En kronologisk fremstilling
HOMOBEVEGELSEN OG FETISJ/SM-MINORITETEN
Ethvert samfunn må vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter, lesbe- og homsesamfunnet inkludert. Homofile og lesbiske har ikke nådd sine mål så lenge deler av bevegelsen fremdeles lever i angst for trakassering og latterliggjøring.
Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.
Den homofile europeiske sm/fetisj-tradisjonen har røtter tilbake til 1920-årenes liberale Weimar-republikk, inntil nazistene kvalte Berlins homomangfold på begynnelsen av 1930-tallet.
Amerikanske lær- og sm-homoer etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.
Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var mange av homopionerene som endret vår felles historie sm-ere, inkludert noen kvinner. Men de måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet.
Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for lær- og sm-homoer har nær sammenheng med kvinne- homo- og borgerretts-bevegelsene på slutten av 1960-tallet som brakte homser og lesber ut av årtiers anonymitet og fornedrelse. Første forening på det europeiske kontinentet var den britiske homofile Sixty Nine Club i 1965.
Bare fire år etter den norske avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976. Allerede året etter (1977) startet samarbeidet med homobevegelsen. SLM leide lokaler i Metropol-kjelleren Wimpy Bar og kopierte medlemsbladet SLM-info i DNF-48 sine lokaler. SLM-info var tidlig ute med informasjon om hiv og aids. Allerede i 1982 hadde bladet en reportasje fra USA som beskrev en sykdom som rammet kroppens evne til å forsvare seg. Samarbeidet med Helsemyndighetene beskrives på nettsiden http://www.revisef65.org/forebyggende.html
Den homofile paraplyorgansisjonen for lærklubber, ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.
I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.
Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sm/fetisj som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister og fetisjister verden over.
http://www.revisef65.org/sikker.html
Den overveiende heterofile SM organisasjonen SMil Norge ble stiftet i 1988 med det formål å bekjempe myter og fordommer mot gruppen. 40 prosent av medlemmene er kvinner hvorav flere bifile (2003).
Det amerikanske Kinsey institituttet uttalte i 1990 at mellom fem og ti prosent av befolkningen tilhører gruppen fetisjister, sm-ere og transvestitter.
http://www.revisef65.org/antall.html
DNF-48 sentralt og DNF-48 Oslo leverte sensommeren 1991 flere sterke forsvar for det homofile lær- og sm-miljøet som daglig ble angrepet i en rekke aviser med Dagbladet i spissen. “Vi avviser ikke den lille delen av vårt miljø som liker lær, gummi og SM, for vi har kunnskap, rygg og moral nok til å inkludere dem”. Siri Kvalheim, leder i DNF-48s Oslo-avdeling i Dagbladet 27.8.1991.
Norske lær- og sm-lesber dannet “Lesber i lær” i 1993, og menneskerettighetsgruppen Smia Oslo ble etablert 12. mai 1995 som en undergruppe av LLHs Oslo-lag (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring). En tredel av Smia-medlemmene er lesber.
De britiske Spanner-rettsakene mot frivillig homofil fetisj- og sm-sex (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa.
Fra demonstrasjonen mot Spanner-saken og Storbritannias antihomolover foran den britiske ambassade i Oslo i 14.2.1991. Foto: Smia-Oslo.
Den internasjonale lesbe- og homse-organisasjonen ILGA støttet Spanner-homsenes kamp og LLHs landsmøte ga en sterk støtteresolusjon i 1996. Sammen med SLM, samlet Smia Oslo inn støtte og 20.000 kroner til de Spanner-dømte fra en samlet homobevegelse, samt fra grupper og partier fra AKP og Oslo SV, Sosialistisk Ungdom og Oslo AUF, til Unge Venstre, Senterungdommen og Fridemokratene. http://www.smia-oslo.no/spanner.html
Den amerikanske Jad Keres-rapporten fra 1994 antydet at over halvparten av sm- og fetisj-lesber utsettes for diskriminering, trakassering og endog vold fra sine kvinnelige medsøstre. De kvinnelige norske Smia-aktivistene opplevet noe av det samme under Spanner-kampen i 1996/97. Bl.a. http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html
En offentlig oppnevnt britisk Lovkommisjonen påpekte i 1995 at trakassering og lav selvfølelse blant annet hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte. (http://www.revisef65.org/lawcomm1.html).
Den amerikanske psykiaterforeningen APA endret i 1994 sine sykdomsdiagnoser slik at frivillige og samtykkende sm/fetisj-personer i praksis ikke rammes av diagnosene.
Danmark avskaffet i 1995, som første europeiske land, de nasjonale sykdomsdiagnosene på transvestisme og sadomasochisme.
Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Smia og Diagnoseutvalgets egen rapport med case-historier fra 2003 underbygger de amerikanske undersøkelsene. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html
LLHs landsmøte slo i 1998 fast at det ytringsmessige mangfoldet sm/fetisj/transeperson-gruppen representerer er en ressurs. Vedtaket bygget på lags- og medlemsundersøkelsen fra 1996 der det fremgikk at et overveldende flertall av medlemmer og tillitsvalgte var imot diskriminering av grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer.
Landsmøtet satte samtidig (1998) ned et bredt sammensatt Diagnoseutvalg, ReviseF65, av fagfolk, lær- og sm-homser, -lesber, -bifile og -heterofile, med det formål å avskaffe stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser nasjonalt og internasjonalt. Utvalget, der Smia-Oslo er primus motor, støttes økonomisk av LLH, SLM-Oslo og SMil-Norge.
Europakonferansen til den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA vedtok i 1999 å støtte det norske Diagnoseutvalgets arbeid med å fjerne diagnosene fra ICD – sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon WHO.
Den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlssons utstilling Ecce Homo ble i 1999 vist i Oslo Rådhus i regi av LLH og Åpen Kirkegruppe. Ohlsson inkluderer sm- og fetisjfolket i homomangfoldet. I “Veropet” (bilde til høyre) er Jesus omkranset av lærlesber og -homser. – Bildet “Veropet” er min favoritt, uttalte uttalte Ohlson på den siste omvisningen i Oslo Rådhus 30. mai 1999. “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”, sa hun. I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre, fortsatte Ohlsson. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss. For er det noen krets i homoverdenen som har vært «menneskelige læremestre» for Elisabeth Ohlson så er det lærhomsene. – Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av dem, sa hun til en svensk forsamling av kristne lesber og homser.
http://www.revisef65.org/feeccehomo.html
LLHs landsmøte (bildet) støttet i 2000 igjen Diagnoseutvalget og uttalte at “Diskriminering av butch, skruller, lær- og sm-homoer/bier, knebler ytringsmessig mangfold og setter rammer for menneskers egenutvikling og selvaksept.”
Diagnoseutvalget ReviseF65 fikk i 2003 faglig støtte til sitt arbeid fra Homofile og lesbiske legers forening og Norsk forening for klinisk sexologi.
Diagnoseutvalget dokumenterte i 2003 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. En av de to fagrapportene vil bli offentliggjort i bokform på Haworth og i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.
I november 2003 overleverte LLH et politisk initiativ til Helseminister Dagfinn Høybråten som blant annet påpeker hvordan stigmatiserende og ufaglige diagnoser legitimerer diskriminering, vold og trakassering overfor sm/fetisj-populasjonen.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html
http://www.revisef65.org/helse.html
På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for lærmiljøets 10 års lange kamp for å komme inn i plattformen. Bildet til høyre er fra lærseksjonen i homoparaden under Skeive Dager i Oslo 1994. Smias første leder, Ruth Almedal, bærer parolen med kravet: ”Hele mangfoldet inn i LLHs plattform”.
Etter målrettet innsats og besøk fra Diagnoseutvalget ReviseF65, arbeider den nye tyske landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.
I desember 2004 kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene dr. Charles Moser og psykolog Peggy Kleinplatz. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Smia-leder Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl. På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på internasjonal psykiatri-kongress i Firenze i november.
Mer informasjon oppdatert fram til 2009 finnes på
http://www.revisef65.org/omutvalget.html
og i engelsk versjon oppdatert i 2009
http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html
Diagnoseutvalgets nettsider: http://www.revisef65.org
Smia Oslo sin nettsider: http://www.smia-oslo.no
SLM-Oslo sine nettsider: http://slm-oslo.no
Folsom Europe 2004
