Seksualpolitikk

Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser

Opprinnelig artikkel publisert 23.1.2009.
Norsk artikkel lagt ut på nytt 9.8.2011 etter å ha ligget nede i lengre tid.

Fetisjisme og sadomasochisme ikke lenger sykdomsdiagnoser i Sverige

 

 

Sverige fjerner fetisj- og bdsm-diagnoser

Som første land i verden fjernet den svenske Socialstyrelsen sadomasochisme, fetisjisme og fetisjistisk transvestisme som psykiatriske diagnoser fra 1.1.2009. Inspirasjonen kom fra Norge. Det samme gjorde de helsepolitiske og faglige premissene for vedtaket.

Av Svein Skeid

Svenskene har her fulgt de faglige rådene de har fått av det norske Diagnoseutvalget Revise F65. Det er gledelig å se at svenskene nå fjerner de samme diagnoser på samtykkende seksualitet som Revise F65 anbefaler. Argumentasjonen fra Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm er ord for ord sammenfallende med den som det norske Diagnoseutvalgets har benyttet i bøker, tidsskrifter og på nettet.

Blant annet:

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Allerede 23. november 2006 henviste Mika Nielsen til det norske pionérarbeidet da hun i en artikkel i homoavisa QX oppfordret den svenske seksualpolitiske bevegelsen om å følge Norges eksempel. En arbeidsgruppe ble dannet etter norsk mønster med deltagere fra Club Sade, LASH, Club Sunrise, Dekadance and RFSL.

http://www.qx.se/nyheter/artikel.php?artikelid=4727

Arbeidsgruppen fikk innpass i RFSU, Riksförbundet för sexuell upplysning og Mika Nielsen fremhevet nok en gang, i Ottar nr 2-2007, Norges eksempel i deres blad “Ottar” [dessverre død link]:

http://www.rfsu.se/smisk_eller_vanilj_-_hur_gor_du_det_.asp

Vinteren 2007 vedtok RFSU kongress å arbeide for å fjerne sykdomsdiagnosene på fetisjisme og sadomasochisme og motvirke fordommer gjennom opplysning.

Under Europride i Stockholm 2008 ble jeg som leder i Revise F65, invitert til å ha samtaler med RFSU, delta i to paneldiskusjoner og ikke minst; presentere Diagnoseutvalgets arbeid overfor RFSU 29.7.08.

Vi overleverte dem i helhet vårt faglige materiale og vår menneskerettslige argumentasjon, inkludert argumentene om stereotyper og stigmatisering. En måned etter foredraget sendte RFSU 27.8.08 en henvendelse til Socialstyrelsen om å fjerne diagnosene med de norske argumentene. I brevet henviser de til samarbeidet med Revise F65 (“cooperating with an international group working to change the WHO’s classification.”)

http://www.thelocal.se/13974/20080827

BDSM-gruppen i RFSU har gjort en veldig bra jobb overfor den nytenkende generaldirektøren for Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm (bildet). Den svenske friskmeldingen ble vedtatt blant annet fordi sykdomsdiagnosene ifølge Holm ”kan bidra til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte”. Dette vil vi bidra til å forandre”, sa generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde for nesten 30 år siden da homofilidiagnosen ble tatt bort i 1979.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Revise F65 er stolt over å ha hjulpet svenskene til seier og vi håper at den svenske suksessen fører til at diagnosene også blir fjernet i Norge.

Så langt har helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (til venstre) uttalt seg i positive vendinger.

– Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom, sier han til Nettavisen.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, sier til Blikk Nett at de stiller seg veldig åpne for at SM-diagnosene vil bli kuttet ut i Norge. – Svenskene bestemte seg for å kutte det ut, og vi i Norge ønsker også å følge opp, forteller Myrberg.

– Alle signaler går ut på at dette er en lite relevant diagnose som er en rest fra tidligere tiders syn på seksualitet. Norge ønsker å følge den faglige utviklingen og ser fram til en opprydding i dette. Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år, sier Myrberg.

Nestoren blant norske sexologer, Thore Langfeldt (bildet), gir i en uttalelse sin uforbeholdne støtte til svenskenes vedtak. Det er første gang Langfeldt tar så klart standpunkt for å fjerne de stigmatiserende diagnosene.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Den svenske endringen trådte i kraft 1. januar 2009 og omfatter fetisjisme, sadomasochisme, transvestisme, fetisjistisk transvestisme, kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen og multiple forstyrrelser i seksuell preferanse. Bortsett fra kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen, så er dette de samme diagnosene som Revise F65 anbefaler fjernet.

– Annen seksuell adferd som for eksempel transseksualitet, ekshibisjonisme, voyeurisme og pedofili kommer fortsatt til å eksistere som diagnoser, sier Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm. Transseksualitet trengs som diagnose for å kunne gjennomføre kjønnsskifteoperasjoner og de øvrige er kriminelle handlinger som skader andre, sier han.

Danske helsemyndigheter fjernet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

Tilsvarende endring skjedde da svenske og norske myndigheter fjernet homofili som sykdomsdiagnose henholdsvis i 1979 og 1982.

– At vi fjernet homosexdiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksualitet i dag enn på 60- og 70-tallet. Det ga de homoseksuelle selvfølelse i og med at de ikke lenger hadde et sykdomsstempel på seg. Og det samme håper vi at denne forandringen skal føre til, sier Lars-Erik Holm.

Den svenske Socialstyrelsen ønsker nå å arbeide for at samme endring skal skje i det internasjonale diagnosesystemet ICD som forvaltes av Verdens helseorganisasjon WHO. Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger.

Diagnoseutvalget Revise F65, et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner, startet allerede i 1997 arbeidet med å fjerne fetisj, sm- og transvestitt-diagnoser fra det nasjonale og internasjonale sykdomsregisteret.

Revise F65 har i en årrekke hatt kontakt med Helsedirektoratet med faglig foredrag og helsefaglig argumentasjon. I 2003 overleverte vi et formelt brev til Helseministeren som vi aldri fikk noe svar på.

(De tilsvarende norske fetisj- og SM-diagnosene ble fjernet av Helsedirektoratet 1.2.2010.)

Referanser:

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008.

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Retrieved April 29, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

 

Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden

Fetishism and Sadomasochism no longer diseases in Sweden

Inspired by Revise F65, Fetishism and Sadomasochism, along with four other sexual behaviours, were repealed from Sweden’s official list of medical diagnoses January 1, 2009.

By Svein Skeid

November 17, 2008, the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen) announced that six diagnoses of sexual behaviours will be deleted from Sweden’s national version of ICD diagnoses. The six diagnoses include sadomasochism, fetishism, transvestism, fetishistic transvestitism, multiple disorders of sexual preferences and gender identity disorder in youth.

Except for gender identity disorder in youth, these are  the same diagnoses that Revise F65 recommend to remove from ICD, the International Classification of Diseases.

The first seed

According to RFSU secretary Wiktor Södersten, the very first seed was sowed at the RFSU congress in 2005, when he talked with the present RFSU coordinator and educator Helene Delilah about the Norwegian Revise F65 web pages.

November 23, 2006 Mika Nielsen wrote an article in the biggest gay and lesbian Swedish newspaper QX. She encouraged the Swedish sexual political movement to follow the example of the Revise F65 pioneer group and start the work to remove transvestism and BDSM-diagnoses from the ICD-10.

A working group was established after the model of Revise F65 with members from Swedish gay, lesbian and heterosexual fetish and SM groups (Club Sade, LASH, Club Sunrise, Dekadance and RFSL). Mika Nielsen wrote a new article in “Ottar”, the newspaper of RFSU (the Swedish Association for Sexual Education). Once again she referred to the Norwegian Revise F65 efforts.

The RFSU winter congress in 2007 decided to work for education about fetishism and BDSM and to work for abolishment of the same diagnoses as is on the agenda of Revise F65. However, the Swedish Lesbian and Gay Organization RFSL was not willing to support this agenda in the same way as the Norwegian LGBT Association, LLH (FRI) does.

July 29, 2008. During Europride in Stockholm, the Revise F65 leader Svein Skeid had talks with RFSU, participated in panel discussions and gave a presentation about the Revise F65 work. We gave them our memory stick with all relevant political health arguments and scientific evidence.

Four weeks later, August 27, 2008, referring to the cooperation with Revise F65, RFSU sent a formal letter demanding the removal of fetishism and sadomasochism from the National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen) registry of diseases.

Health political arguments

Agency head Lars-Erik Holm’s (picture) arguments for the Swedish revision announced November 17, 2008, were word by word concurrent with the health political premises of Revise F65.

http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

The Swedish revision was done because these psychiatric diagnoses “may contribute to preserve and reinforce prejudices in society, which in turn increases the risk of social stigmatizing of individuals”.

“The abolition of  the diagnosis of homosexuality 30 years ago gave the group self confidence because they no longer had a psychiatric stigma. We hope that the current revision will give a similar result.”

“These diagnoses are rooted in a time when everything other than the heterosexual missionary position were seen as sexual perversions. The changes emphasize that these behaviours are not illnesses in and of themselves, nor are they something perverse. It is very important for these individual that the society acknowledge them as equal members of society“, said Lars-Erik Holm, Director General of the Swedish National Board of Health and Welfare.

In line with recommendations from Revise F65, other F65 diagnoses like transsexualism and pedophilia will remain as diagnoses and not be removed at a later stage. “Transsexualism needs to be left to carry out gender reassignment in health care, and pedophilia is a criminal act that harms others”, according to Lars-Erik Holm.

Victory for Revise F65

In a press release immediately after the Swedish announcement November 17, 2008, the Revise F65 leader Svein Skeid characterized the decision as a victory for the fetish/SM population and for the Revise F65 strategy to motivate other countries to remove their national versions of the ICD SM/fetish diagnoses.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Revise F65 is happy to have succeeded with that strategy. Now we hope to bring about the same changes in Norway and in the World Health Organization, WHO.

The BDSM Organization SMil November 18, 2008, sent a letter to the The Ministry of Health and Care Services asking him to remove the fetish and SM diagnoses in Norway. In an answer December 19, 2008 the Ministry of Health and Care Services said they had given the Directorate of Health the responsibility of taking a decision in the case.

Positive Norwegian reactions

So far, Norwegian health authorities have responded positively to the Swedish decision.

According to Nettavisen, the head of the Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet), Bjørn-Inge Larsen (picture), said: “There is no basis, neither within today’s social norms nor within health political thinking, for labeling several of these phenomena as illnesses”.

Senior adviser in the Directorate of Health, Arild Johan Myrberg, was also “very positive to the idea of removing the SM diagnoses in Norway”. – This is not a very relevant diagnosis and has to do with past times view of sexuality. Norway wants to follow up the professional development and looks forward to cleaning up this matter. The future objective is that the World Health Organization removes SM from their list of classifications, but this will possibly take some years, he said.

Also the prominent Norwegian sexologist and psychologist Thore Langfeldt (picture) supported the Swedish decision.

February 2, 2009, psychologist Odd Reiersøl and the Revise F65 leader Svein Skeid had a short meeting at the office of the Norwegian Directorate of Health where we delivered a memorandum with health political and professional arguments for why the SM and fetish diagnoses should be removed from the Norwegian ICD-edition.

http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

At a meeting with the Revise F65 committee and the Norwegian Directorate of Health May 11, 2009, Senior adviser Arild Johan Myrberg informed that a decision to repeal Norwegian fetish and SM diagnoses can be announced fall 2009 with the intention to bring the decision into force January 1, 2010.

Denmark repealed the dual-role transvestism diagnosis and the SM diagnosis respectively August 19, 1994 and May 1, 1995. The American Psychiatric Association considerably revised the criterion for SM and fetish diagnoses in 1994.

Spannersaken – ny heksejakt

Spannersaken – ny heksejakt

– Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv, skriver Internasjonale Sosialister i en kommentar til den statlige undertrykkingen og trakasseringen av homser, lesber og SMere i Spanner-saken.

Sakset fra Sosialistisk Arbeideravis 2.7.1996

Sado-masochister (SM) er de siste som fanges av politiets og moralistenes jakt på “avvikere”. Og det er homofil sado-masochisme de vil til livs. England kriminaliserer sm-sex mellom likestilte homofile parter. I 1993 ble en gruppe homser dømt i den såkalte Spanner-saken. Spanner var kodenavnet på en omfattende politiforfølgelse. Heteroseksuelle sadomasochister har blitt frifunnet for aktiviteter som piercing, tatovering og erotisk pisking, mens homser har fått fengselstraff for å ha “skadet samfunnsmoralen”.

Fra moralisme til trakassering

Spanner-dommen ble etterfulgt av trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile fetisj- og SM-foreninger. I januar i år gikk politiet løs på grupper som har anka Spannersaken inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. På samme måte som norske homser og lesber møtte motstand på 50-tallet skremmer politiet klubbeiere fra å leie ut lokaler til dem, og hindrer dermed vanlig møtefrihet. Statlig undertrykking og trakassering av homser, lesber og SMere fører til at homofobien og seksualfiendtligheten ellers i samfunnet styrkes. Tre av ti unge som tar livet av seg er homofile.

Sex-politi

Mange organisasjoner i Norge har uttrykt sin støtte til de Spannerdømte, og det er samla inn 20 000 kroner til dem. Men Kvinnegruppa Ottar har stilt seg på politiets og moralistenes side. Ottar beskylder sado-masochister for vold og undertrykking. De skrev i et innlegg i Klassekampen at de ikke klarer å ta stilling til Spanner-dommen, men er for etterforskning av mulige overgrep! Ottar påstår også at homofile skader sin egen sak ved å forsvare SMere!

Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv. Om saken tapes i Strasbourg vil det bety at politiet i hele Europa får enda friere tøyler til fortsatt trakassering og terror av dem de måtte anse som seksuelle avvikere. Støtte kan sendes til Verkstedet Smia, pb 6838 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

 


English
text


This Norwegian article was written in the bulletin of “Sosialistisk Arbeideravis”, representing the political group “International Socialists”.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).

Lærhomsen – en vakker og nødvendig film


I sin søndagsspalte i Dagbladet 2. juli 2006 skriver sexolog Gro Isachsen at SM-dokumentaren “Lærhomsen” både er en vakker og nødvendig film.

Av Svein Skeid

– “Lærhomsen” er en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom, skriver Isachsen. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

”Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet”, fortsetter hun.

Isachsen roser deltagerne i filmen:
– Deltakere var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

Dagblad-sexologen tar også for seg norske psykiateres sykeliggjøring av fetisjister og sadomasochister.

”Når vi vi nå endelig har fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.”

– Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!, avslutter Gro Isachsen.

HER KAN DU LESE HELE ARTIKKELEN TIL GRO ISACHSEN:
(publisert med tillatelse fra Dagbladet)

Dagbladet, Sex og samliv, søndag 2. juli 2006

Avskaff diagnosene
Av sexolog Gro Isachsen

VI HAR NYLIG HATT «Skeive dager» i Oslo. En fargerik og mangfoldig feiring av at ikke alle tilhører heterofilen, men tiltrekkes av en av samme kjønn eller sier ja-takk til begge deler.

Formålet med «Skeive dager» er å synliggjøre skeiv kultur, og å bidra til økt aksept og respekt for hele mangfoldet av måter å leve på. Det å være homse, lesbe, biseksuell eller transe har i vår vestlige kultur vært sett på som mindreverdig, forbudt – ja, til og med sykt. Dette synet har heldigvis de aller fleste forlatt. Det er vel bare noen religiøse «mørkemenn» som fortsatt vil sykeliggjøre og utstøte mennesker fordi de tiltrekkes av og ønsker å leve ut sin kjærlighet med en partner av samme kjønn – eller fordi de ønsker å kle seg på tvers av de vante kjønnskarakteristika.

ALL MOTSTANDEN de innenfor det skeive mangfoldet har opplevd, har banet veien for en ny stolthet og glede over at likestillingen med den heterofile befolkningen er innen rekkevidde. Det ga årets parade klart beskjed om. Med frontfigurer som det gode mennesket Rosemarie Köhn og byrådsleder Erling Lae i Oslo, kunne vi som så på få et bedre innblikk i mangfoldet i det skeive miljøet.

MITT BIDRAG var å se paraden fra fortauskanten på Karl Johans gate. Jeg så lekne, dansende og glade mennesker, som turte å være seg selv, vise hvem de er og var stolt av det. Når jeg samtidig tenkte på at de gruppene som deltok i paraden alle har ei fortid med usynliggjøring, fortielse og skam knyttet til sin seksuelle orientering, ble paraden en rørende opplevelse for meg. Menn som hadde sex med menn risikerte i Norge å bli straffet helt fram til 1972.

FORTSATT LIDER MANGE under homofobien i samfunnet, spesielt kan det være vanskelig å stå fram på små steder. For noen blir det så vanskelig at de tar sitt eget liv. Derfor er det fortsatt viktig med synliggjøring av at det er mange måter å leve på, leve ut sitt kjærlighetsliv og leve ut sin seksualitet, selv om de verste utslagene av homofobien heldigvis er på retur.

I FORBINDELSE MED de skeive dagene så jeg filmen «Lærhomsen», en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet. Deltakere i filmen var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

NÅR VI NÅ ENDELIG hatt fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.

Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!

Hilsen Gro


Les mer om “Lærhomsen” – den første norske SM-dokumentaren.




Bilde fra innspillingen av “Lærhomsen”. Regissør Lars Joakim Ringom til venstre og Svein Skeid knelende til høyre. 

Lærhomsen – en vakker og nødvendig film

 

Les mer om “Lærhomsen” – den første norske SM-dokumentaren.

I sin søndagsspalte i Dagbladet 2. juli 2006 skriver sexolog Gro Isachsen at SM-dokumentaren “Lærhomsen” både er en vakker og nødvendig film.

Av Svein Skeid

– “Lærhomsen” er en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom, skriver Isachsen. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

”Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet”, fortsetter hun.

Isachsen roser deltagerne i filmen:
– Deltakere var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

Dagblad-sexologen tar også for seg norske psykiateres sykeliggjøring av fetisjister og sadomasochister.

”Når vi vi nå endelig har fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.”

– Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!, avslutter Gro Isachsen.

 

 

SM-film_4450_333Bilde fra innspillingen av “Lærhomsen”. Regissør Lars Joakim Ringom til venstre og Svein Skeid knelende til høyre.

 

HER KAN DU LESE HELE ARTIKKELEN TIL GRO ISACHSEN:
(publisert med tillatelse fra Dagbladet)

Dagbladet, Sex og samliv, søndag 2. juli 2006

Avskaff diagnosene
Av sexolog Gro Isachsen

VI HAR NYLIG HATT «Skeive dager» i Oslo. En fargerik og mangfoldig feiring av at ikke alle tilhører heterofilen, men tiltrekkes av en av samme kjønn eller sier ja-takk til begge deler.

Formålet med «Skeive dager» er å synliggjøre skeiv kultur, og å bidra til økt aksept og respekt for hele mangfoldet av måter å leve på. Det å være homse, lesbe, biseksuell eller transe har i vår vestlige kultur vært sett på som mindreverdig, forbudt – ja, til og med sykt. Dette synet har heldigvis de aller fleste forlatt. Det er vel bare noen religiøse «mørkemenn» som fortsatt vil sykeliggjøre og utstøte mennesker fordi de tiltrekkes av og ønsker å leve ut sin kjærlighet med en partner av samme kjønn – eller fordi de ønsker å kle seg på tvers av de vante kjønnskarakteristika.

ALL MOTSTANDEN de innenfor det skeive mangfoldet har opplevd, har banet veien for en ny stolthet og glede over at likestillingen med den heterofile befolkningen er innen rekkevidde. Det ga årets parade klart beskjed om. Med frontfigurer som det gode mennesket Rosemarie Köhn og byrådsleder Erling Lae i Oslo, kunne vi som så på få et bedre innblikk i mangfoldet i det skeive miljøet.

MITT BIDRAG var å se paraden fra fortauskanten på Karl Johans gate. Jeg så lekne, dansende og glade mennesker, som turte å være seg selv, vise hvem de er og var stolt av det. Når jeg samtidig tenkte på at de gruppene som deltok i paraden alle har ei fortid med usynliggjøring, fortielse og skam knyttet til sin seksuelle orientering, ble paraden en rørende opplevelse for meg. Menn som hadde sex med menn risikerte i Norge å bli straffet helt fram til 1972.

FORTSATT LIDER MANGE under homofobien i samfunnet, spesielt kan det være vanskelig å stå fram på små steder. For noen blir det så vanskelig at de tar sitt eget liv. Derfor er det fortsatt viktig med synliggjøring av at det er mange måter å leve på, leve ut sitt kjærlighetsliv og leve ut sin seksualitet, selv om de verste utslagene av homofobien heldigvis er på retur.

I FORBINDELSE MED de skeive dagene så jeg filmen «Lærhomsen», en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet. Deltakere i filmen var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

NÅR VI NÅ ENDELIG hatt fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.

Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!

Hilsen Gro

Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar (publisert 26. juni 2006)

En norsk dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom

Uten store ord, avvæpner den 25 minutter lange norske dokumentaren på en varm og humoristisk måte de vanligste mytene om SM og lærmiljøet som en minoritet i den homofile minoriteten. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid guider oss inn i de mørkeste kroker av Nonna i Grønlandsleiret og synliggjør fetisj ved sentrale maktinstitusjoner i Oslo.

Regissør Lars Joakim Ringom vant Big Brother 2001. Filmen er hans eksamensoppgave ved Høgskolen i Lillehammer juni 2006. Både filmen og de medvirkende medlemmer av SMia, SLM og LLH, fikk meget god evaluering av sensorene. De mente Ringom “hadde laget et morsomt/underholdende, og varmt portrett av noe som ellers blir sett på som skremmende, og “farlig””. Lars Joakim “hadde kastet seg ut på en vanskelig oppgave og klart det veldig bra”.

“Det er ingen tung film, men en underholdende. Det går raskt i svingene, og de som hadde negative oppfatninger før jeg viste den, syntes den var bra”, skriver Lars Joakim i en mail 19. juni 2006. “Noen kom bort til meg etterpå og sa at, så lenge begge parter er med, og det er frivillig, ser jeg ingen grunn til at de ikke kan drive med dette”.

Det er ingen hemmelighet at filmprosjektet møtte til dels stor motstand i høyskolemiljøet på Lillehammer før opptakene startet. Men Ringom sto på sitt, og det endelige resultatet ble altså godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet.

Filmen balanserer bra mellom fokus på menneskene bak maska, enkel informasjon og skildring av SM-aktivitet uten å være “spekulativ” eller “pornografisk”.

Lærhomsen (The Gay Leatherman)
En norsk 25 minutters dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom.
Medvirkende: Svein Skeid og medlemmer av SMia, SLM og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.
Regi/klipp: Lars Joakim Ringom.
Foto/klipp: Elin Sørheim.
Lyd/klipp: Kristian Karlsen.
Animasjon: Espen Willander.
Veiledere: Aleksander Røsler, Rolv Håan, Thomas Østby og Geir Ove Thorsveen.
Produsert med støtte fra Fritt Ord, Høgskolen i Lillehammer og Film3 AS Kortfilmfondet v/Terje Gloppen.
Filmen forefinnes på DVD i HD-format 16:9 i norsk og engelsk tekstet versjon.
Engelske undertitler: Louise Hjorth.

Filmen Lærhomsen fikk hederlig omtale ved Dokumentarfilmfestivalen i Volda 26.4.2007.
VG 18.4.2007 www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=191045
Dagbladet 2.7.2006 www.revisef65.org/SMfilmGro.html
P4-nyhetene 19.4.2007 www.p4.no/story.aspx?id=228115
Skeive filmer 26.6.2007 http://www.oglff.org/2007/filmer/laerhomsen/
Blikk 18.4.2007 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8021
Blikk 22.9.2006 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=6417
Wikipedia om Lars Joakim Ringom http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Joakim_Ringom
Om Svein Skeid www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html
“Lærhomsen” vises under homofestivalen Skeive dager i Oslo 26. juni 2007 og er valgt ut av Skeive Filmer-komiteen til å representere Norge på internasjonale homofestivaler i året som kommer.
Stående ovasjoner for filmen Lærhomsen i Tyskland 2.7.2007.

Text in English

Filmen Lærhomsen er ikke til salgs eller tilgjengelig på annen måte. Filmskaperen har foreløpig heller ikke hatt noe ønske om offentlig publisering utenom enkelte visninger ved filmfestivaler og private arrangementer.

STÅENDE OVASJONER FOR “LÆRHOMSEN” (2.6.2007)
Filmen Lærhomsen ble møtt med begeistring på sommerens kongress for Tysklands største SM-organisasjon BVSM. Nettstedet sklavenzentrale.com beskriver filmen som kongressens høydepunkt og forteller hvordan den ble møtt med stående ovasjoner for sin “avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og og fremstilling av en intensiv SM-sesjon”.
LES MER


Les sexolog Gro Isachsens anmeldelse av “Lærhomsen” i Dagbladet 2. juli 2006. 


Bilde fra filmopptakene på Nonna 26.4.2006. Foto: Lars Joakim Ringom

Lær- og SM-folk mot nazisme

Lær- og SM-folk mot nazisme

Europride 2002 i Köln. Foto: Svein Skeid
Den europeiske fetisj/sm-bevegelsen har en lang tradisjon med holdninger mot rasisme og nazisme. Allerede i 1978 diskuterte årsmøtet til den europeiske lærhomo-paraplyen ECMC “European Confederation of Motorcycle Clubs” hvordan en skulle hindre nazi-elementer i å infiltrere medlemsklubbene.

ECMC-klubben MS Panther Köln, startet i 1993 “Leder gegen rechts”, og dekorerte en anti-nazi-vogn i paraden under homodagene det året.

Illustrasjon til høyre:
Den tyske ECMC-klubben Rote Erde: “Leder Gegen Rechts” 1993.

I 1998 inkluderte årsmøtet til ECMC, med sine 50 medlemsklubber, en paragraf i vedtektene som tar klar avstand fra “Rasistiske og nazistiske holdninger, uttrykk og handlinger, liksom medlemskap i slike antidemokratiske organisasjoner”.


Fetisch gegen Rechts
Mer enn én million mennesker så den fem kilometer lange Europride-paraden i Köln 2002, inkludert anti-nazi-vognen til den store lærbaren “Chairs”.
(Bildet til venstre, foto Svein Skeid)

Det var også en “Leder gegen rechts”-stand under Folsom Europe Street Fair i Berlin i september 2004.

 

HER ER TEKSTEN PÅ ECMC-VEDTAKET FRA 1998:
The ECMC AGM 1998 approves the following resolution:
“Racist and nazi attitudes, manifestations and actions, together with membership in ditto antidemocratic organisations is not consistent with membership in our democratic ECMC-clubs.”

Arguments for the proposal:
“The intention with this proposal is to secure the address lists and membership archives of our member clubs from being misused by antidemocratic elements.
We also carry the above resolution to foster fraternal brotherhood with our foreign cultural individual members and in solidarity with ECMC clubs fighting against nazi violence and for information about the difference between leather and nazi.
Today there is different attempts of building up networks of gay leather nazi organisations in Europe. We see this as a threat against the security of our ECMC-clubs and individual members.
The european leather community has a anti nazi tradition. Already in 1978 the ECMC AGM discussed how to stop nazi elements from infiltrating our member clubs. With the above resolution we want to confirm this anti nazi attitude.”

Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog

Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog


 


In English:
Censorship of Revise F65 slogans.
At the international Labour Day May 1, 2006, the Norwegian Labour Party arranged an “Online May Day March” where everybody were encouraged to propose online slogans for Mai 1-banners. The banner “Say no to discrimination of homosexuals” was approved by the webmaster. SMil and Revise F65 proposed “Say no to discrimination of BDSM people”. The banner was removed. So was the slogan “Remove fetish and SM diagnoses”. SMil and Revise F65 wrote letters to the Norwegian Labour Party protesting against censorship of kinky friendly slogans. We also had a meeting with the gay and lesbian Labour Party group.

Sunn, sikker, samtykkende
“Fjern diagnosene, ReviseF65”
Nei til diskriminering av BDSM ere, Revise F65

Det ble dårlig med samhold mellom Arbeiderpartiet og LLHs diagnoseutvalg 1. mai 2006. Overstående tre paroler, som angår Diagnoseutvalgets arbeid ble fjernet fra Online 1. mai-toget som er satt i gang på initiativ av Det norske Arbeiderparti. Parolene ble fjernet uten begrunnelse selv om både mail adresse og fullt navn på initiativtakeren var oppgitt. Samtidig ble parolen ”Nei, til diskriminering av homofile” stående urørt.

I alt ble fire paroler som angår fetisj/sm-gruppen fjernet fortløpende etterhvert som de ble lagt ut av medlemmer på SMil-Norge sin web-forum.

– Det må etter vår mening være en legitim del av ytringsfriheten å kunne synliggjøre slike menneskerettighetskrav på en dag, og i et parti som tradisjonelt har gått mot diskriminering og frontet minoriteters rettigheter, sier Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg.

Skeid mener dette er forskjellsbehandling av homofile med og uten fetisj/sm-legning og i strid med det 20 år lange hiv-forebyggende arbeid som tidligere Arbeiderpartiregjeringer og dagens rød-grønne regjering står for.


1. mai-komitéen i Bergen tidligere har godkjent parolene: “SM er bra – støtt de Spannerdømte” (1996) og “Ja til mangfold – Nei til sexpoliti” (1997). Bilde fra 1. mai-toget i Bergen 1996.

Helseutvalget for homofile skriver i mail til Diagnoseutvalget at «dette er ikke bra». Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen sier at ”dette er pinlig”. Håkon Haugli i Aps homonettverk sier at ”dette er virkelig ikke bra”, mens Jon Reidar Øyan leder i LLH sier at ”dette er helt utrolig”. Christian Møllerop, leder i LLH Oslo og Akershus gir sin fulle støtte og sier at Svein Skeid ”må stå på”.

Ap og Tommy Skar på sin side hevder at de ikke har sensurert noen av parolene. De hadde tvert i mot stor takhøyde for paroler på 1. mai-weben både før og under 1. mai-markeringen. Men noen ble for lange og paroler med injurierende, diskriminerende eller rasistisk innhold ble slettet.

– Jeg håper ikke dette er Arbeiderpartiets offisielle holdning, sier Svein Skeid. I så fall legitimerer man den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet. Mye av forskjellbehandlingen skyldes direkte og indirekte fetisj/sm-diagnosene.

Diagnoseutvalget har fått underskrifter på et brev angående saken fra LLH-Oslo, LLH sentralt, Helseutvalget for homofile og SLM-Oslo. 22. juni møter Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid styret i Homofile og lesbiske sosialdemokrater på Stortinget for å diskutere videre oppfølging av saken.

Styret i SMil-Norge har allerede sendt brev til ledelsen i Arbeiderpartiet angående 1.mai-saken.

Antifascistisk aksjon: Homofile kriminaliseres


Hundre år etter rettsaken mot Oscar Wilde har England som eneste land i Europa kriminalisert sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom homofile likestilte parter. Heteroseksuelle sadomasochister er frifunnet for tilsvarende aktiviteter.

Sakset fra Antifascistisk Magasin nr 10 1996

Blitz, AFA og Jentegruppa på Blitz støtter Spannerofrene

I kjølvannet av spannerdommen fra 1993 har politiet trappet opp trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile. I slutten av januar 1996 gikk sex-politiet løs på grupper som har anket spannersaken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Politikerne i England mener at homofili er en trussel mot “det engelske samfunnets moral”, mens de selv stadig vekk blir tatt med buksa nede. Det har blitt vedtatt lover i England som forbyr å promotere homofili. Disse lovene kriminaliserer homofile, og fører i praksis til at folk blir arrestert for å kysse kjæresten sin på åpen gate.

Spannerdommene

Listen over organisasjoner som støtter de engelske spannerdømte viser at saken ikke bare handler om å renvaske noen hundre homofile sadomasochister som har fatt sine liv ødelagt etter års mareritt. Uavhengig av seksuell orientering eller preferanse dreier spannersaken seg om vår alles rett til å bestemme over egne liv, retten til å definere vår kjærlighet på egne premisser, retten til egen kropp og seksualitet og retten til å være forskjellig. Dette er krav som lesbe-, homo- og kvinnebevegelsen har kjempet for i alle tider.

Den heteroseksuelle Wilson-dommen fra februar i år avslører dessuten at det engelske samfunnets moral bare er “truet” av homoseksuelle, og da særlig av dem som i tillegg er sadomasochister. Heteroseksuelle som praktiserer sm ble frifunnet av engelsk appellrett. I likhet med Spanner-homo-dommen fra 1993 ikke bare deltok fru Wilson frivillig, men tok også selv initiativ til de aktuelle aktivitetene. Allikevel ble heterofile Wilsons frikjent for straff, mens Spannerhomsene ble dømt da deres samtykke ble ansett som uvesentlig og irrelevant.

Homofobe lover

Erfaringene fra England viser at statlig undertrykking og trakassering overfor lesber, homser og sm-ere følges opp av grov vold og drap. Dette kommer av at de homofobe lovene i England legitimerer angrep på homofile i samfunnet. Latterliggjøring, sjikane, trakassering, sykeliggjøring og nykriminalisering er en trussel mot seksuelle minoriteters liv og helse. Vi vet idag at tre av ti unge som tar livet av seg er homofile og lesbiske. Ut fra egne erfaringer er det grunn til å anta at andelen sm-homser og lesber er enda større. Engelske minoriteter kjemper nå for sin eksistens både som individer og som gruppe. Dersom ikke menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg til høsten bringer England på nivå med resten av Europa, har engelsk sex-politi grønt Iys for intensivert sex-terror, razziaer og trakassering. Dommen som da vil omfatte hele Europa, kan få ringvirkninger som vi helst ikke ønsker å tenke på også i vårt eget land.

SLM Oslo og Verkstedet Smia har sendt 20.000 kr til Spanner Trust i London. Målet er å samle inn ytterligere 20.000 kr før Spannersaken kommer til doms i Strasbourg høsten 1996. Totalt trengs det 300.000 kr for å lose spanner-saken gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

 

 

English
text


This Norwegian article was written in the bulletin of “Antifascistisk Magasin”, representing the political groups Blitz, AFA and Blitz women group.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen (29.12.2004)

Kvinnediskriminering

English text

Oppdatert rapport 2011
Rapport til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern med hovedvekt på norske forhold.

Mye tyder på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det ofte talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering. Og ofte er diagnosene og sykeliggjøringen direkte eller indirekte årsak til overgrepene.

Som sm/fetisj-person risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det vel ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”.

Dertil kommer at mange ikke anmelder overgrep i redsel for å bli ytterligere trakassert av politiet. Selv om 36 prosent i nedenstående amerikanske undersøkelse opplever vold og trakassering, er det hele 96 prosent som ikke anmelder forholdet! Som tabuisert minoritet opplever sm-ere og fetisjister også en betydelig grad av fortielse og usynliggjøring i samfunnet, pressen inkludert. Når vi omtales er det gjerne i forbindelse med “skandaler” der vedkommendes seksuelle sm-orientering brukes som pikanteri for å krydre historien for leserne.

Vold og trakassering

En undersøkelse (N=1017) foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at sm-tilhørighet og sm-orientering i stor grad innebærer at man utsetter seg for et sosialt stigma.

36 prosent hadde blitt utsatt for vold eller trakassering på grunn av sin SM/fetisj-orientering. (Verbal sjikane 87%, fysisk vold 25%, stalking 19%, skade på eiendom 19%, utpressing 17%, seksuell trakassering 13%, voldtekt 10% og annet 7%). http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Svenske Säpo påpeker at lesbiske og homoseksuelle er den gruppen som utsettes for mest vold og forfølgelse i vårt naboland. De verste angrepene har skjedd på arrangementer med sm og fetisj som tema. Se: www.revisef65.org/fefestninger.html

EKSEMPEL 1
Også i Norge har avisa Klassekampen (27.juli 1990) og månedsavisa Blikk dokumentert hvordan en van med nazisymboler i 1992 kjørte rundt i Oslo sentrum beskjøt og truet homofile med sm/fetisj som ytringsform.

EKSEMPEL 2
Nazistangrep mot RFSL Nazivold og mord mot homoseksuelle er et stort problem i vårt naboland. Lær- og sm-homser rammes hardest.
Kilde: Qmagazine 13.10.1998
http://www.revisef65.org/linkoping2.html

EKSEMPEL 3
Nazister angrep RFSL
Nynazister skrek “bögjävlar” og gjorde Hitlerhilsen til sm/fetisj-homsene. Nazihærverket mot homoforeningen RFSLs lokaler har satt i gang en debatt på riksnivå der RFSL krever at homoseksuelle skal omfattes av loven om hat mot folkegrupper.
Kilde: Qmagazine 19.10.1997.
http://www.revisef65.org/linkoping.html

Diskriminering

30 prosent i NCSFs undersøkelse hadde opplevd diskriminering på grunn av sin SM-orientering, preferanse eller uttrykksform. (Forfølgelse 40%, tap av jobb eller kontrakt 25%, tap av forfremmelse 17%, tap av omsorg for barn 3%, nektet medlemsskap 11%, uhjemlet arrestasjon 5%, annet 36%).
http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Diskriminering av offentlige myndigheter

EKSEMPEL 4
Overgriper går fri fordi offeret er sm-er
Danmark: Overgriper slipper tiltale. Av Ole Martin Larsen. Politiet i København har avvist å tiltale en mann for voldtekt fordi offeret er masochist. Kvinnen slå selv alarm til politiet fra mannens hjem. Her fant en patrulje henne, oppløst i gråt, lenket med både fot- og håndjern og med blodet strømmende fra snittsår i lårene. Politiet mener likevel ikke at det foreligger beviser nok til å få mannen dømt. – Selv om jeg er masochist, så betyr nei fortsatt nei, og det skal respekteres. Og jeg sa klart fra, blant annet gjennom å tilkalle politiet. Hva er min rettsikkerhet verd, om dette ikke kan føre til en tiltale, sier offeret, en kvinnelig lege, til Berlingske Tidende. Hun har anket politiets avgjørelse til statsadvokaten. I følge sadomasochistenes organisasjon SMil er saken unik, og reiser et prinsippielt spørsmål om et nei fra en masochist er like mye verd som et nei fra andre. Dermed handler saken ifølge SMil om seksuelle minoriteters rettssikkerhet. Kilde: Berlingske Tidende/Arbeiderbladet 22.10.1994.

EKSEMPEL 5
Morder går fri fordi offeret er sadomasochist
I august 1993 løslot en amerikansk appellrett en brutal morder fordi den drepte hadde skrevet en sadomasochistisk fantasi i dagboken sin. Slik blir mennesker med rettens samtykke plassert utenfor loven til og med inn i døden grunnet sin seksuelle legning.

Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9. www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society.


EKSEMPEL 6
Engelsk voldtektsmann frikjent pga offerets sm-legning
Frifinnelse i en voldtektsak fra Leicester Crown Court England 29. november 1994 til tross for at voldtektsmannen Ben Emerson hadde innrømmet overgrepet. Men funn av sm-toys i kvinnens leilighet, samt hennes legning, gjorde at voldsmannen ble frifunnet. Ser vi noen likheter til den generelle voldtektsdebatten om «løsaktige» og lettkledde kvinner som ikke blir respektert for et Nei. Det blir faktisk hele hennes seksuelle legning som står på tiltalebenken, og ikke gjerningsmannens erkjente overgrep. Kilde: Press Association Newsfile 30 November 1994; “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case”.

1994: The “crime” of being a pervert: Despite of a self identified rapists confession, on 29 November 1994, a man was found “not guilty” of rape at Leicester Crown Court, because SM-toys was found in the female victim’s apartment. “There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable”, writes Ben Attias at the California State University of Northridge, USA. “A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always already willing.” [Ben Attias http://www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html] [“Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile, 30 November 1994].

Rape Defendant Ben Emerson

Despite this frank confession, Ben Emerson was awarded a verdict of “not guilty” of rape on 29 November 1994, after a two-minute jury deliberation at Leicester Crown Court. The judge commented to the jury, “I wholeheartedly agree with your verdict.” The judge had actually recommended to the jury that it render a quick decision before even hearing the defense’s case: “At the end of the prosecution case the judge summarized the alleged victim’s evidence and reminded the jury how she and Emerson had oral sex without her objecting at her home….the judge told the jury: ‘When he went to get some baby oil to massage her body, what is this young man to think when he finds in the drawer artificial penises, magazines designed to excite sexually? He finds a riding crop near her bed and chains on the bed,” (ibid). After the trial, a friend of Emerson stated, “Justice was served in the end.”

“Justice,” in this case, meant the release of a self-identified rapist because the “alleged” victim had committed the prior crime of being a pervert. There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable. A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body-piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always-already willing. Ben Emerson, quoted in “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile (30 November 1994). www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

EKSEMPEL 7
USA: Frikjent etter serievoldtekt.
Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips og Daniel Phillips ble i Ohios appellrett frifunnet for å ha utført voldtekt og mishandling hele natten igjennom 14. juli 1977. Offeret Jane Lucas hadde vært uforsiktig nok å skrive et bursdagskort til Kekich der hennes masochistiske interesse gikk klart fram. I kraft av sin seksuelle legning er hun per definisjon «alltid villig» og beredt til sex og i praksis umyndigjort til å motsette seg overgrep. Kilde: [17] State v. Battista, Case Nos. CA 4815 & CA 4816, Court of Appeals of Ohio, Fifth Appellate District, Stark County, Ohio, Slip Opinion 8 November 1978.

On 8 November 1978, an Ohio appellate court handed down a similar verdict to two men accused of rape, felonious assault, and felonious sexual penetration. The court included a detailed description of the events of 14 July 1977 in the court transcript, providing an account of victim Jane Lucas’ testimony “[a]t the risk of memorializing the conduct of the Defendants for the future delight of the sexually perverse.”[17] This invocation of a notion of potential prurient interest in the testimony of the victim is characteristic of the Court’s treatment of the issues involved — outright violence is sexualized and treated as potentially “nonserious” in the serious context of the courtroom.[18]

According to Lucas’ testimony, she drove to Donald Kekich’s apartment with the intention of having sex with him. When they got there, Kekich told her to undress and asked if she needed to use the bathroom. In the bathroom, she was grabbed by a naked man (Howard Phillips, another of the defendants), raped, and severely beaten. Kekich and Phillips continued to rape and beat her for hours, later taking her to the apartment of other friends who joined in her torture, which lasted all night and included being threatened with a shotgun, which was then shoved inside of her while pictures were taken.

The defendants were convicted of “felonious sexual penetration,” but were acquitted of rape and assault on the basis of the discursive apparatus mobilized by the following testimony: “She asked for everything. She asked to blow you, she asked to go to bed with you. I mean, every sex act that happened was through her. I mean came out of her mouth and with each and every guy,” (Bruce Battista). The appellate court vacated convictions on rape and assault charges based on testimony from a friend of Lucas’ that she had overheard Lucas express masochistic fantasies, and the following birthday card sent by Lucas to Kekich, with whom she had a sexual relationship prior to the assault:

“I think you’re a brute, an animal and a Sex Fiend! — And I want you to know I appreciate it! Happy Birthday! To a man who won’t stand anything he doesn’t like, do without anything he desires, or even be polite to people unless they please him. As mean as you are – you will live a century & then some – Happy Birthday, Turkey!

…Love, Janie Lucas”

According to the appellate court, “It is evident in the instant case that Jane Lucas who accompanied Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips and Daniel Phillips initially by invitation got much more than she bargained for. However, it is equally obvious from evidence of record and especially from the birthday card admitted as Defendants’ exhibit, supra, that had acts which followed been limited to sexual conduct it would not have been necessary to compel Jane Lucas to submit by force or threat of force and that no charges would have been filed with nothing further being heard of such occurrences.”

Here the mere suggestion that Ms. Lucas might have consented without force to a sado-masochistic sexual relationship is taken as a priori evidence that she cannot legally be raped. Again, her sexuality inscribes her as always-already willing. The appellate court’s conviction of the defendants on charges of “felonious sexual penetration” further indicates that what went wrong on July, 14, 1977, was not so much the violence and terror to which Ms. Lucas was subjected, but rather the introduction of a foreign object into one of her orifices — the defendants, in other words, were convicted of violating a dildo law. (The relevant portion of the law states as follows: “No person without privilege to do so [it is unclear who has this privilege] shall insert any instrument, apparatus, or object into the vaginal or anal cavity of another, not the spouse of the offender, when any of the following apply: (1) The offender purposely compels the other person to submit by force or threat of force…”)

 

EKSEMPEL 8
Spanner-saken: Intimsfæren truet
Den såkalte Spanner-dommen fra England har fått minimal omtale i norske media. Kulturkanalen omtaler dommen mot frivillig gjensidig sm og trangsynte kvinnegrupper som seiler under progressivt flagg. Kulturkanalen 7.3.1997. www.revisef65.org/fespannerintimsfaeren.html

Diskriminering på internett

EKSEMPEL 9
AOL diskriminerer homofile sm-personer
Homorettighetsorganisasjoner truer nå internettleverandøren AOL med boikott fordi America OnLine diskriminerer sm-ere, mens rasistiske og homofobe ytringer tolereres. Mandag demonstrerte NationalGayLobby.org utenfor rådhuset i San Francisco fordi AOL hadde fjernet brukerprofilen til en sm-homse som inneholdt ordene “submissive” (underkastende) og “bottom” (passiv). Aktivistene varsler at dette bare er den første i en serie protester om ikke AOL stopper sensuren og kaster ut homofobene. Kilde: Wired News 25.10.1999. www.wired.com/news/business/0,1367,32106,00.html

EKSEMPEL 10
Sm-sensur på Geocities
Den svenske websiden Robin1 for lesber og homser ble sensurert av Geocities etterat Robin1 la ut temasider om fetisjisme. Her kan du lese Robins historie om sensuren og om sin egen komme ut-prosess som lærhomse. Skeive nyheter desember 1997. www.revisef65.org/fesmsensurgeocities.html

Skandalisering i pressen

“Sado-mord” og “sado-voldtekt” er vanlige overskrifter når tabloidpressen skal brette ut pikante detaljer som skal få det til å grøsse nedover ryggen på leseren og bringe opplagstallene oppover. Til tross for at moderne forskning viser at det ikke er noen overrepresentasjon av kriminalitet blant sm-ere, benyttes konsekvent personens «sadomasochistiske» legning som selvinnlysende forklaring på hvorfor et overgrepet har funnet sted. Media kjører samme linje som overfor tidligere tiders homoseksuelle når det gjelder å bygge opp under stereotypier. Nettopp slike mediaovertramp var i sin tid begrunnelsen for at vi fikk en antidiskrimineringslov for homofile og lesbiske. (Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld i Norges Offentlige Utredninger om strafferettslig vern for homofile, 1979). NOU. Av mange mulige eksempler, nevnes her den ferske internasjonale heksejakten mot sm-eren og våpeninspektøren Harvey McGeorge.

EKSEMPEL 11
Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut av pressen over hele verden fordi han har jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende sm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør. Kilde: Smia-info 30.11.2002. www.revisef65.org/fefnsm.html

Diskriminering i arbeidslivet

Det finner flere eksempler på at fetisjister og sm-ere mister jobben på grunn av sin sm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering.
http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

En undersøkelse foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at én av 13 sm-ere hadde mistet jobben på grunn av sin legning. http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

EKSEMPEL 12a
En britisk arbeidsrettssak illustrerer hvordan ICD-diagnosenes sammenblanding av SM og vold indirekte kan true seksuelle minoriteters menneskerettigheter.

The Observer 11. april 2004 (tips via Diagnoseutvalget sin mailingliste).

En anonym fax om britiske Laurence Pays’ bondage-hobby kostet ham jobben i “Lancashire Probation Service”, et firma som på sine internettsider skryter av sitt arbeid for mangfold og likestiling i rehabiliteringen av kriminelle.

Laurence Pays, som jobbet med sex-overgripere, snekret på fritiden høykvalitets bondage og SM-møbler til tv-produksjoner og demonstrerte sikrere SM-teknikker.

I arbeidsretten var firmaet spesielt bekymret over at Pays’ aktiviteter kunne undergrave hans arbeid med sex-overgripere, til tross for at utallige vitner kunne bekrefte hans ekspertise og profesjonalitet.

Advokater og arbeidsrettseksperter er bekymret over at Pays’ oppsigelse kan gi grønt lys for en bølge av lignende oppsigelser basert på folks privatliv og hva som opprører den moralske majoritet.

Observers artikkel på engelsk finner du her http://observer.guardian.co.uk/uk_news/story/0,6903,1189795,00.html

EKSEMPEL 12b
Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin. (Kilde: Personlig dokumentasjon).

EKSEMPEL 13
Mistet jobben pga SM-orientering
En 26 år gammel norsk kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av sin SM-orientering.
www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

EKSEMPEL 14
Oppsigelse av lærer i barneskolen.
Norge, ukjent sted, 2003. Person av ukjent kjønn, alder et sted mellom 20 og 40 år. Personen arbeider som lærer i barneskolen, og er aktiv i et norsk SM-miljø. I løpet av de første månedene 2003 har lokalmiljøet rundt skolen der vedkommende arbeider, blitt gjort kjent med vedkommendes SM-legning. Vedkommende har ikke stått frem selv, denne kjennskapen skyldes sladder bak vedkommendes rygg. Sladderen har nådd skolens administrasjon, og personen har fått en skarp reaksjon fra skolens ledelse: Vedkommende er blitt oppsagt fra sin stilling ved skolen. Det er håpløst å ta opp kampen mot en slik oppsigelse. Riktignok er det en ulovlig oppsigelse, men skulle personen vinne en sak mot arbeidsgiver, vil det være så og si umulig for vedkommende å komme tilbake til sin arbeidsplass. Det er alt for store muligheter for at de gjenværende arbeidstakerne sitter inne med feilinformasjon og fordommer som gjør at de ikke anser personen som skikket til å arbeide med barn, og følgelig vil støte personen ut av kollegiet. Kilde: Chattekanalen Eros på internett.

Tap av foreldrerett

EKSEMPEL 15
Mistet barna på grunn av sm-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom sm er definert som psykiatrisk sykdom i Norge.
www.revisef65.org/febarn.html

EKSEMPEL 16
En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile sm-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og SM-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona. Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 17
En 28 år gammel norsk heterofil kvinne ble i 2000 fratatt foreldreretten til sine to små gutter under seks år, etter å ha bedt barnevernet om hjelp til avlastning etter brudd i samboerskapet med barnets far. Eks-mannen fikk senere, via ukjente omveier greie på kvinnens nye sm-interesse, og informerte barnevernet om det. sm-orienteringen ble ansett som et sykdomstegn og at kvinnen ikke var egnet til å være forelder. Dessuten ble hun anklaget for “feilstimulering” av barna. “Dommen” om tap av omsorgsrett, inkludert kvinnens sm-legning, ble forkynt av barnevernet med barna til stede. Etter dette får kvinnen kun ha barna hos seg 1,5-2 timer, 1-2 ganger i måneden, under tilsyn, og ikke hjemme hos seg selv. I ettertid er det klart at barna ikke er feilstimulert, men at det ene eller begge barna har en medfødt, mild psykisk utviklingshemming, som gjør ham noe mer krevende enn funksjonsfriske barn. Kvinnen har engasjert advokat som forfølger saken. Kvinnen ønsker også at det skal komme noe godt ut av dette; nemlig at sakkyndige i lignende saker i fremtiden, intuitivt skal vite at et voksent menneskes seksuelle preferanser – hva man nyter å oppleve på tomannshånd med sin partner – ikke har noe å si for ens kvaliteter som forelder. Kilde: Personlig dokumentasjon.

Kvinner diskriminerer kvinner

EKSEMPEL 18, 19 og 20
De siste tre eksemplene dreier seg om “trashing”, der sm-kvinner utsettes for trakassering og vold av andre kvinner.