Author Archive: merov

Ikke mer sykelighet blant BDSM-ere

Det er ikke dokumentert at fetisjister og bdsm-ere har mer psykopatologi enn andre mennesker.

Wismeijer & van Assen (2013):
Kinky sex ikke det spor sykt

En hollandsk studie av 902 bdsm-ere, publisert i Journal of Sexual Medicine, antyder at at sadomasochistene var friskere enn kontrollgruppen på 434 repondenter. SM-erene var mindre nevrotiske, mer utadvendte og opplevde større velvære enn kontrollgruppen.

Undersøkelsen, som ble offentliggjort 16. mai 2013, antyder også at bdsm-ere er mer samvittighetsfulle og mindre følsomme for avvisning. SM-erne var imidlertid mindre vennlige enn kontrollgruppen. Særlig gjalt det den dominerende parten. De dominerende sm-erne hadde best helse, dernest kom sm-slavene og kontrollgruppen skåret dårligst.

Kinky sex er ikke spor sygt. Ekstrabladet 22. mai 2013. http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1982549.ece

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

To studier ved Northern Illinois University i USA tyder på at SM eller sadomasochisme som er praktisert på en samtykkende måte kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Sagarin, B. J. (bildet), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1155640.ece#ixzz15g8Ft0Gi

Cross and Matheson (2006):

Forskning publisert i boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), spenner ben under psykiatriens tradisjonelle forestillinger om selvskadende masochister, antisosiale sadister og syke sadomasochister. Boka som utgis parallelt i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality, publiserer forskning som viser at sadomasochister ikke har mer sykelighet enn normalbefolkningen.

De kanadiske forskerne Cross and Matheson (2006) fant ikke noe bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister.

Sadomasochister hadde heller ikke mer anti-feministiske patriarkalske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD i boka “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006) som ble utgitt parallellt i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

Connolly et al (2006):

De amerikanske forskerne Pamela Connolly (bildet) et al fant “ikke noe støtte for oppfatningen at det er mer sykelighet – inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger – blant medlemmer av BDSM-samfunnet enn i befolkningen forøvrig”.

SM-sadister opplevde ikke større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte.

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM faktisk gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn.

SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere.

– Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor, sa Dr. Juliet Richters (bildet), ved Universitetet i New South Wales.

“Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”.

Forskerne sier studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

En studie presentert på verdenskongressen for sexologer på Cuba 2003, antyder at ikke-konvensjonell seksuell praksis ikke kan brukes til noen form for diagnostiske kriterier. Det eneste som skiller BDSM-ere fra andre mennesker, er deres seksuelle praksis.

Bilde: Maria Cristina Martins, klinisk psykolog og spesialist i sexologi, Brasil.  Psykolog Paulo Roberto Ceccarelli. PhD i psykopatologi og psykoanalyse, Paris, Frankrike.

www.revisef65.org/cuba1.html

Tidligere studier:

I følge Moser (1999), viser tidligere mer begrensede studier ingen signifikant forskjell i psykopatologi mellom SM-gruppen og kontrollgruppen. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.


Freud og Krafft-Ebings (bildet) teorier om selvskadende masochister og antisosiale SM-sadister ble ikke støttet (Cross and Matheson 2006).

SM som seksuell orientering

Leger og psykiatere om SM som en normalvariant av voksen menneskelig seksualitet og en viktig del av folks seksuelle orientering.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

World Psychiatric Association – Symposium S08.5

World Psychiatric Association International Thematic Conference
“Diagnosis in Psychiatry: Integrating the Sciences”
Vienna, Austria June 19-22, 2003

Symposium SO8.5
Classification of Sexual Disorders
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality”
Friday, 20 June, 2003

I World Psychiatric Association diskuteres det ulogiske i kriteriene for tre ICD-10 diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme slik de nå er oppført, og man må forvente en betydelig endring av diagnosene ved neste revisjon av den internasjonale diagnosemanualen ICD-10, som utgis av Verdens Helseorganisasjon.

Spesialist i psykiatri, og faglig medlem av LLHs Diagnoseutvalg, Reidar Kjær, deltok 19.-22. juni 2003 på diagnosekongressen til World Psychiatric Association (WPA) i Wien i forbindelse med den forestående revisjon av diagnosemanualen ICD-10. Det er WPA som er den viktigste fagorganisasjon i revisjonsarbeidet med psykiatridelen av World Health Organization’s diagnoseliste som er offisiell liste i Norge.

Reidar Kjær deltok blant annet med foredraget:
”Do we need all the Paraphilias?” Det var plassert i symposiet Classification of Sexual Disorders (S08.5) og ble avholdt fredag 20.juni i kongressenteret i Hofburg i Wien.

Sammendrag (abstrakt) av Kjærs foredrag:

”Do we need all the Paraphilias?”
The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) are no longer used in everyday Norwegian Psychiatry. But they still figure in the International and National ICD-10 manual. This paper addresses the pros et contras in the ongoing discussion about the revision of the diagnoses. A possible approach could be that national health authorities formally decided not to use these diagnoses, as was done in Denmark with 65.5 in 1995, and propose to delete them from the ICD list at the next revision. Parts of this discussion can be followed on the website www.revisef65.org

Abstraktene til denne konferansen ble trykket i et særnummer av bladet World Psychiatry som er Official Journal of The World Psychiatric Association.
WPA har mer enn 150.000 psykiatere som medlemmer fordelt på 106 medlemsland.

Dokumentasjon:
http://www.wpa2003vienna.at/home_E.htm

http://www.mednet.org.uy/spu/wp/WPA_Symposia.pdf

Psychological Surrender

Is Sadomasochism a mental pathology?
From Kraft-Ebing to Carl Jung, through years of research on the ground, Dorothy Hayden express her conclusion about masochism. The proposal for a new Psychological approach to BDSM.

PSYCHOLOGICAL DIMENSIONS OF MASOCHISTIC SURRENDER

By Dorothy C. Hayden, CSW

“Proud to be a perv”. Picture from SM Pride 2003 in London by Svein Skeid.62AkselProudPerv7

A number of years ago, in connection with my work with sexual addiction, a number of lifestyle submissives started coming to me for treatment. Some of these people were extremely hesitant to discuss their reasons for seeking therapy; they were so ashamed of their fantasies and behaviors that it took years of working with them until I knew their real names or their telephone numbers. Patients who able to be forthcoming about their masochistic behaviors and fantasies were as confused as I was. One of my patients, giving me a written masochistic fantasy after months of resistance, said, “Here it is. This is what I came to therapy for. It’s terrible. It’s sick. It’s wonderful. I hate it; it’s my favorite fantasy. I can’t stand it, I love it. It’s disgusting. I don’t want to stop it.”

Learning about the world of S&M has been an invaluable experience to me. I had to admit to myself that, viewed from the perspective of what I knew about the nature of the individual self, masochism puzzled me by flying in the face of everything that was rational about the nature of the human personality. People want to be happy and to avoid pain and suffering. They seek to maintain and increase their control over themselves and their surroundings. And they desire to maintain and increase their prestige, respect, and esteem. Viewed from the perspective of these three principles about the self, masochism is a startling paradox. The self is developed to avoid pain, but masochists seek pain. The self strives for control, but masochists seek to relinquish control. The self aims to maximize its esteem, but masochists deliberately seek out humiliation.

UNCOVERING A WORLD

I heard stories of whips, canes, racks, cock-and-ball torture, dripping wax on naked skin, electronic devices designed to deliver just the right amount of pain, the difficulty of finding the right mistress, and the surprising number of “dungeons” that existed within a few block radius of my mid-town office. Time and again, men would talk of the frustration of being unable to entice their wives or partners, who found these sexual activities to be perverse, into engaging in the sexual behaviors that they most longed for. I suspected that there was a vast number of people who felt tremendous shame and isolation about masochistic submissive longings. I decided to check the clinical literature on masochism to better arm myself with some psychodynamic understanding of why these men, who so often felt shame-bound, were so keen to be dominated, hurt, tortured and humiliated by strong, dominate women.

This is what my research revealed: According to the Diagnostic and Statistical Manual of the American Psychiatric Association, (the shrink’s bible), anyone who engages regularly in masochistic sex is mentally ill by definition. There is a long tradition of regarding masochism as the activity of mentally ill sick individuals. Freud described masochism as a perversion. One of his followers linked masochism to cannibalism, criminality, necrophilia and vampirism. Another analyst said that all neurotics are masochistics. In short, clinical perspectives have regarded masochists as seriously disturbed.

THE THERAPEUTIC APPROACH

Krafft-Ebing, the nineteenth-century psychiatrist who coined the term, subsumed masochism under the broad heading of “General Pathology” in this famous volume, Psychopath Sexualize, in 1876. Masochism became a pathological, sexual and psychopathic phenomenon all at once.

“By masochism I understand a particular perversion of the psychical sexual life in which the individual affected, in sexual feeling and thought, is controlled by the idea of being completely and unconditionally subject to the will of a person of the opposite sex; of being treated by this person as a master — humiliated and abused. This idea is colored by lustful feeling; the masochist lives in fantasies, in which he creates situations of this kind and often attempts to realize them. By this perversion his sexual instinct is often made more or less insensible to the normal charms of the opposite sex – incapable of a normal sexual life – psychically impotent.”

It has become practically a dogma of psychoanalytic thought that masochism is a sexual condition in which punishment is required before satisfaction can be reached. Freud understood the phenomenon as resulting from an “unconscious feeling of guilt” as “a need for punishment by some parental authority. Writing in 1919, Freud found the genesis and reference point for masochism in the Oedipus-complex. Masochism, he said, actually begins in infantile sexuality, when the wish for the incestuous connection with mother or father must be repressed. Guilt enters at this point, in connection with incestuous wishes. The parent figure then becomes the dispenser of punishment instead of love and appears in desires for beating, spanking, etc. The fantasy of being beaten becomes the meeting place between the sense of guilt and sexual love. Whether it involves literal pain or not, the punishment desired by the masochist is enjoyed in and of itself. Punishment and satisfaction both give pleasure – and humiliation. Freud, in referring to masochism as a “perversion”, cemented it forever in the ghetto of the aberrant and deviant.

My research, however, did not jibe with my clinical reality. The people who presented to me were not immature or inferior. In fact, the reverse seemed to be the case. Masochists are more likely to be successful by social standards: professionally, sexually, emotionally, culturally, in marriages or out. They are frequently individuals of inner strength of character, possessed of strong coping skills with an ethical sense of individual responsibility. A famous study of the “sexual profile of men in power” found to the researchers’ surprise, a high quantity of masochistic sexual activity among successful politicians, judges and other important and influential men.

FROM PATHOLOGY TO LIFESTYLE

It became obvious to me that psychology’s theories of masochism were obsolete. In the 1960’s, homosexuality was deleted from the DSMIV and was recognized not as a pathology, but as a lifestyle choice.

It is my contention that the same should be done with masochism and that, like homosexuality, it needs to be removed from the rubric of “psychopathology” and be seen for what it is: a sexual lifestyle choice. It is the intention of this paper to suggest ways of understanding masochism without invoking theories of mental illness.

The questions, however, remained. I puzzled as to why so many men, raised in a culture that valued masculine initiative, assertiveness, and dominance, want to be relieved of these qualities and surrender their will to a strong, dominant woman who might torture, control and humiliate them. What was the basis of this compelling urge to surrender and serve, to relinquish control, to accept physical pain and emotional humiliation?

As I listened to my patients over the years, I began to see masochism less as a sexual aberration and more as a metaphor through which psyche speaks of its suffering and passion.

There was a definite connection between suffering and pleasure the intrigued me.

Clients spoke of the rapturous delight in submission, the worship, in wild abandon and the deliverance from the confining bondage of “normalcy”.

Ritualized suffering seemed to be a way of giving meaning and value to human infirmities. After all, there is no paucity of suffering in human life. None of us need go looking for pain. The suffering of helplessness, disappointment, loss, powerlessness and limitation, is a part of the human condition. It is my hunch that there is something like a universal need, wish or longing for surrender completely to certain aspects of human life and that it assumes many forms. This passionate longing to surrender comes into play in at least some instances of masochism. Submission, losing oneself to the power of the other, becoming enslaved to the master is the ever-available lookalike to surrender.

THE SUBSPACE

Submissives speak of a quality of liberation, freedom and expansion of the self in a scene as a situation similar to the letting down of defensive barriers. They speak of the experience of complete vulnerability. I believe that buried or frozen, is a longing for something in the environment to make possible surrender, a sense of yielding of the false self. The false self is an idea developed by a famous psychoanalyst who posited that most parents need their children to behave in circumscribed ways in order for the child to receive their love. For a child, parental love is a matter of survival, and so the child forges a “self” that they think will ensure parental love and approval. The false self is usually a “caretaker” self. A Scene sometimes allows for years of defensive barriers that support the false self to be broken through. It carries with it a longing for the birth of the true self. Deep down we long to give up, to “come clean”, as part of a general longing to be known or recognized. The prospect of surrender may be accompanied by a feeling of dread and or relief or even ecstasy. It is an experience of being “in the moment”, totally in the present. Its ultimate direction is the discovery of one’s identity, one’s sense of self, of one’s sense of wholeness, even one’s sense of unity with other living beings. Joyous in spirit, it transcends the pain that evokes it. One’s exquisite pain is sometimes akin to mystical ecstasy. Within the context of that surrender, a self-negating submissive experience occurs in which the person is enthralled by the dominant partner. The intensity of the masochism is a living testimonial of the urgency with which some buried part of the personality is screaming to be released. The surrender is nothing less than a controlled dissolution of self-boundaries.

The deeper yearning is the longing to be reached, known and accepted in a safe environment which narcissistic, dysfunctional or preoccupied parents were unable to provide the child at a young age.

Fantasies of being raped, which are very common, can have all manners of meanings. Among them, one will almost always find, sometimes deeply buried, a yearning for deep surrender. The submissive longs for and wishes to be found, recognized, penetrated to the core, so as to become real, or, as one analyst says it “to come into being.”

RITUALS AND CREATIVITY

In addition to the longing to surrender into a truer sense of self, masochistic behaviors have another meaning. People need and take delight in fantasy production. Ask the Disneyland folk who cater to adults as much as to children. Scenes have tremendous potential for potentiating fantasy. Costumes, rituals, scenarios, an endless variety of sex props, and elaborate sets reveal of the richness the creative inner life and speak to the very real human need for fantasy play. The fantasies are the carriers of a full spectrum of human feelings: to control, to be controlled, to tease, to be teased, to play, to please, and to achieve solace from the confines of the mundaness of ordinary life. They represent the suspension of normal reality that is an occasional necessity for all healthy people.

Probably the last thing masochism appears aimed at is balance. In keeping with its paradoxical nature, masochism provides not so much a state of weakness, but a sense of surrender, receptivity and sensitivity. Masochism is the condition of submitting fully to an experience, which counters lives that, in our Western society, are ego-centered, constrained, rational, and competitive. Strength can be a terrible burden. It is a constraint, which can be relieved in moments of abandonment, of letting down and letting go. So it is hardly surprising that the pull of masochistic experiences should be so strong in a culture the overvalues ego strength at the expense of a fuller experience of all dimensions of psychic life.

In conclusion, I believe that therapists need to radically alter their approach to doing psychotherapy with masochistic patients. My colleagues complain that masochists are difficult to “cure”. Perhaps because the paradigm from which these therapists operate are faulty. The recognition of value and meaning in the desire to suffer humiliation runs counter to the prevailing attitude in psychology. The main thrust of modern theory and practice has been toward ego psychology. The values of psychotherapy have been aimed, for the most part, at building strong, coping, rational problem-solving egos. Ego-values are certainly worthy ones, yet it costs something to gain strength, to cope, to be rational and to solve problems. This may account for the dissatisfaction many people feel after years of psychotherapy. Building a strong ego is only one side of the story; it neglects other, crucial parts of the human psyche. Modern psychology has been in large measure dominated by helping people develop independence, strength, achievement decisive action, coping and planning. What’s missing is attention to the more subtle dimensions of soul.

THE CHARM OF SHADOWS

The psychoanalyst most in tuned with the missing element in psychotherapeutic work with masochism is Carl Jung. Masochism may be imagined as cultivation of what Jung called the “shadow” – the darker, mostly unconscious part of the psyche which he regarded not as a sickness, but as an essential part of the human psyche. The shadow is the tunnel, channel, or connector through which one reaches the deepest, most elemental layers of psyche. Going through the tunnel, or breaking the ego defenses down, one feels reduced and degraded. Usually, we try to bring the shadow under the ego’s domination. Embracing the shadow, on the other hand, provides a fuller sense of self-knowledge, self-acceptance and a fuller sense of being alive. Jung’s idea of the shadow involves force and passivity, horror and beauty, power and impotence, straightness and perversion, infantilism, wisdom and foolishness. The experience of the shadow is humiliating and occasionally frightening, but it is a reduction to life&Mac220;to essential life, which includes suffering, pain, powerlessness and humiliation. Submission to masochistic pain, loss of control and humiliation serves to embrace our shadow rather than deny it. The result is the achievement of an inner life that accepts and embraces all aspects of our selves and allows us to live with a deeper sense of our true selves.

In conclusion, the psychotherapeutic community needs to re-examine masochistic submissions to see it not as a pathology but as a healthy vehicle for surrendering fixed defense mechanisms, for relinquishing control to something or someone greater than themselves, for achieving freedom from the pervasive and relentless need to cultivate, promote and assert the self, for gaining some relief from having to make innumerable choices and decisions, for engaging in healthy fantasy enactments, and for the exploration, acknowledge and acceptance the “darker” or “shadow” side of their personalities. In addition, many patients speak of achieving a loss of self-awareness that they describe as ecstasy or bliss in which the individual transcends his normal limits and ceases to be aware of self in ordinary terms.

A travesty of our profession is that we continue to try to “cure” a systems of beliefs and behaviors that enrich and enlivens the lives of so many people. The continuing pathologizing of masochism by keeping it in the DSMIV as a psychopathology and by most therapists’ efforts to “cure” masochists is in part responsible for the continued , shame, isolation and low self-esteem of these creative, spontaneous and courage people who want to be afforded the dignity of choosing their own form of non-exploitative sexuality.

ABOUT THE AUTHOR:

Dorothy Hayden, MBA, CSW, received her masters degree in clinical social work from New York University and has received advanced clinical training at the Post Graduate Center for Mental Health. She is a psychotherapist in private practice in New York City.

You can contact her with the E-mail: dhayden@nyc.rr.com.
Dorothy Hayden, CSW
209 East 10th Street #14
New York, NY

Web site: www.sextreatment.com/

THE SO-CALLED “DEVIANT” SEXUALITIES: PERVERSION OR RIGHT TO DIFFERENCE?

This study, presented at the 16th World Congress of Sexology in Cuba 10-14 March, 2003, suggests that non-conventional sexual practices cannot be used as a diagnosed criteria of any kind, whichmeans that the only aspect that distinguishes these individuals from others is their sexual practices.

Author: Maria Cristina Martins, Clinical Psychologist and Specialist in Human Sexuality. Campinas, SP, Brazil

Co-author: Paulo Roberto Ceccarelli, Psychologist, Psychoanalyst, PhD in Psycopathology and Psychoanalysis by Paris VII, Paris, France; Appointed Professor of the Psychology Dep. of Pontifice Catholic University of Minas Gerais, Brazil.

INTRODUCTION

The Internet became one more vehicle where people, occasionally or routinely, may enjoy or accomplish sexual fantasies and desires, often unconfessable and frustrated in their love and sexual relationships, safely and anonymously, without their real identities being revealed.

Similarly, the Internet provides opportunities for men and women, regardless of sexual orientation, marital status or age, and with distinct sexual preferences, to make come true, in the “real” world, a contact started and kept through online communication (Martins & Grassi, 2001).

Starting from the premise that the definition of “normality” is historically and culturally built, concepts such as “normal”, “healthy” and “pathological” are being questioned by all professionals who are interested in the study and comprehension of human sexuality.

The innumerable manifestations of human sexuality, so as the most varied searches for pleasure, confirm once more that, for the human being, sexuality is not linked to procreation.

The dynamics of human sexuality – what leads an individual to have the sexuality one has – has been an object of study since ancient times, without a consent being reached, which has lead to the search of new paradigms for understanding the so-called “deviant” sexual behaviors.

One of the reasons that make the comprehension of unconventional sexual interests difficult is that the traditional sexual paradigm, based on psychology and psychiatry, as well as on popular opinion, assumes that procreation is the most important biological function (Fog, 1992).

Most collected and studied data about so-called “deviant” behaviors were based on cases considered pathological.

Such studies were made under the legal medical view, or having as reference people who sought for psychiatric and/or psychological treatment because their sexual preferences “deviated” from “normal” sexual behavior (Ceccarelli, 2000) – understood as heterosexual relationship, ending on genital penetration and with the intention of procreating.

Certain so-called “deviant” practices, such as Sexual Sadism and Masochism and also Fetishism, are categorized as “paraphilias” and disfunctional behaviors in the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder (Fourth Edition), DSM-IV, by the American Psychiatric Association (APA) and in the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems – 10th revision (1999), by the World Health Organization, which has generated many debates regarding diagnostic criteria, with which many professionals who are interested in the study of “alternative” sexual practices do not agree.

This study aims to explore human sexuality in its most diverse variations such as BDSM (Bondage/Discipline, Dominance/Submission, Sadism/Masochism) or SM, and Fetishism, through an online questionnaire sent to a group of people who describe themselves as BDSM and Fetish practitioners, and who have in the Internet their referential for the exchange and search of information, as well as the search for partners who share the same sexual fantasies.

This study has no intention of encouraging or condemning the choice of sexual practices, but of exploring the diversity of adult human sexuality of a group of people in the context of the contemporary Brazilian society.

METHOD

An e-mail was sent to the various discussion groups and classified ads posted on websites directed to consensual BDSM and Fetish practitioners in Brazil, and who use the Internet as a means of exchanging and obtaining information and contact with people who share the same sexual fantasies. The exploratory character of the study was explained, that it would be conduced basically via e-mail, and that the real identity of the participants would be preserved. Those who were interested should be over 18 years old, their sexual orientation or marital status notwithstanding. It was asked to the volunteers that they got in touch by replying the sent e-mail. One hundred and eleven people from various Brazilian states manifested their interest in participating. They were sent, then, a questionnaire with questions such as why they used the Internet, which sexual practices they were involved in, how and when they became interested in sexual activities that were considered “different” and how they felt about having pleasure with practices that are considered unconventional.

Information on their age, religious formation, sex, marital status, education and sexual orientation were also the object of interest for the research. It was not the aim of the present study to establish diagnostic criteria of the researched sample, or describing in details the unconventional sexual practices.

DISCUSSION

In spite of the growing evolution observed along the years in human sciences and in the technologic and scientific fields, sexuality is still the object of much speculation, prejudice and taboo. If we observe the diverse current reactions in face of sexual manifestations, we will see how much such reactions remain unchanged throughout History. Although the sixties‘ “sexual revolution” and the innumerous movements aiming at the recognition of human rights (especially the feminist) have changed the social scenery, sexuality is still an enigma for the human being and the object of many discussions since antiquity.

From the 5th Century on, due mainly to the leading Christian Fathers – Augustine, Jerome and Thomas of Aquinas – sexuality was linked to and procreation: the unquestionable example that follows is the “naturally heterosexual” life of animals. All sexual practice that falls out of that norm would bring what is known as the “negative pleasure stigma”.

Then, a form of morality that is essentially a sexual morality appeared. Practices “against nature” – considered offensive to decency, to custom and to public opinion – bring out severe sanctions, so that “normal” may be kept.

However – History shows that – such an objective was never reached: sexuality always escaped all attempts of normatization (Ceccarelli, 2000).

In the late 19th Century, the contemporary psychiatric discourse appears, marked by the same moralistic view;

it maintains the theological and juridical positions, bringing to the medical order what was, until then, from the juridical. The great psychopatologists of that epoch, among them Havellock-Ellis (1888) and Kraftt-Ebing (1890), classified and labeled the sexual practices that escaped moral rules.

A detailed inventory of the so-called “deviant” sexualities was traced, in which new forms of sexual practices (those which use the other for obtaining pleasure and in which the natural finality of sexuality – procreation – is subverted) were created: homosexualism, voyeurism, exhibitionism, sadism, masochism, joining the endless psychiatric nosography of that time. It is also when some terms, that later became classical, are introduced: perversion (1882, Charcot and Magna), narcisism (1888, Havellock-Ellis), auto-erotism (1899, Havellock-Ellis), sadism and masochism (1890, Krafft-Ebing) [Ceccarelli, 2000].

In the late 19th Century and, in a stronger way, in the early 20th Century, Sigmund Freud, in his most important text on sexuality, the “Three Essays on the Theory of Sexuality” published in 1905, sustains that subordinating sexuality to the reproductive function is “a too limited criterion”. In Freudian perspective, sexuality is against nature, that is, as far as sexuality is concerned, there is no “human nature” (Ceccarelli, 2000).

Joyce McDougall and the concept of “Neo-Sexuality”

Contemporary author Joyce McDougall (1997) made an important and innovative reading of Freud, regarding perversion. According to the theoretical perspective of the author, the word “perversion” has a depreciative conotation and points towards negativity, since one never hears of someone who was “perverted” to good. The author maintains that, besides the moralistic implication in the vernacular use of the word, the current standard of psychiatric and psychoanalytic classification is equally questionable. When labeling and diagnosing someone as “neurotic”, “psychotic”, “psychosomatic” or “perverted”, the innumerable variations of psychic structures of each clinical category are not taken into account, losing sight of the most remarkable aspect of human beings in their genetic structure, which is their “singularity” (McDougall, 1997, p 186). Regarding the so-called perverted sexualities like fetishism and sadomasochist practices, she verifies that those occur in the quality of erotic games in sexual activities of non-perverted adults, be they heterosexual or homosexual, so that such practices do not provoke conflict, for they are not experienced as compulsive or as exclusive conditions for sexual pleasure. But heterosexual or homosexual adults who only have fetishist or sadomasochist erotic scripts, for whom those sexual practices are the only means of access to sexual relations, there must be care as to want those people to lose their heterodox versions of desire, simply because they may be considered symptomatic. Instead of “perversion”, McDougall (1997, p 188) prefers to name them “neo-sexualities”. According to the author, the term “perversion” would be more appropriated as a label for acts in which an individual imposes personal desires and conditions on someone who does not wish to be included in that sexual script (as in the case of rape, of voyeurism and exhibitionism) or seduces a non-responsible individual (as a child or a mentally disturbed adult) [McDougall, 1997, p 192].

Bullough about sadomasochism

Bullough about sadomasochism:
According to the American historian and sexologist Vern L. Bullough (picture),
vern_bulloughsadomasochism is about absolutely voluntaryness, reciprocity and equality. “Most sadomasochists live a entirely normal and law-abiding life gaining the society. You will not be able to indentify them neither in the street, nor at the workplace”, he says.
– Sadomasochism as a stimulating sex play, is very different from destructive and harmful violence, Bullough told “Fri Tanke”, the periodical of The Norwegian Humanist Association [Human Etisk Forbund], April 1997.

According to Bullough, sadomasochism was neither an illness nor a sin before the Austro-German psychiatrist Richard von Krafft-Ebing published the book Psychopathia sexualis in 1886 and later editions (Bullough, V. L., & Bullough, B., 1977. Sin, sickness & sanity. New York: Garland Publishing).

Vern L. Bullough (1928-2006), among many awards, have received the Alfred Kinsey Award for distinguished sex research.

SM: Causas e diagnósticos (portuguese)

SM: Causas e diagnósticos

por Odd Reiersøl
(agradecemos a tradução por: blueshine)

O psicólogo e sexólogo norueguês Odd Reiersøl, neste artigo, argumenta pela abolição do diagnóstico de fetichismo, fetichismo de transversão, sadismo e masoquismo do ICD-10, Classificação Internacional de Doenças, versão 10.

Introdução

Neste artigo escrevo principalmente sobre SM, mas já que muitos profissionais falam sobre “parafilias” generalizadas ou sobre fetichismo como sendo intimamente ligadas ao SM, farei, por todo o artigo, referências a “fetichismo”. Argumentarei sobre a abolição do diagnóstico de “fetichismo”, “fetichismo de transversão”, “sadismo” e “masoquismo”. Usarei, na maior parte das vezes, o pronome “ele” em vez de “ela”, porque há mais conhecimentos sobre a “parafilia” masculina. Isso não significa que eu queira excluir as mulheres da minha discussão.

O que é SM?

Pontos de vista tradicionais comumente definem que SM é uma “perversão” onde pessoas têm prazer em atividades sexuais que inflijam dor e/ou humilhação. A pessoa que se excita sexualmente por infligir dor/humilhação é chamada de “sádico”. A pessoa que se excita sexualmente por receber estímulos dolorosos/humilhantes é chamada de “masoquista”. A palavra “perversão” foi originalmente usada dentro da terminologia legal, o equivalente psiquiátrico mais moderno seria “parafilia” ou “desvio sexual”(DSM-IV, ICD-10).

Eu vejo o SM como um jogo de poder erótico consentido entre dois adultos. Quando as atividades não são consensuais, ou quando um dos parceiros é tratado com desrespeito, elas se tornam abusivas e podem ser apropriadamente chamadas de “perversas”. O saudável, consensual jogo de poder erótico, pode dar prazer às pessoas. São variações ou preferências sexuais muito aceitáveis. Esses jogos de poder eróticos podem envolver dominação verbal ou física. Ordens, espancamentos, imobilizações e jogos de mestre/escrava são exemplos.

Já que “sadomasoquismo”, para muitas pessoas, carrega uma conotação de violência, pode ser melhor usar um termo diferente como, por exemplo, D/s (Dominação e Submissão), mas é difícil mudar terminologias estabelecidas.

Que tipo de pessoas pratica o SM?

A opinião tradicional de cem anos atrás definia que essas pessoas eram imorais, doentes ou degeneradas. Os pontos de vista não distinguiam entre violência e jogos consensuais. Dados psiquiátricos eram usados para provar esses pontos de vista.

Por exemplo, William Stekel (Stekel, 1930), um famoso psiquiatra e psicanalista, escreveu um livro sobre casos psiquiátricos em fetichismo e SM. Eram pessoas realmente desesperadas, muitas delas em conflito com a lei. Esses pontos de vista eram tirados desses casos.

Vale a pena observar a opinião clerical tradicional condenando todo tipo de atividade sexual que não ocorresse entre homem e mulher, e a atividade sexual necessária para a procriação como objetivo ser aceitável. Qualquer tipo de sexo que não usasse a posição de missionário (o homem por cima!) entre o homem casado e sua esposa era considerado “perverso”.

Foi apenas nos anos 70 que cientistas sociais tentaram conduzir estudos objetivos desses fenômenos sexuais (embora Kinsey tivesse umas poucas questões sobre atividades de infligir dor, como mordidas, no seu famoso estudo dos anos 50). Um dos primeiros estudos foi conduzido por Spengler (1977). Um questionário foi enviado a anunciantes em revistas de SM e a membros de clubes de SM. Moser e Levitt (Weinberg, 1995) fizeram um estudo mais extenso alguns anos mais tarde também baseado em questionários. Robert Stoller (Stoller, 1991) usou um método “etnográfico” para entrevistar praticantes de SM nos anos 80.

Estes estudos indicaram que os praticantes de SM são pessoas muito diferentes. Muitos deles ocupam posição elevada na sociedade, respeitados, com alto nível de educação. Não há razão para crer que há maior prevalência de psicoses ou desordens de personalidade do que na população em geral.

O que faz as pessoas desenvolverem um forte interesse ou preferência por SM?

Se até os psiquiatras e os psicólogos têm tradicionalmente se preocupado com a “etiologia”, acho que seria interessante levantar essa questão sobre a preferência ou forte interesse. Freqüentemente encontro pessoas que se perguntam: “Por que sou como sou?”

Visão psicoanalítica

Na visão psicanalítica o “sadismo” é quase sempre entendido como reação primária e o “masoquismo” como reação secundária ao trauma. O “masoquismo” é secundário no sentido de que o “sadismo” é dirigido para dentro, contra si mesmo. Se a criança tem uma mãe que nega satisfazer suas necessidades, ela pode, quando adulta, procurar vingança em fantasias sádicas e possivelmente realizá-las sexualmente contra mulheres. Sadismo “oral”, “anal” e “fálico” foram postulados. Dessa forma, a vingança pode vir como resultado da angústia de castração na fase edípica (“fálica”). O conflito edípico pode, alternativamente, resultar diretamente em submissão (sendo assim, em masoquismo), como estratégia de fuga. Ele “deixa estar” por desistência.

A compulsão à repetição tem lugar proeminente no pensamento psicanalítico. “Pessoas SM” precisam recriar um velho cenário traumático na tentativa e resolver, aqui e agora, o que foi impossível de resolver no passado. Se, por exemplo, a criança foi espancada pela mãe, ela pode precisar repetir esse cenário tendo uma namorada lhe fazendo o mesmo quando adulto. Ou ele pode reverter essa situação espancando sua namorada.

Há numerosas explicações entre profissionais psicanaliticamente orientados (talvez tantas explicações quanto profissionais). Outra bem conhecida é sobre expiação. “Já que pequei (por ser sexual) sou mau e preciso punição”. Nesse caso, o “masoquismo” parece ser uma reação primária, o “sadismo” será a projeção e o sádico pune o outro ao invés de punir a si mesmo.

Parece que Freud tinha uma visão ampla do SM no sentido de que ele conhecia a seqüência dos estados “normais” aos “extremamente” sádicos, ambos em pessoas masoquistas. Ele associou homens sociáveis, assertivos, dominadores, como tipos sexualmente “sádicos” e mulheres receptivas, submissas, como tipos “masoquistas”. Apenas quando esses impulsos se tornam exagerados que a pessoa se torna “perversa”. Freud também entendeu o fetichismo como uma perversão “primária”, o que significa que o SM de alguma forma tem o fetichismo como base. É também importante notar que Freud, inicialmente, pensou o sadismo como força primária (em relação ao masoquismo), mas, posteriormente passou a crer que o masoquismo veio primeiro.

É preciso alertar que as palavras “sadismo” e “masoquismo” são usados em diferentes sentidos (dos sexuais) dentro da visão psicanalítica. Por exemplo, Wilhelm Reich (Reich, 1945) falou sobre “estruturas de personalidade” sádicas e masoquistas. Há formas de caracterizar tipos de personalidades e isso não tem necessariamente a ver com sexualidade.

Robert Stoller, um psiquiatra e psicanalista, se divide quanto ao pensamento psicanalítico quanto aos conflitos da infância contribuam à “etiologia”. Ele foge ao tradicional porque acentua a formação genética assim como outros fatores biológicos e culturais como importantes contribuições. Ele critica a psicoanálise de ser dogmática e não se interessar em investigar os fenômenos da vida real. “Teorias psicoanalíticas que comecem por chamar de perversos as pessoas fronteiriças, pre-psicóticas e que tais, não fazem justiça às áreas maciças de funções bem sucedidas presentes em muitas pessoas perversas ou às áreas maciças de patologia presentes naqueles que não são classificados como perversos” (nesse livro de 1991 ele atipicamente usa a palavra “perversão” ao invés de “parafilia”). Stoller delineia mais ou menos a seguinte conclusão de suas investigações etnográficas dos anos 80 bem como de outras pesquisas em relação às causas e às dinâmicas:

Fatores biológicos:

· “É sensato pensar que certas áreas anatômicas são constitutivamente mais prazerosas em uma pessoa do que na outra; o desenvolvimento de zonas libidinais contribuem para um estilo erótico”.
· Homens têm uma propensão para fetichizar (por “fetichizar” Stoller descreve um fenômeno que eu preferiria chamar “objetificar”)”ou seja, reduzir a apreciação de alguém a apenas sua anatomia, ou menos (isso sendo a dinâmica fundamental da perversão) em contraste ao desejo oposto nas mulheres por relacionamento, intimidade e constância. Ele supõe que a evolução filogenética é responsável por essas diferenças de gênero. Ele acrescenta, no entanto que essas diferenças quanto ao gênero sexual podem ser explicadas culturalmente.
Fatores culturais:
· Cultura é uma fonte de consciência, por exemplo: “.. quando a igreja medieval aceitou a flagelação como um ato piedoso, os masoquistas tiveram um assombroso caminho, mais ou menos livre de culpa, ao êxtase que a igreja de hoje bloqueou através de sua compreensão do masoquismo perverso”.
· A cultura é uma fonte de sugestões para as pessoas definirem seus comportamentos eróticos. Stoller refere-se aos “jogos erótico perversos”, isto é, um encorajamento aos indivíduos experimentarem práticas para o prazer erótico, mesmo quando a cultura desaprova essas práticas.
Fatores psicodinâmicos:

Trauma: Assim como outros psicanalistas, Stoller inclui o trauma como um fator de forte contribuição. Ele é mais cauteloso do que muitos dos tradicionais pois levanta importantes questões sobre como o trauma contribui exatamente e sob que circunstâncias. Por que algumas pessoas tornam-se interessadas em SM e outras não, tendo tido o mesmo tipo de trauma? Ele especula a partir de seus dados etnográficos e de sua prática psicanalista que as pessoas que praticam SM consensual são “neuróticas, como nós todos”, enquanto que os praticantes não-consensuais são mais severamente afetados demonstrando fortes sinais de desordens da personalidade ou, nos piores casos, de psicoses.
· “Ansiedade de simbiose”: Os meninos precisam desempenhar um ato de separação de suas mães que não é requisitado às meninas. Quando isso é difícil, eles podem temer tornarem-se femininos e podem temer tornarem-se íntimos de meninas e mulheres. “Muito da masculinidade, em todas as culturas, é construída a partir da manifestação desse conflito: da ênfase ao falo, do medo da intimidade com mulheres, do medo de ser humilhado pelas mulheres, da necessidade de humilhar as mulheres e da fetichizição das mulheres.” Ele apregoa que a ansiedade da simbiose pode ser a base para a maioria das perversões, por exemplo, fetichismo, voyeurismo e sadomasoquismo. Na sua maneira de ver essas são diferentes maneiras de criar ou preservar distância das mulheres.

· Defesa contra ansiedade, vergonha e culpa.
Teoria comportamental
Rosenhan e Seligman (1995) apresentam uma visão comportamental das causas das parafilias.Eles usam o paradigma pavloviano onde um reflexo condicionado (CS) é associado a um reflexo incondicionado (US) de estimulação genital e a uma resposta incondicionada (UR) de prazer sexual. Como resultado, futuramente um CS produzirá uma resposta condicionada de excitação sexual. Fetichismo por pés pode ser usado como exemplo. A visão e o toque de um pé no pênis pode se tornar um CS resultando em ereção ou orgasmo, o US. O CS não se extingue na parafilia, devido à masturbação que reforça a conexão entre CS e US. Mas por que algumas pessoas se masturbam com o CS e outras não é ainda um mistério.
Além disso, eles usam um “prevenção” como forma de explicar o fato de que um limitado conjunto de objetos tornem-se parafílicos. Essa prevenção é talvez “meio programada”(i.e. biologicamente determinada) e de determinadas espécies.

Sexologia “Moderna”
John Money (Money, 1986) é um dos mais importantes e conhecidos sexologistas que escreveu exaustivamente sobre a parafilia. Ele usa tanto a psicoanálise quanto a teoria comportamental para como bases para seu pensamento. Uma de suas definições mais proeminentes é a de “transformar a tragédia em triunfo”, a tragédia como vandalização da sexualidade de alguém ou um “gráfico do amor”. O triunfo é a satisfação sexual obtida por ser parafílico. Money define o “gráfico do amor” como “uma representação ou padrão de desenvolvimento existindo simultaneamente no pensamento e no cérebro retratando o amor idealizado, o caso de amor idealizado, e o programa idealizado de atividade sexo-erótica projetada no imaginário ou mesmo realizada com o parceiro” (Money, 1998). O gráfico do amor de uma pessoa é, supostamente, tão característico dessa pessoa como suas digitais. Uma pessoa com parafilia como parte de seu gráfico do amor teve seu gráfico vandalizado.
Gráficos do amor podem ser vandalizados de muitas formas, por exemplo, por pais que interferem no desenvolvimento sexual de uma criança. Ele afirma que a parafilia é virtualmente não-existente em sociedades que não colocam tabus no desenvolvimento sexo-erótico das crianças. Por outro lado, ele enfatiza que tanto a hereditariedade quanto o ambiente contribuem para o aparecimento das parafilias. Componentes hereditários não são necessariamente genéticos, pois podem, por exemplo, ser fruto de influências hormonais no ambiente intrauterino.
Money é conhecido pela extensiva classificação das parafilias, dividindo-as em categorias e sub-categorias e dando-lhes nomes específicos (como “acromotofilia”) que ele pegou do grego e do latim. Sua classificação é muito mais extensa do que as encontradas nos mais importantes manuais de diagnósticos (DSM e ICD).
Os sexologistas variam em sua maneira de pensar sobre as origens da parafilia. Uma opinião comum é que o desenvolvimento da parafilia está conectado à rejeição do indivíduo à sexualidade, ao corpo e à intimidade, e que há um conflito emocional em relação aos seus pais. O conflito emocional faz o indivíduo desconectar sua sexualidade de outros indivíduos e conectá-la a objetos ou situações.

Meus comentários sobre a “etiologia”
Acho razoável acreditar que há tantas origens para a parafilia quanto indivíduos parafílicos. De acordo com minha experiência e com os estudos que li, indivíduos de Sm constituem um grupo diverso que não tem necessariamente nada em comum exceto o fato de serem interessados em SM.
Muitos dos profissionais que tentaram explicar as origens do SM têm bons conceitos, mas eu não acredito que as explicações são universalmente válidas. É muito fácil postular um conflito e um trauma como necessariamente fatores fundamentais, especialmente quando dados do paciente são usados. Se isso fosse correto, eu esperaria uma maior prevalência de psicopatologias entre indivíduos SM do que na população em geral. Pelos estudos feitos, no entanto, não há razão para acreditar nisso. Como Stoller diz: “Muitos dos pacientes informantes são estáveis profissionalmente; a maior parte graduados ou mais, conversadores animados, com bom senso de humor, atualizados na política e nos eventos mundiais, e nem mais nem menos deprimidos do que a sociedade como um todo. “Como todo mundo, eles são neuróticos”.
Então, se, como Stoller diz, SM é uma PTSD (Desordem Pós Traumática por Stress ou Tensão) da infância, nós todos provavelmente temos algum tipo de PTSD, indivíduos SM ou não. E SM é virtualmente uma solução saudável comparando-se, por exemplo, a uma OCD (Transtorno Obsessivo Compulsivo).
Um dos pontos fracos nessas explanações é que quase sempre falam só de homens. Naturalmente, os homens tradicionalmente reprimiram menos suas inclinações sexuais do que as mulheres, assim sendo manifestaram seus impulsos sexuais de forma mais abrangente. Alguns deles tiveram problemas (algumas vezes até com a Lei) e terminaram num consultório médico sendo diagnosticados. Isso nos leva a um outro ponto fraco: muitos dos casos coletados vêm de casos patológicos.
Acho razoável perceber (como Stoller e Money) que há várias causas que contribuíram. A educação é obviamente insuficiente, já que há fortes razões para crer que ambientes equivalentes podem dar resultados diferentes. Indivíduos que foram espancados quando crianças podem ou não ser levados a espancar. E indivíduos que nunca foram (ou pelo menos dizem que não) espancados gostam de o ser durante os jogos SM. Talvez alguns indivíduos sejam mais atraídos a uma forte estimulação do que outros. O ânus é uma zona erógena para a maioria das pessoas e talvez mais sensível em umas do que em outras. Já que há diferenças genéticas nas partes do corpo de cada um, por que diferenças geneticamente determinadas em diferentes partes do corpo não respondem a vários tipos de estímulos?
Concordo com Stoller de que há causas biológicas, culturais e ambientais, que freqüentemente operam em interação simultânea. Acredito que a “fixação” (Stoller) ocupa uma parte importante, porque interesses sexuais são muito “resistentes à extinção”. Não acho que os teóricos comportamentais tenham acertado em que a masturbação seja um fator crucial para manter o interesse. Mais provável que o interesse tenha sido invocado uma vez e para sempre fixado, compelindo portanto o indivíduo a continuar se masturbando.
O interesse pode ser despertado de várias formas, não necessariamente traumáticas. Se há um trauma envolvido, talvez isso possa explicar a fixação pois a excitação pode ter sido tão grande que o impacto emocional da experiência fica gravado para sempre no cérebro e no sistema nervoso. Mas posso bem imaginar que os estados hiper-excitados tenham diferentes causas. Uma irmã mais velha que coloque sua bota no pênis do menino durante uma brincadeira pode ser o exemplo de forte excitação resultante do vigor do jogo mais o toque em seu pênis. Seu fetiche por botas e possivelmente um interesse masoquista pode ser devido ao intenso prazer num estágio de super-excitamento sem nenhum trauma envolvido. Naturalmente, sua estrutura genética pode ser de grande influência nessa hora. Entretanto, alguém pode argumentar que se um indivíduo adulto pode relacionar-se sexualmente apenas com botas e não com pessoas, deve haver algum trauma em sua vida que faz ser impossível uma relação sexual com outras pessoas. O(s) trauma(s) será, nesse caso, relativo à sua inabilidade em criar relacionamentos, não a fetiches ou interesses SM. Tenho certeza de que psiquiatras quase sempre se confundem sobre esses assuntos. Além disso há uma razão para acreditar que a maioria de nós sofremos algum tipo de trauma, e que isso poderiam, em casos individuais, ser prova de que o trauma é a causa para o interesse no SM. “Veja, esses SM todos tiveram traumas em suas vidas”.
De qualquer maneira, concordo com Stoller em que, aqueles que abusam de outros, sexualmente ou não, são indivíduos comprometidos psiquicamente. Eles devem ter sofrido traumas tradicionais (como terem sido vítimas de abusos) ou terem sido severamente negligenciados, de tal forma que suas habilidades para relacionarem-se com outras pessoas de forma respeitosa e empática tenha sido profundamente prejudicada.
Um ponto sobre a interação entre a biologia e o ambiente: há razões para crer que alguns meninos têm uma estrutura biológica mais feminina do que outros (Bateson). Um menino assim pode se sentir especialmente inclinado a brincar com meninas e de forma submissa. Sua estrutura biológica dá-lhe impulsos para escolher ambientes que lhe dê oportunidades de experimentar uma forte excitação sexual por meninas que o dominem. Aí, o interesse masoquista pode se desenvolver. É claro que não afirmo que todos os homens masoquistas são “efeminados”. Há diferentes razões para todos os interesses e preferências sexuais.

Por que o SM (e o fetichismo) ainda é passível de diagnóstico?

O SM não é apenas categorizado como uma “parafilia”, ele é também diagnosticado como tal. Sexualidade desviante tem sido vista como imoral (“perversa”) pelo clero como também pelos leigos. Essa avaliação tem servido como ferramenta para a opressão política. O controle da sexualidade das pessoas toca profundamente em suas personalidades. Com a medicalização da sociedade, imoralidade foi substituída por doença. Inúmeras práticas sexuais foram rotuladas de “desvios”, o que significa “doente” no contexto diagnóstico. Muitas dessas práticas são hoje consideradas normais, ou pelo menos não como doenças (por exemplo sexo oral, sexo anal, homossexualidade). Uma razão para isso é a crescente aceitação de atividades sexuais como prazeres legítimos (tanto para homens quanto para mulheres); a atividade sexual não necessariamente tem a procriação como objetivo atualmente.

Outra razão é a permissividade e a relativa abertura sobre a diversificação, e os homossexuais tornaram-se um forte e influente grupo lutando por seus direitos humanos. O mais autorizado sistema de diagnóstico psiquiátrico mundial é o DSM-IV (Manual Estatístico e Diagnóstico de Doenças Mentais, Quarta Edição) pela Associação Psiquiátrica Americana e o “Desordens Mentais e Comportamentais” subgrupo do ICD-10 (Classificação Internacional de Doenças, versão 10) pela Organização Mundial da Saúde.

Há, provavelmente, muitas diferentes razões do porquê SM e fetichismo são diagnosticados como “parafilias”:
· Categorização e estigmatização da minoria não a elimina. Indivíduos estigmatizados precisam falar e exigir aceitação, especialmente quando o grupo é invisível. Estabelecer categorias tendem a continuar sua existência (apenas porque eles existem) até que alguém lute por mudança.
· Muitos praticantes de SM nem sabem que eles são diagnosticados. A maioria deles estão “dormindo” nessa parte do mundo. Indivíduos com interesses em SM e em fetiches normalmente não procuram por terapia para mudar seus interesses sexuais. Esses indivíduos que foram diagnosticados são normalmente os reincidentes a que se referem o sistema legal.
· Dentro do diagnóstico de sádico e de masoquista não há distinção claro entre jogos consensuais e abuso sexual.
· Psiquiatras, pelo menos os tradicionais, tendem a acreditar que o SM é causado por severo trauma e, portanto, é um fenômeno anormal.
Na verdade houve algum esforço para mudar, o que resultou no “critério B” adicionado a todas às sub-categorias das parafilias no DSM-IV: “As fantasias, impulsos ou comportamentos sexuais causam, clinicamente, significantes aflições ou prejuízos nas importantes áreas de funcionamento social, ocupacional etc.”. Este critério precisa ser encontrado como condição para que o diagnóstico de “parafilia” seja feito. O critério não é (ao menos não claramente, explicitamente ou consistentemente) implementado no ICD-10. Ambos os sistemas de diagnóstico aboliram o diagnóstico de homossexualidade.

Por que os diagnósticos de “fetichismo” e de “sadomasoquismo” deveriam ser abolidos?

· Isso é um assunto de direitos humanos. Diagnosticar tipos de sexualidade é um desrespeito assim como discriminar pessoas baseando-se na raça, etnia ou religião.
· Pessoas podem usar o diagnóstico para usar o abuso legítimo. Há ainda muito respeito e crença nos diagnósticos médicos. .
· Os “desviados” freqüentemente vêem a si mesmos como menos valorizados (eles sentem o estigma).
· Diagnósticos são confusos. Por exemplo, o critério de diagnosticar o “fetichismo de transversão” (DSM-IV) aplica-se apenas a homens heterossexuais. Fico feliz que homossexuais e mulheres estejam isentos (e eles têm sido bons em se agrupar contra a discriminação), mas homens e heterossexuais também deveriam. Uma razão pela qual mulheres estejam isentas desse diagnóstico é, provavelmente, que mulheres usam roupas masculinas de forma melhor aceita socialmente do que homens degradam seu status se usarem roupas femininas. O diagnóstico de “Sadismo” e “Masoquismo” são certamente confusos porque abuso e violência estão na mesma categoria que jogos sexuais consensuais. O diagnóstico de “Pedofilia” não tem nada a ver com fetichismo ou SM consensual, mas é diagnosticado como “Parafilia” do mesmo nível.
· O rótulo de “Parafilia” no sistema de diagnóstico parece inconsistente. Muitos tipos de parafilia (como o, por exemplo, definido John Money) não são mencionados. Desde que muitos tipos de abuso sexual são diagnosticados como parafilia, parece estranho que o estupro não o seja. Um estuprador não é necessariamente sádico porque ele pode não ter necessariamente excitação sexual advinda do sofrimento da vítima. A prática de sexo sem segurança também não é diagnosticada como tal (pelo menos não como uma desordem sexual).
· As categorias do DSM-IV para fetichismo e SM são redundantes, porque se as fantasias causam aflição ou prejuízo funcional, há muitas outras categorias (fora da parafilia) para serem diagnosticadas.
· Interesses por SM e fetichismo são basicamente “normais” (assim como algumas pessoas são atraídas por pernas com meias, outras pés com sapatos “sexies”, etc., e a dimensão desse poder é usualmente presente em algum grau, isto é, quem fica por cima e quem fica por baixo durante a atividade sexual). O interesse só é passível de ser diagnosticado se for excessivo, mas esse excesso pode ser aplicado a qualquer coisa na vida. Um colecionador de selos não será diagnosticado como “filatélico” só porque fica excessivamente absorto com essa atividade.
· O ICD-10 privilegia as relações sexuais: “Fantasias fetichistas são comuns, mas não são consideradas desordens a menos que levem a rituais tão compulsivos e inaceitáveis que interfiram na relação sexual causando um esgotamento no indivíduo”. Então, se as pessoas não querem relações sexuais, isso pode ser sério! Sadomasoquismo, no entanto, não significa causar um esgotamento no indivíduo (inconsistência).
· Independente do que cause o SM e o fetichismo, não há razões para diagnosticá-los como doenças. É um absurdo tão grande quanto diagnosticar as pessoas “judias”, “cristãs” ou “muçulmanas”.
· Não é a sexualidade em si que é um problema. Entretanto, qualquer tipo de sexualidade (até a atividade heterossexual “careta”, “normal”) pode ser pervertida quando abuso e desrespeito fazem parte dela.
· Diagnosticar pode afetar os indivíduos de muitas maneiras negativas.
Possíveis conseqüências por ser diagnosticado
· Pessoas podem acreditar que estão doentes porque autoridades médicas assim o dizem.
· Imagem negativa de sis mesmo, baixa auto-estima.
· Obsessões e compulsões, por exemplo, o alcoolismo, o abuso das drogas e o vício em trabalhar.
· Suicídio ou tentativa de suicídio.
· Ansiedade sexual, dificuldades sociais.
· Vários tipos de comportamento auto-destrutivo (por exemplo, mutilação própria e passividade).

Comentários finais: Qual é o problema realmente?

Stoller diz: “Mas agora, o ponto principal. Embora estudar o sentido da perversão valha a pena, o que interessa é a questão básica: Que ameaça qualquer indivíduo, não apenas o sadomasoquista, inflige a qualquer outra criatura? Não apenas na imaginação ou no teatro do comportamento erótico (como, por exemplo, no dos sadomasoquistas consensuais)”. Stoller usa a palavra “perversão” mais ou menos como sinônimo de “parafilia”. Eu acho que seria útil reservar a palavra “perversão” para atividades sexuais ameaçadoras e outras abusivas e desrespeitosas. A categoria de “perversão” poderia então incluir atividades como: estupro, coerção sexual, dolo sexual, pedofilia e inúmeras práticas sexuais perigosas. Estou falando realmente sobre a moral na nossa cultura, em nossos dias e época, e isso é que é importante. Se nós, por qualquer razão, precisarmos manter uma categoria diagnóstica de “desvio sexual”, eu certamente incluiria as práticas imorais nessa categoria.
De qualquer forma, qual é realmente o problema dos indivíduos “perverso” neste sentido? É um problema sexual ou alguma coisa a mais? Quando uma pessoa ultrapassa os limites de outra pessoa ou se comporta de forma auto-destrutiva, esta pessoa tem um problema e pode ser um bem sério, mas não um problema sexual. O homem que bate na esposa (sendo sexualmente excitado com isso ou não) tem um sério problema, como um transtorno de personalidade (o que também não é um problema sexual). O indivíduo adulto que se envolve sexualmente com crianças tem um problema grave. Ele provavelmente tem dificuldades em desenvolver intimidade com outros adultos, ou seja, em outras palavras ele tem um problema de contato.
Ainda umas poucas palavras sobre intimidade: Muitas pessoas, sejam “normais” ou “parafílicas”, têm dificuldade em tornar-se íntimo do parceiro apropriado. Se a pessoa é “parafílica”, a psiquiatria é rápida em atribuir o problema a um desvio de sexualidade. Seria mais apropriado ver a dificuldade com a intimidade como um problema, do que estigmatizar o tipo de sexualidade. Não há nenhuma evidência de que pessoas SM ou fetichistas são menos aptos a amar seus parceiros do que qualquer outra. Se a pessoa tem problema com intimidade, isso não é um problema sexual. Entretanto, isso pode ser muito sério.

Bibliografia

DSM-IV: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, American Psychiatric Association, Washington DC.
ICD-10: The ICD-10 Classification of Mental and Behavioral Disorders, World Health Organization, Geneva.
Money, John: “Lovemaps”, Irvington Publishers, Inc., N.Y., 1986.
Money, John: “Sin, Science and the Sex Police”, Prometheus Books, Amherst, New York, 1998.
Reich, Wilhelm: “Character Analysis”, Farrar, Strauss and Giroux, N.Y. 1945.
Rosenhan, D.L. and Seligman, M.: “Abnormal Psychology, third edition”, Norton, N.Y. 1995.
Stekel, Wilhelm: “Sexual Aberrations”, Liveright Inc, N.Y., 1930
Stoller, Robert: “Pain and Passion – A Psychoanalyst Explores the World of S&M”, Plenum Press, N.Y., 1991.
Weinberg, Thomas (Ed.): “S&M – Studies in Dominance and Submission”, Prometheus Books, Amherst, New York, 1995.

SM: Causes and diagnoses (2002)

SM: Causes and diagnoses (2002)

by Cand. Psychol Odd Reiersol
oddreiersolMIN
The Norwegian psychologist and sexologist Odd Reiersøl in this article makes an argument for abolishing the diagnoses of fetishism, fetishistic transvestism and sadomasochism from ICD-10, The International Classification of Diseases, version 10.

Introduction

In this paper I write mainly about SM, but since so many professionals talk about generalized “paraphilias” or about fetishism as being closely linked to SM, I will throughout the article make references to “fetishism”. I will make an argument for abolishing the diagnoses of “fetishism”, “fetishistic transvestism” and “sadomasochism”. I am mostly using the pronoun “he” rather than “she”, because there is still more knowledge about male “paraphilia”. It does not mean that I want to exclude women from my discussions.

What is SM?

Traditional viewpoints typically state that SM is a “perversion” where people take pleasure in sexual activities that inflict pain and/or humiliation. The person who gets sexually aroused by inflicting pain/humiliation is labeled a “sadist”. The person who becomes sexually aroused by receiving painful/humiliating stimuli is labeled a “masochist”. The word “perversion” was originally used within legal terminology; a more modern psychiatric equivalent is “paraphilia” or “sexual deviation”(DSM-IV, ICD-10).

I think of SM as an erotic or sexual power play between consenting adults. When the activities are non-consensual, or when one of the partners is treated with disrespect, they become abusive and may appropriately be labeled “perverse”. The healthy, consensual sexual power games, may give people pleasure. They are quite acceptable sexual variations or preferences. These power games may involve verbal or physical domination. Commanding, spanking, bondage and master/slave games are examples.

Since “Sadomasochism” for so many people carries connotations of violence, it may be better to use a different term, for example DS (Dominance and Submission), but it is difficult to change established terminology.

What kind of people practice SM?

The traditional viewpoints a hundred years ago state that these people are immoral, sick or degenerated. The viewpoints typically don’t distinguish between violence and consensual games. Psychiatric data was used to prove the viewpoints.

For example William Stekel (Stekel, 1930), a well-known psychiatrist and psychoanalyst, wrote a book about psychiatric case histories of fetishism and SM. These were truly desperate people, several of them in conflict with the law. His viewpoints were taken from these “cases”.

It is worth noting that traditional clerical views condemned all types of sexual activity that did not occur between a married man and woman, and sexual activity needed to have procreation as its purpose to be acceptable. Any kind of sex that was not an intercourse in the missionary position (the man on top!) between a married man and woman was considered “perverse”.

It was not until the 1970’s that social scientists tried to conduct objective studies of these sexual phenomena (although Kinsey had a few questions about pain inflicting activities, such as biting, in his famous study from the 1950’s). One of the first studies was conducted by Spengler (1977). A questionnaire was sent to advertisers in SM contact magazines and to members of SM clubs. Moser and Levitt (Weinberg, 1995) did a more extensive study a couple of years later also based on questionnaires. Robert Stoller (Stoller, 1991) used an “ethnographic” method for interviewing SM practitioners in the 1980’s.

These studies indicate that SM practitioners are very different as people. Many of them are very highly functional in society, well respected, with high education. There is no reason to believe that there is a higher prevalence of psychoses or personality disorders than in the general population.

What makes people develop a strong interest or preference for SM?

Even if psychiatrists and psychologists have traditionally been overly preoccupied with “etiology”, I think it is interesting to raise the question about the history of a preference or a strong interest. I often find people wonder about: “Why am I the one I am?”

Psychoanalytic thinking

In psychoanalytic thinking “sadism” is often understood as a primary and “masochism” a secondary reaction to trauma. “Masochism” is secondary in the sense that the “sadism” is directed inward, against oneself. If a child has a mother who denies him satisfaction of needs, he might as a grown up seek revenge in sadistic fantasies and possibly act them out sexually against women. “Oral”, “anal” and “phallic” sadism has been postulated. Thus revenge may come as a result of the castration anxiety from the Oedipal (“phallic”) stage. The Oedipal conflict may alternatively result directly in submission (thereby masochism) as an escape strategy. He “lets go” by giving up.

The repetition compulsion has a prominent place in psychoanalytic thinking. “SM people” need to recreate an old traumatic scenario in an attempt to resolve in the here and now what was impossible to solve back then. If, for example, the child got spanked by his mother, he might need to repeat that scenario by having his girlfriend do the same to him as an adult. Or he may attempt a reversal of the situation by spanking his girlfriend.

There are numerous explanations among psychoanalytically oriented professionals (perhaps as many explanations as there are professionals). Another popular one is about expiation: “Since I have sinned (by being sexual), I am bad and need punishment”. In this case “masochism” seems to be the primary reaction, “sadism” will be a projection and the sadist punishes the other instead of himself.

It seems that Freud had a broad view on SM in the sense that he acknowledged a continuum of states from “normally” to “extremely” sadistic and the same for masochistic persons. He associated men with the outgoing, assertive, dominating, “sadistic” type of sexuality and women with the receptive, submissive, “masochistic” type. It’s only when these normal impulses become exaggerated, that the person becomes “perverse”. Freud also looked upon fetishism as a “primary” perversion, which means that SM somehow has fetishism as a basis. It is also worth noting that Freud at first thought that sadism was the primary force (in relation to masochism), but later came to believe that masochism came first.

We also have to be aware that the words “sadism” and “masochism” are used in different (from sexual) ways within psychoanalytically oriented thinking. For example, Wilhelm Reich (Reich, 1945) talked about sadistic and masochistic “character structures”. These are ways of characterizing people’s personalities and do not necessarily have to do with sexuality.

Robert Stoller, a psychiatrist and psychoanalyst, shares traditional psychoanalytic viewpoints in the sense that conflicts from childhood contribute to the “etiology”. He is otherwise untraditional because he stresses the genetic makeup as well as other biological factors and cultural factors as important contributions. He criticizes psychoanalysis of being dogmatic, of not being interested in investigating the phenomena in real life. “Psychoanalytic theories that start by calling perverse people borderline, prepsychotic and so on do not do justice either to the massive areas of successful function present in many perverse people or to the massive areas of pathology present in those whom we do not label perverse” (in his book from 1991 he atypically uses the word “perversion” instead of “paraphilia”). Stoller draws more or less the following conclusions from his ethnographic investigations from the 1980’s as well as from other research as far as causes and dynamics go:

Biologic factors:

“It is sensible to assume that certain anatomic areas are constitutionally more pleasure-intensive or subdued in one person than in another; libidinal zonal development contributes to erotic style”.

Men have a propensity for fetishizing (by “fetishizing” Stoller describes a phenomenon that I would rather call “objectifying”) “that is, reducing one’s appreciation of another to anatomy only, or less (that fundamental dynamic of perversion) in contrast to the opposite desire in women for relationship, intimacy, and constancy.” He assumes that the phylogenetic evolution is responsible for these gender differences. He acknowledges, though, that the gender differences may be explained culturally.

“… postnatal hard-wiring induced by the environment is laid on the genetic and constitutional hard-wiring present at birth” (fixing, related to “imprinting”)

Cultural factors:

Culture is a source of conscience, for example: “.. when the medieval church accepted flagellation as a pious act, masochists had a wondrous, more-or-less guilt-free route to ecstasy that today’s church has blocked through its knowledge of perverse masochism”.

Culture is a source of suggestions to people for designing their erotic behaviors. Stoller refers to “perverse erotic games”, e.g., encouraging individuals to try on fashion practices for erotic pleasure, even while the culture disapproves of such practices.

The ICD-11 Revision: Scientific and political support for the Revise F65 reform Second report to the World Health Organization

The ICD-11 Revision:
Scientific and political support for the Revise F65 reform
Second report to the World Health Organization

Oslo, November 11, 2011

By Cand. Psychol Odd Reiersøl and Revise F65 leader Svein Skeid

Abstract

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to WHO, emphasizes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomena and that fetishists and sadomasochists do not present more psychopathology than the general population. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values such as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. Because the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority, these diagnoses have been removed in nearly all of the Nordic countries. The diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research are affected by their abolition. The report concludes that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, may have health promoting effects and be valuable to the society, in addition to an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

Keywords: sadomasochism, fetishism, fetishistic transvestism, transvestism, SM and fetish identity, SM and fetish orientation, human rights

Background

As contributors to the book ‘Sadomasochism, Powerful Pleasures’, “Reiersøl and Skeid (2006) focused their efforts [with the Revise F65 reform project] and criticism on the ICD-10, concluding: The ICD diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are outdated and not up to the scientific standards of the ICD manual. Their contents have not undergone any significant changes for the last hundred years. They are at best completely unnecessary. At worst, they are stigmatizing to minority groups in society” (Krueger, 2010).

May 7, 2007, Classification Coordinator Bedirhan Ustun, MD, at the World Health Organization in Geneva invited Revise F65 to cooperate with the work leading up to the ICD-11 revision.

In accordance with this invitation, Revise F65, September 24, 2009, sent the ‘ICD White Paper’ with the professional and health political foundation for completely removing fetishism, sadomasochism, transvestism and fetishistic transvestism in the new, revised version of the ICD, that is, the ICD-11 (Revise F65, 2009e).

In a mail to Revise F65 September 25, 2009, and a 40 minutes long phone conversation November 18, 2009, Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed, responsible for WHO’s revision of ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, invited Revise F65 to provide additional scientific and political support for the Revise F65 reform to the ICD revision process.

Introduction

In accordance with this second invitation from WHO, additional scientific and political support follows for the Revise F65 sexual rights reform, consisting of research, empirical data, official national health decisions, law commissions and consultative statements, expert opinions, testimony and careful considerations from mental health professionals, researchers, historians, national health bodies and acknowledged fetish- and BDSM authorities.

In messages to WHO’s Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed February 4, 2010 and May 20, 2011, respectively, Revise F65 informed that Norway (Revise F65, 2010c) and Finland (Revise F65, 2011b), have completely removed their national versions of five SM and fetish diagnoses. Sweden removed six diagnoses of sexual behaviours in 2009 (Revise F65, 2008), among them the same classifications as Norway and Finland deleted. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7).

Norway and Finland removed the following diagnoses February 1, 2010 and May 12, 2011, respectively:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism

Sweden, January 1, 2009 removed the following diagnoses:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism
F64.2 Gender identity disorder in youth
(Note: Revise F65 and Norwegian health authorities did not recommend deleting the F64.2 diagnosis because it may possibly give rights to children for important medical care).

Denmark, August 19, 1994 and May 1, 1995 respectively, removed the diagnoses:

F64.1 Dual-role transvestism
F65.5 Sadomasochism

Norwegian authorities describe BDSM and fetish as ‘sexual identities’. Finnish health authorities say that fetish/SM “has to do with sexual orientation”. The Swedish National Board of Health and Welfare says that as a fetishist or a BDSM practitioner, “You are not diseased. You are not perverse. You are a fully valued citizen!”

Definitions

The following terms are being used synonymously: ‘sadomasochism’, ‘SM’, ‘S/M’, and ‘BDSM’. They denote the phenomenon of consensual power exchange between adults.

Sigmund Freud connected the concepts of ‘sadism’ and ‘masochism’ into ‘sadomasochism’ in 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). The concept of ‘BDSM’ was introduced in 1991 as a substitute for ‘sadomasochism’ which was often associated with an outdated notion of mental illness. While ‘sadomasochism’ is often abbreviated to ‘SM’, the acronym ‘BDSM’ implies a wider definition of three activities which may, but does not always, occur within sadomasochistic practice: ‘Bondage and Discipline’ (BD), ‘Dominance and Submission’ (DS), and ‘Sadism and Masochism’ (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymously with ‘sadist’ and ‘masochist’, we will use the terms ‘dominant’ and ‘submissive’, ‘master’ and ‘slave’, ‘giver’ and ‘receiver’, ‘S’ and ‘M’, plus ‘top’ and ‘bottom’. ‘Leathermen’ may be used synonymously with ‘homosexuals into fetish and BDSM’.

‘SM or fetish orientation’ (Levitt et al., 1994:472; Wagenheim, 1998; Moser 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) includes inclination or interest for BDSM and fetishism.

We define ‘fetishism’ as a sexual orientation characterized by the desire for seeing, hearing, smelling, tasting or touching certain objects, pieces of clothing or body parts of a real or imagined partner.

The terms ‘Transvestic Fetishism’ and ‘Fetishistic transvestism’ are used interchangeably. The former is the DSM term which is widely used for research purposes, the latter is the ICD term supposedly used in diagnostic practices world wide.

Sadomasochism was normative before Krafft-Ebing

According to the American historian and sexologist Vern Bullough, sadomasochism was neither classified as a sickness nor a sin before the Austro-German psychiatrist Richard von Krafft-Ebing published the book ’Psychopathia sexualis’ in 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b). Bullough documents that our Christian cultural tradition is permeated with sadomasochistic behavior and that Krafft-Ebing constructed a new pathology of a behaviour which had been endemic and normative in Western culture (Bullough, Dixon & Dixon (1994:59,58).

Both physical and mental pain were important in the Judaeo-Christian tradition and punishment was best if the one who did the punishing did so on a person he loved. ”Accompanying the suffering were ecstatic visions which involved a ’high’ similar to what some participants in sado-masochistic activities of today recount” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:57,54).

The Christian ideology accepting both pain and suffering as necessary has long made the Western world prone to accept and tolerate a wide variety of behaviors which have come to be called sadomasochistic but which before the term was coined were more or less normative in our culture. ”Krafft-Ebing, without quite knowing it, made much of Western history a study of pathological behaviour” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:51-59).

This view is supported by a submission to the British Home Office (Slemmings, 2005):
”The history of modern prejudice against BDSM appears to date back to the publication of Psychopathia Sexualis by Richard von Krafft-Ebing in 1886. Prior to this date BDSM appears to have been accepted as an eccentricity (especially among the rich) and as a form of non-penetrative ‘safe sex’ at a time when syphilis was still a killer disease. Among the working classes the sexual act itself was often referred to as “a bit of slap and tickle” which implies BDSM was also acknowledged and practised even by the poor and less well educated.”

Degeneration, perversion, and moralistic hierarchy

Krafft-Ebing constructed the terms ‘sadism’ and ‘masochism’ from the authors Marquis de Sade and Leopold von Sacher-Masoch. In a letter to Krafft-Ebing Sacher-Masoch fruitlessly objected to the misuse of his family name (Moser & Madeson, 1996:22).

According to Thompson (1994:20), Krafft-Ebing’s theory was based on “a Victorian stereotype about male and female sexual responses”. According to Krafft-Ebing sadism was a pathological intensification of the masculine character and masochism a pathological degeneration of the distinctive psychical peculiarities of women (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48).

In 1879 Krafft-Ebing wrote ’Lehrbuch der Psychiatrie’ that became ’the German bible of degeneration theory’.

He described sadism and masochism in terms of the theory of degeneration as published by Bénédict Morel. This stated that characteristics such as perversions can be inherited (Morel, 1857). In 1886, Dr. Krafft-Ebing defined SM as ‘a disturbance in the evolution of the psychosexual processes sprouting from the soil of psychical degeneration‘.

Even though Freud rejected the degeneration theory of Morel and Krafft-Ebing, and made his own theory of psychoanalysis, the doctrine of degeneration, according to Sulloway (1979:297), was long retained as a coordinate concept by many, including Freud. Freud also adhered to Krafft-Ebing’s concept of perversion and developed it further.

After 1933 degeneration became a part of the Nazi ideology (Shorter, 1997:102). The first social circles of heterosexual sadomasochists in the USA can be traced back to sexual refugees from Nazi Germany (USA Today, 2002).

“Those who combine homosexuality with sadistic and masochistic aberrations are among the cruelest people who walk this earth. In ancient times they found employment as professional torturers and executioners. More recently they filled the ranks of Hitler’s Gestapo and SS” (Reuben, 1969:135). In other words, Reuben is talking about a “double perversion” and so did several other educators. US psychiatrist Dr. David Reuben is probably the most well known. The title of his book ‘Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask)’ was one of the first sex manuals that entered mainstream culture in the 1960s, and it had a profound effect on sex education and in liberalizing attitudes towards sex. It was the most popular non-fiction book of its era and became part of the Sexual Revolution of modern America. The book was translated into 54 languages and sold in 52 countries and ultimately reached more than 150 million readers. In 1972 it was parodied by Woody Allen in the comedy film of the same name. The chapter on male homosexuality has received much criticism for perpetuating stereotypes and negative images of gay men as sex obsessed beings, of homosexual expression of sexuality as almost entirely impersonal, and of abusive “butch-queen” relationships as being typical where relationships exist at all. The author asserts very clearly that he considers homosexuality to be a perversion. Also calling into question the objectivity and usefulness of the book is its assertion that all prostitutes are lesbians and all lesbians are prostitutes.

The American National Organization for Women (NOW,) that initially condemned SM lesbians as perverse, removed their 20 years old official policy against SM from their ‘Delineation of Lesbian Rights’ policy in 1999 (Wright, 2006).

The feminist writer and cultural anthropologist Gayle S. Rubin Ph.D., observed that sexual identities are arranged in a hierarchical system ranging from monogamous married heterosexuality at the top to sex workers, sadomasochists, fetishists and those who desire across generational boundaries at the bottom. Those at the top of the hierarchy are privileged while those at the bottom are stigmatized and punished (Rubin, 1984/1993). Tiefer (1997) noted in her essay, ‘Towards a Feminist Sex Therapy’: “By ignoring the social context of sexuality, the DSM nomenclature perpetuates a dangerously naive and false vision of how sex really works,” separating what Gayle Rubin (1984) once called “the charmed circle [of] good, normal, natural, blessed sexuality” from “the outer limits [of] bad, abnormal, unnatural, damned sexuality.”

Prejudice disguised as science

The american psychoanalyst and researcher Robert Stoller (Stoller, 1991), cautioned his fellow psychoanalysts against accepting as facts about sadomasochism a set of assumptions made plausible by repetition but based on very little evidence.

He noted: “…psychoanalysts, Freud included, cooked up a soup with too few ingredients. For me, most psychoanalytic theories of sadism and masochism are boiled water masquerading as gourmet’s delight….Until recently, before loading up on facts, I had no reason to doubt the psychiatric and psychoanalytic wisdom… But then I began meeting sadomasochists…” (Stoller, 1991:9,21)

Stoller described how he changed his mind after having studied bondage and SM houses in California. “Presuming that almost everyone else is as I was, it may interest you to note my change in attitude”… “So, though I found my informants’ games unappealing (just as they may find our ‘vanilla’ practices), I no longer extrapolate and think these people are freaks” (p. 21). ”Psychoanalytic explanations will have to be more precise, more anchored in clinical data, and more modest…. it is immoral for psychoanalysts to hide their moralizing in jargon-soaked theory…. when we have little or no evidence, we do best, regarding theory making, to tread lightly, and…when we recognize the low quality of our evidence, we should go out and collect better evidence….” (Stoller 1991:9,21).

The National Coalition of Sexual Freedom (NCSF) criticizes the DSM for not considering the latest research: “Because the scientific evidence contradicts the statements currently within the DSM, we must conclude that the interpretation of the Paraphilias criteria has been politically – not scientifically – based.” “Because of this, BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers are subject to bias, discrimination and social sanctions without any scientific basis” (NCSF, 2010).

Victorian stereotypes in the media

Charlotte Ovesson points out that Krafft-Ebing’s outdated theories are still alive in Swedish reference books (Herburt, 2009) and daily newspapers. She describes this thoroughly in a social psychological oriented sociological study (Ovesson, 2011:37,44).

Words are manipulated, and quotes are taken out of context to increase sales and to promote the stereotype of the unpredictable male sadist without moral limits (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Phrases like “violent sex”, “torture”, and “sex torture networks” are being used regardless of consent or non consent (Ovesson, 2011:37).

The media also construct a stereotype of the woman as a victim even though she participated actively and voluntarily in the SM relationship (Ovesson, 2011:23). At the same time dominant women are non existing and women enjoying SM sex are made invisible in the spirit of the victorian stereotype (Ovesson, 2011:32,40,44).

Even where sadomasochism is described positively it is evident that it is considered as a deviation from the heteronormative sexuality (Ovesson, 2011:35). Due to internalized shame, many SM people retain the stereotypes by repeating the prejudices. The word ‘sadomasochism’ is being used in reports about accidents and crimes that have nothing to do with sadomasochism (Ovesson, 2011:34).

The confounding of SM with violence also permeates dictionaries and encyclopedias. In a study of sadomasochism in Swedish reference books 1876-2006, Kim Herburt at the Historical Faculty at the University of Stockholm points out how the reference books seldom describe sadomasochism within a consensual context (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Nowhere was it clearly stated that sadomasochism and other sexual deviations were illnesses, but they were described in the same way as illnesses because causes and treatments were part of the articles. The reader will therefore interpret the described phenomena as illnesses (Herburt, 2009:417; Ovesson, 2011:6).

Research on pathology

The Revise F65 literature review shows that regardless of how the research is conducted, whether qualitative, quantitative, via telephone, via Internet, or by face to face interviews, there is the following tendency: sadomasochists do not have any more psychopathology than others. This is supported for example by Gosselin and Wilson (1980). They did not find anything pathological about the SM group. SM people did not display particularly high guilt levels nor were they more obsessional than other people. Breslow, Evans, & Langley (1985) also found SM play practitioners to be non-pathological. “These figures do not indicate that depression plays any greater part in the lives of sadomasochists than it does in non-sadomasochist’s lives. It can be concluded that, on the whole, sadomasochists seem to have accepted their SM interest” (Breslow, 1999). Breslow underlines that there is no typical sadomasochist. “The average sadomasochist is unremarkable, he or she is just like anyone else, with the one exception of having an interest in SM” (Breslow, 1999).

A lack of psychopathology is corroborated in studies by Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), and Stiles et al. (2007).

Connolly et al. (2006), among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that “no evidence was found to support the notion that major disorders — including depression, anxiety, mania/bipolarity, and obsessive-compulsivity — are more prevalent among the sample of individuals with BDSM interests than among members of the general population” (Connolly et al., 2006:117). Of special interest is the Connolly investigation of personality disorders. ”Paranoia and borderline pathology, the severe personality disorders described in the psychoanalytic literature as ubiquitous among BDSM practitioners, were remarkable in their absence from this sample” (Connolly et al., 2006:108). However, “While this finding does not support those psychoanalytic notions that imply a narcissistic personality structure is present in all, or even most, it does point to the likelihood that some BDSM practitioners (in this case 30.23%) are ‘clinically significant’ on this measure, indicating the presence of greater-than-average levels of narcissistic features and possibly suffer from narcissistic personality disorder” (Connolly et al., 2006:108). There was also evidence of a significantly higher level of histrionic features compared with general population estimates. The authors caution against interpreting this as pathology in the BDSM population, for example: “It has been noted that people in the Los Angeles BDSM community meet frequently for ‘play parties’ in which a high level of exhibitionism is deemed appropriate” (Connolly et al., 2006:109). On dissociative identity disorder (DID): “there is no evidence of a higher-than-average likelihood of DID” (Connolly et al., 2006:110). As with all other research there are methodological issues and the authors of this study have a thorough discussion about it. They conducted a very high number of comparisons: “After conducting over 100 statistical comparisons, a significant result on one or more disorders seemed almost guaranteed on the basis of chance alone” (Connolly et al., 2006:111).

Schmidt (1995) and Schmidt, Schiavi, Schover, Segraves, and Wise (1998) on the DSM-IV Sexual Disorders Workgroup reported that literature reviews completed for DSM-IV revealed a paucity of data supporting the scientific conceptual underpinning of current diagnostic terminology for sexual psychopathology. McConaghy (1999) suggested that, in view of the lack of a relationship of SM with psychiatric pathology, that sadomasochism, like homosexuality, should not be classified as a DSM disorder.

There is more information on the Revise website (Revise F65, 2009k). While the situation is better now than it was in 1998, we acknowledge there is still a paucity of data and that more research is welcome.

Health promoting sexuality

An early sexual rights reform advocate, the Swedish psychiatrist, Lars Ullerstam had a book published about the sexual minorities, including homosexuality, fetishism, transvestism, SM, as well as other ‘perversions’ that don’t harm anybody. He argues in length for the rights of these people to enjoy their sexuality: “One more thing we can be dead certain of: the “perversions” allow considerable chances to achieve human happiness. And therefore the “perversions” are in themselves good, and therefore they ought to be encouraged” (Ullerstam, 1966:43)

Even though Moser & Madeson (1996:40) and Breslow (1999) warn against probable sampling bias, research indicates that sadomasochists are well educated with higher income than the average population (Breslow et al., 1985; Moser & Levitt, 1987/1995; Levitt et al., 1994; Sandnabba et al., 1999; Breslow, 1999; Alison et al., 2001; Haymore, 2002; Connolly, 2006:88).

A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, showed that BDSM may actually make men happier. Men into BDSM scored significantly better on a scale of psychological well-being than other men. BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse, coercion or anxiety than other Australians. “This seems to imply that these men are actually happier as a result of their behaviour, though we’re not sure why”, said Dr. Juliet Richters, of the University of New South Wales. “It might just be that they’re more in harmony with themselves because they’re into something unusual and are comfortable with that. There’s a lot to be said for accepting who you are” (Richters et al., 2007, 2008).

The implication of two studies by Sagarin et al. (2009) into hormonal changes associated with sadomasochistic activities including spanking, bondage and flogging, at the Northern Illinois University, suggests that it could bring consenting couples closer together. The increases in relationship closeness combined with the displays of caring and affection observed as part of the SM activities offer support for the modern view that SM, when performed consensually, has the potential to increase intimacy between participants. This result is supported by a qualitative study by Thomsen (2002). Several SM techniques were helpful in gaining comfort with sexual intimacy, including control/power role play, communication, trust, a sense of safety, mutual respect, an emotional bond/intimacy, and being able to get in touch with one’s body. Respondents also gained self-esteem, self-respect, and knowledge of one’s self all of which are vital to achieving comfort with sexual intimacy. Cutler (2003) and Panter (1999) also found that SM participants use SM scenes to increase the intimacy of their relationships and experience a greater sense of personal and interpersonal empowerment.

 

| 1 2 3 4 | Next page>>

NEXT PAGE

 

SM versus violence

The Canadian researchers Cross and Matheson (2006:144-145) found no evidence for Krafft-Ebing’s claim that masochists suffer from psychiatric illness or that SM sadists are antisocial or violent (Krafft-Ebing, 1886/1965). They neither found any support for Freud’s theory about self mutilating masochists or id-driven psychopathic SM sadists (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

‘The Leatherman’s Handbook’ by Larry Townsend was the first pioneer book that describes the psychology, communication and precautions in SM. In this way he gave the first safety rules that have been carried on for generations of gay leather men world wide. Townsend points out that emotional involvement is just as prevalent in SM as in other sexual relationships, that empathy is “the key to the game” and that the S’s “degree of insight into the M’s responses will make or break the scene” (Townsend, 1972:28).

A study by Weinberg (1994/1995) of the type and nature of SM play practices, revealed the importance of control in SM play, as well as mutual concern among its practitioners. The actual power in BDSM may lie with the ‘bottom’, who typically creates the script, or at least sets the boundaries, by which the S&M practitioners play.

The researchers Ernulf and Innala (1995) observed discussions among individuals with such interests, one of whom described the goal of “hyperdominants“. “A good top is an empathetic person who knows how to tell with the least possible feedback exactly what will blow the bottom’s mind. The top enjoys his pleasure vicariously” (Ernulf & Innala, 1995:644).

Luc Granger, Ph.D., head of the Department of Psychology at the University of Montreal, created an intensive treatment program for sexual aggressors in La Macaza Prison in Quebec; he has also conducted research on the S&M community. “They are very separate populations,” he says (Apostolides, 1999)

Fedoroff, Paul J. MD (2008:644,637) points out that sexual sadism is a heterogeneous phenomenon and sexual sadism within the context of mutual consent should not be mistaken for acts of sexual violence or aggression. “Sexual arousal from consensual interactions that include domination should be distinguished from nonconsensual sex acts.”

While consensual sexual sadomasochism may include 5-10 percent of the population (Revise F65, 2009g), ‘‘virtually all of the published papers using DSM criteria for Sexual Sadism have been done on studies of forensic populations’’ (Krueger, 2010). Even if Krueger doesn’t want to remove any diagnoses, in a report for the forthcoming DSM-V, he stresses that it is important “to distinguish individuals practicing S & M as part of consensual sexual activity from individuals who have been arrested for such activity and are in the forensic system”. “One might anticipate that therapy for those practicing S & M may involve issues other than their S & M or involve ‘‘normalizing’’ (i.e., making acceptable) their sexual fantasies or behavior (Kleinplatz & Moser, 2004; Nichols, 2006). With forensic populations, the focus would be on controlling or suppressing sadistic arousal and behavior (Krueger & Kaplan, 2002)”.

Park Elliot Dietz is a forensic psychologist who consistently tries to point out the absurdity of the link between S/M devotees and psychotic criminals. According to Dietz (1990), there are five main differences between psychotic sadistic serial murderers and SM devotees:

1. Psychotics search for unwilling partners. S/M devotees use a ‘safeword’ that the submissive can say at any time to end the scene, thus the submissive retains real control throughout the encounter.

2. Psychotics force their acts on the victim rather than aiming at pleasing the submissive (as in S/M). The psychotic sadistic acts are quite different from S/M practices, and usually include: forced anal penetration, forced fellatio, or violent vaginal-penetration with various foreign objects – rather than the penis.

3. The sadistic offenders’ demeanor is diametrically opposed to S/M devotees: usually the psychotic is detached and unemotional throughout the torture, while the S/M dominant appears to achieve a “high” or pleasure equivalent during the scene.

4. Psychotic criminals torture their victims, inflicting serious and permanent injury, trying to arouse terror in their victims. S/M devotees skillfully enhance the sexual arousal of their partner, following the rules and guidelines that were established before the scene, thus creating only the illusion that the submissive is not in control.

5. Psychotics usually have a past history of sexual crimes such as rape or incest. S/M devotees are average people who typically don’t have criminal pasts.

John K. Noyes, Ph.D. sees SM play as symbolic acts in the form of staged aggression, a kind of consensual play or acting, as distinguished from actual aggression in the form of violent, nonconsensual behavior. “As a staged aggression, it may even be in a position to defuse social violence and to put forward alternative and socially viable models of coping with aggression in a manner that minimizes its negative effects” (Noyes, 1997:30).

The sociologists took their lead from the anthropologist Paul Gebhard, whose 1969 essay ‘Fetishism and Sadomasochism’ undermined the idea of individual pathology by pointing to sadomasochism’s cultural roots, and the futility of defining a widespread and diffuse sexual practice by reference to a few “extreme” examples. He stated that S/M practices were “only prevalent in its organized form in literate societies full of symbolic meanings.” This means that far from being a manifestation of a base instinct, sadomasochism required a considerable amount of intelligence and organization (Gebhard, 1969/1995).

In a manuscript dated May 11, 1955, the Australian composer, pianist and self-documented sadomasochist Percy Grainger wrote: “Flagellantic interests may be grouped together with such games as football, wrestling, boxing in this respect: they all represent something that originally was harsh, cruel, violent and destructive, but which have now become playful rather than cruel, teasing rather than destructive, friendly rather than hostile. In other words, they are typical of a world that has shed much of its warlikeness and become really peaceable, that has replaced competition and hostility with comradeship and co-operation” (Grainger, 1955/1999).

See also: SM versus abuse (Revise F65, 2007).

Pleasure and pain

The British psychologist and medical doctor Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) was among the first who understood that SM practitioners are seeking pleasure, not pain. He also understood that sadomasochistic practices are confined to consensual situations. Among supporters of these viewpoints were (Thomsen, 2002), Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994), and Theodor Reik (Reik, 1940, 1941).

Morphine receptors in the brain have been known since the 1970s; these are designed to receive endorphins, morphine-like substances produced by the body that are both powerful pain-killers and antidepressants (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). The American medical doctor Lawrence Mass was wondering if the newly discovered endorphins could influence SM interactions (Mass, 1979:292). The Canadian writer, Geoff Mains, introduced the notion of endorphins as a critical component of S/M sexuality (Mains, 1984:11,64). The Danish psychiatrist Birgit Johansen, in her book “Smertens lyst” (The pleasure of pain), pointed out how the painkilling endorphins can be a possible explanation for the pain management in sadomasochists (Johansen, 1990).

Professor Emerita, Beverly Whipple PhD, and her colleagues in the 1980s did research on women, sex and pain. They found that sexual stimulation elevates pain threshold by 40 per cent and over 100 per cent during an orgasm (Whipple, 1986). Before orgasm, oxytocin, which is released from the brain, surges up to five times the normal level, which in turn causes the release of endorphins, our natural pain-killing hormones. In addition to decreasing pain, endorphins produce a spiritually elevating effect and positive perception of the environment. Most surveys are done with women, but it is certain that the pain threshold before and after an orgasm is elevated in both men and women, according to Specialist in Neurology Per Olov Lundberg, MD, PhD (VG, 2002).

Even anticipation of pain can activate a general physiological arousal which can be channelled into sexual feelings or be regarded as such by its participants. Weinberg, Williams and Moser (1984) argued that whether pain was real or apparent, light or heavy, was not important to their definition but only to the interpretation that the participants put upon it. Their definition gives as much emphasis to the psychological as to the physical (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50).

The balance between pleasure and pain is dependent on the situation. In a philosophical dissertation at Vanderbilt University, Nashville Tennessee, Ramsour (2002) points out that the only pain that works is what is thoroughly planned and with the correct dosage. The masochist does not gain pleasure or sexual satisfaction from accidental pain. Sadomasochists do not obtain more pleasure than others by visiting the dentist. The intensity of the pain does not determine the pleasure, but the individual balance between pain and pleasure (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

Research by Alison et al. (2001:10) indicate that tops used flagellation as a method of administering pain rather than as a way to inflict humiliation: “for the gay male group the administration and reception of pain was a more intense and real perception and that the symbolic representation of pain (humiliation) was more important for the women and the heterosexual men.”

What SM can teach us

However, most other authors point out that contrary to pain, dominance and submission or power exchange is the essence of SM/BDSM (Gebhard, 1969; Califia, 1979; Scott, 1980/1998; Kamel, 1983; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995; Cross, 1998; Weinberg, 2006:33; Cross & Matheson, 2006:158). “Pain is not the central or guiding principle of S&M. Indeed, it is not even essential to sadomasochistic activities” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). “Pain is far from unknown in S&M, but the pain is secondary” (Vail & Goode, 2007:202).

This research indicates that pain is only one of several ways to stage the illusion of dominance and submission. “The only power he’s got is what I let him have”, one of the participants in a study commented. And one master said: “To say I have the power and the control is misleading. We are out to please each other” (Cross & Matheson, 2006:157). In order to emphasize his/her authority, it is not uncommon for the master to push the limits a little to add a feeling of authenticity to the scene (Weinberg, 2006:34).

But as the examples cited above indicate, the participants do not regard the role playing as “real” (Weinberg, 2006:33). Both the power of fantasy and a mutually agreed upon definition are required to fulfill the illusion that the receiver is under total control of the master (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“The imitation of humiliation is carefully constructed never to produce true humiliation. The imitation of trauma, such as when being humiliated is enacted, is not traumatic. Constant, high attention to one’s partner’s experience is more caring and safer than the blundering, ignorant, noncommunicating obtuseness that governs so many “normal” people’s erotic motions” (Stoller, 1991:21).

Besides pain, for example bondage, various fetishes and responsibility and care on part of the (almost parental) sadist may be used to maintain the illusion of a power and status differential (Cross og Matheson, 2006:157; Reiersøl & Skeid, 2010:313). In line with the results of their research, Sagarin et al. (2009) state that various aspects of care and intimacy are present at every stage in BDSM (foreplay, interaction and aftercare).

SM is symbolic power playing where the receiver as an equal partner voluntarily transfers control to the master. The master takes and administrates the control, while adapting to the wishes and reactions of the receiver (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Furthermore, Weinberg (2006:33) states that “sadomasochistic scenes are both consensual and collaboratively produced (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980). What may appear to the uninitiated observer to be spontaneous behavior is often carefully planned.” “All parties to the interaction must agree to participate. Forced participation is not acceptable within the subculture; it is only the illusion that individuals are coerced that is approved by sadomasochists” (Weinberg, 2006:34).

As expressed by the American author Annalee Newitz: “Games in which power is exchanged, granted and, most importantly, controlled, can teach players how power works and what it means to defy it. As experienced players often report, S/M games are as much about trusting your partner(s) to take or relinquish power as they are about shiny boots and luscious whips. It’s for this reason that theories of consent are at the very core of S/M thought” (Newitz, 2000).

The researchers Patricia A. Cross Ph.D. and Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:147) found no evidence for Baumeister’s contention that masochists were more inclined to engage in escapist behaviors such as drug-taking, day-dreaming, or fantasizing than the comparison group (Baumeister, 1988a, 1989). Breslow (1999): There is a myth that masochists are high level corporate executives who need to be dominated and humiliated in order to help relieve business pressures. The people responding to the questionnaire had a large range of occupations, including, but not limited to: Medical doctors, lawyers, college professors, psychologists, social workers, fireman, policeman, carpenters, computer programmers, communication systems analysts, forest service employees, members of the armed forces, artists, housewives, clerks, postal employees, as well as welfare recipients, etc. Although a myth exists that SM interests are limited to corporate executives who have high pressure jobs and need SM to “unwind,” or “relax,” it is apparent from this list that sadomasochists have a variety of occupations, which range across all socioeconomic groups.

According to Reiersøl & Skeid (2010) both the dominant and the submissive must be involved in all the phases of foreplay, interaction and aftercare to achieve the important balance of safety and excitement (Pagh, 1985:56, Mains, 1984:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). During the foreplay, or negotiation phase, security procedures, personal limits and safe words are agreed upon, so that the game can be interrupted in case something feels wrong to either party (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). This phase may also be non verbal, communicated by clothing, body language and various signals. 90 percent of the communication that takes place during the interaction phase is probably non visible for the uninitiated. The authority of the master is dependent upon her ability to empathize and communicate, as well as knowledge about what turns the partner on. The aftercare, or the landing phase, gives an opportunity to evaluate the session, for example by talking and cuddling to get grounded after the high that was produced by the endorphins during the interaction phase.

The author Annalee Newitz writes: “It’s from S/M theory that we’ve developed the concept of ‘safe words’: established phrases that signal the end of a scene (many people use the easy-to-remember ‘yellow’ to request a slow down, and ‘red’ for stop). But more importantly, S/M theory has inaugurated a whole new way of engaging in sexual communication. In the S/M community, communication is at the root of all sexual satisfaction” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson writes in her study of sadomasochism in Swedish daily newspapers, 2007-2011, that “when sadomasochism is regarded as sick, that is a problem for those who are sadomasochists, but it is also a problem for the rest of society that does not learn what people with a non normative sexuality know” (Ovesson, 2011:28). Clinical psychologist Edith Thomsen Ph.D. thinks that society could learn a lot by listening to SM negotiation, because it applies to sex in general just as much as to SM (Thomsen, 2002).

The australian writer, broadcaster and researcher Kath Albury Ph. D., points out how “the practice of BDSM offers heterosexual women a structure for sexual negotiation that can also be seen to undermine the conventions of compulsory heterosexuality. ”Unlike the high level of risks — of unplanned pregnancy, STIs, regret or insufficient consent — involved in traditional heterosex, where sex ‘just happens’ (Holland et al, 1998), BDSM is generally expected to involve advanced negotiation and preagreed signals (i.e., a ‘safeword’) to indicate slow down or stop (Califia-Rice, 2000, 2002; Miller, 1995; Wiseman, 1998). This participatory approach offers a radical alternative to relationships, sexual or otherwise, in our lives in which we do not feel empowered to negotiate, sexual or otherwise (Albury, 2002:176-181). Summary by Heckert (2005:25).

SM and equality

Unlike Krafft-Ebing, Sigmund Freud saw sadism and masochism as being two forms of the same entity, and he noted that they were often found in the same person. Sadism and masochism are flexible roles where the sadist and the masochist often switch the dominance during the interaction, depending on the type of activity, from time to time, or as a means of personal development (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

According to Weinberg (1995:293) many authors have found that a significant number of sadomasochists are flexible, with the ability to switch their chosen role. (Breslow et al. 1985; Moser and Levitt, 1987; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg points out that for many people it seems like the content of the role play is essential and not the particular role that each participant takes (Weinberg, 1995:293).

“Pat Califia (Califia, 1979/1995) discusses the politics of society, men usually being the ones in positions of authority, and how in SM play that is not necessarily the case. She feels that is one of the reasons that many members of society, especially those with authority, dislike SM play” (Thomsen, 2002). Liz Highleyman (1997), argued that, “SM play involves interpersonal power exchange, which is diametrically opposed to real world authoritarian roles, which are typically unidirectional. One participant is always on top, and the other is always on the bottom. Except in rare circumstances, the victim of the cop, soldier, or warden does not have the opportunity to ‘exchange’ any power whatsoever” (Highleyman, 1997). Research on 184 Finnish sadomasochistically oriented individuals found that two-thirds indicated having much flexibility in being able to switch from masochistic to sadistic positions (Sandnabba et al., 2002).

The French philosopher, sociologist, historian and self-identified sadomasochist Michel Foucault emphasizes how SM differs from social power: “What characterized power is the fact that it is a strategic relation that has been stabilized through institutions. (Through) courts, codes and so on . . . the strategic relations of people are made rigid. The SM game is very interesting because it is a strategic relation, but it is always fluid. Of course, there are roles, but everybody knows very well that those roles can be reversed. Sometimes the scene begins with the master and slave, and at the end the slave has become the master. Or, even when the roles are stabilized, you know very well that it is always a game: either the rules are transgressed, or there is an agreement, either explicit or tacit, that makes them aware of certain boundaries” (Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

The European Fetish and SM movement has a long tradition working against racism and Nazism. For example, in 1998 the homosexual umbrella organization ECMC, with its 50 European member clubs clearly condemned “racist and Nazi attitudes, statements, actions, and membership in such anti democratic organizations”. Such manifestations are according to their objectives incompatible with membership in ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Revise F65, 2004f).

Tyler McCormick was elected International Mr. Leather 2010. McCormick, a female-to-male transgender man who uses a wheelchair, bested a field of 50 contestants, from across the U.S. and around the world. This is another example of non discrimination policies within the SM and fetish movement (Revise F65, 2010b:6).

Safe, sane and consensual

Weinberg, Falk, Lee and Kamel (1983) studied the SM environment in San Francisco and New York during a seven year period from 1976. They found that the SM community had developed their own techniques, rules, tenets, structures, language and organizations in order to reduce possible damage (Thompson, 1994:122).

Likewise, the clinical psychologist Edith Thomsen found in a qualitative study (Thomsen, 2002) how “the different techniques and activities involved with SM play are infused within a structure consisting of rules, that are mutually agreed upon in advance by the participants, and framed within a context of mores held by the SM community”.

Kama Sutra, written by Vatsysayana, year 100-400, described safe practice of several types of activity which we today can call sadomasochism: erotic striking, biting, scratching, and different accompanying cry of pain. According to Moser “SM behaviors are seen throughout history, dating back at least to ancient Egypt and the Hindu culture in India…” (Moser & Madeson 1996/1999:34). There is evidence of the masochistic side of SM play in the 1500s, in Europe, of its spreading during the 1600s, and being widespread by the 1700s” (Baumeister 1989/1997:9).

“In 1788, the French doctor Francois Amedee Doppet, at the end of his article “Das Beisseln und sein Auswirkung auf den Geschlechtstrieb”, gave safety tips for flagellants. This is the first known SM safety text in modern time.” (Leather History Timeline, 1999)

Larry Townsend who wrote “The Leatherman’s Handbook” in 1972 was the pioneer who described the psychology, communication and the safety rules in SM. Technical and psychological skills were transferred from experienced to inexperienced leathermen. Even though the value of Townsend’s book has been doubted, by for example Scott (1998:xi), he did give the first hints about security rules which have been taken, expanded, and carried further by later generations of leathermen (Townsend, 1972).

As a stigmatized minority within a minority, gay leathermen were hit hard by the AIDS crisis in the beginning of the 1980’s. Simultaneously the epidemic resulted in more focus on non-penetrative sexual practices as alternatives to unsafe sex. SM is relatively safe sex that does not produce children nor does it result in sexual diseases. The latter may have contributed to the increasing popularity of sadomasochism among homosexuals (Newitz, 2000).

In the wake of the AIDS epidemic, the American gay SM group GMSMA for the very first time used the phrase “safe, sane, consensual” in 1983. Since then “safe, sane, and consensual” has become one of several recognized moral ethical principles and cornerstones of SM activity (Stein, 2002; Revise F65, 2004e).

Townsend’s message about empathy and practical SM advice were expanded to contain prevention of HIV and AIDS. In Europe, the half hundred member clubs of the gay leather umbrella organization ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, published Safer sex-manuals, in many countries financed by the national heath authorities. Switzerland and Norway were the first, in 1990 and 1991 respectively (Loge 70, 1990). In Norway, this cooperation with the health authorities was the first seed that in 2010 led to the repeal of the fetish and SM diagnoses. People are not protected against STDs by labelling them as ill (Revise F65, 1997).

BDSM women

According to Weinberg (2006:32), the assumption that there were few women in the BDSM culture has been rejected. There is an increasing amount of research on this issue (Alison et al., 2001; Moser and Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) reported a significant number of women in the SM subculture. By combining the data of Breslow et al. (1985) and Levitt et al. (1994), a ratio of four male masochists to each female masochist was found (Moser & Kleinplatz, 2005). Fedoroff (2008:640) argues that “surveys have found no difference in frequency of sadistic fantasies in men and women.” On an internet questionnaire of 6997 Fetish/BDSM practitioners, 43 percent were female and 57 percent male (Brame, 2000). In the national Norwegian fetish and SM association SMil Norway 40 per cent of the 356 members are female (SMil-Norge, 2010).

Breslow (1999) pointed out that the Freudian myth that women don’t have SM interests doesn’t stand up to examination. ”It is evident that there are enough SM women to allow many men and women to find each other and enter into long term relationships.” The Canadian researchers Cross, PhD and Matheson, PhD (2006:146) found no evidence suggesting that sadomasochists espoused anti-feminist, patriarchal values or traditional gender roles to a greater extent that the non-SM-group.

Female Fetishism

The ICD is stuck with the notion that fetishism is almost exclusively a male phenomenon. “Fetishism is limited almost exclusively to males” (from the diagnostic guidelines in the ICD-10).

Gamman and Makinen (1994) refer to numerous studies that document female fetishists. These authors have reviewed psychoanalytical reports. After extensive reading of clinical data they concluded: “women made up a significant number of the case studies cited and yet the clinicians each claimed their own female patient was a ‘rarity’” (Gamman and Makinen, 1994:6). “At least a third of the psychoanalytic literature we have looked at contains detailed references to women who fetishise” (Gamman and Makinen, 1994:96). They further claim that more examples of female fetishists have gone undetected. “This is because, on the whole, fetishists do not see their problem as abnormal; case studies tend to arise when a fetishist enters analysis because of some other personal problem” (Gamman and Makinen, 1994:98). They think that the “phallocentric” theory of fetishism in psychoanalysis contributes to the ignoring of female fetishism: “The primacy Freudian theory gives to the fear of castration and the phallic mother has, we feel, created a blindspot that prevents the analysts and psychologists from seeing the evidence in front of their own eyes” (Gamman and Makinen, 1994:98). Being psychoanalytically oriented themselves, they offer an alternative theory of the origin of fetishism based on conflict at the oral stage, resulting in separation anxiety which in turn can create fixation on certain objects that may be sexualized (Gamman and Makinen, 1994:117). A conflict at the oral stage could of course be at least as troublesome as at the phallic stage, but conflicts do not necessarily result in pathology. Neither do “fixations”. Developing fetishes might just as well be considered healthy adaptations.

Female fetishism is underestimated also because women traditionally, for cultural reasons, were more sexually inhibited than men. Women have in fact been regarded as non sexual. As women become more aware of their sexuality, they let themselves fantasize and take initiative to various types of sex. It is reasonable to assume that there will be a lot more evidence of female fetishists as the years pass by. Unfortunately there has been very little, if any, demographic research on fetishism.

There has been several studies on SM populations, but even in that area more research is needed. We have, in our experiences, encountered many fetishists, both men and women. In our experience it is not unusual that women get sexually turned on by wearing men’s clothing, for example male underwear.

The authors of the book Different Loving (Brame et al., 1993), say:

“We believe that both genders are equally likely to be fetishistic, but that from childhood on, men are apt to be more aware of the erotic connection because their arousal is visible. As adults they are more assertive in seeking out encounters and discussing the interest. Women are liable to be unaware of the connection between object or act and personal arousal. And since women are usually discouraged from acting on their sexual impulses, they probably are more likely to hide their desires, even from themselves” (pp. 360-361).
<< Previous page| 1 2 3 4 | Next page>>

NEXT PAGE

 

Discrimination

The American lesbian SM-group Female Trouble in Philadelphia in 1994 published the study “Violence against SM Women within the Lesbian Community” (The “Jad Keres Report”). Based on 539 questionnaires completed by lesbian sadomasochists, the study documents that 56% of them were subjected to some form of violence from vanilla lesbians because of their SM orientation (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Even though it seems that women are more likely than men to be discriminated against, both men and women are targeted on a large scale. The NCSF Violence & Discrimination Survey, 1999, found that 1/3 of over 1000 leather/fetish/SM persons surveyed suffered violence, discrimination and persecution — losing their job or even their children because of their sexual lifestyle and identity (NCSF, 1999).

The most up to date and the largest material that we have found is an online, internet-based survey carried out by the National Coalition for Sexual Freedom with 3,058 respondents (NCSF, 2008), showed that 37.5% of the participants indicated that they had either been discriminated against, had experienced some form of harassment or violence, or had some form of harassment or discrimination aimed at their BDSM-leather-fetish-related business. 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests; the stress of being closeted and/or coming out promotes distress and impairment in these individuals, similar to that experienced by homosexuals. 11.3% of the total number of respondents reported being discriminated against by professional or personal service providers like medical doctors and mental health practitioners. The study included respondents from 41 countries, including Europe, in addition to the United States (83,4%). More women than men responded to the survey and more women than men were discriminated against (NCSF, 2008). Susan Wright states that “Legal complications and interpersonal difficulties are common consequences of the stigma and discrimination against BDSM practices.” “Pathologizing unusual sexual interests has led to increased discrimination and discouraged individuals from seeking treatment for physical and mental health problems” (Wright, 2010).

Revise F65 has written two reports, including case studies from Norway, that confirm the NCSF’s findings (Revise F65, 2004c; Revise F65, 2011a). The latter was submitted to the Norwegian Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011.

NCSF’ finding that 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests, illustrate an important point about non visibility of the BDSM group. People in the pride parade in Oslo, 2011, typically wore masks as a protection against being identified. This is a problem when fighting against discrimination and for equal rights. We do not know how many of the BDSM people in Oslo who chose not to participate in the parade, were ashamed of showing themselves in public. But we do know that even though the diagnoses are removed from the Norwegian diagnostic register, there is still a danger of discrimination, for example in the work place. Shame is apparently a problem that is related to discrimination. When people are shamed by others, they often internalize that shame. This is particularly true for people in a group subject to discrimination. Knowledge on stigma (Goffman, 1963) shows that many psychological, physical, and social problems are not due to the person herself, but due to taboos, prejudices, and discrimination imposed by the surroundings (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2010).

Repressed sexual desires and distress over BDSM interests may signify socially imposed, internalized BDSM negativity (Nichols, 2000) similar to feelings of shame and internalized homophobia sometimes experienced by gay clients (Nichols, 2006; Falco, 1991). Richters et al. (2008) point out that distress to BDSM participants also can be caused by legal persecution (Ridinger, 2006; White, 2006) or social or professional disapproval (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Double minorities are especially vulnerable. For example people who are both homosexual and fetishists may have to come out of at least two closets, first as homosexual, then as a fetishist, and maybe also as an SM practitioner (Reiersøl & Skeid, 2010).

Childhood trauma?

According to Powers (2007), various case studies have tried to show a connection between sadomasochism and pathological family relations during childhood (Blos, 1991; Blum, 1991), but these reports lack empirical data. Others have asserted that the majority of BDSM people have been subjected to childhood sexual abuse (Bass & Davis, 1998). Empirical studies indicate, however, that the frequency of SM people who report early damage or sexual abuse are about the same as for the rest of the population (Santilla et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). The SM group had not experienced more corporal punishment during childhood (Gosselin & Wilson, 1980). A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse or coercion or anxiety than other Australians. Researchers said the study helps break down the reigning stereotype that people into bondage and discipline were damaged as children and were therefore “dysfunctional” (Richters et al., 2007, 2008).

One would think that if sadomasochism is due to childhood trauma, the SM diagnosis would be applied more than it actually is. Information from Norwegian, Swedish and Finnish health authorities show that the diagnosis has virtually not been in use in modern time (Revise F65, 2005/2011). American studies show that out of a total of 446 million outpatient ambulatory consultations to therapists and medical doctors, not a single person was diagnosed with sexual sadism or sexual masochism (Krueger, 2010).

A study by Powers (2007) indicate that some participants find BDSM activities to be an empowering, erotic exploration that resolves emotional or physical pain from childhood abuse, physical disability and illness. While trauma is no more common in BDSM participants than in the general population, erotic encounters can lead to “transformative intrapsychic, spiritual and interpersonal growth” (Powers, 2007; Schnarch, 1991; Maltz, 1991). In this way, healing may occur via corrective emotional experiences that transform and reintegrate a participant’s relationship with the past (Kleinplatz, 2001). This should not be surprising since clinical work with survivors of child sexual abuse (Courtois, 1993) suggests techniques paralleling those described by observers and practitioners of BDSM play (Powers, 2007; Kleinplatz, 2006; Thomsen, 2002). Adult survivors of childhood sexual abuse have difficulty trusting others and often have a great need to be in control (Courtois, 1988). The consensual exploration of trust and control are two integral elements of most BDSM play that allow participants to discover sexuality in an environment that may feel safer to them. It allows participants to consensually redefine past and present trauma through new, positive experiences (Haines, 1999). BDSM play provides a structure in which the participants can experiment with sexual activities and emotional intimacy within specific boundaries to overcome inhibitions that have evolved from part interactions (Thomsen, 2002). This may allow them to achieve emotional and sexual communication in ways that they had not been previously able to obtain. A qualitative study of eight SM practitioners in long-term committed relationships showed that SM enactments can be healing tools and tools for transformations (Hoff, 2003).

Prejudiced therapists

Reiersøl and Skeid (2010) write in the Journal of Psychological Health Work that “therapists holding prejudiced attitudes towards BDSM are at best unable to help their clients. In the worst case, they risk making their patients worse. This situation is parallel to the problems that lesbians and homosexuals used to encounter within the health care system” (Revise F65, 2011a).

Quantitative and qualitative studies confirm that psychotherapists show negative, uninformed and judgmental attitudes towards SM practice. The negative attitudes ranged from the therapist asking ignorant and judgmental questions to instances of client abandonment. Some of the SM practitioners reported avoiding any reference to SM to their psychotherapist because they feared the therapist’s reaction (Hoff, 2003, 2009; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock and Moser, 2006). The psychologist and sex-therapist Margareth Nichols (2006) found that stigma will cause the practitioner to narrow the focus of therapeutic interaction to the BDSM sexuality against the will or desire of the client. Moser (1999a) stated that “health care professionals cannot give top-notch care to someone whose lifestyle they don’t understand or don’t approve of. Sexual minorities cannot get the best that the health care system has to offer if they refuse to use that system, or if they withhold information out of fear or shame.”

Animal kingdom

(Wiseman, 1996:14: “If you think there’s such a thing as “natural” sex, consider the variety of sexual expression found among animals.”)
Not only are SM and fetishism natural parts of human diversity. SM-type behavior is known even in the animal world where Ford & Beach (1951) contend that biting and aggressive behavior are common. Kinsey et al. (1953) found SM-type behavior prevalent in animal cultures. They noted that twenty-four different mammals other than humans bite during coitus, and Gebhard (1976:163) concluded that “from a phylogenetic viewpoint, it is no surprise to find sadomasochism in human beings”. According to Bagemihl (1999) the animal kingdom embraces a whole spectrum of sexual behaviour like different kinds of fetishism, transgenderism, erotic biting and even non-violent play-fights.

Ethology: Sign Stimuli.

Research by Tinbergen and others showed that stimuli stronger than the naturally appearing sign stimulus may be more effective in releasing behavior. For example, oyster catchers and other birds prefer to sit on a huge super-normal egg rather than on a normal-sized egg. This phenomenon is seen in other types of intimate behavior among birds. For example, an artificial, super-normal model of the beak of a herring gull has been perceived as more attractive than the real one (Fantino & Logan, 1979). In our thinking this can be interpreted that fetishism is a phenomenon occurring not only among humans, but also among other species. That means that fetishism is not uncommon. Rather it is a natural variation that may occur depending on the kind of exposure an individual is subjected to.

Birgit Johansen is a Danish psychiatrist who wrote a book about fetishism, largely based on her own psychotherapy practice. One of her objectives is to normalize fetishism. She equates a fetish with an ‘erotic pleasure point’. Such pleasure points can be animate and inanimate objects, scenarios, behaviors and erotic zones in a person’s body. In her thinking, everybody is a fetishist to some extent. She sees nothing problematic about fetishism. To the extent that people may be bothered by their inclinations, she helps them accept their sexuality and sometimes expand their range of pleasure points for more satisfaction (Johansen, 1988).

Transvestic fetishism/Transvestism

Blanchard (2009) acknowledges implicitly that there are ego-syntonic well-adjusted transvestites. He still argues for keeping the diagnosis with some alterations.

In his reference list is a survey by Langstrom and Zucker (2005). The sample for the study consisted of 2450 randomly selected men and women aged 18 to 60 from the general population of Sweden who agreed to participate in a larger study of sexual attitudes and behaviours. Items concerning cross-dressing behaviours were embedded in the survey questionnaire. One item asked (the dependent variable): “Have you ever dressed in clothes pertaining to the opposite sex and become sexually aroused by this?”

A total of 2.8% (n = 36) of the men and 0.4% (n = 5) of the women reported that they had ever become sexually aroused by cross-dressing. Most of these men (85.7%) reported that they were only sexually attracted to women and none reported a main or exclusive attraction to men. Among the variables that were NOT significantly associated with cross-dressing behaviour among men were socioeconomic status, history of sexual victimization, satisfaction with life in general, psychological and physical health, or current psychiatric morbidity. Among the variables that were significantly associated with cross-dressing among men were being separated from parents during childhood, being easily sexually aroused, having same-sex sexual experiences, use of pornography, and masturbation frequency.

Blanchard is following a traditional basic assumption about a “syndrome” of Transvestism (also called Transvestic Fetishism) consisting of four elements. “These four elements are: (1) cross-dressing (2) associated with sexual arousal (3) in a biological male (4) with a heterosexual orientation. ”This clinical consensus is supported by the available epidemiological data (Langstrom & Zucker, 2005)” (quotes from Blanchard, 2009). While Langstrom’s study supports the notion that there are more men than women who fit the (1) and (2) criteria above, it does not, however, support the idea that this constitutes a syndrome or that it should be diagnosed. If a phenomenon is to be called a “syndrome”, there must be strong enough evidence that this phenomenon constitutes medical or psychiatric pathology. In our opinion this is not sufficiently substantiated in Langstrom’s article. Blanchard does not refer to any other “epidemiological data” in the article mentioned.

Potentially problematic results from this study were: “Transvestic fetishism also was strongly related to experiences of sexual arousal from using pain, spying on others having sex, and exposing one’s genitals to a stranger.” There is no clarity in the report of what this really means, if for example these strangers were informed, whether they consented or not. The authors point out some limitations of this study, and cautions about the fallacy of drawing conclusions about cause and effect. One could speculate that people who get specially easily sexually aroused are more likely than others to be sexually aroused by just about anything, including “exhibitionism” and “voyeurism”. There is no reason to believe that problematic sexual behaviors or transgressions originate in transvestism. We will also argue that people who may have their sexuality diagnosed may be more likely to be sexually transgressive than others, because acting out some kind of alternative sexuality will likely be perceived as a transgression. A self image of somebody sexually transgressive could easily create self fulfilling prophesies. Also: diagnosing a specific kind of sexuality will probably increase the likelihood of becoming ego dystonic which in turn could increase the likelihood of transgressions.

An earlier study from 1996 (Brown, et. al., 1996) suggests that cross-dressers not seen for clinical reasons are virtually indistinguishable from non-cross-dressing men using a measure of personality traits, a sexual functioning inventory, and measures of psychological distress.

In an article, Moser and Kleinplatz provide a case study of a person who could be diagnosed with transvestic fetishism. They give a convincing argument for removing this diagnosis: “Should this behavior, which can be regarded as adaptive rather than distressing, be construed as psychopathological? The rationale for pathologizing a coping skill is questionable.” (Moser and Kleinplatz, 2002).

Basen together with Langstrom (2006) published a book about “unusual sex”. They try to evaluate the current thinking about the paraphilias including SM, fetishism and transvestic fetishism. Included in the book are interviews with several practitioners. ”Our goal when starting on this book was to try and understand sexual deviation or paraphilia. We encountered the project with some prejudice. We were mentally prepared for meeting “weird” people who could even be dangerous. But we met people who, apart from having statistically unusual sex, for the most part were obviously ‘usual’ ” (Basen & Langstrom, 2006: 255,256). “Socially speaking, we experienced people who comprised an average segment of the Swedish society” (Basen & Langstrom, 2006:256). “Our basic view is that every one has the right to assert his or her sexual peculiarity as long as it does no harm. It is of course not acceptable that people suffer due to intolerance and prejudice. If so, the attitudes of society should be targeted – rather than giving treatment to the individuals” (Basen & Langstrom, 2006:260, 261). We want to point out that one year after the survey by Langstrom and Zucker (2005), Langstrom in 2006 has taken a more accepting position to these sexual minorities. And we again want to emphasize that Blanchard (2009) mistakenly claims that Langstrom and Zucker’s article corroborates the notion of a “syndrome” of Transvestic Fetishism. We will further argue that such a claim could contribute to intolerance and prejudice.

According to Eisfeld, who in 2011 gave an oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, there have been instances of Transvestic Fetishism being used against male to female transsexuals. People who have been seeking help for sexual reassignment have been rejected by psychiatrists who have diagnosed them with Transvestic Fetishism and therefore they have not been taken seriously as having Gender Identity Disorders. If the diagnosis of Transvestic Fetishism stands in the way of giving people appropriate treatment, this is in our opinion an additional reason to repeal that diagnosis. Eisfeld also had a comment concerning the B criteria of the paraphilias: It would be important to add that the distress, as expressed in the B criteria, is not caused by discrimination or external prejudice. (Eisfeld,J., 2011)

Masturbation

Since fetishism is very often practiced with masturbation, we have chosen to devote a section to this topic. Mostly, at least up till now, masturbation has been looked upon as a substitute for sexual intercourse. What if we reverse the order and say that intercourse could be a substitute for masturbation? There are indeed fetishists, and others, who prefer masturbation to intercourse, even if intercourse is available to them. That the ICD puts such a premium on intercourse (as seen in the definition of fetishism), sometimes creates a pressure to have intercourse for the sake of performing. These kind of performances are probably not the healthiest ones. Masturbation, whether performed as solo activities or in settings with a partner (or partners) may under certain circumstances be more satisfying, especially when it comes to fetishistic practicing.

Even though masturbation no longer has the kind of stigma that it used to a hundred years ago, when it was mostly thought to create severe illnesses and degeneration, it still is largely looked upon as a second rate activity. That is for example implied in the ICD definition of fetishism. We don’t see any advantage in always having intercourse as the ultimate goal of sexual activity in this day and age when the population explosion is threatening the planet. If masturbation is perceived as an equally valid sexual practice, much of the stigma connected to fetishism could be avoided, and the pathologizing of fetishism, due to lack of intercourse, would be absurd.

So far the most extensive written work we have found on masturbation is the 300 page plus book by Martha Cornog. It contains thorough accounts of the history of attitudes towards masturbation, as well as more modern viewpoints, whether solitary or shared pleasures (Cornog, 2003). Masturbation and intercourse may also blend into one unified act. A documented example with a known visual artist, who was a stocking fetishist, Pierre Moliniere, can be found in an essay by Peter Gorsen (Moliniere, p.22).

SM/fetish and love

Baumeister (1989, 1997) asserted that long lasting and committed love relations between SM people were rare and non functional. The sparse research in this area contradicts that assumption. Steady, committed, relationships between SM practitioners are according to Cutler (2003) reported by several authors (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Campbell, 2000). According to Dancer et al. (2006:85), there is no reason to assume that deep and caring emotions contradict the establishing and maintaining of long lasting SM relationships, as reported by Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson & Barret (1987) and Moser (1988). Qualitative and quantitative studies by Cutler (2003) and Dancer et al. (2006:82), respectively, indicate that “SM relationships are numerous and often highly functional” and that “SM relationships were long-lasting and satisfying to the respondents.” The latter consisted of committed relationships where the respondents live in a full-time so-called 24/7 SM slavery.

Bienvenu and Jacques (1999) found that 89% of 940 BDSM respondents had been involved in a BDSM relationship at some point in their lives and that 77,3% of 816 BDSM respondents were currently involved in a committed BDSM relationship. In a BDSM/Fetish Demographic Survey by Brame (2000) 55 per cent of 6997 respondents were ’permanent partnered/Married’ (38%) or lived in ’committed relationships’ (17%). It is, however, unclear whether the relationships in the Brame study were BDSM or ‘vanilla’ relationships.

Identity building

Norwegian health authorities have since 1996 pointed out the necessity in health preventive work to fight stigma and discrimination and give gay leathermen a positive SM-identity in order to stop the HIV and AIDS epidemic (Revise F65, 1997).

Revise F65 has all along cooperated with the Norwegian health authorities. This includes working on the repeal of the stigmatizing fetish and SM diagnoses. According to the governmental HIV prevention plans, the life circumstances of a group affects the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases. One key concept in the prevention strategy is “identity building”. A central part of the strategy is to help marginalized and stigmatized groups to boost their “collective self respect” in order to empower the individual to feel the self value needed to protect oneself against STD.

“As for the repeal of the homosexuality diagnosis in 1982/1990, the deletion of the national and international fetish diagnoses is maybe the human rights reform that will have the highest significance for the self confidence and identity of the SM and fetish population. This gives increased possibilities for taking responsibility for own health and to protect oneself against sexually transmitted diseases, including HIV” (Revise F65, 2009h).

Nordic sexual reform

As Finland repealed the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism May 12th 2011, these sexual preferences, sexual identities and gender expressions related to sexual orientation are no longer diseases in Norway, Sweden and Finland (Revise F65, 2011b). Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7). Revise F65 regards this as an important human rights reform affecting a sizable minority (a low estimate is probably one million people) of the Nordic population (Revise F65, 2009g).

SM and fetish identity

Norwegian and Nordic health authorities now officially use the concept of “sexual identities” to describe the fetish/SM population (Helsedirektoratet, 2010a). In 2010 fetishists and sadomasochists were explicitly and officially included in the group of sexual minorities together with the rest of the Norwegian LGBT population (Helsedirektoratet, 2010b).

There are several reasons to consider fetish and SM sex as identities or orientations. First of all, more and more of the people coming out tell us that they feel their sexuality as an orientation or identity. Secondly, this feeling of identity starts very early in life, during childhood. It is also common knowledge among clinicians trying to “cure” these conditions, that such efforts in general are futile. This is the same as for homosexuality (Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b).

Conclusions

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to the World Health Organization concludes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomenona. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. There is no typical fetishist, transvestite or sadomasochist. Except from the sexual interest and identity, he or she is like everyone else. These people do not present more clinical psychopathology or severe personality pathology than the general population.

Revise F65’s first report to the World Health Organization concluded that the ICD-10 does not distinguish between consensual SM and harmful violence, and that the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority.

Research in this second report indicates that reference books, dictionaries, encyclopedias and daily newspapers, pass on this confounding of SM with violence, subjecting BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers to discrimination and social sanctions because of their fetish/BDSM interest, identity and orientation.

Based on these professional and health political reasons, Sweden (2009), Norway (2010) and Finland (2011) decided to totally remove the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively. This sexual rights reform probably affects one million people of the Nordic population, as a low estimate, and the Finnish National Institute for Health and Welfare concludes that the diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research is harmed by their abolition.

This second report concludes that the society can have somewhat to learn from the participatory approach of people with an alternative and non normative sexuality. At the same time every democratic society must be evaluated on the basis of how it treat it’s minorities.

The Nordic countries and the rest of the world experience a wave of sexual reform that gives hope to millions of people with fetish and BDSM orientation. The World Health Organization is the only instance that has the power to remove the badge of stigma from the forehead of millions of people.

On the basis of these two reports, it is our opinion that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, will liberate human resources which will benefit society. Resources that today are used to live disguised in fear of social sanctions, may in the future be used differently. Then these resources will have health promoting effects and contribute in valuable ways to the society. We will see an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

<< Previous page| 1 2 3 4 | Next page>>

 

NEXT PAGE

 

References

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf Retrieved November 11, 2011, from http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Retrieved November 11, 2011, from http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl B. (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Retrieved April 29, 2011, from http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Basen, Anna & Langstrom, Niklas (2006). Pervers? Om sex utover det vanliga. [Perverse? On sex outside of the ordinary]. Bokforlaget DN, Stockholm.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blanchard, Ray (2009). The DSM Diagnostic Criteria for Transvestic Fetishism. Report submitted to the DSM-V Workgroup on Sexual and Gender Identity Disorders. American Psychiatric Association. Archives of Sexual Behavior. Retrieved November 11, 2011, from http://www.dsm5.org/Documents/Sex%20and%20GID%20Lit%20Reviews/Paraphilias/DSMV.TF.pdf

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Retrieved April 4, 2011, from http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html [Sorry, dead link]

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316/

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Brown, G.R., Wise, T.N., Costa, P.T., Herbst, J.H., Fagan, P.J., & Schmidt, C.W. (1996). Personality Characteristics and Sexual Functioning of 188 Cross-Dressing Men. The Journal of Nervous and Mental Disorders 184, 265-273.

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Retrieved November 11, 2011, from http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Cornog, Martha (2003). The Big Book of Masturbation. From Angst to Zeal. Down There Press, San Francisco.

Courtois, Chistine A. (1988). Healing the incest wound: Adult survivors in therapy. New York: W.W. Norton.

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Retrieved November 11, 2011, from http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Eisfeld, Justus (2011) Taking care of human rights: Placing Trans* healthcare in a framework of human rights (WHO symposium on (trans)gender identity disorder, human rights and health). Oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, Glasgow, United Kingdom, June 13th, 2011.

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fantino, Edmund and Logan, Cheryl (1979): The Experimental Analysis of Behavior. A Biological Perspective, pp. 318-319, W.H. Freeman and Company, San Francisco.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Ford, C. S., & Beach, F. A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gamman, Lorraine and Makinen, Merja (1994). Female Fetishism, New York University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Gebhard, Paul H. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuscript dated May 11, 1955.

Haines, Staci (1999). The survivor’s guide to sex: How to have an empowered sex life after child sexual abuse. San Francisco: Cleis.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Retrieved November 11, 2011, from http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010 [The Norwegian Directorate of Health takes sexual minorities off the sick list. Press release from the Directorate of Health February 1, 2010]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter [Sexual minorities: Fetishists and Sadomasochists included in the Directorate of Health’ official list of sexual minorities]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009).  Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006 [Sadomasochism in Swedish Reference Books 1876-2006]. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Retrieved November 11, 2011, from http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Highleyman, Liz (1997). Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission. In P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Retrieved November 11, 2011, from http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Retrieved November 11, 2011, from from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, Janet et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst – en bog om fetishisme [The hidden desire – A book about fetishism]. Ekstra bladets Forlag, Copenhagen. .

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst [The Pleasure of Pain]. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kamel, G. W. Levi (1983). The leather career. On becoming a sadomasochist. In T. Weinberg and G.W.L. Kamel (Eds.). S&M: Studies in sadomasochism (pp. 73-79), N.Y.: Prometheus Books.

Kinsey, Alfred, Pomeroy, Wardell, Martin, Clyde, and Gebhard, Paul H. (1953). Sexual Behavior in the Human Female. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kleinplatz, Peggy, & Moser, Charles (2004). Toward clinical guidelines for working with BDSM clients. Contemporary Sexuality, 38(6), 1–3.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (Franklin S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Langstrom, Niklas & Zucker, Kenneth J. (2005) Transvestic Fetishism in the General Population: Prevalence and Correlates. Journal of Sex and Marital Therapy, 31, 87-95.

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Retrieved November 11, 2011, from http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner/

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213/

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Moliniere, Pierre (n.d.). Catalogue essays by Baerwaldt, Gorsen and Wilson. Plug In editions, Winnipeg/ Smart Art Press, Santa Monica.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999a). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2002). Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2) 16-17.

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Retrieved November 11, 2011, from http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ovesson, Charlotte (2011).  Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011 [Sexual Torture or Liberation: Constructions of Sadomasochism in Swedish Daily Newspapers 2007-2011]. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Retrieved November 11, 2011, from http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding [The need of thrills]. Juvelen, Bagsværd, Denmark.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom [Denmark withdraws SM from Diagnosis-list]. Politiken April 1, 1995. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/denmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Retrieved November 11, 2011, from http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press. Published simultaneously in Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Retrieved November 11, 2011, from http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet [From Public Enemy to Healthy Identity]. Tidsskrift for psykisk helsearbeid [Journal of Psychological Health Care], Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Retrieved November 11, 2011, from http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969). Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid [Norwegian health authorities about health preventive work for the BDSM minority]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2004c). Discrimination and violence towards the SM/fetish population. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/discrimination.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende [Safe, sane, and consensual as a moral ethical principle and cornerstone of SM acticity]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser [Diagnoses not in use]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2007). SM versus abuse. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/violence.html

Revise F65 (2008). Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Sweden.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. September 24, 2009. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009g). The number of sm/fetish people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antall_eng.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65 [The annual report for 2009/2010 from Revise F65 to The Norwegian Directorate of Health]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). No more psychopathology among SM-people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/psychopathology.html

Revise F65 (2010b). Transgender IML Winner Breaks Barriers and Makes History. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Folsom2010_6.html

Revise F65 (2010c). SM and fetish off the Norwegian sick list. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Revise F65 (2011a). Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og SM-orientering [Report on discrimination and violence towards the Norwegian SM/fetish population delivered to the Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

Revise F65 (2011b). Finland joins Nordic sexual reform, May 12, 2011. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/finland_eng.html

Richters et al. (2007). Selected Abstracts of Presentations During the World Congress of Sexology, 2007: Demographic and Psychosocial Features of Participants in BDSM Sex: Data From a National Survey. Journal of Sex Research, 45(2), pp. 90–117. Australian Associated Press April 16, 2007. Retrieved November 11, 2011, from http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Richters et al. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68.

Ridinger, Robert B. (2006). “Negotiating Limits: The Legal Status of SM in the United States.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):189- 216.

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Retrieved November 11, 2011, from http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. New York: John Wiley & Sons.

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Retrieved November 11, 2011, from http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMil-Norge (2010). Retrieved December 9, 2010, from http://www.smil-norge.no

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein, David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Retrieved November 11, 2011, from http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Retrieved November 11, 2011, from http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Tiefer, Leonore (1997). Towards a Feminist Sex Therapy. In Marny Hall, Ph.D. (ed), Sexualities, Binghampton, NY: Harrington Park Press.

Townsend, Larry (1972/1993). The Leatherman’s Handbook. Los Angeles, LT Publications. (Original work published 1972).

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente in ‘USA Today’ Sept. 30, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte [Sex as good as morphine against pain]. The Norwegian newspaper VG, March 31, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Weinberg, Martin S., Williams, Colin J., and Moser, Charles (1984). The social constituents of sadomasochism. Social Problems 31: 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism”, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

White, Chris. 2006. “The Spanner Trials and the Changing Law on Sadomasochism in the UK.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):167-87.

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Sweedish magazine Revolt #9, 1973.


<< Previous page| 1 2 3 4 |

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell bdsm- og fetisj-identitet/orientering

Oslo, april 2013

Til Stortinget

Undertegnede støtteorganisasjoner på siste side

VERN MOT DISKRIMINERING PÅ GRUNNLAG AV SEKSUELL BDSM-OG FETISJ-IDENTITET/ORIENTERING

Innspill til ny lov om diskrimineringsvern fra LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Denne levekårs- og diskrimineringsrapporten er en oppdatert versjon av brev overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.10. 2011 og 28.9.2012 av LLHs leder Bård Nylund.

En mer inkluderende diskrimineringslov

Regjeringens forslag til ny diskrimineringslov (Proposisjon 88L) styrker rettsvernet mot diskriminering for homofile, bifile og transpersoner. Undertegnede mener det er et stort framskritt, og støtter fullt ut at lhbt-personer nå skal få styrket sitt rettsvern. Men samtidig benytter den nye loven en svært snever definisjon av seksuell orientering, som i praksis innebærer at grupper som opplever fordommer og diskriminerende adferd ikke får nyte godt av det styrkede rettsvernet.

Det er vår oppfatning at ingen skal måtte oppleve diskriminering på grunnlag av sin seksuelle orientering. Det er svært positivt at regjeringen har tatt konsekvensen av de mange dokumenterte tilfellene av diskriminering av homofile og transpersoner, men uheldig at man samtidig eksplisitt ekskluderer andre sårbare grupper fra lovens virkeområde. Vi mener en lov som gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet ville vært sterkere og bedre.

Vi er bekymret for at regjeringens forslag om å ekskludere bdsm-ere og fetisjister fra en ny diskrimineringslov kan føre til økt stigmatisering. I proposisjonen står det på side 63:

“Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet eller seksualitet er rettet mot, om det er personer av det motsatte kjønn eller av samme kjønn. Forskjellsbehandling på grunn av særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme, omfattes ikke av diskrimineringsvernet.”

Undertegnede vil påpeke at de nordiske landenes helsemyndigheter i forbindelse med friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister/bdsm-ere 2009-2011, dro klare paralleller mellom homofiles situasjon på den ene side og fetisjister og bdsm-ere på den andre side. Fetisjister/bdsm-ere og homofile har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/bdsm-orientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet).

Videre inkluderte fagetaten Helsedirektoratet høsten 2010 eksplisitt fetisjister og sadomasochister i gruppen seksuelle minoriteter på lik linje med andre seksuelle orienteringer. I forbindelse med den finske friskmeldingen i 2011 sidestilte landets helsemyndigheter eksplisitt fetisjisme og sadomasochisme med seksuell orientering.

En litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap utført av LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon styrker argumentene for et slikt syn. Ledende fagfolk og forskere benytter begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningmessige kriterier og betrakter bdsm og fetisjisme som seksuelle orienteringer. Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør, og er en seksuell orientering eller identitet som verken kan behandles eller velges bort. For faglig bakgrunn og gjennomgang av behovet for rettsvern, se under.

Vi kan på denne bakgrunn ikke se at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har noe faglig eller helsepolitisk grunnlag for å ekskludere fetisjisme og sadomasochisme fra begrepet “seksuell orientering”.

Primært ønsker vi at Stortinget endrer lovteksten så den gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, inklusive fetisjisme og sadomasochisme. Alternativt kan gruppen inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget «seksuell identitet» slik Helsedirektoratet benytter begrepet.

Subsidiært ønsker vi at Stortinget presiserer at det at fetisjisme og sadomasochisme ikke er inkludert i den nye lovens diskrimineringsvern og definisjon av seksuell orientering ikke skal forstås som at det er akseptabelt å diskriminere folk på grunn av deres seksuelle preferanser, uansett om det dreier seg om fetisjisme, sadomasochisme eller andre former.

Rettsvern etter menneskerettighetsloven

Den europeiske menneskerettsdomstolen har i saken Laurence Pay – United Kingdom (A. 32792/05)* uttalt at bdsm-aktiviteter skal vernes mot diskriminering som del av retten til privatlivets fred i den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. Dette vernet er gjort til en del av norsk rett gjennom menneskerettighetsloven.

Diskrimineringslovene er ment å gi et samlet vern mot diskriminering. Da gir det liten mening å utelukke et diskrimineringsgrunnlag som følger av menneskerettighetsloven.

*Laurence Pay jobbet i fengselsvesenet i Storbritannia. Han ble oppsagt etter at fengselet han jobbet ved mottok tips om hans sadomasochistiske opptredener på nattklubber og på internett. Hans opptredener skjedde på medlemsklubber og publiserte bilder var anonymisert. Retten fant at aktivitetene var vernet under retten til privatlivets fred. Pay tapte saken fordi han jobbet med å reformere seksualforbrytere og retten anså at aktivitetene kunne påvirke de innsattes respekt for ham på en måte som skadet hans evne til å utføre arbeidet.
Saken er omtalt på side 11 i “Information Note on the Court’s case-law nummer 111

Behovet for rettsvern

LLH, Revise F65 og SMil Norge har i brevs form og i møte med BLD flere ganger dokumentert behovet for diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering og har bedt om at dette inkluderes i ny diskrimineringslov. Omfanget av dokumentasjon har stadig økt.

Mennesker med bdsm som seksuell orientering praktiserer avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.

Myten om at bdsm er vold ligger bak mye av den diskriminering gruppen opplever, for eksempel når mindreårige jenter voldtas og politiet erkjenner de faktiske forholdene, men henlegger sakene fordi jentene er bdsm-ere og “må forutsettes å like slikt”. Eller når en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag blir holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Selv om fetisjister og bdsm-ere er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, så er gruppen overrepresentert med hensyn til stigmatisering, diskriminering, usynliggjøring, hiv-smitte og minoritetsstress.

Til tross for at lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv som resten av gruppen Menn som har sex med menn, er bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter.

Ethvert samfunn måles utfra hvordan det behandler sine minoriteter. Det er etter vår oppfatning uakseptabelt at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

I følge internasjonale undersøkelser, der også norske informanter deltar, opplever hver tredje bdsm-er trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog oppleve sosiale sanksjoner fra egen partner.


English
summary

Proposal to a new Norwegian Law against discrimination of fetishists and sadomasochists delivered to the Minister of Children, Equality and Social Inclusion October 11, 2011. Updated September 28, 2012 and April 2013.

Vi anbefaler alle å lese rapporten til WHO i sin helhet HER!

<!–nextpage–>

OPPSUMMERING AV FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

Denne oppsummeringen er kortversjon av en rapport om forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til ICD-11. Rapporten er også referert andre steder i notatet. Hele den norske versjonen av WHO-rapporten ligger på http://www.revisef65.org/forskning.html (Revise F65, 2011c). Her er også fullstendig referanseliste.

Begrepene bdsm, SM og sadomasochisme brukes i dette dokumentet synonymt og defineres som et avtalt maktrollespill mellom samtykkende voksne.

Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer seksuell lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13; Johansen, 1988:138).

Fetisj- og bdsm-orientering brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til fetisjisme, bdsm, SM/sadomasochisme (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, 1996/98; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007).

Verken synd eller sykdom

Sadomasochisme ble verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing i boka “Psychopathia sexualis” introduserte begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I motsetning til Krafft-Ebing, forsto Sigmund Freud at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid.

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis var den første som forsto at sadomasochisme, i motsetning til ondskap [sic], var motivert av respekt og kjærlighet mellom samtykkende parter og at SM-ere søker nytelse, ikke smerte.

Krafft-Ebing og Freuds syn på seksuelle minoriteter har preget samfunnet og helsevesenet helt til vår tid. Først de aller siste årene har nordiske land fjernet avviksstempelet på fetisjisme og sadomasochisme på grunnlag av forskning som tilbakeviser teoriene om antisosiale SM-sadister og selvskadende masochister. Forskere påpeker helt grunnleggende forskjeller på sadomasochisme og seksualisert vold (Revise F65, 2011d). Den erfarne forskeren og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, skriver at det kun er illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som aksepteres av sadomasochister.

Smerte er ikke hovedessensen i bdsm, men ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg (!) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig”. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer psykolog Svein Grønner Hanssen i boka “Den bakvendte erotikken” fra 1992. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Nøkkelen til sadistens autoritet er kunnskap og intuisjon om hva som tenner slaven. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. “Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?”, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer: – Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning (Young, 1973/1979:50).

Likeverdige parter

Bdsm er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Revise F65, 2011e).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sa Vern Bullough”. Dette bekreftes av den forskningsbaserte kunnskapen i Diagnoseutvalgets litteraturstudie (Revise F65, 2011k).

Pat Califia diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i bdsm. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme. Liz Highleyman argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte”.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault påpekte hvordan SM skiller seg fra sosial makt:
”Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Revise F65, 2011k).

Noe å lære av bdsm-ere

Den amerikanske psykoanalytikeren og forskeren Robert Stoller som tar et kraftig oppgjør med Sigmund Freuds og psykoanalysens “sjangongmettede teorier” om sadomasochisme, konkluderer utifra sin forskning at sadomasochisters “vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Revise F65, 2011d).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå bdsm-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om bdsm. Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan bdsm tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell “tvangsmessig heteroseksualitet”. I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte, skriver hun.

Weinberg, Falk, Lee og Kamel studerte bdsm-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at bdsm-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade. Blant annet er mottoet ”Safe, sane and consensual” (Sunn, sikker, samtykkende), etterhvert blitt et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti bdsm-ere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og bdsm-ere følte seg vanligvis tryggere enn kontrollgruppen som møttes på vanlige heteroseksuelle utesteder (Revise F65, 2011e).

Breslow påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har bdsm-interesser, også er forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap: Det er ifølge Breslow klart at det er tilstrekkelig med bdsm-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold. Norske og internasjonale tall antyder at opptil 40 prosent av fetisjister og sadomasochister er kvinner (Revise F65, 2011f).

Bdsm og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom bdsm-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom bdsm-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige bdsm-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “bdsm-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “bdsm-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et bdsm-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et bdsm-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker bdsm-ere seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og bdsm-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999; Revise F65, 2011c). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå”.

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og bdsm-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/bdsm-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

Bdsm og demokratiske verdier

Bdsm-bevegelsen bygger på demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, forbilder som bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan bdsm-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til samfunnets utbredte stereotypier, viser forskning at bdsm-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et bdsm-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et bdsm-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten bdsm-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på bdsm som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at bdsm, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

<!–nextpage–>

STIGMATISERING OG DISKRIMINERING

Vi har i det nedenstående inkludert eksempler på stereotypier, stigmatisering og diskriminering for å illustrere sammenhengen mellom fenomenene og levekårene for gruppene uten at vi har vurdert om hver enkelt sak nødvendigvis ville kvalifisert til en diskrimineringssak ifølge en ny diskrimineringslov. Vi benytter kun norske eksempler, selv om utenlandske saker i større grad kunne bidratt til å illustrere bredden og dybden av diskriminering.

Det skal også nevnes at Diagnoseutvalget Revise F65 gjennom årene tre ganger har prøvd å få i stand forskning og levekårsundersøkelser overfor norske fetisjister og bdsm-ere uten å lykkes. Vi har hatt kontakt med kvalifiserte studenter som er villig til å foreta undersøkelsen. Vi har kontaktet respektive fetisj/bdsm-foreninger som var villig til å hjelpe til med å formidle kontakt med informanter, deltagere, medlemmer. Hver gang har det endt opp med at den som skulle være veileder av ukjente årsaker har trukket seg før arbeidet skulle starte eller at vi ikke har fått innvilget nødvendige midler.

Selvstigmatisering og usynliggjøring

Som fetisjist/bdsm-er risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”. Det har vært hevdet at fetisjister og sadomasochister ikke kan sammenlignes med homofile når det gjelder omfang av diskriminering. Som eksempel 5 antyder, kan homofile som også er bdsm-ere føle at bdsm-orienteringen er mer problematisk overfor omverdenen enn den homofile identiteten fordi samfunnets toleranse overfor homofile er kommet lengre. På den andre siden kan åpne homofile oppleve mer diskriminering enn bdsm-ere som lever mer skjult. Mindre diskriminering overfor bdsm-ere behøver derfor ikke bety at gruppen er mer akseptert i samfunnet enn f.eks. homofile, snarere tvert imot. NOU 2009: 14 poengterer imidlertid at det ikke er ønskelig at noen grupper skal pekes ut som mer sårbare eller utsatte enn andre. Det skal ikke være noen konkurranse om hvem som blir mest diskriminert. De bdsm-ere som utsettes for mest diskriminering i dag, er blant annet de tordenskjolds soldater som våger å stikke hodet fram og fronte saken offentlig.

Siste: En internasjonal undersøkelse publisert 11. januar 2013, viser at tre av fire bdsm-ere ikke var åpne om sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering overfor familie og kolleger (side 4). Undersøkelsen omfatter over 4300 respondenter og bekrefter tilsvarende levekårsundersøkelser publisert av NCSF, the National Coalition for Sexual Freedom, i 1998 og 2008 som viser at flertallet av gruppen lever skjult. 2008-undersøkelsen inkluderte 3058 deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 1

Maskeringen i fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM-Oslo sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/bdsm-seksjonen.

Usynliggjøring er kanskje den mest forekomne form for diskriminering i dag, slik det var for homofile for 30 år siden. De fleste fetisjister og bdsm-ere velger å leve skjult overfor blant annet arbeidsgiver, kolleger og familie. NCSFs undersøkelse fra 2008, som også inkluderer norske respondenter, viser hva folk frykter og hvorfor de føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre er redde for å miste jobben, møte sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen er også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, høyest forekomst først) (NCSF, 2008).

Eksempel 2 – Sagt av egne medlemmer om SMil-Norge:

Flertallet av medlemmene sitter musestille og håper at ingen skal oppdage deres seksuelle preferanser. Lederne gjør så godt de kan. De holder foredrag, er nettverksbyggere og deltar i Diagnoseutvalget. Men få er i praksis så åpne at de kan forsvare egne medlemmer utad. Folk må skjule sin fetisj- og bdsm-orientering for kolleger, arbeidsgiver, klienter, naboer, familie og kanskje også overfor venner og egen partner.

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos bdsm-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006).

Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer (Reiersøl & Skeid, 2010). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Eksempel 3 – Sagt av egne medlemmer om SLM-Oslo:

Som dobbeltminoritet må fetisj- og bdsm-homoer komme ut to ganger. Det kan se ut som om lærhomsene er overrepresentert med hensyn til rus, dop-problematikk og nysmitte av hiv. Men lite av dette har vi statistikk på ettersom fetisj/bdsm-gruppen også er usynliggjort i offentlige levekårsundersøkelser og handlingsplaner, for eksempel Nova-rapporten fra 1999.

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

Eksempel 4

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Eksempel 5

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles. Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

En kan spørre hvor reell den grunnlovsfestede ytringsfrihet i praksis er for denne gruppen når Norges to største fetisj- og bdsm-organisasjoner knapt klarer å finne offentlige talspersoner som våger å forsvare medlemmenes rettigheter i offentligheten.

Få eller ingen tillitsvalgte er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Eksempel 6

En mangeårig leder i en av Norges største fetisj- og bdsm-foreninger var både stolt og åpen i sin jobb i et velrenommert norsk firma. Som fetisjleder valgte han fra første dag å være åpen i begrensede sammenhenger som han vurderte fra sak til sak. I forbindelse med en opphetet debatt i en større homoavis, valgte han å stå åpent fram i en konkurrerende nettavis der hans engasjement for seksuelle minoriteter var et hovedpoeng. Saken lå på nettet i flere år mens mannen steg i gradene og ble mer faglig profilert utad. Etter hvert fikk han problemer med klienter som hadde googlet ham på nettet og begynte å stille personlige i stedet for faglige spørsmål. Det hele endte med at alle seksualpolitiske artikler med hans navn totalt måtte fjernes på slutten av 2000-tallet.
Kilde: Revise F65

Eksempel 7

Et profilert styremedlem i en større norsk fetisj/bdsm-forening med stor kompetanse innen helseforebyggende arbeid, var synlig med fullt navn på en rekke nettsider for sin kulturelle og helsepolitiske innsats for homofile, fetisjister og bdsm-ere. Dette skapte problemer da han i 2011 skulle søke ny helserelatert jobb. Hans årelange frivillige innsats ble ikke ble verdsatt som kompetansehevende på cv-en. Et titalls artikler måtte fjernes fra nettet. Det hører med til historien at rent homorelaterte artikler ikke ble ansett som like stigmatiserende og forble liggende på nettet.
Kilde: Revise F65

Bdsm-ere og fetisjister er ikke noen ressurssvak gruppe i seg selv, (Revise F65, 2011d) men studiene og eksemplene i dette notatet indikerer at vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt for andre seksuelle minoriteter. Fetisjister og bdsm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.

Eksempel 8 – Sagt av egne medlemmer om kvinnegruppa Wish-Oslo:

Lesbiske/bifile og kvinner som har sex med kvinner som ønsker å drive med eller driver med bdsm og fetisj, opplever skam, minoritetsstress og psykiske helseproblemer, ved siden av mangel på kunnskap og et trygt miljø. Dette tenker vi er problemer som står i veien for folks mulighet til å leve gode liv med sin bdsm og fetisj.

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

 

STEREOTYPIER, STIGMATISERING OG FORSKJELLSBEHANDLING

Stigmatisering i det offentlige rom

Først gjengir vi en lærhomses beskrivelse av medias stereotypi av en bdsm-er.

Eksempel 9

Brev fra middelaldrende lærhomse i MidtNorge 6.11.2005:
“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen bdsm-ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter. Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste bdsm-ere bedriver sin bdsm privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av bdsm-ere. De fleste, eller iallfall svært mange bdsm-ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av bdsm og bdsm-ere i media. Bdsm-ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger.”

Ikke bare er det vanskelig å få noen til å stille opp umaskert for å informere om bdsm og fetisjisme i media. Det er også meget vanskelig å slippe til med saklig informasjon uten å måtte stille opp som bajas i lakk og lær og lage sirkus for folket.

Eksempel 10

Da registudent Lars Joakim Ringom (28) i 2006 skulle lage kortfilmen ”Lærhomsen” med en positiv humoristisk vinkling på bdsm-miljøet, møtte han motstand i høyskolemiljøet ved regiutdanningen i Lillehammer. For første gang opplevde han problemer med å skaffe seg et lyd- og kamerateam. ”Ta med pepperspray”, var rådet han fikk første gang han dro ut for å gjøre opptak. Alle ble overrasket over at det var frukt på bordet og små søte keramikkrukker på veggen. Mange av medelevene nektet å se filmen etterpå, men de som gjorde det ble overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet. Fordi Ringom var sta, utholdende og sto på sitt, ble filmen en realitet og det endelige resultatet ble godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet (Cupido, 2007).

Eksempelet illustrerer hvor vanskelig det kan være å formidle en nyansert vinkling på bdsm i media.

Eksempel 11

En journalist i en større nettavis skrev i 2008 et par reportasjer med eksempler på diskriminering av bdsm-ere i arbeidslivet og om behovet for et vern mot diskriminering. På privaten la han heller ikke skjul på sin personlige interesse for saken. Kontakten med journalisten var fin og åpen helt til han plutselig sluttet å svare på spørsmål fra Revise F65. Senere fikk jeg vite at belastningen/stigmaet ved å synliggjøre dette tabubelagte området ble for stor. At det lett blir slik at “der er han bdsm-journalisten”.
Kilde: Revise F65

Hvordan påvirkes den offentlige meningsdannelse og seksuelle minoriteters levekår, når ordet ”sadomasochisme” benyttes som skjellsord av en folkevalgt fra Stortingets talerstol? Det har faktisk skjedd og ble gjentatt offentlig av samme stortingsrepresentant tre måneder senere. Hadde skjellsordene “homo”, “neger” eller “pakistaner” blitt brukt på tilsvarende måte, hadde det garantert utløst et offentlig ramaskrik. Slik stigmatisering i det offentlige rom er spesielt uheldig overfor en marginalisert minoritet som vanligvis ikke slipper til i media for å forsvare seg. Dessuten er det som tidligere nevnt ytterst få fetisjister og bdsm-ere som våger å ytre seg i redsel for sosiale sanksjoner fra familie, jobb, osv.

Eksempel 12

I Stortingets debatt om den nye regjeringsplattformen 12. oktober 2009, karakteriserte justispolitisk talsmann for Høyre, André Oktay Dahl, Soria Moria II-plattformen som “SM II”: “Jeg tror begrepet SM i forhold til det private fellesskap er ganske dekkende med tanke på hva man faktisk har foreslått fra Regjeringens side i Soria Moria II.”

– Jeg tror det bare er sadomasochister som vil ha glede av pisking, uttalte Oktay Dahl til Dagbladet tre måneder senere, 12. januar 2010, som reaksjon på et utspill fra professor Espen Schanning ved Universitet i Oslo som mente kriminelle burde få velge mellom pisk eller fengselssoning som straff (Dagbladet, 2010).

I et innlegg i Dagbladet 21. januar 2010 påpekte Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og Andrès Lekanger i Skeivt Forum det uheldige i at Oktay Dahl bidrar tll å etablere nye typer skjellsord, samtidig som homobevegelsen kjemper en hard kamp for å fjerne tilsvarende typer sjikanøse betegnelser, ikke minst i sårbare ungdomskulturer. Sammenblandingen av vold og frivillig bdsm-rollespill er også svært uheldig. Når Oktay Dahl på VG-nett samme dag (VG, 2010) mener at ”sadomasochister må tåle en trøkk”, bekrefter han ytterligere en myte om at bdsm-ere skulle ha noe mer glede av trakassering og ufrivillig smerte enn andre samfunnsborgere (Revise F65, 2005). Det hører med til historien at Oktay Dahl senere har unnskyldt sine uttalelser både muntlig og skriftlig (Gaysir, 2010).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld, at “Pressen må etter vår mening ta en del av ansvaret for at det nå er behov for å verne de homofile. Hvis media i større grad hadde utvist selvkontroll, ville behovet for vern av, i dette tilfellet, de homofile, vært mindre. Vi ville da vært spart for flere av de eksempler som er gjengitt foran under avsnitt II [eksempler på diskrimininering av homofile, blant annet i media].” (NOU, 1979:46, side 56).

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

To svenske studier viser hvordan dagaviser og oppslagsverk blander sammen vold og sadomasochisme mellom samtykkende voksne (Ovesson, 2011; Herburt, 2009). Fordi sex selger, brukes ord som “tortur” og “voldssex” selv om begge parter samtykker (Ovesson, 2011:37). Bdsm-menn fremstilles som sexdyr uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37), mens kvinner konstrueres som viktorianske dydsmønster uten egne seksuelle følelser (Ovesson, 2011:23, 32,40,44). Heller ikke i oppslagsverk beskrives sadomasochisme vanligvis som et frivillig rollespill (Herburt, 2009:418,419).

EKSEMPEL 13

Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut og latterliggjort av internasjonal presse, Norge inkludert, fordi han jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende bdsm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør (Revise F65, 2002b).

En vesentlig funksjon av et et diskrimineringsvern for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media.

Eksempel 14

“Agurksommeren” 1991
Dagbladets krigstyper på forsiden av avisa 30. juli 1991 med ”Rå homosex i Oslo”, førte sommeren 1991 til en heksejakt der spesielt lærhomsene fikk unngjelde i presse, radio og tv. SLM ble syndebukker for en mindre økning i nysmitte av hiv første halvår 1991 mens Sissel Bennecke Osvold sammenlignet fetisjmiljøet med ”gestapos julebord”. ”Lærhomser, sadomasochistiske miljøer og massesjekking er utbredt i Oslo, og klubben Scandinavian Leather Men organiserer det hele”, skrev Dagbladet. Avisene tok ikke inn anonyme innlegg og SLM var nærmest handlingslammet. Ingen i styret var åpne med sin fetisj/SM-orientering og kunne forsvare medlemmene mot stadig nye sensasjonsoverskrifter. 23. august skjedde det første av fire hatmotiverte mord på homofile menn i løpet av det neste året. Det som før hadde vært vold, mishandling og overfall i byens parker, endte nå med drap. “Tabloidoppslagene vi har sett den siste tiden bidrar til å legitimere overgrep mot homofile”, konstaterte informasjonssekretær i DNF-48 Mette Sørensen i Blikk nr 9-1991. Stormen i presse, radio og tv ga autoritet til parkmobb og selvoppnevnt borgervern til å slå og sparke akkurat så mye hardere som er forskjellen på invalidiserende soperknusing og fatale mord. Men Dagbladets «homodebatt» var en opplagssuksess med betydelig økning i både profitt og løssalg (tegning av Trond K som så mange andre lærhomser døde av aids).

<!–nextpage–>

DISKRIMINERING, VOLD OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 (N=3058) som også har norske respondenter, viser at 37,5 prosent av gruppen fetisjister og bdsm-ere hadde opplevd ulike former for diskriminering, vold og trakassering. Mange hadde opplevd flere ulike typer vold, overgrep og diskriminering (NCSF, 2008).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets tilkalte medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld at “gruppeidentiteten gjør at når gruppen blir utsatt for hån og diskriminering så vil det i mange tilfeller samtidig oppleves som diskriminering av den enkelte, selv på de som i dagliglivet føler seg temmelig fjernt fra gruppen.” NOU (1979:46, side 51).

Eksempel 15

Sensur av parole mot diskriminering av bdsm-ere.
1. mai 2006 sensurerte Arbeiderpartiet fire paroler, blant annet med oppfordring til sikrere sex, krav om friskmelding av fetisjister og bdsm-ere, samt oppfordring til ikke å diskriminere bdsm-ere i arbeidslivet. Arbeiderpartiet arrangerte et 1. mai-tog på internett der folk ble oppfordret til å foreslå paroler. Teksten ”Nei, til diskriminering av homofile” ble godkjent, mens “Nei til diskriminering av bdsm-ere” ble fjernet. “Sunn, sikker, samtykkende”-oppfordringen til sikrere sex ble heller ikke godtatt sammen med parolen “Fjern diagnosene, Revise F65”. LLH-lederne Christian Møllerop og Jon Reidar Øyan tok klar avstand fra sensuren. Det samme gjorde Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen, som uttalte at “saken er pinlig” for Arbeiderpartiet. Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg sa at “denne type sensur legitimerer den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet.” Det hører med til historien at Helsedirektoratet i 2010, som tidligere nevnt, innfridde homobevegelsens krav og fjernet sykdomsdiagnosene overfor fetisjister og bdsm-ere. Pr. 2011 er gruppene friskmeldt i hele Norden etter forslag fra Revise F65 (Revise F65, 2006c).

Eksempel 16

Avlysing av debattmøte om sadomasochisme.
9. juni 1998 skulle Velgeraksjonen, tidligere Folk for Jagland, avholdt et annonsert informasjonsmøte om sadomasochisme med kunstner og Arbeiderpartimedlem Hans Petter Stubergh som innleder. Etter en tosiders reportasje i mai-utgaven av AUF-avisen Praksis ble møtet “utsatt på ubestemt tid”. Sekretær i Arbeiderpartiet, Solveig Torsvik uttalte til VG samme dag at hun ikke synes dette “var noe særlig smart tema å ta opp”, mens Siri Wormdal fra ”Velgeraksjonen” sier de har utsatt møtet fordi det ikke var så mange som kunne komme. Avlysningen vakte sterke reaksjoner i Arbeiderpartiets eget forum for homofile og lesbiske med Karen-Christine Friele i spissen. I et åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland, undertegnet av fire helse, homo- og fetisjforeninger påpeker Friele blant annet det inkonsekvente i å avlyse et informasjonsmøte om en stigmatisert seksuell minoritet samtidig som Arbeiderpartiets egne handlingsplaner satser på identitetsskapende og helseforebyggende arbeid overfor den samme gruppen. Det hører med til historien at det aldri kom noe svar fra Jagland på brevet var undertegnet blant annet av LLH og Helseutvalget for homofile.
Kilder: VG 9.6.1998 (VG, 1998) og brev til partileder Thorbjørn Jagland 3.7.1998.

DISKRIMINERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 26 prosent (804) av 3058 undersøkte hadde opplevd diskriminering på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (internettsjikane 35,8%, forfølgelse (persecution) 22,5%, tap av jobb eller kontrakt 20,0%, nektelse av tjenester 18,7%, manglende forfremmelse/degradering 12,2%, nektet medlemsskap 8,1%, tap av omsorg for barn 6,2%, nektet bolig 4,4%, annet 35%. I gruppen “annet” er sosial ekskludering fra familie og venner den største kategorien (NCSF, 2008).

Diskriminering i arbeidsforhold

Det finner flere eksempler på at fetisjister og bdsm-ere mister jobben på grunn av sin bdsm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering (Leather Journal, 2001).

I følge NCSFs undersøkelse fra 2008 opplevde totalt 32,2 prosent av de 804 diskriminerte jobbdiskriminering når en legger sammen tap av jobb (20%) og manglende forfremmelse/degradering (12,2%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 17

Mistet jobben på grunn av bdsm-orientering

 “Anette”, en 20 år gammel kvinnelig tillitsvalgt i en lokal bdsm-forening i Rogaland jobbet i 2007 på et kommunalt pleiehjem i fylket. En mannlig kollega av henne surfet på pasientenes datamaskin i arbeidstiden i påsyn av en beboer på hjemmet. Der snublet han over bilder av Anette på en nettside for fetisj/bdsm. Bildene var av fetisjkarakter, men kan ikke anses som pornografiske. Beboeren fikk se ett eller flere av bildene og utbrøt noe slikt som “Oi, visste ikke at Anette var pornostjerne.” Episoden kom ledelsen av stedet for øre og det ble innkalt til et hastemøte. Til tross for at øverste leder ikke hadde sett bildene, fikk Anette vite at dette var “ikke etisk greit” og at “hun hadde ingen ting i helsevesenet å gjøre”. Hun fikk valget mellom en kommunal personalsak eller å gå fra stillingen på dagen. Anette orket ikke noen kamp om sitt privatliv i kommunal regi og forlot stillingen. Mannen som surfet fetisjbilder i arbeidstiden i pasienters påsyn fikk ingen reaksjon.

Det hører med til historien at Anette nettopp hadde fått fast ansettelse etter et halvt års vikariat og at det var flere på pleiehjemmet som kjempet om den stillingen. Anettes nærmeste leder, som fikk se bildene, mente at “dette ikke er porno”. Nærmeste leder sluttet på arbeidsstedet to uker etter Anette og øverste leder sluttet et halvt år etterpå.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 18

Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 19

Oppsigelse som vikar
En 26 år gammel norsk heterofil kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av åpenhet omkring sin bdsm-orientering til tross for at hun hadde gjennomført internopplæring med best resultat av hele kullet med nye vikarer. På et teambuilding-seminar ble deltagerne oppfordret til å fortelle sine kolleger noe om seg selv som de andre ikke visste om. Kvinnen lurte litt på å fortelle om sin bdsm-interesse, men følte at det ikke blir helt riktig, og valgte heller å bidra med noe annet. Senere samme kveld, etter at middagen var fortært og stemningen løsere, åpnet hun seg opp for 2-3 kolleger og fortalte litt om bdsm-interessen. Dette ble møtt med godt humør og tatt imot som noe “kult” av kollegene, og i de første par ukene tilbake på kontoret, ble det spøkt og fleipet litt med “kinky” vitser i pauser og slikt, spesielt mellom kvinnen og disse kollegene. Teamleder hørte spøkene, men delte ikke humoren. To uker senere fikk kvinnen sparken. Sjefen skyldte på økonomien og sa han hadde tatt inn for mange nye ansatte. Men konsulenten i vikarbyrået, som hadde sendt kvinnen til firmaet i første omgang, ga henne etterpå et vennlig hint om ikke å være så åpen i private spørsmål i neste jobb. To måneder senere, annonserte forsikringsselskapet på nytt etter nye vikarer til sine salgsteam – vikariater med muligheter for fast ansettelse. Kvinnen valgte å ikke sloss for jobben sin, med tanke på at hun kun var vikar og derfor ikke hadde like store rettigheter som en fast ansatt ville hatt. I tillegg ville hun blitt stående som en bråkmaker, og kanskje miste muligheten til arbeid gjennom vikarbyrået i ettertid. Kvinnen ble like etterpå leder i bdsm-organisasjonen SMil-Norge (Revise F65, 2003).
Kilde: Personlig dokumentasjon

Selv om unngår oppsigelse, så kan det være slitsomt og energitappende å måtte leve skjult i angst for å miste jobben eller skade karrieren, noe dette eksempelet vitner om:

EKSEMPEL 20

Fordomfritt og inkluderende arbeidsliv – bare ikke for seksuelle minoriteter

En Oslo-kvinne i 40-årene skriver i august 2012:
Jeg er ansatt i en bedrift som har sine verdier slått opp på alle tenkelige (og utenkelige) steder i glass og ramme. Den ene av verdiene er “Omtenksom”, og med dette vil de bli oppfattet som inkluderende og fordomsfrie, og behandle alle godt uansett rolle, kultur og bakgrunn. Jeg jobber i en av denne bedriftens underselskaper og snakker med lederne der hver eneste dag. Til stadighet kommer deres fordommer fram når det gjelder “avvikende” måter å leve på. Avvikende i denne sammenhengen er alt som ikke passer inn i et A4-levesett (kone og barn, bil og hund, og sannsynligvis misjonær hver lørdag;-).

Jeg lærte ganske fort at dette ikke var et fora for å være åpen om noe som helst som ikke passet inn i A4-normen, og også at f.eks tatoveringer slett ikke er godtatt. (Betraktningen min om tatoveringer har forsåvidt ikke noe med bdsm å gjøre, men er et konkret eksempel på hvor lite som skal til for å være “avvikende”.) Bare å antyde en livsstil som innebærer bdsm ville sannsynligvis gjøre noe med troverdigheten min overfor disse personene. En dag gikk jeg med et halssmykke som til forveksling kunne likne et halsbånd. Jeg hadde kjøpt det på Lindex, så det var ganske vanilje, men for meg betydde det jo litt mer og var en måte å kunne være meg selv på på en diskret måte. Med et fnys, en kommentar og et skeivt blikk fra en kollega fikk jeg så fort jeg kom på jobb konstatert at dette ikke var innenfor normen. For å unngå flere kommentarer og blikk tok jeg det av meg. Vi har ingen formell dresskode til daglig, så egentlig burde jeg vel holde hodet høyt og gå med det likevel, men det føles allerede som jeg er en “avviker”, og jeg ønsker ikke å gjøre tiden på jobben mer krevende og energitappende enn den allerede er. Jeg har aldri opplevd maken til lite toleranse og uvilje til å akseptere andre som ikke deler ens egen oppfatning av hva som er riktig. Man må vokte sitt ord vel i lunsjen, og kommer man inn på temaer som bdsm, polyamori og til og med homofili, er det ikke ordet “fordomsfri” som slår en når man hører meningene rundt bordet. Ergo holder man kjeft.

Det er ikke viktig for meg at arbeidsgiveren min vet at jeg er bdsm-er – det er det egentlig bare jeg og mine nærmeste som har noe med, men jeg bør slippe å være redd for konsekvensene dersom det skulle komme fram ved en anledning. I mange tilfeller oppleves det som slitsomt å hele tiden legge bånd på seg i forhold til hva man kan si – og er man en avviker er det ikke spesielt karrieredrivende.

Jeg ønsker meg en arbeidsgiver som ER tolerant, fordomssfri og romslig, og som ikke bare later som i glass og ramme.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Nektelse av tjeneste

EKSEMPEL 21

”Rune”, en 40 år gammel bifil Oslomann, har siden 8-9 års alder utviklet interesse blant annet for lærfetisj. Fetisjen gir ham en ubeskrivelig deilig følelse og ble etter hvert til en viktig del av hans identitet. Det gir dobbelt nytelse å kunne gå offentlig i svart lærbukse, skinnskjorte og MC-jakke slik homofile fetisjinteresserte menn, eller lærhomser, benytter. Blant annet gikk Rune i lærseksjonen sammen med SLM og SMil i paraden under Skeive dager i Oslo 2007. Selv om lærantrekket er pent og helt, og lær er en del av dagens motebilde, møter han mange ”æsj” og negative tilbakemeldinger. Folk roper ”homosvin” etter ham og på en trikketur til sentrum kommenterte to unge jenter at ”sånne eklinger som tar andre i rumpa skulle ikke fått lov til å sitte på trikken”. Det hele toppet seg sommeren 2012 da Rune som vanlig iført lær, troppet opp hos frisøren på Liertoppen kjøpesenter til en time han hadde forhåndsbestilt. Her fikk han beskjed om at ”vi har ikke ledige timer”. Da Rune fortalte at han hadde bestilt time, ble han truet med at vektere ville bli tilkalt for å kaste ham ut, dersom han ikke gikk frivillig. Rune valgte da å forlate lokalet uten å få klippet seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Tap av omsorg for egne barn

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 6,2% av de 804 som hadde opplevd diskriminering hadde mistet omsorg for egen barn på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (NCSF, 2008). Eksempel 20, 21, 22 og 23 kan kanskje antyde noe om endring i holdningen til bdsm de siste årene, ikke minst etter den norske friskmeldingen 1.2.2010. Etter friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister kan det se ut som om norske advokater og rettsvesen ikke lenger anser bdsm-ere som uegnet til å oppdra barn, men at samfunnets fordommer fremdeles muliggjør trusler og trakassering i kjølvannet av slike saker.

EKSEMPEL 22

Trakasseres etter barnefordeling

En kvinne i 40-årene bosatt i en by i Nordnorge ble i 2010 stevnet for retten i en barnefordelingssak etter en skillsmisse. Kvinnens bdsm-orientering ble av eks-mannen forsøkt brukt som argument for at kvinnen var uskikket som mor.

Selv om retten avviste eks-mannens påstander og kvinnen deretter fikk omsorgsretten for deres felles barn gjennom et forlik, fortsatte mannen å trakassere kvinnen. Blant annet sendte han maskerte bilder av kvinnen til hennes familie og felles bekjente og fortalte dem om hennes bdsm-orientering. Ved å blande bdsm sammen med seksualisert vold og påstander om hvor sykt, farlig og perverst bdsm etter hans mening er, skaper han store utfordringer for kvinnen i forhold til hennes sosiale nettverk.

Trakasseringen tapper henne for energi og fører til en usikker situasjon der hun gradvis mister troen på at folk vil henne vel. Kvinnen er urolig for hva neste skritt vil bli, vil eks-mannen for eksempel gå et skritt videre og oute hennes bdsm-orientering overfor arbeidsgiver? Også seksualiteten, som ifølge kvinnen ”skal være det fineste vi har”, har vært skadelidende. Trakasseringen påvirker hele hennes liv, inkludert sosiale relasjoner, sex-livet og jobben, og det krever mange krefter og solid fokus for ikke å gi etter for følelsen av maktesløshet i forhold til å forsvare seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

EKSEMPEL 23

Trusler etter skillsmisser

”Rune”, den 40 år gamle bifile lærfetisjisten fra eksempel 19, har gjennom hele sitt voksne liv blitt dratt mellom sin tiltrekning til menn og kvinner. Rune vant i 2006 retten til omsorg for sine to barn etter skillsmisse fra en kvinne som han hadde vært sammen med siden 1992. Kvinnen fant opp en historie om at hun var blitt utsatt for psykisk og fysisk vold gjennom mange år, men ble ikke trodd av retten. Kvinnen brukte også forgjeves Runes lærfetisjisme mot ham. I rettsaken vitnet en profilert norsk sexolog som paret hadde oppsøkt tidligere på grunn av problemer i samlivet. Sexologen bekreftet at det var hun som hadde rådet paret til å prøve bdsm i et forsøk på å redde ekteskapet. Etter ytterligere tre rettsaker ser Rune nå i praksis barna hver annen uke.

Rune traff en ny kvinne som han var sammen med fra 2006 til 2009 og gift med de siste seks månedene. Sammen truer de to kvinnene med å avsløre Runes lærfetisjisme og seksuelle kontakt med menn. Rune er redd for å miste samværet med sine to barn, at eks-konene skal legge ut informasjon på Facebook og sende brev til venner og arbeidsgiver som ikke kjenner til Runes fetisj-orientering. Truslene gjør det enda vanskeligere for Rune, som nå er inne i sitt tredje forhold med en kvinne, å leve i samsvar med sin bifile fetisjorientering.

EKSEMPEL 24

Mistet barna på grunn av SM-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom SM var definert som psykiatrisk sykdom i Norge. Dette skjedde etter at eks-mannen fikk tak kvinnens feriebilder som viste hennes interesse for bdsm eller sadomasochisme. Bildene ga han videre til sin advokat. De ble også kjent for barna som ble informert om kvinnens orientering. I dag lever kvinnen nesten 40 mil unna barna sine, men har delvis gjenoppnådd kontakt med dem etter flere år uten (SMil Norge-bladet, 2002).

EKSEMPEL 25

En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile SM-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og bdsm-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Anmeldt for overgrep etter skillsmisse

EKSEMPEL 26

”Thomas”, en 40 år gammel bergenser, har hatt fetisj for regntøy og latex så lenge han kan huske, iallfall siden han var 15-16 år. Dessuten kan han være switch i lettere bdsm-rollespill, hvilket betyr at han liker å bytte på rollene. Han har vært åpen om sine fetisjer overfor nåværende samboer fra dag én og sammen er de medlemmer av foreningen SM Bergen.

Slik har det imidlertidig ikke alltid vært. I sitt forrige ti år lange forhold holdt han fetisjinteressen mer skjult. Paret var gift de siste syv årene til de ble skilt i 2007 etter at kona hadde funnet bladet Duo med gummi- og lærbilder. Eks-kona prøvde å få skillsmisse på grunn av vold og anmeldte Thomas for utuktig omgang med de to særkullsbarna fra hennes forrige ekteskap. Dette ble avvist av politiet, retten og de sakkyndige og saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

Paret har også et barn sammen, men Thomas krevde ikke omsorgsretten for dette barnet ettersom han har skiftarbeid offshore. Han har nå barnet i de helgene han er hjemme fra jobb. Etter dommen sprang eks-kona til barnevernet for å få Thomas erklært som uegnet til å ha omsorg for barn. Heller ikke her kom hun noen vei og det hele endte opp med at Thomas fikk barnevernslederen sparket fra jobben.

Thomas er glad for at politi og rettsvesenet gjør jobben sin bra, også overfor seksuelle minoriteter. Samtidig er det lett å bli bitter etter en slik prosess. – Det gjør noe med en som menneske, og saken har gått ut over jobben i perioder. – Jeg har lært meg ikke å stole på noen, sier han, samtidig som han mener at saken har gjort ham sterkere. – Hadde jeg ikke hatt barn, så ville jeg tatt kampen på strak arm og gått til media, ikke minst i forhold til eks-konas advokat som i følge Thomas er kjent for å kalle motparten voldelig på sviktende grunnlag og som måtte stoppes av dommeren da hun stilte ledende spørsmål til barna i dommeravhør.

Thomas sin lærdom er at ytringsfriheten har sine begrensninger for seksuelle minoriteter og at en må være temmelig psykisk sterk og ha en god oppegående advokat for å ha en annerledes seksuell legning.

Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosial ekskludering av familie og venner

Dette er sårbart og ømtåelig tema for de fleste bdsm-ere. Hvor langt skal en gå i å bøye seg for konformitetspress fra familie og venner for eksempel på bekostning av sin egen ytringsfrihet? I en demografisk undersøkelse av 6997 fetisjister og bdsm-ere fremgikk det at 23 prosent hadde opplevd konflikter med familien på grunn av sin fetisj/bdsm-identitet (Brame, 2000). Tre norske eksempler illusterer situasjonen for bdsm-ere som enten er blitt “avslørt” av familien eller som har tatt seg den frihet å stikke hodet fram i media.

Eksempel 27

Moren truet med å ta livet av seg

 ”Marianne”, en jente i 20-årene bodde hjemme hos foreldrene i et tettsted på Østlandet. Hun ble klar over sin bdsm-orientering åtte år tidligere og valgte høsten 2012 å melde seg inn i en bdsm-forening “for tryggheten sin del og det sosiale”, slik hun uttrykker det. Marianne fikk et A4-ark med foreningens logo, bekreftelse på medlemskap og ”Velkommen til oss”. Kvitteringen la hun på soverommet sammen med andre papirer. Marianne rakk ikke å rydde før helvete brøt løs. Moren snoket i datterens papirer og fant kvitteringen. Moren truet med å henge seg. ”Du kommer til å miste jobben”.”Bdsm-ere er kriminelle hele gjengen”. Slik hylte hun i tre kvarter. Moren truet også med at ” hun skulle fortelle hele verden om hvor syk datteren var og hva bdsm er som i hennes verden er masse knulling på Grønland med hiv-smittede sadister”. Moren dro deretter på politistasjonen for å anmelde bdsm-foreningen. Politiet tok ikke engang opp sak, “siden alt som foregår i bdsm er frivillig og lovlig”, slik Marianne uttrykker det. Marianne følte seg etter dette skikkelig ille, gråt lenge, men heldigvis fikk hun hjelp av flere i miljøet som trøstet henne. Marianne har nå flyttet hjemmefra og føler at opplevelsen har gjort henne sterkere og tryggere på at hun har gjort et riktig valg ved å leve i pakt med sin bdsm-orientering.

Hvordan reagerer familien når ”familiens sorte får” går bort? Den som har vært vid åpen i levende live går inn igjen i skapet igjen etter sin død.

Eksempel 28

En 32 år gammel profilert bdsm-aktivist døde i 2006 som følge av komplikasjoner i forbindelse med diabetes type 1. Det tok nesten fjorten dager før hin ble funnet i sin egen leilighet. Politiet hadde glemt å lete under senga. Det ble opprettet tråd på Gaysir og hele homomiljøet lette etter Eric og fulgte utviklingen fra dag til dag. Ettersom begravelsen fant sted langt fra alle vennene i Oslo, ble det arrangert egen minnestund på Nonna i Grønlandsleiret. Eric hadde vært åpen hele sitt voksne liv. Men hin gikk inn i skapet igjen etter sin død. Familien ønsket at begravelsen skulle finne sted i stillhet og blomster fra SMil-Norge var meget uønsket.
Kilde: Revise F65

Eksempel 29

En av Norges mest profilerte bdsm-aktivister fant i 1990 den store kjærligheten. Da de lykkelige lærhomsene sto fram over seks sider i Norges største avis (uten etternavn) begynte problemene med familien. I et større familiejubileum ble partneren ikke invitert og de måtte ringe og invitere seg selv. De ble ydmyket ved å få en bordplassering lengst mulig fra hverandre med ryggen mot hverandre. Da bdsm-aktivisten i 2009 informerte om sykdomsdiagnosene på fetisjisme og SM i Dagbladet og i tv-programmet Studio Fem, sendte yngste tante på farsiden følgende udaterte brev: ”Familiens eldste ringte meg i går helt sjokkert av å ha lest Dagbladet […]. Du har dratt navnet vårt ned i driten på nytt. Men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Hilsen din ekstante.” En annen søster påsto at slik type fokusering i media kunne ødelegge for millionbedriften til aktivistens fetter. Det hører med til historien at familien hadde samme negative reaksjon da bdsm-aktivisten kom ut av skapet som homofil på begynnelsen av 1970-tallet. Den gang var homoseksualiteten den store skandalen. 20 år senere har de akseptert homofilien. Nå er det samme kamp på nytt i forhold til fetisj og bdsm. De to kjærestene levde sammen i 20 år til partneren døde av hjertesvikt i 2011.
Kilde: Revise F65

<!–nextpage–>

VOLD, VOLDTEKT, MOBBING OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008, som også har norske respondenter, viser at 22,6 prosent (680) av totalt 3058 undersøkte bdsm-ere var ofre for vold, trakassering og/eller seksuelle overgrep (NCSF, 2008).

Mye tyder på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Flere av de sakene vi kjenner til, kommer aldri for en dag og blir heller ikke politianmeldt, blant annet fordi ofrene ikke orker å rippe opp i de vonde følelsene knyttet til overgrepene. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.

Av fire voldtekter overfor norske bdsm-jenter som vi kjenner til, var to av dem overfallsvoldtekter. Alle sakene ble henlagt av politiet med begrunnelse at offeret var bdsm-er. Vi bringer her ett av overgrepene som en jente har orket å bringe videre, samt tanker fra en annen kvinne etter å ha blitt avvist hos politiet.

Eksempel 30

Voldtektsanmeldelse henlagt fordi hun var bdsm-er

En mindreårig jente ble voldtatt av en fem år eldre mann på midten av 2000-tallet i en by i Sør-Norge. Det ble foretatt rutinemessig helseundersøkelse og sporsikring på legevakta som påviste gjennomført samleie. Saken ble imidlertid henlagt av politiet. Det kunne jo ikke være voldtekt, mente politiet, ettersom fornærmede måtte like det fordi hun er bdsm-er.

Å bli avvist og ikke bli trodd av politiet opplevdes vel så ille som selve voldtekten. Både jenta og familien ble svært traumatisert etter overgrepet. Jenta var avhengig av kriseterapi med oppfølging av psykolog ett år etterpå. Seks år etterpå henger overgrepet fremdeles igjen og jenta tror ikke det noen sinne kommer til å bli helt bra.

Det hører med til historien at samme mann to år senere forgrep seg på nytt med samme fremgangsmåte overfor en annen mindreårig jente. Denne gangen ble overgriperen dømt og fengslet for overgrepet.
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

En kvinne fra indre Østlandet opplevde også at politiets holdning gjorde det verre for henne etter et hun anmeldte et overgrep og saken ble henlagt blant annet fordi hun er bdsm-er. Hun uttrykker det slik:

Eksempel 31

”Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke ha mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er.”
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

Eksempel 32

Tok kvelertak på bdsm-leder

Den 25 år gamle kvinnelige lederen av Trondheims bdsm-forening er åpen om sin bdsm-orientering i sitt lokale idrettslag. På en fest i idrettslaget i 2011, tok en jevnaldrende mann, uprovosert og uten foranledning, kvelertak på henne og holdt henne fast opp mot veggen 5-10 minutter, til tross for at hun ba ham om å slutte. Da kvinnen etterpå fortumlet spurte hvorfor han angrep henne, lo han og svarte at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”. På et tilsvarende arrangement i 2012 satte den samme mannen albuen i siden på kvinnen og dyttet henne unna, mens han lo. Kvinnen har så langt ikke politianmeldt trakasseringen fordi, som hun uttrykker det; ”dette er et lite miljø”.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Eksempel 33

Måtte avbryte utdanningen etter mobbing

Den bifile Østfold-jenta ”Stine” måtte sommeren 2012 avbryte fagutdanningen sin ved en av Norges største videregående skoler på grunn av fysisk og psykisk trakassering relatert til sin bdsm-orientering.

Stine er åpen bdsm-er og har stått fram i media. Av den grunn ble hun blant annet utsatt for fysisk vold av sine jevnaldrende. ”En må forvente slikt når en er på tv”, fikk hun til svar fra skolens ledelse.

Stine ble dyttet, lugget og fortalt at hun var ekkel. Det var ukentlige mobbeepisoder gjennom et helt skoleår; stygge blikk, sjikanerende lyder bak hennes rygg, nedsettende kommentarer, hånende oppførsel, sosial utfrysing og direkte fysisk vold relatert til Stines bdsm-orientering.

Skriftlig rapport til utdanningsleder og fire elevsamtaler med kontaktlærer var ikke nok til at skolen tok affære. Først da Stine i mars 2012 kontaktet LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, følte hun for første gang at hun ble tatt på alvor. LLH mente at både skolen og mobberne burde vært politianmeldt. Selv føler Stine at det hadde vært lettere å politanmelde saken dersom bdsm-orientering hadde vært inkludert i et offentlig diskrimineringsvern.

Det hører med til historien at skolen på sine internettsider skryter av at ”elevmedvirkning er ikke et honnørord, men en realitet på vår skole”. Skolen jobber forebyggende blant annet mot rus, vold og mobbing. Skolens verdigrunnlag er at “alle mennesker er likeverdige og skal behandles med respekt” for hver enkelts ulikhet og egenart.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosiolog Bente Vinæs skriver i sin hovedoppgave (til høyre) om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo:

Eksempel 34

“Mer enn én gang har lærhomser blitt angrepet av borgervern og blitt forfulgt av gjenger. Det var også, for en del år tilbake, en skyteepisode mot et vindu på Den Sorte Enke [1990], der det fantes en egen innredet lærbar. Flere føler seg i en sårbar posisjon, særlig hvis de går alene og i fullt utstyr. Noen tar sogar på en overtrekksdress for å skjule lærutstyr og symboler og tar den ikke av før de har kommet innenfor dørene” (Vinæs, 1998:50).

Eksempel 35

Lærhomsen “Lars” forteller i avisa Klassekampen 27. juli 1990 om skrekkopplevelsen da han ble truet og nær påkjørt av en nazi-van oversprøytet med odelsruner i Møllergata etter å ha kommet ut fra lærbaren på Den Sorte Enke i Oslo. Nazi-van-en som kjørte rundt og terroriserte folk i Oslo sentrum, ble ifølge Klassekampen også observert i forbindelse med skuddene mot Den Sorte Enke i april samme år. ”Lars”, som var kledd i fullt fetisjutstyr, hadde gjennom flere år arbeidet mot rasisme og nazisme.
Kilde: Førstesideoppslag i Klassekampen 27. juli 1990.

Flere utenlandske saker (Revise F65, 2004) bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller bdsm-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd (Revise F65, 2006d, 2011d). Bdsm-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist. En slik stereotyp oppfatning kan også gjøre det lettere for kriminelle å begå overgrep mot medlemmer av minoriteten. Et norsk eksempel illustrerer dette.

Eksempel 36

Politivold og pressens gapestokk
En utstraffet 39 år gammel lærhomse og bdsm-aktivist, ble i 1989 utsatt for falsk anmeldelse for påstått voldtekt av en 24-årig gammel farlig kriminell med et omfattende rulleblad, blant annet brannstiftelser, tyveri , bedrageri og forsøk på mordbrann. Lærhomsen satt på glattcelle i 30 timer og ble av politiet utsatt for det Amnesty International betrakter som tortur. Mens han satt innesperret ble han truet med shæferhund og sjikanert for sin seksuelle bdsm-orientering. Etter at vakthavende advokat hadde avgjort at det ikke var grunnlag for å holde 39-åringen i varetekt, ble han løslatt iført altfor små fangeklær uten belte og ble tilbudt transport hjem i uniformert politibil i naboenes åsyn. Dette avslo 39-åringen. Politiet nektet ham drosje og lærhomsen måtte i denne tilstand gå hjem i sokkelesten til spott og spe for naboene. Da han endelig trodde at marerittet var over, ble han møtt av avisoppslag der det blant annet i VGs overskrift ble påstått at “Mann ble voldtatt” med navnet på 39-åringens borettslag angitt, samt detaljert beskrivelse av lærhomsens leilighet som var innredet blant annet med kroker i taket for frivillig bondage. Ryktene gikk i borettslaget og lærhomsens identitet ble alment kjent for beboerne med påfølgende sjikane i flere naboers påhør.
39-åringen fikk bistand av Helseutvalget for homofile og klage over trakasseringen ble sendt til politimesteren i Oslo. Etter dette sluttet pressen å konstatere at “Person ble voldtatt” uten at dom foreligger, og politiet ansatte en egen pressetalsperson for å hindre denne type lekkasjer til media. Men det hjalp ikke mye for 39-åringen som aldri mottok noen unnskyldning fra øverste politimyndighet. Han var nå avhengig av intensiv oppfølging av psykolog og var såpass nedbrutt at han ikke orket å følge opp saken ytterligere. Det ble umulig for ham fortsatt å bli boende i borettslaget og han flyttet ut av byen i flere år. Saken ble henlagt på grunn av “bevisets stilling”. Først da pyromanen nok en gang ble straffet for livstruende kriminelle handlinger, fikk lærhomsen hjelp av den tidligere nevnte advokat, som nå hadde startet privat praksis, til å få saken henlagt på grunn av “intet straffbart forhold”. Politiet hadde da rykket inn annonse i månedsavisa Blikk der de etterlyste flere ofre for brannstifteren som de siste ti årene hadde spesialisert seg på å svindle gjester på Oslos homofile utesteder. I sin telefoniske beklagelse overfor Helseutvalget for homofile 3.10.1990 fastslo advokaten at 39-åringen var “påført uopprettelig skade” på grunn av politiets trakassering.
Det hører med til historien at lærhomsen 22 år etter opplevelsen fremdeles sliter med søvnproblemer og posttraumatisk stress. Det ser heller ikke ut som om politiet har lært særlig mye av i løpet av disse årene. Da lærhomsens livsledsager gjennom 20 år døde av hjerteinfarkt i 2011, ble lærhomsen nok en gang sjikanert av en spesialmedarbeider ved Oslo politidistrikt da han etterlyste den avdøde samboerens eiendeler og obduksjonsrapport.
Kilde: Helseutvalget for homofile, psykolog og vedkommende advokat.

FORDOMMER HOS FAGFOLK/TERAPEUTER

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 11,3 prosent (346) av de totalt 3058 undersøkte bdsm-ere hadde opplevd diskriminering av ulike fagfolk. Det tilsvarer 30% av alle som hadde opplevd diskriminering (1146). (NCSF, 2008).

Eksempel 37

Sjikanert av kommunal hjemmesykepleier

Den unge bifile kvinnen ”Silje” er også intervjuet i forbindelse med en kommende forskningsrapport om funksjonshemning og seksuell orientering på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2012). Hun skriver følgende om sine erfaringer:

Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg har behov for praktisk assistanse til deler av min hverdag. Jeg ansetter og leder til daglig mine egne assistenter, men har i perioder med mangel på ansatte vært nødt til å bruke det kommunale tilbudet til for eksempel å komme meg i seng om kvelden.

Med ukjente mennesker på ferde på soverommet har jeg valgt å legge sexleketøy og bdsm-utstyr ute av syne. Det er likevel vanskelig å unngå at blåmerker etter bdsm-aktivitet eller utstyr som kan ligge fremme i en åpen koffert blir lagt merke til, og i enkelte tilfeller har responsen vært alt annet enn profesjonell.

”Jeg tipper du liker det hvis jeg drar genseren hardt over hodet på deg”, kommenterte en av dem. ”Jeg tror du skal sjekke det opp i sexologibøkene dine”. En annen gang kommenterte hun undertøyet mitt: ”Veldig sexy truse,” før hun la til at “fargen er gyslig.” Jeg klaget vedkommende inn for kommunen etter en til tider utmattende periode på tre år med denne typen krenkende utsagn og sjikanerende oppførsel, og kvinnen fikk fortsette i et halvt år før hun forsvant.

I møte med psykologtjenesten fikk jeg som tenåring høre at bdsm var “noe jeg kom til å vokse av meg” og fikk så sent som i 2005 diagnosen “sadomasochisme” på tross av at jeg ga klart uttrykk for at dette for meg utelukkende var (og er) en berikelse.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin bdsm-orientering (Revise F65 (2011g).

Pasienter med en opplevd fetisj/bdsm-orientering, risikerer i verste fall å bli verre av psykoterapeutisk behandling. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere og tildels fremdeles opplever i møte med helsevesenet.

Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding. Hva gjør det med psykiatriens anseelse når den bygger sine uttalelser på falsk informasjon fra tabloidaviser og hundre år gamle utdaterte skrivebordsteorier? (Revise F65, 2009f). Og hva gjør det med pasientenes trygghet og opinionens holdninger når slike myter spres i ”vitenskapens” navn?

Eksempel 38

Da foreningen SMil-Norge ble etablert i 1988 kom norske sexologer og psykiatere med sterke advarsler. Overlege Jarl Jørstad, som også var kjent for sine homofobiske holdninger, uttalte ifølge Osloavisa at “sadomasochister kjennetegnes ofte ved manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser”. Overlege Pål Abrahamsen ved Oslo Hospital var redd dannelsen av sadomasochistenes forening SMil-Norge ville misjonere for et sexliv “der vold inngår som en naturlig del”. Elsa Almås uttalte til Det Nye samme år at fantasier er fantasier, men var tydelig bekymret over at SM-fantasiene skulle “ta overhånd” og gå over i praksis. I dag er imidlertid Elsa Almås en av LLH og Diagnoseutvalgets sterkeste støttespillere. Verre er det med lege og sexolog Ken Purvis. I Magasinet Dagbladet 10. mars 2001 uttalte han at “SM er et seksuelt miljø for spesielt interesserte som i noen ekstreme tilfeller involverer voldtekt og vold. Man må være svært forsiktig med å gjøre dette til en trend.”

I dag har forskning påvist at bdsm-ere ikke skiller seg fra kontrollgruppen verken med hensyn til personlighetsforstyrrelser eller sykelighet (Revise F65, 2009k, 2011d). Forskjellen på bdsm og vold bør ha sunket inn også for de fleste psykiatere (Revise F65, 2006d, 2011d). Når det gjelder Purvis’ voldtektspåstand, kjenner vi bare til ett eneste tilfelle der noe slikt er omtalt i norske media, nemlig den falske anmeldelsen av en lærhomse fra 1989 (eksempel 28) som aldri var noe overgrep. Uttalelsen blir desto mer grov når en vet at opplysning om og utdanning til sunn, sikker og samtykkende bdsm er et av SMil-Norges hovedsatningsområder, slik det er i bdsm-foreninger verden over (Revise F65, 2004).

Eksempel 39

Lars Joakim Ringoms prisbelønte opplysningsfilm ”Lærhomsen” har fått god omtale hvorenn den er vist (Revise F65, 2006e). I følge sexolog Gro Isachsen viser kortfilmen hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sunn, sikker og samtykkende måte (Dagbladet, 2006). Men da den skulle vises for en gruppe psykoterapeuter i 2006, ble den møtt med sjokk og oppstandelse og ble oppfattet som en bekreftelse på at bdsm er en sykdom.
Kilde: Revise F65

Dessverre er det slik at de færreste terapeuter i dag har kompetanse til å ivareta pasienters seksuelle identitet og integritet med hensyn til seksuelle minoriteter og møte pasienten der pasienten befinner seg kulturelt, seksuelt og livsstilsmessig (NCSF, 2008; Revise F65 (2011g).

Eksempel 40

Erik, en mann i 40 årene, er gummifetisjist og SM-er. Å underkaste seg en kvinne gir ham spesielt sterkt seksuelt kick. På grunn av et generalisert angstproblem oppsøkte han en kvinnelig psykolog, og på grunn av redsel for negative reaksjoner fra terapeuten valgte Erik ikke å si noe om sin bdsm-orientering i første omgang. De to fikk i begynnelsen god kontakt og et videre psykoterapeutisk arbeid virket lovende. Etter noen måneder fikk Erik tilstrekkelig tillit til psykologen og han vurderte å fortelle henne om sin fetisj- og bdsm-orientering. Selv om han ikke opplevde seksualiteten sin som problematisk, fant han det etter hvert unaturlig å skulle holde denne viktige delen av livet sitt hemmelig i terapitimene. Så han tok mot til seg og fortalte. Han forklarte innledningsvis også om forskjellen på bdsm og vold.

Reaksjonen han fikk var overraskende, voldsom og sjokkerende: “Etter det du sier finner jeg det påtvungent å fortelle deg at jeg er absolutt imot enhver form for vold! Jeg er faktisk medlem av Amnesty International!” Hun sa det med høyt volum og en veldig kraft, mens hun vanligvis var ganske mild i stemmen. Hun så anklagende på ham. I etterkant er det grunn til å tro at hun ble redd, for hun sa ved en senere anledning: “Du må ikke slå”.

Vi finner det viktig å presisere at Erik som voksen mann aldri har slått noen. Dette ga han tydelig uttrykk for før terapeuten kom med sin første reaksjon. Som klient var han i en sårbar posisjon, visste ikke hvordan han skulle møte terapeutens utbrudd, annet enn å si som sant var: “Jeg er også medlem av Amnesty”.

Erik ble, ikke uventet, svært lei seg og engstelig etter den omtalte timen. Han var heldigvis oppegående nok til ikke å fortsette særlig lenge hos denne terapeuten. Men vi kan jo ane mulighetene for langt større katastrofer enn den som rammet ham (Reiersøl & Skeid, 2010).

UNGE BDSM-ERE

Diskriminering rammer ungdommen vår!

Flere av eksemplene i denne rapporten har handlet om skoleelever og tildels svært unge mennesker som opplever mobbing, trusler, hat og endog voldtekt på grunn av sin bdsm-orientering. Vi avslutter med dette innlegget på Aftenposten.no 16. august 2012.

Eksempel 41

Fordommer, skremsler og hat

Denne bloggen fra en jente på 16 år sier kanskje noe om hvordan bdsm oppleves som en orientering eller legning som oppdages tidlig i livet og hvordan fordommer, skremsler og hat skader stadig yngre mennesker bare fordi de praktiserer kjærligheten og sexlivet sitt annerledes. http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fetisjen-er-en-del-av-meg-6966847.html

<!–nextpage–>

ORGANISASJONER

Dette innspillsnotatet støttes av følgende organisasjoner og grupper: 

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i dette notatet også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arbeider seksualpolitisk for bdsm-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer blant annet for lesbiske kvinner med interesse for bdsm og/eller fetisj.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

REFERANSER

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Blikk (2011). Regjeringen med ny LHBT-lov. Blikk 22. juni 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://blikk.no/nyheter/item/7189-regjeringen-med-ny-LHBT-lov

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cross, P. A. & Matheson, K. (2006). Understanding sadomasochism: An empirical examination of four perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, page 146. New York: Harrington Park.

Cupido (2007). Med lær for frihet. Cupido nr 1/2007. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/cupido.html

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2006). Lærhomsen – en vakker og nødvendig film. Dagbladet 2. juli 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilmGro.html

Dagbladet (2010). – Bare sadomasochister vil ha glede av pisking. Dagbladet 12. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/innenriks/straff/pisking/9885181

Dagsnytt Atten (2012). BDSM-brosjyre til ungdom. Dagsnytt Atten 30.7.2012. Lastet opp 1. august 2012 fra http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/310031

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Gaysir (2010). Gjør Gud glad – aidsen tar deg. Gaysir 29. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13970

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst. En bog om fetichisme. Ekstrabladets forlag, København.

Leather Journal (2001). Job Discrimination. The Leather Journal 9. august 2001. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. National Coalition for Sexual Freedom. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

NOU (1979: 46). Særlig strafferettslig vern for homofile. Norges offentlige utredninger NOU 1979: 46. Avgitt av Straffelovrådet til Justis- og politidepartementet 28. juli 1979. Universitetsforlaget.

NOU (2009:14). Et helhetlig diskrimineringsvern. Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 19. juni 2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-14.html?id=566624

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Revise F65 (2002b). Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist. Revise F65, 30.11.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefnsm.html

Revise F65 (2003). Mistet jobben på grunn av SM-orientering. Revise F65 15. juni 2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Revise F65, 29.12.2004. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2006c). Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/1.mai_2006.html

Revise F65 (2006d). Forskjellen på SM og overgrep. Revise F65 3.7.2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2006e). Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

Revise F65 (2011c). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Revise F65 (2011d). “- Ikke mer sykelighet”. “SM kontra vold”. “- Helsebringende SM”. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning2.html

Revise F65 (2011e). “Noe å lære av SM-ere?” Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning3.html

Revise F65 (2011f). 40 prosent av SM-erne er kvinner. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning4.html

Revise F65 (2011g). Diskriminering av SM-ere generelt. Fordomsfulle terapeuter. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning5.html

Revise F65 (2011h). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning6.html

Revise F65 (2011k). SM-identitet og orientering. Definisjonsmakten. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning7.html

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

SMil Norge-bladet (2002). Mistet barna på grunn av SM-diagnosen. SMil Norge-bladet nr 2-2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febarn.html

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

VG (1998). Sadomasochist får smake partipisken. VG 9. juni 1998. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=17579

VG (2010). Høyre-homo refses for sado-melding. VG 21. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591098

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Wright, S. (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Tidligere publisert i det svenske homomagasinet Revolt #9, 1973.

 

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell bdsm- og fetisj-orientering www.revisef65.org/diskrimineringsvern.html

Oslo 28. september 2012

Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Støtteorganisasjoner på siste side.

Innspill til ny lov om diskrimineringsvern fra LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Denne levekårs- og diskrimineringsrapporten er en oppdatert versjon av brev overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.10. 2011 og 28.9.2012 av LLHs leder Bård Nylund.

Av Svein Skeid, leder i Revise F65, LLHs bdsm- og fetisjutvalg (diagnoseutvalget)

INNLEDNING

I følge nettutgaven av Blikk 22. juni 2011 uttalte Lysbakken i sin åpningstale under Skeive dager i Oslo at regjeringen er i ferd med å utarbeide et lovforslag som vil styrke diskrimineringsvernet spesielt for transpersoner. Den nye loven vil forby diskriminering på grunnlag av seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på alle samfunnsområder. Dette vil bedre diskrimineringsvernet for hele lhbt-befolkningen både når det gjelder religion, skole, helse, idrett, i arbeidslivet og på utesteder, lovte Lysbakken. Lovforslaget vil ifølge Lysbakken bli fremmet i løpet av inneværende stortingsperiode og vil kunne bli en realitet i løpet av to år (Blikk, 2011).

Den norske friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister 1. februar 2010 kom bare én måned etter at høringsfristen for NOU 2009:14 gikk ut 31.12.2009. Selv om gruppene kom for sent til å være med i høringsrunden, mener vi det er tungtveiende grunner til at fetisjister og sadomasochister bør inn i en ny diskrimineringslov ettersom de utgjør en vesentlig del av homobevegelsen, samt historisk og identitetsmessig tilhører gruppen seksuell orientering. En slik lov er etter vår oppfatning ikke fullstendig før alle deler av lhbt-befolkningen er inkludert. FRISKMELDINGEN BEGRUNNET MED DEN DISKRIM VI OPPLEVER.

SAMMENDRAG (MULIG AT DELER AV DETTE SKAL MED I EN INNLEDENDE INGRESS). ARGUMENTASJONEN HOMO/HETERO.

Dette innspillsnotatet er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon, WHO, i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til versjon ICD-11. Rapporten ble oversendt WHO 11. november 2011 og bekreftet mottatt dagen etter av WHOs sjefkoordinator for ny ICD-11 Geoffrey Reed.

Undertegnede mener det er tungtveiende grunner for at fetisj- og bdsm-orientering bør inkluderes i en ny lov som forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Som påvist i notatets casestudier samt den kunnskapsbaserte forskning som dokumentet er forankret i, tilhører fetisjister og sadomasochister både historisk og identitetsmessig gruppen ”seksuell orientering” og har utgjort en vesentlig del av homobevegelsen siden starten i 1950, de siste 16 år som en eksplisitt del av LLHs prinsipp- og arbeidsprogram. Homofile og fetisj/bdsm-gruppen har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet. Samtidig viser forskningen at fetisj/bdsm-orientering innebærer vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder.

Etter friskmeldingen av fetisjister og SM-ere i 2010 har norske helsemyndigheter i tråd med det overstående, offisielt og eksplisitt inkludert gruppene sammen med ”seksuelle minoriteter” under betegnelsen ”seksuelle identiteter”. Dessuten benytter verdensledende autoriteter på området nå begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningsmessige kriterier.

Selv om fetisjister og bdsm-ere er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, så er gruppen overrepresentert med hensyn til stigmatisering, diskriminering, usynliggjøring, hiv-smitte og minoritetsstress på et dobbelt diskrimineringsgrunnlag, både som lesbiske, bifile, homofile og som fetisjister og bdsm-ere.

Kunnskapsbasert forskning, støttet av norske casestudier, tyder på at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn.

Casestudier i dette notatet, rapporter til LLH sentralt og innlegg i dagspressen antyder at hat og mobbing pga bdsm-orientering begynner på et stadig tidligere aldersnivå. Selv skoler med en eksplisitt uttrykt holdning mot vold og mobbing, følger ikke opp enkeltsaker og fraskriver seg ansvaret for at mobbeofre faller ut av skolesystemet. Selv politikere holder seg ikke for gode til å introdusere nye skjellsord overfor bdsm-ere, endog fra Stortingets talerstol.

Ikke bare er det vanskelig å finne talspersoner som våger å forsvare bdsm-eres rettigheter offentlig, det er også vanskelig å slippe til med saklig opplysning i media, som fremdeles i stor grad fremstiller gruppen på en sensasjonspreget og lite informativ måte.

Dessuten bekrefter kvalitative og kvantitative studier at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som er åpne om sin bdsm-orientering. Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding.

Inkludering i et strafferettslig vern vil signalisere om at samfunnet ikke anser bdsm-orientering som noen ”legitim” grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

 

BEHOVET FOR DISKRIMINERINGSVERN

Vi legger til grunn at fordommer mot fetisjister og bdsm-ere fører til diskriminering og at disse hindres i sin livsutfoldelse ved å skjule eller undertrykke disse sidene ved seg selv. Seksuallivet er en del av privatlivet, og diskriminering på slikt grunnlag vil som hovedregel være usaklig. Det vises imidlertid til NOU 2009:14 som påpeker manglene ved et generelt diskrimineringsvern på grunnlag av usaklig forskjellsbehandling.

Primært mener vi at det er sterke grunner for at seksuell fetisj- og bdsm-orientering blir eget diskrimineringsgrunnlag. Usynliggjøring rammer denne gruppen spesielt sterkt. Derfor er det uheldig at en diskrimineringlov også usynliggjør gruppen ved å putte den i en sekkekategori. Et eget diskrimineringsgrunnlag vil motvirke hierarki innad i lhbt-gruppen ved at noen skeive blir oppfattet som mer “diskrimineringsverdige” enn andre. Dessuten vil et eget diskrimineringsgrunnlag etter vår oppfatning hindre et annenrangs lovvern og gi bedre rettssikkerhet enn en diffus og uforutsigbar tilhørighet til en sekkekategori.

INN I HOVEDTEKSTEN PÅ SIDE 1 UNDER ARGUMENTASJONEN FOR SEKSUELL ORIENTERING

Sekundært ber vi om å bli inkludert under “seksuell orientering”. Fetisjister og bdsm-ere på den ene side og homofile på den andre side har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/bdsm-orientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet).

LEVEKÅR OG DISKRIMINERING: INN SOM EKSEMPEL SAMMEN MED LÆRHOMSER PÅ SIDE 3

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles.

Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

INN SOM EKSEMPEL PÅ SIDE 3 UNDER USYNLIGGJØRING

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Seksuell orientering

Det er flere grunner til at et nytt diskrimineringsvern, i tillegg til transpersoner, også må inkludere fetisj- og bdsm-orientering. Fetisjister og bdsm-ere er de samme gruppene som i løpet av de siste tre årene er blitt fullstendig friskmeldt av norske, svenske og finske helsemyndigheter. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser i 1994/95 (Revise F65, 2011b).

Vi ser på disse vedtakene som en en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet (Revise F65, 2009g). Norske og nordiske helsemyndigheter benytter nå offisielt begrepet “seksuelle identiteter” (Helsedirektoratet, 2010a) som betegnelse på fetisj/bdsm-gruppen, som høsten 2010 for første gang eksplisitt og offisielt ble inkludert i gruppen seksuelle minoriteter sammen med den øvrige norske lhbt-befolkningen (Helsedirektoratet, 2010b). Helsedirektoratet tar etter vår oppfatning dermed konsekvensen av at fetisj/bdsm-gruppen, på linje med de fleste andre diskrimineringsgrunnlag, er minoritetsgrupper som er sårbare i forhold til flertallet som står i en maktposisjon og har definisjonsmakten på hva som er normal eller gangbart i samfunnet (Revise F65, 2011k). NOU 2009: 14 poengterer i kapittel 9.1.1 om likeverd, hvorfor spesielt minoriteter i samfunnet bør ha et særlig vern mot diskriminering.

Finske helsemyndigheter legger til at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme har å gjøre med seksuell orientering (Revise F65, 2011b). Dette bekreftes av norsk og internasjonal forskning som konkluderer at fetisj- og bdsm-orientering, liksom homoseksualitet for mange oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Brame, 2000; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007). Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør. Homokampen viser at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept med reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Et kjede er ikke sterkere enn sitt mest sårbare ledd. Erfaringene fra ”agurksommeren” 1991 (eksempel 12) viser at hets mot lærhomser rammer alle homoer. Et angrep på en av oss er angrep på alle. Lærklubben SLM sto under kryssild fra en samlet norsk presse med Dagbladet i spissen. I kjølvannet av dette ble fire homofile menn myrdet i løpet av det neste året.

Én av hovedbegrunnelsene for Helsedirektoratets friskmelding av transvestitter, fetisjister og sadomasochister er nettopp den stigmatisering disse “skeive” gruppene utsettes for i samfunnet. En ny diskrimineringslov må derfor også inkludere bifile og heterofile med fetisj- og bdsm-orientering (Revise F65, 2010c).

Den landsdekkende bdsm-organisasjonen SMil Norge, som deltar i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, utga sommeren 2012 informasjonsbrosjyren “BDSM – berikende samspill” med støtte fra Helsedirektoratet.

I debatt med KrFs Laila Dåvøy på NRK Dagsnytt Atten 30.7.2012, poengterte seniorrådgiver Ulla Ollendorff i Helsedirektoratet at bdsm-ere er en “seksuell minoritet som har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”. Hun understreket at SMils brosjyre også handler om kjærlighet og forelskelse og poengterte brosjyrens fokus på sikkerhet og grensesetting som viktig for å styrke gruppens identitet og mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet. Også Laila Dåvøy måtte innrømme at “det står en del i brosjyren som er informativt og bra for viderekomne voksne” (Dagnytt Atten, 2012).

Diagnoseutvalgets og myndighetenes helseforebyggende arbeid for å fjerne stigmatiserende sykdomsdiagnoser har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal “eksportartikkel” som flere land kopierer. Diskrimineringsvern for fetisjister og bdsm-ere vil etter vår oppfatning ytterligere plassere Norge i første rekke med hensyn til menneskerettigheter for seksuelle minoriteter.


FAGLIG GRUNNLAG: Dette notatet er forankret i verdens kanskje mest omfattende og oppdaterte forskningsstudie om sadomasochisme skrevet av Diagnoseutvalget Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon.

Det faglige grunnlaget er også dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Reiersøl & Skeid, 2010).

Det faglige grunnlaget er tidligere også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses (Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a), samt ICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e).
<!–nextpage–>

Vi anbefaler alle å lese rapporten til WHO i sin helhet HER!

OPPSUMMERING AV FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

Denne oppsummeringen er kortversjon av en rapport om forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til ICD-11. Rapporten er også referert andre steder i notatet. Hele den norske versjonen av WHO-rapporten ligger på http://www.revisef65.org/forskning.html (Revise F65, 2011c). Her er også fullstendig referanseliste.

Begrepene bdsm, SM og sadomasochisme brukes i dette dokumentet synonymt og defineres som et avtalt maktrollespill mellom samtykkende voksne.

Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer seksuell lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13; Johansen, 1988:138).

Fetisj- og bdsm-orientering brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til fetisjisme, bdsm, SM/sadomasochisme (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, 1996/98; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007).

Verken synd eller sykdom

Sadomasochisme ble verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing i boka “Psychopathia sexualis” introduserte begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I motsetning til Krafft-Ebing, forsto Sigmund Freud at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid.

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis var den første som forsto at sadomasochisme, i motsetning til ondskap [sic], var motivert av respekt og kjærlighet mellom samtykkende parter og at SM-ere søker nytelse, ikke smerte.

Krafft-Ebing og Freuds syn på seksuelle minoriteter har preget samfunnet og helsevesenet helt til vår tid. Først de aller siste årene har nordiske land fjernet avviksstempelet på fetisjisme og sadomasochisme på grunnlag av forskning som tilbakeviser teoriene om antisosiale SM-sadister og selvskadende masochister. Forskere påpeker helt grunnleggende forskjeller på sadomasochisme og seksualisert vold (Revise F65, 2011d). Den erfarne forskeren og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, skriver at det kun er illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som aksepteres av sadomasochister.

Smerte er ikke hovedessensen i bdsm, men ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg (!) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig”. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer psykolog Svein Grønner Hanssen i boka “Den bakvendte erotikken” fra 1992. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Nøkkelen til sadistens autoritet er kunnskap og intuisjon om hva som tenner slaven. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. “Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?”, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer: – Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning (Young, 1973/1979:50).

Likeverdige parter

Bdsm er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Revise F65, 2011e).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sa Vern Bullough”. Dette bekreftes av den forskningsbaserte kunnskapen i Diagnoseutvalgets litteraturstudie (Revise F65, 2011k).

Pat Califia diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i bdsm. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme. Liz Highleyman argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte”.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault påpekte hvordan SM skiller seg fra sosial makt:
”Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Revise F65, 2011k).

Noe å lære av bdsm-ere

Den amerikanske psykoanalytikeren og forskeren Robert Stoller som tar et kraftig oppgjør med Sigmund Freuds og psykoanalysens “sjangongmettede teorier” om sadomasochisme, konkluderer utifra sin forskning at sadomasochisters “vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Revise F65, 2011d).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå bdsm-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om bdsm. Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan bdsm tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell “tvangsmessig heteroseksualitet”. I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte, skriver hun.

Weinberg, Falk, Lee og Kamel studerte bdsm-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at bdsm-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade. Blant annet er mottoet ”Safe, sane and consensual” (Sunn, sikker, samtykkende), etterhvert blitt et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti bdsm-ere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og bdsm-ere følte seg vanligvis tryggere enn kontrollgruppen som møttes på vanlige heteroseksuelle utesteder (Revise F65, 2011e).

Breslow påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har bdsm-interesser, også er forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap: Det er ifølge Breslow klart at det er tilstrekkelig med bdsm-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold. Norske og internasjonale tall antyder at opptil 40 prosent av fetisjister og sadomasochister er kvinner (Revise F65, 2011f).

Bdsm og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom bdsm-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom bdsm-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige bdsm-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “bdsm-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “bdsm-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et bdsm-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et bdsm-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker bdsm-ere seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og bdsm-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999; Revise F65, 2011c). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå”.

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og bdsm-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/bdsm-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

 

Bdsm og demokratiske verdier

Bdsm-bevegelsen bygger på demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, forbilder som bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan bdsm-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til samfunnets utbredte stereotypier, viser forskning at bdsm-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et bdsm-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et bdsm-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten bdsm-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på bdsm som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at bdsm, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

<!–nextpage–>

STIGMATISERING OG DISKRIMINERING

Vi har i det nedenstående inkludert eksempler på stereotypier, stigmatisering og diskriminering for å illustrere sammenhengen mellom fenomenene og levekårene for gruppene uten at vi har vurdert om hver enkelt sak nødvendigvis ville kvalifisert til en diskrimineringssak ifølge en ny diskrimineringslov. Vi benytter kun norske eksempler, selv om utenlandske saker i større grad kunne bidratt til å illustrere bredden og dybden av diskriminering.

Det skal også nevnes at Diagnoseutvalget Revise F65 gjennom årene tre ganger har prøvd å få i stand forskning og levekårsundersøkelser overfor norske fetisjister og bdsm-ere uten å lykkes. Vi har hatt kontakt med kvalifiserte studenter som er villig til å foreta undersøkelsen. Vi har kontaktet respektive fetisj/bdsm-foreninger som var villig til å hjelpe til med å formidle kontakt med informanter, deltagere, medlemmer. Hver gang har det endt opp med at den som skulle være veileder av ukjente årsaker har trukket seg før arbeidet skulle starte eller at vi ikke har fått innvilget nødvendige midler.

Selvstigmatisering og usynliggjøring

Som fetisjist/bdsm-er risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”. Det har vært hevdet at fetisjister og sadomasochister ikke kan sammenlignes med homofile når det gjelder omfang av diskriminering. Som eksempel 5 antyder, kan homofile som også er bdsm-ere føle at bdsm-orienteringen er mer problematisk overfor omverdenen enn den homofile identiteten fordi samfunnets toleranse overfor homofile er kommet lengre. På den andre siden kan åpne homofile oppleve mer diskriminering enn bdsm-ere som lever mer skjult. Mindre diskriminering overfor bdsm-ere behøver derfor ikke bety at gruppen er mer akseptert i samfunnet enn f.eks. homofile, snarere tvert imot. NOU 2009: 14 poengterer imidlertid at det ikke er ønskelig at noen grupper skal pekes ut som mer sårbare eller utsatte enn andre. Det skal ikke være noen konkurranse om hvem som blir mest diskriminert. De bdsm-ere som utsettes for mest diskriminering i dag, er blant annet de tordenskjolds soldater som våger å stikke hodet fram og fronte saken offentlig.

Siste: En internasjonal undersøkelse publisert 11. januar 2013, viser at tre av fire bdsm-ere ikke var åpne om sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering overfor familie og kolleger (side 4). Undersøkelsen omfatter over 4300 respondenter og bekrefter tilsvarende levekårsundersøkelser publisert av NCSF, the National Coalition for Sexual Freedom, i 1998 og 2008 som viser at flertallet av gruppen lever skjult. 2008-undersøkelsen inkluderte 3058 deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 1

Maskeringen i fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM-Oslo sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/bdsm-seksjonen.

Usynliggjøring er kanskje den mest forekomne form for diskriminering i dag, slik det var for homofile for 30 år siden. De fleste fetisjister og bdsm-ere velger å leve skjult overfor blant annet arbeidsgiver, kolleger og familie. NCSFs undersøkelse fra 2008, som også inkluderer norske respondenter, viser hva folk frykter og hvorfor de føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre er redde for å miste jobben, møte sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen er også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, høyest forekomst først) (NCSF, 2008).

Eksempel 2 – Sagt av egne medlemmer om SMil-Norge:

Flertallet av medlemmene sitter musestille og håper at ingen skal oppdage deres seksuelle preferanser. Lederne gjør så godt de kan. De holder foredrag, er nettverksbyggere og deltar i Diagnoseutvalget. Men få er i praksis så åpne at de kan forsvare egne medlemmer utad. Folk må skjule sin fetisj- og bdsm-orientering for kolleger, arbeidsgiver, klienter, naboer, familie og kanskje også overfor venner og egen partner.

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos bdsm-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006).

Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer (Reiersøl & Skeid, 2010). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Eksempel 3 – Sagt av egne medlemmer om SLM-Oslo:

Som dobbeltminoritet må fetisj- og bdsm-homoer komme ut to ganger. Det kan se ut som om lærhomsene er overrepresentert med hensyn til rus, dop-problematikk og nysmitte av hiv. Men lite av dette har vi statistikk på ettersom fetisj/bdsm-gruppen også er usynliggjort i offentlige levekårsundersøkelser og handlingsplaner, for eksempel Nova-rapporten fra 1999.

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

Eksempel 4

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Eksempel 5

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles. Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

En kan spørre hvor reell den grunnlovsfestede ytringsfrihet i praksis er for denne gruppen når Norges to største fetisj- og bdsm-organisasjoner knapt klarer å finne offentlige talspersoner som våger å forsvare medlemmenes rettigheter i offentligheten.

Få eller ingen tillitsvalgte er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Eksempel 6

En mangeårig leder i en av Norges største fetisj- og bdsm-foreninger var både stolt og åpen i sin jobb i et velrenommert norsk firma. Som fetisjleder valgte han fra første dag å være åpen i begrensede sammenhenger som han vurderte fra sak til sak. I forbindelse med en opphetet debatt i en større homoavis, valgte han å stå åpent fram i en konkurrerende nettavis der hans engasjement for seksuelle minoriteter var et hovedpoeng. Saken lå på nettet i flere år mens mannen steg i gradene og ble mer faglig profilert utad. Etter hvert fikk han problemer med klienter som hadde googlet ham på nettet og begynte å stille personlige i stedet for faglige spørsmål. Det hele endte med at alle seksualpolitiske artikler med hans navn totalt måtte fjernes på slutten av 2000-tallet.
Kilde: Revise F65

Eksempel 7

Et profilert styremedlem i en større norsk fetisj/bdsm-forening med stor kompetanse innen helseforebyggende arbeid, var synlig med fullt navn på en rekke nettsider for sin kulturelle og helsepolitiske innsats for homofile, fetisjister og bdsm-ere. Dette skapte problemer da han i 2011 skulle søke ny helserelatert jobb. Hans årelange frivillige innsats ble ikke ble verdsatt som kompetansehevende på cv-en. Et titalls artikler måtte fjernes fra nettet. Det hører med til historien at rent homorelaterte artikler ikke ble ansett som like stigmatiserende og forble liggende på nettet.
Kilde: Revise F65

Bdsm-ere og fetisjister er ikke noen ressurssvak gruppe i seg selv, (Revise F65, 2011d) men studiene og eksemplene i dette notatet indikerer at vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt for andre seksuelle minoriteter. Fetisjister og bdsm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.

Eksempel 8 – Sagt av egne medlemmer om kvinnegruppa Wish-Oslo:

Lesbiske/bifile og kvinner som har sex med kvinner som ønsker å drive med eller driver med bdsm og fetisj, opplever skam, minoritetsstress og psykiske helseproblemer, ved siden av mangel på kunnskap og et trygt miljø. Dette tenker vi er problemer som står i veien for folks mulighet til å leve gode liv med sin bdsm og fetisj.

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

 

STEREOTYPIER, STIGMATISERING OG FORSKJELLSBEHANDLING

Stigmatisering i det offentlige rom

Først gjengir vi en lærhomses beskrivelse av medias stereotypi av en bdsm-er.

Eksempel 9

Brev fra middelaldrende lærhomse i MidtNorge 6.11.2005:
“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen bdsm-ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter. Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste bdsm-ere bedriver sin bdsm privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av bdsm-ere. De fleste, eller iallfall svært mange bdsm-ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av bdsm og bdsm-ere i media. Bdsm-ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger.”

Ikke bare er det vanskelig å få noen til å stille opp umaskert for å informere om bdsm og fetisjisme i media. Det er også meget vanskelig å slippe til med saklig informasjon uten å måtte stille opp som bajas i lakk og lær og lage sirkus for folket.

Eksempel 10

Da registudent Lars Joakim Ringom (28) i 2006 skulle lage kortfilmen ”Lærhomsen” med en positiv humoristisk vinkling på bdsm-miljøet, møtte han motstand i høyskolemiljøet ved regiutdanningen i Lillehammer. For første gang opplevde han problemer med å skaffe seg et lyd- og kamerateam. ”Ta med pepperspray”, var rådet han fikk første gang han dro ut for å gjøre opptak. Alle ble overrasket over at det var frukt på bordet og små søte keramikkrukker på veggen. Mange av medelevene nektet å se filmen etterpå, men de som gjorde det ble overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet. Fordi Ringom var sta, utholdende og sto på sitt, ble filmen en realitet og det endelige resultatet ble godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet (Cupido, 2007).

Eksempelet illustrerer hvor vanskelig det kan være å formidle en nyansert vinkling på bdsm i media.

Eksempel 11

En journalist i en større nettavis skrev i 2008 et par reportasjer med eksempler på diskriminering av bdsm-ere i arbeidslivet og om behovet for et vern mot diskriminering. På privaten la han heller ikke skjul på sin personlige interesse for saken. Kontakten med journalisten var fin og åpen helt til han plutselig sluttet å svare på spørsmål fra Revise F65. Senere fikk jeg vite at belastningen/stigmaet ved å synliggjøre dette tabubelagte området ble for stor. At det lett blir slik at “der er han bdsm-journalisten”.
Kilde: Revise F65

Hvordan påvirkes den offentlige meningsdannelse og seksuelle minoriteters levekår, når ordet ”sadomasochisme” benyttes som skjellsord av en folkevalgt fra Stortingets talerstol? Det har faktisk skjedd og ble gjentatt offentlig av samme stortingsrepresentant tre måneder senere. Hadde skjellsordene “homo”, “neger” eller “pakistaner” blitt brukt på tilsvarende måte, hadde det garantert utløst et offentlig ramaskrik. Slik stigmatisering i det offentlige rom er spesielt uheldig overfor en marginalisert minoritet som vanligvis ikke slipper til i media for å forsvare seg. Dessuten er det som tidligere nevnt ytterst få fetisjister og bdsm-ere som våger å ytre seg i redsel for sosiale sanksjoner fra familie, jobb, osv.

Eksempel 12

I Stortingets debatt om den nye regjeringsplattformen 12. oktober 2009, karakteriserte justispolitisk talsmann for Høyre, André Oktay Dahl, Soria Moria II-plattformen som “SM II”: “Jeg tror begrepet SM i forhold til det private fellesskap er ganske dekkende med tanke på hva man faktisk har foreslått fra Regjeringens side i Soria Moria II.”

– Jeg tror det bare er sadomasochister som vil ha glede av pisking, uttalte Oktay Dahl til Dagbladet tre måneder senere, 12. januar 2010, som reaksjon på et utspill fra professor Espen Schanning ved Universitet i Oslo som mente kriminelle burde få velge mellom pisk eller fengselssoning som straff (Dagbladet, 2010).

I et innlegg i Dagbladet 21. januar 2010 påpekte Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og Andrès Lekanger i Skeivt Forum det uheldige i at Oktay Dahl bidrar tll å etablere nye typer skjellsord, samtidig som homobevegelsen kjemper en hard kamp for å fjerne tilsvarende typer sjikanøse betegnelser, ikke minst i sårbare ungdomskulturer. Sammenblandingen av vold og frivillig bdsm-rollespill er også svært uheldig. Når Oktay Dahl på VG-nett samme dag (VG, 2010) mener at ”sadomasochister må tåle en trøkk”, bekrefter han ytterligere en myte om at bdsm-ere skulle ha noe mer glede av trakassering og ufrivillig smerte enn andre samfunnsborgere (Revise F65, 2005). Det hører med til historien at Oktay Dahl senere har unnskyldt sine uttalelser både muntlig og skriftlig (Gaysir, 2010).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld, at “Pressen må etter vår mening ta en del av ansvaret for at det nå er behov for å verne de homofile. Hvis media i større grad hadde utvist selvkontroll, ville behovet for vern av, i dette tilfellet, de homofile, vært mindre. Vi ville da vært spart for flere av de eksempler som er gjengitt foran under avsnitt II [eksempler på diskrimininering av homofile, blant annet i media].” (NOU, 1979:46, side 56).

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

To svenske studier viser hvordan dagaviser og oppslagsverk blander sammen vold og sadomasochisme mellom samtykkende voksne (Ovesson, 2011; Herburt, 2009). Fordi sex selger, brukes ord som “tortur” og “voldssex” selv om begge parter samtykker (Ovesson, 2011:37). Bdsm-menn fremstilles som sexdyr uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37), mens kvinner konstrueres som viktorianske dydsmønster uten egne seksuelle følelser (Ovesson, 2011:23, 32,40,44). Heller ikke i oppslagsverk beskrives sadomasochisme vanligvis som et frivillig rollespill (Herburt, 2009:418,419).

EKSEMPEL 13

Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut og latterliggjort av internasjonal presse, Norge inkludert, fordi han jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende bdsm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør (Revise F65, 2002b).

En vesentlig funksjon av et et diskrimineringsvern for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media.

Eksempel 14

“Agurksommeren” 1991
Dagbladets krigstyper på forsiden av avisa 30. juli 1991 med ”Rå homosex i Oslo”, førte sommeren 1991 til en heksejakt der spesielt lærhomsene fikk unngjelde i presse, radio og tv. SLM ble syndebukker for en mindre økning i nysmitte av hiv første halvår 1991 mens Sissel Bennecke Osvold sammenlignet fetisjmiljøet med ”gestapos julebord”. ”Lærhomser, sadomasochistiske miljøer og massesjekking er utbredt i Oslo, og klubben Scandinavian Leather Men organiserer det hele”, skrev Dagbladet. Avisene tok ikke inn anonyme innlegg og SLM var nærmest handlingslammet. Ingen i styret var åpne med sin fetisj/SM-orientering og kunne forsvare medlemmene mot stadig nye sensasjonsoverskrifter. 23. august skjedde det første av fire hatmotiverte mord på homofile menn i løpet av det neste året. Det som før hadde vært vold, mishandling og overfall i byens parker, endte nå med drap. “Tabloidoppslagene vi har sett den siste tiden bidrar til å legitimere overgrep mot homofile”, konstaterte informasjonssekretær i DNF-48 Mette Sørensen i Blikk nr 9-1991. Stormen i presse, radio og tv ga autoritet til parkmobb og selvoppnevnt borgervern til å slå og sparke akkurat så mye hardere som er forskjellen på invalidiserende soperknusing og fatale mord. Men Dagbladets «homodebatt» var en opplagssuksess med betydelig økning i både profitt og løssalg (tegning av Trond K som så mange andre lærhomser døde av aids).

 

<!–nextpage–>

 

DISKRIMINERING, VOLD OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 (N=3058) som også har norske respondenter, viser at 37,5 prosent av gruppen fetisjister og bdsm-ere hadde opplevd ulike former for diskriminering, vold og trakassering. Mange hadde opplevd flere ulike typer vold, overgrep og diskriminering (NCSF, 2008).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets tilkalte medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld at “gruppeidentiteten gjør at når gruppen blir utsatt for hån og diskriminering så vil det i mange tilfeller samtidig oppleves som diskriminering av den enkelte, selv på de som i dagliglivet føler seg temmelig fjernt fra gruppen.” NOU (1979:46, side 51).

Eksempel 15

Sensur av parole mot diskriminering av bdsm-ere.
1. mai 2006 sensurerte Arbeiderpartiet fire paroler, blant annet med oppfordring til sikrere sex, krav om friskmelding av fetisjister og bdsm-ere, samt oppfordring til ikke å diskriminere bdsm-ere i arbeidslivet. Arbeiderpartiet arrangerte et 1. mai-tog på internett der folk ble oppfordret til å foreslå paroler. Teksten ”Nei, til diskriminering av homofile” ble godkjent, mens “Nei til diskriminering av bdsm-ere” ble fjernet. “Sunn, sikker, samtykkende”-oppfordringen til sikrere sex ble heller ikke godtatt sammen med parolen “Fjern diagnosene, Revise F65”. LLH-lederne Christian Møllerop og Jon Reidar Øyan tok klar avstand fra sensuren. Det samme gjorde Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen, som uttalte at “saken er pinlig” for Arbeiderpartiet. Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg sa at “denne type sensur legitimerer den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet.” Det hører med til historien at Helsedirektoratet i 2010, som tidligere nevnt, innfridde homobevegelsens krav og fjernet sykdomsdiagnosene overfor fetisjister og bdsm-ere. Pr. 2011 er gruppene friskmeldt i hele Norden etter forslag fra Revise F65 (Revise F65, 2006c).

Eksempel 16

Avlysing av debattmøte om sadomasochisme.
9. juni 1998 skulle Velgeraksjonen, tidligere Folk for Jagland, avholdt et annonsert informasjonsmøte om sadomasochisme med kunstner og Arbeiderpartimedlem Hans Petter Stubergh som innleder. Etter en tosiders reportasje i mai-utgaven av AUF-avisen Praksis ble møtet “utsatt på ubestemt tid”. Sekretær i Arbeiderpartiet, Solveig Torsvik uttalte til VG samme dag at hun ikke synes dette “var noe særlig smart tema å ta opp”, mens Siri Wormdal fra ”Velgeraksjonen” sier de har utsatt møtet fordi det ikke var så mange som kunne komme. Avlysningen vakte sterke reaksjoner i Arbeiderpartiets eget forum for homofile og lesbiske med Karen-Christine Friele i spissen. I et åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland, undertegnet av fire helse, homo- og fetisjforeninger påpeker Friele blant annet det inkonsekvente i å avlyse et informasjonsmøte om en stigmatisert seksuell minoritet samtidig som Arbeiderpartiets egne handlingsplaner satser på identitetsskapende og helseforebyggende arbeid overfor den samme gruppen. Det hører med til historien at det aldri kom noe svar fra Jagland på brevet var undertegnet blant annet av LLH og Helseutvalget for homofile.
Kilder: VG 9.6.1998 (VG, 1998) og brev til partileder Thorbjørn Jagland 3.7.1998.

 

DISKRIMINERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 26 prosent (804) av 3058 undersøkte hadde opplevd diskriminering på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (internettsjikane 35,8%, forfølgelse (persecution) 22,5%, tap av jobb eller kontrakt 20,0%, nektelse av tjenester 18,7%, manglende forfremmelse/degradering 12,2%, nektet medlemsskap 8,1%, tap av omsorg for barn 6,2%, nektet bolig 4,4%, annet 35%. I gruppen “annet” er sosial ekskludering fra familie og venner den største kategorien (NCSF, 2008).

Diskriminering i arbeidsforhold

Det finner flere eksempler på at fetisjister og bdsm-ere mister jobben på grunn av sin bdsm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering (Leather Journal, 2001).

I følge NCSFs undersøkelse fra 2008 opplevde totalt 32,2 prosent av de 804 diskriminerte jobbdiskriminering når en legger sammen tap av jobb (20%) og manglende forfremmelse/degradering (12,2%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 17

Mistet jobben på grunn av bdsm-orientering

 “Anette”, en 20 år gammel kvinnelig tillitsvalgt i en lokal bdsm-forening i Rogaland jobbet i 2007 på et kommunalt pleiehjem i fylket. En mannlig kollega av henne surfet på pasientenes datamaskin i arbeidstiden i påsyn av en beboer på hjemmet. Der snublet han over bilder av Anette på en nettside for fetisj/bdsm. Bildene var av fetisjkarakter, men kan ikke anses som pornografiske. Beboeren fikk se ett eller flere av bildene og utbrøt noe slikt som “Oi, visste ikke at Anette var pornostjerne.” Episoden kom ledelsen av stedet for øre og det ble innkalt til et hastemøte. Til tross for at øverste leder ikke hadde sett bildene, fikk Anette vite at dette var “ikke etisk greit” og at “hun hadde ingen ting i helsevesenet å gjøre”. Hun fikk valget mellom en kommunal personalsak eller å gå fra stillingen på dagen. Anette orket ikke noen kamp om sitt privatliv i kommunal regi og forlot stillingen. Mannen som surfet fetisjbilder i arbeidstiden i pasienters påsyn fikk ingen reaksjon.

Det hører med til historien at Anette nettopp hadde fått fast ansettelse etter et halvt års vikariat og at det var flere på pleiehjemmet som kjempet om den stillingen. Anettes nærmeste leder, som fikk se bildene, mente at “dette ikke er porno”. Nærmeste leder sluttet på arbeidsstedet to uker etter Anette og øverste leder sluttet et halvt år etterpå.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 18

Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 19

Oppsigelse som vikar
En 26 år gammel norsk heterofil kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av åpenhet omkring sin bdsm-orientering til tross for at hun hadde gjennomført internopplæring med best resultat av hele kullet med nye vikarer. På et teambuilding-seminar ble deltagerne oppfordret til å fortelle sine kolleger noe om seg selv som de andre ikke visste om. Kvinnen lurte litt på å fortelle om sin bdsm-interesse, men følte at det ikke blir helt riktig, og valgte heller å bidra med noe annet. Senere samme kveld, etter at middagen var fortært og stemningen løsere, åpnet hun seg opp for 2-3 kolleger og fortalte litt om bdsm-interessen. Dette ble møtt med godt humør og tatt imot som noe “kult” av kollegene, og i de første par ukene tilbake på kontoret, ble det spøkt og fleipet litt med “kinky” vitser i pauser og slikt, spesielt mellom kvinnen og disse kollegene. Teamleder hørte spøkene, men delte ikke humoren. To uker senere fikk kvinnen sparken. Sjefen skyldte på økonomien og sa han hadde tatt inn for mange nye ansatte. Men konsulenten i vikarbyrået, som hadde sendt kvinnen til firmaet i første omgang, ga henne etterpå et vennlig hint om ikke å være så åpen i private spørsmål i neste jobb. To måneder senere, annonserte forsikringsselskapet på nytt etter nye vikarer til sine salgsteam – vikariater med muligheter for fast ansettelse. Kvinnen valgte å ikke sloss for jobben sin, med tanke på at hun kun var vikar og derfor ikke hadde like store rettigheter som en fast ansatt ville hatt. I tillegg ville hun blitt stående som en bråkmaker, og kanskje miste muligheten til arbeid gjennom vikarbyrået i ettertid. Kvinnen ble like etterpå leder i bdsm-organisasjonen SMil-Norge (Revise F65, 2003).
Kilde: Personlig dokumentasjon

Selv om unngår oppsigelse, så kan det være slitsomt og energitappende å måtte leve skjult i angst for å miste jobben eller skade karrieren, noe dette eksempelet vitner om:

EKSEMPEL 20

Fordomfritt og inkluderende arbeidsliv – bare ikke for seksuelle minoriteter

En Oslo-kvinne i 40-årene skriver i august 2012:
Jeg er ansatt i en bedrift som har sine verdier slått opp på alle tenkelige (og utenkelige) steder i glass og ramme. Den ene av verdiene er “Omtenksom”, og med dette vil de bli oppfattet som inkluderende og fordomsfrie, og behandle alle godt uansett rolle, kultur og bakgrunn. Jeg jobber i en av denne bedriftens underselskaper og snakker med lederne der hver eneste dag. Til stadighet kommer deres fordommer fram når det gjelder “avvikende” måter å leve på. Avvikende i denne sammenhengen er alt som ikke passer inn i et A4-levesett (kone og barn, bil og hund, og sannsynligvis misjonær hver lørdag;-).

Jeg lærte ganske fort at dette ikke var et fora for å være åpen om noe som helst som ikke passet inn i A4-normen, og også at f.eks tatoveringer slett ikke er godtatt. (Betraktningen min om tatoveringer har forsåvidt ikke noe med bdsm å gjøre, men er et konkret eksempel på hvor lite som skal til for å være “avvikende”.) Bare å antyde en livsstil som innebærer bdsm ville sannsynligvis gjøre noe med troverdigheten min overfor disse personene. En dag gikk jeg med et halssmykke som til forveksling kunne likne et halsbånd. Jeg hadde kjøpt det på Lindex, så det var ganske vanilje, men for meg betydde det jo litt mer og var en måte å kunne være meg selv på på en diskret måte. Med et fnys, en kommentar og et skeivt blikk fra en kollega fikk jeg så fort jeg kom på jobb konstatert at dette ikke var innenfor normen. For å unngå flere kommentarer og blikk tok jeg det av meg. Vi har ingen formell dresskode til daglig, så egentlig burde jeg vel holde hodet høyt og gå med det likevel, men det føles allerede som jeg er en “avviker”, og jeg ønsker ikke å gjøre tiden på jobben mer krevende og energitappende enn den allerede er. Jeg har aldri opplevd maken til lite toleranse og uvilje til å akseptere andre som ikke deler ens egen oppfatning av hva som er riktig. Man må vokte sitt ord vel i lunsjen, og kommer man inn på temaer som bdsm, polyamori og til og med homofili, er det ikke ordet “fordomsfri” som slår en når man hører meningene rundt bordet. Ergo holder man kjeft.

Det er ikke viktig for meg at arbeidsgiveren min vet at jeg er bdsm-er – det er det egentlig bare jeg og mine nærmeste som har noe med, men jeg bør slippe å være redd for konsekvensene dersom det skulle komme fram ved en anledning. I mange tilfeller oppleves det som slitsomt å hele tiden legge bånd på seg i forhold til hva man kan si – og er man en avviker er det ikke spesielt karrieredrivende.

Jeg ønsker meg en arbeidsgiver som ER tolerant, fordomssfri og romslig, og som ikke bare later som i glass og ramme.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Nektelse av tjeneste

EKSEMPEL 21

”Rune”, en 40 år gammel bifil Oslomann, har siden 8-9 års alder utviklet interesse blant annet for lærfetisj. Fetisjen gir ham en ubeskrivelig deilig følelse og ble etter hvert til en viktig del av hans identitet. Det gir dobbelt nytelse å kunne gå offentlig i svart lærbukse, skinnskjorte og MC-jakke slik homofile fetisjinteresserte menn, eller lærhomser, benytter. Blant annet gikk Rune i lærseksjonen sammen med SLM og SMil i paraden under Skeive dager i Oslo 2007. Selv om lærantrekket er pent og helt, og lær er en del av dagens motebilde, møter han mange ”æsj” og negative tilbakemeldinger. Folk roper ”homosvin” etter ham og på en trikketur til sentrum kommenterte to unge jenter at ”sånne eklinger som tar andre i rumpa skulle ikke fått lov til å sitte på trikken”. Det hele toppet seg sommeren 2012 da Rune som vanlig iført lær, troppet opp hos frisøren på Liertoppen kjøpesenter til en time han hadde forhåndsbestilt. Her fikk han beskjed om at ”vi har ikke ledige timer”. Da Rune fortalte at han hadde bestilt time, ble han truet med at vektere ville bli tilkalt for å kaste ham ut, dersom han ikke gikk frivillig. Rune valgte da å forlate lokalet uten å få klippet seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

 

 

Tap av omsorg for egne barn

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 6,2% av de 804 som hadde opplevd diskriminering hadde mistet omsorg for egen barn på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (NCSF, 2008). Eksempel 20, 21, 22 og 23 kan kanskje antyde noe om endring i holdningen til bdsm de siste årene, ikke minst etter den norske friskmeldingen 1.2.2010. Etter friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister kan det se ut som om norske advokater og rettsvesen ikke lenger anser bdsm-ere som uegnet til å oppdra barn, men at samfunnets fordommer fremdeles muliggjør trusler og trakassering i kjølvannet av slike saker.

EKSEMPEL 22

Trakasseres etter barnefordeling

En kvinne i 40-årene bosatt i en by i Nordnorge ble i 2010 stevnet for retten i en barnefordelingssak etter en skillsmisse. Kvinnens bdsm-orientering ble av eks-mannen forsøkt brukt som argument for at kvinnen var uskikket som mor.

Selv om retten avviste eks-mannens påstander og kvinnen deretter fikk omsorgsretten for deres felles barn gjennom et forlik, fortsatte mannen å trakassere kvinnen. Blant annet sendte han maskerte bilder av kvinnen til hennes familie og felles bekjente og fortalte dem om hennes bdsm-orientering. Ved å blande bdsm sammen med seksualisert vold og påstander om hvor sykt, farlig og perverst bdsm etter hans mening er, skaper han store utfordringer for kvinnen i forhold til hennes sosiale nettverk.

Trakasseringen tapper henne for energi og fører til en usikker situasjon der hun gradvis mister troen på at folk vil henne vel. Kvinnen er urolig for hva neste skritt vil bli, vil eks-mannen for eksempel gå et skritt videre og oute hennes bdsm-orientering overfor arbeidsgiver? Også seksualiteten, som ifølge kvinnen ”skal være det fineste vi har”, har vært skadelidende. Trakasseringen påvirker hele hennes liv, inkludert sosiale relasjoner, sex-livet og jobben, og det krever mange krefter og solid fokus for ikke å gi etter for følelsen av maktesløshet i forhold til å forsvare seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

EKSEMPEL 23

Trusler etter skillsmisser

”Rune”, den 40 år gamle bifile lærfetisjisten fra eksempel 19, har gjennom hele sitt voksne liv blitt dratt mellom sin tiltrekning til menn og kvinner. Rune vant i 2006 retten til omsorg for sine to barn etter skillsmisse fra en kvinne som han hadde vært sammen med siden 1992. Kvinnen fant opp en historie om at hun var blitt utsatt for psykisk og fysisk vold gjennom mange år, men ble ikke trodd av retten. Kvinnen brukte også forgjeves Runes lærfetisjisme mot ham. I rettsaken vitnet en profilert norsk sexolog som paret hadde oppsøkt tidligere på grunn av problemer i samlivet. Sexologen bekreftet at det var hun som hadde rådet paret til å prøve bdsm i et forsøk på å redde ekteskapet. Etter ytterligere tre rettsaker ser Rune nå i praksis barna hver annen uke.

Rune traff en ny kvinne som han var sammen med fra 2006 til 2009 og gift med de siste seks månedene. Sammen truer de to kvinnene med å avsløre Runes lærfetisjisme og seksuelle kontakt med menn. Rune er redd for å miste samværet med sine to barn, at eks-konene skal legge ut informasjon på Facebook og sende brev til venner og arbeidsgiver som ikke kjenner til Runes fetisj-orientering. Truslene gjør det enda vanskeligere for Rune, som nå er inne i sitt tredje forhold med en kvinne, å leve i samsvar med sin bifile fetisjorientering.

EKSEMPEL 24

Mistet barna på grunn av SM-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom SM var definert som psykiatrisk sykdom i Norge. Dette skjedde etter at eks-mannen fikk tak kvinnens feriebilder som viste hennes interesse for bdsm eller sadomasochisme. Bildene ga han videre til sin advokat. De ble også kjent for barna som ble informert om kvinnens orientering. I dag lever kvinnen nesten 40 mil unna barna sine, men har delvis gjenoppnådd kontakt med dem etter flere år uten (SMil Norge-bladet, 2002).

EKSEMPEL 25

En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile SM-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og bdsm-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

 

 

Anmeldt for overgrep etter skillsmisse

EKSEMPEL 26

”Thomas”, en 40 år gammel bergenser, har hatt fetisj for regntøy og latex så lenge han kan huske, iallfall siden han var 15-16 år. Dessuten kan han være switch i lettere bdsm-rollespill, hvilket betyr at han liker å bytte på rollene. Han har vært åpen om sine fetisjer overfor nåværende samboer fra dag én og sammen er de medlemmer av foreningen SM Bergen.

Slik har det imidlertidig ikke alltid vært. I sitt forrige ti år lange forhold holdt han fetisjinteressen mer skjult. Paret var gift de siste syv årene til de ble skilt i 2007 etter at kona hadde funnet bladet Duo med gummi- og lærbilder. Eks-kona prøvde å få skillsmisse på grunn av vold og anmeldte Thomas for utuktig omgang med de to særkullsbarna fra hennes forrige ekteskap. Dette ble avvist av politiet, retten og de sakkyndige og saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

Paret har også et barn sammen, men Thomas krevde ikke omsorgsretten for dette barnet ettersom han har skiftarbeid offshore. Han har nå barnet i de helgene han er hjemme fra jobb. Etter dommen sprang eks-kona til barnevernet for å få Thomas erklært som uegnet til å ha omsorg for barn. Heller ikke her kom hun noen vei og det hele endte opp med at Thomas fikk barnevernslederen sparket fra jobben.

Thomas er glad for at politi og rettsvesenet gjør jobben sin bra, også overfor seksuelle minoriteter. Samtidig er det lett å bli bitter etter en slik prosess. – Det gjør noe med en som menneske, og saken har gått ut over jobben i perioder. – Jeg har lært meg ikke å stole på noen, sier han, samtidig som han mener at saken har gjort ham sterkere. – Hadde jeg ikke hatt barn, så ville jeg tatt kampen på strak arm og gått til media, ikke minst i forhold til eks-konas advokat som i følge Thomas er kjent for å kalle motparten voldelig på sviktende grunnlag og som måtte stoppes av dommeren da hun stilte ledende spørsmål til barna i dommeravhør.

Thomas sin lærdom er at ytringsfriheten har sine begrensninger for seksuelle minoriteter og at en må være temmelig psykisk sterk og ha en god oppegående advokat for å ha en annerledes seksuell legning.

Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosial ekskludering av familie og venner

Dette er sårbart og ømtåelig tema for de fleste bdsm-ere. Hvor langt skal en gå i å bøye seg for konformitetspress fra familie og venner for eksempel på bekostning av sin egen ytringsfrihet? I en demografisk undersøkelse av 6997 fetisjister og bdsm-ere fremgikk det at 23 prosent hadde opplevd konflikter med familien på grunn av sin fetisj/bdsm-identitet (Brame, 2000). Tre norske eksempler illusterer situasjonen for bdsm-ere som enten er blitt “avslørt” av familien eller som har tatt seg den frihet å stikke hodet fram i media.

Eksempel 27

Moren truet med å ta livet av seg

 ”Marianne”, en jente i 20-årene bodde hjemme hos foreldrene i et tettsted på Østlandet. Hun ble klar over sin bdsm-orientering åtte år tidligere og valgte høsten 2012 å melde seg inn i en bdsm-forening “for tryggheten sin del og det sosiale”, slik hun uttrykker det. Marianne fikk et A4-ark med foreningens logo, bekreftelse på medlemskap og ”Velkommen til oss”. Kvitteringen la hun på soverommet sammen med andre papirer. Marianne rakk ikke å rydde før helvete brøt løs. Moren snoket i datterens papirer og fant kvitteringen. Moren truet med å henge seg. ”Du kommer til å miste jobben”.”Bdsm-ere er kriminelle hele gjengen”. Slik hylte hun i tre kvarter. Moren truet også med at ” hun skulle fortelle hele verden om hvor syk datteren var og hva bdsm er som i hennes verden er masse knulling på Grønland med hiv-smittede sadister”. Moren dro deretter på politistasjonen for å anmelde bdsm-foreningen. Politiet tok ikke engang opp sak, “siden alt som foregår i bdsm er frivillig og lovlig”, slik Marianne uttrykker det. Marianne følte seg etter dette skikkelig ille, gråt lenge, men heldigvis fikk hun hjelp av flere i miljøet som trøstet henne. Marianne har nå flyttet hjemmefra og føler at opplevelsen har gjort henne sterkere og tryggere på at hun har gjort et riktig valg ved å leve i pakt med sin bdsm-orientering.

Hvordan reagerer familien når ”familiens sorte får” går bort? Den som har vært vid åpen i levende live går inn igjen i skapet igjen etter sin død.

Eksempel 28

En 32 år gammel profilert bdsm-aktivist døde i 2006 som følge av komplikasjoner i forbindelse med diabetes type 1. Det tok nesten fjorten dager før hin ble funnet i sin egen leilighet. Politiet hadde glemt å lete under senga. Det ble opprettet tråd på Gaysir og hele homomiljøet lette etter Eric og fulgte utviklingen fra dag til dag. Ettersom begravelsen fant sted langt fra alle vennene i Oslo, ble det arrangert egen minnestund på Nonna i Grønlandsleiret. Eric hadde vært åpen hele sitt voksne liv. Men hin gikk inn i skapet igjen etter sin død. Familien ønsket at begravelsen skulle finne sted i stillhet og blomster fra SMil-Norge var meget uønsket.
Kilde: Revise F65

Eksempel 29

En av Norges mest profilerte bdsm-aktivister fant i 1990 den store kjærligheten. Da de lykkelige lærhomsene sto fram over seks sider i Norges største avis (uten etternavn) begynte problemene med familien. I et større familiejubileum ble partneren ikke invitert og de måtte ringe og invitere seg selv. De ble ydmyket ved å få en bordplassering lengst mulig fra hverandre med ryggen mot hverandre. Da bdsm-aktivisten i 2009 informerte om sykdomsdiagnosene på fetisjisme og SM i Dagbladet og i tv-programmet Studio Fem, sendte yngste tante på farsiden følgende udaterte brev: ”Familiens eldste ringte meg i går helt sjokkert av å ha lest Dagbladet […]. Du har dratt navnet vårt ned i driten på nytt. Men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Hilsen din ekstante.” En annen søster påsto at slik type fokusering i media kunne ødelegge for millionbedriften til aktivistens fetter. Det hører med til historien at familien hadde samme negative reaksjon da bdsm-aktivisten kom ut av skapet som homofil på begynnelsen av 1970-tallet. Den gang var homoseksualiteten den store skandalen. 20 år senere har de akseptert homofilien. Nå er det samme kamp på nytt i forhold til fetisj og bdsm. De to kjærestene levde sammen i 20 år til partneren døde av hjertesvikt i 2011.
Kilde: Revise F65

<!–nextpage–>

VOLD, VOLDTEKT, MOBBING OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008, som også har norske respondenter, viser at 22,6 prosent (680) av totalt 3058 undersøkte bdsm-ere var ofre for vold, trakassering og/eller seksuelle overgrep (NCSF, 2008).

Mye typer på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Flere av de sakene vi kjenner til, kommer aldri for en dag og blir heller ikke politianmeldt, blant annet fordi ofrene ikke orker å rippe opp i de vonde følelsene knyttet til overgrepene. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.

Av fire voldtekter overfor norske bdsm-jenter som vi kjenner til, var to av dem overfallsvoldtekter. Alle sakene ble henlagt av politiet med begrunnelse at offeret var bdsm-er. Vi bringer her ett av overgrepene som en jente har orket å bringe videre, samt tanker fra en annen kvinne etter å ha blitt avvist hos politiet.

Eksempel 30

Voldtektsanmeldelse henlagt fordi hun var bdsm-er

En mindreårig jente ble voldtatt av en fem år eldre mann på midten av 2000-tallet i en by i Sør-Norge. Det ble foretatt rutinemessig helseundersøkelse og sporsikring på legevakta som påviste gjennomført samleie. Saken ble imidlertid henlagt av politiet. Det kunne jo ikke være voldtekt, mente politiet, ettersom fornærmede måtte like det fordi hun er bdsm-er.

Å bli avvist og ikke bli trodd av politiet opplevdes vel så ille som selve voldtekten. Både jenta og familien ble svært traumatisert etter overgrepet. Jenta var avhengig av kriseterapi med oppfølging av psykolog ett år etterpå. Seks år etterpå henger overgrepet fremdeles igjen og jenta tror ikke det noen sinne kommer til å bli helt bra.

Det hører med til historien at samme mann to år senere forgrep seg på nytt med samme fremgangsmåte overfor en annen mindreårig jente. Denne gangen ble overgriperen dømt og fengslet for overgrepet.
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

En kvinne fra indre Østlandet opplevde også at politiets holdning gjorde det verre for henne etter et hun anmeldte et overgrep og saken ble henlagt blant annet fordi hun er bdsm-er. Hun uttrykker det slik:

Eksempel 31

”Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke ha mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er.”
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

Eksempel 32

Tok kvelertak på bdsm-leder

Den 25 år gamle kvinnelige lederen av Trondheims bdsm-forening er åpen om sin bdsm-orientering i sitt lokale idrettslag. På en fest i idrettslaget i 2011, tok en jevnaldrende mann, uprovosert og uten foranledning, kvelertak på henne og holdt henne fast opp mot veggen 5-10 minutter, til tross for at hun ba ham om å slutte. Da kvinnen etterpå fortumlet spurte hvorfor han angrep henne, lo han og svarte at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”. På et tilsvarende arrangement i 2012 satte den samme mannen albuen i siden på kvinnen og dyttet henne unna, mens han lo. Kvinnen har så langt ikke politianmeldt trakasseringen fordi, som hun uttrykker det; ”dette er et lite miljø”.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Eksempel 33

Måtte avbryte utdanningen etter mobbing

Den bifile Østfold-jenta ”Stine” måtte sommeren 2012 avbryte fagutdanningen sin ved en av Norges største videregående skoler på grunn av fysisk og psykisk trakassering relatert til sin bdsm-orientering.

Stine er åpen bdsm-er og har stått fram i media. Av den grunn ble hun blant annet utsatt for fysisk vold av sine jevnaldrende. ”En må forvente slikt når en er på tv”, fikk hun til svar fra skolens ledelse.

Stine ble dyttet, lugget og fortalt at hun var ekkel. Det var ukentlige mobbeepisoder gjennom et helt skoleår; stygge blikk, sjikanerende lyder bak hennes rygg, nedsettende kommentarer, hånende oppførsel, sosial utfrysing og direkte fysisk vold relatert til Stines bdsm-orientering.

Skriftlig rapport til utdanningsleder og fire elevsamtaler med kontaktlærer var ikke nok til at skolen tok affære. Først da Stine i mars 2012 kontaktet LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, følte hun for første gang at hun ble tatt på alvor. LLH mente at både skolen og mobberne burde vært politianmeldt. Selv føler Stine at det hadde vært lettere å politanmelde saken dersom bdsm-orientering hadde vært inkludert i et offentlig diskrimineringsvern.

Det hører med til historien at skolen på sine internettsider skryter av at ”elevmedvirkning er ikke et honnørord, men en realitet på vår skole”. Skolen jobber forebyggende blant annet mot rus, vold og mobbing. Skolens verdigrunnlag er at “alle mennesker er likeverdige og skal behandles med respekt” for hver enkelts ulikhet og egenart.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosiolog Bente Vinæs skriver i sin hovedoppgave (til høyre) om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo:

Eksempel 34

“Mer enn én gang har lærhomser blitt angrepet av borgervern og blitt forfulgt av gjenger. Det var også, for en del år tilbake, en skyteepisode mot et vindu på Den Sorte Enke [1990], der det fantes en egen innredet lærbar. Flere føler seg i en sårbar posisjon, særlig hvis de går alene og i fullt utstyr. Noen tar sogar på en overtrekksdress for å skjule lærutstyr og symboler og tar den ikke av før de har kommet innenfor dørene” (Vinæs, 1998:50).

Eksempel 35

Lærhomsen “Lars” forteller i avisa Klassekampen 27. juli 1990 om skrekkopplevelsen da han ble truet og nær påkjørt av en nazi-van oversprøytet med odelsruner i Møllergata etter å ha kommet ut fra lærbaren på Den Sorte Enke i Oslo. Nazi-van-en som kjørte rundt og terroriserte folk i Oslo sentrum, ble ifølge Klassekampen også observert i forbindelse med skuddene mot Den Sorte Enke i april samme år. ”Lars”, som var kledd i fullt fetisjutstyr, hadde gjennom flere år arbeidet mot rasisme og nazisme.
Kilde: Førstesideoppslag i Klassekampen 27. juli 1990.

Flere utenlandske saker (Revise F65, 2004) bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller bdsm-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd (Revise F65, 2006d, 2011d). Bdsm-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist. En slik stereotyp oppfatning kan også gjøre det lettere for kriminelle å begå overgrep mot medlemmer av minoriteten. Et norsk eksempel illustrerer dette.

Eksempel 36

Politivold og pressens gapestokk
En utstraffet 39 år gammel lærhomse og bdsm-aktivist, ble i 1989 utsatt for falsk anmeldelse for påstått voldtekt av en 24-årig gammel farlig kriminell med et omfattende rulleblad, blant annet brannstiftelser, tyveri , bedrageri og forsøk på mordbrann. Lærhomsen satt på glattcelle i 30 timer og ble av politiet utsatt for det Amnesty International betrakter som tortur. Mens han satt innesperret ble han truet med shæferhund og sjikanert for sin seksuelle bdsm-orientering. Etter at vakthavende advokat hadde avgjort at det ikke var grunnlag for å holde 39-åringen i varetekt, ble han løslatt iført altfor små fangeklær uten belte og ble tilbudt transport hjem i uniformert politibil i naboenes åsyn. Dette avslo 39-åringen. Politiet nektet ham drosje og lærhomsen måtte i denne tilstand gå hjem i sokkelesten til spott og spe for naboene. Da han endelig trodde at marerittet var over, ble han møtt av avisoppslag der det blant annet i VGs overskrift ble påstått at “Mann ble voldtatt” med navnet på 39-åringens borettslag angitt, samt detaljert beskrivelse av lærhomsens leilighet som var innredet blant annet med kroker i taket for frivillig bondage. Ryktene gikk i borettslaget og lærhomsens identitet ble alment kjent for beboerne med påfølgende sjikane i flere naboers påhør.
39-åringen fikk bistand av Helseutvalget for homofile og klage over trakasseringen ble sendt til politimesteren i Oslo. Etter dette sluttet pressen å konstatere at “Person ble voldtatt” uten at dom foreligger, og politiet ansatte en egen pressetalsperson for å hindre denne type lekkasjer til media. Men det hjalp ikke mye for 39-åringen som aldri mottok noen unnskyldning fra øverste politimyndighet. Han var nå avhengig av intensiv oppfølging av psykolog og var såpass nedbrutt at han ikke orket å følge opp saken ytterligere. Det ble umulig for ham fortsatt å bli boende i borettslaget og han flyttet ut av byen i flere år. Saken ble henlagt på grunn av “bevisets stilling”. Først da pyromanen nok en gang ble straffet for livstruende kriminelle handlinger, fikk lærhomsen hjelp av den tidligere nevnte advokat, som nå hadde startet privat praksis, til å få saken henlagt på grunn av “intet straffbart forhold”. Politiet hadde da rykket inn annonse i månedsavisa Blikk der de etterlyste flere ofre for brannstifteren som de siste ti årene hadde spesialisert seg på å svindle gjester på Oslos homofile utesteder. I sin telefoniske beklagelse overfor Helseutvalget for homofile 3.10.1990 fastslo advokaten at 39-åringen var “påført uopprettelig skade” på grunn av politiets trakassering.
Det hører med til historien at lærhomsen 22 år etter opplevelsen fremdeles sliter med søvnproblemer og posttraumatisk stress. Det ser heller ikke ut som om politiet har lært særlig mye av i løpet av disse årene. Da lærhomsens livsledsager gjennom 20 år døde av hjerteinfarkt i 2011, ble lærhomsen nok en gang sjikanert av en spesialmedarbeider ved Oslo politidistrikt da han etterlyste den avdøde samboerens eiendeler og obduksjonsrapport.
Kilde: Helseutvalget for homofile, psykolog og vedkommende advokat.

 

 

FORDOMMER HOS FAGFOLK/TERAPEUTER

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 11,3 prosent (346) av de totalt 3058 undersøkte bdsm-ere hadde opplevd diskriminering av ulike fagfolk. Det tilsvarer 30% av alle som hadde opplevd diskriminering (1146). (NCSF, 2008).

Eksempel 37

Sjikanert av kommunal hjemmesykepleier

Den unge bifile kvinnen ”Silje” er også intervjuet i forbindelse med en kommende forskningsrapport om funksjonshemning og seksuell orientering på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2012). Hun skriver følgende om sine erfaringer:

Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg har behov for praktisk assistanse til deler av min hverdag. Jeg ansetter og leder til daglig mine egne assistenter, men har i perioder med mangel på ansatte vært nødt til å bruke det kommunale tilbudet til for eksempel å komme meg i seng om kvelden.

Med ukjente mennesker på ferde på soverommet har jeg valgt å legge sexleketøy og bdsm-utstyr ute av syne. Det er likevel vanskelig å unngå at blåmerker etter bdsm-aktivitet eller utstyr som kan ligge fremme i en åpen koffert blir lagt merke til, og i enkelte tilfeller har responsen vært alt annet enn profesjonell.

”Jeg tipper du liker det hvis jeg drar genseren hardt over hodet på deg”, kommenterte en av dem. ”Jeg tror du skal sjekke det opp i sexologibøkene dine”. En annen gang kommenterte hun undertøyet mitt: ”Veldig sexy truse,” før hun la til at “fargen er gyslig.” Jeg klaget vedkommende inn for kommunen etter en til tider utmattende periode på tre år med denne typen krenkende utsagn og sjikanerende oppførsel, og kvinnen fikk fortsette i et halvt år før hun forsvant.

I møte med psykologtjenesten fikk jeg som tenåring høre at bdsm var “noe jeg kom til å vokse av meg” og fikk så sent som i 2005 diagnosen “sadomasochisme” på tross av at jeg ga klart uttrykk for at dette for meg utelukkende var (og er) en berikelse.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin bdsm-orientering (Revise F65 (2011g).

Pasienter med en opplevd fetisj/bdsm-orientering, risikerer i verste fall å bli verre av psykoterapeutisk behandling. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere og tildels fremdeles opplever i møte med helsevesenet.

Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding. Hva gjør det med psykiatriens anseelse når den bygger sine uttalelser på falsk informasjon fra tabloidaviser og hundre år gamle utdaterte skrivebordsteorier? (Revise F65, 2009f). Og hva gjør det med pasientenes trygghet og opinionens holdninger når slike myter spres i ”vitenskapens” navn?

Eksempel 38

Da foreningen SMil-Norge ble etablert i 1988 kom norske sexologer og psykiatere med sterke advarsler. Overlege Jarl Jørstad, som også var kjent for sine homofobiske holdninger, uttalte ifølge Osloavisa at “sadomasochister kjennetegnes ofte ved manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser”. Overlege Pål Abrahamsen ved Oslo Hospital var redd dannelsen av sadomasochistenes forening SMil-Norge ville misjonere for et sexliv “der vold inngår som en naturlig del”. Elsa Almås uttalte til Det Nye samme år at fantasier er fantasier, men var tydelig bekymret over at SM-fantasiene skulle “ta overhånd” og gå over i praksis. I dag er imidlertid Elsa Almås en av LLH og Diagnoseutvalgets sterkeste støttespillere. Verre er det med lege og sexolog Ken Purvis. I Magasinet Dagbladet 10. mars 2001 uttalte han at “SM er et seksuelt miljø for spesielt interesserte som i noen ekstreme tilfeller involverer voldtekt og vold. Man må være svært forsiktig med å gjøre dette til en trend.”

I dag har forskning påvist at bdsm-ere ikke skiller seg fra kontrollgruppen verken med hensyn til personlighetsforstyrrelser eller sykelighet (Revise F65, 2009k, 2011d). Forskjellen på bdsm og vold bør ha sunket inn også for de fleste psykiatere (Revise F65, 2006d, 2011d). Når det gjelder Purvis’ voldtektspåstand, kjenner vi bare til ett eneste tilfelle der noe slikt er omtalt i norske media, nemlig den falske anmeldelsen av en lærhomse fra 1989 (eksempel 28) som aldri var noe overgrep. Uttalelsen blir desto mer grov når en vet at opplysning om og utdanning til sunn, sikker og samtykkende bdsm er et av SMil-Norges hovedsatningsområder, slik det er i bdsm-foreninger verden over (Revise F65, 2004).

Eksempel 39

Lars Joakim Ringoms prisbelønte opplysningsfilm ”Lærhomsen” har fått god omtale hvorenn den er vist (Revise F65, 2006e). I følge sexolog Gro Isachsen viser kortfilmen hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sunn, sikker og samtykkende måte (Dagbladet, 2006). Men da den skulle vises for en gruppe psykoterapeuter i 2006, ble den møtt med sjokk og oppstandelse og ble oppfattet som en bekreftelse på at bdsm er en sykdom.
Kilde: Revise F65

Dessverre er det slik at de færreste terapeuter i dag har kompetanse til å ivareta pasienters seksuelle identitet og integritet med hensyn til seksuelle minoriteter og møte pasienten der pasienten befinner seg kulturelt, seksuelt og livsstilsmessig (NCSF, 2008; Revise F65 (2011g).

Eksempel 40

Erik, en mann i 40 årene, er gummifetisjist og SM-er. Å underkaste seg en kvinne gir ham spesielt sterkt seksuelt kick. På grunn av et generalisert angstproblem oppsøkte han en kvinnelig psykolog, og på grunn av redsel for negative reaksjoner fra terapeuten valgte Erik ikke å si noe om sin bdsm-orientering i første omgang. De to fikk i begynnelsen god kontakt og et videre psykoterapeutisk arbeid virket lovende. Etter noen måneder fikk Erik tilstrekkelig tillit til psykologen og han vurderte å fortelle henne om sin fetisj- og bdsm-orientering. Selv om han ikke opplevde seksualiteten sin som problematisk, fant han det etter hvert unaturlig å skulle holde denne viktige delen av livet sitt hemmelig i terapitimene. Så han tok mot til seg og fortalte. Han forklarte innledningsvis også om forskjellen på bdsm og vold.

Reaksjonen han fikk var overraskende, voldsom og sjokkerende: “Etter det du sier finner jeg det påtvungent å fortelle deg at jeg er absolutt imot enhver form for vold! Jeg er faktisk medlem av Amnesty International!” Hun sa det med høyt volum og en veldig kraft, mens hun vanligvis var ganske mild i stemmen. Hun så anklagende på ham. I etterkant er det grunn til å tro at hun ble redd, for hun sa ved en senere anledning: “Du må ikke slå”.

Vi finner det viktig å presisere at Erik som voksen mann aldri har slått noen. Dette ga han tydelig uttrykk for før terapeuten kom med sin første reaksjon. Som klient var han i en sårbar posisjon, visste ikke hvordan han skulle møte terapeutens utbrudd, annet enn å si som sant var: “Jeg er også medlem av Amnesty”.

Erik ble, ikke uventet, svært lei seg og engstelig etter den omtalte timen. Han var heldigvis oppegående nok til ikke å fortsette særlig lenge hos denne terapeuten. Men vi kan jo ane mulighetene for langt større katastrofer enn den som rammet ham (Reiersøl & Skeid, 2010).

 

 

UNGE BDSM-ERE

Diskriminering rammer ungdommen vår!

Flere av eksemplene i denne rapporten har handlet om skoleelever og tildels svært unge mennesker som opplever mobbing, trusler, hat og endog voldtekt på grunn av sin bdsm-orientering. Vi avslutter med dette innlegget på Aftenposten.no 16. august 2012.

Eksempel 41

Fordommer, skremsler og hat

Denne bloggen fra en jente på 16 år sier kanskje noe om hvordan bdsm oppleves som en orientering eller legning som oppdages tidlig i livet og hvordan fordommer, skremsler og hat skader stadig yngre mennesker bare fordi de praktiserer kjærligheten og sexlivet sitt annerledes. http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fetisjen-er-en-del-av-meg-6966847.html

<!–nextpage–>

 

 

ORGANISASJONER

Dette innspillsnotatet støttes av følgende organisasjoner og grupper: 

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i dette notatet også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arbeider seksualpolitisk for bdsm-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer blant annet for lesbiske kvinner med interesse for bdsm og/eller fetisj.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

REFERANSER

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Blikk (2011). Regjeringen med ny LHBT-lov. Blikk 22. juni 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://blikk.no/nyheter/item/7189-regjeringen-med-ny-LHBT-lov

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cross, P. A. & Matheson, K. (2006). Understanding sadomasochism: An empirical examination of four perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, page 146. New York: Harrington Park.

Cupido (2007). Med lær for frihet. Cupido nr 1/2007. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/cupido.html

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2006). Lærhomsen – en vakker og nødvendig film. Dagbladet 2. juli 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilmGro.html

Dagbladet (2010). – Bare sadomasochister vil ha glede av pisking. Dagbladet 12. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/innenriks/straff/pisking/9885181

Dagsnytt Atten (2012). BDSM-brosjyre til ungdom. Dagsnytt Atten 30.7.2012. Lastet opp 1. august 2012 fra http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/310031

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Gaysir (2010). Gjør Gud glad – aidsen tar deg. Gaysir 29. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13970

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst. En bog om fetichisme. Ekstrabladets forlag, København.

Leather Journal (2001). Job Discrimination. The Leather Journal 9. august 2001. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. National Coalition for Sexual Freedom. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

NOU (1979: 46). Særlig strafferettslig vern for homofile. Norges offentlige utredninger NOU 1979: 46. Avgitt av Straffelovrådet til Justis- og politidepartementet 28. juli 1979. Universitetsforlaget.

NOU (2009:14). Et helhetlig diskrimineringsvern. Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 19. juni 2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-14.html?id=566624

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Revise F65 (2002b). Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist. Revise F65, 30.11.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefnsm.html

Revise F65 (2003). Mistet jobben på grunn av SM-orientering. Revise F65 15. juni 2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Revise F65, 29.12.2004. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2006c). Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/1.mai_2006.html

Revise F65 (2006d). Forskjellen på SM og overgrep. Revise F65 3.7.2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2006e). Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

Revise F65 (2011c). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Revise F65 (2011d). “- Ikke mer sykelighet”. “SM kontra vold”. “- Helsebringende SM”. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning2.html

Revise F65 (2011e). “Noe å lære av SM-ere?” Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning3.html

Revise F65 (2011f). 40 prosent av SM-erne er kvinner. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning4.html

Revise F65 (2011g). Diskriminering av SM-ere generelt. Fordomsfulle terapeuter. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning5.html

Revise F65 (2011h). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning6.html

Revise F65 (2011k). SM-identitet og orientering. Definisjonsmakten. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning7.html

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

SMil Norge-bladet (2002). Mistet barna på grunn av SM-diagnosen. SMil Norge-bladet nr 2-2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febarn.html

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

VG (1998). Sadomasochist får smake partipisken. VG 9. juni 1998. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=17579

VG (2010). Høyre-homo refses for sado-melding. VG 21. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591098

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Wright, S. (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Tidligere publisert i det svenske homomagasinet Revolt #9, 1973.