Formann i SM-foreningen Det Sorte Selskab, Anders Sørensen, skrev i 1995 et brev til daværende sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen og ba henne fjerne sadomasochisme som diagnose i Danmark. Siden 1. mai samme år har ikke diagnosen vært i bruk i Danmark. Nedenunder finner du en artikkel Anders Sørensen skrev i tidsskriftet Nordisk Sexologi året etter.
Se også saken “Danmark fjerner SM som diagnose”
Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254.
Synspunkt
Unnskyld forstyrrelsen,
men virkeligheten har forandret seg!!!
av Anders Sørensen, formann i Det Sorte Selskab
Relativt direkte oversettelse til norsk ved Svein Skeid
Jeg har gjennom en del år abonnert på Nordisk Sexologi fordi jeg finner det interessant å følge med på hva profesjonelle sexologer formidler av kunnskap til hverandre.
Dessverre er jeg ikke blitt imponert, inspirert eller har kunnet dra nytte av den formidlede viten i tidsskriftet i min rådgivning og støtte til andre mennesker. Men det kan være som det er. Det verste er at man som alminnelig innbygger ikke kan finne kunnskap i sin søken etter seksuell identitet, spesielt når det dreier seg om en seksualitet som går ut over det “normale”.
Jeg vil her avgrense min kritikk til utelukkende å omhandle det område som jeg kjenner mest til; sadomasochisme, eller erotisk dominans, som vi i Det Sorte Selskab kaller det.
Min personlige erfaring strekker seg tilbake til sommeren 1966, da jeg som 10-åring begynte å få fantasier om erotisk dominans, til jeg som voksen hadde et så stort behov for informasjon om min seksualitet, at jeg søkte medlemskap i SMil i 1987.
Her ble jeg formann for SMil i København et snaut år, før jeg sammen med andre mennesker startet Det Sorte Selskab høsten 1989. Min erfaringsperiode er altså 30 år med varierende viten. Men spesielt de siste 9 år har jeg gjennom mine foreningsmedlemsskap fått en både dyp og bred innsikt i hva erotisk dominans kan være. Min personlige kontaktflate har vært 3-4000 brev og et mer eller mindre personlig kjennskap til ca 250 mennesker gjennom Det Sorte Selskab i løpet av de siste 9 år. Jeg vil derfor i all beskjedenhet beskrive min innsikt i erotisk dominans som god.
Det karakteristiske gjennom de siste 15 år har vært at, mens “grasrot-sexologien” via de forskjellige foreninger har utviklet ny viten, avdramatisert myter, visualisert og beskrevet SM-seksualitetens utrolig vidtfavnende spektre, så har den etablerte vitenskap stått stille; ja jeg har inntrykk av at den profesjonelle sexologiverdenen ikke har forandret sin innsikt og forståelse av erotisk dominans siden Krafft-Ebing navnga seksualiteten i 1890.
Den etablerte vitenskap tar fremdeles sitt utgangspunkt i den viten som ble oppsamlet på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet, og man bruker fremdeles de samme ord og begreper fra den tid i sin beskrivelse av dagens seksualitet.
Så er det altså jeg sier: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg ikke så helt lite siden den gang.
Hvis jeg skulle dra en parallell, så er det umulig å beskrive en Mercedes-Benz produsert i dag, ved å beskrive den første Mercedes som ble produsert (visstnok) 1890. Det er riktig at man ikke kan sammenligne biler med mennesker. Men mennesker er, liksom biler, ikke statisk i sin utvikling. Mennesker har forandret seg i sin seksualitet, kultur og kjønnsrollemønstre.
Det har skjedd en utvikling blant annet på de nevnte områder, endog ganske dramatisk, og spesielt siden slutten av 1960-tallet til i dag. Ikke desto mindre tar dagens vitenskap utgangspunkt i de psykologer som for 70-100 år siden forsøkte å beskrive menneskets psykologi ved å bruke det menneskemateriale de hadde for hånden, nemlig det frusterte bedre borgerskap som kunne betale. Det er min bestemte oppfatning, at dagens dansker ikke har mye til felles med disse mennesker. Allikevel må jeg konstatere at datidens ordvalg, begrepsoppfatning og den derav følgende normalitetsoppfatning av seksualiteten fremdeles benyttes. Det er ord og begreper (1) som seksuell avviker, seksuelle avvikelser, pervers handling, den avvikende, den perverse seksualitet, seksuelle feilutviklinger og den perverse. Men det er kun småtingsavdelingen. For det er langt verre når man i all verdens litteratur beskriver mennesker med interesse for erotisk dominans, for å være uten selvrespekt, uten egenverd, at det er snakk om aggresjon, at det ikke er kjærlighet til det andre menneske som er drivkraften, eller at man ikke kan føle ømhet for partneren osv.!
Dette er så verdensfjernt som det overhodet kan bli. Det kan godt hende at behandlersystemet blir presentert for noen mennesker, som har psykiske problemer med å omgås andre mennesker og derfor reagerer uakseptabelt overfor sine partnere. Men det betyr ikke at den etablerte vitenskap har rett til å beskrive alle mennesker med den form for seksualitet i de uakseptable vendinger som er tilfelle. Man beskriver jo f.eks. ikke heteroseksuelle menns adferd med utgangspunkt i en beskrivelse av grove voldtektsforbrytere. Men det gjør den etablerte vitenskap, når temaet er sadomasochisme, og det i en forenklet, unyansert og karikert beskrivelse. Det er ganske enkelt uakseptabelt, og psykologien har som vitenskap, med sine gammeldagse begreper, isolert seg fra den virkelighet den påberoper seg å kunne beskrive.
Dessverre er det lite som tyder på at det er forandringer på gang. Tvertimot må jeg si. Da jeg skrev et brev til sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen, der jeg ba henne slette sadomasochisme fra sykdomsregistreringen, fikk jeg et veldig positivt svar fra henne, der hun ga uttrykk for at seksuell preferanse er et helt privat anliggende, og at hun derfor ville be Sundhedsstyrelsen om å slette sadomasochisme fra den danske sykdomslisten.
Ja, slik skjedde det, på tross av Sundhedsstyrelsen og en rekke leger rundt om i landet. Faktisk kom det noen forbløffede kommentarer. Blant annet ville legene ikke lenger henvise til den danske sykdomslisten, men i stedet til den internasjonale liste (2), og derved kunne man fortsette som før.
Keine Hexerei, nur Behändigkeit! Ikke noe med å gå inn i en dialog om, hvorfor en lang rekke dansker ikke ønsker at legevitenskapen skal betrakte deres seksualitet som en sykdom. Nei da! “Lobbyvirksomhet overfor det politiske system fra interesseorganisasjoner”, lød de beklagende reaksjoner fra legeverdenen. (3) Ikke noe spørmål om ikke virkeligheten hadde forandret seg, og om ikke oppfatningen i samfunnet overfor seksualiteten hadde endret seg.
Bakgrunnen for den konservative oppfatning av seksuelle preferanser skal som nevnt søkes i den gammeldagse vitenskapelige oppfattelse av seksualitet. Når det ser ut som om det ikke er særlig mange mennesker som praktiserer en form for seksualitet, så kalles den for en perversjon. En betraktning som i samfunnet stort sett gjelder seksualitet. I alle andre av livets gjøremål og interesser hylles det spesielle; her er det opp til hver og én dersom man foretar seg noe som er utenom normen. La meg komme med et par eksempler.
I Danmark bor det ca 5,2 millioner mennesker. Tar vi et meget forsiktig anslag og sier at kun én prosent av befolkningen aktivt, med jevne mellomrom utfolder seg seksuelt på en måte der erotisk dominans inngår, så dreier det seg om 52.000 mennesker i Danmark. Hvis tallet er fem prosent (4), så er det snakk om 260.000 mennesker. I stort sett alle andre livsutfoldelser vil 52.000 mennesker være mange mennesker, og ville aldri bli kalt for minoritet eller perversitet bare fordi de ikke er flere. For eksempel ville 52.000 pensjonister foran Chistiansborg, som demonstrerte for høyere pensjon, bli betegnet som en folkebevegelse. Man beskriver heller ikke nedlatende den danske befolkning som en minoritet eller et avvik, selv om de i antall utgjør ca 30.000 personer. Det samme gjør seg gjeldende for piloter, profesjonelle “frømænd”, brannmenn, sykkelryttere etc.
Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.
Jeg vil anta at såfremt det å praktisere erotisk dominans hadde samme skades- og dødsstatistikk som rallykjøring og boksing, så ville det komme en lov som forbød denne seksuelle variant. Det ville også skje dersom B.T. og Ekstra Bladet kunne fylle sine forsider med budskapet om at man fikk like mange brudd- og leddbåndskader ved å praktisere erotisk dominans, som man får i idretter som fotball, håndball og badmington. Det kan de heldigvis ikke, men den alminnelige oppfatning er, at erotisk dominans er en farlig seksualitet med lakk, lær, mansjetter, pisker mv. Men ingen personer er døde av disse aktiviteter. Det finnes enkelte eksempler på at personer har fått hjertestopp under praktisering av erotisk dominans på grunn av opphisselse og/eller fysisk aktivitet. Men det gjør folk også når de ser en spennende fotballkamp på tv eller løper maraton. Men det er tydeligvis ikke så interessant mediemessig.
Mange mennesker har i kraft av blant annet SMils seriøse grasrotsexologi gjennom mer enn 15 år (selv om jeg ikke er enig i alle SMils betraktninger) og Det Sorte Selskab, funnet ut at den vitenskapelige og sensasjonspregede mediefremstilling av erotisk dominans dels ikke stemmer på dem selv, og heller ikke på andre mennesker de møter i ulike foreninger og på åpne arrangementer. Det som har skjedd i de siste 15 år er, at flere og flere mennesker står åpent fram og sier at de også er tiltrukket av erotisk dominans. Dette har fått ansikter, ansikter som man respekterer (f.eks. Anne Linnet), fordi de har en ærlighet og en åpenhet til de mange, mange spørsmål som naturligvis reiser seg når tingene ikke er, som vi som norm i samfunnet sier at de skal være.
Såfremt utviklingen fortsetter i samme tempo de neste 15 årene, så vil danske sexologer i samfunnet fremstå på likefot med den engelske forening som hevder at jorden er flat, og som stadig argumenter for dette. En alvorlig og åpenhjertig revurdering av de grunnleggende teoretiske vurderinger av erotisk dominans må snart finne sted, og gjerne sammen med de foreninger som i dag har kunnskap på området. For slik situasjonen er i dag, vil jeg ikke anbefale et menneske å henvende seg til en psykolog å fortelle om den delen av sin seksualitet som omhandler erotisk dominans. Dertil har det etablerte behandlingsapparat ingen oppdatert fordomsfri kunnskap.
De personer som især bruker den etablerte vitenskaps vurderinger, er de krefter i inn og utland, som vil kontrollere menneskers seksualliv gjennom normsettinger via moralske fordømmelser med argumenter hentet fra etablerte sexologer. Både i Danmark og i utlandet gjelder dette den ytterste politiske høyrefløy, visse rabiate venstreorienterte kvinnebevegelser, samt en del kristelige retninger.
I Danmark arbeider SMil og Det Sorte Selskab med full kraft for å imøtegå myter og fordommer om erotisk dominans. Flere og flere mennesker får kjennskap til grasrotsexologiens budskap om hva erotisk dominans blant annet kan være, og flere og flere mennesker finner ut at de også tenner seksuelt på denne preferansen. Jo flere mennesker som etterhvert åpent erkjenner overfor familie og arbeidskolleger at de hygger seg med denne delen av seksuallivet, desto større åpenhet og toleranse vil det bli, dels overfor erotisk dominanse, men også i forhold til andre seksuelle variasjoner.
Det hadde være fint om psykologer og sexologer i Danmark og Norden ville starte et konstruktivt samarbeid. Mange mennesker som henvender seg til de to sm-foreningene, har mange andre problemer enn seksuallivet, men skylder ofte på sex-livet. Det ville være bra om man kunne henvise disse mennesker til en profesjonell for å oppnå en helhet i disse menneskers liv. Foreningene er ikke i stand til å ta seg av slike problemer. Vi kan til en viss grad hjelpe personer med spørsmål relatert til erotisk dominans. På den annen side vil jeg ikke henvise noe menneske til det etablerte behandlingsapparatet med de holdninger og vurderinger som er fremherskende i dag. Å bli stemplet som syk, kun fordi man tumler rundt med noen problemer, er for stor risiko, med alle de samkjøringer av registre som finnes i dagens Danmark.
Spørsmålet er om de danske sexologer vil være med på å avlive myter, eller om de heller vil sitte tilbake på den flate jord og pleie de freudianske teorier sammen med nymoralistene?
I mellomtiden vil vi andre nyte livet i hjemmet, i våre foreninger og snakke med befolkningen. Alle tre ting er faktisk spennende, men “der bliver tabt nogle mennesker på gulvet”.
Algernon Charles Swinburne (1837-1909). Den homoseksuelle engelske dikteren erkjente åpent sin masochisme, savnet piskebenken på Eton hele sitt liv og skrev mange dikt om flagellasjonens gleder. SM-porno fikk han av Frederick Hankey (1823-1882). Pisking fikk han av homodikteren Simeon Solomon hjemme hos dikteren Rossetti. Swinburne skal også ha vært redaktør for overklassemagasinet ”The Pearl” med flagellasjon som tema.
Anne Linnet (født 1953). Dansk biseksuell rockemusiker, komponist og protestsanger hvis privatliv og sexliv er en integrert del av musikken, mens hun kjemper for kjærligheten og seksuelle minoriteters rettigheter. Allerede i ”Marquis de Sade” (1983) sang hun om sadomasochisme mens hun i fetisj-antrekk herset rundt med en halvnaken fyr i lenker på danske provinsscener. 
Bob Flanagan (1952-1996). Amerikansk performance artist, stand-up komiker, poet, masochist og cystisk fibrose pasient. Han fant ut at han kunne bruke sin BDSM-legning for å gjøre smerten om til lyst i en meditativ prosess. Filmskaperen Sheree Rose ble hans perfekte kone og domina. Den prisbelønte dokumentaren “SICK: The Life & Death of Bob Flanagan, Supermasochist”, følger den unike kunstneren i hans siste leveår. Filmen er dypt rørende, sinnsykt morsom og lar oss oppleve Flanagan’s varme, mot og særlig, hans gode humoristiske sans. 
Charles Baudelaire (1821—1867). Fransk dikter, oversetter og kunstkritiker. Hans innflytelse over moderne litteratur kan neppe overdrives, og han fremstår fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere. Baudelaires dikt kretser ofte om det morbide og makabre, men rommer samtidig en streben mot det skjønne og en søken mot det fullkomne. I Baudelaires diktning forenes derfor idealisme og destruktivitet. Han mente at kunsten måtte skape skjønnhet selv fra de mest moralsk fordervede og “ikke-poetiske” situasjoner. 
Christian Schenk (Christina Schenk født 8.7.1952). Tysk diplomfysiker og parlamentsmedlem 1990-2002. Kom i 1992 åpent ut som sadomasochist i tillegg til at hun tidligere har stått fram som lesbisk. Begynte kjønnsskifteprosess i 2002, og byttet i 2006 navn fra Christina til Christian.
Dag Hammarskjöld (1905-1961). Svensk diplomat, sosialøkonom, politiker, FNs annen generalsekretær (1953 til sin død) og post mortem Nobelprisvinner. Selverklært homse ifølge egne notater utgitt som “Markings” i 1964. Hammarskjöld beskrev i sine dagbøker også fantasier og handlinger som bare kan forstås dersom vi aksepterer at han var masochist. Under et forsøk på å få i stand våpenhvile i Kongo, styrtet Hammarskjöld med et fly i Nord-Rhodesia (Zambia) 17.-18. september 1961. I følge den sør-afrikanske Sannhetskommisjonen i 1988, ble Hammarskjöld myrdet før flyet styrtet.
Dagny Juell (Dagny Juell Przybyzewska 1867-1901). Mye tyder på at den norske forfatterinnen, pianistinnen og bohemdronningen var masochist og at hennes elsker Gustav Vigeland (1869-1943) hadde et “eierforhold” til henne. Juell er, sammen med Oda Krogh og kanskje Ragnhild Jølsen, den mest fascinerende kvinneskikkelse fra denne epoken. Andre av Juells elskere var Henrik Ibsen, August Strindberg og Edvard Munch. I 1901 ble Dagny Juell skutt, 32 år gammel, i Georgias hovedstad Tblisi av sin unge elsker. 
Ernest Hemingway (Ernest Miller Hemingway 1899-1961). Amerikansk forfatter, krigshelt, nobelprisvinner, kvinnejeger, fetisjist, masochist og mulig skaphomse.
Feodor Dostoeovski (1821-1881). Russisk forfatter som er blitt verdenskjent gjennom et stort antall filmatiseringer og teateroppsetninger. Både som dikter og tenker har han hatt kolossal innflytelse, ikke minst på 1900-tallet. Ivan Sergejevitsj Turgenjev (1818-83) kalte ham “den russiske Marquis de Sade”. Dostoeovskis erotiske fantasier inkluderte både simulert og reell kroppsavstraffelse. Forfatterens brev til sin elskede Anna er krydret med direkte referanser til hans fetisj for hennes føtter.
Georges Bataille (1897-1962). Den franske forfatteren, antropologen og filosofen var en selverklært disippel av Marki de Sade. Han så en egenverdi i kinky sex, ikke fordi den er frigjørende, men for å utfordre sosiale tabuer. Han publiserte flere utgivelser under pseudonym og ble mye oversett mens han levde. Men etter sin død hadde han betydelig innflytelse på forfattere som Michel Foucault, Philippe Sollers, Jacques Derrida and Jean Baudrillard.
Henry Havelock Ellis (1859-1939). Den biseksuelle britiske psykologen, forfatteren og legen giftet seg med en lesbe og gjorde en betydelig innsats for forståelsen av sadomasochisme som et gjensidig og frivillig rollespill. Han var selv en ivrig onanist og fant kvinnelig urinering svært stimulerende. I sin selvbiografi forteller han hvordan hans egne erfaringer gjorde det mulig å forstå perversjonenes natur. Ellis ble sitert av forsvarer Lawrence Lershen i den engelske spannersaken 1993.
Ian Fleming (Ian Lancaster Fleming 1908–1964). Den engelske journalisten og James Bond-forfatteren avslører SM-interesse allerede i brev til sin fremtidige kone. “Jeg er det utvalgte instrument for Vår Herre til å piske noe av djevelen ut av deg, og jeg må gjøre min plikt uansett hvor mye smerte det volder meg. Så vær beredt til å drikke dine coctails stående noen dager fremover.” I følge forfatteren John Lanchester drev Ian og Ann Fleming med spanking. Forleggeren Simon Winder sier rett ut at Flemming var sadomasochist. SM gjennomsyrer også Flemmings bøker. For eksempel i boken “Casino Royal”, der James Bond sitter på en stol med et hull der testiklene blir slått med en teppebanker. 
James Dean (James Byron Dean 1931-1955). Tidenes største filmikon gjorde ingenting for å benekte ryktene om at han var masochist. Det blir sagt at han foretrakk å bli brent med sigaretter, sparket og tråkket på. At han som bifil sadomasochist i visse kretser skal ha gått under tilnavnet “the human ashtray” tilhører derimot sladderens og ryktenes sfære etter at legenden døde i en bilulykke 30 september 1955.
James Joyce (1882-1941). Den irske forfatteren og Ibsen-beundreren beskrev i sine kjærlighetbrev til Nora Barnacle eksplisitt SM, våtsex og fetisj-interesse. Selv om vi ikke har Noras svarbrev, går det fram at Joyce brukte brevvekslingen som sex-fantasi mens de to var fra hverandre. James var 27 år da han skrev dette til sin fremtidige kone. Selv om de hadde vært sammen i fem år, var åpenbart den erotiske ild fremdeles sterk.
Janet Jackson (Janet Damita Jo Jackson født 16.5.1966). Den amerikanske popartisten innrømmer overfor Dagbladet at hun liker å bli bundet til senga og ha bind for øynene, samtidig som hun poserer i full gummidrakt og piercing i brystvorta. Hun har utgitt den sterkt SM-inspirerte plata ”The Velvet Rope”. I låta ”Rope Burn” synger hun om gledene ved å bli bundet mens glovarm stearin renner nedover ryggraden. 
Jean-Paul Gaultier (født 24.4.1952). Den åpent homofile franske motedesigneren er tydelig påvirket av SM-scenen, ulike fetisjistiske ytringer og dragverdenen. – Alt som berører meg interesserer meg. Det behøver ikke bety at jeg utøver det, men det er sant at det fins ting jeg selv liker og som jeg kan gjøre, sier han til den franske homoavisa Rebel. Svenske Reporter nr 8-1993, s. 19.
Leopold von Sacher-Masoch (1836-1895*) formidlet sosialistiske og humanistiske idéer i sitt forfatterskap. Sacher-Masoch brakte avtalen eller kontrakten mellom voksne mennesker inn i sadomasochismen. Hans roman, ”Venus i pels”, som ble en bestselger, beskriver et avtalt forhold mellom den dominerende kvinnen Wanda og den underkastende Severin. Etter dette dannes den første spiren til en sadomasochistisk subkultur av folk som søker etter likesinnede med henvisning til Sacher-Masochs forfatterskap. Ved sin død hadde Sacher-Masoch publisert 80 romaner og mer enn 100 noveller og skuespill. I sin levetid ble han en anerkjent forfatter, ikke minst elsket i Frankrike som æret ham med medaljer og gode kritikker. Først da Krafft Ebing i 1890 koblet hans navn med ”perversjoner”, ble Venus i pels redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman. I 1905 utga Wanda von Sacher-Masoch sin selvbiografi “Meine Lebensbeichte” (My life’s confession) der hun distanserer seg fra SM og sier at hun ble forledet til det av Leopold von Sacher-Masoch. Wandas påstander ble imøtegått av Sacher-Masochs utgiver Schlichtegroll i den påfølgende offentlige debatt.
Madonna (Madonna Louise Veronica Ciccone født 16.8.1958). Madonna har flere ganger uttalt at hun ikke finner bedre sex enn når hun kan legge hele kontrollen i hendene på en dominant mann og at hun liker smerten ved straff. Boken «Sex» (1992) består av erotiske bilder av Madonna selv med lesbiske og sadomasochistiske innslag, med både pisker, masker og motorsykler.
Marki de Sade (Donatien-Alphonse-Francois de Sade 1740-1814). Den franske adelsmannen tilbrakte sammenlagt halve livet i fengsel og på sinnsykehus. Han regnes i dag som en av opplysningstidens mest betydelige personligheter. De Sades forfatterskap fremstår som pornografisk fordi hans filosofiske tankegods ble fjernet før utgivelse. De Sade var sterk motstander av dødsstraff i en tid der kirkens menn, som fordømte hans usedelighet, selv var ansvarlig for femti millioner lemlestede, torturerte, levende brendte menn, kvinner og barn. De Sade var også første europeer som i 1795 informerte om og forsvarte homoseksualitet. Sammen med forfatteren Leopold von Sacher-Masoch har de Sade ufrivillig gitt navn til begrepet sadomasochisme.
Michel Foucault (1926-1984). Den franske filosofen gjorde ingen hemmelighet av sin SM-interesse. I et langt intervju med homotidsskriftet The Advocate fortalte han om sine homoseksuelle erfaringer, og sin fascinasjon for sadomasochisme. ”SM er de sanne oppfinnelsen av nye muligheter til nytelse. Man har til nå ikke hatt den fjerneste idé om hva dette innebærer”, uttalte han ifølge Karsten Alnæs i Dagbladet 20.6.93.
Percy Grainger (George Aldridge Grainger 1882–1961). Australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist. Venn av Edvard Grieg og fremragende tolker av den norske komponistens musikk. Grainger og kona Ella praktiserte spanking som daglig rutine, hvilket er dokumentert i Grainger-museet i Melbourne, Australia, der Graingers piskesamling også kan beskues. 
Rob Halford (Robert John Arthur Halford, født 25.8.1951). Den lærkledte britiske Judas Priest-vokalisten, også kalt “metal guden”, kom i 1998 ut av skapet som homofil i et intervju på MTV. Halford avviser at hans sceneantrekk med nagler, lær og pisk, har noe med hans seksuelle legning å gjøre. Halford er imidlertid påtruffet av den svenske homoavisa Reporters medarbeider på en av de homoseksuelle lærklubbene i Amsterdam. 
Robert Mapplethorpe (1946-1989). Amerikansk fotograf og homoseksuell sadomasochist. Hans temaer er blomster, portretter av kjente mennesker og homoerotisk sadomasochisme. Mapplethorpe skildret SM-miljøet som han selv var en del av, inkludert sadomasochistiske selvportretter. Han viste alltid følelsene og mennesket bak læret, naglene og kjettingene. For Mapplethorpe handler SM-kulturen om tillit og intimitet, ikke om vold. Eller som han selv uttrykte det: “For meg betyr S&M “sex og magi” (sex and magic), ikke sadomasochisme. På grunn av stadig sensur av hans bilder, ble Mapplethorpe også et symbol på kampen for ytringsfrihet. Han ble en kunstaktivist for et mer mangfoldig samfunn.
Sting (Gordon Sumner født 1951). Den britiske sangeren, komponisten og filmskuespilleren har stått offentlig fram som masochist. Sting er også engasjert i Amnesty International, kampen for regnskogen, indisk hinduistisk religion og ulike yogaformer. 
Theodor Reik (1888-1969). Den østerrikske psykoanalytikeren og masochisten var en av Freuds første studenter. I 1940 publiserte Reik sitt hovedverk “Durch Leiden Freuden“ (Lykke gjennom lidelse). Etters hans oppfatning er masochisme en utviklingsfase i alles menneskers liv som holder aggressive og antisosiale krefter under kontroll.
William Ewart Gladstone (1809-1898). Britisk reformpolitiker, selvdokumentert flagellant og statsminister fire ganger for det liberale partiet. Han pisket seg selv både som straff og for erotisk glede, hvilket er behørig dokumentert i hans dagbøker. 
10 år med Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006
Nettkonseptet som ble etablert av Ole Johnsen og Stein Losnegård, er i løpet av året bygget opp av Svein og oversatt til engelsk av vår alltid hjelpsomme geistlige venn og til tysk av SLMs Stein Losnegård og BDSM-Berlins Kathrin Passig (bildet). Engelske tekster er oversatt til norsk av Stein F og Svein. Den brasilianske legen Beatriz Kotek, som også er medlem av vår mailingliste, har på eget initiativ oversatt sidene våre til portugisisk på sin utdanningsside 
I slutten av mai så Stein Losnegård seg nødt til å trekke seg fra utvalget, i det minste for en periode, på grunn av stort arbeidspress. Bent Hvale sa seg villig til å overta funksjonen som utvalgets sekretær. Høsten 2002 overtok Øyvind Aamodt (bilde fra Skeive Dager i Oslo 2002) som representant for SLM i utvalget. Det er fremmet forslag for SLMs generalforsamling i februar 2003 om vedtektsendring som pålegger foreningen å arbeide for gruppens menneskerettigheter i tråd med SLMs mangeårige internasjonale engasjement, samt forslag om å opprette en egen budsjettpost for dette og for utvalget som SLM har deltatt i siden 1998. (SLM støttet enstemmig utvalgets budsjett ved å bevilge 10.000 kroner på generalforsamlingen 15. februar 2003).
Kelly Andreassen (bilde fra Grimstad 2002, Esben Esther Pirelli Benestad til venstre) ga også på utvalgets mailingliste i sommer sitt bidrag på engelsk til spørsmålet om diskriminering av SM-ere i Norge. Det viser seg dessverre at opptil flere SM-ledere, talspersoner og andre som har valgt å stå åpent fram, enten har blitt truet med å miste jobben, eller faktisk har blitt sparket på grunn av sin SM-legning. Vi har i løpet av året også fått dokumentert SM-ere som mister omsorgen for barn i Norge.
I november deltok Eric Barstad (bildet) på den internasjonale SM-lesbe-kongressen WALP i Amsterdam. 148 deltagere fra et dusin land hørte hennes orientering om fetisj/sm-utvalget. Dessuten holdt hun en mini-workshop og knyttet viktige internasjonale kontakter. LLH støttet reisen med kr 1000,-, Smia med 1500 kroner.