Categories
Fagartikler Norsk

Friskmeld parafiliene!

Av Elsa Almås,

Hentet fra Skeive nyheter 7.11.1999

All seksualitet kan perverteres, også heteroseksualitet. Det er grunn til å ha et behandlingsmessig beredskap i forhold til uhensiktsmessig eller skadelig forvaltning av seksualitet, dette bør imidlertid gjøres på et annet grunnlag enn ved sykeliggjøring og diagnostisering av harmløse seksuelle tenningsmønstre, skriver Elsa Almås i denne kronikken, som også har stått på trykk i avisa Fædrelandsvennen.

Diagnostikk er et medisinsk redskap som skal bidra til at sykdom skal kunne forstås og behandles korrekt. Feil behandling kan i verste fall føre til at man blir påført nye lidelser, noe som blir ansett som en så alvorlig feil, at ansvarlig behandlende instans kan bli strafferettslig ansvarlig.

Diagnostikk er et viktig instrument, og bør således evalueres og revideres i tråd med aktuell sykdomsforståelse. Forståelse av sykdom er et komplisert område, ikke minst fordi sykdom omfattes av trygderettigheter. Ved å fjerne en diagnose, fjerner man også trygderettighetene. Tradisjonell sykdomsforståelse innebærer en forestilling om at kroppen lider av for mye av noe, for lite av noe, eller at kroppen er utsatt for noe den ikke tåler, som bakterier, virus eller andre ødeleggense stoffer. Sykdom oppfattes generelt som en feil som bør rettes opp, vanligvis av en lege. Sykdommer i sinnet har vært beskrevet etter samme lest som somatiske sykdommer, selv om de samtidig har vært betraktet som svært forskjellige.

Moderne forståelse av psykiske lidelser har beveget seg langt bort fra tradisjonell sykdomsforståelse, for eksempel ved at man ofte ser at psykiske lidelser oppstår som resultat av et samspill mellom sosiale, psykiske og somatiske faktorer. Ofte kan en se at en psykisk lidelse heller kan betraktes som en normal reaksjon på en unormal situasjon, enn som en unormal reaksjon på en normal situasjon. Dette gjelder ikke minst stressrelaterte sykdommer, og reaksjoner på langvarig belastning. En type diagnoser som vanskelig kan beskrives ut fra noen av disse forståelsesmåtene, er diagnoser som har med kjønn og seksualitet å gjøre.

Homoseksualitet ble “friskmeldt”, det vil si tatt ut av diagnoselistene i Norge så sent som i 1979, men det finnes fremdeles en gruppe diagnoser under samlebetegnelsen “parafilier”, som bør fjernes fra diagnoselistene av samme grunn, nemlig fordi de ikke er syke, ingen trenger trygderettigheter på grunn av sin seksuelle lyst. Ordet parafili kommer fra gresk, og betyr direkte oversatt ved siden av kjærlighet. Under betegnesen parafilier, finner vi en rekke seksuelle tenningsmønstre som for eksempel ekhibisjonisme, fetisjisme, pedofili, seksuell masochisme, seksuell sadisme, transvestittisk fetisjisme og voyeurisme. Bakgrunnen for at disse ble betraket som sykdom, tidligere også sammen med homoseksualitet, er at kun seksuell adferd i forplantningens tjeneste ble betraktet som normal seksualitet. All annen seksualitet ble betraktet som “ved siden av” – eller altså parafil. Leser man historie, synes det å ha vært en sosial kunst i mange kulturer å forvalte sitt kjærlighetsliv på flere plan, både offisielt og “off records”.

Homoseksualitet har hatt mer eller mindre gunstige vilkår gjennom historien. Klostrene var i mange tilfeller fristeder for homoseksuell omgang “off records”, mens kirkens offisielle syn medførte forfølgelse, fordømmelse og lidelse for mange mennesker. Homoseksualitet, og en rekke seksuelle tenningsmønstre, ble beskrevet og definert av Richard von Krafft-Ebing på slutten av 1800-tallet, på grunnlag av mennesker som søkte hjelp fordi de opplevde seg som “feil”. Skrekken for avvisning, utstøtelse fra samfunnet førte til at mange utviklet problemer som vi nå betrakter som psykiske lidelser: Angst, depresjon, tvangstanker, tvangsmessig seksualitet. Seksuelle tenningsmønstrene kan være problematiske fordi de ikke aksepteres av den kulturen de befinner seg i, og får for usunne kår å utvikle seg innenfor, men med kulturelle endringer, skjer det også endringer i hvordan seksualiteten fungerer og oppleves.

Fetisjisme innebærer at ikke-levende objekter blir brukt som stimulans for å oppnå opphisselse og tilfredsstillelse. Mange mennesker vil kunne kjenne igjen grader av fetisjisme i sitt eget seksualliv, uten at de føler seg syke eller spesielt avvikende av den grunn. Seksuell sadisme og seksuell masochisme blir vanligvis forvaltet i relasjoner der seksualiteten utøves som et avtalt rollespill, der masochisten er den som setter grenser. Transvestitisk fetisjisme innebærer at han eller hun bruker klær som tilhører et annet kjønn, vanligvis er det menn som blir opphisset av å bruke kvinneklær som del av det seksuelle samvær.

Det er umulig å forby seksuelle fantasier og lyster, men det er mulig å forby seksuelle aktiviteter som innebærer at noen blir forulempet eller tar skade av det. Det er ikke noe argument for å akseptere seksuelle tenningsmønstre at de er “naturlige”. Selv om det er grunn til å betrakte pedofili som en naturlig seksuell lyst, vet vi at barn i altfor mange tilfeller tar skade av å bli brukt som objekt for voksen seksualitet, og vi har valgt å ikke akseptere slike seksuelle handlinger. Det at noe er naturlig betyr ikke at det er noe som finnes hos alle mennesker – det burde være kjent nok at naturen har mange måter å variere på, også på det seksuelle område.

Når det gjelder ekshibisjonisme (blotting) og voyerisme (titting) kan man stille spørsmålstegn ved hvor skadelig det er å bli utsatt for slik aktivitet. Dette er seksuelle tenningsmønstre som både finnes hos mentalt og sosialt velfungerende individer, der psykologisk eller psykiatrisk behandling har liten hensikt, og hos mindre veltilpassede mennesker. Noen ganger er det på sin plass å behandle, det vi kan behandle er imidlertid forvaltningen av en seksuell lyst, ikke den seksuelle lysten i seg selv.

Ordet parafili erstatter det litt eldre ordet perversjon. Det kan være grunner til å gå tilbake til igjen å bruke perversjonsbegrepet, og friskmelde parafiliene. Perversjon kan beskrives som sykelig eller skadelig forvaltning av seksualitet. Noen ganger er seksuelle perversjoner også uttrykk for dypere følelsesmessige forstyrrelser. All seksualitet kan perverteres, også heteroseksualitet. Det er grunn til å ha et behandlingsmessig beredskap i forhold til uhensiktsmessig eller skadelig forvaltning av seksualitet, dette bør imidlertid gjøres på et annet grunnlag enn ved sykeliggjøring og diagnostisering av harmløse seksuelle tenningsmønstre.

 

Relaterte saker:

Sex sykeliggjøres
Åshild Skogerbø som for tiden tar sin psykologpraksis hos Elsa Almås i Grimstad, skal snakke om menneskelig seksualitet og dens diagnoser på sexologi-seminaret i Grimstad. I dag sykeliggjør forskningen enkelte seksuelle legninger uten å ha hold for det. Kjærlighet ved siden av, kaller hun legningene. – Jeg mener det er farlig å ta inn fetisjisme, transvestikk-fetisjisme og sado-machosisme som sykelige legninger. Her finnes det ingen ofre. Likevel oppfattes disse i vitenskapelig forskning som syke og får medisiner. I positiv retning finnes det nå en teoretisk og praktisk utvikling som kalles queer politics. Denne retningen vil modernisere diagnostikken og legalisere disse seksuelle adferdene. – I dag er det akseptert å være homofil. Queer politics går ut på at flere andre legninger skal legaliseres på samme måte. Jeg vil komme med en liten snert av kritikk mot den homofile gruppen som har isolert seg og ikke vært med på å åpne for flere grupper, sier Skogerbø. Agderposten 18.9.99

Vil ha høyere utdanning i sexologi
Etter en sexologikongress i Grimstad i helgen, kommer forslaget om en spesialistutdanning innen klinisk sexologi opp på nytt. Espen Benestad håper på en åpning på Høgskolen i Agder. Sexologene har tidligere fått beskjed fra departementet om at de må avklare en del forhold knyttet til selve studiet, før det kan bli aktuelt å innlemme faget i planene til Høgskolen i Agder. Nettavisen 21.9.00

Elsa Almås og Esben Benestad: Sexologi i praksis
Inge Jarl Støylen anbefaler sterkt læreboken i klinisk sexologi på grunn av sin faglige bredde og sin åpne og klokt reflekterende holdning til et vanskelig tema. Tidsskrift for norsk psykologforening

Sexologi i praksis
Psykologen Elsa Almås og legen Esben Benestad fletter på en elegant måte sammen medisinske og psykologiske problemstillinger. Samtidig trekkes det inn historiske, kulturelle, filosofiske og sosiologiske perspektiver som gjør store deler av denne boka lesverdig langt ut over legers og psykologers rekker. Utposten 4-98

Sex -helg i Grimstad
Fetisjister, transvestitter, sadomasochister, homofile og andre – både ut-grupper og in-trender tas opp i full bredde. Grimstad-konferansen er en lukket fagkongress for nordiske sexologiinteresserte. Dagbladet 19.9.99

Categories
Norsk

Mistet barna på grunn av SM-diagnosen

Mistet barna på grunn av SM-diagnosen

Hilde lot seg presse av sin advokat til å gi fra seg omsorgsretten til sine barn fordi SM er definert som psykiatrisk sykdom i Norge.

Eksmann avslørte hennes SM-liv:

Ved samlivsbrudd oppstår vanligvis både bitre følelser og sorg. Noen ganger er bitterheten så sterk at hevntanker, trakassering og ekstreme voldshandlinger er en følge. Med barn inne i bildet blir konsekvensene store. “Hilde” opplevde mange SM-eres mareritt: – bli presset til å oppgi omsorgsretten for sine barn.

– Jeg visste at han var såret da vi ble separart, men vi var liksom ikke uvenner. Vi skiftet på å bo i huset med barna, ble ikke enige om hvem som skulle ha daglig omsorg, hvem som skulle flytte ut. Jeg tror han regnet med at vi ville finne tilbake til hverandre. Men i stedet traff jeg en ny mann, en jeg attpåtil kunne leve ut mine SM-drømmer sammen med, forteller “Hilde”. I dag lever hun nesten 40 mil unna sine to døtre, men har gjenoppnådd kontakt med barna etter flere år uten. Hun er bitter, men mest på seg selv og advokaten som rådet henne i den vanskelige prosessen.

– Min eksmann fikk tak i brev og bilder fra en ferietur. Bildene viste meg og andre i SM-lek. Han ble selvsagt sint og provosert, skjønte nok først da at jeg aldri kom til å fortsette ekteskapet. Han tok med bildene til advokat, og ville kreve omsorgsretten for begge jentene.

Han visste at dommere ofte ennå gir en mor omsorg for såpass unge barn, men sa rett ut at disse bildene og bevisene på mitt “syke” sexliv ville gi ham det han trengte i retten.

I ettertid angrer jeg på at jeg lot meg presse. Alle sier at slikt ikke skal telle i en omsorgsrettsak, at jeg ikke hadde noe å skamme meg over, og så videre. Men jeg var for redd, og skamfull.

Min advokat, som jo faktisk skulle kjempet min sak, ble veldig ille berørt av bildene og brevene min eksmann la frem.

Han rådet meg til å forlike meg med barnefaren, gi ham omsorgsretten i alle fall for noen år. Advokaten mente at en rettssak ville bli for belastende for både meg og ungene, hvis mitt SM-liv ble brettet ut.

Han mente også at jeg lå tynt an rent juridisk, og fortalte meg at SM er definert som psykiatrisk sykdom i Norge.

Men du angrer?

– Ja, nå angrer jeg! Nå vet jeg at advokaten ikke gjorde jobben sin riktig. Han burde heller oppmuntret meg til å kjempe! Hvem vet, kanskje ville dommeren faktisk avvist at mitt sexliv hadde noe med mine evner som mor å gjøre, undrer “Heidi”.

Hvordan ble det for barna?

– Det var nesten noe av det verste. De fikk høre at jeg var en hore, faren viste dem også noen av bildene. De reagerte med avsky. De orket ikke prate om det med meg, de ble innesluttede og nervøse. Det var helt forferdelig å se dem lide. Selv om ting er mer normalisert nå, vet jeg at det er blitt en slags brist i nærheten mellom meg og dem. Jeg forstår dem på mange vis – ikke noe barn liker å bli informert om sine foreldres sexliv. Uansett.

“Heidi” vurderer å flytte tilbake til den lille byen på vestlandet, der barna fremdeles bor sammen med sin far. Hun vurderer også å ta kontakt med advokaten som rådet henne den gangen, og konfrontere ham med det hun opplevde som et svik.

– Hadde jeg vært medlem av SMil ennå, ville jeg kjempet for å opprette en slags juridisk rådgiving for medlemmer i slike situasjoner. Jeg mener også at det er veldig viktig å avdramatisere SM, gjøre det mindre “farlig” i folks øyne. Det var på grunn av samfunnets fordommer jeg ikke våget stå for mitt SM-liv. Med litt mer hjelp, oppmuntring og støtte kunne jeg og ungene mine kanskje hatt et helt annet liv.