Categories
English Norsk Professional work Seksualpolitikk

World Psychiatric Association – Symposium S08.5


World Psychiatric Association International Thematic Conference
“Diagnosis in Psychiatry: Integrating the Sciences”
Vienna, Austria June 19-22, 2003

Symposium SO8.5
Classification of Sexual Disorders
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality”
Friday, 20 June, 2003

I World Psychiatric Association diskuteres det ulogiske i kriteriene for tre ICD-10 diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme slik de nå er oppført, og man må forvente en betydelig endring av diagnosene ved neste revisjon av den internasjonale diagnosemanualen ICD-10, som utgis av Verdens Helseorganisasjon.

Spesialist i psykiatri, og faglig medlem av LLHs Diagnoseutvalg, Reidar Kjær, deltok 19.-22. juni 2003 på diagnosekongressen til World Psychiatric Association (WPA) i Wien i forbindelse med den forestående revisjon av diagnosemanualen ICD-10. Det er WPA som er den viktigste fagorganisasjon i revisjonsarbeidet med psykiatridelen av World Health Organization’s diagnoseliste som er offisiell liste i Norge.

Reidar Kjær deltok blant annet med foredraget:
”Do we need all the Paraphilias?” Det var plassert i symposiet Classification of Sexual Disorders (S08.5) og ble avholdt fredag 20.juni i kongressenteret i Hofburg i Wien.

Sammendrag (abstrakt) av Kjærs foredrag:

”Do we need all the Paraphilias?”
The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) are no longer used in everyday Norwegian Psychiatry. But they still figure in the International and National ICD-10 manual. This paper addresses the pros et contras in the ongoing discussion about the revision of the diagnoses. A possible approach could be that national health authorities formally decided not to use these diagnoses, as was done in Denmark with 65.5 in 1995, and propose to delete them from the ICD list at the next revision. Parts of this discussion can be followed on the website www.revisef65.org

Abstraktene til denne konferansen ble trykket i et særnummer av bladet World Psychiatry som er Official Journal of The World Psychiatric Association.
WPA har mer enn 150.000 psykiatere som medlemmer fordelt på 106 medlemsland.

Dokumentasjon:
http://www.wpa2003vienna.at/home_E.htm

http://www.mednet.org.uy/spu/wp/WPA_Symposia.pdf

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Årsberetning 2003

Årsberetning for Diagnoseutvalget ReviseF65

2003 overgikk alle de høye forventningene som vi hadde på slutten av 2002. Diagnoseutvalgets arbeid er i 2003 satt på den politiske og faglige dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Det er lagt et solid faglig grunnlag for utvalgets videre arbeid i form av psykolog Odd Reiersøl og Svein Skeids artikkel som ble endelig godkjent for publisering i The Journal of Homosexuality 21. august, samt psykiater Reidar Kjærs foredrag “Do we need all the Paraphilias?” som han holdt på den internasjonale diagnosekongressen i Wien i juni. Den første artikkelen kommer også i bokform på forlaget Haworth.

Utvalget har også satt spesiell pris på at LLH sentralt har engasjert seg sterkt i året som gikk med økonomisk støtte både til planlagte og uforutsette utgifter. Under Skeive dager i juni ble utvalget arbeid indirekte hedret av LLH da Svein Skeid ble tildelt Homo ærespris 2003. LLHs ledelse har også åpnet opp for mangfold i organisasjonen ved eksplisitt å inkludere sadomachochister, fetisjister og transepersoner i forslag til ny plattform for LLH. Som kronen på verket, kunne LLH-leder Tore Holte Follestad 28. november overlevere til Helseministeren det første offisielle og offentlige initiativ fra Diagnoseutvalget til våre politiske myndigheter.

En annen overraskende milepæl i 2003 var støtteerklæringene fra Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) og Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) på deres styremøter 29. april og 8. mai 2003.

Mange aktører

Overstående resultater hadde ikke vært mulig uten innsatsen til minst et par dusin ulike personer som har inspirert og utfylt hverandre gjennom de åtte årene som er gått siden 1996. Noen av dem, fordi de har gitt vesentlige bidrag, andre fordi deres bidrag har vært avgjørende for utvalgets eksistens i sin nåværende form. Folk har til dels kommet og gått, men kontakten med og tilbakemeldingene til organisasjonene har sikret nødvendig nyrekruttering.

Det er også viktig å presisere at utvalgets medlemmer i løpet av et år utfører et utall større og mindre administrative og faglige oppgaver, arbeid som ikke alltid syns like godt utad, men som er helt påkrevet for diagnose-arbeidets videre utvikling. Dette kan inkludere uformelle møter, referatskriving og moderators godkjenning av nye deltagere på mailinglista. Sekretær Bent har i høst også skrevet en artikkel om Diagnose-utvalget til julenummeret av SMil-bladet. Listemoderator Ole har skrevet en artikkel om Diagnose-utvalget i det danske Pan-bladet.

Diagnoseutvalget har i 2003 avholdt seks møter; 30/1, 27/3, 22/5, 14/8, 18/9 og 20/11 med gjennomsnittlig seks tilstede hver gang.

Fagstoff

Det er gjort et betydelig arbeid med nettsidene også i 2003, etter etableringen året før. I september ble hele den engelske forside-layouten endret med en klarere faglig del, og en menneskerettighets-del, for å gjøre sidene mer tilgjengelig for fagfolk. Kathrin Passigs unike F65 diagnose-bibliografi, som kom på slutten av fjoråret, ble oppdatert i oktober 2003. Blant annet er nye fagartikler av Charles Moser/Peggy J. Kleinplatz, Dorothy Hayden og Maria Cristina Martins/Paulo Roberto Ceccarelli lagt ut på hovedsiden. Sistnevte ble holdt som foredrag på den 16. verdenskongress i Sexologi i Havanna på Cuba 10.-14. mars 2003, der også Charles Moser bidro med foredrag.

Den viktige Danmark-artikkelen er oversatt til engelsk av Lars S, og “Om utvalget” er oversatt til engelsk av Svein. Den brasilianske legen Beatriz Kotek har oversatt sidene våre til portugisisk.

Case-materiale

Også utvalgets norske nettsider har fått et stort tilfang i 2003. Hele sm/fetisj-nyhets-arkivet til Skeive nyheter gjennom åtte år, ble i våres totalt omarbeidet, oppdatert og lagt ut på utvalgets nettsider. Den norske ICD-10-teksten ble lagt ut i oktober, og ikke minst: i forbindelse med brevet til Helseministeren, ble et unikt case-materiale om diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen lagt ut på nettet.

Etter etableringen av telleverk på hovedsiden 15. oktober, har vi hatt 1989 treff fram til 15. desember, hvorav 1721 unike besøk. Det vil si 33 om dagen eller ca 226 i uken. Både SMil og LLH har i 2003 lenket opp utvalget på sine hjemmesider.

Moderator Ole har netto godkjent over 40 nye medlemmer av mailinglista i år, mot 32 i 2002. Ole og Svein har skrevet en ny veiledning til diskusjonslisten der det blant annet presiseres at språket på diskusjonslista er engelsk og at man ved å svare på en [reviseF65]-mail, sender dette til samtlige deltagere på listen for å gi informasjon eller sette i gang en diskusjon. Fordelen med en mailingliste er at man kan svare når man har tid. Deltagerne trenger ikke være online på samme tid. Likevel kan man ha en dialog gående, også med (fag)folk som ikke nødvendigvis deler utvalgets syn i alt og ett.

Bare i løpet av august økte antall medlemmer på diskusjonslista med 50 prosent og det har aldri vært så mange innlegg på lista i løpet av en måned. Dette kan mye tilskrives Reidars foredrag i Wien, samt Sveins workshop under SM-pride i London 2. august. Reidar holdt også foredraget “Er fetisj- og sm fremdeles sykt?” under Homodagene i Sør i Kristiansand 6. juni, på Potpurriet under Skeive Dager i Oslo 24. juni og på Nonna 24.oktober. Reidar hadde også et timeslangt møte med Charles Moser under årsmøtet til the American Psychiatric Association, APA, i San Francisco 16.-22. mai.

Eric og Ann Kristin representerte Diagnoseutvalget ved Nytelsesfestivalen i Grimstad 8.-10.august, samt overfor sexologistudentene ved Høyskolen i Agder 15.-16.november.

Eric og Svein holdt i løpet av august fire workshops i England for over femti personer totalt og en rekke fremtredende deltagere, blant annet International Mr Leather, John Pendal (bildet), som etterpå bestemte seg for å være moralsk verdenssponsor og promotor for Diagnoseutvalget ReviseF65. I mai 2004 vil han offisielt besøke Norge under SLMs Valhall-weekend. Svein tok hundrevis av bilder til Diagnoseutvalgets nettside som illustrerer verdigrunnlaget Sikker, sunn og samtykkende, både med heterovinkling (SM-pride) og homovinkling (Europride).

Spleiselag

Psykiater Lars L kartla i sommer i hvilken grad “våre” diagnoser benyttes her til lands. Det viste seg at diagnosene er svært lite brukt, men ikke helt ute av bruk. Lars sitt søk hos Sintef medførte en uventet regning på over 6.000 kroner, som ble dekket av LLH.

Diagnoseutvalget etablerte i 2003 for første gang et budsjett for å dekke utgifter som nevnt ovenfor. LLH, SLM, SMil og Smia bidro i fjor med over 40.000 kroner til å finansiere utvalgets virksomhet. Regnskap for 2003 og budsjett for 2004 vil foreligge til utvalgets møte 15. januar.

For Diagnoseutvalget

Svein Skeid

Diagnoseutvalgets mandat bygger på LLHs plattform og arbeidsprogram etter vedtak på Landsmøtene i 1996, 1998, 2000 og 2002. Deltagende foreninger er LLH (Petter M), SMil-Norge (Ann-Kr), SLM-Oslo (Øivind A) og Smia (Eric B). Utvalgets kontaktpersoner er sekretær Bent H og webmaster Svein Skeid. Ole Johnsen er moderator på mailingslisten. Fagmedlemmer er psykolog Odd R og psykiater Reidar K. De seks sistnevnte har deltatt siden diagnoseutvalget fikk sitt mandat av LLHs Landsstyremøte 3. oktober 1998. Utvalget supplerer seg selv for til enhver tid å representere de deltagende foreninger, prosjekter og faginstanser.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Penger, porno og Kvinnefront

En seksuell minoritet ble trakassert i antipornokampens navn.

“Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at [den ekstremradikale kvinnebevegelsen] bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut.”

Kronikk i Dagbladet 29.9.2003

Det er umulig å godta heftet «Porno, kvinneforakt og løgn» som et seriøst forskningsarbeide, skriver forfatteren Willy Ustad i Dagbladet 29.9.2003.


I DAGBLADET
16.9.03 beklager Ragna Birkemo og Bjørg Bjørsvik at Kvinnefronten måtte betale tilbake kr 66 307, etter at John Alvheim stilte spørsmål ved Kvinnefrontens hefte «Porno, kvinneforakt og løgn». Jeg mener helseministeren gjorde rett i å kreve pengene tilbake.

For det første var pengene bevilget som «tilskudd til abortforebyggende tiltak – studiesirkel og selvforsvarskurs». Hvor et anti- pornohefte kommer inn i denne sammenhengen, kreves det nok litt spesielle briller for å se.

For det andre er det umulig å godta heftet «Porno, kvinneforakt og løgn» som et seriøst forskningsarbeide. Fordi jeg selv jobbet med research om pornobransjen i anledning av et bokprosjekt, studerte jeg heftet, og fant grunn til å se nærmere på de omtalte bladene. Min konklusjon er at man har plukket løse deler, for å bevise det man mente før «forskningen».

«FORSKNINGSARBEIDET» har bestått i å kjøpe en bunke pornoblader i en Narvesenkiosk. I en undersøkelse av norsk kioskporno ville jeg forventet en oppstilling av den prosentvise fordelingen mellom typer innhold så som bildestoff, kontaktannonser, telesexannonser, noveller, leserbrev etc. Jeg ville også ventet en redegjørelse for eierforhold, opplag og så videre, samt en vurdering av innholdet i henhold til norsk lov, ved en jurist. Spesielt ville jeg ventet at man hadde undersøkt flere nummer av hvert blad, for å påvise en helhet. Uten fakta kan man jo vanskelig trekke konklusjoner? At jeg også forventet edruelighet og sannferdighet i det som foregir å være en forskningsrapport, er en selvfølge.

Den såkalte rapporten oppfyller ikke noen av disse enkle kravene til selv den mest elementære forskermetode. Derimot fremmes det uriktige påstander om innholdet i de to bladene som utpekes særskilt; LEK og nå henfarne DUO.

I en artikkel om sprukne kondomer i Sør-Afrika skriver LEKs redaktør uttrykkelig at dette er alvorlig i et land der 9 prosent av befolkningen er HIVsmittet. Kvinnefronten fortier denne klargjøringen, siterer bare det som passer egne hensikter av artikkelen, og skriver at «de dårlige kondomene burde heller fått tankene over på Sør-Afrikas store og økende antall aids-smittede». Dette er fusk, og sverting av redaktøren i LEK.

I samme nummer av LEK hevder heftet at det finnes en artikkel på mange sider om «hvordan man kjøper kvinner» på et sted i Syden. I realiteten var dette en foto-reportasje der teksten neppe utgjorde mer enn en side tilsammen, og avsnittet om de prostituerte var kanskje en sjettedels side. Dette er en tvilsom tallmagi.

OM BLADET DUO skrives det i heftet at «novellene handler om uskikkelige skolebarn som får ris og innføring i samleie av overordnede på skolen». Dette er en klar påstand om at DUO var et blad for pedofile. Angivelig skulle det undersøkte nummeret være DUO Special nr 1-1999. Annet stoff fra DUO som nevnes i heftet finnes imidlertid i nr 4-2000, som ikke er listet opp som «undersøkt». Fordi påstanden var så sterk, sjekket jeg fire hele årganger av DUO uten å finne en eneste slik novelle. En novelleserie av psevdonymet Bad Girl handler om hvordan hun selv brukes som modell i seksualundervisning, men elevene er uttrykkelig seksten (dvs over den seksuelle lavalder), ingen samleier eller «innføring» i sådant forekommer, og den eneste som får rapp i enden er jeg-personen selv – som beskriver seg som noenogtretti. Dette er klart innenfor lovene ramme. Langt tilbake i årgangene fant jeg et leserbrev der en mann fortalte at han fikk ris av en kvinnelig kateket under konfirmasjonsforberedelsen – trolig en gang på femtitallet. Men noen «innføring i samleie» fikk han såvisst ikke. Her prøver man urettmessig å henge ut DUO som et blad for pedofile. Heftet gir seg ut på en privat tolkning av straffelovens uttrykk angående porno om «barn eller noen som framstilles som barn». Her later Kvinnefronten til å mene at en engelsk skoleuniform godtgjør at en pornoaktør er framstilt som barn.

Så enkel er ikke verden: I de fleste land må en pornoaktør minst være atten år. Men hun eller han kan framstille en rollefigur som er – juridisk talt – én dag over den seksuelle lavalder i det landet filmen vises. Hun/han kan altså lovlig framstille en sekstenåring, på en norsk TVskjerm.

Med Kvinnefrontens måte å vurdere dette på, ville faktisk et bilde av en femtiårig infantilist i bleie også være en person som er «framstilt som barn».

I HEFTET brukes det mye energi på å få trafficking, prostitusjon, barneporno, vold mot kvinner og pomografi til å bli en enhet – et slags over-onde. Dette er en tvilsom sak: Trafficking forsyner prostitusjonsmarkedet, og i noen grad et illegalt, slaverilignende arbeidsmarked uten papirer eller rettigheter.

Barneporno er en forbrytersk virksomhet som opererer via private nettverk, og den vanlige pornobransjen i USA har faktisk både utlovt og utbetalt dusører for tips som fører til pågripelse av distributører av barneporno.

På syttitallet hendte det at prostituerte spilte inn pornofilmer, men dette tok en brå slutt da AIDS ble en faktor. I dag kreves det ferske hivtester, og den som har et utsvevende sexliv utenfor jobben risikerer at ingen vil jobbe med dem.

Og ennå har ingen seriøs forskning sagt at porno avler voldtekter. Lederen av Dixie – landsforeningen for voldtatte – opplyste tvert i mot til sosiolog Kjetil Rolness at gjennom de 12-15 år hun har arbeidet med å hjelpe voldtatte, har ikke en eneste av dem nevnt pornobruk som noen faktor i sammenheng med voldtekten.

Sveriges Brottsförebyggande Råd (BRÅ) advarte i år 2000 mot «en volds- og pornodebatt der likt log ulikt sauses sammen til en eneste stor grøt». Jeg vil til min dødsdag hevde Kvinnefrontens rett til å mene at virkeligheten er en slik grøt, men jeg kan ikke se at slike konklusjoner kan komme ut av – eller ha den minste sammenheng med – en ytterst lettvint gjennomgang av en tynn bunke norske pomoblader.

DET KLEBER en del ubehagelige ting ved heftet «Porno, kvinneforakt og løgn»: De to heftene LEK og DUO får gjennomgå mest, men er det tilfeldig?

LEK er det norske pornobladet som antas å ha den største andelen av kvinnelige lesere, og er dermed en ubehagelig påminnelse for Kvinnefronten om at et stadig økende antall kvinner faktisk leser porno.

DUO var sadomasochistenes blad, og den ekstremradikale kvinnebevegelsen har brukt nettopp sadomasochistenes filmer og seksuelle praksis som skremmebilder i antiporno-korstogene siden slutten av syttitallet. For å beholde dette skremmebildet intakt, ble faktisk tre kvinnelige medlemmer av S/M-foreningen SMil i Danmark kastet ut fra et antipornoseminar i Danmark i 1984, da de gikk i rette med den framstillingen som ble gitt. Og nettopp DUO var bladet med artikler der blant annet denne saken ble dratt fram. Bladet hevdet – ikke uten rett – at en seksuell minoritet ble trakassert i antipornokampens navn. Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at man bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut.

USANNHETENE og de langsøkte konklusjonene i heftet gjør at det ikke kan kalles forskning. Det er en pamflett, beregnet på å samle tilhengere blant dem som ikke hadde sett disse bladene, eller ikke orket å kontrollere.

Det er bra at Staten støtter forskning. Men da har også Staten krav på at det virkelig gjøres forskning som fortjener betegnelsen. Heftet «Porno, kvinneforakt og løgn», var bare et ikke altfor saklig eller velfundert debattinnlegg. Og slike er det god folkeskikk å betale selv.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Sm-kvinner trakasseres av kvinner

Trashing: Sm-kvinner trakasseres av kvinner

Som ved andre typer overgrep, kan det se ut som om kvinner er spesielt utsatt. I følge Jad Keres-rapporten fra 1994, har 56 prosent av lesbiske/biseksuelle kvinner opplevd diskriminering og vold fra andre kvinner i det lesbiske miljøet på grunn av sin sm-tilhørighet.

https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

One quarter of the sm women surveyed were physically assaulted by members of the lesbian community.

Discrimination within the lesbian community affects 30% of the women surveyed because of their sm orientation, including being ejected or refused admittance from a public accommodation, denied housing, and/or refused membership in a social, recreational, political, educational or spiritual lesbian group.

Den lesbiske forfatteren Pat Califia (Patrick Califa-Rice) beskriver i et intervju i den svenske avisa Homoplaneten forfølgelsen (trashing) av amerikanske sm-aktivister:

“Sm-lesber bankes opp og utestenges fra kvinners sosiale treffpunkter. Vår litteratur brennes, de ringer våre arbeidsgivere og sier vi er perverse slik at vi mister våre jobber.”
Kilde: “Samtal med Pat Califia”. Del 1: Feminismen. RFSL: Homoplaneten 12.10.1998.http://www.rfsl.se/?p=3815&aid=4757

Ting tyder på at trashing der radikalfeminister forfølger kvinner, forekommer også i Norge. Og SM-lesber nektes også i her i landet adgang til kvinners sosiale treffpunkter.

EKSEMPEL 1
“Paroler som uttrykker støtte til sm strider imot parolegrunnlaget og 8. mars-dagens intensjon og er derfor uakseptable i toget”.
Vedtak i 8. mars-komiteen i Oslo 20.2.1997. Kilde: Brev og telefon fra 8. mars-komiteen 1997.

EKSEMPEL 2
En 32 år gammel lesbisk kvinne ble i 1997 outet og hengt ut som sm-er på sin arbeidsplass av en kjent norsk radikalfeminist. 32-åringen hadde deltatt i en avis-debatt om sm og arrangerte et møte med temaet. Feministen deltok på en undervisningssamling på offerets arbeidsplass. 32-åringen var ikke tilstede på samlingen, men figurerte som terapeut på en video som ble brukt i undervisningen. Feministen kjente igjen den lesbiske kvinnen på videoen, og uttalte overfor offerets kolleger, fagsjef og representanter for andre institusjoner at “det er sjokkerende at kvinnen jobbet som terapeut når hun er sm-er”. Da den lesbiske kvinnen kom på jobb over helgen fortalte sjokkerte kolleger hva som hadde blitt sagt. Offeret følte at hun måtte stille opp på et møte med alle ansatte og gjøre rede for seg for at det skulle være mulig fortsatt å jobbe der. Etter dette roet situasjonen seg, og kvinnen arbeider ikke lenger der nå. Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 3
Det kan virke som om enkelte radikalfeminister systematisk lærer kvinner opp til frykt overfor sm-kvinner og sm-lesber. Den samme 32 åringen opplevde i 1995 at en kollega ved en institusjon for oppsøkende ungdsomsarbeid nektet å arbeide sammen med sm-kvinnen “fordi hun ikke kunne føle seg trygg på kvinnens holdninger til vold”. Kvinnen ble innkalt til sjefen i sakens anledning, men han hadde ingen problemer med sm-lesbens seksuelle orientering. Heller ikke tredjemann i teamet; en muslimsk amerikaner, hadde problemer med dette. Kvinnen var på den tiden leder i en sm-rettighetsgruppe. Kilde: Personlig dokumentasjon.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Norske sexologer: Fjern fetisj og sm-diagnoser!


Dagbladet Magasinet 2.7.02:

Norske sexologer mener Norge bør følge etter Danmark og friskmelde sadomasochisme og fetisjisme. Danmark fjernet sm som sykdomsdiagnose i 1995 etter et politisk vedtak.

Sykeliggjøring eller diagnostisering mener Sexolog Elsa Almås bør spares til virkelige seksuelle perversjoner og overgrep.

Almås synes også vi bør revurdere spåket.

– Ordet “fetisjisme” stammer fra en epoke der sex utelukkende skulle handle om forplantning, og hvor all annen seksuell aktivitet ble avvist som avvik, sier Almås til Magasinet Dagbladet. I stedet for å gå inn for å forstå folks fetisjer, mener hun vi bør akseptere at folk tenner på forskjellige ting.

– Slik vi snakker om fetisjer i dag, er også det å tenne på pupper en fetisj, mener Almås.

I medisinsk betydning handler fetisjisme om å knytte seksuell opphisselse til et bestemt objekt. Man mener tenningen oppstår fordi objektet minner om en tidligere sterk seksuell opplevelse. Har du for eksempel hatt ditt første samleie i baksetet på en bil, kan lukten av lær få det til å krible.

– Noen tenningsmønstre oppstår i puberteten, andre i barnesenga. For noen kan fetisjen stivne på et punkt, hos andre utvikler tenningsmønsteret seg.

Fetisjisme er ifølge Dagbladet like utbredt blant homofile som heterofile.

Sexolog Elsa Almås klassifiserer tenning på pupper, penis, osv. i samme kategori som som føtter, lær og gummi.

Almås deler fetisjer i tre grupper:

Den arketypiske:
Tenner på objekter som kan assosieres med naturen. Lakk kan assosieres med vann, blonder med spindelvev (herunder hører også hår, pupper, rumpe, osv.).

Utviklingsfetisjer:
Oppstår i løpet av oppveksten. Mange er seksuelle nesten fra fødselen av, og kan etablere seksuelle assosiasjoner til forskjellige situasjoner og gjenstander. Som tiss, plastikkbukser, føtter (som barn ser når de kravler rundt på gulvet). Herunder finner vi også de tenningsmønstre som oppstår i puberteten (pupper, penis osv.).

Situasjonelle fetisjer:
Nye tenningsmønstre som oppstår når alt ligger til rette for en erotisk stemning (stearinlys, rødvis, osv.).

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Om utvalget

Bakgrunn, mandat og arbeid

Fetisj/sm-utvalget ble nedsatt av Landsstyremøtet i LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, 2.-4. oktober 1998 på bakgrunn av arbeidsprogram og vedtak på Landsmøtene i 1996 og -98. Mandatet ble senest fornyet på samtlige landsmøter.”

Bildet (til høyre) er fra LLHs Landsmøte 2000 som stadfestet at LLHs fetisj/sm-arbeid “skal pågå til målet er nådd”. (Foto: Svein Skeid)

Utvalgets mandat bygger på LLHs plattform/prinsipprogram.

Ytringsmessig mangfold
I grunnarbeidet for plattformen ligger den landsomfattende Lags- og medlemsundersøkelsen fra 1996, som viser at “et overveldende flertall av medlemmer/tillitsvalgte er imot diskriminering av grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer, og at dette ytringsmessige mangfold er en ressurs.” (Sitat fra LLHs arbeidprogram 1998-2000).

Utvalgets mandat er i sin natur grensesprengende ettersom det involverer samarbeid på tvers av seksuell orientering og landegrenser, og fordi norsk homobevegelse, som den første i verden, jobber både overfor nasjonale “helsemyndigheter, samt overfor Verdens Helseorganisasjon WHO, for opphevelse av umyndiggjørende sykdomsdiagnostisering overfor fetisjister og sadomasochister”. (Sitat fra LLHs arbeidsprogram 1996-98).

Bredt sammensatt utvalg
I tråd med mandatet har det bredt sammensatte utvalget med faste medlemmer og tilkalte fagpersoner, konstituert seg med bifile, lesbiske, homofile og heterofile ressurspersoner fra norske lær, fetisj og sm-organisasjoner, i tillegg til profesjonelle innen sexologi, psykologi og psykiatri.

Utvalget har høstet og mottar stadig faglig og strategisk inspirasjon og kunnskap fra arbeidet i USA og Danmark, land som for henholdsvis åtte og sju år siden fjernet sykdomsstempelet overfor fetisjister, transvestitter og sm-ere.

Vi har også gjennom nasjonale og internasjonale foredrag, workshops, kongresser, seminarer og annonsering i tidsskrifter og på internett, informert og fått kontakt med aktivister, fagpersoner og organisasjoner over hele Europa med samme mål som oss. Dette nettverket utvides stadig.

Utvalget har innhentet faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring. Utlegging av denne omfattende og unike dokumentasjon på norsk og engelsk er kommet godt i gang siden den ble påbegynt sist høst på utvalgets sider http://www.revisef65.org til nytte for aktivister og fagpersoner verden over.

ILGA-støtte
Utvalget fikk i 1999 støtte fra den 21. Europakonferansen til ILGA Europa i Pisa som påla styret å hjelpe nettverket som er under oppbygging. Generalforsamlingen i den europeiske lærhomse-sammenslutningen ECMC i Milano 2000, vedtok å etablere en prosjektgruppe med samme mandat.

Den betydelige diskriminering som er dokumentert ikke minst overfor lærlesber på utvalgets nettsider, er én av årsakene til at den største amerikanske kvinneorganisasjonen NOW i 1999 fjernet sin tjue år gamle fordømmelse av sadomasochisme. En unik sm-rapport fra en offentlig oppnevnt britisk lovkommisjon har tidligere blant annet slått fast at dårlige levekår og selvfølelse hos lærhomser alvorlig skader hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen.

LLHs banebrytende diagnoseprosjekt er et prosess som berører svært mange mennesker. En viktig del av Utvalgets arbeid er å finne allierte og støttespillere nasjonalt og internasjonalt. Det har hele tiden vært klart at slik nettverksbygging og holdningsendringer kan ta lang tid.

Som fremgår av utvalgets nettsider står nå en bred Europa-mobilisering for døren i forbindelse med sommerens Europride 2002 i Köln for å få fetisjvennlige fagfolk til å gi sin støtte overfor utvalget og WHO.

——————————–

OVERSTÅENDE RAPPORT BLE AVSLUTTET VÅREN 2002.

LES MER OM DET I UTVALGETS ÅRSBERETNING FOR 2002.

ÅRSBERETNING 2003

ÅRSBERETNING 2004

ÅRSBERETNING 2005

ÅRSBERETNING 2004-2006

Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006

ÅRSBERETNING 2007

ÅRSBERETNING 2008

ÅRSBERETNING 2009

HELE UTVALGETS HISTORIE 1994-2009 (PÅ ENGELSK)

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

Fjerde land som fullstendig fjerner fetisj- og SM-diagnoser:
“Verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at diagnosene forsvinner”

 

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

En nordisk modell for sexualreform utfordrer nå Verdens Helseorganisasjon etter at Finland fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk som relaterer seg til seksuell orientering fra landets nasjonale ICD-versjon. WHO reviderer for tiden den internasjonale sykdomsklassifiseringen til en ny oppdatert ICD-11-utgave som skal være klar i 2015.

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

Basert på den norske modellen og det banebrytende arbeidet til Revise F65-gruppen, kunngjorde det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL) 12. mai 2011, at landet avskaffer sykdomskodene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Dette er de samme diagnosene som Revise F65 arbeider for å fjerne fra WHOs internasjonale sykdomsliste. Revise F65 er et utvalg i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Finland er det fjerde landet som foretar en slik revisjon etter at det norske Helsedirektoratet gjorde de samme diagnosekodene ugyldige 1. februar 2010. Sverige gjennomførte en lignende reform i 2009, mens Danmark fullstendig avskaffet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

– At fire nordiske land nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk er et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11, sier leder i LLHs Diagnoseutvalg, Svein Skeid. Den finske seksualreformen er jobbet fram av homoorganisasjonen SETA i samarbeid med eksperter fra Sexpo Foundation-gruppen. I helsemyndighetenes faglige begrunnelse fremheves det blant annet at de overnevnte diagnosene ikke er i praktisk bruk og at de fungerer stigmatiserende overfor gruppen som rammes av den.

Nordisk modell

– Vi regner med at mellom én og to millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den veldokumenterte norske Revise F65-modellen, sier Svein Skeid. Oppdatert forskning viser at sykeliggjøring fører til vold og diskriminering mot seksuelle minoriteter og hindrer folk å søke adekvat helsehjelp. De siste to årenes utvikling viser at de nordiske landene tar seksuelle minoriteters helse på alvor. – Det ligger nå et stort ansvar på Verdens helseorganisasjon om å følge “den nordiske modellen” og fullstendig fjerne de fem fetisj, SM og trans-diagnosene i den nye ICD 11-utgaven, sier Skeid.

ICD-11 Alpha Draft

I følge ICD-11 Alpha Draft (bilde til venstre), besøkt 20. mai 2011, så er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og transvestisme ennå ikke fjernet fra listen over sykdommer på WHOs liste. I følge seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, ligger WHOs arbeid med å oppdatere den internasjonale diagnosemanualen ett år etter planen.

 

Seksuell orientering

I pressemeldingen på THLs offisielle nettsider, heter det at finske helsemyndigheter “har mottatt forslag om endringer i kategorier relatert til seksuell orientering.”

“Etter å ha vurdert informasjon om kategoriene terapeutisk, deres medisinske bakgrunn, synspunkter fra eksperter på diagnosenes riktighet og nødvendighet, og de nordiske landenes praksis på området, har THL, etter instruks fra generaldirektøren, besluttet at følgende kategorier skal fjernes fra den finske versjonen av ICD-10:

F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg”

I følge overlege ved THL, Jorma Komulainen, er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner. De siste ti årene har diagnosene blitt oppgitt som årsak til behandling mindre enn én gang i året. Det kan tolkes som at heller ikke leger anser fetisjisme, transvestisme og SM som sykdommer og at man helst ikke benytter diagnosene.

 

Referanser:

THL (2011). ICD-10-tautiluokitusta päivitetään 2011. Kunngjøring 12.5.2011 fra Det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL). Hentet 12. mai 2011 fra http://www.thl.fi/doc/fi/25489

Revise F65 (2010). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/friskmelding.html

Socialstyrelsen (2008). Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Revise F65 (1995). Danmark fjerner SM som diagnose. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/danmark.html

Revise F65 (2009). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Wright, S. (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. NCSF. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Wright S. (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Danmark fjerner SM som diagnose

Danmark har som første europeiske land etter en politisk beslutning fjernet SM som diagnose.

I 1995 fjernet Danmark som første EU-land, sadomasochisme fullstendig som diagnose ved et politisk vedtak i regjeringen. Beslutningen bygger på forskning som viser at SM eller sadomasochisme ikke er noen sykdom. F64.1 Transvestisme ble fjernet som diagnose fra den danske ICD-versjonen 19. august 1994.

– Ingen sykdom

I et brev til formannen i SM-foreningen Det Sorte Selskap, Anders Sørensen, skrev den daværende danske sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen (bildet), at hun finner det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD, International Classification of Diseases. “Jeg mener det er god grunn til å fravike den internasjonale sykdomsklassifikasjonen på dette punkt”, skrev Andersen, som var dansk sundhedsminister fra 1994 til 1996, og før det sosialminister. Ministeren var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende: “Toleransen overfor mennesker med en annerledes seksualitet er blitt større, og på dette punkt er Danmark et foregangsland”, skriver hun til slutt.

Det Sorte Selskaps formann Anders Sørensen mottok beslutningen med begeistring. “Denne holdning ville mange sadomasochister verden over ønske var gjeldende i deres land, også i naboland som Sverige, Norge og England, som ellers går for å være opplyste og siviliserte stater med en humanistisk rettspolitikk”, uttalte sm-formannen til den danske avisen Politiken.

På bildet til høyre kan du se en faksimile av brevet fra den danske Sundhedsstyrelsen (Statens Helsetilsyn), der beslutningen om å ikke å benytte diagnosen F65.5 Sadomasochisme, bekjentgjøres. Klikk på bildet for å få en større versjon av brevet, som naturlig nok er skevet på dansk.

Vold og SM i samme diagnose

I dagens ICD-klassifikasjon skilles det overhodet ikke mellom frivillig og gjensidig SM-sex på den ene side, og vold, overgrep og konemishandling på den annen side.

Overstående dokumenterer hvordan Danmark i 1995 fjernet sm som diagnose, nettopp fordi forskning viser at sm-ere ikke er mer sykelige enn andre mennesker.
http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

På nettstedet
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists;
dokumenter Park Elliot Dietz – en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex – den helt grunnleggende forskjellen på voldelig sadisme og sm-sadisme!

På samme webside er også referert Kinsey-instituttets forskningsrapport fra 1990 som viser at 5-10 prosent av befolkningen praktiserer SM eller sadomasochisme.

Fraviking

Også i Norge har vi i forhold til homofili sett at enkeltland kan fravike enkeltdiagnoser i ICD, som er bestemt av Verdens Helseorganisasjon, WHO. Desto flere land som klarer å fravike sykdomsklassifiseringen F65 på fetisjisme og sadomasochisme, jo større er sjansen for at den blir fjernet av WHO.

Kink Aware Professionals
Endringer i diagnose-klassifiseringen ICD skjer nå omtrent fortløpende. Historien viser at DSM-lista til Den amerikanske psykiaterforeningen APA, svært ofte påvirker den internasjonale ICD.
Liste over “Kink aware professionals” eller fetisj/sm-vennlige fagfolk, finner du påhttp://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=270

Denne opprinnelige amerikanske KAP-lista omfatter nå hele verden, Europa inkludert. Det har allerede begynt å dukke opp en del europeiske ressurser.
Se også: Kink aware professionals Berlin http://www.bdsm-berlin.de/kap.html

Kink aware professionals Canada http://www.vancouverleather.com/kap

Brevet fra Sundhedsstyrelsen

Fra Sundhedsstyrelsen (Statens Helsetilsyn)

Til overleger ved psykiatriske avdelinger
Det Psykiatriske Centralregister
sykehusenes EDB-sentre
Kommunedata
Sundhetsministeriet

Den 24. april 1995

J.nr. 6702-15 1994
Lokalnr. 6201

 

Fra sundhedsministeren har Sundhedsstyrelsen mottatt anmodning om, at sykdomsklassifikasjonens kode for sadomasochisme ikke lenger anvendes i sykdomsregistreringen.

Man skal derfor anmode om, at bruken av koden

DF65.5 Sadomasochisme

blokkeres for anvendelse med virkning fra 1.5.95

Med vennlig hilsen

overlege G. Schiøler (sign.)

Sundhedsstyrelsen, Amaliegade 13, Postboks 2020, 1012 København K. Telefon 33 91 16 01.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Sikrere SM-Sider Stenger

Tre års fengsel for besittelse av SM-bilder
Britiske myndigheter foreslår tre års fengselsstraff for folk som laster ned SM-bilder fra internett. Dette skriver engelske aviser. Amerikanske nettsider med opplæring i sikrere SM-praksis stenger samtidig i frykt for rettsforfølgelse.
– Innstramningene rammer også de mange norske som har personlige profiler på britiske og amerikanske nettsamfunn, sier Svein Skeid i Smia og ReviseF65. Tiltakene kan skade hiv- og helseforebyggende arbeid overfor sm/fetisj-gruppen, mener han.

I de siste månedene har amerikanske og britiske myndigheter varslet tiltak for blant annet å stoppe SM-innhold på folks personlige internettsider. Dette skal gjelde både tekst og bilder. International Mr Leather John Pendal oppfordrer nå folk om å støtte den britiske organisasjonen Backlash, og den amerikanske organisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, som kjemper mot disse angrepene på folks ytringsfrihet. http://www.unfettered.co.uk/bdsmrights/backlash.html
www.ncsfreedom.org/

Amerikanske myndigheter strammet 22. juni inn på en 10 år gammel sedelighetslov (the Law 18 U.S.C. 2257) og angriper nå SM-eres ytringsfrihet på personlige profiler. Blant annet den tradisjonsrike nettsiden (og bladet) Bound and gagged, så seg tvunget til å stenge all virksomhet. 22. oktober ble det varslet nye innstramninger.

I tillegg til Bound and gagged, har malebots.com, www.bondagezine.com og www.LeatherNavigator.com så langt enten stengt sidene sine, eller iverksatt radikal selv-sensur.

Midori, en forfatter som driver opplæring i sikre bondage-teknikker, har stengt sin webside BeautyBound.com i frykt for rettsforfølgelse.

SM – MYTER OG FAKTA

LES MER HER:

Les spalten til John Pendal, International Mr Leather 2003
www.iml2003.com/being27.htm

Categories
Norsk Seksualpolitikk

SM-ere gjøres til seksualforbrytere

3 års fengsel for privat besittelse av SM-porno
Storbritannia vil gjøre samtykkende sm-ere til seksualforbrytere

Har du bilder fra siste SM-seanse med samboeren på laptop’en din, eller har du lastet ned saftig SM-sex fra internett? Da risikerer du opptil tre års fengsel dersom norske politikere skulle ta etter sine britiske kolleger.

Av Svein Skeid

Uskyldige mennesker kan bli kriminalisert på grunn av sin seksuelle legning, dersom et britisk forbud mot privat besittelse av såkalt voldspornografi blir vedtatt. Lovforslaget, som ble fremmet av innenriksminister Vernon Coaker onsdag 30. august, kriminaliserer privat besittelse av ekstrem SM-porno, mens betydelig farligere ekstremaktiviteter går fri.

Folk som deler bilder av samtykkende SM-sex i sitt eget hjem vil komme i overgrepsregisteret sammen med voldtektsmenn og pedofile og risikerer opptil tre års fengsel.

Det nye lovforslaget skjerper et tidligere utkast som var ute til høring i 2005. Har du et bilde på din laptop som _ser ut som_ om det er livstruende eller kan føre til alvorlig skade, risikerer du tre års fengselsstraff. Loven tar ikke høyde for at 90 prosent av SM skjer under overflaten usynlig for tilskueren. Forberedende sikkerhetsforanstaltninger, kommunikasjonen underveis og etterspill er sjelden med i en film eller et stillbilde.

Britiske myndigheter tar her etter psykiatriens diagnoser ved å sette frivillig sadomasochistisk praksis i bås med pedofili, nekrofili og dyresex.

Loven skiller heller ikke mellom mellom samtykkende og ikke-samtykkende handlinger. For loven er det irrelevant om bildet er av samtykkende ansvarlige parter som respekterer og endog elsker hverandre.

Forslaget er en ytterligere moralistisk britisk antisexlov. I mangel av konkret dokumentasjon, fremhever myndighetene gjennomgående moralistiske argumenter, “folk flest vil finne materialet avskyelig” (abhorrent). Forslaget er drevet gjennom i en kampanje av en mor hvis datter ble drept av en mann som angivelig var besatt av voldelig internettporno, selv om dette ikke medfører riktighet.

“Initial media coverage focussed almost exclusively on the Longhurst case, despite it being clear – to anyone who has read the appeal transcript or the Law Lords extract below – that her tragic death was NOT caused because of images on the internet.”

Igjen diskrimineres mennesker på grunn av sin seksuelle orientering. Risiko- og spenningssøkende mennesker som praktiserer mer eller mindre livstruende ekstremsport kan fortsatt fritt publisere sine bilder på internett. Det samme gjelder ekstrem religiøs utfoldelse, voldelige spill og tv-kanalenes underholdningsvold. Grunnen til dette er åpenbar. Myndighetene ville aldri få igjennom en lov som forbyr massenes voldsskildringer. En marginalisert minoritetsgruppe er derimot enklere å ramme.

http://www.backlash-uk.org.uk/hypocrisy.html

Lovgivningen vil presse seksuelle minoritetsgrupper under jorda og hindre opplæring i sikrere sex og sikrere sm-praksis overfor gruppen.

Lovforslaget bryter med privatlivets fred, minoriteters ytringsfrihet og sannsynligvis også med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen http://www.backlash-uk.org.uk/qcopinion.html

Et argument for å forby slike skildringer er at de kan påvirke folk til å begå kriminelle handlinger. En slik sammenheng er imidlertid ikke påvist i seriøs forskning. Om det likevel skulle finnes en slik sammenheng, så er det lite trolig at den er noe større for seksuelle skildringer enn for andre skildringer av vold i media. Det vil være helt galt å forby en type bilder av vold, mens andre typer forblir tillatt.

Storbritannia er ikke Norge. Men norske politikere er også raske til å vedta forbud mot ting de ikke liker, særlig når våre naboland vedtar slike forbud først. Derfor er grunn til å være på vakt og reagere hvis norske politikere lar seg påvirke av det britiske vedtaket, til å innføre et lignende forbud i Norge. Hvis ikke, kan også norske sadomasochister risikere å få seg en svært ubehagelig overraskelse.

http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/berkshire/5297600.stm http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/berkshire/5298700.stm http://www.guardian.co.uk/frontpage/story/0,,1861756,00.html

Forskjellene SM og vold
http://www.revisef65.net/2006/07/03/forskjellen-pa-bdsm-og-vold/