Møt Svein Skeid: Lærhomse på barrikadene for seksuell frigjøring
I 30 år har Svein Skeid svingt pisken på vegne av lærhomser, gummifetisjister, SM-ere og hele spekteret av pervoer. Han slår i bordet med artikler, info-hefter, nettdebatt og seksualpolitiske ståsteder. Men Svein kjemper like gjerne for seksuell glede ved å leke selv. Han er Master og slave, gummimann og lærhomse, og en befriende ekshibisjonist.
Av Hanne Grasmo
– Jeg er en sint mann, sier Svein Skeid. Det er ikke så lett å få øye på aggresjonen mellom dype smilerynker og høye latterklukk. Tvert i mot treffer hans åpne ansikt og intense tilstedeværelse meg varmt i hjertet. Han sitter høy, kraftig og flintskallet med olajakke og skinnvest på den andre siden av cafébordet. Ser ut som en bastion. Men de stadige digresjonene og hendene som løper avslører ham som en søkende sjel. En lærhomse som flørter kokett, med ord og med meg.
Autoritet på lærhomseri
Svein Skeid er en mann som har hatt gummihanskene sine på mange taster. Han har skrevet inn menneskerettigheter for seksuelle minoriteter og sikrere sex i de fleste seksualpolitiske plattformer som finnes i Norge. I 30 år har vært åpen med hvem han er og hva han tenner på. Jeg har lenge ønsket å få ham på to-mannshånd for å snakke om sex. Men litt skummelt er det å være sex-reporter overfor en som jeg tenker vet så mye mer enn meg om emnet. Blikket hans oser autoritet når emnet er sex.
Lurer litt på når jeg møtte Svein Skeid første gang? Jeg har kjent ham som ivrig debattant på nett-forum om SM, fetisjisme og Diagnoseutvalg. Har sett på ham som The Scandinavian LeatherMan, gjennom redaktørjobben i SLM-bladet. Kanskje første gang ansikt til ansikt var på et SMIA-møte om Pustekontroll? Eller så jeg ham som en ragende gummikledd frontfigur for lærseksjonen under en eller annen homoparade på 90-tallet?
Den første gang jeg leste om Svein Skeid var nok i et 6-siders oppslag i VG høsten 1991: Der ruvet Svein med sin livspartner Tore i gummiklær foran småbruket i Sørskogbygda i Elverum, med kua Lykkeros drøvtyggende i bakgrunnen.
– Etter den artikkelen har vi jo måttet være åpne, smiler Svein som fremdeles bor sammen med sin store kjærlighet. – Vi omgås alle i bygda, og jeg har til og med gått gummikledd på den lokale Kiwien.
Selv om han ikke ser slik ut, så har Svein vært mye sint. Han snakker høyt og fort om manglende forståelse, fordommer, og regelrett undertrykkelse av folk på grunn av legning og lyster. Provosert av at den sterke kilden til gleden må skjules inni ett, eller flere, skap.
– Jeg har to virkelig sterke sider, som jeg er fornøyd med og trygg på: Min seksualitet og min evne til å formulere tekst.
Disse egenskapene bruker Svein Skeid til å forandre vårt syn på hva som er sunt og hva som er sykt.
Fetisjister, transer og SMere regnes som psyke
Om du slår opp i Verdens Helseorganisasjon sitt sykdomsregister, så finner du både fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme (SM) som alvorlige psykiske lidelser. For ti år siden var Svein Skeid med på å stifte Diagnoseutvalget ReviseF65 for å endre på dette. For å nå fram, jobber utvalget med generell seksualopplysning og informasjon. Homo-, kvinne- og sm-organisasjoner har tatt innover seg Sveins skriverier. Diagnoseutvalgets artikler og nettsider er oversatt til både tysk, engelsk, spansk, italiensk og kinesisk.
Wikipedia skriver: “Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.”
Svein preker alvorlig om nødvendigheten av antisykeliggjøring av SM og fetisjisme. Fremdeles finnes psykiatere som svartelister ”jeg-fremmede” homoseksuelle og ”psykopatiske” lær-lesber. Fremdeles mister foreldre retten til samvær med sine barn med begrunnelse i syk seksualitet, som fetisjisme og SM.
Fordommer finnes over alt. Da Lars Joakim Ringom skulle lage filmen ”Lærhomsen” for filmskolen på Lillehammer møtte han stor motbør. Selv i 2006 er det tabu å lage en positiv vinklet dokumentar om SM og fetisjisme.
– Ta med dere pepperspray, var rådet filmteamet fikk fra medstudenter da de skulle filme inne på Nonna, SLM-klubben. Svein rister oppgitt på hodet. – Det var så vidt de ville være med Lars Joachim inn.
Mange nektet å se filmen etterpå, og de som gjorde det ble veldig overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet.
Svein mener at vi fremdeles har vi normene i oss, som fører til skam og skyldfølelse. For eksempel har ”sex-avhengighet” seilet opp som et nytt begrep. Det er den gamle skyldfølelsen i ny drakt.
– Så mye åpenhet om sex gir mot-reaksjoner i form av ny-moralisme. Det har vært lovforslag, både i Sverige og England om å forby privat besittelse av SM-porno.
Han mener at noe av det viktigste vi kan gjøre er å være åpne. Han hater ordet ”diskresjon”, som det er sterke regler for både blant homser og sm-ere. Klart vi skal ha respekt for egne valg av åpenhet, men det er enda viktigere å oppfordre folk til å være åpne.
Selv har han likt å sjokkere og pushe grenser helt siden han gikk på Venstres Hus i lær og gummi på 70-tallet. Nylig kunne nysgjerrige forbipasserende se ham foran Stortinget i heldekkende, trang og glinsende gummidrakt. Han satt der, helt naturlig på en benk og leste avisen.
– Det er spennende å synliggjøre noe som er erotisk i en sosial kontekst. Her var det gjort på en kunstnerisk måte som stiller spørsmål: Er jeg et maktsymbol? Eller er jeg prisgitt maktorganisasjonene?
Men han innrømmer det ville vært vanskelig å ha vanlig liv og jobb, så åpen som han er. Det er lettere i helsevesenet, men de fleste jobber er ikke lett å matche med sm/fetisj-åpenhet.
Møt Svein Skeid: Lærhomse på barrikadene for seksuell frigjøring
I 30 år har Svein Skeid svingt pisken på vegne av lærhomser, gummifetisjister, SM-ere og hele spekteret av pervoer. Han slår i bordet med artikler, info-hefter, nettdebatt og seksualpolitiske ståsteder. Men Svein kjemper like gjerne for seksuell glede ved å leke selv. Han er Master og slave, gummimann og lærhomse, og en befriende ekshibisjonist.
Av Hanne Grasmo
– Jeg er en sint mann, sier Svein Skeid. Det er ikke så lett å få øye på aggresjonen mellom dype smilerynker og høye latterklukk. Tvert i mot treffer hans åpne ansikt og intense tilstedeværelse meg varmt i hjertet. Han sitter høy, kraftig og flintskallet med olajakke og skinnvest på den andre siden av cafébordet. Ser ut som en bastion. Men de stadige digresjonene og hendene som løper avslører ham som en søkende sjel. En lærhomse som flørter kokett, med ord og med meg.
Autoritet på lærhomseri
Svein Skeid er en mann som har hatt gummihanskene sine på mange taster. Han har skrevet inn menneskerettigheter for seksuelle minoriteter og sikrere sex i de fleste seksualpolitiske plattformer som finnes i Norge. I 30 år har vært åpen med hvem han er og hva han tenner på. Jeg har lenge ønsket å få ham på to-mannshånd for å snakke om sex. Men litt skummelt er det å være sex-reporter overfor en som jeg tenker vet så mye mer enn meg om emnet. Blikket hans oser autoritet når emnet er sex.
Lurer litt på når jeg møtte Svein Skeid første gang? Jeg har kjent ham som ivrig debattant på nett-forum om SM, fetisjisme og Diagnoseutvalg. Har sett på ham som The Scandinavian LeatherMan, gjennom redaktørjobben i SLM-bladet. Kanskje første gang ansikt til ansikt var på et SMIA-møte om Pustekontroll? Eller så jeg ham som en ragende gummikledd frontfigur for lærseksjonen under en eller annen homoparade på 90-tallet?
Den første gang jeg leste om Svein Skeid var nok i et 6-siders oppslag i VG høsten 1991: Der ruvet Svein med sin livspartner Tore i gummiklær foran småbruket i Sørskogbygda i Elverum, med kua Lykkeros drøvtyggende i bakgrunnen.
– Etter den artikkelen har vi jo måttet være åpne, smiler Svein som fremdeles bor sammen med sin store kjærlighet. – Vi omgås alle i bygda, og jeg har til og med gått gummikledd på den lokale Kiwien.
Selv om han ikke ser slik ut, så har Svein vært mye sint. Han snakker høyt og fort om manglende forståelse, fordommer, og regelrett undertrykkelse av folk på grunn av legning og lyster. Provosert av at den sterke kilden til gleden må skjules inni ett, eller flere, skap.
– Jeg har to virkelig sterke sider, som jeg er fornøyd med og trygg på: Min seksualitet og min evne til å formulere tekst.
Disse egenskapene bruker Svein Skeid til å forandre vårt syn på hva som er sunt og hva som er sykt.
Fetisjister, transer og SMere regnes som psyke
Om du slår opp i Verdens Helseorganisasjon sitt sykdomsregister, så finner du både fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme (SM) som alvorlige psykiske lidelser. For ti år siden var Svein Skeid med på å stifte Diagnoseutvalget ReviseF65 for å endre på dette. For å nå fram, jobber utvalget med generell seksualopplysning og informasjon. Homo-, kvinne- og sm-organisasjoner har tatt innover seg Sveins skriverier. Diagnoseutvalgets artikler og nettsider er oversatt til både tysk, engelsk, spansk, italiensk og kinesisk.
Wikipedia skriver: “Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.”
Svein preker alvorlig om nødvendigheten av antisykeliggjøring av SM og fetisjisme. Fremdeles finnes psykiatere som svartelister ”jeg-fremmede” homoseksuelle og ”psykopatiske” lær-lesber. Fremdeles mister foreldre retten til samvær med sine barn med begrunnelse i syk seksualitet, som fetisjisme og SM.
Fordommer finnes over alt. Da Lars Joakim Ringom skulle lage filmen ”Lærhomsen” for filmskolen på Lillehammer møtte han stor motbør. Selv i 2006 er det tabu å lage en positiv vinklet dokumentar om SM og fetisjisme.
– Ta med dere pepperspray, var rådet filmteamet fikk fra medstudenter da de skulle filme inne på Nonna, SLM-klubben. Svein rister oppgitt på hodet. – Det var så vidt de ville være med Lars Joachim inn.
Mange nektet å se filmen etterpå, og de som gjorde det ble veldig overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet.
Svein mener at vi fremdeles har vi normene i oss, som fører til skam og skyldfølelse. For eksempel har ”sex-avhengighet” seilet opp som et nytt begrep. Det er den gamle skyldfølelsen i ny drakt.
– Så mye åpenhet om sex gir mot-reaksjoner i form av ny-moralisme. Det har vært lovforslag, både i Sverige og England om å forby privat besittelse av SM-porno.
Han mener at noe av det viktigste vi kan gjøre er å være åpne. Han hater ordet ”diskresjon”, som det er sterke regler for både blant homser og sm-ere. Klart vi skal ha respekt for egne valg av åpenhet, men det er enda viktigere å oppfordre folk til å være åpne.
Selv har han likt å sjokkere og pushe grenser helt siden han gikk på Venstres Hus i lær og gummi på 70-tallet. Nylig kunne nysgjerrige forbipasserende se ham foran Stortinget i heldekkende, trang og glinsende gummidrakt. Han satt der, helt naturlig på en benk og leste avisen.
– Det er spennende å synliggjøre noe som er erotisk i en sosial kontekst. Her var det gjort på en kunstnerisk måte som stiller spørsmål: Er jeg et maktsymbol? Eller er jeg prisgitt maktorganisasjonene?
Men han innrømmer det ville vært vanskelig å ha vanlig liv og jobb, så åpen som han er. Det er lettere i helsevesenet, men de fleste jobber er ikke lett å matche med sm/fetisj-åpenhet.
Kjønnsperspektivet ble i 2005 ivaretatt av et flott nytt initiativ for SM-lesber, oppstartsmøte 27. oktober, og flere store fester i løpet av året kun for SM-lesber.
