Nordre gate 12 12, 7412 Trondheim, 7350 9340, dr.setsaas@setsaas.no.
Psykolog Jim Aage Nøttestad, Jakobslivegen 16, 7058 Jakobsli, 73 57 45 52, Mobil 482 10 840.

Forsvarer Svein Tømmerdal, 915 19 950, 7010 7575, 70154255, svein.tommerdal@steenstrup.no

Den rettsmedisinske kommisjon: drk@sivilrett.no, professor Tarjei Rygnestad 99 23 27 79, tarjei.rygnestad@ntnu.no

10.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget

Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.

Mulige spørsmål til de offisielt oppnevnte sakkyndige:

Mener du at de rettssakkyndige vurderinger i denne saken er forskningsmessig basert? Og i så fall hvilken forskning?
Mener du at “Sadomasochisme” er en gyldig diagnose i Norge? (på den overgrepsdømte 39-åringen?)
Er du klar over at diagnosen “Sadomasochisme” er fjernet og kjent ugyldig av norske og nordiske helsemyndigheter blant annet fordi den fungerer stigmatiserende og ikke er forskningsmessig basert?
– Er du villig til (offentlig) å beklage den feilaktige bruken av den ugyldige diagnosen “Sadomasochisme” i denne saken?
bbb

på sskeid@gmail.com)

Dagens Medisin

Innklaging av sakkyndige i Hedmarken tingrett

Til Fagetisk råd i Norsk Psykologforening
Postboks 419 Sentrum
0103 Oslo

Oslo 26. august 2011

Bruk av ugyldig diagnose i Hedmarken tingrett
Innklaging av sakkyndige
Saksnummer 11-060329MED-HEDM

Vi viser til en høyt profilert sak som har versert i pressen i lengre tid og som mandag 11. juli, blant annet via NTB, ble spredt til aviser og andre media. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad, mente “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.” (1) Aktor lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering som også ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men sadomasochisme er derimot ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene.

Dette er en sak som naturlig nok vekker sterke følelser, ikke minst for de mange ofrene. Det er snakk om tillitsbrudd og overgrep fra en betrodd fagperson. Nettopp derfor er det desto viktigere med en faglig kompetent, forskningsmessig basert (2,25) og etisk forsvarlig rettsmedisinsk vurdering. Det er i den forbindelse, etter vår oppfatning, ikke spesielt tillitsvekkende at sakkyndig Setsaas allerede har en tilsynssak mot seg for brudd på Helsepersonelloven. (3)

Mens vi på ingen måte har noe behov for å ta den dømte eks-legen i forsvar, så styrker det etter vår oppfatning ikke aktoratets sak at offentlig oppnevnte sakkyndige, sanksjonert av den rettsmedisinske kommisjon, benytter en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose (4,25) som er erklært ugyldig i Norge, Sverige, Danmark og Finland. (5,6,7,8)

Det faglige grunnlaget for friskmeldingen

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være godt kjent for norsk helsepersonell. Vedtakene er annonsert på Helsedirektoratets nettsider (9), i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 (10) og 16.5.2011 (11), samt NTB-melding til norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Adresseavisa 2.2.2010). (12) Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010. (13)

Videre er det faglige grunnlaget for den nordiske seksualreformen dokumentert i norsk og internasjonal fagpresse før og etter den norske friskmeldingen; av psykiater Reidar Kjær og Svein Skeid i Psykologisk Tidsskrift ved NTNU i 2005 (14), av psykolog Odd Reiersøl og Svein Skeid i boken “Sadomasochism, Powerful Pleasures” i 2006 (15) (publisert parallelt i The Journal of Homosexuality samme år (16)), av psykolog Odd Reiersøl i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2008 (17), samt av Odd Reiersøl og Svein Skeid i Tidsskrift for psykisk helsearbeid desember 2010. (18) Ingen av forfatterne har mottatt, sett eller hørt noen form for negative tilbakemeldinger etter publiseringen. Det har såvidt oss bekjent, heller ikke kommet faglige innvendinger til Helsedirektoratet etter den norske friskmeldingen. I tillegg til overstående dokumentasjon har Diagnoseutvalget Revise F65 nettopp publisert norsk versjon av en rapport over forskningsbasert kunnskap på emnet sadomasochisme på oppdrag fra Verden Helseorganisasjon (25).

Stigmatisering

Det oppleves problematisk å få blåst opp for eksempel i Dagbladet 11. juli (19) at sadomasochisme skulle være en sykdom, når vi vet hvordan stereotypier og stigmatisering kan føre til diskriminering og forskjellsbehandling overfor seksuelle minoriteter. (20,25a). Som norske helsemyndigheter påpekte ved friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan bruk av slike diagnoser fungere stigmatiserende overfor mennesker som opplever SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet (9) eller orientering (8). Dette tilsvarer situasjonen da homofili ble fjernet fra den samme sykdomslisten for 30 år siden (6). De sakkyndiges diagnostisering kan dermed berøre mange mennesker. Vi kan bekrefte at folk i det norske SM-miljøet har følt seg krenket av innholdet i de nevnte mediaoppslag.

Forskningsbasert kunnskap

Så langt vi kan se, er rettens og de sakkyndiges konklusjon på dette punkt i strid med verdensledende autoriteter innen rettspsykiatri, (21,22,23,25b) når sadomasochisme sidestilles med overgrep og endog, som ett av flere momenter, legges til grunn for en forvaringsdom.

Om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer, så viser de samme tendens: sadomasochister har ikke mer psykopatologi enn andre. Snarere viser flere studier at SM-rollespill styrker forholdet mellom partene og personene selv. (25b) Dette er ikke overraskende, ettersom masochisten har det avgjørende ord i kraft av sitt stoppord. (25c) Dessuten vil den indre dynamikken i forholdet inneholde elementer som kommunikasjon, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet. (25)

Likeledes tilbakeviser forskning de over hundre år gamle teoriene om antisosiale og “psykopatiske” sadomasochister. (25b) I motsetning til overgrepslegens reelle overgrep, er sadomasochisme et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne til seksuell nytelse for begge parter. I motsetning til overgrepslegens “hensynsløse og ondskapsfulle” opptreden, (24) er empati og gjensidig kommunikasjon grunnleggende for alt SM-samspill. I motsetning til overgrepslegens manipulerende trusler om ”straff” ved brudd på ”gjensidige kontrakter”, kan en SM-avtale, uten sanksjoner, brytes på et hvilket som helst tidspunkt. Sadomasochister har ikke mer glede av reell tvang enn andre mennesker. Det er kun den iscenesatte illusjonen om dominans og underkastelse som godtas av sadomasochister. (25c)

Sovende diagnose

13. juli 2011 prøvde LLHs Diagnoseutvalg å oppnå kontakt med de sakkyndige, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad. I svarmail 16. juli 2011 avviste de sakkyndige problemstillingen ved å henvise til at de innehar en kvalitetssikret kompetanse og at de ikke ønsker å kommentere saken. Et konkret spørsmål, som ikke angår innholdet i saken, fra journalist Øyvind Stople Sivertsen i fagtidsskriftet Dagens Medisin, om de sakkyndige visste at SM diagnosen var avskaffet i Norge, ble ikke besvart. (26)

Vi stiller også spørsmål om gyldigheten av følgende utsagn fra leder for Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad, som i Østlendingen 15.7.2011 uttalte at “man forholder seg til de reglene som gjaldt da handlingene ble begått. Nye lover har ikke tilbakevirkende kraft.” (27) Siden en diagnose ikke er en juridisk lov, høres dette etter vår oppfatning underlig ut. Rygnestad “vil derfor ikke umiddelbart konkludere med at det er feil å bruke diagnoser som ble tatt ut av sjukdomslista i fjor, på en sak som startet før diagnosen sadomasochisme ble fjernet fra lista.”

Vi må her påpeke at rettsaken startet lenge etter at diagnosen “sadomasochisme” ble avskaffet i Norge, og at et betydelig antall av overgrepene ble begått etter friskmeldingen 1.2.2010 og pågikk helt fram til pågripelsen 25. oktober 2010. (28) Poenget med rettspsykiatrisk vurdering må vel være å si noe om overgriperens psykiatriske tilstand per idag (eller eventuelt om han var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikkene). Skal han for eksempel dømmes til forvaring eller terapi på grunn av fare for gjentagelse, må dagens tilstand vurderes. I den grad det i denne vurderingen brukes diagnoser, må man derfor etter vår oppfatning benytte de diagnosene som er gyldige per i dag.

Selv om sadomasochisme var en formell diagnose da eks-legens overgrepskarriere begynte, så er det like klart at SM-diagnosen, liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, i praksis var sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium. (32) Det var i realiteten ingen presedens for å bruke den, ifølge tall fra norske, nordiske (29) og amerikanske (30) helsemyndigheter. Diagnosens eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter. Derfor ble den fjernet fra diagnoseregistrene.

De sakkyndige og Den rettsmedisinske kommisjon representerer samlet sett mye makt og forventet kompetanse der en skulle kunne stille store krav til etisk nivå, vurderingsevne og faglig oppdatering. Leder for Den rettsmedisinske kommisjon, Tarjei Rygnestad, innrømmer overfor Dagens Medisin 25. juli 2011 at “kommisjonens psykiatriske gruppe kjente til at sadomasochisme ikke lenger er å betrakte som en sykdom.” (26) Til tross for dette, ble de sakkyndiges rapport godkjent. Dersom rettens sakkyndige og Den rettsmedisinske kommisjon kjente til den norske friskmeldingen, er det vel nærliggende å anta at de også hadde satt seg inn i det faglige grunnlaget for friskmeldingen som viser at sadomasochisme og seksualisert vold er to ulike fenomener. (15,16,17,25b) Dersom de sakkyndige bevisst benyttet en foreldet diagnose til tross for at de måtte vite at den ikke var i bruk, er det etter vår oppfatning enda mer etisk og faglig uforsvarlig.

Konklusjon

Ved å ta bort sadomasochisme som diagnose, har norske og nordiske helsemyndigheter tatt konsekvensen av forskningsbasert kunnskap som ikke støtter opp under hundre år gamle teorier forkledt som vitenskap (25b). Vi kan ikke se det annerledes enn at Hedmarken tingrett, i strid med oppdatert kunnskap (25) og gjeldende praksis (32) har gjeninnført den sykeliggjøringen av sadomasochisme som Helsedirektoratet fjernet for over et år siden.

Ettersom dommen nå er anket, må vi regne med at budskapet om at “SM er sykdom”, på tvers av Helsedirektoratets intensjon med friskmeldingen, kan bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid med den sedimentering av stigmatiserende holdninger det kan medføre overfor en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet. (31) Dessuten kan vel enhver rettsavgjørelse bli brukt som grunnlagsmateriale for og gi presedens i andre rettsaker.

Undertegnede ber derfor om at de tiltak blir satt i verk som kan være aktuelle på bakgrunn av vår henvendelse. Spesielt ønsker vi vurdert hvorvidt den rettssakkyndige psykiater og psykolog, samt den rettsmedisinske kommisjon i denne saken har utvist nødvendig faglig kompetanse og handlet i tråd med de regler for god yrkesskikk og fagetiske prinsipper som gjelder for kommisjonen og profesjonsgruppene.

Vi imøteser tilbakemelding på vår henvendelse.

Hilsen

Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Odd Reiersøl,
Psykolog og medlem av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65

Overstående støttes av psykolog Thore Langfeldt, IKST; LLH sentralt; LLH Oslo og Akershus; Skeiv Ungdom, Lesbiske og homofile sosialdemokrater; SLM-Oslo; SMil-Norge; SMia-Oslo; Ung BDSM og Wish Oslo.

Organisasjoner

IKST er Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi.

LLH er Landsorganisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases.

Skeiv Ungdom er ungdomsorganisasjonen til LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Lesbiske og homofile sosialdemokrater er homonettverket i Arbeiderpartiet.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og SM-interesserte menn. 

SMil-Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arbeider seksualpolitisk for SM-ere og fetisjisters rettigheter.

Ung BDSM er en uavhengig interessegruppe for seksuell opplysning omkring temaet BDSM og ungdom.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer for kvinner med interesse for BDSM og/eller fetisj.

Referanser

1. NRK Hedmark og Oppland 11.7.2011 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7706832

2. Ikke mer sykelighet blant SM-ere http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

3. Psykiater får advarsel. Adresseavisen 8.12.2005 http://www.adressa.no/nyheter/article597289.ece

4. Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Revise F65 29.1.2009 http://www.revisef65.org/notat.html

5. SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Revise F65 1.2.2010 http://www.revisef65.org/friskmelding.html

6. Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser. Revise F65 23.1.2009 http://www.revisef65.org/Sverige.html

7. Danmark fjerner SM som diagnose http://www.revisef65.org/danmark.html

8. Finland slutter seg til nordisk seksualreform. Revise F65 24.5.2011 http://www.revisef65.org/finland.html

9. Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Helsedirektoratet 1.2.2010

10. Sadomasochisme ikke lenger en sykdom. Dagens Medisin 2.2.2010 http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2010/02/02/sadomasochisme-ikke-lenger/index.xml

11. Fire land har fjernet transvestisme som sykdom. Dagens Medisin 16.5.2011 http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/05/15/fire-land-har-fjernet-tran/index.xml

12. Sadomasochisme ikke lenger en sykdom. NTB-melding i Adresseavisa 2.2.2010
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1439404.ece

13. Årsrapport for Diagnoseutvalget 2009. Revise F65 http://www.revisef65.org/2009rapport2.html

14. Kjær, Reidar & Skeid, Svein (2005). SM, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Psykologisk Tidsskrift nr 2-2005. Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim.

15. Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

16. Reiersøl, Odd & Skeid, Skeid (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006.
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

17. Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

18. Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

19. Dagbladet 11.7.2011 http://www.dagbladet.no/2011/07/11/nyheter/innenriks/dom/helikopterlegen/17269650

20. Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Revise F65. http://www.revisef65.org/diskriminering.html Fullstendig oppdatert versjon av denne rapporten pr. august 2011, med hovedvekt på norske forhold, er tilgjengelig ved forespørsel.

21. SM – Myter og fakta. Revise F65: Rettspsykologen Park Elliot Dietz er en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex. Han påpeker fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister http://www.revisef65.org/myter2.html

22. Luc Granger, Ph.D., leder for Department of Psychology ved Universitetet i Montreal, har forsket både på overgripere og sadomasochister. Han bekrefter at dette er to helt ulike grupper som ikke på noen måte kan sammenlignes http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

23. Forskjellen på SM og overgrep. Revise F65. http://www.revisef65.org/voldNY.html

24. Aktor: – Hensynsløs og ondskapsfull. Østlendingen 24.6.2011 http://www.ostlendingen.no/nyheter/aktor-hensynslos-og-ondskapsfull-1.6325988

25. Norsk versjon av forskningsbasert dokumentasjon om sadomasochisme skrevet av Diagnoseutvalget Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon http://www.revisef65.org/forskning.html

25a. “Diskriminering av SM-ere generelt”. Norsk versjon av rapport til WHO. http://www.revisef65.org/forskning5.html

25b. “SM kontra vold”. “- Ikke mer sykelighet”. “- Helsebringende SM”. “Fordommer forkledt som vitenskap”. Norsk versjon av rapport til WHO. http://www.revisef65.org/forskning2.html

25c. “Noe å lære av SM-ere?” Norsk versjon av rapport til WHO. http://www.revisef65.org/forskning3.html

26. Dagens Medisin 25.7.2011 http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/07/24/reagerer-pa-bruk-av-ugyldi/index.xml

27. – Legesaken er stigmatiserende. Østlendingen 15.7.2011 http://www.ostlendingen.no/nyheter/legesaken-er-stigmatiserende-1.6367878

28. Blant annet Dagbladet 5.6.2011 side 10 og 11 og faktaboks på NRK Hedmark og Oppland 16.12.2010 http://nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7428567 og faktaboks på Østlendingen 25.5.2011 http://www.ostlendingen.no/nyheter/mms-legen-tiltalt-for-samleie-med-mindrearig-jente-1.6260490

29. Sovende diagnoser: Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og sm-diagnoser. Revise F65 29.1.2009 http://www.revisef65.org/notat2.html

30. Tall fra amerikanske National Ambulatory Medical Care, viser at av totalt 446 millioner polikliniske konsultasjoner til terapeuter og leger, ble ikke én eneste person diagnostisert med seksuell sadisme eller seksuell masochisme (Krueger, 2010).
Krueger, R. B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Retrieved April 29, 2011, from http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r

31. Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Revise F65 http://www.revisef65.org/antall.html

32. Sovende diagnoser. Oversiktsside oppdatert 7.8.2011. http://www.revisef65.org/sintef.html

Heder til Diagnoseutvalget

English
summary


The leader of Revise F65, Svein Skeid (picture), was January 6, 2011, awarded on the top ten list “Homotoppen” – among the most influential gay persons in Norway in 2011. Picture from 2003, when Skeid was honored with the Gay Person of the year Award (“Homo Ærespris”).

 

Svein Skeid på homotoppen 2011

Torsdag 6. januar 2011 ble det kjent at lederen for Diagnoseutvalget Revise F65, Svein Skeid, er valgt ut blant 10 på topp i homoavisen Gaysirs Homotoppen for 2011. Fra før er Skeid æresmedlem i lærklubben SLM Oslo (2000) og innehaver av Homo Ærespris (2003).

– Plasseringen på homotoppen 2011 som én av de ti mest innflytelsesrike homsene i året som gikk, oppfatter jeg som en stor anerkjennelse til en minoritet innen homominoriteten i Norge, og for det mangeårige arbeidet blant annet for lærhomsers og lærlesbers rettigheter og ytringsfrihet i samfunnet, kommenterer Svein Skeid. – Nå er det viktig å følge opp friskmeldingen. Her har flere et ansvar, ikke minst LLH, som har gitt Diagnoseutvalget sitt mandat.

I forbindelse med friskmeldingen av fetisjister, sm-ere og transvestitter 1.2.2010, benyttet Helsedirektoratet betegnelsen ”seksuelle identiteter” om denne gruppen, samtidig som fetisjister og sadomasochister høsten 2010 ble inkludert i de offisielt aksepterte ”seksuelle minoriteter” sammen med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). – En slik status som likeverdig normalvariant kan være første skritt på veien mot reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering, mener Skeid.

– De viktigste utfordringene framover blir det langsiktige arbeidet for internasjonal friskmelding samt å følge opp gruppens levekår nasjonalt, sier Skeid. LLHs landsmøte vedtok i 2010 å følge opp friskmeldingen med tiltak for å inkludere fetisjister og BDSM-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. Dette er høyst påkrevet ettersom BDSM-lesber og lærhomser som minoritet i minoriteten blir usynliggjort og diskriminert også innad i homobevegelsen. Friskmeldingen skjer i en tid da få eller ingen ledere i norske fetisj- og BDSM-organisasjoner står åpent fram og forsvarer medlemmenes interesser, påpeker Svein Skeid.

Homotoppen velges hvert år ut av nettstedet Gaysirs redaksjon. Vinneren i år var Arbeiderpartiets Håkon Haugli, med Høyres André Oktay Dahl på andreplass. Prisen deles ut til de ti mest innflytelsesrike homofile i Norge. Gaysirs redaksjon vurderer kandidatene ut fra evne, vilje og mot til å fremme homofiles rettigheter eller den generelle aksepten for homofili. Det holder ikke å bare være i posisjon – kandidatene må vise et bevisst engasjement og ønske om å gjøre samfunnet til et bedre sted for homofile. Se hele listen her!

Se også lesbetoppen 2011.