Categories
Norsk

Synspunkt: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg!!!

Formann i SM-foreningen Det Sorte Selskab, Anders Sørensen, skrev i 1995 et brev til daværende sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen og ba henne fjerne sadomasochisme som diagnose i Danmark. Siden 1. mai samme år har ikke diagnosen vært i bruk i Danmark. Nedenunder finner du en artikkel Anders Sørensen skrev i tidsskriftet Nordisk Sexologi året etter.
Se også saken “Danmark fjerner SM som diagnose

Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254.

Synspunkt
Unnskyld forstyrrelsen,
men virkeligheten har forandret seg!!!

av Anders Sørensen, formann i Det Sorte Selskab

Relativt direkte oversettelse til norsk ved Svein Skeid

Jeg har gjennom en del år abonnert på Nordisk Sexologi fordi jeg finner det interessant å følge med på hva profesjonelle sexologer formidler av kunnskap til hverandre.

Dessverre er jeg ikke blitt imponert, inspirert eller har kunnet dra nytte av den formidlede viten i tidsskriftet i min rådgivning og støtte til andre mennesker. Men det kan være som det er. Det verste er at man som alminnelig innbygger ikke kan finne kunnskap i sin søken etter seksuell identitet, spesielt når det dreier seg om en seksualitet som går ut over det “normale”.

Jeg vil her avgrense min kritikk til utelukkende å omhandle det område som jeg kjenner mest til; sadomasochisme, eller erotisk dominans, som vi i Det Sorte Selskab kaller det.

Min personlige erfaring strekker seg tilbake til sommeren 1966, da jeg som 10-åring begynte å få fantasier om erotisk dominans, til jeg som voksen hadde et så stort behov for informasjon om min seksualitet, at jeg søkte medlemskap i SMil i 1987.

Her ble jeg formann for SMil i København et snaut år, før jeg sammen med andre mennesker startet Det Sorte Selskab høsten 1989. Min erfaringsperiode er altså 30 år med varierende viten. Men spesielt de siste 9 år har jeg gjennom mine foreningsmedlemsskap fått en både dyp og bred innsikt i hva erotisk dominans kan være. Min personlige kontaktflate har vært 3-4000 brev og et mer eller mindre personlig kjennskap til ca 250 mennesker gjennom Det Sorte Selskab i løpet av de siste 9 år. Jeg vil derfor i all beskjedenhet beskrive min innsikt i erotisk dominans som god.

Det karakteristiske gjennom de siste 15 år har vært at, mens “grasrot-sexologien” via de forskjellige foreninger har utviklet ny viten, avdramatisert myter, visualisert og beskrevet SM-seksualitetens utrolig vidtfavnende spektre, så har den etablerte vitenskap stått stille; ja jeg har inntrykk av at den profesjonelle sexologiverdenen ikke har forandret sin innsikt og forståelse av erotisk dominans siden Krafft-Ebing navnga seksualiteten i 1890.

Den etablerte vitenskap tar fremdeles sitt utgangspunkt i den viten som ble oppsamlet på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet, og man bruker fremdeles de samme ord og begreper fra den tid i sin beskrivelse av dagens seksualitet.

Så er det altså jeg sier: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg ikke så helt lite siden den gang.

Hvis jeg skulle dra en parallell, så er det umulig å beskrive en Mercedes-Benz produsert i dag, ved å beskrive den første Mercedes som ble produsert (visstnok) 1890. Det er riktig at man ikke kan sammenligne biler med mennesker. Men mennesker er, liksom biler, ikke statisk i sin utvikling. Mennesker har forandret seg i sin seksualitet, kultur og kjønnsrollemønstre.

Det har skjedd en utvikling blant annet på de nevnte områder, endog ganske dramatisk, og spesielt siden slutten av 1960-tallet til i dag. Ikke desto mindre tar dagens vitenskap utgangspunkt i de psykologer som for 70-100 år siden forsøkte å beskrive menneskets psykologi ved å bruke det menneskemateriale de hadde for hånden, nemlig det frusterte bedre borgerskap som kunne betale. Det er min bestemte oppfatning, at dagens dansker ikke har mye til felles med disse mennesker. Allikevel må jeg konstatere at datidens ordvalg, begrepsoppfatning og den derav følgende normalitetsoppfatning av seksualiteten fremdeles benyttes. Det er ord og begreper (1) som seksuell avviker, seksuelle avvikelser, pervers handling, den avvikende, den perverse seksualitet, seksuelle feilutviklinger og den perverse. Men det er kun småtingsavdelingen. For det er langt verre når man i all verdens litteratur beskriver mennesker med interesse for erotisk dominans, for å være uten selvrespekt, uten egenverd, at det er snakk om aggresjon, at det ikke er kjærlighet til det andre menneske som er drivkraften, eller at man ikke kan føle ømhet for partneren osv.!

Dette er så verdensfjernt som det overhodet kan bli. Det kan godt hende at behandlersystemet blir presentert for noen mennesker, som har psykiske problemer med å omgås andre mennesker og derfor reagerer uakseptabelt overfor sine partnere. Men det betyr ikke at den etablerte vitenskap har rett til å beskrive alle mennesker med den form for seksualitet i de uakseptable vendinger som er tilfelle. Man beskriver jo f.eks. ikke heteroseksuelle menns adferd med utgangspunkt i en beskrivelse av grove voldtektsforbrytere. Men det gjør den etablerte vitenskap, når temaet er sadomasochisme, og det i en forenklet, unyansert og karikert beskrivelse. Det er ganske enkelt uakseptabelt, og psykologien har som vitenskap, med sine gammeldagse begreper, isolert seg fra den virkelighet den påberoper seg å kunne beskrive.

Dessverre er det lite som tyder på at det er forandringer på gang. Tvertimot må jeg si. Da jeg skrev et brev til sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen, der jeg ba henne slette sadomasochisme fra sykdomsregistreringen, fikk jeg et veldig positivt svar fra henne, der hun ga uttrykk for at seksuell preferanse er et helt privat anliggende, og at hun derfor ville be Sundhedsstyrelsen om å slette sadomasochisme fra den danske sykdomslisten.

Ja, slik skjedde det, på tross av Sundhedsstyrelsen og en rekke leger rundt om i landet. Faktisk kom det noen forbløffede kommentarer. Blant annet ville legene ikke lenger henvise til den danske sykdomslisten, men i stedet til den internasjonale liste (2), og derved kunne man fortsette som før.

Keine Hexerei, nur Behändigkeit! Ikke noe med å gå inn i en dialog om, hvorfor en lang rekke dansker ikke ønsker at legevitenskapen skal betrakte deres seksualitet som en sykdom. Nei da! “Lobbyvirksomhet overfor det politiske system fra interesseorganisasjoner”, lød de beklagende reaksjoner fra legeverdenen. (3) Ikke noe spørmål om ikke virkeligheten hadde forandret seg, og om ikke oppfatningen i samfunnet overfor seksualiteten hadde endret seg.

Bakgrunnen for den konservative oppfatning av seksuelle preferanser skal som nevnt søkes i den gammeldagse vitenskapelige oppfattelse av seksualitet. Når det ser ut som om det ikke er særlig mange mennesker som praktiserer en form for seksualitet, så kalles den for en perversjon. En betraktning som i samfunnet stort sett gjelder seksualitet. I alle andre av livets gjøremål og interesser hylles det spesielle; her er det opp til hver og én dersom man foretar seg noe som er utenom normen. La meg komme med et par eksempler.

I Danmark bor det ca 5,2 millioner mennesker. Tar vi et meget forsiktig anslag og sier at kun én prosent av befolkningen aktivt, med jevne mellomrom utfolder seg seksuelt på en måte der erotisk dominans inngår, så dreier det seg om 52.000 mennesker i Danmark. Hvis tallet er fem prosent (4), så er det snakk om 260.000 mennesker. I stort sett alle andre livsutfoldelser vil 52.000 mennesker være mange mennesker, og ville aldri bli kalt for minoritet eller perversitet bare fordi de ikke er flere. For eksempel ville 52.000 pensjonister foran Chistiansborg, som demonstrerte for høyere pensjon, bli betegnet som en folkebevegelse. Man beskriver heller ikke nedlatende den danske befolkning som en minoritet eller et avvik, selv om de i antall utgjør ca 30.000 personer. Det samme gjør seg gjeldende for piloter, profesjonelle “frømænd”, brannmenn, sykkelryttere etc.

Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.

Jeg vil anta at såfremt det å praktisere erotisk dominans hadde samme skades- og dødsstatistikk som rallykjøring og boksing, så ville det komme en lov som forbød denne seksuelle variant. Det ville også skje dersom B.T. og Ekstra Bladet kunne fylle sine forsider med budskapet om at man fikk like mange brudd- og leddbåndskader ved å praktisere erotisk dominans, som man får i idretter som fotball, håndball og badmington. Det kan de heldigvis ikke, men den alminnelige oppfatning er, at erotisk dominans er en farlig seksualitet med lakk, lær, mansjetter, pisker mv. Men ingen personer er døde av disse aktiviteter. Det finnes enkelte eksempler på at personer har fått hjertestopp under praktisering av erotisk dominans på grunn av opphisselse og/eller fysisk aktivitet. Men det gjør folk også når de ser en spennende fotballkamp på tv eller løper maraton. Men det er tydeligvis ikke så interessant mediemessig.

Mange mennesker har i kraft av blant annet SMils seriøse grasrotsexologi gjennom mer enn 15 år (selv om jeg ikke er enig i alle SMils betraktninger) og Det Sorte Selskab, funnet ut at den vitenskapelige og sensasjonspregede mediefremstilling av erotisk dominans dels ikke stemmer på dem selv, og heller ikke på andre mennesker de møter i ulike foreninger og på åpne arrangementer. Det som har skjedd i de siste 15 år er, at flere og flere mennesker står åpent fram og sier at de også er tiltrukket av erotisk dominans. Dette har fått ansikter, ansikter som man respekterer (f.eks. Anne Linnet), fordi de har en ærlighet og en åpenhet til de mange, mange spørsmål som naturligvis reiser seg når tingene ikke er, som vi som norm i samfunnet sier at de skal være.

Såfremt utviklingen fortsetter i samme tempo de neste 15 årene, så vil danske sexologer i samfunnet fremstå på likefot med den engelske forening som hevder at jorden er flat, og som stadig argumenter for dette. En alvorlig og åpenhjertig revurdering av de grunnleggende teoretiske vurderinger av erotisk dominans må snart finne sted, og gjerne sammen med de foreninger som i dag har kunnskap på området. For slik situasjonen er i dag, vil jeg ikke anbefale et menneske å henvende seg til en psykolog å fortelle om den delen av sin seksualitet som omhandler erotisk dominans. Dertil har det etablerte behandlingsapparat ingen oppdatert fordomsfri kunnskap.

De personer som især bruker den etablerte vitenskaps vurderinger, er de krefter i inn og utland, som vil kontrollere menneskers seksualliv gjennom normsettinger via moralske fordømmelser med argumenter hentet fra etablerte sexologer. Både i Danmark og i utlandet gjelder dette den ytterste politiske høyrefløy, visse rabiate venstreorienterte kvinnebevegelser, samt en del kristelige retninger.

I Danmark arbeider SMil og Det Sorte Selskab med full kraft for å imøtegå myter og fordommer om erotisk dominans. Flere og flere mennesker får kjennskap til grasrotsexologiens budskap om hva erotisk dominans blant annet kan være, og flere og flere mennesker finner ut at de også tenner seksuelt på denne preferansen. Jo flere mennesker som etterhvert åpent erkjenner overfor familie og arbeidskolleger at de hygger seg med denne delen av seksuallivet, desto større åpenhet og toleranse vil det bli, dels overfor erotisk dominanse, men også i forhold til andre seksuelle variasjoner.

Det hadde være fint om psykologer og sexologer i Danmark og Norden ville starte et konstruktivt samarbeid. Mange mennesker som henvender seg til de to sm-foreningene, har mange andre problemer enn seksuallivet, men skylder ofte på sex-livet. Det ville være bra om man kunne henvise disse mennesker til en profesjonell for å oppnå en helhet i disse menneskers liv. Foreningene er ikke i stand til å ta seg av slike problemer. Vi kan til en viss grad hjelpe personer med spørsmål relatert til erotisk dominans. På den annen side vil jeg ikke henvise noe menneske til det etablerte behandlingsapparatet med de holdninger og vurderinger som er fremherskende i dag. Å bli stemplet som syk, kun fordi man tumler rundt med noen problemer, er for stor risiko, med alle de samkjøringer av registre som finnes i dagens Danmark.

Spørsmålet er om de danske sexologer vil være med på å avlive myter, eller om de heller vil sitte tilbake på den flate jord og pleie de freudianske teorier sammen med nymoralistene?

I mellomtiden vil vi andre nyte livet i hjemmet, i våre foreninger og snakke med befolkningen. Alle tre ting er faktisk spennende, men “der bliver tabt nogle mennesker på gulvet”.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Diagnoseutvalget ReviseF65: Virksomhet 2004-2006

Til LLHs Sentralstyre/ Landsstyremøte/ Landsmøtet 10.-11. juni i Oslo
Sak 4: Landsstyrets beretning

Ad Diagnoseutvalget ReviseF65
Beretning for landsstyrets virksomhet i perioden 7.6.2004 – 10.5.2006

Oslo 6. juni 2006

Undertegnede ber herved om at nedenstående rapport legges til Landsstyrets beretning om Diagnoseutvalget Revise F65 og at setningen: ”Utvalget har hatt liten aktivitet i inneværende periode”, strykes.

Jeg viser til telefonsamtale med Trine Elvebakken i dag tirsdag 6. juni kl 1730.

Jeg må si jeg ble ganske paff da jeg ved en tilfeldighet oppdaget Beretning for landsstyrets virksomhet i perioden 7.6.2004 – 10.5.2006 på internett ved et Google-søk på ordet ”sadomasochisme”.
www.llh.no/filestore/Landsstyretsberetningforperioden04-06.pdf

Riktignok har både Reidar og jeg vært syke deler av landsstyreperioden, jeg etter mors død, og Reidar etter at han trakk seg fra sentralstyret. Men det betyr ikke at all virksomhet i Diagnoseutvalget har ligget død, snarere tvert imot.

Dette fremgår av rapporten Diagnoseutvalget sendte til sentralstyret og landsstyret 24. mars 2006 www.revisef65.org/10aar.html
Rapporten dekker hele perioden siden Diagnoseutvalget fikk sitt mandat i 1998/1999.

Nedenstående er bare en del av innsatsen i inneværende landsmøteperiode. Å beskrive dette som “liten aktivitet i inneværende periode” er, ved siden av at det er uriktig, svært ødeleggende for Diagnoseutvalgets renommé og videre arbeid, ikke minst fordi landsstyrets beretning er tilgjengelig for almenheten via internett.

Vi ber herved om at nedenstående rapport inkluderes i Beretning for landsstyrets virksomhet i perioden 7.6.2004 – 10.5.2006 både på internett og i trykt form.

Med vennlig hilsen Svein Skeid,
leder i Diagnoseutvalget Revise F65

 

KORT SAMMENDRAG

I landsmøteperioden 7.6.2004 – 10.5.2006 har Diagnoseutvalget ReviseF65 i samsvar med sitt mandat dokumentert det faglige grunnlag for videre arbeid, hvilket 31. mai 2006 ble publisert i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality. Lillesøster Norge har i landsstyreperioden fått storesøster Tyskland med sine 80 millioner mennesker til å kopiere vårt diagnosearbeid og arbeide mot samme mål som oss. Diagnoseutvalgets fagfolk har i landsstyreperioden fått verdens ledende psykiatere i tale og som det mest profilerte nettstedet for sm/fetisj-befolkingen i Norge blir www.reviseF65.org sitert og bidrar vesentlig til artikkel(serier) om fetisj/sm, blant annet i form av fire sm/fetisj-artikler i Dagbladet 26. mars til 16. april 2006.

Etter at rapporten ble oversendt 24. mars har SMia og Diagnoseutvalget spilt inn tv-dokumentar om diagnosearbeidet som blir ferdig redigert før LLHs landmøte finner sted. Vi har reagert skriftlig overfor diskriminering fra Arbeiderpartiet på selveste første mai (www.revisef65.org/1.mai_2006.html), og vi har hatt et viktig møte med Arbeiderpartiets homonettverk om den videre politiske delen av vårt arbeid (se virkemidler under).

DIAGNOSEUTVALGETS MÅL OG MANDAT SLIK DET FREMGÅR AV LLHS PLATTFORM, ARBEIDSPROGRAM OG LANDSSTYRETS MANDAT AV 03.10.1998:

MANDATETS MÅL: På sikt er det ambisiøse målet å fjerne ufaglige og stigmatiserende sm- og fetisjdiagnoser fra WHOs og norske helsemyndigheters ICD-lister.

MANDATETS VIRKEMIDLER:
1) Menneskerettslig og faglig kompetanseutvikling
2) Menneskerettslig og faglig kunnskapsdatabase på internett
3) Skape forutsigbare arbeidsforhold og øke takhøyden innad i homo- og sm-bevegelsen
4) Synliggjøring, holdningsdanning og kunnskapsformidling innad og utad
5) Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt, blant annet få andre land til å starte tilsvarende arbeid
6) Faglig og seksualpolitisk støtte fra organisasjoner og miljøer
7) Arbeid overfor politiske helsemyndigheter

DIAGNOSEUTVALGETS ARBEID I LANDSSTYREPERIODEN 5.6.2004 – 10.5.2006

Journal of homosexuality

31.5.2006: I landsstyreperioden er viktige sider av Diagnoseutvalgets mandat oppnådd i form av faglig og menneskerettslig dokumentasjon på hvorfor de stigmatiserende sm- og fetisjdiagnosene må fjernes (jfr landsmøtevedtak 2000). 31. mai 2006 ble dette materialet publisert i the Journal of Homosexuality (dobbeltnummer om SM: Vol. 50, 2/3)).
https://www.haworthpress.com/journals/jdispresults.asp?sid=39MA6KALRAJP9PFHHJ5B02W33S3DF952&sku=J082
(mandatets punkter 1,4 og 5).

“Ledende autoriteter”

2006: Artikkelen publiseres i løpet av året parallellt i Haworth-boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” der artikkelforfatterne Skeid og Reiersøl på bokomslaget fremheves som “ledende autoriteter på området”. www.haworthpress.com/store/product.asp?sid=ECQ6A4851X9C9LXDJP0JD300C0WUD8VB&sku=5794&AuthType=4
(mandatets punkter 1,4 og 5).

Tyskland starter diagnosearbeid

29.10.2004. Tyskland, med sine 80 millioner innbyggere, har i landsstyreperioden sluttet seg til Revise F65 sitt arbeid i regi av den tyske BDSM-organisasjonen BVSM e.V, etter at Diagnoseutvalget holdt møter og foredrag for 30 sm-aktivister i Berlin 3.-5. september 2004 (i samsvar med mandatets punkter 2, 4 og 5).
www.sm-news.de/menu.php?link=news&newsid=2092 (29.10.2004)
www.bvsm.de/index.php?id=151&backPID=118&tt_news=39 (4.1.2005)

“Aktiv og synlig gruppe” (mandatets punkter 1, 2, 3 og 4)

Diagnoseutvalget ReviseF65 er, blant annet via nettsiden www.reviseF65.org, i løpet av inneværende landsstyreperiode blitt “den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge” (blant flere kilder: sitat fra Wikipedia www.wikipedia.org/wiki/ReviseF65). Et Google-søk 4.6.06 gir for eksempel “Revise F65” 5100 treff, “LLH-Oslo” 1770 treff og Norges største SM-organisasjon “SMil-Norge” 756 treff. Dette skyldes kontinuerlig oppdatering (www.revisef65.org/updates.html) i landsstyreperioden og oversettelse til et titalls språk, siste tilskudd var oversettelse til italiensk 29. mars 2005.
www.manettematte.org/modules.php?name=News&file=article&sid=366&mode=&order=0&thold=0

Kunnskapsdatabase (mandatets punkter 1, 2, 3 og 4)
www.revisef65.org/updates.html

I landsstyreperioden er flere artikler produsert og publisert på nettsidene av faglig og menneskerettslig betydning for diagnosearbeidet:
7. november og 29. desember 2004 kom Diagnoseutvalgets unike artikkel med case-materiale om vold mot og diskriminering av fetisj/sm-befolkingen i norsk og engelsk språkdrakt (www.revisef65.org/diskriminering.html) som allerede refereres i fagtidsskrifter (www.sexologinytt.se/2_05/4.htm). 29. desember kom flere egenproduserte artikler, blant annet om sm-bevegelsens historie og historien om lær/sm-homoer som minoritet i homominoriteten.www.revisef65.org/psykopatologi.html viser at det ikke er mer sykelighet blant sm-ere enn andre folk. www.revisef65.org/antall.html antyder at det finnes 5-10 prosent sm-ere i befolkningen. Diagnoseutvalget betalte over 6000 kroner for å få SINTEF-rapporten som viser at sm- og fetisj-diagnosene, liksom den tidligere homofili-diagnosen, i praksis er sovende – men misbrukes desto mer (lagt ut 9. mars 2005 www.revisef65.org/sintef.html). 28. oktober 2005 kom den diagnoserelaterte artikkelen “SM – myter og fakta” i kjølvannet av sm-debatten på Gaysirwww.revisef65.org/myter1.html. Denne folkeopplysningsartikkelen ble også lagt ut på Gaysir og LLH-Oslo sine nettsider.

Internasjonale kongresser

ReviseF65 var i landsstyreperioden representert med foredrag på to internasjonale psykiatri-kongresser i tillegg tll nasjonale fagkongresser. På nettsidene til den svenske sexologiforeningen, gir Xenu Cronström et grundig referat av diagnose-foredraget til psykiater Reidar Kjær ved den årlige konferansen til The Norwegian Society of Clinical Sexology i Trondheim september 2004.www.sexologinytt.se/3_04/3.htm (www.revisef65.org/firenze.html) (mandatets punkter 1, 4, 5 og 6)
Utvalgets leder har deltatt på to internasjonale menneskerettighetsarrangementer i landsstyreperioden: Møter og foredrag ved Folsom Europe i Berlin 3-5.9.2004 og Kinkfest i London desember 2004 (mandatets punkter 4, 5 og 6).


UTDRAG AV DET ØVRIGE ARBEID, KRONOLOGISK:

2004, 5.-6. juni. Etter 10 års kamp, ble dobbeltminoriteter og diagnosearbeidet til ReviseF65 inkludert i LLHs politiske plattform på landsmøtet i Trondheim (mandatets punkt 3)www.llh.no/Organisasjonen/Dokumenter/filestore/Politiskplattform.pdf

2004, 19. juni. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid holdt tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa Oslo, hvilket også dannet grunnlaget for en kronikk om seksuelle dobbeltminoriteter i Blikks september-utgave (mandatets punkt 3 og 4).

2004, 19. juni. Som rollemodell og offentlig synlig lærhomse gjennom 25 år har Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid gjort noe med livet til ungdom i komme ut-fasen(e). Møte med “Kristopher” (25) fra Lillehammer på London Pub etter Åpningen av Skeive dager gjorde sterkt inntrykk. I en alder av 11 år var undertegnede eneste offentlige rollemodell og inspirasjonskilde for Kristopher, hvilket hadde avgjørende betydning for hans identitetutvikling (mandatets punkt 3 og 4).

2004, 26. juni. Sammen med byrådsleder i Oslo Erling Lae, delte Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid ut Homo ærespris 2004 på Rådhusplassen i Oslo (mandatets punkt 3 og 4).

2004, December 29. Oversikt over SM-bevegelsens historie lagt ut på Diagnoseutvalget sine nettsider www.revisef65.org/historie.html

2004, December 29. Oversikt over SM/fetisj og homobevegelsen 1886-2005 lagt ut på Diagnoseutvalget sine nettsider www.revisef65.org/homobevegelsen.html

2004, December 29. Sikker, sunn og samtykkende: Et moral-etisk verdigrunnlag for fetisj/sm-bevegelsen, lagt ut på Diagnoseutvalget sine nettsider www.revisef65.org/sikker.html

2005, 29. mars. Diagnoseutvalgets hovedartikkel oversatt til italiensk. I alt er våre nettsider nå oversatt til et titalls språk.
www.manettematte.org/modules.php?name=News&file=article&sid=366&mode=&order=0&thold=0

2005, mai. Lansering av sikrere sex-heftet ”SM- og fetisjsex mellom menn” utgitt av Helseutvalget for homofile i samarbeid med SMia og SLM og støttet av Sosial- og helsedirektoratet. Smia og Diagnoseutvalgets leder satt i redaksjonskomitéen.
www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=33

2005, juni. Diagnoseutvalget var en aktiv og synlig del av mangfoldet under Europride i Oslo 2005 der distribusjon /utdeling av vårt ferske sikrere sex-hefte var en viktig del av innsatsen. Bildereportasje på www.revisef65.org/europrideoslobilder.html

2005, 22. juni. SMia-Oslo, som primus motor i Diagnoseutvalget, feirer 10 årwww.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=10627

2005, 23. juni. Diagnoseutvalgets foredrag ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo der viktige kontakter til diagnosearbeidet i Frankrike ble etablertwww.revisef65.org/europrideOsloLecture.html

2005, 27. oktober. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid deltok i paneldebatten ved oppstarten av fetisj/sm-gruppe for lesbiske i regi av LLH på på SinPecado i Oslo.

2005, 13. november holdt ReviseF65/ SMia og SLM foredrag for sexologistudenene ved Høyskolen i Agder.

2005, 8. desember. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid presenterte utvalget på LLHs seminar ved Universitetet i Oslo www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11112

2006, april. Medarbeiderne hos klinikk Sexologen, med Dagbladets Gro Isachsen i spissen, støtter arbeidet til Diagnoseutvalget Revise F65 i annonser på samtlige av deres nettsiderwww.sexologen.no

2006, 24. april – 10. mai. Innspilling av tv-film om Diagnoseutvalgets og Smia-Oslo sitt arbeid. Opptak blant annet i lokalene til LLHs sentralstyre.

2006, 1. mai. Alle parolene til Diagnoseutvalget fjernet fra Arbeiderpartiets online 1. mai-tog. Reaksjon overfor Ap fra utvalget og SMil-Norge.

2006, 22. mai. Representanter fra LLHs sentralstyre, ReviseF65 og SMil-Norge hadde møte med Kjell Erik Øie og Arbeiderpartiets homonettverk for å meisle ut den videre politiske strategien for diagnosearbeidet.

2006, 31. mai. Svein Skeid og Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøls artikkel ”The ICD Diagnoses of Fetishism and Sadomasochism” publiseres i et dobbeltnummer om SM av the Journal of Homosexuality.

2006, 23. juni. Lars Joakim Ringoms SM-dokumentar “lærhomsen” har premiere på Nonna i Grønlandsleiret 23. Filmen får engelske undertekster i løpet av sommeren.

 

Categories
Norsk

Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten

En kronologisk fremstilling

HOMOBEVEGELSEN OG FETISJ/SM-MINORITETEN

Ethvert samfunn må vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter, lesbe- og homsesamfunnet inkludert. Homofile og lesbiske har ikke nådd sine mål så lenge deler av bevegelsen fremdeles lever i angst for trakassering og latterliggjøring.

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Den homofile europeiske sm/fetisj-tradisjonen har røtter tilbake til 1920-årenes liberale Weimar-republikk, inntil nazistene kvalte Berlins homomangfold på begynnelsen av 1930-tallet.

Amerikanske lær- og sm-homoer etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.

Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var mange av homopionerene som endret vår felles historie sm-ere, inkludert noen kvinner. Men de måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet.

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for lær- og sm-homoer har nær sammenheng med kvinne- homo- og borgerretts-bevegelsene på slutten av 1960-tallet som brakte homser og lesber ut av årtiers anonymitet og fornedrelse. Første forening på det europeiske kontinentet var den britiske homofile Sixty Nine Club i 1965.

Bare fire år etter den norske avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976. Allerede året etter (1977) startet samarbeidet med homobevegelsen. SLM leide lokaler i Metropol-kjelleren Wimpy Bar og kopierte medlemsbladet SLM-info i DNF-48 sine lokaler. SLM-info var tidlig ute med informasjon om hiv og aids. Allerede i 1982 hadde bladet en reportasje fra USA som beskrev en sykdom som rammet kroppens evne til å forsvare seg. Samarbeidet med Helsemyndighetene beskrives på nettsiden http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Den homofile paraplyorgansisjonen for lærklubber, ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.

I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.

Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sm/fetisj som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister og fetisjister verden over.
http://www.revisef65.org/sikker.html

Den overveiende heterofile SM organisasjonen SMil Norge ble stiftet i 1988 med det formål å bekjempe myter og fordommer mot gruppen. 40 prosent av medlemmene er kvinner hvorav flere bifile (2003).

Det amerikanske Kinsey institituttet uttalte i 1990 at mellom fem og ti prosent av befolkningen tilhører gruppen fetisjister, sm-ere og transvestitter.
http://www.revisef65.org/antall.html

DNF-48 sentralt og DNF-48 Oslo leverte sensommeren 1991 flere sterke forsvar for det homofile lær- og sm-miljøet som daglig ble angrepet i en rekke aviser med Dagbladet i spissen. “Vi avviser ikke den lille delen av vårt miljø som liker lær, gummi og SM, for vi har kunnskap, rygg og moral nok til å inkludere dem”. Siri Kvalheim, leder i DNF-48s Oslo-avdeling i Dagbladet 27.8.1991.

Norske lær- og sm-lesber dannet “Lesber i lær” i 1993, og menneskerettighetsgruppen Smia Oslo ble etablert 12. mai 1995 som en undergruppe av LLHs Oslo-lag (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring). En tredel av Smia-medlemmene er lesber.

De britiske Spanner-rettsakene mot frivillig homofil fetisj- og sm-sex (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa.

Fra demonstrasjonen mot Spanner-saken og Storbritannias antihomolover foran den britiske ambassade i Oslo i 14.2.1991. Foto: Smia-Oslo.

Den internasjonale lesbe- og homse-organisasjonen ILGA støttet Spanner-homsenes kamp og LLHs landsmøte ga en sterk støtteresolusjon i 1996. Sammen med SLM, samlet Smia Oslo inn støtte og 20.000 kroner til de Spanner-dømte fra en samlet homobevegelse, samt fra grupper og partier fra AKP og Oslo SV, Sosialistisk Ungdom og Oslo AUF, til Unge Venstre, Senterungdommen og Fridemokratene. http://www.smia-oslo.no/spanner.html

Den amerikanske Jad Keres-rapporten fra 1994 antydet at over halvparten av sm- og fetisj-lesber utsettes for diskriminering, trakassering og endog vold fra sine kvinnelige medsøstre. De kvinnelige norske Smia-aktivistene opplevet noe av det samme under Spanner-kampen i 1996/97. Bl.a. http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html

En offentlig oppnevnt britisk Lovkommisjonen påpekte i 1995 at trakassering og lav selvfølelse blant annet hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte. (http://www.revisef65.org/lawcomm1.html).

Den amerikanske psykiaterforeningen APA endret i 1994 sine sykdomsdiagnoser slik at frivillige og samtykkende sm/fetisj-personer i praksis ikke rammes av diagnosene.

Danmark avskaffet i 1995, som første europeiske land, de nasjonale sykdomsdiagnosene på transvestisme og sadomasochisme.

Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Smia og Diagnoseutvalgets egen rapport med case-historier fra 2003 underbygger de amerikanske undersøkelsene. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html

LLHs landsmøte slo i 1998 fast at det ytringsmessige mangfoldet sm/fetisj/transeperson-gruppen representerer er en ressurs. Vedtaket bygget på lags- og medlemsundersøkelsen fra 1996 der det fremgikk at et overveldende flertall av medlemmer og tillitsvalgte var imot diskriminering av grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer.

Landsmøtet satte samtidig (1998) ned et bredt sammensatt Diagnoseutvalg, ReviseF65, av fagfolk, lær- og sm-homser, -lesber, -bifile og -heterofile, med det formål å avskaffe stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser nasjonalt og internasjonalt. Utvalget, der Smia-Oslo er primus motor, støttes økonomisk av LLH, SLM-Oslo og SMil-Norge.

Europakonferansen til den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA vedtok i 1999 å støtte det norske Diagnoseutvalgets arbeid med å fjerne diagnosene fra ICD – sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon WHO.

Den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlssons utstilling Ecce Homo ble i 1999 vist i Oslo Rådhus i regi av LLH og Åpen Kirkegruppe. Ohlsson inkluderer sm- og fetisjfolket i homomangfoldet. I “Veropet” (bilde til høyre) er Jesus omkranset av lærlesber og -homser. – Bildet “Veropet” er min favoritt, uttalte uttalte Ohlson på den siste omvisningen i Oslo Rådhus 30. mai 1999. “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”, sa hun. I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre, fortsatte Ohlsson. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss. For er det noen krets i homoverdenen som har vært «menneskelige læremestre» for Elisabeth Ohlson så er det lærhomsene. – Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av dem, sa hun til en svensk forsamling av kristne lesber og homser.
http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

LLHs landsmøte (bildet) støttet i 2000 igjen Diagnoseutvalget og uttalte at “Diskriminering av butch, skruller, lær- og sm-homoer/bier, knebler ytringsmessig mangfold og setter rammer for menneskers egenutvikling og selvaksept.”

Diagnoseutvalget ReviseF65 fikk i 2003 faglig støtte til sitt arbeid fra Homofile og lesbiske legers forening og Norsk forening for klinisk sexologi.

Diagnoseutvalget dokumenterte i 2003 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. En av de to fagrapportene vil bli offentliggjort i bokform på Haworth og i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

I november 2003 overleverte LLH et politisk initiativ til Helseminister Dagfinn Høybråten som blant annet påpeker hvordan stigmatiserende og ufaglige diagnoser legitimerer diskriminering, vold og trakassering overfor sm/fetisj-populasjonen.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html
http://www.revisef65.org/helse.html

På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for lærmiljøets 10 års lange kamp for å komme inn i plattformen. Bildet til høyre er fra lærseksjonen i homoparaden under Skeive Dager i Oslo 1994. Smias første leder, Ruth Almedal, bærer parolen med kravet: ”Hele mangfoldet inn i LLHs plattform”.

Etter målrettet innsats og besøk fra Diagnoseutvalget ReviseF65, arbeider den nye tyske landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

I desember 2004 kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene dr. Charles Moser og psykolog Peggy Kleinplatz. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Smia-leder Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl. På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på internasjonal psykiatri-kongress i Firenze i november.

http://www.revisef65.org/1Bilder/islandpridestor.jpg
Lærhomoer har alltid vært en del av homobevegelsen.

Mer informasjon oppdatert fram til 2009 finnes på
http://www.revisef65.org/omutvalget.html
og i engelsk versjon oppdatert i 2009
http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Diagnoseutvalgets nettsider: http://www.revisef65.org
Smia Oslo sin nettsider: http://www.smia-oslo.no
SLM-Oslo sine nettsider: http://slm-oslo.no

Categories
Norsk

SM-bevegelsens historie

Av Svein Skeid
SM-bevegelsens historie – en oversikt
Fra sosiale sirkler til seksualpolitiske organisasjoner

Ulike sadomasochistiske uttrykksformer, med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold.

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 30-årenes nazityskland. Homoseksuelle fetisjister og sadomasochister etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.

70-tallet: Organisering

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for sadomasochister og fetisjister hadde nær sammenheng med homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet. Første forening på det europeiske kontinentet var homofile Sixty Nine Club i 1965. Nederlandske VSSM (Vereniging Studiegroep Sado-Masochisme) ble etablert 11.mars 1970 og The Eulenspiegel Society i New York ble stiftet som opplysningsorganisasjon vinteren 1971. Den homofile paraplyorgansisjonen ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.

Bare fire år etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976, mens SMil Norge ble etablert i april 1988. Begge foreninger ble dannet etter dansk mønster, hvilket også gjenspeilet seg i deres vedtekter. Danske SMil ble stiftet i 1979 og bladet Seksualpolitik satte, med sine kvinnelige medarbeidere, sadomasochisme på dagsorden i Danmark på slutten av 1970-tallet.

80-tallet: Politisering

I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.

Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sadomasochisme som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister verden over.

De britiske Spanner-rettsakene (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa. Smia-Oslo ble blant annet av denne grunn dannet 12. mai 1995 som undergruppe av Oslo-laget til LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring).

90-tallet: Panseksuelt samarbeid

Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest – ikke minst av sine egne medsøstre (Jad Keres-rapporten 1994).

I 1997 inngikk også norske homo- og heteroseksuelle sadomasochister et panseksuelt samarbeid i form av Diagnoseutvalget ReviseF65 med mandat fra LLH. Utvalget, der SLM-Oslo, SMil Norge og Smia-Oslo bidrar økonomisk, dokumenterte i 2004 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. Flere land har påbegynt arbeidet med å fjerne sine nasjonale diagnoser etter strategisamtaler og foredrag fra ReviseF65.

Categories
Norsk

Historiske SM/fetisj-personer

Av Svein Skeid

Algernon Charles Swinburne (1837-1909). Den homoseksuelle engelske dikteren erkjente åpent sin masochisme, savnet piskebenken på Eton hele sitt liv og skrev mange dikt om flagellasjonens gleder. SM-porno fikk han av Frederick Hankey (1823-1882). Pisking fikk han av homodikteren Simeon Solomon hjemme hos dikteren Rossetti. Swinburne skal også ha vært redaktør for overklassemagasinet ”The Pearl” med flagellasjon som tema.

Weinberg, Thomas S. / Magill, Martha S.: “Sadomasochistic Themes in Mainstream Culture”. In: Thomas S. Weinberg (Ed.), “S and M: Studies in Dominance and Submission”, Prometheus Books, New York 1995, pp. 223–230, p. 226.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Angelina Jolie (født 1975). Den oscar-vinnende amerikanske skuespillerinnen har gått åpent ut med sin biseksualitet, fetisjisme og sadomasochisme.

http://punkten.se/filmotv/artikel.phtml?id=10144 [død link] Kathleen Tracy: “Angelina Jolie” (2001).

Anne Linnet (født 1953). Dansk biseksuell rockemusiker, komponist og protestsanger hvis privatliv og sexliv er en integrert del av musikken, mens hun kjemper for kjærligheten og seksuelle minoriteters rettigheter. Allerede i ”Marquis de Sade” (1983) sang hun om sadomasochisme mens hun i fetisj-antrekk herset rundt med en halvnaken fyr i lenker på danske provinsscener.

Aktuelt 22.10.1999 http://www.revisef65.org/feannelinnet.html

Bob Flanagan (1952-1996). Amerikansk performance artist, stand-up komiker, poet, masochist og cystisk fibrose pasient. Han fant ut at han kunne bruke sin BDSM-legning for å gjøre smerten om til lyst i en meditativ prosess. Filmskaperen Sheree Rose ble hans perfekte kone og domina. Den prisbelønte dokumentaren “SICK: The Life & Death of Bob Flanagan, Supermasochist”, følger den unike kunstneren i hans siste leveår. Filmen er dypt rørende, sinnsykt morsom og lar oss oppleve Flanagan’s varme, mot og særlig, hans gode humoristiske sans.

Wikipedia, http://www.nfi.no/filmbutikken/tittel.html?id=10607 [død link]

Charles Baudelaire (1821—1867). Fransk dikter, oversetter og kunstkritiker. Hans innflytelse over moderne litteratur kan neppe overdrives, og han fremstår fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere. Baudelaires dikt kretser ofte om det morbide og makabre, men rommer samtidig en streben mot det skjønne og en søken mot det fullkomne. I Baudelaires diktning forenes derfor idealisme og destruktivitet. Han mente at kunsten måtte skape skjønnhet selv fra de mest moralsk fordervede og “ikke-poetiske” situasjoner. Mangler kilder om hans seksuelle ståsted.

Christian 7
(1749-1808). Den vakre dansk-norske enevoldskongen overtok tronen 16 år gammel og giftet seg året etter, men han hadde alt på forhånd uttalt at han regnet ekteskapet som den største av alle byrder. Sammen med sine svirebrødre og søstre, ledet kongen nattlige bordellbesøk, gatekamper og sadomasochistiske orgier på slottet. Christian spilte gjerne offerets rolle i henrettelsesscener og lot seg piske av sine lakeier, grev Holck og Københavns mest beryktede hore. Omgivelsene mente kongen var sinnsyk på grunn av uhemmet onani i puberten.

Jan Olav Gatland i Fritt Fram nr 7/8 1989 s. 30. Øystein Sørensens bok “Helt Konge” (2003).

Christian Schenk (Christina Schenk født 8.7.1952). Tysk diplomfysiker og parlamentsmedlem 1990-2002. Kom i 1992 åpent ut som sadomasochist i tillegg til at hun tidligere har stått fram som lesbisk. Begynte kjønnsskifteprosess i 2002, og byttet i 2006 navn fra Christina til Christian.

http://www.revisef65.org/feschenk.html og http://www.christina-schenk.de/politik/bundestag/index.html

Dag Hammarskjöld (1905-1961). Svensk diplomat, sosialøkonom, politiker, FNs annen generalsekretær (1953 til sin død) og post mortem Nobelprisvinner. Selverklært homse ifølge egne notater utgitt som “Markings” i 1964. Hammarskjöld beskrev i sine dagbøker også fantasier og handlinger som bare kan forstås dersom vi aksepterer at han var masochist. Under et forsøk på å få i stand våpenhvile i Kongo, styrtet Hammarskjöld med et fly i Nord-Rhodesia (Zambia) 17.-18. september 1961. I følge den sør-afrikanske Sannhetskommisjonen i 1988, ble Hammarskjöld myrdet før flyet styrtet.

Store norske leksikon. “Leathersex Q&A” by Joseph Bean. Professor Åsmund Bjørnstad i Aftenposten 29. juli 2005 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1087732.ece

Dagny Juell (Dagny Juell Przybyzewska 1867-1901). Mye tyder på at den norske forfatterinnen, pianistinnen og bohemdronningen var masochist og at hennes elsker Gustav Vigeland (1869-1943) hadde et “eierforhold” til henne. Juell er, sammen med Oda Krogh og kanskje Ragnhild Jølsen, den mest fascinerende kvinneskikkelse fra denne epoken. Andre av Juells elskere var Henrik Ibsen, August Strindberg og Edvard Munch. I 1901 ble Dagny Juell skutt, 32 år gammel, i Georgias hovedstad Tblisi av sin unge elsker. Trenger kilder

Ernest Hemingway (Ernest Miller Hemingway 1899-1961). Amerikansk forfatter, krigshelt, nobelprisvinner, kvinnejeger, fetisjist, masochist og mulig skaphomse.

Hemingway’s Fetishism: Psychoanalysis and the Mirror of Manhood (Suny Series in Psychoanalysis and Culture) Hemingway’s Fetishism. Carl P. Eby (2005). Hemingway’s masochism, sodomy, and the dominant woman. 22.9.2003. Richard Fantina, The Hemingway Review. http://spurious.typepad.com/spurious/leiris/index.html Trenger flere kilder

Feodor Dostoeovski (1821-1881). Russisk forfatter som er blitt verdenskjent gjennom et stort antall filmatiseringer og teateroppsetninger. Både som dikter og tenker har han hatt kolossal innflytelse, ikke minst på 1900-tallet. Ivan Sergejevitsj Turgenjev (1818-83) kalte ham “den russiske Marquis de Sade”. Dostoeovskis erotiske fantasier inkluderte både simulert og reell kroppsavstraffelse. Forfatterens brev til sin elskede Anna er krydret med direkte referanser til hans fetisj for hennes føtter.

Store norske leksikon.
Irving Wallace og andre: “Rowohlts indiskrete Liste. Von Kleopatra bis Elvis Presley. Ehen, Verhältnisse, Amouren und Affären berühmter Frauen und Männer”, Rowohlt Verlag, Hamburg 1981.
Andre skrivemåter: Fyodor Dostoevsky – Fjodor Dostojewski – Fjodor Dostojevskij

Francis Bacon (1909–1992). En av de mest betydningfulle billedkunstnere i nyere tid. Bacon snakket åpent som sine seksuelle preferanser, inkludert homofili og sadomasochisme. Hans nære venn, David Sylvester, gir i boka “Interviews with Francis Bacon” (1987), en av de mest fascinerende beskrivelsene av en kunstners psyke som noen gang er publisert.

Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Friedrich Nietzsche (1844-1900). Joachim Köhler nyanserer i sin Nietzschebiografi oppfatningen av den tyske professoren som en maktfilosof, og gir bilde av et menneske som tvinges til å skjule sin sadomasochistiske homoseksualitet fra omverdenens ondskap med tusen masker. Nietzsche pleide omgang med en gift kvinne som han pisket og som, kledt som en mann, spanket ham før de hadde samleie. Et bilde fra mai 1882 viser Nietzche sammen med Paul Rée, hvor de to agerer hester. De trekker en vogn hvor man kan se Lou Andreas Salome som bøyer seg fremover med en hevet oksepisk. I Norden var blant annet Strindberg og Ibsen påvirket av Nietzsche.

DeBlase: Leather time line og Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Georges Bataille (1897-1962). Den franske forfatteren, antropologen og filosofen var en selverklært disippel av Marki de Sade. Han så en egenverdi i kinky sex, ikke fordi den er frigjørende, men for å utfordre sosiale tabuer. Han publiserte flere utgivelser under pseudonym og ble mye oversett mens han levde. Men etter sin død hadde han betydelig innflytelse på forfattere som Michel Foucault, Philippe Sollers, Jacques Derrida and Jean Baudrillard.

http://instruct.uwo.ca/mod-lang/clc023/lecture60.html [død link]

Goldsworthy Lowes Dickinson (1862-1932), eller “Goldie” blant venner, var engelsk historiker, politisk aktivist og støvelfetisjist. Hans lyster ble mer enn gjerne tilfredsstilt av hans mange Cambridgeelever. Som han skrev om en ung mann i sin dagbok: “Jeg likte at han stod på meg når vi møttes”. Dickinson var midtpunktet for de såkalte Cambridgeapostlene. Goldies innflytelse på sine elever framgår av E.M.Forsters biografi om sin store lærer.

DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Graham Greene (1904-1991). Den britiske forfatteren, spionen og skaphomsen (?) hadde et sadomasochistisk forhold til Catherine Walston som han brant med sigaretter. Skuespillet “A House of Reputation” (ca. 1950) har sadomasochistiske temaer.

“Was Graham Greene a masochist?” The Times, 14. September 2000, p. 11. Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link] Trenger flere kilder

Henri 3 (1551-1589). Den franske kongen, som ikke fikk noen barn, henga seg i de siste årene av sin regjeringstid til “hedonistiske” transseksuelle og sadomasochistiske nytelser. Kongen insisterte på å bli betraktet som en kvinne, omga seg med kjekke unge menn (”mignons”) og elsket å piske ryggene til sognebarna når de gikk i hellige prosesjoner. Trenger kilder

Henry Havelock Ellis (1859-1939). Den biseksuelle britiske psykologen, forfatteren og legen giftet seg med en lesbe og gjorde en betydelig innsats for forståelsen av sadomasochisme som et gjensidig og frivillig rollespill. Han var selv en ivrig onanist og fant kvinnelig urinering svært stimulerende. I sin selvbiografi forteller han hvordan hans egne erfaringer gjorde det mulig å forstå perversjonenes natur. Ellis ble sitert av forsvarer Lawrence Lershen i den engelske spannersaken 1993.

Havelock Ellis: „My Life“, 1939.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]
(http://www.smia-oslo.no/spanner.html)

Ian Fleming (Ian Lancaster Fleming 1908–1964). Den engelske journalisten og James Bond-forfatteren avslører SM-interesse allerede i brev til sin fremtidige kone. “Jeg er det utvalgte instrument for Vår Herre til å piske noe av djevelen ut av deg, og jeg må gjøre min plikt uansett hvor mye smerte det volder meg. Så vær beredt til å drikke dine coctails stående noen dager fremover.” I følge forfatteren John Lanchester drev Ian og Ann Fleming med spanking. Forleggeren Simon Winder sier rett ut at Flemming var sadomasochist. SM gjennomsyrer også Flemmings bøker. For eksempel i boken “Casino Royal”, der James Bond sitter på en stol med et hull der testiklene blir slått med en teppebanker.

Atlantic Magazine og http://www.lrb.co.uk/v24/n17/lanc01_.html

James Dean (James Byron Dean 1931-1955). Tidenes største filmikon gjorde ingenting for å benekte ryktene om at han var masochist. Det blir sagt at han foretrakk å bli brent med sigaretter, sparket og tråkket på. At han som bifil sadomasochist i visse kretser skal ha gått under tilnavnet “the human ashtray” tilhører derimot sladderens og ryktenes sfære etter at legenden døde i en bilulykke 30 september 1955.

DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

James Joyce (1882-1941). Den irske forfatteren og Ibsen-beundreren beskrev i sine kjærlighetbrev til Nora Barnacle eksplisitt SM, våtsex og fetisj-interesse. Selv om vi ikke har Noras svarbrev, går det fram at Joyce brukte brevvekslingen som sex-fantasi mens de to var fra hverandre. James var 27 år da han skrev dette til sin fremtidige kone. Selv om de hadde vært sammen i fem år, var åpenbart den erotiske ild fremdeles sterk.

To Nora (Barnacle)
Dublin
13 December 1909
“Punish me as much as you like. I would be delighted to feel my flesh tingling under your hand . Do you know what I mean, Nora dear? I wish you would smack me or flog me even. Not in play, dear, in earnest and on my naked flesh. I wish you were strong, strong, dear, and had a big full proud bosom and big fat thighs. I would love to be whipped by you, Nora love! I would love to have done something to displease you, something trivial even, perhaps one of my rather dirty habits that make you laugh: and then to hear you call me into your room and then to find you sitting in an armchair with your fat thighs far apart and your face deep red with anger and a cane in your hand. To see you point to what I had done and then with a movement of rage pull me towards you and throw me face downwards across your lap. Then to feel your hands tearing down my trousers and inside clothes and turning up my shirt, to be struggling in your strong arms and in your lap, to feel you bending down (like an angry nurse whipping a child’s bottom) until your big full bubbies almost touched me and to feel you flog, flog, flog me viciously on my naked quivering flesh!!”

http://gloria-brame.com/domidea/kinklit.htm
http://www.arlindo-correia.com/joyce.html [død link]
Restuccia, Frances L., 1985, Molly in Furs: Deleuzean/Masochian
Masochism in the Writing of James Joyce.


Janet Jackson (Janet Damita Jo Jackson født 16.5.1966). Den amerikanske popartisten innrømmer overfor Dagbladet at hun liker å bli bundet til senga og ha bind for øynene, samtidig som hun poserer i full gummidrakt og piercing i brystvorta. Hun har utgitt den sterkt SM-inspirerte plata ”The Velvet Rope”. I låta ”Rope Burn” synger hun om gledene ved å bli bundet mens glovarm stearin renner nedover ryggraden.

http://www.dagbladet.no/kultur/1997/12/10/44930.html

Jean Genet (1910-1986). Prisbelønnet fransk forfatter, politisk venstreaktivist, sadomasochist og åpen homoseksuell. I ”Miracle de la rose”, for eksempel, beskriver han lykken over å blii spyttet på av en medfange. Genet levde første del av sitt liv blant samfunnets utstøtte, og de fleste av hans romaner, som Notre Dame des fleurs (1942), Miracle de la rose (1945), Querelle de Brest (1947; filmatisert av R. W. Fassbinder 1982) og Pompes funèbres (1948), henter sine motiver fra kriminalitetens verden. I sitt forfatterskap kjemper han imot rasemessige og sosiale fordommer.

Lars Ullerstam, De seksuelle minoriteter, 1964.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Jean-Jaques Rousseau (1712-1778). I følge hans åpenhjertige selvbiografi Confessions, fikk den franske filosofen og forfatteren som elleveåring ris av sin 30 år gamle lærerinne Miss Lambercier. Bortsett fra et forhold, levde han resten av livet som ufullendt masochist. Kun én gang hadde han en domina som straffet ham, men selv hun nektet å realisere hans ønske om å bli spanket.

DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Jean-Paul Gaultier (født 24.4.1952). Den åpent homofile franske motedesigneren er tydelig påvirket av SM-scenen, ulike fetisjistiske ytringer og dragverdenen. – Alt som berører meg interesserer meg. Det behøver ikke bety at jeg utøver det, men det er sant at det fins ting jeg selv liker og som jeg kan gjøre, sier han til den franske homoavisa Rebel. Svenske Reporter nr 8-1993, s. 19.

Klaus Mann (1906-1949). Sønn til Thomas Mann. Den homoseksuelle tyske forfatteren var hatet av faren Thomas Mann og mistet sitt statsborgerskap av det tyske naziregimet. Han ble amerikansk statsborger i 1943 og arbeidet i den amerikanske hæren under 2. verdenskrig. Forfatteren Klaus Mann “er sadomasochistisk bundet til kjønnet og dødens skjønnhet”.

Bo I. Cavefors i svenske Reporter nr 3-1993, s. 34. Trenger flere kilder

Larry Wachowski (Laurence Wachowski født 21.6.1965). En av de to regissørbrødre bak Matrix-filmene. I januar 2001 oppsøkte han, antagelig ikke for første gang, en SM-dungeon i West Hollywood for å bli dominert som transvestitt. Et sterkt forhold utviklet seg mellom den underkastende Larry og dungeon-innehaver Ilsa Strix. Larry kaller seg nå Laurenca Wachowski og paret, som begge er skilt fra sine tidligere ektefeller, opptrer gjerne sammen i offentlige sammenhenger.

http://www.rollingstone.com/news/story/9138137/the_mystery_of_larry_wachowski/

Lawrence of Arabia (Sir Thomas Edward Lawrence 1888–1935). Krigshelt og homofil sadomasochist som ble ble udødeliggjort i filmen med samme navn. Den britiske legenden dedikerte sitt mesterstykke “Seven Pillars of Wisdom” til sin kjærlighet Salim Ahmed. I årevis betalte Lawrence også den unge skotten John Bruce for å piske seg regelmessig. Lawrence døde etter en motorsykkelulykke.

Blant flere kilder: Intervju med John Bruce i Sunday Times 1968. Dagbladet 5.1.1998 s. 48.
DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Leopold von Sacher-Masoch (1836-1895*) formidlet sosialistiske og humanistiske idéer i sitt forfatterskap. Sacher-Masoch brakte avtalen eller kontrakten mellom voksne mennesker inn i sadomasochismen. Hans roman, ”Venus i pels”, som ble en bestselger, beskriver et avtalt forhold mellom den dominerende kvinnen Wanda og den underkastende Severin. Etter dette dannes den første spiren til en sadomasochistisk subkultur av folk som søker etter likesinnede med henvisning til Sacher-Masochs forfatterskap. Ved sin død hadde Sacher-Masoch publisert 80 romaner og mer enn 100 noveller og skuespill. I sin levetid ble han en anerkjent forfatter, ikke minst elsket i Frankrike som æret ham med medaljer og gode kritikker. Først da Krafft Ebing i 1890 koblet hans navn med ”perversjoner”, ble Venus i pels redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman. I 1905 utga Wanda von Sacher-Masoch sin selvbiografi “Meine Lebensbeichte” (My life’s confession) der hun distanserer seg fra SM og sier at hun ble forledet til det av Leopold von Sacher-Masoch. Wandas påstander ble imøtegått av Sacher-Masochs utgiver Schlichtegroll i den påfølgende offentlige debatt.
*9. mars 1895 er Sacher-Masochs offisielle dødsdag, oppgitt av familien. I følge andre kilder døde han i 1905 i et sinnsykeasyl i Mannheim.

Wikipedia og http://homepage.newschool.edu/~schlemoj/imptopia/sacher-masoch.html
Sander J. Breiner.: “Leopold von Sacher-Masoch and Masochism”. Journal of the American Academy of Psychoanalysis, 22 (4), 1994, pp. 639–661, p. 639-661.
Peter Bahnen: “Zur Sozialgeschichte des Sadomasochismus”. In: “Homosexualität und Wissenschaft II”, Schwulenreferat im ASTA / FU Berlin, Verlag Rosa Winkel, Berlin 1992, pp. 11–26.

Madonna (Madonna Louise Veronica Ciccone født 16.8.1958). Madonna har flere ganger uttalt at hun ikke finner bedre sex enn når hun kan legge hele kontrollen i hendene på en dominant mann og at hun liker smerten ved straff. Boken «Sex» (1992) består av erotiske bilder av Madonna selv med lesbiske og sadomasochistiske innslag, med både pisker, masker og motorsykler.

DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Marc Almond (Peter Mark Sinclair Almond, født 9.7.1957). Den britiske popstjernen sier til homoavisa Gay Times at han at han alltid har levd det livet han har sunget om. Helt siden debutplaten med bandet Soft Cell har den britiske popstjernen vært tiltrukket av alternative sex-former. Han oppsøkte SM-klubber, og Hellfire Club ble inspirasjon for mange tekster og gjorde et uslettelig inntrykk på sangeren.

Månedsavisa Blikk mai 1999 og tidligere Radiator.no.

Marcel Proust (1871-1922). Fransk homoseksuell forfatter. Så godt som samtlige personer i På sporet av den tapte tid – unntatt jeg-personen selv – viser seg å være av bifil, homofil og tildels sadomasochistisk legning. Trenger flere kilder

Marki de Sade (Donatien-Alphonse-Francois de Sade 1740-1814). Den franske adelsmannen tilbrakte sammenlagt halve livet i fengsel og på sinnsykehus. Han regnes i dag som en av opplysningstidens mest betydelige personligheter. De Sades forfatterskap fremstår som pornografisk fordi hans filosofiske tankegods ble fjernet før utgivelse. De Sade var sterk motstander av dødsstraff i en tid der kirkens menn, som fordømte hans usedelighet, selv var ansvarlig for femti millioner lemlestede, torturerte, levende brendte menn, kvinner og barn. De Sade var også første europeer som i 1795 informerte om og forsvarte homoseksualitet. Sammen med forfatteren Leopold von Sacher-Masoch har de Sade ufrivillig gitt navn til begrepet sadomasochisme.

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/03/14/247194.html [Denne Dagblad-artikkelen henviser til Skeive Nyheter, og er i stor grad bygget på en artikkel av Svein Skeid i Skeive nyheter 18.7.1999 http://www.revisef65.org/fedesade.html]
Jan Olav Gatland i tidsskriftet Løvetann nr 6 1995 s. 42.
Jens Bjørneboe i forordet til ”Justine” av Marki de Sade. Pax Forlag 1980.

Michel Foucault (1926-1984). Den franske filosofen gjorde ingen hemmelighet av sin SM-interesse. I et langt intervju med homotidsskriftet The Advocate fortalte han om sine homoseksuelle erfaringer, og sin fascinasjon for sadomasochisme. ”SM er de sanne oppfinnelsen av nye muligheter til nytelse. Man har til nå ikke hatt den fjerneste idé om hva dette innebærer”, uttalte han ifølge Karsten Alnæs i Dagbladet 20.6.93.

DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Michael Hutchence (Michael Kelland John Hutchence 1960-1997). Leder, vokalist og låtskriver i det australske rockebandet INXS døde sannsynligvis pga seksuell kvelning (auto-erotisk asphyxia) etter å ha deltatt i sadomasochisme sammen med to kvinner. Superkjendisens bror, Rhett Hutchence, bekrefter overfor forfatteren Vince Lovegrove at Michael praktiserte sadomasochisme.

http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/arkiv/?archiveSection=18&archiveItem=21168

Paul Oscar (Páll Óskar Hjálmtysson født 16.3.1970). Den åpent homofile islandske sangeren, tekstforfatteren og låtskriveren, som ble kjent for sin opptreden i lær og gummi under under den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1997, sier at han absolutt kan tenke seg å ha sex i lær, på samme måte som han elsker å opptre i lær og gummi. Han opptrer også sammen med en enda mer kjent homofil SM-er, Marc Almond. Kilde: eurogay.de

Pave Paul 2 (1417-1471). Den homoseksuelle paven skal ha dødd av hjerteattakk eller kvelning mens han var slave under sin mannlige favoritt sex-mester. Som ung mann skrev han lettsindige romaner. Som pave ble han ironisk kalt “Maria Pietissima, Our Lady of Pity”.

DeBlase: Leather timeline. Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Pope_Paul_II

Percy Grainger (George Aldridge Grainger 1882–1961). Australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist. Venn av Edvard Grieg og fremragende tolker av den norske komponistens musikk. Grainger og kona Ella praktiserte spanking som daglig rutine, hvilket er dokumentert i Grainger-museet i Melbourne, Australia, der Graingers piskesamling også kan beskues.

Engelsk wikipedia

Pier Paolo Pasolini (1922-1975). Italiensk samfunnskritisk forfatter og filmregissør som tidlig sto fram som homofil. Filmen “120 dager i Sodoma” er en Marki de Sade-inspirert skildring av en fascistisk SM-orgie, som ble forbudt i flere land, inkludert Norge. “Pier Paolo Pasolini er en mystiker, en sensibel masochist av samme slag som Thomas Edward Lawrence”. ”Pasolini har aldri skjult sin kjærlighet til menn og det finnes sterke innslag av sadomasochistisk nytelse i hans seksualitet.” Pasolini ble funnet myrdet og stygt maltraktert under krusing 2.11.1975.

Bo Cavefors i det svenske homotidsskriftet Reporter nr 3/1993. Bo Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link] Trenger flere kilder

Rainer Werner Fassbinder (1946-1982). Den tyske filmregissøren, teaterinstruktøren, forfatteren og skuespilleren bar sin homoseksualitet og sadomasochisme som en fane. Druknet ung i alkohol og stoffer.

DeBlase: Leather timeline

Rob Halford (Robert John Arthur Halford, født 25.8.1951). Den lærkledte britiske Judas Priest-vokalisten, også kalt “metal guden”, kom i 1998 ut av skapet som homofil i et intervju på MTV. Halford avviser at hans sceneantrekk med nagler, lær og pisk, har noe med hans seksuelle legning å gjøre. Halford er imidlertid påtruffet av den svenske homoavisa Reporters medarbeider på en av de homoseksuelle lærklubbene i Amsterdam.

VG 01.03.05 http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=268506

Robert Mapplethorpe (1946-1989). Amerikansk fotograf og homoseksuell sadomasochist. Hans temaer er blomster, portretter av kjente mennesker og homoerotisk sadomasochisme. Mapplethorpe skildret SM-miljøet som han selv var en del av, inkludert sadomasochistiske selvportretter. Han viste alltid følelsene og mennesket bak læret, naglene og kjettingene. For Mapplethorpe handler SM-kulturen om tillit og intimitet, ikke om vold. Eller som han selv uttrykte det: “For meg betyr S&M “sex og magi” (sex and magic), ikke sadomasochisme. På grunn av stadig sensur av hans bilder, ble Mapplethorpe også et symbol på kampen for ytringsfrihet. Han ble en kunstaktivist for et mer mangfoldig samfunn.

Blant flere kilder: Patricia Morrisroe (1995) Robert Mapplethorpe: A Biography.

Rudolf Nurejev (1938-1993). Homoseksuell russisk-britisk koreograf, skuespiller, operasjef og en av verdens mest anerkjente ballettdansere. Han var kjent for sin kjærlighet for det litt røffe og fikk råd av en venn: Jeg fortalte ofte Rudi at han kunne være så rampete som han bare ville, men at hvis han ikke var mer forsiktig ville de finne han en morgen i et smug i Soho, men hode smadret av en spade. I 1993 døde Nureyev av aids. Trenger flere kilder

Sting (Gordon Sumner født 1951). Den britiske sangeren, komponisten og filmskuespilleren har stått offentlig fram som masochist. Sting er også engasjert i Amnesty International, kampen for regnskogen, indisk hinduistisk religion og ulike yogaformer. Trenger kilder

Theodor Reik (1888-1969). Den østerrikske psykoanalytikeren og masochisten var en av Freuds første studenter. I 1940 publiserte Reik sitt hovedverk “Durch Leiden Freuden“ (Lykke gjennom lidelse). Etters hans oppfatning er masochisme en utviklingsfase i alles menneskers liv som holder aggressive og antisosiale krefter under kontroll.

Theodor Reik „Aus Leiden Freuden“. Imago, London 1940.
Reik, T. (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.
I “Myth and Guilt” (1957) forsket Reik på skyldfølelsen og masochismens rolle i religion.

Thomas Mann (1875-1955). Den tyske forfatteren og nobelprisvinneren er tydelig inspirert av Sacher-Masochs Venus i pels, når han i debattboken “Betrachtungen eines Unpolitischen” skriver om “vekselsspillet mellom sadisme og masochisme”. Både Mann og Sacher-Masoch beskriver den katteaktige nesten nakne pelskledte kvinne som med sine vakre nette hender like gjerne kan kose som å slå.

Bo I. Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link] Trenger flere kilder

Victor Emmanuel 2 (1820-1878). Den første konge av et samlet Italia skal ha vært fotfetisjist.

William A. Rossi’s “The Sex Life of the Foot and Shoe”. Routledge & Kegan Paul, 1977. Trenger flere kilder

William Ewart Gladstone (1809-1898). Britisk reformpolitiker, selvdokumentert flagellant og statsminister fire ganger for det liberale partiet. Han pisket seg selv både som straff og for erotisk glede, hvilket er behørig dokumentert i hans dagbøker.

http://www.victorianweb.org/history/pms/gladwom.html
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Wolfgang von Goethe (1749—1832). Tysk dikter, forfatter, humanist, naturvitenskapsmann og en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethe snakker ikke om homoseksualitet eller om sadomasochisme mellom menn, men benytter begrepet det “hedniske” som dekkord for “vennskap” og “skjønnhet”. I følge William A. Rossi var Goethe sannsynligvis fotfetisjist.

William A. Rossi’s “The Sex Life of the Foot and Shoe”. Routledge & Kegan Paul, 1977. Bo I. Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link]

Yukio Mishima (Kimitake Hiraoka 1925-1970). Japansk forfatter og skuespiller. En homoseksuell mann med sans for sadomasochisme samtidig som han levde i et heteroseksuelt ekteskap. “Confessions of a Mask”, 1946, er en selvbiografisk bok om blodig sadomasochisme og en ung mann som må skjule sin homoseksualitet bak masker for å passe inn i samfunnet. ”Forbidden Colors” med SM-overtoner 1953. ”Madame de Sade” 1965. Begikk selvmord 25.11.1970 i et fascistisk inspirert japansk rituale.

DeBlase: Leather timeline

Categories
Norsk

10 år med Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006

10 år med Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006

Våren 2006 er det ti år siden LLHs landsmøte vedtok å starte arbeidet med “opphevelse av umyndiggjørende sykdomsdiagnostisering overfor fetisjister og sadomasochister.” 31. mai 2006 ble en viktig del av dette mandatet oppfylt da tidsskriftet Journal of homosexuality publiserte sittdobbeltnummer om sadomasochisme, volume: 50 Issue: 2/3. Her dokumenterer Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl at fetisj- og sm-diagnosene utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO ikke kan forsvares faglig. Artikkelen publiseres i løpet av året også i bokform på forlaget Haworth: ”Sadomasochism: Powerful Pleasures”. Boka har allerede fått gode kritikker og de to norske forfatterne fremstilles som ledende autoriteter på området.

“Experts such as Thomas S. Weinberg, PhD, Susan Wright, MA, Margaret Nichols, PhD, Odd Reiersol, PhD, Svein Skeid, Rebecca F. Plante, PhD, Niklas Nordling, MPsych, and N. Kenneth Sandnabba, PhD, among other stellar authorities, reveal research findings, clinical data, and critical thinking about sexuality that lies beyond “vanilla.””

Midt under Skeive dager i Oslo ble Norges første SM-dokumentar “lærhomsen” ferdigprodusert. Den fikk meget god mottagelse under visningen på Nonna 23.juni 2006. Publikum mente den var velegnet blant annet i undervisning av kommende helsepersonell. Filmen vil i løpet av sommeren få engelsk teksting.

Bakgrunn

Etter at homofili-diagnosen ble fjernet i USA i 1973 og har vært ute av bruk i Norge siden 1977, er fetisjister, transvestitter og sadomasochister de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering.

LLHs banebrytende og prisbelønte pionérprosjekt for å fjerne nasjonale og internasjonale fetisj- sm- og transvestitt-diagnoser ble vedtatt i 1996, og mandatet er fornyet ved samtlige landsmøter etter dette.

Med den eksplisitte innlemmelsen av sm/fetisj-minoriteten generelt, og diagnosearbeidet spesielt, i LLHs politiske plattform på landsmøtet i 2004, ble et ti år langt målrettet arbeid kronet med hell.

Den nye plattformen slår fast at det ytringsmessige og identitetsmessige mangfoldet som sm-ere, fetisjister og transepersoner representerer, er [og har alltid vært] en ressurs. Fordi sm- og fetisj-diagnosene, liksom den tidligere homofili-diagnosen, sjelden brukes til sitt egentlige formål, blir deres eneste funksjon å undergrave menneskerettighetene, legitimere vold og diskriminering og svekke forebyggende helsearbeid overfor gruppen. LLHs langsiktige mål om å avskaffe de ufaglige og stigmatiserende sm/fetisj-diagnosene, skjer ifølge plattformen i samarbeid med Diagnoseutvalget Revise F65.

Arbeidet foregår ved dokumentasjon av at diagnosene ikke har vitenskapelig grunnlag og ikke kan forsvares faglig. Ved siden av nasjonal og internasjonal nettverksbygging, skal fagmiljøer og myndigheter påvirkes til å fjerne diagnosene internasjonalt, eller anbefale at de ikke brukes nasjonalt liksom homofili-diagnosen for tredve år siden.

Hva er oppnådd i disse ti årene?

Stikkord:
* Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt
* faglig dokumentasjon og kompetanseheving
* støtte fra fagmiljøer
* møte med og brev til norske helsemyndigheter
* holdningsdanning og økt almen kunnskap

SM/fetisj-diagnosene kom inn i arbeidsprogrammet etter initiativ fra daværende leder av LLH-Oslo, men grunnet SMias engasjement i den britiske Spanner-saken, kom arbeidet ordentlig i gang først 18. november 1998. Da hadde utvalget fått sitt formelle mandat fra LLHs landsstyremøte 2.-4. oktober 1998. SLM-Oslo og SMil-Norge sluttet seg også til arbeidet, i tillegg til fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri.

Det skal nevnes at Diagnoseutvalget også har internasjonalt mandat fra den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA (Europakonferansen 1999), samt fra den europeiske lærhomse-sammenslutningen ECMC (årsmøtet AGM 2003).

Mandatet og arbeidet til Diagnoseutvalget er grensesprengende ettersom det involverer samarbeid på tvers av seksuell orientering og landegrenser, samarbeid mellom aktivister og profesjonelle, mellom fetisj/transe og sm-personer, og fordi norsk homobevegelse, som den første i verden, jobber nasjonalt og internasjonalt for å fjerne stigmatiserende sykdomsstempel på fetisjister, sm-ere og transvestitter fra diagnoselista ICD som publiseres av Verdens Helseorganisasjon WHO.

Det var fra første stund klart at dette ville bli et langsiktig arbeid. Dette er upløyd mark, og mange diskusjoner gikk med til kartlegge landsskapet, definere begreper, avklare omfang og grenser for prosjektet, samt skaffe informasjon fra USA og Danmark, som i 1994/95 henholdsvis reviderte og avskaffet sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser.

Med en så ambisiøs målsetting ville en fort kunne brenne seg ut uten å samarbeide med aktivister og fagfolk verden over.

Mailinglista (opprettet 28.8.2000) ble et viktig instrument i nettverksbyggingen, ved siden av foredragsturnéer i inn og utland.

I 2002 kom den nettsiden du nå leser på: www.reviseF65.org. Etter fire års drift hadde siten i 2005,36461 treff, og 10.000 nettsteder verden over, enten omtaler diagnoseprosjektet, har oversatt artikler eller linket til ReviseF65.org (i følge Googlesøk på ”ReviseF65” og ”Revise F65” 22.3.06).

Utvalgets nettsider er blant annet oversatt til engelsk, tysk, spansk, portugisisk, italiensk og kinesisk.

http://www.revisef65.org/europridetysk.html
http://www.revisef65.org/portuguese.html
http://www.puta.it/blog/2005/03/30/queer/in-manette-ci-andremo-assieme
http://www.desejosecreto.com.br/colunistas/revise01.htm [Beatriz Kotek, brasiliansk lege]
http://guide.supereva.com/bdsm/interventi/2005/04/205704.shtml
http://www.datenschlag.org/papiertiger/lexikon/revisef65.html
http://www.tapuz.co.il/tapuzforum/main/articles.asp?id=57&art_id=153
http://www.bdsmrealm.net/modules.php?name=Magazine&file=article&sid=343

“Alle burde lese jevnlig på sidene til LLHs diagnoseutvalg, www.revisef65.org
Svein Skeid som er sentral i dette arbeidet og i SMIA er også SMilmedlem.
SMil støtter diagnoseutvalgets arbeid.”
Femie (administrator) på SMil-forum 09.12.2005 kl 23:03

ReviseF65s argumentasjon har lagt premisser for den internasjonale debatten og blir sitert av fetisjgrupper og fagtidsskrifter verden over. For eksempel siterer den svenske sexologiforeningenDiagnoseutvalgets case-materiale om diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen.

“Ulempen med å anmelde overgrep som sub er at man kan oppleve å ikke bli tatt på alvor av politiet. Revise F65 og Smia har nettsider med eksempler på diskriminering av sadomasochister som anmelder overgrep. Vel verdt å lese.”
Tigerdamen på SMil-forum 18.03.2006 08:46

Kontaktnettet omfatter aktivister og fagpersoner i Danmark, Skottland, Sveits, Østerrike, Spania, Nederland, Russland, Hong Kong, Italia, Frankrike, Brasil, Canada, USA, Tyskland, England og Norge. Spesielt nært samarbeid har vi hatt med de seks sistnevnte landene.

Tyskland

Desto flere land som på sikt klarer å avskaffe sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser, jo større blir presset på WHO sentralt om å fjerne diagnosene. Etter flere forelesninger og strategisamtaler i Køln og Berlin 2002-2004, arbeider den landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

http://www.sm-news.de/menu.php?link=news&newsid=2092
SMalltalk mit Svein Skeid 6.januar 2005
Revisef65-Kampagne/Porträt: Svein Skeid

England

Helt siden SMia-Oslo samlet inn (penge-)støtte til Spannersaken (1995-97) har det vært et tett samarbeid mellom SMia/Revisef65 og britiske SM-organisasjoner. John Pendal (bildet), som nå er leder av Spanner Trust, er i kraft av tittelen International Mr Leather 2003,Diagnoseutvalgets høye beskytter. I to år reiste han verden rundt som ambassadør for ReviseF65 og fire andre menneskerettighetsorganisasjoner. John besøkte Diagnoseutvalgeti Oslo mai 2004 som gjenvisitt etter utvalgets foredragsturneer i London og Manchester 2003 og 2004.

Faglig samarbeid og støtte

[…] “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.”
Sincerely, Peggy (Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada i mail til utvalget 30.7.2002.)

Diagnoseutvalget ba om og mottok støtteerklæringer fra styret i Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) 29.4.2003 og fra styret i Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) 11.6.2003. På sikt er målet å oppnå samme støtte fra Norsk psykiatrisk forening.

Utvalgmedlem og psykolog Odd Reiersøls banebrytende fagartikkel på revise-sidene 2002, har vært en inspirasjonskilde både nasjonalt og internasjonalt. Den er oversatt til flere språk.

This article sums it all up beautifully. I was so thrilled to have stumbled upon it. Similarly, you have summed up the essence of sexual oppression magnificently, and I am so thrilled to have stumbled upon you. You are brilliant.”

Psykiater LL har kartlagt at fetisj-diagnosene ble benyttet i svært liten grad i Norge i 2000-2002.

Psykiater Reidar Kjærs (bildet) foredrag “Do we need all the Paraphilias?” ble holdt på den internasjonale diagnosekongressen i Wien 20. juni 2003. Dette er et svært viktig faglig dokument som henvender seg direkte til psykiaterstanden.

Kjær holdt også foredraget “Er fetisj- og sm fremdeles sykt?” under Homodagene i Sør i Kristiansand 6. juni, på Potpurriet under Skeive Dager 2003 i Oslo 24. juni og i Grønlandsleiret 24.10.03.

Kjær representerte i 2004 ReviseF65 med foredrag på to viktige internasjonale psykiatri-kongresser. På nettsidene til den svenske sexologiforeningen, gir Xenu Cronström et grundig referat av diagnose-foredraget til psykiater Reidar Kjær ved den årlige konferansen til The Norwegian Society of Clinical Sexology i Trondheim september 2004.

Bilde av Svein Skeid og Odd Reiersøl etter forelesningen ved Teologisk fakultet i Oslo 23.6.2005.

Psykolog Peggy Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada, og legen Charles Moser som blant annet har skrevet en rekke faglige sm-bøker, arbeider med å fjerne parafili-diagnosene fra den viktige amerikanske diagnosemanualen DSM. De er redaktører for boka ”Sadomasochisme: Powerful Pleasures” der utvalgets Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl (bildet) bidrar.

Forøvrig samarbeider ReviseF65 med alle typer fagfolk. En fin tilvekst til nettsidene i 2005, var artikkelen ”SM-sex i norsk strafferett” ved advokat Halvor Frihagen.

Mange mennesker bak Diagnoseutvalget

Utvalget har innhentet faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring. Resultatene hadde ikke vært mulig uten innsatsen til et tjuetalls medlemmer og ikke-medlemmer av utvalget som har inspirert og utfylt hverandre gjennom disse ti årene.

Holdningsskapende arbeid

Diagnoseutvalget ReviseF65, med sin opparbeidede erfaring, posisjon og faglige tyngde, får også en holdningsdannende funksjon internasjonalt og i vårt hjemlige homo- og SM-miljø. Mindre fordommer blant leg og lærd er antagelig en viktig faktor for å nå målet om å fjerne de psykiatriske diagnosene.

Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.”
Fra norsk versjon av Wikipedia, den frie encyklopedi

ReviseF65 is now by far the most active and visible group working with sexual politics and human rights for sadomasochists and fetishists in Norway.”
Fra engelskspråklig versjon av Wikipedia, The Free Dictionary

De to portalene www.Gaysir.no og www.SMil-Norge.no har de to siste årene vokst seg store som internaktive nettsamfunn, og viktige SM-debatter foregår begge steder. Folk tilknyttet utvalget og dets organisasjoner har ved flere anledninger bidratt med sin kunnskap i slike debatter.

SM-debatten på Gaysir høsten 2005 hadde over 950 innlegg og resulterte i en artikkel ”SM – Myter og fakta” ved Svein Skeid, på Gaysirs, LLH-Oslos og Diagnoseutvalgets nettsider.

Svein Skeid presenterte Diagnoseutvalget på LLHs seminar ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo 8.12.2005.

Utvalgsleder Svein Skeid ble intervjuet i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2004, og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave. Svein holdt også tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa 19. juni og sammen med byrådsleder Erling Lae, delte han ut Homo ærespris til Åpen Kirkegruppe på Rådhusplassen 26. juni 2004.

I skrivende stund (oppdatering 11.5.06), ser jeg at Dagbladets sexolog Gro Isachsen og medarbeiderne ved hos klinikk Sexologen har lagt ut støtteerklæring til Diagnoseutvalget i venstrespalten på alle sine websider. Vi observerer også at vesentlige elementer i Gro Isachsens fetisj/sm-artikler i Dagbladet april 2006 er hentet fra nettsidene til ReviseF65.

Europride 2005

Foredrag, pressedekning, fester, stands, sikrere sex info og den store paraden med 100.000 tilskuere: Diagnoseutvalget var en aktiv og synlig del av mangfoldet under årets største hendelse: Europride i Oslo 2005, under mottoet “Proud to be healthy Pervs” (motto unnfanget av Ole Johnsen (til venstre på bildet, sammen med Svein Skeid).

Torsdag var Diagnoseutvalget ReviseF65 invitert til Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo sentrum, for å holde foredrag om SM for 90 kristne homofile fra hele Europa (European Forum for Christian Gay and Lesbian groups). To timer tidligere hadde Kultur- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland offisielt åpnet konferansen. Vi kom blant annet i kontakt med franske homofile som jobber med å endre samme diagnosekapittel som ReviseF65.

Som æresmedlem i SLM (Scandinavian Leather Men) – Norges første SM-forening – skrev Svein Skeid i 2005 også en fyldig historikk i bladet Lenka, i forbindelse med at foreningen fyller 30 år i 2006.

22.10.2005 deltok undertegnede på et strategimøte i Horten med styret i SMil-Norge.

Kjønnsperspektivet ble i 2005 ivaretatt av et flott nytt initiativ for SM-lesber, oppstartsmøte 27. oktober, og flere store fester i løpet av året for SM-lesber.

En oppgave som definitivt kan prioriteres høyere, er undervisning av kommende helsepersonell. 13.11.2005 holdt ReviseF65 et to times foredrag for sexologistudenene ved Høyskolen i Agder.

Politisk initiativ

Selv om Diagnoseutvalget har jobbet mest i forhold til nettverksbygging og vårt faglige fundament, er det også foretatt et helsepolitisk initiativ. 28. november 2003 kunne daværende LLH-leder Tore Holte Follestad overlevere Diagnoseutvalgets første offisielle initiativ til våre politiske myndigheter ved Dagfinn Høybråten. Det er vel unødvendig å si at brevet aldri ble besvart.

Det skal til slutt nevnes at brorparten av arbeidet i perioder har gått med til kamp i LLH internt, for forgjeves å bli inkludert i politisk plattform 1996, forgjeves å bli nevnt i Nova-rapporten 1999, for å unngå å bli radert ut av arbeidsprogrammet 2002 og uteglemt fra 2003-budsjettet.

“Du må jo være syk som tenner på sånt”. “Har du vurdert terapi?” Dette er bare et par eksempler på hva jeg som underdanig kvinne har møtt av fordommer. Eller hva med at alle dominante er å likestille med voldsforbrytere, kvinnemishandlere og voldtektsmenn? Det er ille å møte sånt, å føle at en stanger hodet mot veggen når en prøver å forklare.. derfor er for eksempel arbeidet som gjøres med Revise F65 veldig viktig (…)”
annaH på SMil-forum 09.12.2005 kl 18:05

Konklusjon så langt

Konklusjonen så langt må bli at viktige pillarer er lagt i et lite bearbeidet landskap. Flere frø er sådd enn det som er mulig å omtale her. Arbeidet har i langt større grad enn vi regnet med blitt av generell seksualpolitisk og holdningsskapende art. Vi syns selv at vi har samarbeidet bra på tvers av geografiske grenser og seksuell legning. Vi har bygget nettverk og lagt et solid faglig fundament.

Flere nasjonale og internasjonale initiativ og forsøk på forskningsprosjekter som vi *ikke* har lykkes i, omtales ikke i denne rapporten. Våre ulike strategier til enhver tid er heller ikke diskutert i detalj.

Selv om samfunnet på flere områder beveger seg i riktig retning, kan det fremdeles være en belastning å stå offentlig frem med sin SM-legning, også med diagnosesaken. Det har nok hemmet det målrettede arbeidet med å fjerne norske og internasjonale sm/fetisj-diagnoser. Aktiviteten har gått litt i bølgedaler grunnet sykdom, konflikter, andre prosjekter og den personlige slitasjen i et arbeid av så langsiktig art.

Kanskje har Wikipedia rett? Til tross for våre begrensninger, er kanskje Diagnoseutvalget den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge i dag.

Mvh
Svein Skeid
Leder i Diagnoseutvalget ReviseF65

 


TYSK REVISEF65-ARBEID: Etter Diagnoseutvalgets forelesninger og strategisamtaler i Køln og Berlin 2002-2004, arbeider den landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe nasjonale fetisj- og sm-diagnoser. Bilde fra Diagnoseutvalgets foredrag ved Svein Skeid under Folsom Europe i Berlin 2004 med 30 representanter fra SM-organisasjoner over hele Tyskland. Foto: Ole Johnsen.

 


Møte i Diagnoseutvalget 11.10.2002. Foran fra venstre: Bent Hvale, sekretær i utvalget 2002-2004, psykiater Reidar Kjær, Øivind A (SLM-Oslo), Petter Møller (LLH sentralt) og psykolog Odd Reiersøl.
Bak fra venstre: Kelly (SMil-Norge), Eric J (SMia-Oslo) og Svein Skeid, nåværende leder i utvalget. Moderator for mailingslisten, Ole Johnsen, var ikke til stede da bildet ble tatt.

 


PRISBELØNNET DIAGNOSE-ARBEID
Homo ærespris 2003 til Svein Skeid blant
annet for ReviseF65-arbeidet

Categories
Forside Norsk

SM – MYTER OG FAKTA

Av Svein Skeid, SMia-Oslo, Diagnoseutvalget ReviseF65, November 2005

SM – MYTER OG FAKTA

Gaysir.no har gående en lengre SM-debatt der en del vanlige myter og fordommer kommer for en dag. Blant annet ble det forhold at sadomasochisme fremdeles er en diagnose i sykdomslista til Verdens helseorganisasjon, brukt til å karakterisere SM som en “personlighetsforstyrrelse”. Flere av debattantene følte dette som et angrep på dem selv, og debatten ble til tider svært personfokusert. Nedenunder vil jeg skissere en del av de vanligste myter og fakta om SM.

Å trykke psykiatriens diagnoser ukritisk til sitt bryst kan være et stort feilgrep. Psykiatriens skrivebordsteorier har gjennom historien ført til groteske overgrep overfor grupper og enkeltmennesker, blant annet på grunnlag av rase, kjønn og homofil orientering. Se blant annet Psykiatriens historie (Hermundstad 1999).

Det er etter min oppfatning et tankekors at seksuelle overgrep som for eksempel voldtekt, ikke diagnostiseres som seksuelle problemer, mens frivillig samtykkende aktivitet sykeliggjøres.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Det de mangler i forskningsbasert kunnskap, tar de dessverre ofte igjen i arrogant påståelighet. Den amerikanske psykiaterforeningen er her et hederlig unntak, og beskriver i sin diagnoseliste DSM-IV, hvordan normalitet på seksualitetens område er kulturavhengig, og at psykiatrien må ta høyde for det. Foreningen tok i 1994 konsekvensen av nyere forskning, og friskmeldte fetisjisme og sadomasochisme, så lenge det ikke fører til betydelig funksjonstap psykisk, fysisk eller sosialt.

Det faktum at noen land, blant annet Danmark, har fjernet diagnosen, mens andre beholder den, er vel argument nok for at diagnosene ikke er noen absolutt sannhet. Det finnes ikke lenger én rett måte å lese psykiatri-bibelen på. Derfor kan det kanskje være på sin plass med litt ydmykhet fra de som dømmer andre med hånden på diagnoseboka. Norsk forening for klinisk sexologi støtter LLH og ReviseF65 i arbeidet med å fjerne diagnosene. Det samme gjør homofile og lesbiske legers forening og den internasjonale lesbe og homse-organisasjonen ILGA.

Mer og mer materiale viser at de mer enn 100 år gamle teoriene ikke holder vann. Psykiatrien er på gli. Land etter land, endrer og fjerner de mest urimelige påstandene i sine nasjonale oversettelser av ICD-10 (International Classification of Diseases).

Jeg vil i det følgende ta for meg noen av de vanligste forestillingene som sm-ere møtes med, og besvare en del ubesvarte spørsmål i SM-debatten på Gaysir.

Er SM en legning?
SM eller sadomasochisme er en seksuell orientering eller praksis. Noen betrakter sin SM-interesse som en handling – en lek eller krydder på sex-livet. Men andre opplever sin sadomasochisme som en vesentlig del av personligheten, for noen viktigere enn den homo- eller heteroseksuelle identitet. SM-legning er en grunnleggende personlig ytringsform som ikke kan behandles eller velges bort. SMia-Oslo definerer SM som et samtykkende rollespill om dominans og erotisk underkastelse mellom likestilte parter med sammenfallende seksuell orientering eller praksis.

Kan alle like eller tenne på SM?
Det amerikanske Kinsey-instituttet regner med at mellom fem og ti prosent av befolkningen praktiserer en eller annen form for sadomasochisme. I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 45 (!) prosent på ulike former for bondage og SM. Antagelig har mange nordmenn et snev av sadomasochisme i sitt seksuelle spekter uten at de definerer seg som sadomasochister. Det kan være en glidende overgang fra elskovsbitt eller å bli holdt fast av partneren, via kjærlige klaps, kiling og klyping til bindeleker, rising eller erotisk pisking. www.revisef65.org/antall.html

Er fetisjisme å tenne på døde ting?
En av klærnes funksjoner er vanligvis å skjule visse kroppssignaler. I fetisjmiljøet kler vi oss tvertimot nettopp for å fremheve og understreke signaler og følelser. At fetisjister bare tenner på ”døde ting” er en myte, ikke minst bygget opp av psykiatrien. Både gjenstander, legemsdeler og aktiviteter kan være fetisjer. For de fleste skal det nok være et menneske med i bildet. Vi tenner på mannen i uniformen, kvinnen som pisker eller den sexy fyren som tisser på deg. I andre sammenhenger, blir menneskets evne til å bruke redskaper og utstyr, regnet som et av våre fremste fortrinn fremfor dyrene. Men når det kommer til sex, er tenning på ”døde ting” plutselig et problem! Industri forbindes ofte med fremgang og velstand, bare ikke ”sex-industrien”, som nærmest er et skjellsord.

”Hva har redskaper i vagina å gjøre?”
Kvinnegruppa Ottar i Månedsavisa Blikk (ca 1995).

De tidligst kjente dildoer av leire er forøvrig funnet i gravkamre fra antikkens Egypt og pisker ble brukt i oldtidens Tessalonika. Så dette er slett ikke noe nymotens påfunn.
www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/02/340895.html

Er misbruk og overgrep vanlig blant SM-ere?
Overgripere og misbrukere vil fort bli skviset ut av norske SM-miljøer. Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke. SM et dynamisk samspill mellom likestilte parter der utøverens virkemidler er avhengig av masochistens reaksjoner. Nøkkelen til sadistens autoritet er innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner slaven. Gjennom forspillet, samspillet og eventuelt stoppord er det masochisten som styrer tempoet, intensiteten og retningen ved å kommunisere sine behov og grenser.

Fins det fellestrekk mellom SM, sport og religion?
SM er ingen sport. Men liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme kanskje noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samarbeid har erstattet fiendskap.
Percy Grainger, australsk komponist.

Samfunnet arbeider for å bekjempe generell vold og undertrykkelse. At sex er inne i bildet gjør det vel ikke automatisk fritt for kritisk blikk?
Dette handler ikke om vold, men om seksuelle tabuer. Så lenge du kan kalle deg fakir (painsolution, bildet til venstre), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler etc. Tenner du derimot på det samme seksuelt (bildet til høyre), blir du stemplet som syk. Kulturelle ritualer, ekstremsport, religiøs pisking og kulturelle innvielsesseremonier, har mange felles elementer med SM, uten at noen setter en diagnose på det.

Er SM en personlighetsforstyrrelse forårsaket av konflikter, forakt og intoleranse i tidlig barndom.
At man finner en sammenheng mellom SM og barndomstraumer, er vel ikke direkte overraskende hvis man forsker på pasientmateriale. Slik har man “funnet ut” at både SM-ere og homofile er syke. Forholdet er påpekt av homobevegelsen [les Karen Christine Friele] de siste tredve år, og førte i sin tid til at homo-diagnosen ble fjernet. Dersom slike skader faktisk forårsaker SM, er det undelig at diagnosen ikke er mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Like merkelig er det at forskere ikke klarer å finne mer sykelighet i gruppen enn ellers i befolkningen (snarere tvert imot). De fleste sm-ere har hatt en normal barndom og oppvekst, og mange kommer fra familier der seksualitet ble diskutert fritt og åpent.

SM, spenning og mestring
En, etter min mening, mer nærliggende forklaring på SM, er behovet for spenning, stimulering, sanseopplevelser og tilsynelatende risiko som motvekt til samfunnets kjedsomhet og kontroll, slik man for eksempel ser det i ulike typer (ekstrem-)sport, fornøyelsesparker, sirkus, opplevelsesturisme, såkalt jackass og andre former for tv-underholdning.

Den danske forfatteren Jørgen Pagh (1985) understreker i boka ”Behovet for spænding” nettopp behovet for den frydefulle skrekk som en årsak til SM-interesse. Fangeleker og rollespill skaper illusjoner som i berg- og dalbane, på sirkus eller i trickfilmer, hvor det virker vanvittig farlig, men egentlig er ganske harmløst. Mottakeren føres ut i et grenseland hvor det lett kan skje noe galt, men loses trygt igjennom av utøveren.

Giddens (1991) mener at slik spenningssøking i idrett spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da ”the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Noen mennesker (høystimulisøkere) oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer. En av forklaringene kan være at de i særlig grad har positive lystopplevelser knyttet til sterk stimulering, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse.

Tillit, samarbeid, mestring blir dermed sentralt såvel i SM, som i andre spenningsaktiviteter. Forfatteren fremhever positive begreper som muligheter og frihet, endring, omstilling, fornyelse og utvikling, fremfor negative begreper som ofte assosieres med SM.

Slike høystimulisøkere har de ulike samfunn dradd nytte av til alle tider for å utvikle nye typer samfunnsformer og levemåter, påpeker Giddens.

Det er i denne sammenheng fristende å peke på den fremtredende rolle SM-ere har hatt i utviklingen av norsk homobevegelse. Sadomasochister og fetisjister var med å bygge bevegelsen vi alle er en del av både som spydspisser og arbeidsmaur, helt fra den første spede begynnelse til idag, og vi er fremdeles med og holder homohjulene igang fra landsende til landsende og fra topp til bånn i hierarkiet. Flere SM-ere av begge kjønn har faktisk vært blant våre viktigste pionerer som endret den norske homohistorien.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på de undersøkelser som viser at SM-ere (liksom homofile) har utdannelse, inntekt og formue noe over gjennomsnittet av befolkningen.

Giddens, A. (1990). The consequences of modernity. Stanford University Press. Stanford.
Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford.
www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Er SM selvdestruktivt eller skadelig for kropp og sjel?
Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. SM-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i sm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sikker, sunn og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for SM-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs SM (www.revisef65.org/sikker.html).

Sm, fetisjisme og bondage har mange muligheter i seg til sikrere sex fordi sm stimulerer mange nervebaner og tar hele kroppen i bruk som erogen sone. Mulighetene for seksuell variasjon er mange uten noen fare for hiv-smitte.

I sm tas hele kroppen i bruk som erogen sone og helsebringende endorfiner stimulerer balansen mellom lyst og smerte. Det er de samme endorfiner som produseres ved positive følelser i idrett, sport og religiøse opplevelser. Liksom i sport og idrett skal vevet varmes gradvis opp for å oppnå maksimal glede og unngå skader.

Er SM-ere sykere en andre?
Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Nyere forskning konkluderer med at SM-ere ikke er mer nevrotiske, deprimerte eller psykopatiske enn andre mennesker. USA og Danmark tok i 1994/95 konsekvensen av dette ved å fjerne sadomasochisme som sykdomsdiagnose.

Har diagnosen faktisk blitt brukt i norsk offentlig helsevesen så lenge ICD-10 har vært gyldig?
De tre diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme har ikke lenger klinisk betydning, noe som viser seg i den svært sjeldne bruk. SINTEF tall fra 2000, 2001 og 2002 er ufullstendige, men det dreier seg om ca 1-3 ganger per år for de tre diagnosene. Dette tilsvarer situasjonen da homofili ble fjernet som diagnose på 70-tallet. www.revisef65.org/sintef.html

Hvorfor er folk redde for SM, og hva betyr det for holdningene at SM er en diagnose.
Liksom den tidligere homofili-diagnosen, benyttes ikke sm-diagnosen i legenes kliniske hverdag. Diagnosens eneste funksjon blir derfor å undergrave menneskerettigheter, legitimere vold og diskriminering og svekke forebyggende helsearbeid overfor gruppen. Gruppen fetisjister og sm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet opplever sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for 20-30 år siden.
www.revisef65.org/forebyggende.html
www.revisef65.org/diskriminering.html
www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Lær dere å lev med diagnoselista til WHO. Den styrer ikke livene deres og forhindrer dere ikke å gjøre det dere vil.
Grunnen til at sykeliggjøring av samtykkende voksen sex er så viktig å få fjernet, er at de undergraver alt annet arbeid som vi ønsker å gjøre for å bedre gruppens levekår i samfunnet. Diagnoser på friske mennesker underminerer et hvert argument fra motdebattantens side. Uansett hva du sier, faller det verdiløst til jorden, “for du er jo syk” og vet ikke ditt eget beste. “Vi er jo syke, utilregnelige, hvis meninger ikke kan tillegges betydning.”
Stigmatiserende diagnoser ligger også i bunnen også når SM-ere nektes jobb, mister jobben, trues med det eller mister omsorgen for barn på grunn av sin legning eller interesse. Den som utfører diskrimineringen behøver ikke engang å vite at vi står oppført i noen liste. Det er jo noe “alle vet”. Det er igrunnen nok å slå opp i et gjennomsnitts leksikon, så “ser” du av vi er syke.
www.revisef65.org/forebyggende.html

Er SM kvinnesak?
Ved siden av å være et menneskerettighetsspørsmål, er sm-diagnosene i høyeste grad kvinnesak. Som ved andre overgrep, er kvinner mest utsatt for mobbing, yrkesforbud og tap av omsorgsrett for barn på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning. En av kvinnebevegelsens hovedparoler har alltid vært retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. SM-kvinner er frie, selvstendige og ansvarlige mennesker som selv klarer å sette grenser og ta vare på hverandres liv, helse og integritet, uten at noen skal fortelle oss hva som er vårt eget beste eller politisk riktig seksualitet. www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Er SM homosak?
SM er både homo- og hetero-politikk. Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Etter at homofili-diagnosen gikk ut av bruk i Norge i 1977, er sadomasochister, fetisjister og transvestitter de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering. LLH jobber derfor for å fjerne sm- og fetisj-diagnosene fra listen til Verdens Helseorganisasjon.

Mange bruker år av sine liv for å komme ut av skapet, først som lesbe/homse, og senere som fetisjist/sm-er. Erkjennelse av egen sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, helse og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. www.revisef65.org/forebyggende.html

All den stund dette sies å være et rollespill, så bør man vel skifte om på rollene også?
Erfaring, inkludert pilotundersøkelser i SLM og Smil-Norge, viser at mange bytter roller. Forskere ved The Institute of Human Sexuality i Berkeley fant at 87% av ett tusen amerikanske sadomasochister byttet på hersker og slave-rollene i SM-leker.

Er SM tillatt i Norge?
SM eller sadomasochisme er lovlig i Norge så lenge det gis samtykke og ingen påføres betydelig skade. Stoppord anbefales, for eksempel kan “Gul” bety midlertidig stopp og “Rød” full stopp. Er du kneblet, rister du på hodet om du vil ha knebelen fjernet umiddelbart. Les artikkel om SM og straffeloven på www.revisef65.org/loven.html

Er smerte og fornedrelse lystbetont i alle sammenhenger?
Nei. De fleste masochister går for eksempel til tannlegen uten spesiell vellyst og setter heller ikke pris på å bli brukt som dørmatte i hverdagen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. Smerteterskelen varierer med personlig fysikk, fantasienes intensitet og forholdets erotiske spenning.

Sadister burde holde seg for gode til å utnytte usikre og egosvake mennesker som har vanskelig for å sette grenser.
Det er ingen ofre i sm-sex. De fleste masochister er stolte og sterke, og mange har ansvarsfulle stillinger. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. – Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer : Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning.

Erstatter gjenstander kjærligheten mellom mennesker?
Nei. Sadomasochister forelsker seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Den homoseksuelle kanadiske forfatteren Ian Young uttrykker kjærlighetens rolle i SM slik: ”Som så mange naive mennesker har jeg en tendens til å utvikle omsorgs- eller beskyttelsesfølelser for dem jeg setter pris på. Det er antagelig en viktigere ingrediens i sadistens forhold til sin partner, enn de herre/slave-fantasier som vi også opplever. Innslaget av kjærlighet og hengivenhet er sentralt i SM, og ofte meget dype følelser, men naturligvis like vanskelig å forstå for utenforstående, som den homoseksuelle kjærligheten er for mange heteroseksuelle”.

I porno er det vanskelig å se forskjell på SM og vold.
Liksom i krim og actionfilmer er forberedelser, sikkerhetsrutiner og grunnleggende kommunikasjon oftest kuttet ut i pornofilmer. En porno- eller videofilm fokuserer ikke retten til å tenne på, forelske seg i og dele livet med en av samme seksuelle orientering. Porno gjengir ikke avtalene, forberedelsene, kosen før og etter, kommunikasjonen underveis og latteren etter en orgasme.

Flørter SM-ere med nazi-symboler?
Seksuelle fantasier er sjelden politisk korrekte og noen tenner sikkert på slike effekter uten at det har noe å gjøre med ideologi. I SM- og fetisj-miljøene finner du hele spekteret av politiske oppfatninger. Nazi-fetisjer er ikke tillatt verken i LLH, SMia, eller SLM-Oslo. Den europeiske SM-paraplyen ECMC med over femti medlemsklubber, har en klar antinazistisk formålparagraf, forøvrig etter initiativ fra SLM-Oslo. www.revisef65.org/antinazi.html

SM er resultat av det samfunnet vi lever i med vold, sex og drap på TV.
Mye tyder på at SM har eksistert til alle tider. Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har sadomasochistiske uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold. Religiøst og erotisk inspirert bondage, piercing og erotisk pisking er skildret i fresker fra oldtidens Pompei og renessansens malerier.
Piercing er folkelig tradisjon når folk viser seg fram i Phuket Vegetarian Festival (bilde til venstre). Til høyre: en mindre utagerende versjon fra paraden under Skeive Dager i Oslo

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tysk-østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Er det noen sammenheng mellom overgrep og sadomasochisme?
I følge rettspsykologen Park Elliot Dietz, en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, er det fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:
1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens SM-ere benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Den sadistiske overgriper er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Sadistiske psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.
http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Noen vil mene at fetisj og SM er synd.
Andre kan mene at det er god moral å vise respekt for partnerens integritet og grenser. Det kan ligge mye omsorg i å ta sine dypeste følelser på alvor i gjensidig samspill med en partner med sammenfallende interesser.
Se også det moral-etiske grunnlaget Sunn, sikker, samtykkende og http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Categories
Norsk

Årsberetning 2004

Årsberetning for Diagnoseutvalget ReviseF65 2004

Hver krone som brukes til internasjonal kontakt blir til gull i diagnose-arbeidet. Etter målrettet innsats og besøk fra ReviseF65, har to europeiske land i 2004 startet arbeidet med å avskaffe de uprofesjonelle og stigmatiserende SM/fetisj-diagnosene.

Etter strategisamtaler under Europride i Køln 2002 og workshop under Folsom Europe i Berlin 2004, arbeider den nye landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

Etter fem ReviseF65-workshops ved Europride 2003 i Manchester, ved SM Pride i London samme år, og ved Kinkfest i London desember 2004, har England også programfestet arbeidet med å fjerne landets SM-diagnoser.

I desember kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på to internasjonale psykiatri-kongresser.

International Mr Leather 2003, John Pendal, som er utvalgets offisielle supporter, besøkte Diagnoseutvalgets arbeidsgruppe i Oslo i mai. John har også i hele 2004 fortsatt sitt internasjonale arbeid som ambassadør for utvalget. Han skrev en artikkel om sm/fetisj som sykdomsdiagnoser i sin april-spalte for leatherpage.com. I Johns desember-spalte oppsummerte ReviseF65 sammen med flere andre menneskerettighetsgrupper de mest positive hendelsene i året som gikk.

Utvalgsleder Svein Skeid ble intervjuet i mars-utgaven av månedsavisa Blikk, og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave. Svein holdt også tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa 19. juni og sammen med byrådsleder Erling Lae, delte han ut Homo ærespris til Åpen Kirkegruppe på Rådhusplassen 26. juni.

Et data-krasj i februar, førte til at flere sentrale dokumenter måtte rekonstrueres og de engelsk-språklige nettsidene ble ikke oppdatert før i august. De norske nettsidene ble først oppdatert 29. desember 2004. 7 helt nye artikler ble lagt ut på norsk.

På LLHs landsmøte i juni ble Diagnoseutvalget og sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Formuleringene i plattformen er spesielt viktige fordi sm/fetisj-gruppen har en tendens til stadig å falle ut av LLHs arbeidsprogrammer, budsjett, forskning og plattform.

I august ble Diagnoseutvalget egen post på LLHs budsjett. Men det hjelper ikke så mye så lenge foreningen ikke har noe penger å bevilge til kontoen. ReviseF65 har i 2004 måttet klare seg med 10.000 kr fra SLM og 5000 kroner fra Smil-Norge.

Diagnoseutvalget opprettet på slutten av året egen konto og opprettet samtidig en “Make a donation”-knapp på ReviseF65 sin nettside www.reviseF65.org.

Eventuelt bedret økonomi i 2005 kan gjøre det mulig å utvide nettverksarbeidet til flere land. Dette er viktig, fordi desto flere land som på sikt klarer å avskaffe sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser, jo større blir presset på WHO sentralt om å fjerne diagnosene.

Svein Skeid
Leder av Diagnoseutvalget

Categories
Arkiv 1997 - 2002 Norsk

Årsberetning for fetisj/sm/transvestittutvalget 2002

Se også “Om Utvalget” – bakgrunn, mandat og arbeid 1998-2002
 

Årsberetning for fetisj/sm/transvestittutvalget 2002

2002 har vært det hittil mest aktive og interessante året i utvalgets funksjonstid. Vår nyetablerte nettside på norsk, engelsk, tysk og portugisisk, samt besøk i inn og utland, har satt diagnoseproblematikk på dagsorden blant profesjonelle og aktivister verden over, og ført flere nye medlemmer til mailinglista. Ved årets slutt kan det se ut som om vi står foran et internasjonalt gjennombrudd i vårt arbeid. Både utvalgsmedlemmer og utenlandske deltagere på mailinglista vil i 2003 bidra på internasjonale fagkongresser med fetisj/sm-diagnoser som tema. Dette avspeiler seg også i en budsjettert økning i utvalgets utgifter fra vel kr 26.000,- i 2002 til kr 40.000,- i 2003.

[…] “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.”

Sincerely, Peggy
Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada.
Mail til utvalget 30. juli 2002.

Vinterens oppbygging av reviseF65.org med faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring, har ført til nye viktige kontakter verden over, både via mail og reiser i inn og utland; Norge, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Østerrike, Spania, Nederland, Russland, Canada, Hong Kong – og ikke minst: USA og Brasil.

Nettkonseptet som ble etablert av Ole Johnsen og Stein Losnegård, er i løpet av året bygget opp av Svein og oversatt til engelsk av vår alltid hjelpsomme geistlige venn og til tysk av SLMs Stein Losnegård og BDSM-Berlins Kathrin Passig (bildet). Engelske tekster er oversatt til norsk av Stein F og Svein. Den brasilianske legen Beatriz Kotek, som også er medlem av vår mailingliste, har på eget initiativ oversatt sidene våre til portugisisk på sin utdanningsside www.desejosecreto.com.br.

Moderator Ole Johnsen har i løpet av året godkjent en netto tilvekst på 32 nye medlemmer på utvalget sin mailingliste, deriblant en rekke fagfolk verden rundt.

Utvalgmedlem og psykolog Odd Reiersøls banebrytende fagartikkel på revise-sidene (www.revisef65.org/reiersol1.html) har vært en inspirasjonskilde både nasjonalt og internasjonalt. Den er i løpet av året blitt oversatt til portugisisk og BDSM-Berlins Kathrin Passig har signalisert at hun kommer til å oversette den til tysk.

Diagnoseutvalget har avholdt fem møter i 2002. 14. mars, 30.mai, 29. august, 10. oktober og 28. november, med tildels intenst arbeid, mailkontakt flere ganger ukentlig, nasjonal og internasjonal møtevirksomhet, workshops, foredrag, deltagelse på kongresser, seminarer og festivaler mellom utvalgsmøtene. I tillegg har en nystartet samtalegruppe, eller “lære av hverandre-treff” avholdt to møter 2. oktober og 18. november 2002.

Mandatet fra LLH
Smias kontaktperson og leder i LLH-Oslo, Ole Håvard Lundvold gjorde en gedigen innsats under LLHs landsmøte i Trondheim i begynnelsen av mai, etter at Landsstyret støttet av avtroppende LLH-ledelse ønsket å fjerne fetisj/sm/transvestitt-utvalgets langsiktige prosjekt fra LLHs arbeidsprogram. Fôret med argumenter fra Svein, hjelp fra Ole Johnsen og støtte fra LLH-Trondheim, beholdt utvalget imidlertid sitt LLH-mandat som nå er stadfestet av fire påfølgende landsmøter (1996, 1998, 2000 og 2002).

I slutten av mai så Stein Losnegård seg nødt til å trekke seg fra utvalget, i det minste for en periode, på grunn av stort arbeidspress. Bent Hvale sa seg villig til å overta funksjonen som utvalgets sekretær. Høsten 2002 overtok Øyvind Aamodt (bilde fra Skeive Dager i Oslo 2002) som representant for SLM i utvalget. Det er fremmet forslag for SLMs generalforsamling i februar 2003 om vedtektsendring som pålegger foreningen å arbeide for gruppens menneskerettigheter i tråd med SLMs mangeårige internasjonale engasjement, samt forslag om å opprette en egen budsjettpost for dette og for utvalget som SLM har deltatt i siden 1998. (SLM støttet enstemmig utvalgets budsjett ved å bevilge 10.000 kroner på generalforsamlingen 15. februar 2003).

Köln
I sommer hadde Svein på vegne av utvalget – og for egne sparepenger – viktige strategisamtaler både nasjonalt og internasjonalt. Under Europride i Köln fikk utvalget i samarbeid med lokale krefter – en flott markering, både i den store paraden med en million tilskuere, parolen ble sitert i Köln største avis, samt intervju og dybdeartikler i temanummer av bladet til den største SM-organisasjonen i området – SMart-Rhein-Ruhr (http://www.smart-rhein-ruhr.de/index.html?02_smart_aktuell/vereinsinfo_neu/2002_04_aug_sep/body.html~Hauptteil). Ikke minst hadde den mer seksualpolitiske “utbrytergruppen” BDSM-Netzwerk e.V. mye å bidra med. Tyskerne v/SMart-redaktør Uli har allerede kvittert for besøket ved å avlegge Oslo en overraskende gjenvisitt i september. Ved siden av Svein, hilste han på Smias Eric Bartad og SMils Kelly Andreassen, som begge sitter i diagnoseutvalget. Resultatet ble nok en reportasje i SMart-info, denne gang en helside: “Ein wiedersehen in Oslo” med bilder fra lokalene i Grønlandsleiret.

Den norske, engelske og tyskspråklige presentasjonen av utvalget i forbindelse med Köln-reisen – underskrevet av samtlige utvalgsmedlemmer – ble sammen med utvalgets nye nettsider, presentert av SLMs Stein Losnegård på lærhomseklubbenes Top of Europe (ToE)-møte i Helsingfors i juni. Det er uvisst om dette er blitt fulgt videre opp.

Litteratur-oversikt
Både før og etter Köln-reisen har utvalget hatt kontakt med BDSM-Berlins leder Kathrin Passig som i august skrev innlegg om diagnosene i SMart-info og som på tampen av året har tilført reviseF65-sidene en biografisk litteraturoversikt som utvalget lenge har manglet – én liste med diagnoserelatert litteratur, og én liste med anbefalt generell fetisj og sm-litteratur (www.revisef65.org/bibliography1.html).

Grimstad
Bilde av Elsa Almås, Svein Skeid og Esben Esther Pirelli Benestad.

Sommerens Nytelsesfestival i Grimstad ble også en flott anledning til inspirerende strategisamtaler med leger, sexologer og psykologer – blant annet Åshild Skogerbø, Elsa Almås, Esben Esther Pirelli Benestad og Haakon Aars. Svein Skeid og SMil-Norges Kelly Andreassen holdt begge stand på Nytelsesfestivalens “Erotikktorg”, der vi hver for oss representerte Smia og SMil, og sammen representerte utvalget. I en uformell idédugnad klekket vi ut mottoet: “Sikker, sunn og samtykkende” som en brukbar oversettelse av “Safe, sane and consensual”, som har vært et internasjonalt anerkjent etisk SM-prinsipp gjennom 15 år.

Etter invitasjon fra Åshild Skogerbø, har Bent skrevet en presentasjon av diagnoseutvalget arbeid tiltenkt Sexologiforeningens bulletin. Når web-sidene er oppe, vil Åshild og Odd forsøke å dra igang en debatt som etter planen skal munne ut i et diagnose-seminar i Sexologiforeningens regi. Dette forventes i neste omgang å legge grunnlaget for en faglig støtte-uttalelse fra Norsk forening for klinisk sexologi til utvalgets arbeid.

Bilder og ord
Et viktig resultat av sommerens reiser er også hundrevis av egenproduserte bilder som høyner kvaliteten på revise-sidene og illustrerer grunnleggende SM-prinsipper om kjærlighet, glede, likeverd, respekt, humor og gjensidighet. Bildereportasjer fra Europride i Köln og Nytelsesfestivalen i Grimstad ligger på http://www.smia-oslo.no, inkludert bilder fra Skeive Dager i Oslo, der utvalget/Smia også var representert med paroler. Liksom de fleste andre tiltak i 2002, er også nødvendig utstyr til dette arbeidet finansiert med private midler.

Kelly Andreassen (bilde fra Grimstad 2002, Esben Esther Pirelli Benestad til venstre) ga også på utvalgets mailingliste i sommer sitt bidrag på engelsk til spørsmålet om diskriminering av SM-ere i Norge. Det viser seg dessverre at opptil flere SM-ledere, talspersoner og andre som har valgt å stå åpent fram, enten har blitt truet med å miste jobben, eller faktisk har blitt sparket på grunn av sin SM-legning. Vi har i løpet av året også fått dokumentert SM-ere som mister omsorgen for barn i Norge.

Strategiendring
Sommerens erfaringer førte til en delvis endring av utvalgets strategi, hvilket avspeiles i den nye engelske teksten på www.revisef65.org/amsterdam1.html. Vi ser det på nåværende tidspunkt som lite hensiktsmessig å be enkeltstående sexologer, psykologer og psykiatere om å henvende seg direkte til WHOs “Collaboration-sentre” med sin støtte, uten at fagforeningene står bak. Vi har derfor i teksten skissert flere mulige strategier, avhengig av lokale forhold i hvert enkelt land. Som eksempler på mulige strategier, har vi nevnt endringen i Danmark i 1995 som skjedde via et politisk vedtak, endringen i USA i 1994 som skjedde via et nettverk av kinky-positive fagfolk innen psykisk helsevern, samt strategien i Norge, som ved siden av å koordinere det internasjonale arbeidet, søker å få støtte fra sexologi, psykolog og psykiaterforeninger, samt Homofile legers forening, for å legge et profesjonelt fundament for fremtidige politiske beslutninger.

Kontakt med USA
I slutten av juli fikk utvalgets mailingliste to prominente medlemmer etter at Svein hadde postet “Köln-presentasjonen” av utvalget på mailingslista til BDSM-HumanRights@yahoogroups.com. Psykolog og Dr Peggy Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Kanada, og legen og sexologen Charles Moser som blant annet har skrevet en rekke faglige sm-bøker, arbeider med fullstendig å fjerne fetisj-diagnosene fra den viktige amerikanske diagnosemanualen DSM. De arbeider også med å utgi et SM temanummer av det amerikanske tidsskriftet “The Journal of Homosexuality”. Odd og Svein har levert et bidrag, som vi etter diverse revisjoner håper å få antatt. Kontakten over Atlanteren er i skrivende stund intens, med daglige mailer mellom Ottawa, San Fransisco, New York, Oslo og Berlin.

Både Peggy Kleinplatz, Charles Moser, spanske Manuel og danske Pia Klit Larholm har på mailinglista etterlyst materiale og beskrivelser om diskriminering av SM-ere. Det er uvisst om disse har fått noe svar på sine spørsmål.

På utvalgsmøtet i slutten av august var nettsosiolog Anette Knutsen spesielt innbudt for å presentere et mulig diagnose-relatert forskningsprosjekt. Dette er så vidt vites foreløpig ikke fulgt opp.

Møte med LLH sentralt
Etter invitasjon fra LLHs nye Arbeidsutvalg og administrasjonen ble det avholdt et viktig møte med utvalget 7. september. Det ble bestemt at LLH AU skal ha én fast representant på utvalgets møter (Petter Møller) slik praksisen var fra starten i 1998. LLH var også innstilt på å oppfylle vedtakene på fire påfølgende landsmøter i LLH ved å dekke utvalgets utgifter. Et budsjett for 2003 er satt opp med forslag til fordeling av utgiftene mellom de deltagende organisasjonene. Det var også enighet om at utvalget fortløpende blir informert om kommende landsstyremøter, slik at rapport om utvalgsarbeidet kan leveres i god tid. LLHs arbeidsutvalg og administrasjon var også innstilt på mer eksplisitt å inkludere lær, sm og transepersoner som en positiv og verdifull del av organisasjonens mangfold i den nye plattformen som er på trappene, slik tilfellet er i vårt naboland Sverige. Det ble også fra utvalgets side nevnt at vårt banebrytende diagnosearbeid ikke er representert med ett eneste forskningsprosjekt fra LLHs sin side. Og utvalgets nettsider, som en periode var lenket opp fra LLHs sentrale sider, er nå dessverre fjernet igjen.

Utvalget v/Svein skrev rapport til det nye landsstyremøtet i LLH 11-13. oktober 2002, inkludert en del bakgrunnsinformasjon ettersom de fleste delegatene var nye og ikke kunne forventes å kjenne så mye til utvalgets tidligere arbeid.

I november deltok Eric Barstad (bildet) på den internasjonale SM-lesbe-kongressen WALP i Amsterdam. 148 deltagere fra et dusin land hørte hennes orientering om fetisj/sm-utvalget. Dessuten holdt hun en mini-workshop og knyttet viktige internasjonale kontakter. LLH støttet reisen med kr 1000,-, Smia med 1500 kroner.

Ved siden av uvissheten om Odd og Sveins artikkel blir antatt i “The Journal of Homosexuality”, har vi på slutten av året også levd med en intens spenning om hvorvidt psykiater og utvalgsmedlem Reidar får holde et symposium på en internasjonal diagnosekongress i juni. I skrivende stund ser det ut til kaballeggerne i Wien har bestemt seg for å holde på Reidars innlegg. Men ting kan endre seg; det er mange som skal ha plass til sine innlegg og det er også mange ulike oppfatninger innen WPA.

På tampen av året kunne vi på mailinglista lese den hyggelige melding at den brasilianske psykolog og sexolog Maria Cristina Martins og den franskbrasilianske professor og psykolog Dr. Paulo Roberto Ceccarelli har utført diagnosekritisk forskning som vil bli lagt fram på den 16. verdenskongressen i Sexologi i Havana på Cuba i mars 2003.

Categories
Norsk

Fant 550 år gammel skinnbukse

Kystmuseet Fedrenes Minne på Hidra har fått en «juvel» i samlingen sin. Det lille museet på øya utenfor Flekkefjord kan stolt vise fram en skinnbukse fra ca. 1450.

Opprinnelig trykket i Fedrelandsvennen 8.6.1999

Slik skal den vises frem på Kystmuseet Fedrenes Minne, den restaurerte skinnbuksa som Einar Aagenes fant under et av husene på familiegården på Hidrea.

– Dette er omtrent like sensasjonelt som om folk på Hidra hadde begynt å gå på vannet. En gjenstand som denne av et organisk materiale skulle normalt ikke ha klart seg i 550 år i det fuktige klimaet som vi har her så langt ute ved havet. At skinnbuksen var så gammel, og at vi fikk lov til å beholde den på øyas museum er bare helt fantastisk, sier styremedlem Helge Hansson i Kystmuseet Fedrenes Minne entusiastisk.

Det var Einar Aagenes (66) som gjorde det sjeldne funnet da han skulle reparere gulvet i hovedhuset på gården Ågenes på Hidra. Det han først trodde var noen gamle papprester, viste seg å være et unikt klesplagg. Pensjonisten tok funnet med seg til Arkeologisk museum i Stavanger, der det ble slått fast at det var en skinnbukse fra seinmiddelalderen. En prøve av plagget ble sendt til Universitetet i Uppsala i Sverige for C14-analyse (for å fastslå nøyaktig alder). Prøvene derfra viser at buksen er 550 år gammel, med en feilmargin på pluss/minus 80 år.

Arkeologisk museum i Stavanger har på oppdrag fra kystmuseet Fedrenes Minne restaurert plagget. Buksen må ha rekt eieren til like under knærne. Den har ganske høyt liv, og i bakenden er den en «slitelapp». Buksen har mest sannsynlig vært et arbeidsantrekk for en fisker, men det kan ikke utelukkes at det har vært et stasplagg. Knappene er laget av lær. Sømmene i buksen er intakt. Skinnet er antakelig av storfe. Stykkene er så store at de neppe stammer fra geit. Det skal ikke vært gjort tilsvarende funn av skinnbukser i Norge, men det ble omtrent samtidig gjort et nesten identisk funn i Skagen i Danmark.

Trodde det var papp

Funnet ble gjort høsten 1997 i Einar Aagenes barndomshjem. 66-åringen som tidlig gjorde rogalending av seg, bruker i dag familiegården på Hidra som fritidsbolig. – Jeg skulle sjekke en gammel bærebjelke i krypkjelleren under huset, da jeg kom over det som først så ut som gamle pappstykker. Da jeg så sømmene i det som viste seg å være lær, tok jeg med meg delene til Arkeologisk museum i Stavanger, forteller Einar Aagenes.

Den eldste delen av huset der buksa ble funnet er 300 år gammel. Hvordan det er havnet der har ikke huseieren noen formening om. Intens leting har ikke resultert i nye funn. Det spekuleres om det fra gammelt av kan ha vært en gammel bosettingsplass på stedet.

– Jeg er glad for at Hidras eget museum fikk lov til å beholde buksa. Det er her på øya plagget hører hjemme, sier Einar Aagenes.

Hovedattraksjon

Einar Aagenes henvendte seg tidlig til Kystmuseet Fedrenes Minne for å høre om de ville overta ansvaret for klesplagget. Museet takket ja, og vil også betale de omtrent 10.000 kronene som det har kostet å fått restaurert og bestemt alderen på plagget. – Egentlig er alle funn som er eldre enn fra 1536 statens eiendom. Gleden var derfor ekstra stor da det ble klart at museet får beholde plagget. Buksa skal få en svært sentral plass i museet. Vi vil bygge om hele utstillingen vår, slik at skinnbuksa blir den store hovedattraksjonen. Buksa vil bli plassert i glassmonter på hedersplassen i museet. Plagget må årlig settes inn med ekte bivoks og få rett luftfuktighet, sier Helge Hansson.

Museet på Hidra starter turistsesongen førstkommende lørdag. Bare i juli vil museet holde åpent også på hverdager.
Denne artikkelen er hentet fra Skeive Nyheter 1999