Til Stortingets arbeids- og sosialkomite
En mer inkluderende diskrimineringslov
Oslo 4. april 2013
Regjeringens forslag til ny diskrimineringslov (Proposisjon 88L) styrker rettsvernet mot diskriminering for homofile, bifile og transpersoner. Undertegnede mener det er et stort framskritt, og støtter fullt ut at lhbt-personer nå skal få styrket sitt rettsvern. Men samtidig benytter den nye loven en svært snever definisjon av seksuell orientering, som i praksis innebærer at grupper som opplever fordommer og diskriminerende adferd ikke får nyte godt av det styrkede rettsvernet.
Det er vår oppfatning at ingen skal måtte oppleve diskriminering på grunnlag av sin seksuelle orientering. Det er svært positivt at regjeringen har tatt konsekvensen av de mange dokumenterte tilfellene av diskriminering av homofile og transpersoner, men uheldig at man samtidig eksplisitt ekskluderer andre sårbare grupper fra lovens virkeområde. Vi mener en lov som gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet ville vært sterkere og bedre.
Vi er bekymret for at regjeringens forslag om å ekskludere bdsm-ere og fetisjister fra en ny diskrimineringslov kan føre til økt stigmatisering. I proposisjonen står det på side 63:
“Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet eller seksualitet er rettet mot, om det er personer av det motsatte kjønn eller av samme kjønn. Forskjellsbehandling på grunn av særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme, omfattes ikke av diskrimineringsvernet.”
Undertegnede vil påpeke at de nordiske landenes helsemyndigheter i forbindelse med friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister/bdsm-ere 2009-2011, dro klare paralleller mellom homofiles situasjon på den ene side og fetisjister og bdsm-ere på den andre side.
Videre inkluderte fagetaten Helsedirektoratet høsten 2010 eksplisitt fetisjister og sadomasochister i gruppen seksuelle minoriteter på lik linje med andre seksuelle orienteringer. I forbindelse med den finske friskmeldingen i 2011 sidestilte landets helsemyndigheter eksplisitt fetisjisme og sadomasochisme med seksuell orientering.
En litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap utført av LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon styrker argumentene for et slikt syn. Ledende fagfolk og forskere benytter begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningmessige kriterier og betrakter bdsm og fetisjisme som seksuelle orienteringer. Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør, og er en seksuell orientering eller identitet som verken kan behandles eller velges bort.
Vi kan på denne bakgrunn ikke se at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har noe faglig eller helsepolitisk grunnlag for å ekskludere fetisjisme og sadomasochisme fra begrepet “seksuell orientering” og oppfordrer Stortinget til å ta avstand fra proposisjonens snevre definisjon av begrepet seksuell orientering i behandlingen av diskrimineringsloven.
Rettsvern etter menneskerettighetsloven
Den europeiske menneskerettsdomstolen har i saken Laurence Pay – United Kingdom (A. 32792/05)* uttalt at bdsm-aktiviteter skal vernes mot diskriminering som del av retten til privatlivets fred i den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. Dette vernet er gjort til en del av norsk rett gjennom menneskerettighetsloven.
Diskrimineringsloven er ment å være en samlet lov mot diskriminering. Da gir det liten mening å utelukke et diskrimineringsgrunnlag som følger av menneskerettighetsloven fra diskrimineringsvernet.
*Laurence Pay jobbet i fengselsvesenet i Storbritannia. Han ble oppsagt etter at fengselet han jobbet ved mottok tips om hans sadomasochistiske opptredener på nattklubber og på internett. Hans opptredener skjedde på medlemsklubber og publiserte bilder var anonymisert. Retten fant at aktivitetene var vernet under retten til privatlivets fred. Pay tapte saken fordi han jobbet med å reformere seksualforbrytere og retten anså at aktivitetene kunne påvirke de innsattes respekt for ham på en måte som skadet hans evne til å utføre arbeidet.
Saken er omtalt på side 11 i “Information Note on the Court’s case-law nummer 111”
Behovet for rettsvern
LLH, Revise F65 og SMil Norge har i brevs form og i møte med BLD flere ganger dokumentert behovet for diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering og har bedt om at dette inkluderes i ny diskrimineringslov. Omfanget av dokumentasjon har stadig økt.
Av overnevnte grunner mener vi diskrimineringsvernet i loven primært bør skje under grunnlaget ”seksuell orientering”. Alternativt kan gruppen inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget «seksuell identitet» slik Helsedirektoratet benytter begrepet.
Mennesker med bdsm som seksuell orientering praktiserer avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.
Myten om at bdsm er vold ligger bak mye av den diskriminering gruppen opplever, for eksempel nårmindreårige jenter voldtas og politiet erkjenner de faktiske forholdene, men henlegger sakene fordi jentene er bdsm-ere og “må forutsettes å like slikt”. Eller når en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag blir holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.
Til tross for at lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv som resten av gruppen Menn som har sex med menn, er bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter.
Ethvert samfunn måles utfra hvordan det behandler sine minoriteter. Det er etter vår oppfatning uakseptabelt at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-eretrakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.
I følge internasjonale undersøkelser, der også norske informanter deltar, opplever hver tredje bdsm-ertrusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog oppleve sosiale sanksjoner fra egen partner.
På denne bakgrunn vil undertegnede innstendig oppfordre Stortinget om at gruppen inkluderes i ny diskrimineringslov. Et slikt rettsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning gruppens ikke ubetydelige størrelse.
Hilsen
SMil Norge,
LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65, Svein Skeid