Tag Archive: BDSM

Lærhomsen – en vakker og nødvendig film


I sin søndagsspalte i Dagbladet 2. juli 2006 skriver sexolog Gro Isachsen at SM-dokumentaren “Lærhomsen” både er en vakker og nødvendig film.

Av Svein Skeid

– “Lærhomsen” er en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom, skriver Isachsen. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

”Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet”, fortsetter hun.

Isachsen roser deltagerne i filmen:
– Deltakere var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

Dagblad-sexologen tar også for seg norske psykiateres sykeliggjøring av fetisjister og sadomasochister.

”Når vi vi nå endelig har fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.”

– Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!, avslutter Gro Isachsen.

HER KAN DU LESE HELE ARTIKKELEN TIL GRO ISACHSEN:
(publisert med tillatelse fra Dagbladet)

Dagbladet, Sex og samliv, søndag 2. juli 2006

Avskaff diagnosene
Av sexolog Gro Isachsen

VI HAR NYLIG HATT «Skeive dager» i Oslo. En fargerik og mangfoldig feiring av at ikke alle tilhører heterofilen, men tiltrekkes av en av samme kjønn eller sier ja-takk til begge deler.

Formålet med «Skeive dager» er å synliggjøre skeiv kultur, og å bidra til økt aksept og respekt for hele mangfoldet av måter å leve på. Det å være homse, lesbe, biseksuell eller transe har i vår vestlige kultur vært sett på som mindreverdig, forbudt – ja, til og med sykt. Dette synet har heldigvis de aller fleste forlatt. Det er vel bare noen religiøse «mørkemenn» som fortsatt vil sykeliggjøre og utstøte mennesker fordi de tiltrekkes av og ønsker å leve ut sin kjærlighet med en partner av samme kjønn – eller fordi de ønsker å kle seg på tvers av de vante kjønnskarakteristika.

ALL MOTSTANDEN de innenfor det skeive mangfoldet har opplevd, har banet veien for en ny stolthet og glede over at likestillingen med den heterofile befolkningen er innen rekkevidde. Det ga årets parade klart beskjed om. Med frontfigurer som det gode mennesket Rosemarie Köhn og byrådsleder Erling Lae i Oslo, kunne vi som så på få et bedre innblikk i mangfoldet i det skeive miljøet.

MITT BIDRAG var å se paraden fra fortauskanten på Karl Johans gate. Jeg så lekne, dansende og glade mennesker, som turte å være seg selv, vise hvem de er og var stolt av det. Når jeg samtidig tenkte på at de gruppene som deltok i paraden alle har ei fortid med usynliggjøring, fortielse og skam knyttet til sin seksuelle orientering, ble paraden en rørende opplevelse for meg. Menn som hadde sex med menn risikerte i Norge å bli straffet helt fram til 1972.

FORTSATT LIDER MANGE under homofobien i samfunnet, spesielt kan det være vanskelig å stå fram på små steder. For noen blir det så vanskelig at de tar sitt eget liv. Derfor er det fortsatt viktig med synliggjøring av at det er mange måter å leve på, leve ut sitt kjærlighetsliv og leve ut sin seksualitet, selv om de verste utslagene av homofobien heldigvis er på retur.

I FORBINDELSE MED de skeive dagene så jeg filmen «Lærhomsen», en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet. Deltakere i filmen var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

NÅR VI NÅ ENDELIG hatt fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.

Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!

Hilsen Gro


Les mer om “Lærhomsen” – den første norske SM-dokumentaren.




Bilde fra innspillingen av “Lærhomsen”. Regissør Lars Joakim Ringom til venstre og Svein Skeid knelende til høyre. 

Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog

Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog


 


In English:
Censorship of Revise F65 slogans.
At the international Labour Day May 1, 2006, the Norwegian Labour Party arranged an “Online May Day March” where everybody were encouraged to propose online slogans for Mai 1-banners. The banner “Say no to discrimination of homosexuals” was approved by the webmaster. SMil and Revise F65 proposed “Say no to discrimination of BDSM people”. The banner was removed. So was the slogan “Remove fetish and SM diagnoses”. SMil and Revise F65 wrote letters to the Norwegian Labour Party protesting against censorship of kinky friendly slogans. We also had a meeting with the gay and lesbian Labour Party group.

Sunn, sikker, samtykkende
“Fjern diagnosene, ReviseF65”
Nei til diskriminering av BDSM ere, Revise F65

Det ble dårlig med samhold mellom Arbeiderpartiet og LLHs diagnoseutvalg 1. mai 2006. Overstående tre paroler, som angår Diagnoseutvalgets arbeid ble fjernet fra Online 1. mai-toget som er satt i gang på initiativ av Det norske Arbeiderparti. Parolene ble fjernet uten begrunnelse selv om både mail adresse og fullt navn på initiativtakeren var oppgitt. Samtidig ble parolen ”Nei, til diskriminering av homofile” stående urørt.

I alt ble fire paroler som angår fetisj/sm-gruppen fjernet fortløpende etterhvert som de ble lagt ut av medlemmer på SMil-Norge sin web-forum.

– Det må etter vår mening være en legitim del av ytringsfriheten å kunne synliggjøre slike menneskerettighetskrav på en dag, og i et parti som tradisjonelt har gått mot diskriminering og frontet minoriteters rettigheter, sier Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg.

Skeid mener dette er forskjellsbehandling av homofile med og uten fetisj/sm-legning og i strid med det 20 år lange hiv-forebyggende arbeid som tidligere Arbeiderpartiregjeringer og dagens rød-grønne regjering står for.


1. mai-komitéen i Bergen tidligere har godkjent parolene: “SM er bra – støtt de Spannerdømte” (1996) og “Ja til mangfold – Nei til sexpoliti” (1997). Bilde fra 1. mai-toget i Bergen 1996.

Helseutvalget for homofile skriver i mail til Diagnoseutvalget at «dette er ikke bra». Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen sier at ”dette er pinlig”. Håkon Haugli i Aps homonettverk sier at ”dette er virkelig ikke bra”, mens Jon Reidar Øyan leder i LLH sier at ”dette er helt utrolig”. Christian Møllerop, leder i LLH Oslo og Akershus gir sin fulle støtte og sier at Svein Skeid ”må stå på”.

Ap og Tommy Skar på sin side hevder at de ikke har sensurert noen av parolene. De hadde tvert i mot stor takhøyde for paroler på 1. mai-weben både før og under 1. mai-markeringen. Men noen ble for lange og paroler med injurierende, diskriminerende eller rasistisk innhold ble slettet.

– Jeg håper ikke dette er Arbeiderpartiets offisielle holdning, sier Svein Skeid. I så fall legitimerer man den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet. Mye av forskjellbehandlingen skyldes direkte og indirekte fetisj/sm-diagnosene.

Diagnoseutvalget har fått underskrifter på et brev angående saken fra LLH-Oslo, LLH sentralt, Helseutvalget for homofile og SLM-Oslo. 22. juni møter Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid styret i Homofile og lesbiske sosialdemokrater på Stortinget for å diskutere videre oppfølging av saken.

Styret i SMil-Norge har allerede sendt brev til ledelsen i Arbeiderpartiet angående 1.mai-saken.

Antifascistisk aksjon: Homofile kriminaliseres


Hundre år etter rettsaken mot Oscar Wilde har England som eneste land i Europa kriminalisert sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom homofile likestilte parter. Heteroseksuelle sadomasochister er frifunnet for tilsvarende aktiviteter.

Sakset fra Antifascistisk Magasin nr 10 1996

Blitz, AFA og Jentegruppa på Blitz støtter Spannerofrene

I kjølvannet av spannerdommen fra 1993 har politiet trappet opp trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile. I slutten av januar 1996 gikk sex-politiet løs på grupper som har anket spannersaken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Politikerne i England mener at homofili er en trussel mot “det engelske samfunnets moral”, mens de selv stadig vekk blir tatt med buksa nede. Det har blitt vedtatt lover i England som forbyr å promotere homofili. Disse lovene kriminaliserer homofile, og fører i praksis til at folk blir arrestert for å kysse kjæresten sin på åpen gate.

Spannerdommene

Listen over organisasjoner som støtter de engelske spannerdømte viser at saken ikke bare handler om å renvaske noen hundre homofile sadomasochister som har fatt sine liv ødelagt etter års mareritt. Uavhengig av seksuell orientering eller preferanse dreier spannersaken seg om vår alles rett til å bestemme over egne liv, retten til å definere vår kjærlighet på egne premisser, retten til egen kropp og seksualitet og retten til å være forskjellig. Dette er krav som lesbe-, homo- og kvinnebevegelsen har kjempet for i alle tider.

Den heteroseksuelle Wilson-dommen fra februar i år avslører dessuten at det engelske samfunnets moral bare er “truet” av homoseksuelle, og da særlig av dem som i tillegg er sadomasochister. Heteroseksuelle som praktiserer sm ble frifunnet av engelsk appellrett. I likhet med Spanner-homo-dommen fra 1993 ikke bare deltok fru Wilson frivillig, men tok også selv initiativ til de aktuelle aktivitetene. Allikevel ble heterofile Wilsons frikjent for straff, mens Spannerhomsene ble dømt da deres samtykke ble ansett som uvesentlig og irrelevant.

Homofobe lover

Erfaringene fra England viser at statlig undertrykking og trakassering overfor lesber, homser og sm-ere følges opp av grov vold og drap. Dette kommer av at de homofobe lovene i England legitimerer angrep på homofile i samfunnet. Latterliggjøring, sjikane, trakassering, sykeliggjøring og nykriminalisering er en trussel mot seksuelle minoriteters liv og helse. Vi vet idag at tre av ti unge som tar livet av seg er homofile og lesbiske. Ut fra egne erfaringer er det grunn til å anta at andelen sm-homser og lesber er enda større. Engelske minoriteter kjemper nå for sin eksistens både som individer og som gruppe. Dersom ikke menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg til høsten bringer England på nivå med resten av Europa, har engelsk sex-politi grønt Iys for intensivert sex-terror, razziaer og trakassering. Dommen som da vil omfatte hele Europa, kan få ringvirkninger som vi helst ikke ønsker å tenke på også i vårt eget land.

SLM Oslo og Verkstedet Smia har sendt 20.000 kr til Spanner Trust i London. Målet er å samle inn ytterligere 20.000 kr før Spannersaken kommer til doms i Strasbourg høsten 1996. Totalt trengs det 300.000 kr for å lose spanner-saken gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

 

 

English
text


This Norwegian article was written in the bulletin of “Antifascistisk Magasin”, representing the political groups Blitz, AFA and Blitz women group.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).

SM OG LOVEN

Teksten på denne nettsiden og advokat Frihagens artikkel er oppdatert 4.1.2006 med høyesterettsdommen i Mattson-saken fra november 2005. Dessuten er et viktig avsnitt om § 242 i straffeloven omtalt. Det er også lagt inn linker til Lovdata i referansene nederst på siden.

Det er straffbart å forlate noen i bondage og man bør alltid avtale stoppord i SM.

Utøvelse av bondage og SM mellom samtykkende parter, er tillatt i Norge så lenge det ikke fører til betydelig skade og man ikke forlater noen i hjelpesløs tilstand.

– SM er tillatt så lenge det er gitt samtykke som ikke er trukket tilbake, og ingen påføres skader eller merker som varer utover få dager. Dette skriver advokat Halvor Frihagen i nedenstående artikkel for Smia og ReviseF65.

Muntlig samtykke er tilstrekkelig i SM. Samtykke kan også gis indirekte, gjennom handlinger som viser at man samtykker. Frihagen anbefaler alle å avtale stoppord og overholde dem, fordi et ugjenkallelig samtykke ikke kan gis i følge loven. Dersom slaven opplever at det går for langt, er det viktig å ha et avtalt signal. Ellers vil ikke den dominerende part kunne vite om samtykke er trukket tilbake, og handlingen vil derfor lett bli straffbar.

Man bør ikke forlate rommet når en person er i bondage. Det vil kunne rammes av straffelovens §242 (det er ikke anledning til å samtykke til handlinger som omfattes av §242).

– Husk også at den underkastende parten må ha evne til å samtykke, sier Frihagen. Man bør for eksempel være av en viss alder, ikke psykotisk, ikke for ruset, osv.


SM-sex i norsk strafferett

En kortfattet oversikt over aktuelle bestemmelser

Av advokat Halvor Frihagen

Mange handlinger som utføres innen SM-sex er omfattet av definisjonen i straffelovens (strl) bestemmelser om vold i §228, §229 og følgende bestemmelser. Det betyr imidlertid ikke at handlingene nødvendigvis er straffbare. Samtykke er nemlig straffriende i forbindelse med en del av disse bestemmelsene, jf strl § 235.

Er så alt lov? Nei. Samtykke er ikke straffriende i forbindelse med handlinger som omfattes av strl §231. Grensen blir altså mellom ”skade på legeme og helbred”, som er definisjonen i §229 og ”betydelig skade på legeme og helbred”. For å bistå oss her kommer strl §9 som definerer hva som er slik ”betydelig skade”: ”væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade”. I rettspraksis og teori har man også avgrenset i forhold til strl §229 annet straffalternativ ved ”Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uker”, men dette er omdiskutert.

“Det å forlate noen i bondage kan være farlig,
og vil være straffbart”

Rettspraksis handler stort sett utelukkende om slåsskamper, og det er lite rettspraksis knyttet til utøvelse av SM. Også mindreårige kan samtykke. Det vil nok i praksis stilles opp relativt strenge krav til mindreåriges samtykke til SM-sex, spesielt hvis den dominerende part er eldre, eller har en annen form for overtak utenfor SM-leken. Den vide adgangen til straffriende samtykke har vært kritisert i teorien, men i forarbeidene til ny straffelov videreføres bestemmelsen.

“Samtykke kan også gis indirekte, gjennom handlinger som viser at man samtykker”

Bondage vil enten rammes av strl §228 om legemsfornærmelse, §229 om å hensette noen i avmakt, eller av str §223 om frihetsberøvelse. Det siste må gjelde langtidsbondage. Kortvarig bondage fremstår som en grov legemsfornærmelse, jf strl §228 eller å hensette noen i avmakt jf strl §229, der det kan gis straffriende samtykke. Strl §223 om frihetsberøvelse har en ”rettsstridreservasjon”, det er et vilkår for straff at frihetsberøvelsen er ”ulovlig”. Det må antas at frivillig bondage er lovlig.

Strl §242 vil etter sin ordlyd også kunne ramme bondage. Ordlyden omfatter den som hensetter en person i en hjelpeløs situasjon. Med dette menes en situasjon som er til fare for liv og helse. Denne bestemmelsen brukes først og fremst i tilfeller der personer er forlatt i hjelpeløs situasjon, for eksempel bevisstløse på grunn av alkohol eller narkotika, eller etterlatt i kulda uten tilstrekkelige klær. Den vil også ramme den som binder eller på annen måte passiviserer en person i bondagelek, og deretter for kortere eller lenger tid forlater personen slik at det oppstår fare for liv og helse. Hvor lang tid som skal til vil avhenge av når det oppstår fare, og vil variere fra person til person. Så lenge man er tilstede vil det være strl §§228, 229 og 223 som gjelder. Det er ikke anledning til å samtykke til handlinger som omfattes av strl §242. Det å forlate noen i bondage kan være farlig, og vil være straffbart.

Alle bestemmelsene jeg har nevnt her gjelder voldsforbrytelser. SM er seksualhandlinger. Kommer så ikke straffelovens kapittel om seksualhandlinger inn i bildet? Bare i liten grad, ettersom seksualhandlinger er tillatt så lenge de foregår mellom personer over 16 år som samtykker, og ikke utøves på offentlig sted. Alle seksualhandlinger, SM eller ikke, er imidlertid straffbare hvis de er forøvet overfor noen som ikke har samtykket.

“Manglende protest er antagelig ikke tilstrekkelig”

Det følger av bestemmelsene over at samtykket blir det sentrale spørsmålet i vurderingen av om en SM-handling er straffbar eller ikke. Hva gjelder for slike samtykker? Det er klart at muntlig samtykke er tilstrekkelig. Samtykke kan også gis gjennom handlinger som viser at man samtykker. Manglende protest er imidlertid antagelig ikke tilstrekkelig. Det er like klart at samtykke når som helst muntlig kan trekkes tilbake, enten det er gitt skriftlig eller muntlig. Et ugjenkallelig samtykke kan ikke gis. Ved en SM-lek der det ikke finnes stoppord vil den dominerende part ikke kunne vite om samtykket trekkes tilbake, og handlingen vil derfor lett bli straffbar, om den underlegne part opplever at det går for langt. Man bør derfor alltid ha stoppord.

Det er forbudt etter strl §204 å vise støtende kjønnslige skildringer. Høyesterett fattet dom i Mattson-saken i november 2005, og fastslo i den forbindelse at fotografier som viser vanlig seksuell omgang, herunder vaginalt og analt samleie og slikking og suging av kjønnsorganer ikke er å anse som ”støtende” i lovens forstand, og derfor tillatt å omsette. Dommen innebærer en liberalisering i forhold til tidligere rettspraksis men det er fortsatt uklart hvor grensen mellom det tillatte og det ulovlige går. Høyesterett påpeker at bildene de hadde til behandling ikke inneholder gruppesex og sædavgang, og påpeker også at film er et sterkere uttrykk enn fotografier, men uten å ta stilling til om slik pornografi er tillatt eller ikke. Det er klart at SM og bondage er elementer som øker sannsynligheten for at en kjønnslig skildring skal være ulovlig, jf lovens ordlyd: ”kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av … vold og tvang”.

Man kan derfor kort sammenfatte slik at SM er tillatt, så lenge det er gitt samtykke som ikke er trukket tilbake, og ingen påføres skader eller merker som varer utover få dager. Om en person blir, selv kortvarig, arbeidsudyktig tror jeg en dommer lett vil finne grunnlag for å dømme, om saken kommer opp for retten. Det er uklart om pornografi som viser frivillig SM og bondage er straffbart, men jeg vil anta at pornografi som ikke klart viser at aktivitetene som fremstilles er frivillige vil være straffbart.

Aktuelle bestemmelser:

Straffeloven

§ 9. Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade.

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde.

§ 204. Den som
a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b. innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

§ 223. Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar.

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år.

§ 228. Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig.

Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre
(a) forbrytelsen har hatt døden til følge, eller
(b) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller
(c) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller
(d) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller
(e) allmenne hensyn krever påtale.

§ 229. Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen.

§ 231. Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes for grov Legemsbeskadigelse med Fængsel i mindst 2 Aar. Har han handlet med Overlæg, kan Fængsel inntil 21 år anvendes, saafremt Forbrydelsen har havt Døden tilfølge.

§ 235. Straf efter §§ 228 og 229 kommer ikke til Anvendelse, naar Handlingen er foretaget med nogen, som deri har samtykket.

Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

§ 242. Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel 2 indtil 6 Aar.

Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, 6 eller almene Hensyn kræver Paatale.

Wie löscht man die Fetisch und SM diagnosen


Beobachte die wichtigen Wechsel und Zusätze der kommenden Workshops und Daten.

Workshop Manchester Sunday August 24th at 1pm Malmaison Hotel, Piccadilly (Gore St), (the mezzanine lounge)

Workshop Manchester (women only) Sunday, August 24th at 2pm The Lesbian and Gay Foundation, 15 Pritchard Street (off Charles Street)

Workshop London Thursday August 28th 7pm-9pm Central Station, 37 Wharfdale Road, Kings Cross, (main bar)

  • SM und Fetisch Diagnosen werden gerechtfertigt mit Brutalität, Hass und Belästigungen als Art der SM Liebhaber
  • SM Liebhaber verlieren ihren Job und das Sorgerecht für ihre Kinder, weil die eine Liebe führen und einen Lebensstil führen, der noch als Krankheit eingestuft wir.
  • Jedes Gericht urteilt entlastend bei selbstgestellten Mördern und Vergewaltigern, wenn die Opfer als kranke Perverse eingestuft wurden.

Fetischismus, Transvetismus und Sadomasochismus ist weiterhin als geistige Krankheit bei der WHO und den meisten Ländern angesehen, eingeschlossen UK, sie mißachten die Tatsache, das US Psychiater ihr DSM Handbuch vor 9 Jahren verändert haben und Dänemark als erstes Europäisches Land die SM Diagnosen 1995 komplett verbannt hat.

Das ReviseF65 Projekt wurde 1998 von Versammlung der norwegischen Vereinigung für Lesben und Schwulen Freiheit gegründet.

Die ReviseF65 Gruppe besteht aus Leather/SM/Fetish Männern und Frauen repräsentiert von Gruppen aus Leder und SM Schwulen und Lesben, bi- und heterosexuellen, sowie von Professionellen aus der Sexualkunde, der Psychologie und der Psychatrie

Beteiligt Euch an der mailing Liste: Um informiert zu sein, damit man EureStimme hört, beteiligt Euch an dere – mail discussionsgruppe unter www.revisef65.org/moderator.html.

Von Dienstag 21st August bis Montag 25th August, kann man Svein Skeid and Eric Barstad bei Rembrandt Hotel, 33 Sackville Street, Manchester, rembrandthotel@aol.com, tel: 0161 236 1311 kontakten.

Von Dienstag 26st August bis Sunday 31st August, kannst Du uns bei Blades Hotel, 122 Belgrave Road, Victoria, London, tel 020 7976 5552 kontakten.

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen (29.12.2004)

Kvinnediskriminering

English text

Oppdatert rapport 2011
Rapport til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern med hovedvekt på norske forhold.

Mye tyder på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det ofte talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering. Og ofte er diagnosene og sykeliggjøringen direkte eller indirekte årsak til overgrepene.

Som sm/fetisj-person risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det vel ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”.

Dertil kommer at mange ikke anmelder overgrep i redsel for å bli ytterligere trakassert av politiet. Selv om 36 prosent i nedenstående amerikanske undersøkelse opplever vold og trakassering, er det hele 96 prosent som ikke anmelder forholdet! Som tabuisert minoritet opplever sm-ere og fetisjister også en betydelig grad av fortielse og usynliggjøring i samfunnet, pressen inkludert. Når vi omtales er det gjerne i forbindelse med “skandaler” der vedkommendes seksuelle sm-orientering brukes som pikanteri for å krydre historien for leserne.

Vold og trakassering

En undersøkelse (N=1017) foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at sm-tilhørighet og sm-orientering i stor grad innebærer at man utsetter seg for et sosialt stigma.

36 prosent hadde blitt utsatt for vold eller trakassering på grunn av sin SM/fetisj-orientering. (Verbal sjikane 87%, fysisk vold 25%, stalking 19%, skade på eiendom 19%, utpressing 17%, seksuell trakassering 13%, voldtekt 10% og annet 7%). http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Svenske Säpo påpeker at lesbiske og homoseksuelle er den gruppen som utsettes for mest vold og forfølgelse i vårt naboland. De verste angrepene har skjedd på arrangementer med sm og fetisj som tema. Se: www.revisef65.org/fefestninger.html

EKSEMPEL 1
Også i Norge har avisa Klassekampen (27.juli 1990) og månedsavisa Blikk dokumentert hvordan en van med nazisymboler i 1992 kjørte rundt i Oslo sentrum beskjøt og truet homofile med sm/fetisj som ytringsform.

EKSEMPEL 2
Nazistangrep mot RFSL Nazivold og mord mot homoseksuelle er et stort problem i vårt naboland. Lær- og sm-homser rammes hardest.
Kilde: Qmagazine 13.10.1998
http://www.revisef65.org/linkoping2.html

EKSEMPEL 3
Nazister angrep RFSL
Nynazister skrek “bögjävlar” og gjorde Hitlerhilsen til sm/fetisj-homsene. Nazihærverket mot homoforeningen RFSLs lokaler har satt i gang en debatt på riksnivå der RFSL krever at homoseksuelle skal omfattes av loven om hat mot folkegrupper.
Kilde: Qmagazine 19.10.1997.
http://www.revisef65.org/linkoping.html

Diskriminering

30 prosent i NCSFs undersøkelse hadde opplevd diskriminering på grunn av sin SM-orientering, preferanse eller uttrykksform. (Forfølgelse 40%, tap av jobb eller kontrakt 25%, tap av forfremmelse 17%, tap av omsorg for barn 3%, nektet medlemsskap 11%, uhjemlet arrestasjon 5%, annet 36%).
http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Diskriminering av offentlige myndigheter

EKSEMPEL 4
Overgriper går fri fordi offeret er sm-er
Danmark: Overgriper slipper tiltale. Av Ole Martin Larsen. Politiet i København har avvist å tiltale en mann for voldtekt fordi offeret er masochist. Kvinnen slå selv alarm til politiet fra mannens hjem. Her fant en patrulje henne, oppløst i gråt, lenket med både fot- og håndjern og med blodet strømmende fra snittsår i lårene. Politiet mener likevel ikke at det foreligger beviser nok til å få mannen dømt. – Selv om jeg er masochist, så betyr nei fortsatt nei, og det skal respekteres. Og jeg sa klart fra, blant annet gjennom å tilkalle politiet. Hva er min rettsikkerhet verd, om dette ikke kan føre til en tiltale, sier offeret, en kvinnelig lege, til Berlingske Tidende. Hun har anket politiets avgjørelse til statsadvokaten. I følge sadomasochistenes organisasjon SMil er saken unik, og reiser et prinsippielt spørsmål om et nei fra en masochist er like mye verd som et nei fra andre. Dermed handler saken ifølge SMil om seksuelle minoriteters rettssikkerhet. Kilde: Berlingske Tidende/Arbeiderbladet 22.10.1994.

EKSEMPEL 5
Morder går fri fordi offeret er sadomasochist
I august 1993 løslot en amerikansk appellrett en brutal morder fordi den drepte hadde skrevet en sadomasochistisk fantasi i dagboken sin. Slik blir mennesker med rettens samtykke plassert utenfor loven til og med inn i døden grunnet sin seksuelle legning.

Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9. www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society.


EKSEMPEL 6
Engelsk voldtektsmann frikjent pga offerets sm-legning
Frifinnelse i en voldtektsak fra Leicester Crown Court England 29. november 1994 til tross for at voldtektsmannen Ben Emerson hadde innrømmet overgrepet. Men funn av sm-toys i kvinnens leilighet, samt hennes legning, gjorde at voldsmannen ble frifunnet. Ser vi noen likheter til den generelle voldtektsdebatten om «løsaktige» og lettkledde kvinner som ikke blir respektert for et Nei. Det blir faktisk hele hennes seksuelle legning som står på tiltalebenken, og ikke gjerningsmannens erkjente overgrep. Kilde: Press Association Newsfile 30 November 1994; “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case”.

1994: The “crime” of being a pervert: Despite of a self identified rapists confession, on 29 November 1994, a man was found “not guilty” of rape at Leicester Crown Court, because SM-toys was found in the female victim’s apartment. “There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable”, writes Ben Attias at the California State University of Northridge, USA. “A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always already willing.” [Ben Attias http://www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html] [“Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile, 30 November 1994].

Rape Defendant Ben Emerson

Despite this frank confession, Ben Emerson was awarded a verdict of “not guilty” of rape on 29 November 1994, after a two-minute jury deliberation at Leicester Crown Court. The judge commented to the jury, “I wholeheartedly agree with your verdict.” The judge had actually recommended to the jury that it render a quick decision before even hearing the defense’s case: “At the end of the prosecution case the judge summarized the alleged victim’s evidence and reminded the jury how she and Emerson had oral sex without her objecting at her home….the judge told the jury: ‘When he went to get some baby oil to massage her body, what is this young man to think when he finds in the drawer artificial penises, magazines designed to excite sexually? He finds a riding crop near her bed and chains on the bed,” (ibid). After the trial, a friend of Emerson stated, “Justice was served in the end.”

“Justice,” in this case, meant the release of a self-identified rapist because the “alleged” victim had committed the prior crime of being a pervert. There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable. A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body-piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always-already willing. Ben Emerson, quoted in “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile (30 November 1994). www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

EKSEMPEL 7
USA: Frikjent etter serievoldtekt.
Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips og Daniel Phillips ble i Ohios appellrett frifunnet for å ha utført voldtekt og mishandling hele natten igjennom 14. juli 1977. Offeret Jane Lucas hadde vært uforsiktig nok å skrive et bursdagskort til Kekich der hennes masochistiske interesse gikk klart fram. I kraft av sin seksuelle legning er hun per definisjon «alltid villig» og beredt til sex og i praksis umyndigjort til å motsette seg overgrep. Kilde: [17] State v. Battista, Case Nos. CA 4815 & CA 4816, Court of Appeals of Ohio, Fifth Appellate District, Stark County, Ohio, Slip Opinion 8 November 1978.

On 8 November 1978, an Ohio appellate court handed down a similar verdict to two men accused of rape, felonious assault, and felonious sexual penetration. The court included a detailed description of the events of 14 July 1977 in the court transcript, providing an account of victim Jane Lucas’ testimony “[a]t the risk of memorializing the conduct of the Defendants for the future delight of the sexually perverse.”[17] This invocation of a notion of potential prurient interest in the testimony of the victim is characteristic of the Court’s treatment of the issues involved — outright violence is sexualized and treated as potentially “nonserious” in the serious context of the courtroom.[18]

According to Lucas’ testimony, she drove to Donald Kekich’s apartment with the intention of having sex with him. When they got there, Kekich told her to undress and asked if she needed to use the bathroom. In the bathroom, she was grabbed by a naked man (Howard Phillips, another of the defendants), raped, and severely beaten. Kekich and Phillips continued to rape and beat her for hours, later taking her to the apartment of other friends who joined in her torture, which lasted all night and included being threatened with a shotgun, which was then shoved inside of her while pictures were taken.

The defendants were convicted of “felonious sexual penetration,” but were acquitted of rape and assault on the basis of the discursive apparatus mobilized by the following testimony: “She asked for everything. She asked to blow you, she asked to go to bed with you. I mean, every sex act that happened was through her. I mean came out of her mouth and with each and every guy,” (Bruce Battista). The appellate court vacated convictions on rape and assault charges based on testimony from a friend of Lucas’ that she had overheard Lucas express masochistic fantasies, and the following birthday card sent by Lucas to Kekich, with whom she had a sexual relationship prior to the assault:

“I think you’re a brute, an animal and a Sex Fiend! — And I want you to know I appreciate it! Happy Birthday! To a man who won’t stand anything he doesn’t like, do without anything he desires, or even be polite to people unless they please him. As mean as you are – you will live a century & then some – Happy Birthday, Turkey!

…Love, Janie Lucas”

According to the appellate court, “It is evident in the instant case that Jane Lucas who accompanied Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips and Daniel Phillips initially by invitation got much more than she bargained for. However, it is equally obvious from evidence of record and especially from the birthday card admitted as Defendants’ exhibit, supra, that had acts which followed been limited to sexual conduct it would not have been necessary to compel Jane Lucas to submit by force or threat of force and that no charges would have been filed with nothing further being heard of such occurrences.”

Here the mere suggestion that Ms. Lucas might have consented without force to a sado-masochistic sexual relationship is taken as a priori evidence that she cannot legally be raped. Again, her sexuality inscribes her as always-already willing. The appellate court’s conviction of the defendants on charges of “felonious sexual penetration” further indicates that what went wrong on July, 14, 1977, was not so much the violence and terror to which Ms. Lucas was subjected, but rather the introduction of a foreign object into one of her orifices — the defendants, in other words, were convicted of violating a dildo law. (The relevant portion of the law states as follows: “No person without privilege to do so [it is unclear who has this privilege] shall insert any instrument, apparatus, or object into the vaginal or anal cavity of another, not the spouse of the offender, when any of the following apply: (1) The offender purposely compels the other person to submit by force or threat of force…”)

 

EKSEMPEL 8
Spanner-saken: Intimsfæren truet
Den såkalte Spanner-dommen fra England har fått minimal omtale i norske media. Kulturkanalen omtaler dommen mot frivillig gjensidig sm og trangsynte kvinnegrupper som seiler under progressivt flagg. Kulturkanalen 7.3.1997. www.revisef65.org/fespannerintimsfaeren.html

Diskriminering på internett

EKSEMPEL 9
AOL diskriminerer homofile sm-personer
Homorettighetsorganisasjoner truer nå internettleverandøren AOL med boikott fordi America OnLine diskriminerer sm-ere, mens rasistiske og homofobe ytringer tolereres. Mandag demonstrerte NationalGayLobby.org utenfor rådhuset i San Francisco fordi AOL hadde fjernet brukerprofilen til en sm-homse som inneholdt ordene “submissive” (underkastende) og “bottom” (passiv). Aktivistene varsler at dette bare er den første i en serie protester om ikke AOL stopper sensuren og kaster ut homofobene. Kilde: Wired News 25.10.1999. www.wired.com/news/business/0,1367,32106,00.html

EKSEMPEL 10
Sm-sensur på Geocities
Den svenske websiden Robin1 for lesber og homser ble sensurert av Geocities etterat Robin1 la ut temasider om fetisjisme. Her kan du lese Robins historie om sensuren og om sin egen komme ut-prosess som lærhomse. Skeive nyheter desember 1997. www.revisef65.org/fesmsensurgeocities.html

Skandalisering i pressen

“Sado-mord” og “sado-voldtekt” er vanlige overskrifter når tabloidpressen skal brette ut pikante detaljer som skal få det til å grøsse nedover ryggen på leseren og bringe opplagstallene oppover. Til tross for at moderne forskning viser at det ikke er noen overrepresentasjon av kriminalitet blant sm-ere, benyttes konsekvent personens «sadomasochistiske» legning som selvinnlysende forklaring på hvorfor et overgrepet har funnet sted. Media kjører samme linje som overfor tidligere tiders homoseksuelle når det gjelder å bygge opp under stereotypier. Nettopp slike mediaovertramp var i sin tid begrunnelsen for at vi fikk en antidiskrimineringslov for homofile og lesbiske. (Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld i Norges Offentlige Utredninger om strafferettslig vern for homofile, 1979). NOU. Av mange mulige eksempler, nevnes her den ferske internasjonale heksejakten mot sm-eren og våpeninspektøren Harvey McGeorge.

EKSEMPEL 11
Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut av pressen over hele verden fordi han har jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende sm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør. Kilde: Smia-info 30.11.2002. www.revisef65.org/fefnsm.html

Diskriminering i arbeidslivet

Det finner flere eksempler på at fetisjister og sm-ere mister jobben på grunn av sin sm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering.
http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

En undersøkelse foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at én av 13 sm-ere hadde mistet jobben på grunn av sin legning. http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

EKSEMPEL 12a
En britisk arbeidsrettssak illustrerer hvordan ICD-diagnosenes sammenblanding av SM og vold indirekte kan true seksuelle minoriteters menneskerettigheter.

The Observer 11. april 2004 (tips via Diagnoseutvalget sin mailingliste).

En anonym fax om britiske Laurence Pays’ bondage-hobby kostet ham jobben i “Lancashire Probation Service”, et firma som på sine internettsider skryter av sitt arbeid for mangfold og likestiling i rehabiliteringen av kriminelle.

Laurence Pays, som jobbet med sex-overgripere, snekret på fritiden høykvalitets bondage og SM-møbler til tv-produksjoner og demonstrerte sikrere SM-teknikker.

I arbeidsretten var firmaet spesielt bekymret over at Pays’ aktiviteter kunne undergrave hans arbeid med sex-overgripere, til tross for at utallige vitner kunne bekrefte hans ekspertise og profesjonalitet.

Advokater og arbeidsrettseksperter er bekymret over at Pays’ oppsigelse kan gi grønt lys for en bølge av lignende oppsigelser basert på folks privatliv og hva som opprører den moralske majoritet.

Observers artikkel på engelsk finner du her http://observer.guardian.co.uk/uk_news/story/0,6903,1189795,00.html

EKSEMPEL 12b
Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin. (Kilde: Personlig dokumentasjon).

EKSEMPEL 13
Mistet jobben pga SM-orientering
En 26 år gammel norsk kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av sin SM-orientering.
www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

EKSEMPEL 14
Oppsigelse av lærer i barneskolen.
Norge, ukjent sted, 2003. Person av ukjent kjønn, alder et sted mellom 20 og 40 år. Personen arbeider som lærer i barneskolen, og er aktiv i et norsk SM-miljø. I løpet av de første månedene 2003 har lokalmiljøet rundt skolen der vedkommende arbeider, blitt gjort kjent med vedkommendes SM-legning. Vedkommende har ikke stått frem selv, denne kjennskapen skyldes sladder bak vedkommendes rygg. Sladderen har nådd skolens administrasjon, og personen har fått en skarp reaksjon fra skolens ledelse: Vedkommende er blitt oppsagt fra sin stilling ved skolen. Det er håpløst å ta opp kampen mot en slik oppsigelse. Riktignok er det en ulovlig oppsigelse, men skulle personen vinne en sak mot arbeidsgiver, vil det være så og si umulig for vedkommende å komme tilbake til sin arbeidsplass. Det er alt for store muligheter for at de gjenværende arbeidstakerne sitter inne med feilinformasjon og fordommer som gjør at de ikke anser personen som skikket til å arbeide med barn, og følgelig vil støte personen ut av kollegiet. Kilde: Chattekanalen Eros på internett.

Tap av foreldrerett

EKSEMPEL 15
Mistet barna på grunn av sm-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom sm er definert som psykiatrisk sykdom i Norge.
www.revisef65.org/febarn.html

EKSEMPEL 16
En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile sm-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og SM-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona. Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 17
En 28 år gammel norsk heterofil kvinne ble i 2000 fratatt foreldreretten til sine to små gutter under seks år, etter å ha bedt barnevernet om hjelp til avlastning etter brudd i samboerskapet med barnets far. Eks-mannen fikk senere, via ukjente omveier greie på kvinnens nye sm-interesse, og informerte barnevernet om det. sm-orienteringen ble ansett som et sykdomstegn og at kvinnen ikke var egnet til å være forelder. Dessuten ble hun anklaget for “feilstimulering” av barna. “Dommen” om tap av omsorgsrett, inkludert kvinnens sm-legning, ble forkynt av barnevernet med barna til stede. Etter dette får kvinnen kun ha barna hos seg 1,5-2 timer, 1-2 ganger i måneden, under tilsyn, og ikke hjemme hos seg selv. I ettertid er det klart at barna ikke er feilstimulert, men at det ene eller begge barna har en medfødt, mild psykisk utviklingshemming, som gjør ham noe mer krevende enn funksjonsfriske barn. Kvinnen har engasjert advokat som forfølger saken. Kvinnen ønsker også at det skal komme noe godt ut av dette; nemlig at sakkyndige i lignende saker i fremtiden, intuitivt skal vite at et voksent menneskes seksuelle preferanser – hva man nyter å oppleve på tomannshånd med sin partner – ikke har noe å si for ens kvaliteter som forelder. Kilde: Personlig dokumentasjon.

Kvinner diskriminerer kvinner

EKSEMPEL 18, 19 og 20
De siste tre eksemplene dreier seg om “trashing”, der sm-kvinner utsettes for trakassering og vold av andre kvinner.

Discrimination and violence towards the SM/fetish population (Revise F65, 2004; NCSF, 1999)

See also: NCSF 2008: Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities
NCSF’s Violence and Discrimination Survey 1999.

 

 

(Some more discrimination cases are included under “Discrimination and stigmatization” on the full index page: Site map!)

På norsk
A lot indicates that the instances of violence, harassment and discrimination in connection with work, home and custody of children that we are aware of are just the tip of the iceberg. As the situation stands today, it is often spokespeople for SM interest organisations etc. that by the power of their visibility experience discrimination. The pathologising and diagnosis of the World Health Organisation (WHO) are often the direct or indirect cause of these attacks.

As a person interested in SM/fetish, you risk losing your job, custody of your children, problems with neighbours, your innermost circle of friends and your closest family members. This then means that we might not have so many sources of support left in our lives. Many people therefore choose to keep their orientation hidden because of the fear of what could happen if they disclosed this.

As a consequence, many individuals do not report being attacked because of the fear of being further harassed by the police. Even if 36 percent of respondents in the American study described below experience violence and harassment, 96 percent of these didn’t report this. As a taboo minority, SM ers and fetishists also experience a significant degree of suppression and invisibility in society, including in the press. When we are referred to, this is usually in connection with “scandals” where the people in question’s sexual orientation is used as a piquant detail to spice up the story for readers.

Violence and harassment

A study (n=1017) undertaken by the SM rights organisation The National Coalition for Sexual Freedom (NCSF), shows that belonging to the SM community and SM sexual orientation generally speaking means that an individual exposes themselves for being socially stigmatised.

Thirty-six percent of subjects had been subjected to violence or harassment because of their SM/fetish orientation. This included verbal insults (reported by 87%), physical violence (25%), stalking (19%), damage to property (19%), blackmail (17%), sexual harassment (13%), rape (10%) and other types or violence or harassment (7%).
https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

The swedish police department Säpo point our that lesbians and gay men are the group that is exposed to most violence and persecution in Sweden. The worst attacks have happened at events with a theme of SM and fetish. See: www.revisef65.org/fefestninger.html [Norwegian text only]

EXAMPLE 1
In Norway, the newspaper Klassekampen (27th July 1990) and the monthly publication Blikk have documented how in 1992 a van with nazi symbols drove round the centre of Oslo threatened and shot at gay leather/SM men.

EXAMPLE 2
Nazi attack against RFSL
Nazist violence and murder of homosexuals is a large problem in Sweden. Leather- and SM- gay men are hardest hit.
Source: Qmagazine October 13, 1998
http://www.revisef65.org/linkoping2.html [Swedish text only]

EXAMPLE 3
Neo-nazis screamed, “bögjävlar” (“fucking buggers”) and made Nazi salutes to SM/fetish gay men. Nazi vandalism to the offices of the gay organisation RFSL has set off a debate about the risk level, with RFSL demanding that homosexuals should be covered by the law on hate crimes towards minority populations.
Source: Qmagazine October 19, 1997.
http://www.revisef65.org/linkoping.html [Swedish text only]

Discrimination

Thirty percent of individuals in NCSF’s study had experienced discrimination because of their SM orientation, preference or method of expression. Forty percent had experienced harassment, 25% loss of job or contract, 17% loss of promotion, loss of custody of children 3%, denial of membership to an organisation 11%, unauthorised arrest 5%, or other forms of discrimination.
https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html


Discrimination by official bodies

EXAMPLE 4
Lack of legal security for SM-ers
Denmark: Attacker escapes prosecution. By Ole Martin Larsen. Police in Copenhagen have refused to prosecute a man for rape because the victim is a masochist. The woman herself raised the alarm to police from the man’s home. She was found there by a police patrol, dissolved in tears, chained with both foot- and handcuffs and with blood streaming from cuts in her thighs. Despite this, the police consider that there is not sufficient evidence to convict the man.
“Even if I am a masochist, no still means no, and that should be respected. And I said this clearly, amongst other ways by calling the police. What is my legal security worth if this cannot lead to a conviction”, said the woman, a female doctor, to Berlingske Tidende. She has appealed to the public prosecutor about the police’s decision. According to the sadomasochist’s organization SMil, the case is unique, and raises a fundamental question of whether a no from a masochist has the same value as a no from others. Because of this, SMil considers the matter to be concerned with the legal security o f sexual minorities.

Source: Berlingske Tidende/Arbeiderbladet 22th October 1994.

EXAMPLE 5
Murderer goes free because victim was a sadomasochist
In August 1993, an American court of appeal let a brutal murderer free because the victim had written a sadomasochistic fantasy in their diary. In this way, people’s right to consent is placed outside the law because of their sexual orientation, even to the extent that their death has been involved.
Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9.
www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society.


EXAMPLE 6
English rapist freed because of victim’s SM orientation
In a rape case heard at Leicester Crown Court in England on 29th November 1994, the defendant was freed even though rapist Ben Emerson had admitted the attack. The discovery of SM toys in the woman’s flat, together with her sexual leaning, led to the rapist being freed. Do we see any similarities here to the general debate concerning rape about “loose” and scantily clad women who are not taken seriously when they say “no”. It is actually the woman’s sexual leaning that stands in the dock, not the perpetrator’s acknowledge attack.
Source: Press Association Newsfile 30th November 1994; “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case”.

1994: The “crime” of being a pervert: Despite of a self identified rapists confession, on 29 November 1994, a man was found “not guilty” of rape at Leicester Crown Court, because SM-toys was found in the female victim’s apartment. “There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable”, writes Ben Attias at the California State University of Northridge, USA. “A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always already willing.” [Ben Attias http://www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html] [“Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile, 30 November 1994].

Rape Defendant Ben Emerson

Despite this frank confession, Ben Emerson was awarded a verdict of “not guilty” of rape on 29 November 1994, after a two-minute jury deliberation at Leicester Crown Court. The judge commented to the jury, “I wholeheartedly agree with your verdict.” The judge had actually recommended to the jury that it render a quick decision before even hearing the defense’s case: “At the end of the prosecution case the judge summarized the alleged victim’s evidence and reminded the jury how she and Emerson had oral sex without her objecting at her home….the judge told the jury: ‘When he went to get some baby oil to massage her body, what is this young man to think when he finds in the drawer artificial penises, magazines designed to excite sexually? He finds a riding crop near her bed and chains on the bed,” (ibid). After the trial, a friend of Emerson stated, “Justice was served in the end.”

“Justice,” in this case, meant the release of a self-identified rapist because the “alleged” victim had committed the prior crime of being a pervert. There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable. A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body-piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always-already willing. Ben Emerson, quoted in “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile (30 November 1994). www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

EXAMPLE 7
USA: Released after multiple rapes
Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips and Daniel Phillips were found not guilty by Ohio’s court of appeal of having carried out rape and mistreatment throughout the night of 14th July 1977. The victim Jane Lucas had been careless enough to write a birthday card to Kekich from which her masochistic interest was clear. By the force of her sexual leaning she was seen as “always willing” and prepared for sex and in practice declared to without the legal capacity to oppose the attack.
Source: [17] State v. Battista, Case Nos. CA 4815 & CA 4816, Court of Appeals of Ohio, Fifth Appellate District, Stark County, Ohio, Slip Opinion 8th November 1978.

On 8 November 1978, an Ohio appellate court handed down a similar verdict to two men accused of rape, felonious assault, and felonious sexual penetration. The court included a detailed description of the events of 14 July 1977 in the court transcript, providing an account of victim Jane Lucas’ testimony “[a]t the risk of memorializing the conduct of the Defendants for the future delight of the sexually perverse.”[17] This invocation of a notion of potential prurient interest in the testimony of the victim is characteristic of the Court’s treatment of the issues involved — outright violence is sexualized and treated as potentially “nonserious” in the serious context of the courtroom.[18]

According to Lucas’ testimony, she drove to Donald Kekich’s apartment with the intention of having sex with him. When they got there, Kekich told her to undress and asked if she needed to use the bathroom. In the bathroom, she was grabbed by a naked man (Howard Phillips, another of the defendants), raped, and severely beaten. Kekich and Phillips continued to rape and beat her for hours, later taking her to the apartment of other friends who joined in her torture, which lasted all night and included being threatened with a shotgun, which was then shoved inside of her while pictures were taken.

The defendants were convicted of “felonious sexual penetration,” but were acquitted of rape and assault on the basis of the discursive apparatus mobilized by the following testimony: “She asked for everything. She asked to blow you, she asked to go to bed with you. I mean, every sex act that happened was through her. I mean came out of her mouth and with each and every guy,” (Bruce Battista). The appellate court vacated convictions on rape and assault charges based on testimony from a friend of Lucas’ that she had overheard Lucas express masochistic fantasies, and the following birthday card sent by Lucas to Kekich, with whom she had a sexual relationship prior to the assault:

“I think you’re a brute, an animal and a Sex Fiend! — And I want you to know I appreciate it! Happy Birthday! To a man who won’t stand anything he doesn’t like, do without anything he desires, or even be polite to people unless they please him. As mean as you are – you will live a century & then some – Happy Birthday, Turkey!

…Love, Janie Lucas”

According to the appellate court, “It is evident in the instant case that Jane Lucas who accompanied Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips and Daniel Phillips initially by invitation got much more than she bargained for. However, it is equally obvious from evidence of record and especially from the birthday card admitted as Defendants’ exhibit, supra, that had acts which followed been limited to sexual conduct it would not have been necessary to compel Jane Lucas to submit by force or threat of force and that no charges would have been filed with nothing further being heard of such occurrences.”

Here the mere suggestion that Ms. Lucas might have consented without force to a sado-masochistic sexual relationship is taken as a priori evidence that she cannot legally be raped. Again, her sexuality inscribes her as always-already willing. The appellate court’s conviction of the defendants on charges of “felonious sexual penetration” further indicates that what went wrong on July, 14, 1977, was not so much the violence and terror to which Ms. Lucas was subjected, but rather the introduction of a foreign object into one of her orifices — the defendants, in other words, were convicted of violating a dildo law. (The relevant portion of the law states as follows: “No person without privilege to do so [it is unclear who has this privilege] shall insert any instrument, apparatus, or object into the vaginal or anal cavity of another, not the spouse of the offender, when any of the following apply: (1) The offender purposely compels the other person to submit by force or threat of force…”)

 

EXAMPLE 8
The Spanner case
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner gay men, then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one. The convicted men have received moral and economic support from a collective Norwegian and international gay movement and a range of Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Spanner

An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).
http://www.revisef65.org/lawcomm1.html

Discrimination on the internet

EXAMPLE 9
AOL discriminates against gay SM people
Gay rights organisations threatened to boycott internet service provider AOL because America OnLine discriminated against SMers, whilst racists’ and homophobes’ expressions are tolerated. On Monday, NationalGayLobby.org demonstrated outside the town hall in San Francisco because AOL had removed the user profile of a SM gay man which included the words “submissive” and “bottom”. Activists warned that this would be just the first in a series of protests if AOL didn’t stop the censorship or throw out the homophobes.
Source: Wired News 25.10.1999.
www.wired.com/news/business/0,1367,32106,00.html

EXAMPLE 10
SM-censorship on Geocities
The Swedish website Robin1 for lesbians and gay men was censored by Geocities after Robin1 posted up theme pages on fetishism. There was no pornography on the pages. Here, you can read Robins story about the censorship and about his own coming out process as a leatherman. Skeive nyheter December 1997. www.revisef65.org/fesmsensurgeocities.html [Sorry, only in Swedish]

Scandalisation in the press

“Sado-murder” and “sado-rape” are usual headlines when the tabloid press want to bring out the spicy details that are supposed to send a shiver down reader’s spines and sell more papers. Despite modern research having shown that SMers are no more likely to commit crimes, the person’s “sadomasochistic” learning is used as an obvious explanation for why the attack took place. The media do the same as they used to with homosexuals in terms of how they build up stereotypes. It is exactly this kind of media blunder that was in our time the reason that in 1981 an anti-discrimination law was passed in Norway relating to gay men and lesbians (Else Bugge Fougner and Berthold Grünfeld in Norway’s Offentlige Utredninger (NOU) om strafferettslig vern for homofile, 1979).

One of many possible examples, the case described here is the witch hunt against the SM-er and weapons inspector Harvey McGeorge.

EXAMPLE 11
Witch hunt against human rights activist
The American weapons inspector Harvey McGeorge (53) was scandalised and ridiculed in the press throughout the world because he had worked to inform people about safe, sane and consenting SM sex. The weapons inspector’s Swedish boss, Hans Blix, stated however that McGeorge’s private life was not relevant to his position as a weapons inspector. Source: Smia-info 30th November 2002. www.revisef65.org/fefnsm.html [mostly Norwegian. One English link]
http://www.londonfetishscene.com/index.php?option=com_content&view=article&id=2207:qsaddamasochistq-revealed-as-weapons-inspector&catid=30&Itemid=76

Loss of job

There are many examples where fetishists and SM-ers lose their jobs because of their SM interest and orientation. Others are threatened with dismissal if they continue to inform people publicly about the group’s human rights.

A survey among readers of “The Leather Journal” in 2001 could indicate that one in four fetishists experiences discrimination at work.
http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

A study undertaken by the SM rights organisation The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, shows that one in 13 SM-ers had lost their job because of their orientation.
https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

EXAMPLE 12
Threatened with dismissal
”Lasse”. In 1996, Oslo local authority threatened to dismiss a 22 year-old Norwegian bisexual male musician from his job in a free theatre group for children if he did not stop giving out information about fetishism in the media. The man was at this point a committee member in the Norwegian fetish organization Colorful People and had taken part in a debate on fetishism on ZTV. The man chose to sacrifice his freedom of expression in order to keep his job.
Source: Personal documentation.

EXAMPLE 13
Dismissal of temporary worker
”Kjersti”. In December 2000, a 26 year-old Norwegian heterosexual woman lost her temporary job as a salesperson in an insurance company in Eastern Norway because of her openness about her SM-orientation. This occurred despite the fact that she had completed internal training with the best results of the entire new intake of temporary staff. At a teambuilding seminar, participants were invited to tell their colleagues something about themselves that the others didn’t know about. The woman wondered whether to tell them about her interest in SM, but felt that this would not be quite right and therefore chose to contribute something else. Later the same evening, after dinner had been eaten and the atmosphere was more relaxed, she opened up to two or three of her colleagues and told them a bit about her interest in SM. This was met with good humour and taken as something “cool” by the colleagues, and in the first couple of weeks back at the office, this was joked about with “kinky” jokes in breaks, especially between the woman and these colleagues. The team leader heard the jokes, but did not share in the humour. Two weeks later, the woman was dismissed. The boss blamed this on the firm’s financial situation and said that he had taken on too many new employee s. However, the consultant in the deputy agency that had sent her to the firm in the first place afterwards gave her a friendly hint not to be so open about private matters in her next job. Two months later, the insurance company advertised again for new temporary staff for its sales team – temporary work with the possibility of permanent employment. The woman chose not to fight for her job, in the belief that she was only a temporary worker and therefore did not have the same rights as a permanent employee. Additionally, she would have been labeled as a troublemaker and would perhaps have missed out on the possibility of getting work through the temping agency in the future.
Source: Personal documentation

EXAMPLE 14
Dismissal of teacher at primary school
“Eros”. Norway, place unknown, 2003. A person of unknown sex, aged between 20 and 40 years. The person worked as a teacher in a primary school and is active in the Norwegian SM scene. In the course of the first few months in 2003, members of the local community around the school worked became aware of the person in question’s SM preferences. The person in question had not “come out” by themselves; this knowledge being made public was due to gossip behind their back. The gossip reached the school’s administration and the person received a sharp reaction from the school’s leadership: they were dismissed from their position at the school. It is hopeless to take up the fight again a dismissal like this. Such dismissals are clearly against the law, but should a person win a case against their employer, it would be just about impossible for the person to return to their workplace. The possibilities are all too great that the remaining employees would be in possession of misinformation and prejudices which would mean that they would not look upon that person as unsuitable to work with children, and as a result would “freeze” them out within the workplace.

EXAMPLE 15
Lost children because of SM diagnosis
“Hilde”. In 1997, a 42–year-old Norwegian woman in Eastern Norway let herself be pressured by her own lawyer to give up her custody of her two daughters after her divorce. The lawyer considered that the woman had a poor legal case because SM is defined as a psychiatric illness in Norway. This happened after her ex-husband got hold of the woman’s holiday photographs which showed her interest in SM – sado-masochism. He passed the photographs on to his lawyer. The children were also informed about the woman’s orientation. Today, the woman lives almost 40 Norwegian miles (400 kilometres/248 English miles) away from her children, but has partially regained contact with them after many years without contact.
Source: SMil-bladet, no. 2, 2002.

EXAMPLE 16
Children lost their father for 10 years
“Severin”. In 1983, a 39-year-old Norwegian man, who had been open with his wife of 12 years about his homosexual SM-orientation, lost shared custody rights of his three children (6, 10 and 12 years) because of his fetish- and SM-orientation. The smallest details of the man’s private sexual life was described by his ex-wife and her new husband in the court case (with jury). After this, he did not see his children for 10 years, until them became old enough to themselves make contact with him. Today, the man has a good relationship to them. An important element of the case is that the man was granted visitation rights to the children, something that was sabotaged by his ex-wife throughout the years of separation from his children.
Source: Personal documentation.

EXAMPLE 17
SM-preference does not affect caring ability
“Janne”. A 28-year-old Norwegian heterosexual woman had her parental rights to her two small boys under the age of six withdrawn in 2000 after she had asked the Child Protection department for help after the break-up of her partnership with the children’s father. Her ex-partner later became aware of her new interest in SM via an unknown source and informed the Child Protection department of this. SM-orientation was taken as a sign of illness and that the woman was not fit to be a parent. She was also reported for inadequate parenting of her children. The ”judgment” on the loss of parental rights including the woman’s SM-orientation, was announced by the Child Protection department in the presence of the children. After this, the woman was only allowed to have the children for between one and a half to two hours, one or two times a month, under supervision. She was not allowed to see the children in her own home. It became clear in the time following the judgment that the children had not received inadequate parenting from the woman, but instead one or both were born with a mild learning difficulty, which made him/them somewhat more demanding than unaffected children. The woman has employed a lawyer who is pursuing the case. The woman also wishes that something good should come out of the whole affair; namely that experts used in comparative cases in the future should intuitively know that the sexual preferences of adults – what one enjoys together with one’s partner – has nothing to do with a person’s qualities as a parent.
Source: Personal documentation.

Trashing: SM women harassed by other women

As with other types of attack, it looks as if women are especially vulnerable. According to the Jad Keres report from 1994, 56% of lesbian or bisexual women have experienced discrimination and violence from other women in the lesbian scene because of their interest in SM

https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

One quarter of the sm women surveyed were physically assaulted by members of the lesbian community.

Discrimination within the lesbian community affects 30% of the women surveyed because of their sm orientation, including being ejected or refused admittance from a public accommodation, denied housing, and/or refused membership in a social, recreational, political, educational or spiritual lesbian group.

The lesbian author Pat Califia (Patrick Califa-Rice) in an interview with the Swedish paper Homoplaneten describes the harassment “trashing” of American SM activists:

“SM lesbians are beaten up and closed out from women’s social meeting places. Our literature is burned, they call our employers and say that we are perverts so that we lose our jobs”.
Source: “Samtaler med Pat Califia” [Talks with Pat Califia]. RFSL 12.10.1998.
http://www.rfsl.se/?p=3815&aid=4757

Things show that trashing where the most radical feminists harass women also happens in Norway. SM lesbians here too are denied entry to women’s social meeting places.

EXAMPLE 18
“Banners that express support of SM go against the basis guidelines for
having banners and the “8th of March”- days intentions and are therefore unacceptable in the parade.
Decision of the 8th of March committee in Oslo on 20th February 1997.
Source: Letter and telephone call from 8. mars-komiteen 1997.

EXAMPLE 19
A 32-year old lesbian woman was in 1997 outed and publicly exhibited as an SM‘er at her place of work by a Norwegian extreme radical feminist. The 32-year-old had taken part in a newspaper debate on SM and arranged a meeting on this theme. The feminist participated in a educational gathering at the woman’s workplace. The 32-year-old was not at the gathering, but figured as a therapist on a video used in the session. The feminist recognised the lesbian women on the video and said in front of the victim’s colleagues, head of department and representatives from other institutions “It is shocking that this woman works as a therapist when she is an SM-er”.
When the lesbian woman came back to work after the weekend, shocked colleagues told her what had been said. The victim felt that she had to turn up at a meeting of all the employees and prepared herself for the fact that she might no longer be able to work there. After this, the situation calmed down and the woman no longer works there.
Source: personal documentation

EXAMPLE 20
It can seem as if certain feminists systematically teach women to fear SM women and SM lesbians. The same 32-year-old mentioned above also experienced in 1995 that a colleague at an institute for outreach work with young people refused to work with the SM woman “because she couldn’t feel safe with the woman’s attitude towards violence”. The woman was called in by her boss in connection with the matter, but he didn’t have any problems with the SM lesbian’s sexual orientation. Neither did the third person in the team, a muslim American, have problems with this. The woman was at that time the leader of an SM rights organisation.
Source: personal documentation.

SM is healthy


How to delete SM/Fetish diagnoses
Workshop in the Sonntags-Club, Greifenhagener Strasse 28, Berlin
Sunday, 05. September 2004, 12.00

My name is Svein Skeid. I am leader of the Revise F65 project which aim is to delete SM and Fetish diagnoses from the International Classification of Diseases (ICD) published by the World Health Organization (WHO). I have been working in the field of SM human rights for two decades. I am a Norwegian registered physiotherapist. My professional background is in psychiatry. I am Gay Person of the Year in Norway 2003, and have a special membership of the Norwegian gay Leatherclub – Scandinavian Leather Men Oslo, SLM. Together with the mainly heterosexual organization SMil-Norway, SLM have financed this journey from Oslo, Norway for Ole Johnsen and myself. Ole Johnsen is moderator of the Revise F65 mailing list.

First of all I like to thank all you persons in BVSM, SMart Rhein Ruhr and BDSM-Berlin for making this lecture possible at a very short notice. I am impressed by the German work for SM human rights and what you in a short time have done with German Modification of the ICD-10 diagnoses.

Kathrin Passig in BDSM Berlin has helped The ReviseF65 group since 2000 among other things with translations and the special bibliography concerning the F65 classification system on our ReviseF65 website extracted from Datenschlag’s BISAM bibliography.

Uli – or Tai Gin
 edited a fantastic ICD-10 special number of SMart-Info in September 2002 after my visit to Europride in Cologne. Shortly afterwards you started to build up BVSM e.v. which was established in May 2003.

And Raven in BVSM e.v. is much of the reason for why Ole, Erik and I are here this weekend in Berlin. Raven wrote me 11th of August and offered us to have ReviseF65 flyers at their booth during Folsom Europe. I am overwhelmed by your helpfulness and the information you all have given about what is going on in Germany. On Monday Raven gave me the translated text to a BVSM-flyer stressing among other things the negative influence of these diagnoses on the trust and relationship between client and therapist.

Martin in SMart Rhein-Ruhr e.V. has told about the campaign you organised to the German Modification of ICD-10 this year including data protection and civil liberties.

And Manuela in BVSM e.v. wrote about challenges in the work and asked important questions that I will try to answer here today.

Manuela wrote in her mail:

Right now there are two main problems:

1. We don’t quite know how to bring the diagnosis codes (…) into the general public. Right know it’s just a fact that is known inside the scene. How do you deal with that problem?

2. Our proposal for removing the f65 diagnosis from the ICD-10-GM wasn’t successful. We need a better argumentation and more scientific works to quote. Because of that we’re interested in your literature list. Especially the argumentation that lead to the deletion of “Homosexuality” in the ICD could be interesting, too.

Hi Manuela

We do use the experience from the process that lead to the deletion of the diagnosis of homosexuality in the ReviseF65 work. Even though we are a pansexual SM and Fetish committee with both gay/straight activists and professionals in psychology and psychiatry, we have our mandate from the national (LLH 1998) and international (ILGA 1999) lesbian and gay movement.

The Gay Movement more than 30 years ago considered it of fundamental importance to first delete the diagnosis of homosexuality, before any further major human rights improvement was possible. The ReviseF65 movement apply the same appraisement today. We think that unprofessional and stigmatising SM and Fetish-diagnoses are possibly one of the biggest obstacles to the acceptance of our human rights. Abolishing them is a very important step to decrease prejudices towards the SM/Leather/Fetish- population.

We learned that it is a tradition to evaluate one single or several selected diagnoses, and then delete them from the international ICD or the national translated versions. The latter was what happened when Transvestism and Sadomasochism was no longer recommended to be used by the State of Denmark in 1994/1995. (They were very lucky because the Health Minister was a liberal lesbian. Danish psychiatrists were very angry and upset after the political decision. We also know that there has been a serious debate about sadomasochism in Denmark for decades, much longer than in Norway… and Germany. www.revisef65.org/denmark.html)

Prejudices and discrimination

For the rest of us, who are not so lucky as the Danes, we have to use the experience from the gay movement. And we have to realize that this can be a long-term project. Even though we see more and more SM and Fetish expressions in the media and the public space, there are still much prejudices.

Like the earlier diagnosis of Homosexuality that is no longer applied by the WHO, the SM and Fetish diagnoses are rarely used in clinical practice as a means to assist people. On the contrary the stigma attached to the diagnoses justifies various forms of harassment and discrimination of this sexual minority from laymen. The ReviseF65 group can document that people are losing their jobs, the custody of their children etc., because of their SM-love, lifestyle and self-expression.

The US National Coalition for Sexual Freedom and the Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other forms of assault, women are often the chief sufferers. And much of the discrimination is directly or indirectly a result of the diagnoses.

A Norwegian example:

In 1997, a 42–year-old woman in Eastern Norway let herself be pressured by her own lawyer to give up the custody of her two daughters after a divorce. The lawyer considered that the woman had a poor legal case because SM is defined as a psychiatric illness in Norway. This happened after her ex-husband got hold of the woman’s holiday photographs which showed her interest in SM – sadomasochism. He passed the photographs on to his lawyer. The children were also informed about the woman’s orientation. Today, the woman lives 250 English miles away from her children, but has partially regained contact with them after many years without contact.
Source: SMil-bladet, no. 2, 2002. The whole case is described in more detail at www.revisef65.org/febarn.html (unfortunately currently only in Norwegian).

Professional support

Two members of SMart Rhein Ruhr and the previous BDSM-Netzwerk e.V. in 2002 learned me the expression “Blind Activism” as a waste of effort when you go public without a good plan and a solid professional foundation. Before we go public, we need professional mental health arguments directly concerning the three ReviseF65 codes and we need to gain support from mental health professionals.

And as with the earlier diagnoses of homosexuality, ReviseF65 aim at support from professional mental health organizations. Last year we asked for and got support from the Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians (HLLF) and the Norwegian Society for Clinical Sexology (NFKS). The next goal is to get support from the Norwegian Psychiatric Association. Experience from the homosexual diagnoses show us that this latter organization is the key to the national removal of diagnoses!

As with the diagnosis of homosexuality: In 1977 homosexuality was no longer recommended to be used by the Norwegian Psychiatric Association. Several years later it was taken out of the list with the next ICD revision that came in the early nineties.

Just as with Homosexuality 30 years ago, the ReviseF65 and the German Modification of ICD-10 is a groundbreaking pioneer work. Nobody has formed the basis for us. We have to do it ourselves. And that is just what the ReviseF65 professionals are in the process of doing. A work that will be of importance for SM activists and kink friendly professionals worldwide.

Professional articles

The process is started to establish a professional basis for the removal of SM and Fetish diagnoses. Psychologist and member of the ReviseF65 group Odd Reiersøl and myself have written an article about the diagnoses and on the Revise 65 project that will be published in a forthcoming special, double issue of the US periodical Journal of Homosexuality on SM. The article will be published simultaneously by The Haworth Press INC as a book on SM. (The article is “in press”).

This magazine and book will moreover contain a lot of other scientific SM-material and information that can be used in the ICD work. Therefore we all have to be a little bit patient.

In addition, psychiatrist and member of the ReviseF65 group, Reidar Kjær, held an important lecture about F65.0 Fetishism, F65.1 Fetishistic transvestism and F65.5 Sadomasochism in June 2003 at the International Conference on Diagnosis in Psychiatry in Vienna Austria, arranged by the World Psychiatric Association. This lecture is essential because it is directed specially towards psychiatrists. The profession that is in the position to revise the F65 chapter of ICD. Dr. Kjaer‘s article will soon be published. But it is not “in press” yet.

Outdated, unprofessional and stigmatising

The mental health specialists Reiersøl and Kjær in their articles conclude that the ICD diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are outdated, unprofessional, inaccurate, illogical, stigmatising… and even moralistic and ridiculous in my own point of view.

Although established by the WHO in 1948, their contents have not undergone any significant changes the last hundred years. They are not up to the scientific standards of the ICD manual because new research has not influenced the paraphilias concerning safe, sane and consensual behaviour between adult persons. The SM and Fetish diagnoses are at best completely unnecessary. At worst, they are stigmatizing, cause minority stress and discrimination.

Let me mention a few examples from my point of view. I have to say, there is also something ridiculous about the so-called paraphilias – which earlier was called perversions.

Unusual. According to the diagnostic criteria, the F65 chapter focus on “unusual objects or activities”. A traditional attitude that victimize minorities. We can ask: Is this a statistical or normative issue? How much or how little is unusual? Nevertheless a very inaccurate and little scientific referral. Extreme sports and flagellation ceremonies can also be considered unusual activities, but this far, base-jumpers and flagellants has not been labeled perverts.

Distress. Another diagnostic Criteria for F65 is that “The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.” But as we know it is society’s reactions to SM activities that causes the distress, not the SM activities itself. Yet, “traditional” intercourse may result in emotional distress as well.

As you can see from the leaflet I have given you, there is some importantant differences between the official version from the World Health Organization, and the German Modification (ICD-10-GM).

German psychiatrists have taken away to of the most ridiculous sentences when they translated the Fetishism and Sadomasochism paragraps.

Intercourse. According to the World Health Organization Fetishism is an illness because it does not have procreation as its purpose and interferes with intercourse! Yes, you are correct. That’s the argument or the moral basis. “Fetishistic fantasies are common, but they do not amount to a disorder unless they lead to rituals that are so compelling and unacceptable as to interfere with intercourse and cause the individual distress”. Today non-procreative sex is regarded as a healthy pursuit also by most psychiatrists, but obviously not by the WHO. This is more moralistic than scientific if you ask me. I suppose German psychiatrists have understood this. But remember that the WHO version still is the official one that we have to fight against in our argumentation.

Violence. My most serious objection to the F65 chapter from the WHO, is the mix up of voluntary and consensual SM sex on one side, and violence, harassment and spouse abuse on the other side. ICD-10 mix together consensual and nonconsensual sexual behaviors. Abusers are being classified and diagnosed in the same general category as individuals with non-abusive interests. This violence part has also been removed by German translaters.

“Sexual sadism is sometimes difficult to distinguish from cruelty in sexual situations or anger unrelated to eroticism. Where violence is necessary for erotic arousal, the diagnosis can be clearly established.”

On the web site http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists, Park Elliot Dietz – one of the worlds leading authorities on the relationship between aggression and sex – documents the basic differences between violent sadism and SM sadism.

Human rights movements

This is the way we work in the ReviseF65 committee. We try to pick apart the inconsequences of attitudes and texts that are more than hundred years old. Yes, Richard von Krafft-Ebing, who in 1886 introduced the “perversions” in “Psychopathia Sexualis”, was also an eagers spokesman for the “degeneration theory”. Not only was homosexuals, sadomasochists and fetishists degenerated. The scientific incorrect degeneration theory also included women in general, poor people and other races. May be today’s alternative sexualities experience the “racism” or “sexism” of our time. Some researchers talk about the phenomena of “sadomasophobia”. I have myself introduced the word “fetishphobia”.

Thanks to the women liberation movement, the gay movement and the civil rights movement in the US, the scientific “truth” of the attitudes leading to sexism, homophobia and racism has become history. Now it is up to the SM movement to get rid of the “science” that leads to sadomasophobia and fetishphobia.

 


Pictures by Svein Skeid from Europride 2002 in Cologne. 

Picture left is from the CSD, Gay and lesbian Days in Oslo, Norway 2003, when Svein Skeid received Gay Person of the year award. 

Fetisj/sm-nyheter 2001-2003

Fetisj/sm 1997

Fetisj/sm 1998

Fetisj/sm 1999

Fetisj/sm 2000

Fetisj/sm 2001 og senere

Artiklene er hentet fra Skeive nyheter 2001-2003

portlandSM
Lær/SM-samfunnet i Portland, Oregon ble i 2002 hedret av sin egen ordfører for sitt identitetsskapende arbeid for å sosialisere medlemmene til sikker, sunn og samtykkende SM-sex.

Lesbiske: Ikke del sexleketøy! Lesbiske kan være like utsatt for seksuelt overførbare sykdommer som heteroseksuelle kvinner. Smia-info 12.3.02
Penger, porno og Kvinnefront
willyustad2_2
– Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at [den ekstremradikale kvinnebevegelsen] bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut, skriver Willy Ustad i Dagbladet 29.9.03.

International Mr Leather støtter diagnosearbeidet
John Pendal, som er International Mr Leather 2003, har svart ja til å være offisiell støtteperson for diagnoseutvalget eller ReviseF65. Pendal vil dermed promotere arbeidet med å fjerne fetisj- og sm-diagnoser, når han reiser verden rundt i kraft av sin tittel.

Homo ærespris til Svein Skeid
Svein Skeid ble søndag kveld tildelt Homo ærespris 2003, blant annet for sitt arbeid med å fjerne stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser i regi av LLH, Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring. 28.6.03.

Mistet jobben pga sin SM-orientering
En 26 år gammel kvinne har mistet jobben i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av åpenhet omkring sin SM-orientering. 15.6.2003

Smerten i det ekstreme
– I dagens samfunn ville det antagelig vært de aids-syke, de homoseksuelle og de med perverse interesser Jesus ville vist sin åpenhet overfor. Kunstanmelder Lars Elton i VG gir Bjarne Melgaards utstilling “Skam” terningkast fem. VG 22.5.2003

– Sado-jenter blir gode sjefer [død link]
Skal du bli en god direktør eller ha suksess på styrerommet er SM hjemme nøkkelen, mener amerikanske eksperter. En kvinne som er villig til å utfordre sine egne grenser på et område i sitt liv – ved å prøve sadomasoschisme – vil være mer innovativ på arbeidsplassen også. Nettavisen 29.4.2003

En av sju har interesse for spanking

En britisk undersøkelse tyder på at det kan være flere fetisjister, sm-ere og transvestitter enn homofile. Smia-info 15.4.2003.

Mange tror feilaktig at SM er en form for tortur“. Sexolog Gro Isachen i Dagbladet 16.3.2003.

“Vanlig og uvanlig”
Litt info om sadomasochisme
Denne litt søte og informative SM-siden fant vi på Trondheim kommunes skolesider! Klikk deg inn! Smia-info 11.3.2003

Mistet barna på grunn av SM-diagnostisering
Hilde lot seg presse av sin advokat til å gi fra seg omsorgsretten til sine barn fordi SM er definert som psykiatrisk sykdom i Norge. SMil-Norge-bladet nr 2-2002.

Fetisj/sm ABC [død link]
Fem til ti prosent av befolkningen praktiserer antagelig en eller annen form for fetisj eller sm-sex. Helseutvalget for homofile desember 2002

Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) blir hengt ut fordi han har jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende SM-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslår at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør. Smia-info 30.11.2002

Bildegalleri fra homoparaden i Oslo 29.6.2002

Ordfører hedret lærmiljøet
Selveste ordføreren i Portland, Oregon har hedret stedets panseksuelle lær/SM-samfunn Portland Leather Alliance for sin innsats for sikker, sunn og samtykkende sex. Smia-info 25.8.2002.

SM-ere er løslatt etter “Spanner-prosess” i Hong Kong etter at flere ekspertvitner hadde skissert SM som sikker, sunn og samtykkende. Smia-info 24.8.2002

Bildegalleri fra Nytelsesfestivalen i Grimstad 8.-11.8.2002.

Spannerdommen førte til mer usikker sex
Visste du at videobevisene mot homsene i den britiske Spannersaken ble manipulert og at nye absurde lover ble gitt tilbakevirkende kraft for å få de tiltalte dømt? Visste du at ansvarlig for den årelange polititerroren var ekstreme kristenfundamentalister? En offentlig rapport publisert av det britiske innenriksdepartementet viser at spannerprosessen hindret forebygging av hiv og aids. Smia-info oppdatert 2002.

Bildegalleri fra Europride i Köln 6.7.2002

Magasinet Dagbladet om fetisjisme
Norske sexologer mener Norge bør følge etter Danmark og friskmelde sadomasochisme og fetisjisme. Danmark fjernet sm som sykdomsdiagnose i 1995 etter et politisk vedtak. Magasinet Dagbladet 2.7.2002.

Par i hjerter: Stig og Irving
I hete Rio de Janeiro er det litt varmt for tettsittende lær. Så Irving pleide å kaste alle klærne da han drømte om lærkledde menn i svalere strøk. En slik kveld i 1999 dukket Stig opp på en nattklubb i den brasilianske hovedstaden og fikk øye på Irving. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men de fant ut at de hadde felles interesser for lær og sm og holdt kontakten med hverandre via e-post. Blikk mai 2002

«Venus i pels» på Kagge Forlag
Leopold von Sacher-Masoch «Venus i pels» er oversatt til norsk på Kagge Forlag. – Romanen kan knapt kalles pornografisk, og vil skuffe enhver som er ute etter detaljerte seksuelle skildringer, skriver VG. Stemningen er underlig preget av uskyld gjennom hele boken, fra Severins første møte med den vakre Wanda til hans endelige ydmykelse idet hun gir ham bort som slave til sin nye elsker.

Tony Brown er død
Frihetskjemperen Tony Brown brakte Spannersaken inn for britisk høyesterett og videre til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han mistet to av sine livspartnere i aids og i kjølvannet av Thatcherismen satt han to ganger fengslet på grunn av sin seksuelle legning. Sammen med Roland Jaggard og Colin Laskey, ble han symbolet på rettsmassakren og Spanner-forfølgelsene som brakte SM/ sadomasochisme ut av skapet verden over. Smia-info 10.5.2002

Økt smerteterskel kan forklare SM
Smerteterskelen øker med opptil 100 prosent før en orgasme. Dette kan være med på å forklare smertetoleransen hos masochister, viser ny forskning. Smia-info 31.3.2002.

Vi har begynt å få et problem folkens [død link]
– Hvis folk deler virus med hverandre, så får virusene tid til å bli motstandsdyktige mot medisinene, og det sprer seg hiv som pillene ikke klarer å takle i det hele tatt. Det er skjedd nå. På en måte står vi overfor en slags ny epidemi. Stein Losnegård på Radiator/Helseutvalget 14.2.2002

Paul Oscar elsker lær og gummi [død link]
pauloscar

Den islandske åpent homofile supersexie sangeren Paul Oscar (bildet) som gledet mangt et fetisj- og SM-hjerte med sin opptreden i lær og gummi under Melodi Grand Prix i 1997, sier til eurogay.de at han absolutt kan tenke seg å ha sex i lær, på samme måte som han elsker å opptre i lær og gummi. “Vi har ikke noe stort lærmiljø på Island. Bare noen få islandske homser bærer og forstår lær”, sier han. Derfor forekommer det ikke så ofte at han har lærsex. “Hadde jeg hatt flere muligheter, ville jeg bestemt ha foretrukket det”, sier han til den tyske internettavisa. Foto og kilde: eurogay.de

– Fjern diagnosene på fetisj og sm

Psykolog Odd Reiersøl skriver på internettsiden til LLHs sm/fetisj-utvalg at det ikke finnes noe bevis på at SM-ere eller fetisjister har mindre evne til kjærlighet overfor sine partnere enn andre mennesker. “Å sette diagnoser på folk på grunn av deres seksualitet er like respektløst som å diskriminere folk på grunnlag av rase og religion. Alle former for seksualitet kan perverteres når den ikke baseres på gjensidig respekt.” Reiersøl skriver til slutt i sin grundige artikkel at ordet “perversjon” bør reserveres for overgrep, manglende respekt og andre skadelige former for seksualitet. Engelsk tekst: www.revisef65.org

– Må akseptere SM-lesber [død link]

“Skrulle, drag queen, SM-lesbe, whatever – det må vi akseptere og det må også speiles. Vi kan ikke bare ha plass til de homoene som er finansministere eller ser ut som de er det. Hvis ikke vi aksepterer vårt eget mangfold, hvordan kan vi selv kreve å bli akseptert av samfunnet generelt?” spør den nyansatte Blikk-redaktøren Christian Bjørnes (29) strengt og retorisk. Dagsavisen 19.1.2002

Hovedfagsoppgave om sadomasochisme
Heidrun Holm skriver hovedfagsoppgave om sadomasochisme. En viktig grunn til at Heidrun ville skrive om nettopp sadomasochisme, var at det står på Verdens Helseorganisasjons (WHO) liste over psykiske lidelser. – Jeg vil utfordre ideen om det normale, sier hun til studentavisa StudVest i Bergen . Det kan virke som om det har vært et tabu også i akademia å skrive om tabubelagt seksualitet. Heidrun har valgt å ikke legge skjul på sin positive holdning til SM, i oppgaven. – Det å ha et slikt standpunkt er ikke forskningsmessig problematisk så sant jeg er refleksiv overfor eget ståsted. Ettersom SM står på diagnoselisten til WHO, mener jeg heller at det er etisk problematisk å være nøytral. De fleste forskere har tatt utgangspunkt i det som en psykisk lidelse, og det er jo heller ikke et objektivt ståsted. Hvis jeg forsøker å være nøytral, innebærer det at jeg indirekte aksepterer diagnosen, sier hun.

Terningkast fem i VG [død link]
Isaac Juliens film The Attendant ble vist under homodagene i Oslo allerede i 1994. Nå kan et større publikum glede seg over homoseksuelle fantasier, erotisk pisking, lærfetisjisme og multietniske skuespillere på Henie-Onstad Kunstsenter til 10. mars. Juliens film “Trussed”, viser blant annet en mann heist opp i føttene for pisking og “avstraffelse” av to SM-menn i lær og nagler. VGs Lars Elton ga Julien terningkast fem i sin anmeldelse. “Dette er film til å bli klok av”, skriver han om verkene til den åpent homoseksuelle og fargede filmkunstneren Isaac Julien. 26. januar svarer Henie-Onstad-museet i Dagsavisen foreldre som er bekymret over visningen av homoerotiske og sadomasochistiske temaer ses av mange barn. “Barn har til alle tider sett bilder i museer som er like homoerotiske som noe av dette, fra Caravaggio til Hockney er det en strøm av store homofile malere hvis seksuelle preferanser ligger tykt utenpå alt de gjorde. Noen barn jeg kjente fant god støtte til egen identitetsbygging i disse”, skriver muséet.

Håvve Fjell på Valhall
Fakiren og smerte-kunstneren Håvve Fjell i Pain Solution som skapte store overskrifter ved å sitte fire timer fastsydd i huden til en stol i Kunstnernes Hus i Oslo, skal opptre på SLMs Valhall-fest i mai, kom det fram på klubbens generalforsamling i februar. Fjell har også tidligere vist sine kunster på SLM, fått 300.000 kroner fra Norsk Kulturråd, opptrådt for Kongen, samt på milleniumsfesten 2000 på Rådhusplassen.

Salt i såret
Odins Merke på Lillestrøm tilbyr på sin side flere smerteskjærende opplevelser for dem som våger. Selv har vi i lengre tid overveid en liten “branding” på overarmen. Men ikke syns vi det så spesielt pent ut ved en nærmere titt på internett. Etter å ha lest bruksanvisningen, trenger vi altså noe mer motivering. Dette er altså god gammeldags brennemerking eller en 3 grads kontrollert forbrenning. “Jo lenger man klarer å holde såret åpent ved irritasjon, desto mer arrdannelse blir det, derfor når skorpen er på det høyeste; riv den av!”, anbefaler Glenn Jordheim i Odins Merke. Forøvrig utføres ved siden av tradisjonell piercing og tatovering også _scarification_. Etter at huden er skåret opp med skalpell i det ytre hudlag, skal såret/sårene gnis inn med salt i én uke for at arrene skal bli “penest” mulig.

SM-sex med Haldorsen [død link]
“Gi meg en koselig kveld en varmrett etterfulgt av normalsex som SM, fistfucking, watersport, bondage, flogging, classic vanilla og eksperimentell hardcore, og jeg føler at seksualitetens gave er min.” Sjefspervo Halvard Haldorsen til tidsskriftet Løvetann nr 4-2001 om sin optimale homoseksuelle handling. Les intervjuet med Kråkeslott-Haldorsen, Sadomaoistan og hans bakgrunn i SM-miljøet i Dagsavisen 19.1.2002

SM og menneskerettigheter
“Møtet med lesbene og homsene i Smia skulle bli tøffere enn jeg hadde ventet. Spesielt ett av styremøtene gjorde sterkt inntrykk. Alle syv tilstedeværende snudde håndbakene opp. Fire av syv hadde arr etter selvmordsforsøk. Flertallet av disse var kvinner. Foredrag holdt for sexologistudenter ved Høyskolen i Agder 18.11.2001.

Sadismen og masochismen utfyller hverandre – et heldig slumpetreff?
– Det er umulig å fastslå om det to mennesker holder på med er SM bare ved å betrakte deres ytre handlinger. Det som er avgjørende er hva som skjer inne i hodene på aktørene, hva de to opplever. Foredrag holdt for sexologistudenter ved Høyskolen i Agder 18.11.2001.

The SM Pride 2003

The SM Pride 2003

Some of the pictures can be watched in a bigger version by clicking on them.




Svein Skeid from the ReviseF65 group, held a workshop focussing on the work to remove the Fetish and SM diagnoses, at Conway Hall, Betrand Russell Room, after the SM Pride March. The room was filled up with more than 25 listeners. An engaged audience and a successful workshop.




From Conway Hall after the march.


Bullwhipping at the SM Pride Pervefest. (Picture by the SM Pride organizers).


Rosie at Conway Hall at the SM Pride Pervefest. (Picture by the SM Pride organizers).

The SM Pride official website



 

he SM Pride official website

SM Pride was founded in the wake of the British Spanner case in 1992 – to promote BDSM as a valid sexuality and to campaign for BDSM legality and equality (see picture in the middle above). The SM Pride organizers invited people to join the march under “the colours (…) black and blue, the official colours of SM Pride”. As wievers have observed, this is not exactly the same flag as the international acknowlished “Leather Flag” designed by Tony de Blase in 1989 (picture right). The original Leather Pride Flag by author and publisher Tony de Blase (1942-2000), was first displayed on May 28, 1989 at the International Mr Leather contest in Chicago. The hand-sewn original now hangs in Chicago’s Leather Archive and Museum. Though the Leather Pride Flag emerged from the gay male leather/SM scene, the flag has got pansexual currency. Today it stands as a symbol for the leather/SM/Fetish community- people who are into leather, sadomasochism, bondage, domination, uniforms, rubber and other kind of sexual fetishes. Though it is obviously inspired by the lesbian and gay rainbow flag, de Blase (Fledermaus) has been famously reticent in giving an explanation of the design. ‘I did have definite reasons for creating the design and color scheme [but] I have never explained them to anyone else’, he says. I prefer that the individual look at the flag and interpret it for him/herself, reading into it whatever he/she most wants to see. One common interpretation of the design is that the red heart represents the love we feel; the white stripe represents purity or hope; the black stripe, for leather; and the blue stripe, denim (both materials commonly worn and fetishised in the leather and SM communities). The original Leather Pride Flag is composed of nine horizontal stripes of equal width. From the top and from the bottom, the stripes alternate black and royal blue. The central strip is white. In the upper left quadrant of the flag is a large heart.

Some of the pictures are possible to watch in a bigger version by clicking on them.

The rainbow flag:
Leathermen and women have always been a part of the gay and lesbian movement.

 

“PROUD TO BE A PERV”
on his chest.

Who are “Les Miserables”?
Sure, we are playing a theater.
Click on the picture for a bigger version.

“TRUE LOVE HURTS”
on his back.

Submitting to his domina.



The sound of the drummers is an important part of the total picture


As alwais,
Pony carts are popular in front of the march


A human horse


More ponies

Some of the pictures are possible to watch in a bigger version by clicking on them

A female pony