Categories
English Professional work

Psychological Surrender

Is Sadomasochism a mental pathology?
From Kraft-Ebing to Carl Jung, through years of research on the ground, Dorothy Hayden express her conclusion about masochism. The proposal for a new Psychological approach to BDSM.

PSYCHOLOGICAL DIMENSIONS OF MASOCHISTIC SURRENDER

By Dorothy C. Hayden, CSW

“Proud to be a perv”. Picture from SM Pride 2003 in London by Svein Skeid.62AkselProudPerv7

A number of years ago, in connection with my work with sexual addiction, a number of lifestyle submissives started coming to me for treatment. Some of these people were extremely hesitant to discuss their reasons for seeking therapy; they were so ashamed of their fantasies and behaviors that it took years of working with them until I knew their real names or their telephone numbers. Patients who able to be forthcoming about their masochistic behaviors and fantasies were as confused as I was. One of my patients, giving me a written masochistic fantasy after months of resistance, said, “Here it is. This is what I came to therapy for. It’s terrible. It’s sick. It’s wonderful. I hate it; it’s my favorite fantasy. I can’t stand it, I love it. It’s disgusting. I don’t want to stop it.”

Learning about the world of S&M has been an invaluable experience to me. I had to admit to myself that, viewed from the perspective of what I knew about the nature of the individual self, masochism puzzled me by flying in the face of everything that was rational about the nature of the human personality. People want to be happy and to avoid pain and suffering. They seek to maintain and increase their control over themselves and their surroundings. And they desire to maintain and increase their prestige, respect, and esteem. Viewed from the perspective of these three principles about the self, masochism is a startling paradox. The self is developed to avoid pain, but masochists seek pain. The self strives for control, but masochists seek to relinquish control. The self aims to maximize its esteem, but masochists deliberately seek out humiliation.

UNCOVERING A WORLD

I heard stories of whips, canes, racks, cock-and-ball torture, dripping wax on naked skin, electronic devices designed to deliver just the right amount of pain, the difficulty of finding the right mistress, and the surprising number of “dungeons” that existed within a few block radius of my mid-town office. Time and again, men would talk of the frustration of being unable to entice their wives or partners, who found these sexual activities to be perverse, into engaging in the sexual behaviors that they most longed for. I suspected that there was a vast number of people who felt tremendous shame and isolation about masochistic submissive longings. I decided to check the clinical literature on masochism to better arm myself with some psychodynamic understanding of why these men, who so often felt shame-bound, were so keen to be dominated, hurt, tortured and humiliated by strong, dominate women.

This is what my research revealed: According to the Diagnostic and Statistical Manual of the American Psychiatric Association, (the shrink’s bible), anyone who engages regularly in masochistic sex is mentally ill by definition. There is a long tradition of regarding masochism as the activity of mentally ill sick individuals. Freud described masochism as a perversion. One of his followers linked masochism to cannibalism, criminality, necrophilia and vampirism. Another analyst said that all neurotics are masochistics. In short, clinical perspectives have regarded masochists as seriously disturbed.

THE THERAPEUTIC APPROACH

Krafft-Ebing, the nineteenth-century psychiatrist who coined the term, subsumed masochism under the broad heading of “General Pathology” in this famous volume, Psychopath Sexualize, in 1876. Masochism became a pathological, sexual and psychopathic phenomenon all at once.

“By masochism I understand a particular perversion of the psychical sexual life in which the individual affected, in sexual feeling and thought, is controlled by the idea of being completely and unconditionally subject to the will of a person of the opposite sex; of being treated by this person as a master — humiliated and abused. This idea is colored by lustful feeling; the masochist lives in fantasies, in which he creates situations of this kind and often attempts to realize them. By this perversion his sexual instinct is often made more or less insensible to the normal charms of the opposite sex – incapable of a normal sexual life – psychically impotent.”

It has become practically a dogma of psychoanalytic thought that masochism is a sexual condition in which punishment is required before satisfaction can be reached. Freud understood the phenomenon as resulting from an “unconscious feeling of guilt” as “a need for punishment by some parental authority. Writing in 1919, Freud found the genesis and reference point for masochism in the Oedipus-complex. Masochism, he said, actually begins in infantile sexuality, when the wish for the incestuous connection with mother or father must be repressed. Guilt enters at this point, in connection with incestuous wishes. The parent figure then becomes the dispenser of punishment instead of love and appears in desires for beating, spanking, etc. The fantasy of being beaten becomes the meeting place between the sense of guilt and sexual love. Whether it involves literal pain or not, the punishment desired by the masochist is enjoyed in and of itself. Punishment and satisfaction both give pleasure – and humiliation. Freud, in referring to masochism as a “perversion”, cemented it forever in the ghetto of the aberrant and deviant.

My research, however, did not jibe with my clinical reality. The people who presented to me were not immature or inferior. In fact, the reverse seemed to be the case. Masochists are more likely to be successful by social standards: professionally, sexually, emotionally, culturally, in marriages or out. They are frequently individuals of inner strength of character, possessed of strong coping skills with an ethical sense of individual responsibility. A famous study of the “sexual profile of men in power” found to the researchers’ surprise, a high quantity of masochistic sexual activity among successful politicians, judges and other important and influential men.

FROM PATHOLOGY TO LIFESTYLE

It became obvious to me that psychology’s theories of masochism were obsolete. In the 1960’s, homosexuality was deleted from the DSMIV and was recognized not as a pathology, but as a lifestyle choice.

It is my contention that the same should be done with masochism and that, like homosexuality, it needs to be removed from the rubric of “psychopathology” and be seen for what it is: a sexual lifestyle choice. It is the intention of this paper to suggest ways of understanding masochism without invoking theories of mental illness.

The questions, however, remained. I puzzled as to why so many men, raised in a culture that valued masculine initiative, assertiveness, and dominance, want to be relieved of these qualities and surrender their will to a strong, dominant woman who might torture, control and humiliate them. What was the basis of this compelling urge to surrender and serve, to relinquish control, to accept physical pain and emotional humiliation?

As I listened to my patients over the years, I began to see masochism less as a sexual aberration and more as a metaphor through which psyche speaks of its suffering and passion.

There was a definite connection between suffering and pleasure the intrigued me.

Clients spoke of the rapturous delight in submission, the worship, in wild abandon and the deliverance from the confining bondage of “normalcy”.

Ritualized suffering seemed to be a way of giving meaning and value to human infirmities. After all, there is no paucity of suffering in human life. None of us need go looking for pain. The suffering of helplessness, disappointment, loss, powerlessness and limitation, is a part of the human condition. It is my hunch that there is something like a universal need, wish or longing for surrender completely to certain aspects of human life and that it assumes many forms. This passionate longing to surrender comes into play in at least some instances of masochism. Submission, losing oneself to the power of the other, becoming enslaved to the master is the ever-available lookalike to surrender.

THE SUBSPACE

Submissives speak of a quality of liberation, freedom and expansion of the self in a scene as a situation similar to the letting down of defensive barriers. They speak of the experience of complete vulnerability. I believe that buried or frozen, is a longing for something in the environment to make possible surrender, a sense of yielding of the false self. The false self is an idea developed by a famous psychoanalyst who posited that most parents need their children to behave in circumscribed ways in order for the child to receive their love. For a child, parental love is a matter of survival, and so the child forges a “self” that they think will ensure parental love and approval. The false self is usually a “caretaker” self. A Scene sometimes allows for years of defensive barriers that support the false self to be broken through. It carries with it a longing for the birth of the true self. Deep down we long to give up, to “come clean”, as part of a general longing to be known or recognized. The prospect of surrender may be accompanied by a feeling of dread and or relief or even ecstasy. It is an experience of being “in the moment”, totally in the present. Its ultimate direction is the discovery of one’s identity, one’s sense of self, of one’s sense of wholeness, even one’s sense of unity with other living beings. Joyous in spirit, it transcends the pain that evokes it. One’s exquisite pain is sometimes akin to mystical ecstasy. Within the context of that surrender, a self-negating submissive experience occurs in which the person is enthralled by the dominant partner. The intensity of the masochism is a living testimonial of the urgency with which some buried part of the personality is screaming to be released. The surrender is nothing less than a controlled dissolution of self-boundaries.

The deeper yearning is the longing to be reached, known and accepted in a safe environment which narcissistic, dysfunctional or preoccupied parents were unable to provide the child at a young age.

Fantasies of being raped, which are very common, can have all manners of meanings. Among them, one will almost always find, sometimes deeply buried, a yearning for deep surrender. The submissive longs for and wishes to be found, recognized, penetrated to the core, so as to become real, or, as one analyst says it “to come into being.”

RITUALS AND CREATIVITY

In addition to the longing to surrender into a truer sense of self, masochistic behaviors have another meaning. People need and take delight in fantasy production. Ask the Disneyland folk who cater to adults as much as to children. Scenes have tremendous potential for potentiating fantasy. Costumes, rituals, scenarios, an endless variety of sex props, and elaborate sets reveal of the richness the creative inner life and speak to the very real human need for fantasy play. The fantasies are the carriers of a full spectrum of human feelings: to control, to be controlled, to tease, to be teased, to play, to please, and to achieve solace from the confines of the mundaness of ordinary life. They represent the suspension of normal reality that is an occasional necessity for all healthy people.

Probably the last thing masochism appears aimed at is balance. In keeping with its paradoxical nature, masochism provides not so much a state of weakness, but a sense of surrender, receptivity and sensitivity. Masochism is the condition of submitting fully to an experience, which counters lives that, in our Western society, are ego-centered, constrained, rational, and competitive. Strength can be a terrible burden. It is a constraint, which can be relieved in moments of abandonment, of letting down and letting go. So it is hardly surprising that the pull of masochistic experiences should be so strong in a culture the overvalues ego strength at the expense of a fuller experience of all dimensions of psychic life.

In conclusion, I believe that therapists need to radically alter their approach to doing psychotherapy with masochistic patients. My colleagues complain that masochists are difficult to “cure”. Perhaps because the paradigm from which these therapists operate are faulty. The recognition of value and meaning in the desire to suffer humiliation runs counter to the prevailing attitude in psychology. The main thrust of modern theory and practice has been toward ego psychology. The values of psychotherapy have been aimed, for the most part, at building strong, coping, rational problem-solving egos. Ego-values are certainly worthy ones, yet it costs something to gain strength, to cope, to be rational and to solve problems. This may account for the dissatisfaction many people feel after years of psychotherapy. Building a strong ego is only one side of the story; it neglects other, crucial parts of the human psyche. Modern psychology has been in large measure dominated by helping people develop independence, strength, achievement decisive action, coping and planning. What’s missing is attention to the more subtle dimensions of soul.

THE CHARM OF SHADOWS

The psychoanalyst most in tuned with the missing element in psychotherapeutic work with masochism is Carl Jung. Masochism may be imagined as cultivation of what Jung called the “shadow” – the darker, mostly unconscious part of the psyche which he regarded not as a sickness, but as an essential part of the human psyche. The shadow is the tunnel, channel, or connector through which one reaches the deepest, most elemental layers of psyche. Going through the tunnel, or breaking the ego defenses down, one feels reduced and degraded. Usually, we try to bring the shadow under the ego’s domination. Embracing the shadow, on the other hand, provides a fuller sense of self-knowledge, self-acceptance and a fuller sense of being alive. Jung’s idea of the shadow involves force and passivity, horror and beauty, power and impotence, straightness and perversion, infantilism, wisdom and foolishness. The experience of the shadow is humiliating and occasionally frightening, but it is a reduction to life&Mac220;to essential life, which includes suffering, pain, powerlessness and humiliation. Submission to masochistic pain, loss of control and humiliation serves to embrace our shadow rather than deny it. The result is the achievement of an inner life that accepts and embraces all aspects of our selves and allows us to live with a deeper sense of our true selves.

In conclusion, the psychotherapeutic community needs to re-examine masochistic submissions to see it not as a pathology but as a healthy vehicle for surrendering fixed defense mechanisms, for relinquishing control to something or someone greater than themselves, for achieving freedom from the pervasive and relentless need to cultivate, promote and assert the self, for gaining some relief from having to make innumerable choices and decisions, for engaging in healthy fantasy enactments, and for the exploration, acknowledge and acceptance the “darker” or “shadow” side of their personalities. In addition, many patients speak of achieving a loss of self-awareness that they describe as ecstasy or bliss in which the individual transcends his normal limits and ceases to be aware of self in ordinary terms.

A travesty of our profession is that we continue to try to “cure” a systems of beliefs and behaviors that enrich and enlivens the lives of so many people. The continuing pathologizing of masochism by keeping it in the DSMIV as a psychopathology and by most therapists’ efforts to “cure” masochists is in part responsible for the continued , shame, isolation and low self-esteem of these creative, spontaneous and courage people who want to be afforded the dignity of choosing their own form of non-exploitative sexuality.

ABOUT THE AUTHOR:

Dorothy Hayden, MBA, CSW, received her masters degree in clinical social work from New York University and has received advanced clinical training at the Post Graduate Center for Mental Health. She is a psychotherapist in private practice in New York City.

You can contact her with the E-mail: dhayden@nyc.rr.com.
Dorothy Hayden, CSW
209 East 10th Street #14
New York, NY

Web site: www.sextreatment.com/

Categories
English Professional work

THE SO-CALLED “DEVIANT” SEXUALITIES: PERVERSION OR RIGHT TO DIFFERENCE?

This study, presented at the 16th World Congress of Sexology in Cuba 10-14 March, 2003, suggests that non-conventional sexual practices cannot be used as a diagnosed criteria of any kind, whichmeans that the only aspect that distinguishes these individuals from others is their sexual practices.

Author: Maria Cristina Martins, Clinical Psychologist and Specialist in Human Sexuality. Campinas, SP, Brazil

Co-author: Paulo Roberto Ceccarelli, Psychologist, Psychoanalyst, PhD in Psycopathology and Psychoanalysis by Paris VII, Paris, France; Appointed Professor of the Psychology Dep. of Pontifice Catholic University of Minas Gerais, Brazil.

INTRODUCTION

The Internet became one more vehicle where people, occasionally or routinely, may enjoy or accomplish sexual fantasies and desires, often unconfessable and frustrated in their love and sexual relationships, safely and anonymously, without their real identities being revealed.

Similarly, the Internet provides opportunities for men and women, regardless of sexual orientation, marital status or age, and with distinct sexual preferences, to make come true, in the “real” world, a contact started and kept through online communication (Martins & Grassi, 2001).

Starting from the premise that the definition of “normality” is historically and culturally built, concepts such as “normal”, “healthy” and “pathological” are being questioned by all professionals who are interested in the study and comprehension of human sexuality.

The innumerable manifestations of human sexuality, so as the most varied searches for pleasure, confirm once more that, for the human being, sexuality is not linked to procreation.

The dynamics of human sexuality – what leads an individual to have the sexuality one has – has been an object of study since ancient times, without a consent being reached, which has lead to the search of new paradigms for understanding the so-called “deviant” sexual behaviors.

One of the reasons that make the comprehension of unconventional sexual interests difficult is that the traditional sexual paradigm, based on psychology and psychiatry, as well as on popular opinion, assumes that procreation is the most important biological function (Fog, 1992).

Most collected and studied data about so-called “deviant” behaviors were based on cases considered pathological.

Such studies were made under the legal medical view, or having as reference people who sought for psychiatric and/or psychological treatment because their sexual preferences “deviated” from “normal” sexual behavior (Ceccarelli, 2000) – understood as heterosexual relationship, ending on genital penetration and with the intention of procreating.

Certain so-called “deviant” practices, such as Sexual Sadism and Masochism and also Fetishism, are categorized as “paraphilias” and disfunctional behaviors in the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder (Fourth Edition), DSM-IV, by the American Psychiatric Association (APA) and in the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems – 10th revision (1999), by the World Health Organization, which has generated many debates regarding diagnostic criteria, with which many professionals who are interested in the study of “alternative” sexual practices do not agree.

This study aims to explore human sexuality in its most diverse variations such as BDSM (Bondage/Discipline, Dominance/Submission, Sadism/Masochism) or SM, and Fetishism, through an online questionnaire sent to a group of people who describe themselves as BDSM and Fetish practitioners, and who have in the Internet their referential for the exchange and search of information, as well as the search for partners who share the same sexual fantasies.

This study has no intention of encouraging or condemning the choice of sexual practices, but of exploring the diversity of adult human sexuality of a group of people in the context of the contemporary Brazilian society.

METHOD

An e-mail was sent to the various discussion groups and classified ads posted on websites directed to consensual BDSM and Fetish practitioners in Brazil, and who use the Internet as a means of exchanging and obtaining information and contact with people who share the same sexual fantasies. The exploratory character of the study was explained, that it would be conduced basically via e-mail, and that the real identity of the participants would be preserved. Those who were interested should be over 18 years old, their sexual orientation or marital status notwithstanding. It was asked to the volunteers that they got in touch by replying the sent e-mail. One hundred and eleven people from various Brazilian states manifested their interest in participating. They were sent, then, a questionnaire with questions such as why they used the Internet, which sexual practices they were involved in, how and when they became interested in sexual activities that were considered “different” and how they felt about having pleasure with practices that are considered unconventional.

Information on their age, religious formation, sex, marital status, education and sexual orientation were also the object of interest for the research. It was not the aim of the present study to establish diagnostic criteria of the researched sample, or describing in details the unconventional sexual practices.

DISCUSSION

In spite of the growing evolution observed along the years in human sciences and in the technologic and scientific fields, sexuality is still the object of much speculation, prejudice and taboo. If we observe the diverse current reactions in face of sexual manifestations, we will see how much such reactions remain unchanged throughout History. Although the sixties‘ “sexual revolution” and the innumerous movements aiming at the recognition of human rights (especially the feminist) have changed the social scenery, sexuality is still an enigma for the human being and the object of many discussions since antiquity.

From the 5th Century on, due mainly to the leading Christian Fathers – Augustine, Jerome and Thomas of Aquinas – sexuality was linked to and procreation: the unquestionable example that follows is the “naturally heterosexual” life of animals. All sexual practice that falls out of that norm would bring what is known as the “negative pleasure stigma”.

Then, a form of morality that is essentially a sexual morality appeared. Practices “against nature” – considered offensive to decency, to custom and to public opinion – bring out severe sanctions, so that “normal” may be kept.

However – History shows that – such an objective was never reached: sexuality always escaped all attempts of normatization (Ceccarelli, 2000).

In the late 19th Century, the contemporary psychiatric discourse appears, marked by the same moralistic view;

it maintains the theological and juridical positions, bringing to the medical order what was, until then, from the juridical. The great psychopatologists of that epoch, among them Havellock-Ellis (1888) and Kraftt-Ebing (1890), classified and labeled the sexual practices that escaped moral rules.

A detailed inventory of the so-called “deviant” sexualities was traced, in which new forms of sexual practices (those which use the other for obtaining pleasure and in which the natural finality of sexuality – procreation – is subverted) were created: homosexualism, voyeurism, exhibitionism, sadism, masochism, joining the endless psychiatric nosography of that time. It is also when some terms, that later became classical, are introduced: perversion (1882, Charcot and Magna), narcisism (1888, Havellock-Ellis), auto-erotism (1899, Havellock-Ellis), sadism and masochism (1890, Krafft-Ebing) [Ceccarelli, 2000].

In the late 19th Century and, in a stronger way, in the early 20th Century, Sigmund Freud, in his most important text on sexuality, the “Three Essays on the Theory of Sexuality” published in 1905, sustains that subordinating sexuality to the reproductive function is “a too limited criterion”. In Freudian perspective, sexuality is against nature, that is, as far as sexuality is concerned, there is no “human nature” (Ceccarelli, 2000).

Joyce McDougall and the concept of “Neo-Sexuality”

Contemporary author Joyce McDougall (1997) made an important and innovative reading of Freud, regarding perversion. According to the theoretical perspective of the author, the word “perversion” has a depreciative conotation and points towards negativity, since one never hears of someone who was “perverted” to good. The author maintains that, besides the moralistic implication in the vernacular use of the word, the current standard of psychiatric and psychoanalytic classification is equally questionable. When labeling and diagnosing someone as “neurotic”, “psychotic”, “psychosomatic” or “perverted”, the innumerable variations of psychic structures of each clinical category are not taken into account, losing sight of the most remarkable aspect of human beings in their genetic structure, which is their “singularity” (McDougall, 1997, p 186). Regarding the so-called perverted sexualities like fetishism and sadomasochist practices, she verifies that those occur in the quality of erotic games in sexual activities of non-perverted adults, be they heterosexual or homosexual, so that such practices do not provoke conflict, for they are not experienced as compulsive or as exclusive conditions for sexual pleasure. But heterosexual or homosexual adults who only have fetishist or sadomasochist erotic scripts, for whom those sexual practices are the only means of access to sexual relations, there must be care as to want those people to lose their heterodox versions of desire, simply because they may be considered symptomatic. Instead of “perversion”, McDougall (1997, p 188) prefers to name them “neo-sexualities”. According to the author, the term “perversion” would be more appropriated as a label for acts in which an individual imposes personal desires and conditions on someone who does not wish to be included in that sexual script (as in the case of rape, of voyeurism and exhibitionism) or seduces a non-responsible individual (as a child or a mentally disturbed adult) [McDougall, 1997, p 192].

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

Fjerde land som fullstendig fjerner fetisj- og SM-diagnoser:
“Verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at diagnosene forsvinner”

 

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

En nordisk modell for sexualreform utfordrer nå Verdens Helseorganisasjon etter at Finland fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk som relaterer seg til seksuell orientering fra landets nasjonale ICD-versjon. WHO reviderer for tiden den internasjonale sykdomsklassifiseringen til en ny oppdatert ICD-11-utgave som skal være klar i 2015.

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

Basert på den norske modellen og det banebrytende arbeidet til Revise F65-gruppen, kunngjorde det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL) 12. mai 2011, at landet avskaffer sykdomskodene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Dette er de samme diagnosene som Revise F65 arbeider for å fjerne fra WHOs internasjonale sykdomsliste. Revise F65 er et utvalg i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Finland er det fjerde landet som foretar en slik revisjon etter at det norske Helsedirektoratet gjorde de samme diagnosekodene ugyldige 1. februar 2010. Sverige gjennomførte en lignende reform i 2009, mens Danmark fullstendig avskaffet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

– At fire nordiske land nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk er et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11, sier leder i LLHs Diagnoseutvalg, Svein Skeid. Den finske seksualreformen er jobbet fram av homoorganisasjonen SETA i samarbeid med eksperter fra Sexpo Foundation-gruppen. I helsemyndighetenes faglige begrunnelse fremheves det blant annet at de overnevnte diagnosene ikke er i praktisk bruk og at de fungerer stigmatiserende overfor gruppen som rammes av den.

Nordisk modell

– Vi regner med at mellom én og to millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den veldokumenterte norske Revise F65-modellen, sier Svein Skeid. Oppdatert forskning viser at sykeliggjøring fører til vold og diskriminering mot seksuelle minoriteter og hindrer folk å søke adekvat helsehjelp. De siste to årenes utvikling viser at de nordiske landene tar seksuelle minoriteters helse på alvor. – Det ligger nå et stort ansvar på Verdens helseorganisasjon om å følge “den nordiske modellen” og fullstendig fjerne de fem fetisj, SM og trans-diagnosene i den nye ICD 11-utgaven, sier Skeid.

ICD-11 Alpha Draft

I følge ICD-11 Alpha Draft (bilde til venstre), besøkt 20. mai 2011, så er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og transvestisme ennå ikke fjernet fra listen over sykdommer på WHOs liste. I følge seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, ligger WHOs arbeid med å oppdatere den internasjonale diagnosemanualen ett år etter planen.

 

Seksuell orientering

I pressemeldingen på THLs offisielle nettsider, heter det at finske helsemyndigheter “har mottatt forslag om endringer i kategorier relatert til seksuell orientering.”

“Etter å ha vurdert informasjon om kategoriene terapeutisk, deres medisinske bakgrunn, synspunkter fra eksperter på diagnosenes riktighet og nødvendighet, og de nordiske landenes praksis på området, har THL, etter instruks fra generaldirektøren, besluttet at følgende kategorier skal fjernes fra den finske versjonen av ICD-10:

F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg”

I følge overlege ved THL, Jorma Komulainen, er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner. De siste ti årene har diagnosene blitt oppgitt som årsak til behandling mindre enn én gang i året. Det kan tolkes som at heller ikke leger anser fetisjisme, transvestisme og SM som sykdommer og at man helst ikke benytter diagnosene.

 

Referanser:

THL (2011). ICD-10-tautiluokitusta päivitetään 2011. Kunngjøring 12.5.2011 fra Det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL). Hentet 12. mai 2011 fra http://www.thl.fi/doc/fi/25489

Revise F65 (2010). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/friskmelding.html

Socialstyrelsen (2008). Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Revise F65 (1995). Danmark fjerner SM som diagnose. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/danmark.html

Revise F65 (2009). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Wright, S. (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. NCSF. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Wright S. (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Danmark fjerner SM som diagnose

Danmark har som første europeiske land etter en politisk beslutning fjernet SM som diagnose.

I 1995 fjernet Danmark som første EU-land, sadomasochisme fullstendig som diagnose ved et politisk vedtak i regjeringen. Beslutningen bygger på forskning som viser at SM eller sadomasochisme ikke er noen sykdom. F64.1 Transvestisme ble fjernet som diagnose fra den danske ICD-versjonen 19. august 1994.

– Ingen sykdom

I et brev til formannen i SM-foreningen Det Sorte Selskap, Anders Sørensen, skrev den daværende danske sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen (bildet), at hun finner det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD, International Classification of Diseases. “Jeg mener det er god grunn til å fravike den internasjonale sykdomsklassifikasjonen på dette punkt”, skrev Andersen, som var dansk sundhedsminister fra 1994 til 1996, og før det sosialminister. Ministeren var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende: “Toleransen overfor mennesker med en annerledes seksualitet er blitt større, og på dette punkt er Danmark et foregangsland”, skriver hun til slutt.

Det Sorte Selskaps formann Anders Sørensen mottok beslutningen med begeistring. “Denne holdning ville mange sadomasochister verden over ønske var gjeldende i deres land, også i naboland som Sverige, Norge og England, som ellers går for å være opplyste og siviliserte stater med en humanistisk rettspolitikk”, uttalte sm-formannen til den danske avisen Politiken.

På bildet til høyre kan du se en faksimile av brevet fra den danske Sundhedsstyrelsen (Statens Helsetilsyn), der beslutningen om å ikke å benytte diagnosen F65.5 Sadomasochisme, bekjentgjøres. Klikk på bildet for å få en større versjon av brevet, som naturlig nok er skevet på dansk.

Vold og SM i samme diagnose

I dagens ICD-klassifikasjon skilles det overhodet ikke mellom frivillig og gjensidig SM-sex på den ene side, og vold, overgrep og konemishandling på den annen side.

Overstående dokumenterer hvordan Danmark i 1995 fjernet sm som diagnose, nettopp fordi forskning viser at sm-ere ikke er mer sykelige enn andre mennesker.
http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

På nettstedet
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists;
dokumenter Park Elliot Dietz – en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex – den helt grunnleggende forskjellen på voldelig sadisme og sm-sadisme!

På samme webside er også referert Kinsey-instituttets forskningsrapport fra 1990 som viser at 5-10 prosent av befolkningen praktiserer SM eller sadomasochisme.

Fraviking

Også i Norge har vi i forhold til homofili sett at enkeltland kan fravike enkeltdiagnoser i ICD, som er bestemt av Verdens Helseorganisasjon, WHO. Desto flere land som klarer å fravike sykdomsklassifiseringen F65 på fetisjisme og sadomasochisme, jo større er sjansen for at den blir fjernet av WHO.

Kink Aware Professionals
Endringer i diagnose-klassifiseringen ICD skjer nå omtrent fortløpende. Historien viser at DSM-lista til Den amerikanske psykiaterforeningen APA, svært ofte påvirker den internasjonale ICD.
Liste over “Kink aware professionals” eller fetisj/sm-vennlige fagfolk, finner du påhttp://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=270

Denne opprinnelige amerikanske KAP-lista omfatter nå hele verden, Europa inkludert. Det har allerede begynt å dukke opp en del europeiske ressurser.
Se også: Kink aware professionals Berlin http://www.bdsm-berlin.de/kap.html

Kink aware professionals Canada http://www.vancouverleather.com/kap

Brevet fra Sundhedsstyrelsen

Fra Sundhedsstyrelsen (Statens Helsetilsyn)

Til overleger ved psykiatriske avdelinger
Det Psykiatriske Centralregister
sykehusenes EDB-sentre
Kommunedata
Sundhetsministeriet

Den 24. april 1995

J.nr. 6702-15 1994
Lokalnr. 6201

 

Fra sundhedsministeren har Sundhedsstyrelsen mottatt anmodning om, at sykdomsklassifikasjonens kode for sadomasochisme ikke lenger anvendes i sykdomsregistreringen.

Man skal derfor anmode om, at bruken av koden

DF65.5 Sadomasochisme

blokkeres for anvendelse med virkning fra 1.5.95

Med vennlig hilsen

overlege G. Schiøler (sign.)

Sundhedsstyrelsen, Amaliegade 13, Postboks 2020, 1012 København K. Telefon 33 91 16 01.

Categories
Other languages Professional work

SM: Causas e diagnósticos (portuguese)

SM: Causas e diagnósticos

por Odd Reiersøl
(agradecemos a tradução por: blueshine)

O psicólogo e sexólogo norueguês Odd Reiersøl, neste artigo, argumenta pela abolição do diagnóstico de fetichismo, fetichismo de transversão, sadismo e masoquismo do ICD-10, Classificação Internacional de Doenças, versão 10.

Introdução

Neste artigo escrevo principalmente sobre SM, mas já que muitos profissionais falam sobre “parafilias” generalizadas ou sobre fetichismo como sendo intimamente ligadas ao SM, farei, por todo o artigo, referências a “fetichismo”. Argumentarei sobre a abolição do diagnóstico de “fetichismo”, “fetichismo de transversão”, “sadismo” e “masoquismo”. Usarei, na maior parte das vezes, o pronome “ele” em vez de “ela”, porque há mais conhecimentos sobre a “parafilia” masculina. Isso não significa que eu queira excluir as mulheres da minha discussão.

O que é SM?

Pontos de vista tradicionais comumente definem que SM é uma “perversão” onde pessoas têm prazer em atividades sexuais que inflijam dor e/ou humilhação. A pessoa que se excita sexualmente por infligir dor/humilhação é chamada de “sádico”. A pessoa que se excita sexualmente por receber estímulos dolorosos/humilhantes é chamada de “masoquista”. A palavra “perversão” foi originalmente usada dentro da terminologia legal, o equivalente psiquiátrico mais moderno seria “parafilia” ou “desvio sexual”(DSM-IV, ICD-10).

Eu vejo o SM como um jogo de poder erótico consentido entre dois adultos. Quando as atividades não são consensuais, ou quando um dos parceiros é tratado com desrespeito, elas se tornam abusivas e podem ser apropriadamente chamadas de “perversas”. O saudável, consensual jogo de poder erótico, pode dar prazer às pessoas. São variações ou preferências sexuais muito aceitáveis. Esses jogos de poder eróticos podem envolver dominação verbal ou física. Ordens, espancamentos, imobilizações e jogos de mestre/escrava são exemplos.

Já que “sadomasoquismo”, para muitas pessoas, carrega uma conotação de violência, pode ser melhor usar um termo diferente como, por exemplo, D/s (Dominação e Submissão), mas é difícil mudar terminologias estabelecidas.

Que tipo de pessoas pratica o SM?

A opinião tradicional de cem anos atrás definia que essas pessoas eram imorais, doentes ou degeneradas. Os pontos de vista não distinguiam entre violência e jogos consensuais. Dados psiquiátricos eram usados para provar esses pontos de vista.

Por exemplo, William Stekel (Stekel, 1930), um famoso psiquiatra e psicanalista, escreveu um livro sobre casos psiquiátricos em fetichismo e SM. Eram pessoas realmente desesperadas, muitas delas em conflito com a lei. Esses pontos de vista eram tirados desses casos.

Vale a pena observar a opinião clerical tradicional condenando todo tipo de atividade sexual que não ocorresse entre homem e mulher, e a atividade sexual necessária para a procriação como objetivo ser aceitável. Qualquer tipo de sexo que não usasse a posição de missionário (o homem por cima!) entre o homem casado e sua esposa era considerado “perverso”.

Foi apenas nos anos 70 que cientistas sociais tentaram conduzir estudos objetivos desses fenômenos sexuais (embora Kinsey tivesse umas poucas questões sobre atividades de infligir dor, como mordidas, no seu famoso estudo dos anos 50). Um dos primeiros estudos foi conduzido por Spengler (1977). Um questionário foi enviado a anunciantes em revistas de SM e a membros de clubes de SM. Moser e Levitt (Weinberg, 1995) fizeram um estudo mais extenso alguns anos mais tarde também baseado em questionários. Robert Stoller (Stoller, 1991) usou um método “etnográfico” para entrevistar praticantes de SM nos anos 80.

Estes estudos indicaram que os praticantes de SM são pessoas muito diferentes. Muitos deles ocupam posição elevada na sociedade, respeitados, com alto nível de educação. Não há razão para crer que há maior prevalência de psicoses ou desordens de personalidade do que na população em geral.

O que faz as pessoas desenvolverem um forte interesse ou preferência por SM?

Se até os psiquiatras e os psicólogos têm tradicionalmente se preocupado com a “etiologia”, acho que seria interessante levantar essa questão sobre a preferência ou forte interesse. Freqüentemente encontro pessoas que se perguntam: “Por que sou como sou?”

Visão psicoanalítica

Na visão psicanalítica o “sadismo” é quase sempre entendido como reação primária e o “masoquismo” como reação secundária ao trauma. O “masoquismo” é secundário no sentido de que o “sadismo” é dirigido para dentro, contra si mesmo. Se a criança tem uma mãe que nega satisfazer suas necessidades, ela pode, quando adulta, procurar vingança em fantasias sádicas e possivelmente realizá-las sexualmente contra mulheres. Sadismo “oral”, “anal” e “fálico” foram postulados. Dessa forma, a vingança pode vir como resultado da angústia de castração na fase edípica (“fálica”). O conflito edípico pode, alternativamente, resultar diretamente em submissão (sendo assim, em masoquismo), como estratégia de fuga. Ele “deixa estar” por desistência.

A compulsão à repetição tem lugar proeminente no pensamento psicanalítico. “Pessoas SM” precisam recriar um velho cenário traumático na tentativa e resolver, aqui e agora, o que foi impossível de resolver no passado. Se, por exemplo, a criança foi espancada pela mãe, ela pode precisar repetir esse cenário tendo uma namorada lhe fazendo o mesmo quando adulto. Ou ele pode reverter essa situação espancando sua namorada.

Há numerosas explicações entre profissionais psicanaliticamente orientados (talvez tantas explicações quanto profissionais). Outra bem conhecida é sobre expiação. “Já que pequei (por ser sexual) sou mau e preciso punição”. Nesse caso, o “masoquismo” parece ser uma reação primária, o “sadismo” será a projeção e o sádico pune o outro ao invés de punir a si mesmo.

Parece que Freud tinha uma visão ampla do SM no sentido de que ele conhecia a seqüência dos estados “normais” aos “extremamente” sádicos, ambos em pessoas masoquistas. Ele associou homens sociáveis, assertivos, dominadores, como tipos sexualmente “sádicos” e mulheres receptivas, submissas, como tipos “masoquistas”. Apenas quando esses impulsos se tornam exagerados que a pessoa se torna “perversa”. Freud também entendeu o fetichismo como uma perversão “primária”, o que significa que o SM de alguma forma tem o fetichismo como base. É também importante notar que Freud, inicialmente, pensou o sadismo como força primária (em relação ao masoquismo), mas, posteriormente passou a crer que o masoquismo veio primeiro.

É preciso alertar que as palavras “sadismo” e “masoquismo” são usados em diferentes sentidos (dos sexuais) dentro da visão psicanalítica. Por exemplo, Wilhelm Reich (Reich, 1945) falou sobre “estruturas de personalidade” sádicas e masoquistas. Há formas de caracterizar tipos de personalidades e isso não tem necessariamente a ver com sexualidade.

Robert Stoller, um psiquiatra e psicanalista, se divide quanto ao pensamento psicanalítico quanto aos conflitos da infância contribuam à “etiologia”. Ele foge ao tradicional porque acentua a formação genética assim como outros fatores biológicos e culturais como importantes contribuições. Ele critica a psicoanálise de ser dogmática e não se interessar em investigar os fenômenos da vida real. “Teorias psicoanalíticas que comecem por chamar de perversos as pessoas fronteiriças, pre-psicóticas e que tais, não fazem justiça às áreas maciças de funções bem sucedidas presentes em muitas pessoas perversas ou às áreas maciças de patologia presentes naqueles que não são classificados como perversos” (nesse livro de 1991 ele atipicamente usa a palavra “perversão” ao invés de “parafilia”). Stoller delineia mais ou menos a seguinte conclusão de suas investigações etnográficas dos anos 80 bem como de outras pesquisas em relação às causas e às dinâmicas:

Fatores biológicos:

· “É sensato pensar que certas áreas anatômicas são constitutivamente mais prazerosas em uma pessoa do que na outra; o desenvolvimento de zonas libidinais contribuem para um estilo erótico”.
· Homens têm uma propensão para fetichizar (por “fetichizar” Stoller descreve um fenômeno que eu preferiria chamar “objetificar”)”ou seja, reduzir a apreciação de alguém a apenas sua anatomia, ou menos (isso sendo a dinâmica fundamental da perversão) em contraste ao desejo oposto nas mulheres por relacionamento, intimidade e constância. Ele supõe que a evolução filogenética é responsável por essas diferenças de gênero. Ele acrescenta, no entanto que essas diferenças quanto ao gênero sexual podem ser explicadas culturalmente.
Fatores culturais:
· Cultura é uma fonte de consciência, por exemplo: “.. quando a igreja medieval aceitou a flagelação como um ato piedoso, os masoquistas tiveram um assombroso caminho, mais ou menos livre de culpa, ao êxtase que a igreja de hoje bloqueou através de sua compreensão do masoquismo perverso”.
· A cultura é uma fonte de sugestões para as pessoas definirem seus comportamentos eróticos. Stoller refere-se aos “jogos erótico perversos”, isto é, um encorajamento aos indivíduos experimentarem práticas para o prazer erótico, mesmo quando a cultura desaprova essas práticas.
Fatores psicodinâmicos:

Trauma: Assim como outros psicanalistas, Stoller inclui o trauma como um fator de forte contribuição. Ele é mais cauteloso do que muitos dos tradicionais pois levanta importantes questões sobre como o trauma contribui exatamente e sob que circunstâncias. Por que algumas pessoas tornam-se interessadas em SM e outras não, tendo tido o mesmo tipo de trauma? Ele especula a partir de seus dados etnográficos e de sua prática psicanalista que as pessoas que praticam SM consensual são “neuróticas, como nós todos”, enquanto que os praticantes não-consensuais são mais severamente afetados demonstrando fortes sinais de desordens da personalidade ou, nos piores casos, de psicoses.
· “Ansiedade de simbiose”: Os meninos precisam desempenhar um ato de separação de suas mães que não é requisitado às meninas. Quando isso é difícil, eles podem temer tornarem-se femininos e podem temer tornarem-se íntimos de meninas e mulheres. “Muito da masculinidade, em todas as culturas, é construída a partir da manifestação desse conflito: da ênfase ao falo, do medo da intimidade com mulheres, do medo de ser humilhado pelas mulheres, da necessidade de humilhar as mulheres e da fetichizição das mulheres.” Ele apregoa que a ansiedade da simbiose pode ser a base para a maioria das perversões, por exemplo, fetichismo, voyeurismo e sadomasoquismo. Na sua maneira de ver essas são diferentes maneiras de criar ou preservar distância das mulheres.

· Defesa contra ansiedade, vergonha e culpa.
Teoria comportamental
Rosenhan e Seligman (1995) apresentam uma visão comportamental das causas das parafilias.Eles usam o paradigma pavloviano onde um reflexo condicionado (CS) é associado a um reflexo incondicionado (US) de estimulação genital e a uma resposta incondicionada (UR) de prazer sexual. Como resultado, futuramente um CS produzirá uma resposta condicionada de excitação sexual. Fetichismo por pés pode ser usado como exemplo. A visão e o toque de um pé no pênis pode se tornar um CS resultando em ereção ou orgasmo, o US. O CS não se extingue na parafilia, devido à masturbação que reforça a conexão entre CS e US. Mas por que algumas pessoas se masturbam com o CS e outras não é ainda um mistério.
Além disso, eles usam um “prevenção” como forma de explicar o fato de que um limitado conjunto de objetos tornem-se parafílicos. Essa prevenção é talvez “meio programada”(i.e. biologicamente determinada) e de determinadas espécies.

Sexologia “Moderna”
John Money (Money, 1986) é um dos mais importantes e conhecidos sexologistas que escreveu exaustivamente sobre a parafilia. Ele usa tanto a psicoanálise quanto a teoria comportamental para como bases para seu pensamento. Uma de suas definições mais proeminentes é a de “transformar a tragédia em triunfo”, a tragédia como vandalização da sexualidade de alguém ou um “gráfico do amor”. O triunfo é a satisfação sexual obtida por ser parafílico. Money define o “gráfico do amor” como “uma representação ou padrão de desenvolvimento existindo simultaneamente no pensamento e no cérebro retratando o amor idealizado, o caso de amor idealizado, e o programa idealizado de atividade sexo-erótica projetada no imaginário ou mesmo realizada com o parceiro” (Money, 1998). O gráfico do amor de uma pessoa é, supostamente, tão característico dessa pessoa como suas digitais. Uma pessoa com parafilia como parte de seu gráfico do amor teve seu gráfico vandalizado.
Gráficos do amor podem ser vandalizados de muitas formas, por exemplo, por pais que interferem no desenvolvimento sexual de uma criança. Ele afirma que a parafilia é virtualmente não-existente em sociedades que não colocam tabus no desenvolvimento sexo-erótico das crianças. Por outro lado, ele enfatiza que tanto a hereditariedade quanto o ambiente contribuem para o aparecimento das parafilias. Componentes hereditários não são necessariamente genéticos, pois podem, por exemplo, ser fruto de influências hormonais no ambiente intrauterino.
Money é conhecido pela extensiva classificação das parafilias, dividindo-as em categorias e sub-categorias e dando-lhes nomes específicos (como “acromotofilia”) que ele pegou do grego e do latim. Sua classificação é muito mais extensa do que as encontradas nos mais importantes manuais de diagnósticos (DSM e ICD).
Os sexologistas variam em sua maneira de pensar sobre as origens da parafilia. Uma opinião comum é que o desenvolvimento da parafilia está conectado à rejeição do indivíduo à sexualidade, ao corpo e à intimidade, e que há um conflito emocional em relação aos seus pais. O conflito emocional faz o indivíduo desconectar sua sexualidade de outros indivíduos e conectá-la a objetos ou situações.

Meus comentários sobre a “etiologia”
Acho razoável acreditar que há tantas origens para a parafilia quanto indivíduos parafílicos. De acordo com minha experiência e com os estudos que li, indivíduos de Sm constituem um grupo diverso que não tem necessariamente nada em comum exceto o fato de serem interessados em SM.
Muitos dos profissionais que tentaram explicar as origens do SM têm bons conceitos, mas eu não acredito que as explicações são universalmente válidas. É muito fácil postular um conflito e um trauma como necessariamente fatores fundamentais, especialmente quando dados do paciente são usados. Se isso fosse correto, eu esperaria uma maior prevalência de psicopatologias entre indivíduos SM do que na população em geral. Pelos estudos feitos, no entanto, não há razão para acreditar nisso. Como Stoller diz: “Muitos dos pacientes informantes são estáveis profissionalmente; a maior parte graduados ou mais, conversadores animados, com bom senso de humor, atualizados na política e nos eventos mundiais, e nem mais nem menos deprimidos do que a sociedade como um todo. “Como todo mundo, eles são neuróticos”.
Então, se, como Stoller diz, SM é uma PTSD (Desordem Pós Traumática por Stress ou Tensão) da infância, nós todos provavelmente temos algum tipo de PTSD, indivíduos SM ou não. E SM é virtualmente uma solução saudável comparando-se, por exemplo, a uma OCD (Transtorno Obsessivo Compulsivo).
Um dos pontos fracos nessas explanações é que quase sempre falam só de homens. Naturalmente, os homens tradicionalmente reprimiram menos suas inclinações sexuais do que as mulheres, assim sendo manifestaram seus impulsos sexuais de forma mais abrangente. Alguns deles tiveram problemas (algumas vezes até com a Lei) e terminaram num consultório médico sendo diagnosticados. Isso nos leva a um outro ponto fraco: muitos dos casos coletados vêm de casos patológicos.
Acho razoável perceber (como Stoller e Money) que há várias causas que contribuíram. A educação é obviamente insuficiente, já que há fortes razões para crer que ambientes equivalentes podem dar resultados diferentes. Indivíduos que foram espancados quando crianças podem ou não ser levados a espancar. E indivíduos que nunca foram (ou pelo menos dizem que não) espancados gostam de o ser durante os jogos SM. Talvez alguns indivíduos sejam mais atraídos a uma forte estimulação do que outros. O ânus é uma zona erógena para a maioria das pessoas e talvez mais sensível em umas do que em outras. Já que há diferenças genéticas nas partes do corpo de cada um, por que diferenças geneticamente determinadas em diferentes partes do corpo não respondem a vários tipos de estímulos?
Concordo com Stoller de que há causas biológicas, culturais e ambientais, que freqüentemente operam em interação simultânea. Acredito que a “fixação” (Stoller) ocupa uma parte importante, porque interesses sexuais são muito “resistentes à extinção”. Não acho que os teóricos comportamentais tenham acertado em que a masturbação seja um fator crucial para manter o interesse. Mais provável que o interesse tenha sido invocado uma vez e para sempre fixado, compelindo portanto o indivíduo a continuar se masturbando.
O interesse pode ser despertado de várias formas, não necessariamente traumáticas. Se há um trauma envolvido, talvez isso possa explicar a fixação pois a excitação pode ter sido tão grande que o impacto emocional da experiência fica gravado para sempre no cérebro e no sistema nervoso. Mas posso bem imaginar que os estados hiper-excitados tenham diferentes causas. Uma irmã mais velha que coloque sua bota no pênis do menino durante uma brincadeira pode ser o exemplo de forte excitação resultante do vigor do jogo mais o toque em seu pênis. Seu fetiche por botas e possivelmente um interesse masoquista pode ser devido ao intenso prazer num estágio de super-excitamento sem nenhum trauma envolvido. Naturalmente, sua estrutura genética pode ser de grande influência nessa hora. Entretanto, alguém pode argumentar que se um indivíduo adulto pode relacionar-se sexualmente apenas com botas e não com pessoas, deve haver algum trauma em sua vida que faz ser impossível uma relação sexual com outras pessoas. O(s) trauma(s) será, nesse caso, relativo à sua inabilidade em criar relacionamentos, não a fetiches ou interesses SM. Tenho certeza de que psiquiatras quase sempre se confundem sobre esses assuntos. Além disso há uma razão para acreditar que a maioria de nós sofremos algum tipo de trauma, e que isso poderiam, em casos individuais, ser prova de que o trauma é a causa para o interesse no SM. “Veja, esses SM todos tiveram traumas em suas vidas”.
De qualquer maneira, concordo com Stoller em que, aqueles que abusam de outros, sexualmente ou não, são indivíduos comprometidos psiquicamente. Eles devem ter sofrido traumas tradicionais (como terem sido vítimas de abusos) ou terem sido severamente negligenciados, de tal forma que suas habilidades para relacionarem-se com outras pessoas de forma respeitosa e empática tenha sido profundamente prejudicada.
Um ponto sobre a interação entre a biologia e o ambiente: há razões para crer que alguns meninos têm uma estrutura biológica mais feminina do que outros (Bateson). Um menino assim pode se sentir especialmente inclinado a brincar com meninas e de forma submissa. Sua estrutura biológica dá-lhe impulsos para escolher ambientes que lhe dê oportunidades de experimentar uma forte excitação sexual por meninas que o dominem. Aí, o interesse masoquista pode se desenvolver. É claro que não afirmo que todos os homens masoquistas são “efeminados”. Há diferentes razões para todos os interesses e preferências sexuais.

Por que o SM (e o fetichismo) ainda é passível de diagnóstico?

O SM não é apenas categorizado como uma “parafilia”, ele é também diagnosticado como tal. Sexualidade desviante tem sido vista como imoral (“perversa”) pelo clero como também pelos leigos. Essa avaliação tem servido como ferramenta para a opressão política. O controle da sexualidade das pessoas toca profundamente em suas personalidades. Com a medicalização da sociedade, imoralidade foi substituída por doença. Inúmeras práticas sexuais foram rotuladas de “desvios”, o que significa “doente” no contexto diagnóstico. Muitas dessas práticas são hoje consideradas normais, ou pelo menos não como doenças (por exemplo sexo oral, sexo anal, homossexualidade). Uma razão para isso é a crescente aceitação de atividades sexuais como prazeres legítimos (tanto para homens quanto para mulheres); a atividade sexual não necessariamente tem a procriação como objetivo atualmente.

Outra razão é a permissividade e a relativa abertura sobre a diversificação, e os homossexuais tornaram-se um forte e influente grupo lutando por seus direitos humanos. O mais autorizado sistema de diagnóstico psiquiátrico mundial é o DSM-IV (Manual Estatístico e Diagnóstico de Doenças Mentais, Quarta Edição) pela Associação Psiquiátrica Americana e o “Desordens Mentais e Comportamentais” subgrupo do ICD-10 (Classificação Internacional de Doenças, versão 10) pela Organização Mundial da Saúde.

Há, provavelmente, muitas diferentes razões do porquê SM e fetichismo são diagnosticados como “parafilias”:
· Categorização e estigmatização da minoria não a elimina. Indivíduos estigmatizados precisam falar e exigir aceitação, especialmente quando o grupo é invisível. Estabelecer categorias tendem a continuar sua existência (apenas porque eles existem) até que alguém lute por mudança.
· Muitos praticantes de SM nem sabem que eles são diagnosticados. A maioria deles estão “dormindo” nessa parte do mundo. Indivíduos com interesses em SM e em fetiches normalmente não procuram por terapia para mudar seus interesses sexuais. Esses indivíduos que foram diagnosticados são normalmente os reincidentes a que se referem o sistema legal.
· Dentro do diagnóstico de sádico e de masoquista não há distinção claro entre jogos consensuais e abuso sexual.
· Psiquiatras, pelo menos os tradicionais, tendem a acreditar que o SM é causado por severo trauma e, portanto, é um fenômeno anormal.
Na verdade houve algum esforço para mudar, o que resultou no “critério B” adicionado a todas às sub-categorias das parafilias no DSM-IV: “As fantasias, impulsos ou comportamentos sexuais causam, clinicamente, significantes aflições ou prejuízos nas importantes áreas de funcionamento social, ocupacional etc.”. Este critério precisa ser encontrado como condição para que o diagnóstico de “parafilia” seja feito. O critério não é (ao menos não claramente, explicitamente ou consistentemente) implementado no ICD-10. Ambos os sistemas de diagnóstico aboliram o diagnóstico de homossexualidade.

Por que os diagnósticos de “fetichismo” e de “sadomasoquismo” deveriam ser abolidos?

· Isso é um assunto de direitos humanos. Diagnosticar tipos de sexualidade é um desrespeito assim como discriminar pessoas baseando-se na raça, etnia ou religião.
· Pessoas podem usar o diagnóstico para usar o abuso legítimo. Há ainda muito respeito e crença nos diagnósticos médicos. .
· Os “desviados” freqüentemente vêem a si mesmos como menos valorizados (eles sentem o estigma).
· Diagnósticos são confusos. Por exemplo, o critério de diagnosticar o “fetichismo de transversão” (DSM-IV) aplica-se apenas a homens heterossexuais. Fico feliz que homossexuais e mulheres estejam isentos (e eles têm sido bons em se agrupar contra a discriminação), mas homens e heterossexuais também deveriam. Uma razão pela qual mulheres estejam isentas desse diagnóstico é, provavelmente, que mulheres usam roupas masculinas de forma melhor aceita socialmente do que homens degradam seu status se usarem roupas femininas. O diagnóstico de “Sadismo” e “Masoquismo” são certamente confusos porque abuso e violência estão na mesma categoria que jogos sexuais consensuais. O diagnóstico de “Pedofilia” não tem nada a ver com fetichismo ou SM consensual, mas é diagnosticado como “Parafilia” do mesmo nível.
· O rótulo de “Parafilia” no sistema de diagnóstico parece inconsistente. Muitos tipos de parafilia (como o, por exemplo, definido John Money) não são mencionados. Desde que muitos tipos de abuso sexual são diagnosticados como parafilia, parece estranho que o estupro não o seja. Um estuprador não é necessariamente sádico porque ele pode não ter necessariamente excitação sexual advinda do sofrimento da vítima. A prática de sexo sem segurança também não é diagnosticada como tal (pelo menos não como uma desordem sexual).
· As categorias do DSM-IV para fetichismo e SM são redundantes, porque se as fantasias causam aflição ou prejuízo funcional, há muitas outras categorias (fora da parafilia) para serem diagnosticadas.
· Interesses por SM e fetichismo são basicamente “normais” (assim como algumas pessoas são atraídas por pernas com meias, outras pés com sapatos “sexies”, etc., e a dimensão desse poder é usualmente presente em algum grau, isto é, quem fica por cima e quem fica por baixo durante a atividade sexual). O interesse só é passível de ser diagnosticado se for excessivo, mas esse excesso pode ser aplicado a qualquer coisa na vida. Um colecionador de selos não será diagnosticado como “filatélico” só porque fica excessivamente absorto com essa atividade.
· O ICD-10 privilegia as relações sexuais: “Fantasias fetichistas são comuns, mas não são consideradas desordens a menos que levem a rituais tão compulsivos e inaceitáveis que interfiram na relação sexual causando um esgotamento no indivíduo”. Então, se as pessoas não querem relações sexuais, isso pode ser sério! Sadomasoquismo, no entanto, não significa causar um esgotamento no indivíduo (inconsistência).
· Independente do que cause o SM e o fetichismo, não há razões para diagnosticá-los como doenças. É um absurdo tão grande quanto diagnosticar as pessoas “judias”, “cristãs” ou “muçulmanas”.
· Não é a sexualidade em si que é um problema. Entretanto, qualquer tipo de sexualidade (até a atividade heterossexual “careta”, “normal”) pode ser pervertida quando abuso e desrespeito fazem parte dela.
· Diagnosticar pode afetar os indivíduos de muitas maneiras negativas.
Possíveis conseqüências por ser diagnosticado
· Pessoas podem acreditar que estão doentes porque autoridades médicas assim o dizem.
· Imagem negativa de sis mesmo, baixa auto-estima.
· Obsessões e compulsões, por exemplo, o alcoolismo, o abuso das drogas e o vício em trabalhar.
· Suicídio ou tentativa de suicídio.
· Ansiedade sexual, dificuldades sociais.
· Vários tipos de comportamento auto-destrutivo (por exemplo, mutilação própria e passividade).

Comentários finais: Qual é o problema realmente?

Stoller diz: “Mas agora, o ponto principal. Embora estudar o sentido da perversão valha a pena, o que interessa é a questão básica: Que ameaça qualquer indivíduo, não apenas o sadomasoquista, inflige a qualquer outra criatura? Não apenas na imaginação ou no teatro do comportamento erótico (como, por exemplo, no dos sadomasoquistas consensuais)”. Stoller usa a palavra “perversão” mais ou menos como sinônimo de “parafilia”. Eu acho que seria útil reservar a palavra “perversão” para atividades sexuais ameaçadoras e outras abusivas e desrespeitosas. A categoria de “perversão” poderia então incluir atividades como: estupro, coerção sexual, dolo sexual, pedofilia e inúmeras práticas sexuais perigosas. Estou falando realmente sobre a moral na nossa cultura, em nossos dias e época, e isso é que é importante. Se nós, por qualquer razão, precisarmos manter uma categoria diagnóstica de “desvio sexual”, eu certamente incluiria as práticas imorais nessa categoria.
De qualquer forma, qual é realmente o problema dos indivíduos “perverso” neste sentido? É um problema sexual ou alguma coisa a mais? Quando uma pessoa ultrapassa os limites de outra pessoa ou se comporta de forma auto-destrutiva, esta pessoa tem um problema e pode ser um bem sério, mas não um problema sexual. O homem que bate na esposa (sendo sexualmente excitado com isso ou não) tem um sério problema, como um transtorno de personalidade (o que também não é um problema sexual). O indivíduo adulto que se envolve sexualmente com crianças tem um problema grave. Ele provavelmente tem dificuldades em desenvolver intimidade com outros adultos, ou seja, em outras palavras ele tem um problema de contato.
Ainda umas poucas palavras sobre intimidade: Muitas pessoas, sejam “normais” ou “parafílicas”, têm dificuldade em tornar-se íntimo do parceiro apropriado. Se a pessoa é “parafílica”, a psiquiatria é rápida em atribuir o problema a um desvio de sexualidade. Seria mais apropriado ver a dificuldade com a intimidade como um problema, do que estigmatizar o tipo de sexualidade. Não há nenhuma evidência de que pessoas SM ou fetichistas são menos aptos a amar seus parceiros do que qualquer outra. Se a pessoa tem problema com intimidade, isso não é um problema sexual. Entretanto, isso pode ser muito sério.

Bibliografia

DSM-IV: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, American Psychiatric Association, Washington DC.
ICD-10: The ICD-10 Classification of Mental and Behavioral Disorders, World Health Organization, Geneva.
Money, John: “Lovemaps”, Irvington Publishers, Inc., N.Y., 1986.
Money, John: “Sin, Science and the Sex Police”, Prometheus Books, Amherst, New York, 1998.
Reich, Wilhelm: “Character Analysis”, Farrar, Strauss and Giroux, N.Y. 1945.
Rosenhan, D.L. and Seligman, M.: “Abnormal Psychology, third edition”, Norton, N.Y. 1995.
Stekel, Wilhelm: “Sexual Aberrations”, Liveright Inc, N.Y., 1930
Stoller, Robert: “Pain and Passion – A Psychoanalyst Explores the World of S&M”, Plenum Press, N.Y., 1991.
Weinberg, Thomas (Ed.): “S&M – Studies in Dominance and Submission”, Prometheus Books, Amherst, New York, 1995.

Categories
English Professional work

SM: Causes and diagnoses (2002)

SM: Causes and diagnoses (2002)

by Cand. Psychol Odd Reiersol
oddreiersolMIN
The Norwegian psychologist and sexologist Odd Reiersøl in this article makes an argument for abolishing the diagnoses of fetishism, fetishistic transvestism and sadomasochism from ICD-10, The International Classification of Diseases, version 10.

Introduction

In this paper I write mainly about SM, but since so many professionals talk about generalized “paraphilias” or about fetishism as being closely linked to SM, I will throughout the article make references to “fetishism”. I will make an argument for abolishing the diagnoses of “fetishism”, “fetishistic transvestism” and “sadomasochism”. I am mostly using the pronoun “he” rather than “she”, because there is still more knowledge about male “paraphilia”. It does not mean that I want to exclude women from my discussions.

What is SM?

Traditional viewpoints typically state that SM is a “perversion” where people take pleasure in sexual activities that inflict pain and/or humiliation. The person who gets sexually aroused by inflicting pain/humiliation is labeled a “sadist”. The person who becomes sexually aroused by receiving painful/humiliating stimuli is labeled a “masochist”. The word “perversion” was originally used within legal terminology; a more modern psychiatric equivalent is “paraphilia” or “sexual deviation”(DSM-IV, ICD-10).

I think of SM as an erotic or sexual power play between consenting adults. When the activities are non-consensual, or when one of the partners is treated with disrespect, they become abusive and may appropriately be labeled “perverse”. The healthy, consensual sexual power games, may give people pleasure. They are quite acceptable sexual variations or preferences. These power games may involve verbal or physical domination. Commanding, spanking, bondage and master/slave games are examples.

Since “Sadomasochism” for so many people carries connotations of violence, it may be better to use a different term, for example DS (Dominance and Submission), but it is difficult to change established terminology.

What kind of people practice SM?

The traditional viewpoints a hundred years ago state that these people are immoral, sick or degenerated. The viewpoints typically don’t distinguish between violence and consensual games. Psychiatric data was used to prove the viewpoints.

For example William Stekel (Stekel, 1930), a well-known psychiatrist and psychoanalyst, wrote a book about psychiatric case histories of fetishism and SM. These were truly desperate people, several of them in conflict with the law. His viewpoints were taken from these “cases”.

It is worth noting that traditional clerical views condemned all types of sexual activity that did not occur between a married man and woman, and sexual activity needed to have procreation as its purpose to be acceptable. Any kind of sex that was not an intercourse in the missionary position (the man on top!) between a married man and woman was considered “perverse”.

It was not until the 1970’s that social scientists tried to conduct objective studies of these sexual phenomena (although Kinsey had a few questions about pain inflicting activities, such as biting, in his famous study from the 1950’s). One of the first studies was conducted by Spengler (1977). A questionnaire was sent to advertisers in SM contact magazines and to members of SM clubs. Moser and Levitt (Weinberg, 1995) did a more extensive study a couple of years later also based on questionnaires. Robert Stoller (Stoller, 1991) used an “ethnographic” method for interviewing SM practitioners in the 1980’s.

These studies indicate that SM practitioners are very different as people. Many of them are very highly functional in society, well respected, with high education. There is no reason to believe that there is a higher prevalence of psychoses or personality disorders than in the general population.

What makes people develop a strong interest or preference for SM?

Even if psychiatrists and psychologists have traditionally been overly preoccupied with “etiology”, I think it is interesting to raise the question about the history of a preference or a strong interest. I often find people wonder about: “Why am I the one I am?”

Psychoanalytic thinking

In psychoanalytic thinking “sadism” is often understood as a primary and “masochism” a secondary reaction to trauma. “Masochism” is secondary in the sense that the “sadism” is directed inward, against oneself. If a child has a mother who denies him satisfaction of needs, he might as a grown up seek revenge in sadistic fantasies and possibly act them out sexually against women. “Oral”, “anal” and “phallic” sadism has been postulated. Thus revenge may come as a result of the castration anxiety from the Oedipal (“phallic”) stage. The Oedipal conflict may alternatively result directly in submission (thereby masochism) as an escape strategy. He “lets go” by giving up.

The repetition compulsion has a prominent place in psychoanalytic thinking. “SM people” need to recreate an old traumatic scenario in an attempt to resolve in the here and now what was impossible to solve back then. If, for example, the child got spanked by his mother, he might need to repeat that scenario by having his girlfriend do the same to him as an adult. Or he may attempt a reversal of the situation by spanking his girlfriend.

There are numerous explanations among psychoanalytically oriented professionals (perhaps as many explanations as there are professionals). Another popular one is about expiation: “Since I have sinned (by being sexual), I am bad and need punishment”. In this case “masochism” seems to be the primary reaction, “sadism” will be a projection and the sadist punishes the other instead of himself.

It seems that Freud had a broad view on SM in the sense that he acknowledged a continuum of states from “normally” to “extremely” sadistic and the same for masochistic persons. He associated men with the outgoing, assertive, dominating, “sadistic” type of sexuality and women with the receptive, submissive, “masochistic” type. It’s only when these normal impulses become exaggerated, that the person becomes “perverse”. Freud also looked upon fetishism as a “primary” perversion, which means that SM somehow has fetishism as a basis. It is also worth noting that Freud at first thought that sadism was the primary force (in relation to masochism), but later came to believe that masochism came first.

We also have to be aware that the words “sadism” and “masochism” are used in different (from sexual) ways within psychoanalytically oriented thinking. For example, Wilhelm Reich (Reich, 1945) talked about sadistic and masochistic “character structures”. These are ways of characterizing people’s personalities and do not necessarily have to do with sexuality.

Robert Stoller, a psychiatrist and psychoanalyst, shares traditional psychoanalytic viewpoints in the sense that conflicts from childhood contribute to the “etiology”. He is otherwise untraditional because he stresses the genetic makeup as well as other biological factors and cultural factors as important contributions. He criticizes psychoanalysis of being dogmatic, of not being interested in investigating the phenomena in real life. “Psychoanalytic theories that start by calling perverse people borderline, prepsychotic and so on do not do justice either to the massive areas of successful function present in many perverse people or to the massive areas of pathology present in those whom we do not label perverse” (in his book from 1991 he atypically uses the word “perversion” instead of “paraphilia”). Stoller draws more or less the following conclusions from his ethnographic investigations from the 1980’s as well as from other research as far as causes and dynamics go:

Biologic factors:

“It is sensible to assume that certain anatomic areas are constitutionally more pleasure-intensive or subdued in one person than in another; libidinal zonal development contributes to erotic style”.

Men have a propensity for fetishizing (by “fetishizing” Stoller describes a phenomenon that I would rather call “objectifying”) “that is, reducing one’s appreciation of another to anatomy only, or less (that fundamental dynamic of perversion) in contrast to the opposite desire in women for relationship, intimacy, and constancy.” He assumes that the phylogenetic evolution is responsible for these gender differences. He acknowledges, though, that the gender differences may be explained culturally.

“… postnatal hard-wiring induced by the environment is laid on the genetic and constitutional hard-wiring present at birth” (fixing, related to “imprinting”)

Cultural factors:

Culture is a source of conscience, for example: “.. when the medieval church accepted flagellation as a pious act, masochists had a wondrous, more-or-less guilt-free route to ecstasy that today’s church has blocked through its knowledge of perverse masochism”.

Culture is a source of suggestions to people for designing their erotic behaviors. Stoller refers to “perverse erotic games”, e.g., encouraging individuals to try on fashion practices for erotic pleasure, even while the culture disapproves of such practices.

Categories
English Seksualpolitikk

Denmark withdraws SM from Diagnosis-list

Denmark has as the first European country taken the political decision to remove SM as a diagnosis.

In 1995, as the first EU country, Denmark withdrew sadomasochism completely as a diagnosis by a political decision in the Government. The decision is founded on research showing SM or sadomasochism to be no disease. The Dual-role transvestism diagnosis were repealed in Denmark August 19, 1994.

– Not a disease

In a letter to Anders Sørensen, chairman of the SM association Det Sorte Selskab (The Black Society), the former Health Minister Yvonne Herløv Andersen (picture) wrote that she finds it deplorable that sadomasochism is included in the ICD, the International Classification of Diseases.

“I think there is good reason to abandon the international disease classification on this point,” wrote Andersen, who was the Danish Health Minister from 1994 to 1996, and Social Minister before that. The Minister agreed that sexual preferences are an entirely private matter. “The acceptance of people with a different sexuality has increased, and in this area Denmark is a pioneer country”, she concluded in her letter.

The Black Society’s chairman Anders Sørensen received the decision with enthusiasm. “Many sadomasochists all over the world wish that this attitude were current in their own country, including neighbours like Sweden, Norway and England, which in other matters are regarded as enlightened and civilised states with a human attitude in the administration of justice”, the SM chairman declaired to the Danish newspaper “Politiken” (The Politics 1995, April 1, p. A7).

In the picture on the right, you can see a facsimile of the letter from Sundhedsstyrelsen (the Danish Board of Health), where the decision to stop using the diagnose F65.5 Sadomasochism, is announced. Click the picture for a larger version of the letter, which naturally is written in Danish. (English translation below).

Violence and SM in the same diagnosis

In today’s ICD classification there is no difference at all between voluntary and consensual SM sex on one side, and violence, harassment and spouse abuse on the other.

The above-quoted documents how Denmark in 1995 withdrew SM as a diagnose, for the precise reason that research shows that SM’ers are no more unsound than other people.
http://www.revisef65.org/psychopathology.html

On the web site
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists;
Park Elliot Dietz – one of the worlds leading authorities on the relationship between aggression and sex – documents the basic differences between violent sadism and SM sadism.

On the same web site, the Kinsey Institute’s research report from 1990 is referred to. This report shows that 5-10 percent of the population exercise some form of SM or sadomasochism.

National rejection of diagnoses

Also in Norway and other countries we have seen, in relation to homosexuality, that single countries may reject individual diagnoses in ICD, which is controlled by the World Health Organization, WHO. The more countries that succeed in rejecting the disease classification F65 on fetishism and sadomasochism, the greater the possibility that WHO will withdraw it.

Kink Aware Professionals

Changes in the diagnosis classification ICD are now taking place almost continuously. History shows that the DSM list of the American Psychiatric Association, APA, very often affects the international ICD.

You can find a list over “Kink aware professionals” on http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=270

This list, originating in the USA, now includes the whole world, also Europe. A few European resources have already started to emerge. See also: Kink aware professionals Berlinhttp://www.bdsm-berlin.de/kap.html

Kink aware professionals Canada http://www.vancouverleather.com/kap

The letter from Sundhedsstyrelsen (the National Board of Health)

From the Board of Health

To: head physicians at psychiatric wards
The Psychiatric Central Register
The hospitals’ centres of information technology
County data
Ministry of Health

April 24, 1995

J.no. 6702-15 1994
Local no. 6201

 

From the Health Minister the Board of Health has received a request that the disease classification’s code for sadomasochism be no longer used in the indexing of diseases.

Consequently we request that the use of the code

DF65.5 Sadomasochism

be blocked for use with effect from May 1, 1995.

Best regards

head physician G. Shiøler (sign.)

Board of Health, Amaliegade 13, Po. box. 2020, DK-1012 Copenhagen K. Telephone 33 91 16 01.

 

Categories
Uncategorized

The ICD-11 Revision: Scientific and political support for the Revise F65 reform Second report to the World Health Organization

The ICD-11 Revision:
Scientific and political support for the Revise F65 reform
Second report to the World Health Organization

Oslo, November 11, 2011

By Cand. Psychol Odd Reiersøl and Revise F65 leader Svein Skeid

Abstract

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to WHO, emphasizes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomena and that fetishists and sadomasochists do not present more psychopathology than the general population. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values such as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. Because the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority, these diagnoses have been removed in nearly all of the Nordic countries. The diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research are affected by their abolition. The report concludes that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, may have health promoting effects and be valuable to the society, in addition to an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

Keywords: sadomasochism, fetishism, fetishistic transvestism, transvestism, SM and fetish identity, SM and fetish orientation, human rights

Background

As contributors to the book ‘Sadomasochism, Powerful Pleasures’, “Reiersøl and Skeid (2006) focused their efforts [with the Revise F65 reform project] and criticism on the ICD-10, concluding: The ICD diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are outdated and not up to the scientific standards of the ICD manual. Their contents have not undergone any significant changes for the last hundred years. They are at best completely unnecessary. At worst, they are stigmatizing to minority groups in society” (Krueger, 2010).

May 7, 2007, Classification Coordinator Bedirhan Ustun, MD, at the World Health Organization in Geneva invited Revise F65 to cooperate with the work leading up to the ICD-11 revision.

In accordance with this invitation, Revise F65, September 24, 2009, sent the ‘ICD White Paper’ with the professional and health political foundation for completely removing fetishism, sadomasochism, transvestism and fetishistic transvestism in the new, revised version of the ICD, that is, the ICD-11 (Revise F65, 2009e).

In a mail to Revise F65 September 25, 2009, and a 40 minutes long phone conversation November 18, 2009, Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed, responsible for WHO’s revision of ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, invited Revise F65 to provide additional scientific and political support for the Revise F65 reform to the ICD revision process.

Introduction

In accordance with this second invitation from WHO, additional scientific and political support follows for the Revise F65 sexual rights reform, consisting of research, empirical data, official national health decisions, law commissions and consultative statements, expert opinions, testimony and careful considerations from mental health professionals, researchers, historians, national health bodies and acknowledged fetish- and BDSM authorities.

In messages to WHO’s Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed February 4, 2010 and May 20, 2011, respectively, Revise F65 informed that Norway (Revise F65, 2010c) and Finland (Revise F65, 2011b), have completely removed their national versions of five SM and fetish diagnoses. Sweden removed six diagnoses of sexual behaviours in 2009 (Revise F65, 2008), among them the same classifications as Norway and Finland deleted. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7).

Norway and Finland removed the following diagnoses February 1, 2010 and May 12, 2011, respectively:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism

Sweden, January 1, 2009 removed the following diagnoses:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism
F64.2 Gender identity disorder in youth
(Note: Revise F65 and Norwegian health authorities did not recommend deleting the F64.2 diagnosis because it may possibly give rights to children for important medical care).

Denmark, August 19, 1994 and May 1, 1995 respectively, removed the diagnoses:

F64.1 Dual-role transvestism
F65.5 Sadomasochism

Norwegian authorities describe BDSM and fetish as ‘sexual identities’. Finnish health authorities say that fetish/SM “has to do with sexual orientation”. The Swedish National Board of Health and Welfare says that as a fetishist or a BDSM practitioner, “You are not diseased. You are not perverse. You are a fully valued citizen!”

Definitions

The following terms are being used synonymously: ‘sadomasochism’, ‘SM’, ‘S/M’, and ‘BDSM’. They denote the phenomenon of consensual power exchange between adults.

Sigmund Freud connected the concepts of ‘sadism’ and ‘masochism’ into ‘sadomasochism’ in 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). The concept of ‘BDSM’ was introduced in 1991 as a substitute for ‘sadomasochism’ which was often associated with an outdated notion of mental illness. While ‘sadomasochism’ is often abbreviated to ‘SM’, the acronym ‘BDSM’ implies a wider definition of three activities which may, but does not always, occur within sadomasochistic practice: ‘Bondage and Discipline’ (BD), ‘Dominance and Submission’ (DS), and ‘Sadism and Masochism’ (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymously with ‘sadist’ and ‘masochist’, we will use the terms ‘dominant’ and ‘submissive’, ‘master’ and ‘slave’, ‘giver’ and ‘receiver’, ‘S’ and ‘M’, plus ‘top’ and ‘bottom’. ‘Leathermen’ may be used synonymously with ‘homosexuals into fetish and BDSM’.

‘SM or fetish orientation’ (Levitt et al., 1994:472; Wagenheim, 1998; Moser 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) includes inclination or interest for BDSM and fetishism.

We define ‘fetishism’ as a sexual orientation characterized by the desire for seeing, hearing, smelling, tasting or touching certain objects, pieces of clothing or body parts of a real or imagined partner.

The terms ‘Transvestic Fetishism’ and ‘Fetishistic transvestism’ are used interchangeably. The former is the DSM term which is widely used for research purposes, the latter is the ICD term supposedly used in diagnostic practices world wide.

Sadomasochism was normative before Krafft-Ebing

According to the American historian and sexologist Vern Bullough, sadomasochism was neither classified as a sickness nor a sin before the Austro-German psychiatrist Richard von Krafft-Ebing published the book ’Psychopathia sexualis’ in 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b). Bullough documents that our Christian cultural tradition is permeated with sadomasochistic behavior and that Krafft-Ebing constructed a new pathology of a behaviour which had been endemic and normative in Western culture (Bullough, Dixon & Dixon (1994:59,58).

Both physical and mental pain were important in the Judaeo-Christian tradition and punishment was best if the one who did the punishing did so on a person he loved. ”Accompanying the suffering were ecstatic visions which involved a ’high’ similar to what some participants in sado-masochistic activities of today recount” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:57,54).

The Christian ideology accepting both pain and suffering as necessary has long made the Western world prone to accept and tolerate a wide variety of behaviors which have come to be called sadomasochistic but which before the term was coined were more or less normative in our culture. ”Krafft-Ebing, without quite knowing it, made much of Western history a study of pathological behaviour” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:51-59).

This view is supported by a submission to the British Home Office (Slemmings, 2005):
”The history of modern prejudice against BDSM appears to date back to the publication of Psychopathia Sexualis by Richard von Krafft-Ebing in 1886. Prior to this date BDSM appears to have been accepted as an eccentricity (especially among the rich) and as a form of non-penetrative ‘safe sex’ at a time when syphilis was still a killer disease. Among the working classes the sexual act itself was often referred to as “a bit of slap and tickle” which implies BDSM was also acknowledged and practised even by the poor and less well educated.”

Degeneration, perversion, and moralistic hierarchy

Krafft-Ebing constructed the terms ‘sadism’ and ‘masochism’ from the authors Marquis de Sade and Leopold von Sacher-Masoch. In a letter to Krafft-Ebing Sacher-Masoch fruitlessly objected to the misuse of his family name (Moser & Madeson, 1996:22).

According to Thompson (1994:20), Krafft-Ebing’s theory was based on “a Victorian stereotype about male and female sexual responses”. According to Krafft-Ebing sadism was a pathological intensification of the masculine character and masochism a pathological degeneration of the distinctive psychical peculiarities of women (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48).

In 1879 Krafft-Ebing wrote ’Lehrbuch der Psychiatrie’ that became ’the German bible of degeneration theory’.

He described sadism and masochism in terms of the theory of degeneration as published by Bénédict Morel. This stated that characteristics such as perversions can be inherited (Morel, 1857). In 1886, Dr. Krafft-Ebing defined SM as ‘a disturbance in the evolution of the psychosexual processes sprouting from the soil of psychical degeneration‘.

Even though Freud rejected the degeneration theory of Morel and Krafft-Ebing, and made his own theory of psychoanalysis, the doctrine of degeneration, according to Sulloway (1979:297), was long retained as a coordinate concept by many, including Freud. Freud also adhered to Krafft-Ebing’s concept of perversion and developed it further.

After 1933 degeneration became a part of the Nazi ideology (Shorter, 1997:102). The first social circles of heterosexual sadomasochists in the USA can be traced back to sexual refugees from Nazi Germany (USA Today, 2002).

“Those who combine homosexuality with sadistic and masochistic aberrations are among the cruelest people who walk this earth. In ancient times they found employment as professional torturers and executioners. More recently they filled the ranks of Hitler’s Gestapo and SS” (Reuben, 1969:135). In other words, Reuben is talking about a “double perversion” and so did several other educators. US psychiatrist Dr. David Reuben is probably the most well known. The title of his book ‘Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask)’ was one of the first sex manuals that entered mainstream culture in the 1960s, and it had a profound effect on sex education and in liberalizing attitudes towards sex. It was the most popular non-fiction book of its era and became part of the Sexual Revolution of modern America. The book was translated into 54 languages and sold in 52 countries and ultimately reached more than 150 million readers. In 1972 it was parodied by Woody Allen in the comedy film of the same name. The chapter on male homosexuality has received much criticism for perpetuating stereotypes and negative images of gay men as sex obsessed beings, of homosexual expression of sexuality as almost entirely impersonal, and of abusive “butch-queen” relationships as being typical where relationships exist at all. The author asserts very clearly that he considers homosexuality to be a perversion. Also calling into question the objectivity and usefulness of the book is its assertion that all prostitutes are lesbians and all lesbians are prostitutes.

The American National Organization for Women (NOW,) that initially condemned SM lesbians as perverse, removed their 20 years old official policy against SM from their ‘Delineation of Lesbian Rights’ policy in 1999 (Wright, 2006).

The feminist writer and cultural anthropologist Gayle S. Rubin Ph.D., observed that sexual identities are arranged in a hierarchical system ranging from monogamous married heterosexuality at the top to sex workers, sadomasochists, fetishists and those who desire across generational boundaries at the bottom. Those at the top of the hierarchy are privileged while those at the bottom are stigmatized and punished (Rubin, 1984/1993). Tiefer (1997) noted in her essay, ‘Towards a Feminist Sex Therapy’: “By ignoring the social context of sexuality, the DSM nomenclature perpetuates a dangerously naive and false vision of how sex really works,” separating what Gayle Rubin (1984) once called “the charmed circle [of] good, normal, natural, blessed sexuality” from “the outer limits [of] bad, abnormal, unnatural, damned sexuality.”

Prejudice disguised as science

The american psychoanalyst and researcher Robert Stoller (Stoller, 1991), cautioned his fellow psychoanalysts against accepting as facts about sadomasochism a set of assumptions made plausible by repetition but based on very little evidence.

He noted: “…psychoanalysts, Freud included, cooked up a soup with too few ingredients. For me, most psychoanalytic theories of sadism and masochism are boiled water masquerading as gourmet’s delight….Until recently, before loading up on facts, I had no reason to doubt the psychiatric and psychoanalytic wisdom… But then I began meeting sadomasochists…” (Stoller, 1991:9,21)

Stoller described how he changed his mind after having studied bondage and SM houses in California. “Presuming that almost everyone else is as I was, it may interest you to note my change in attitude”… “So, though I found my informants’ games unappealing (just as they may find our ‘vanilla’ practices), I no longer extrapolate and think these people are freaks” (p. 21). ”Psychoanalytic explanations will have to be more precise, more anchored in clinical data, and more modest…. it is immoral for psychoanalysts to hide their moralizing in jargon-soaked theory…. when we have little or no evidence, we do best, regarding theory making, to tread lightly, and…when we recognize the low quality of our evidence, we should go out and collect better evidence….” (Stoller 1991:9,21).

The National Coalition of Sexual Freedom (NCSF) criticizes the DSM for not considering the latest research: “Because the scientific evidence contradicts the statements currently within the DSM, we must conclude that the interpretation of the Paraphilias criteria has been politically – not scientifically – based.” “Because of this, BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers are subject to bias, discrimination and social sanctions without any scientific basis” (NCSF, 2010).

Victorian stereotypes in the media

Charlotte Ovesson points out that Krafft-Ebing’s outdated theories are still alive in Swedish reference books (Herburt, 2009) and daily newspapers. She describes this thoroughly in a social psychological oriented sociological study (Ovesson, 2011:37,44).

Words are manipulated, and quotes are taken out of context to increase sales and to promote the stereotype of the unpredictable male sadist without moral limits (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Phrases like “violent sex”, “torture”, and “sex torture networks” are being used regardless of consent or non consent (Ovesson, 2011:37).

The media also construct a stereotype of the woman as a victim even though she participated actively and voluntarily in the SM relationship (Ovesson, 2011:23). At the same time dominant women are non existing and women enjoying SM sex are made invisible in the spirit of the victorian stereotype (Ovesson, 2011:32,40,44).

Even where sadomasochism is described positively it is evident that it is considered as a deviation from the heteronormative sexuality (Ovesson, 2011:35). Due to internalized shame, many SM people retain the stereotypes by repeating the prejudices. The word ‘sadomasochism’ is being used in reports about accidents and crimes that have nothing to do with sadomasochism (Ovesson, 2011:34).

The confounding of SM with violence also permeates dictionaries and encyclopedias. In a study of sadomasochism in Swedish reference books 1876-2006, Kim Herburt at the Historical Faculty at the University of Stockholm points out how the reference books seldom describe sadomasochism within a consensual context (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Nowhere was it clearly stated that sadomasochism and other sexual deviations were illnesses, but they were described in the same way as illnesses because causes and treatments were part of the articles. The reader will therefore interpret the described phenomena as illnesses (Herburt, 2009:417; Ovesson, 2011:6).

Research on pathology

The Revise F65 literature review shows that regardless of how the research is conducted, whether qualitative, quantitative, via telephone, via Internet, or by face to face interviews, there is the following tendency: sadomasochists do not have any more psychopathology than others. This is supported for example by Gosselin and Wilson (1980). They did not find anything pathological about the SM group. SM people did not display particularly high guilt levels nor were they more obsessional than other people. Breslow, Evans, & Langley (1985) also found SM play practitioners to be non-pathological. “These figures do not indicate that depression plays any greater part in the lives of sadomasochists than it does in non-sadomasochist’s lives. It can be concluded that, on the whole, sadomasochists seem to have accepted their SM interest” (Breslow, 1999). Breslow underlines that there is no typical sadomasochist. “The average sadomasochist is unremarkable, he or she is just like anyone else, with the one exception of having an interest in SM” (Breslow, 1999).

A lack of psychopathology is corroborated in studies by Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), and Stiles et al. (2007).

Connolly et al. (2006), among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that “no evidence was found to support the notion that major disorders — including depression, anxiety, mania/bipolarity, and obsessive-compulsivity — are more prevalent among the sample of individuals with BDSM interests than among members of the general population” (Connolly et al., 2006:117). Of special interest is the Connolly investigation of personality disorders. ”Paranoia and borderline pathology, the severe personality disorders described in the psychoanalytic literature as ubiquitous among BDSM practitioners, were remarkable in their absence from this sample” (Connolly et al., 2006:108). However, “While this finding does not support those psychoanalytic notions that imply a narcissistic personality structure is present in all, or even most, it does point to the likelihood that some BDSM practitioners (in this case 30.23%) are ‘clinically significant’ on this measure, indicating the presence of greater-than-average levels of narcissistic features and possibly suffer from narcissistic personality disorder” (Connolly et al., 2006:108). There was also evidence of a significantly higher level of histrionic features compared with general population estimates. The authors caution against interpreting this as pathology in the BDSM population, for example: “It has been noted that people in the Los Angeles BDSM community meet frequently for ‘play parties’ in which a high level of exhibitionism is deemed appropriate” (Connolly et al., 2006:109). On dissociative identity disorder (DID): “there is no evidence of a higher-than-average likelihood of DID” (Connolly et al., 2006:110). As with all other research there are methodological issues and the authors of this study have a thorough discussion about it. They conducted a very high number of comparisons: “After conducting over 100 statistical comparisons, a significant result on one or more disorders seemed almost guaranteed on the basis of chance alone” (Connolly et al., 2006:111).

Schmidt (1995) and Schmidt, Schiavi, Schover, Segraves, and Wise (1998) on the DSM-IV Sexual Disorders Workgroup reported that literature reviews completed for DSM-IV revealed a paucity of data supporting the scientific conceptual underpinning of current diagnostic terminology for sexual psychopathology. McConaghy (1999) suggested that, in view of the lack of a relationship of SM with psychiatric pathology, that sadomasochism, like homosexuality, should not be classified as a DSM disorder.

There is more information on the Revise website (Revise F65, 2009k). While the situation is better now than it was in 1998, we acknowledge there is still a paucity of data and that more research is welcome.

Health promoting sexuality

An early sexual rights reform advocate, the Swedish psychiatrist, Lars Ullerstam had a book published about the sexual minorities, including homosexuality, fetishism, transvestism, SM, as well as other ‘perversions’ that don’t harm anybody. He argues in length for the rights of these people to enjoy their sexuality: “One more thing we can be dead certain of: the “perversions” allow considerable chances to achieve human happiness. And therefore the “perversions” are in themselves good, and therefore they ought to be encouraged” (Ullerstam, 1966:43)

Even though Moser & Madeson (1996:40) and Breslow (1999) warn against probable sampling bias, research indicates that sadomasochists are well educated with higher income than the average population (Breslow et al., 1985; Moser & Levitt, 1987/1995; Levitt et al., 1994; Sandnabba et al., 1999; Breslow, 1999; Alison et al., 2001; Haymore, 2002; Connolly, 2006:88).

A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, showed that BDSM may actually make men happier. Men into BDSM scored significantly better on a scale of psychological well-being than other men. BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse, coercion or anxiety than other Australians. “This seems to imply that these men are actually happier as a result of their behaviour, though we’re not sure why”, said Dr. Juliet Richters, of the University of New South Wales. “It might just be that they’re more in harmony with themselves because they’re into something unusual and are comfortable with that. There’s a lot to be said for accepting who you are” (Richters et al., 2007, 2008).

The implication of two studies by Sagarin et al. (2009) into hormonal changes associated with sadomasochistic activities including spanking, bondage and flogging, at the Northern Illinois University, suggests that it could bring consenting couples closer together. The increases in relationship closeness combined with the displays of caring and affection observed as part of the SM activities offer support for the modern view that SM, when performed consensually, has the potential to increase intimacy between participants. This result is supported by a qualitative study by Thomsen (2002). Several SM techniques were helpful in gaining comfort with sexual intimacy, including control/power role play, communication, trust, a sense of safety, mutual respect, an emotional bond/intimacy, and being able to get in touch with one’s body. Respondents also gained self-esteem, self-respect, and knowledge of one’s self all of which are vital to achieving comfort with sexual intimacy. Cutler (2003) and Panter (1999) also found that SM participants use SM scenes to increase the intimacy of their relationships and experience a greater sense of personal and interpersonal empowerment.

 

| 1 2 3 4 | Next page>>

NEXT PAGE

 

SM versus violence

The Canadian researchers Cross and Matheson (2006:144-145) found no evidence for Krafft-Ebing’s claim that masochists suffer from psychiatric illness or that SM sadists are antisocial or violent (Krafft-Ebing, 1886/1965). They neither found any support for Freud’s theory about self mutilating masochists or id-driven psychopathic SM sadists (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

‘The Leatherman’s Handbook’ by Larry Townsend was the first pioneer book that describes the psychology, communication and precautions in SM. In this way he gave the first safety rules that have been carried on for generations of gay leather men world wide. Townsend points out that emotional involvement is just as prevalent in SM as in other sexual relationships, that empathy is “the key to the game” and that the S’s “degree of insight into the M’s responses will make or break the scene” (Townsend, 1972:28).

A study by Weinberg (1994/1995) of the type and nature of SM play practices, revealed the importance of control in SM play, as well as mutual concern among its practitioners. The actual power in BDSM may lie with the ‘bottom’, who typically creates the script, or at least sets the boundaries, by which the S&M practitioners play.

The researchers Ernulf and Innala (1995) observed discussions among individuals with such interests, one of whom described the goal of “hyperdominants“. “A good top is an empathetic person who knows how to tell with the least possible feedback exactly what will blow the bottom’s mind. The top enjoys his pleasure vicariously” (Ernulf & Innala, 1995:644).

Luc Granger, Ph.D., head of the Department of Psychology at the University of Montreal, created an intensive treatment program for sexual aggressors in La Macaza Prison in Quebec; he has also conducted research on the S&M community. “They are very separate populations,” he says (Apostolides, 1999)

Fedoroff, Paul J. MD (2008:644,637) points out that sexual sadism is a heterogeneous phenomenon and sexual sadism within the context of mutual consent should not be mistaken for acts of sexual violence or aggression. “Sexual arousal from consensual interactions that include domination should be distinguished from nonconsensual sex acts.”

While consensual sexual sadomasochism may include 5-10 percent of the population (Revise F65, 2009g), ‘‘virtually all of the published papers using DSM criteria for Sexual Sadism have been done on studies of forensic populations’’ (Krueger, 2010). Even if Krueger doesn’t want to remove any diagnoses, in a report for the forthcoming DSM-V, he stresses that it is important “to distinguish individuals practicing S & M as part of consensual sexual activity from individuals who have been arrested for such activity and are in the forensic system”. “One might anticipate that therapy for those practicing S & M may involve issues other than their S & M or involve ‘‘normalizing’’ (i.e., making acceptable) their sexual fantasies or behavior (Kleinplatz & Moser, 2004; Nichols, 2006). With forensic populations, the focus would be on controlling or suppressing sadistic arousal and behavior (Krueger & Kaplan, 2002)”.

Park Elliot Dietz is a forensic psychologist who consistently tries to point out the absurdity of the link between S/M devotees and psychotic criminals. According to Dietz (1990), there are five main differences between psychotic sadistic serial murderers and SM devotees:

1. Psychotics search for unwilling partners. S/M devotees use a ‘safeword’ that the submissive can say at any time to end the scene, thus the submissive retains real control throughout the encounter.

2. Psychotics force their acts on the victim rather than aiming at pleasing the submissive (as in S/M). The psychotic sadistic acts are quite different from S/M practices, and usually include: forced anal penetration, forced fellatio, or violent vaginal-penetration with various foreign objects – rather than the penis.

3. The sadistic offenders’ demeanor is diametrically opposed to S/M devotees: usually the psychotic is detached and unemotional throughout the torture, while the S/M dominant appears to achieve a “high” or pleasure equivalent during the scene.

4. Psychotic criminals torture their victims, inflicting serious and permanent injury, trying to arouse terror in their victims. S/M devotees skillfully enhance the sexual arousal of their partner, following the rules and guidelines that were established before the scene, thus creating only the illusion that the submissive is not in control.

5. Psychotics usually have a past history of sexual crimes such as rape or incest. S/M devotees are average people who typically don’t have criminal pasts.

John K. Noyes, Ph.D. sees SM play as symbolic acts in the form of staged aggression, a kind of consensual play or acting, as distinguished from actual aggression in the form of violent, nonconsensual behavior. “As a staged aggression, it may even be in a position to defuse social violence and to put forward alternative and socially viable models of coping with aggression in a manner that minimizes its negative effects” (Noyes, 1997:30).

The sociologists took their lead from the anthropologist Paul Gebhard, whose 1969 essay ‘Fetishism and Sadomasochism’ undermined the idea of individual pathology by pointing to sadomasochism’s cultural roots, and the futility of defining a widespread and diffuse sexual practice by reference to a few “extreme” examples. He stated that S/M practices were “only prevalent in its organized form in literate societies full of symbolic meanings.” This means that far from being a manifestation of a base instinct, sadomasochism required a considerable amount of intelligence and organization (Gebhard, 1969/1995).

In a manuscript dated May 11, 1955, the Australian composer, pianist and self-documented sadomasochist Percy Grainger wrote: “Flagellantic interests may be grouped together with such games as football, wrestling, boxing in this respect: they all represent something that originally was harsh, cruel, violent and destructive, but which have now become playful rather than cruel, teasing rather than destructive, friendly rather than hostile. In other words, they are typical of a world that has shed much of its warlikeness and become really peaceable, that has replaced competition and hostility with comradeship and co-operation” (Grainger, 1955/1999).

See also: SM versus abuse (Revise F65, 2007).

Pleasure and pain

The British psychologist and medical doctor Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) was among the first who understood that SM practitioners are seeking pleasure, not pain. He also understood that sadomasochistic practices are confined to consensual situations. Among supporters of these viewpoints were (Thomsen, 2002), Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994), and Theodor Reik (Reik, 1940, 1941).

Morphine receptors in the brain have been known since the 1970s; these are designed to receive endorphins, morphine-like substances produced by the body that are both powerful pain-killers and antidepressants (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). The American medical doctor Lawrence Mass was wondering if the newly discovered endorphins could influence SM interactions (Mass, 1979:292). The Canadian writer, Geoff Mains, introduced the notion of endorphins as a critical component of S/M sexuality (Mains, 1984:11,64). The Danish psychiatrist Birgit Johansen, in her book “Smertens lyst” (The pleasure of pain), pointed out how the painkilling endorphins can be a possible explanation for the pain management in sadomasochists (Johansen, 1990).

Professor Emerita, Beverly Whipple PhD, and her colleagues in the 1980s did research on women, sex and pain. They found that sexual stimulation elevates pain threshold by 40 per cent and over 100 per cent during an orgasm (Whipple, 1986). Before orgasm, oxytocin, which is released from the brain, surges up to five times the normal level, which in turn causes the release of endorphins, our natural pain-killing hormones. In addition to decreasing pain, endorphins produce a spiritually elevating effect and positive perception of the environment. Most surveys are done with women, but it is certain that the pain threshold before and after an orgasm is elevated in both men and women, according to Specialist in Neurology Per Olov Lundberg, MD, PhD (VG, 2002).

Even anticipation of pain can activate a general physiological arousal which can be channelled into sexual feelings or be regarded as such by its participants. Weinberg, Williams and Moser (1984) argued that whether pain was real or apparent, light or heavy, was not important to their definition but only to the interpretation that the participants put upon it. Their definition gives as much emphasis to the psychological as to the physical (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50).

The balance between pleasure and pain is dependent on the situation. In a philosophical dissertation at Vanderbilt University, Nashville Tennessee, Ramsour (2002) points out that the only pain that works is what is thoroughly planned and with the correct dosage. The masochist does not gain pleasure or sexual satisfaction from accidental pain. Sadomasochists do not obtain more pleasure than others by visiting the dentist. The intensity of the pain does not determine the pleasure, but the individual balance between pain and pleasure (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

Research by Alison et al. (2001:10) indicate that tops used flagellation as a method of administering pain rather than as a way to inflict humiliation: “for the gay male group the administration and reception of pain was a more intense and real perception and that the symbolic representation of pain (humiliation) was more important for the women and the heterosexual men.”

What SM can teach us

However, most other authors point out that contrary to pain, dominance and submission or power exchange is the essence of SM/BDSM (Gebhard, 1969; Califia, 1979; Scott, 1980/1998; Kamel, 1983; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995; Cross, 1998; Weinberg, 2006:33; Cross & Matheson, 2006:158). “Pain is not the central or guiding principle of S&M. Indeed, it is not even essential to sadomasochistic activities” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). “Pain is far from unknown in S&M, but the pain is secondary” (Vail & Goode, 2007:202).

This research indicates that pain is only one of several ways to stage the illusion of dominance and submission. “The only power he’s got is what I let him have”, one of the participants in a study commented. And one master said: “To say I have the power and the control is misleading. We are out to please each other” (Cross & Matheson, 2006:157). In order to emphasize his/her authority, it is not uncommon for the master to push the limits a little to add a feeling of authenticity to the scene (Weinberg, 2006:34).

But as the examples cited above indicate, the participants do not regard the role playing as “real” (Weinberg, 2006:33). Both the power of fantasy and a mutually agreed upon definition are required to fulfill the illusion that the receiver is under total control of the master (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“The imitation of humiliation is carefully constructed never to produce true humiliation. The imitation of trauma, such as when being humiliated is enacted, is not traumatic. Constant, high attention to one’s partner’s experience is more caring and safer than the blundering, ignorant, noncommunicating obtuseness that governs so many “normal” people’s erotic motions” (Stoller, 1991:21).

Besides pain, for example bondage, various fetishes and responsibility and care on part of the (almost parental) sadist may be used to maintain the illusion of a power and status differential (Cross og Matheson, 2006:157; Reiersøl & Skeid, 2010:313). In line with the results of their research, Sagarin et al. (2009) state that various aspects of care and intimacy are present at every stage in BDSM (foreplay, interaction and aftercare).

SM is symbolic power playing where the receiver as an equal partner voluntarily transfers control to the master. The master takes and administrates the control, while adapting to the wishes and reactions of the receiver (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Furthermore, Weinberg (2006:33) states that “sadomasochistic scenes are both consensual and collaboratively produced (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980). What may appear to the uninitiated observer to be spontaneous behavior is often carefully planned.” “All parties to the interaction must agree to participate. Forced participation is not acceptable within the subculture; it is only the illusion that individuals are coerced that is approved by sadomasochists” (Weinberg, 2006:34).

As expressed by the American author Annalee Newitz: “Games in which power is exchanged, granted and, most importantly, controlled, can teach players how power works and what it means to defy it. As experienced players often report, S/M games are as much about trusting your partner(s) to take or relinquish power as they are about shiny boots and luscious whips. It’s for this reason that theories of consent are at the very core of S/M thought” (Newitz, 2000).

The researchers Patricia A. Cross Ph.D. and Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:147) found no evidence for Baumeister’s contention that masochists were more inclined to engage in escapist behaviors such as drug-taking, day-dreaming, or fantasizing than the comparison group (Baumeister, 1988a, 1989). Breslow (1999): There is a myth that masochists are high level corporate executives who need to be dominated and humiliated in order to help relieve business pressures. The people responding to the questionnaire had a large range of occupations, including, but not limited to: Medical doctors, lawyers, college professors, psychologists, social workers, fireman, policeman, carpenters, computer programmers, communication systems analysts, forest service employees, members of the armed forces, artists, housewives, clerks, postal employees, as well as welfare recipients, etc. Although a myth exists that SM interests are limited to corporate executives who have high pressure jobs and need SM to “unwind,” or “relax,” it is apparent from this list that sadomasochists have a variety of occupations, which range across all socioeconomic groups.

According to Reiersøl & Skeid (2010) both the dominant and the submissive must be involved in all the phases of foreplay, interaction and aftercare to achieve the important balance of safety and excitement (Pagh, 1985:56, Mains, 1984:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). During the foreplay, or negotiation phase, security procedures, personal limits and safe words are agreed upon, so that the game can be interrupted in case something feels wrong to either party (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). This phase may also be non verbal, communicated by clothing, body language and various signals. 90 percent of the communication that takes place during the interaction phase is probably non visible for the uninitiated. The authority of the master is dependent upon her ability to empathize and communicate, as well as knowledge about what turns the partner on. The aftercare, or the landing phase, gives an opportunity to evaluate the session, for example by talking and cuddling to get grounded after the high that was produced by the endorphins during the interaction phase.

The author Annalee Newitz writes: “It’s from S/M theory that we’ve developed the concept of ‘safe words’: established phrases that signal the end of a scene (many people use the easy-to-remember ‘yellow’ to request a slow down, and ‘red’ for stop). But more importantly, S/M theory has inaugurated a whole new way of engaging in sexual communication. In the S/M community, communication is at the root of all sexual satisfaction” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson writes in her study of sadomasochism in Swedish daily newspapers, 2007-2011, that “when sadomasochism is regarded as sick, that is a problem for those who are sadomasochists, but it is also a problem for the rest of society that does not learn what people with a non normative sexuality know” (Ovesson, 2011:28). Clinical psychologist Edith Thomsen Ph.D. thinks that society could learn a lot by listening to SM negotiation, because it applies to sex in general just as much as to SM (Thomsen, 2002).

The australian writer, broadcaster and researcher Kath Albury Ph. D., points out how “the practice of BDSM offers heterosexual women a structure for sexual negotiation that can also be seen to undermine the conventions of compulsory heterosexuality. ”Unlike the high level of risks — of unplanned pregnancy, STIs, regret or insufficient consent — involved in traditional heterosex, where sex ‘just happens’ (Holland et al, 1998), BDSM is generally expected to involve advanced negotiation and preagreed signals (i.e., a ‘safeword’) to indicate slow down or stop (Califia-Rice, 2000, 2002; Miller, 1995; Wiseman, 1998). This participatory approach offers a radical alternative to relationships, sexual or otherwise, in our lives in which we do not feel empowered to negotiate, sexual or otherwise (Albury, 2002:176-181). Summary by Heckert (2005:25).

SM and equality

Unlike Krafft-Ebing, Sigmund Freud saw sadism and masochism as being two forms of the same entity, and he noted that they were often found in the same person. Sadism and masochism are flexible roles where the sadist and the masochist often switch the dominance during the interaction, depending on the type of activity, from time to time, or as a means of personal development (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

According to Weinberg (1995:293) many authors have found that a significant number of sadomasochists are flexible, with the ability to switch their chosen role. (Breslow et al. 1985; Moser and Levitt, 1987; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg points out that for many people it seems like the content of the role play is essential and not the particular role that each participant takes (Weinberg, 1995:293).

“Pat Califia (Califia, 1979/1995) discusses the politics of society, men usually being the ones in positions of authority, and how in SM play that is not necessarily the case. She feels that is one of the reasons that many members of society, especially those with authority, dislike SM play” (Thomsen, 2002). Liz Highleyman (1997), argued that, “SM play involves interpersonal power exchange, which is diametrically opposed to real world authoritarian roles, which are typically unidirectional. One participant is always on top, and the other is always on the bottom. Except in rare circumstances, the victim of the cop, soldier, or warden does not have the opportunity to ‘exchange’ any power whatsoever” (Highleyman, 1997). Research on 184 Finnish sadomasochistically oriented individuals found that two-thirds indicated having much flexibility in being able to switch from masochistic to sadistic positions (Sandnabba et al., 2002).

The French philosopher, sociologist, historian and self-identified sadomasochist Michel Foucault emphasizes how SM differs from social power: “What characterized power is the fact that it is a strategic relation that has been stabilized through institutions. (Through) courts, codes and so on . . . the strategic relations of people are made rigid. The SM game is very interesting because it is a strategic relation, but it is always fluid. Of course, there are roles, but everybody knows very well that those roles can be reversed. Sometimes the scene begins with the master and slave, and at the end the slave has become the master. Or, even when the roles are stabilized, you know very well that it is always a game: either the rules are transgressed, or there is an agreement, either explicit or tacit, that makes them aware of certain boundaries” (Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

The European Fetish and SM movement has a long tradition working against racism and Nazism. For example, in 1998 the homosexual umbrella organization ECMC, with its 50 European member clubs clearly condemned “racist and Nazi attitudes, statements, actions, and membership in such anti democratic organizations”. Such manifestations are according to their objectives incompatible with membership in ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Revise F65, 2004f).

Tyler McCormick was elected International Mr. Leather 2010. McCormick, a female-to-male transgender man who uses a wheelchair, bested a field of 50 contestants, from across the U.S. and around the world. This is another example of non discrimination policies within the SM and fetish movement (Revise F65, 2010b:6).

Safe, sane and consensual

Weinberg, Falk, Lee and Kamel (1983) studied the SM environment in San Francisco and New York during a seven year period from 1976. They found that the SM community had developed their own techniques, rules, tenets, structures, language and organizations in order to reduce possible damage (Thompson, 1994:122).

Likewise, the clinical psychologist Edith Thomsen found in a qualitative study (Thomsen, 2002) how “the different techniques and activities involved with SM play are infused within a structure consisting of rules, that are mutually agreed upon in advance by the participants, and framed within a context of mores held by the SM community”.

Kama Sutra, written by Vatsysayana, year 100-400, described safe practice of several types of activity which we today can call sadomasochism: erotic striking, biting, scratching, and different accompanying cry of pain. According to Moser “SM behaviors are seen throughout history, dating back at least to ancient Egypt and the Hindu culture in India…” (Moser & Madeson 1996/1999:34). There is evidence of the masochistic side of SM play in the 1500s, in Europe, of its spreading during the 1600s, and being widespread by the 1700s” (Baumeister 1989/1997:9).

“In 1788, the French doctor Francois Amedee Doppet, at the end of his article “Das Beisseln und sein Auswirkung auf den Geschlechtstrieb”, gave safety tips for flagellants. This is the first known SM safety text in modern time.” (Leather History Timeline, 1999)

Larry Townsend who wrote “The Leatherman’s Handbook” in 1972 was the pioneer who described the psychology, communication and the safety rules in SM. Technical and psychological skills were transferred from experienced to inexperienced leathermen. Even though the value of Townsend’s book has been doubted, by for example Scott (1998:xi), he did give the first hints about security rules which have been taken, expanded, and carried further by later generations of leathermen (Townsend, 1972).

As a stigmatized minority within a minority, gay leathermen were hit hard by the AIDS crisis in the beginning of the 1980’s. Simultaneously the epidemic resulted in more focus on non-penetrative sexual practices as alternatives to unsafe sex. SM is relatively safe sex that does not produce children nor does it result in sexual diseases. The latter may have contributed to the increasing popularity of sadomasochism among homosexuals (Newitz, 2000).

In the wake of the AIDS epidemic, the American gay SM group GMSMA for the very first time used the phrase “safe, sane, consensual” in 1983. Since then “safe, sane, and consensual” has become one of several recognized moral ethical principles and cornerstones of SM activity (Stein, 2002; Revise F65, 2004e).

Townsend’s message about empathy and practical SM advice were expanded to contain prevention of HIV and AIDS. In Europe, the half hundred member clubs of the gay leather umbrella organization ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, published Safer sex-manuals, in many countries financed by the national heath authorities. Switzerland and Norway were the first, in 1990 and 1991 respectively (Loge 70, 1990). In Norway, this cooperation with the health authorities was the first seed that in 2010 led to the repeal of the fetish and SM diagnoses. People are not protected against STDs by labelling them as ill (Revise F65, 1997).

BDSM women

According to Weinberg (2006:32), the assumption that there were few women in the BDSM culture has been rejected. There is an increasing amount of research on this issue (Alison et al., 2001; Moser and Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) reported a significant number of women in the SM subculture. By combining the data of Breslow et al. (1985) and Levitt et al. (1994), a ratio of four male masochists to each female masochist was found (Moser & Kleinplatz, 2005). Fedoroff (2008:640) argues that “surveys have found no difference in frequency of sadistic fantasies in men and women.” On an internet questionnaire of 6997 Fetish/BDSM practitioners, 43 percent were female and 57 percent male (Brame, 2000). In the national Norwegian fetish and SM association SMil Norway 40 per cent of the 356 members are female (SMil-Norge, 2010).

Breslow (1999) pointed out that the Freudian myth that women don’t have SM interests doesn’t stand up to examination. ”It is evident that there are enough SM women to allow many men and women to find each other and enter into long term relationships.” The Canadian researchers Cross, PhD and Matheson, PhD (2006:146) found no evidence suggesting that sadomasochists espoused anti-feminist, patriarchal values or traditional gender roles to a greater extent that the non-SM-group.

Female Fetishism

The ICD is stuck with the notion that fetishism is almost exclusively a male phenomenon. “Fetishism is limited almost exclusively to males” (from the diagnostic guidelines in the ICD-10).

Gamman and Makinen (1994) refer to numerous studies that document female fetishists. These authors have reviewed psychoanalytical reports. After extensive reading of clinical data they concluded: “women made up a significant number of the case studies cited and yet the clinicians each claimed their own female patient was a ‘rarity’” (Gamman and Makinen, 1994:6). “At least a third of the psychoanalytic literature we have looked at contains detailed references to women who fetishise” (Gamman and Makinen, 1994:96). They further claim that more examples of female fetishists have gone undetected. “This is because, on the whole, fetishists do not see their problem as abnormal; case studies tend to arise when a fetishist enters analysis because of some other personal problem” (Gamman and Makinen, 1994:98). They think that the “phallocentric” theory of fetishism in psychoanalysis contributes to the ignoring of female fetishism: “The primacy Freudian theory gives to the fear of castration and the phallic mother has, we feel, created a blindspot that prevents the analysts and psychologists from seeing the evidence in front of their own eyes” (Gamman and Makinen, 1994:98). Being psychoanalytically oriented themselves, they offer an alternative theory of the origin of fetishism based on conflict at the oral stage, resulting in separation anxiety which in turn can create fixation on certain objects that may be sexualized (Gamman and Makinen, 1994:117). A conflict at the oral stage could of course be at least as troublesome as at the phallic stage, but conflicts do not necessarily result in pathology. Neither do “fixations”. Developing fetishes might just as well be considered healthy adaptations.

Female fetishism is underestimated also because women traditionally, for cultural reasons, were more sexually inhibited than men. Women have in fact been regarded as non sexual. As women become more aware of their sexuality, they let themselves fantasize and take initiative to various types of sex. It is reasonable to assume that there will be a lot more evidence of female fetishists as the years pass by. Unfortunately there has been very little, if any, demographic research on fetishism.

There has been several studies on SM populations, but even in that area more research is needed. We have, in our experiences, encountered many fetishists, both men and women. In our experience it is not unusual that women get sexually turned on by wearing men’s clothing, for example male underwear.

The authors of the book Different Loving (Brame et al., 1993), say:

“We believe that both genders are equally likely to be fetishistic, but that from childhood on, men are apt to be more aware of the erotic connection because their arousal is visible. As adults they are more assertive in seeking out encounters and discussing the interest. Women are liable to be unaware of the connection between object or act and personal arousal. And since women are usually discouraged from acting on their sexual impulses, they probably are more likely to hide their desires, even from themselves” (pp. 360-361).
<< Previous page| 1 2 3 4 | Next page>>

NEXT PAGE

 

Discrimination

The American lesbian SM-group Female Trouble in Philadelphia in 1994 published the study “Violence against SM Women within the Lesbian Community” (The “Jad Keres Report”). Based on 539 questionnaires completed by lesbian sadomasochists, the study documents that 56% of them were subjected to some form of violence from vanilla lesbians because of their SM orientation (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Even though it seems that women are more likely than men to be discriminated against, both men and women are targeted on a large scale. The NCSF Violence & Discrimination Survey, 1999, found that 1/3 of over 1000 leather/fetish/SM persons surveyed suffered violence, discrimination and persecution — losing their job or even their children because of their sexual lifestyle and identity (NCSF, 1999).

The most up to date and the largest material that we have found is an online, internet-based survey carried out by the National Coalition for Sexual Freedom with 3,058 respondents (NCSF, 2008), showed that 37.5% of the participants indicated that they had either been discriminated against, had experienced some form of harassment or violence, or had some form of harassment or discrimination aimed at their BDSM-leather-fetish-related business. 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests; the stress of being closeted and/or coming out promotes distress and impairment in these individuals, similar to that experienced by homosexuals. 11.3% of the total number of respondents reported being discriminated against by professional or personal service providers like medical doctors and mental health practitioners. The study included respondents from 41 countries, including Europe, in addition to the United States (83,4%). More women than men responded to the survey and more women than men were discriminated against (NCSF, 2008). Susan Wright states that “Legal complications and interpersonal difficulties are common consequences of the stigma and discrimination against BDSM practices.” “Pathologizing unusual sexual interests has led to increased discrimination and discouraged individuals from seeking treatment for physical and mental health problems” (Wright, 2010).

Revise F65 has written two reports, including case studies from Norway, that confirm the NCSF’s findings (Revise F65, 2004c; Revise F65, 2011a). The latter was submitted to the Norwegian Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011.

NCSF’ finding that 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests, illustrate an important point about non visibility of the BDSM group. People in the pride parade in Oslo, 2011, typically wore masks as a protection against being identified. This is a problem when fighting against discrimination and for equal rights. We do not know how many of the BDSM people in Oslo who chose not to participate in the parade, were ashamed of showing themselves in public. But we do know that even though the diagnoses are removed from the Norwegian diagnostic register, there is still a danger of discrimination, for example in the work place. Shame is apparently a problem that is related to discrimination. When people are shamed by others, they often internalize that shame. This is particularly true for people in a group subject to discrimination. Knowledge on stigma (Goffman, 1963) shows that many psychological, physical, and social problems are not due to the person herself, but due to taboos, prejudices, and discrimination imposed by the surroundings (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2010).

Repressed sexual desires and distress over BDSM interests may signify socially imposed, internalized BDSM negativity (Nichols, 2000) similar to feelings of shame and internalized homophobia sometimes experienced by gay clients (Nichols, 2006; Falco, 1991). Richters et al. (2008) point out that distress to BDSM participants also can be caused by legal persecution (Ridinger, 2006; White, 2006) or social or professional disapproval (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Double minorities are especially vulnerable. For example people who are both homosexual and fetishists may have to come out of at least two closets, first as homosexual, then as a fetishist, and maybe also as an SM practitioner (Reiersøl & Skeid, 2010).

Childhood trauma?

According to Powers (2007), various case studies have tried to show a connection between sadomasochism and pathological family relations during childhood (Blos, 1991; Blum, 1991), but these reports lack empirical data. Others have asserted that the majority of BDSM people have been subjected to childhood sexual abuse (Bass & Davis, 1998). Empirical studies indicate, however, that the frequency of SM people who report early damage or sexual abuse are about the same as for the rest of the population (Santilla et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). The SM group had not experienced more corporal punishment during childhood (Gosselin & Wilson, 1980). A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse or coercion or anxiety than other Australians. Researchers said the study helps break down the reigning stereotype that people into bondage and discipline were damaged as children and were therefore “dysfunctional” (Richters et al., 2007, 2008).

One would think that if sadomasochism is due to childhood trauma, the SM diagnosis would be applied more than it actually is. Information from Norwegian, Swedish and Finnish health authorities show that the diagnosis has virtually not been in use in modern time (Revise F65, 2005/2011). American studies show that out of a total of 446 million outpatient ambulatory consultations to therapists and medical doctors, not a single person was diagnosed with sexual sadism or sexual masochism (Krueger, 2010).

A study by Powers (2007) indicate that some participants find BDSM activities to be an empowering, erotic exploration that resolves emotional or physical pain from childhood abuse, physical disability and illness. While trauma is no more common in BDSM participants than in the general population, erotic encounters can lead to “transformative intrapsychic, spiritual and interpersonal growth” (Powers, 2007; Schnarch, 1991; Maltz, 1991). In this way, healing may occur via corrective emotional experiences that transform and reintegrate a participant’s relationship with the past (Kleinplatz, 2001). This should not be surprising since clinical work with survivors of child sexual abuse (Courtois, 1993) suggests techniques paralleling those described by observers and practitioners of BDSM play (Powers, 2007; Kleinplatz, 2006; Thomsen, 2002). Adult survivors of childhood sexual abuse have difficulty trusting others and often have a great need to be in control (Courtois, 1988). The consensual exploration of trust and control are two integral elements of most BDSM play that allow participants to discover sexuality in an environment that may feel safer to them. It allows participants to consensually redefine past and present trauma through new, positive experiences (Haines, 1999). BDSM play provides a structure in which the participants can experiment with sexual activities and emotional intimacy within specific boundaries to overcome inhibitions that have evolved from part interactions (Thomsen, 2002). This may allow them to achieve emotional and sexual communication in ways that they had not been previously able to obtain. A qualitative study of eight SM practitioners in long-term committed relationships showed that SM enactments can be healing tools and tools for transformations (Hoff, 2003).

Prejudiced therapists

Reiersøl and Skeid (2010) write in the Journal of Psychological Health Work that “therapists holding prejudiced attitudes towards BDSM are at best unable to help their clients. In the worst case, they risk making their patients worse. This situation is parallel to the problems that lesbians and homosexuals used to encounter within the health care system” (Revise F65, 2011a).

Quantitative and qualitative studies confirm that psychotherapists show negative, uninformed and judgmental attitudes towards SM practice. The negative attitudes ranged from the therapist asking ignorant and judgmental questions to instances of client abandonment. Some of the SM practitioners reported avoiding any reference to SM to their psychotherapist because they feared the therapist’s reaction (Hoff, 2003, 2009; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock and Moser, 2006). The psychologist and sex-therapist Margareth Nichols (2006) found that stigma will cause the practitioner to narrow the focus of therapeutic interaction to the BDSM sexuality against the will or desire of the client. Moser (1999a) stated that “health care professionals cannot give top-notch care to someone whose lifestyle they don’t understand or don’t approve of. Sexual minorities cannot get the best that the health care system has to offer if they refuse to use that system, or if they withhold information out of fear or shame.”

Animal kingdom

(Wiseman, 1996:14: “If you think there’s such a thing as “natural” sex, consider the variety of sexual expression found among animals.”)
Not only are SM and fetishism natural parts of human diversity. SM-type behavior is known even in the animal world where Ford & Beach (1951) contend that biting and aggressive behavior are common. Kinsey et al. (1953) found SM-type behavior prevalent in animal cultures. They noted that twenty-four different mammals other than humans bite during coitus, and Gebhard (1976:163) concluded that “from a phylogenetic viewpoint, it is no surprise to find sadomasochism in human beings”. According to Bagemihl (1999) the animal kingdom embraces a whole spectrum of sexual behaviour like different kinds of fetishism, transgenderism, erotic biting and even non-violent play-fights.

Ethology: Sign Stimuli.

Research by Tinbergen and others showed that stimuli stronger than the naturally appearing sign stimulus may be more effective in releasing behavior. For example, oyster catchers and other birds prefer to sit on a huge super-normal egg rather than on a normal-sized egg. This phenomenon is seen in other types of intimate behavior among birds. For example, an artificial, super-normal model of the beak of a herring gull has been perceived as more attractive than the real one (Fantino & Logan, 1979). In our thinking this can be interpreted that fetishism is a phenomenon occurring not only among humans, but also among other species. That means that fetishism is not uncommon. Rather it is a natural variation that may occur depending on the kind of exposure an individual is subjected to.

Birgit Johansen is a Danish psychiatrist who wrote a book about fetishism, largely based on her own psychotherapy practice. One of her objectives is to normalize fetishism. She equates a fetish with an ‘erotic pleasure point’. Such pleasure points can be animate and inanimate objects, scenarios, behaviors and erotic zones in a person’s body. In her thinking, everybody is a fetishist to some extent. She sees nothing problematic about fetishism. To the extent that people may be bothered by their inclinations, she helps them accept their sexuality and sometimes expand their range of pleasure points for more satisfaction (Johansen, 1988).

Transvestic fetishism/Transvestism

Blanchard (2009) acknowledges implicitly that there are ego-syntonic well-adjusted transvestites. He still argues for keeping the diagnosis with some alterations.

In his reference list is a survey by Langstrom and Zucker (2005). The sample for the study consisted of 2450 randomly selected men and women aged 18 to 60 from the general population of Sweden who agreed to participate in a larger study of sexual attitudes and behaviours. Items concerning cross-dressing behaviours were embedded in the survey questionnaire. One item asked (the dependent variable): “Have you ever dressed in clothes pertaining to the opposite sex and become sexually aroused by this?”

A total of 2.8% (n = 36) of the men and 0.4% (n = 5) of the women reported that they had ever become sexually aroused by cross-dressing. Most of these men (85.7%) reported that they were only sexually attracted to women and none reported a main or exclusive attraction to men. Among the variables that were NOT significantly associated with cross-dressing behaviour among men were socioeconomic status, history of sexual victimization, satisfaction with life in general, psychological and physical health, or current psychiatric morbidity. Among the variables that were significantly associated with cross-dressing among men were being separated from parents during childhood, being easily sexually aroused, having same-sex sexual experiences, use of pornography, and masturbation frequency.

Blanchard is following a traditional basic assumption about a “syndrome” of Transvestism (also called Transvestic Fetishism) consisting of four elements. “These four elements are: (1) cross-dressing (2) associated with sexual arousal (3) in a biological male (4) with a heterosexual orientation. ”This clinical consensus is supported by the available epidemiological data (Langstrom & Zucker, 2005)” (quotes from Blanchard, 2009). While Langstrom’s study supports the notion that there are more men than women who fit the (1) and (2) criteria above, it does not, however, support the idea that this constitutes a syndrome or that it should be diagnosed. If a phenomenon is to be called a “syndrome”, there must be strong enough evidence that this phenomenon constitutes medical or psychiatric pathology. In our opinion this is not sufficiently substantiated in Langstrom’s article. Blanchard does not refer to any other “epidemiological data” in the article mentioned.

Potentially problematic results from this study were: “Transvestic fetishism also was strongly related to experiences of sexual arousal from using pain, spying on others having sex, and exposing one’s genitals to a stranger.” There is no clarity in the report of what this really means, if for example these strangers were informed, whether they consented or not. The authors point out some limitations of this study, and cautions about the fallacy of drawing conclusions about cause and effect. One could speculate that people who get specially easily sexually aroused are more likely than others to be sexually aroused by just about anything, including “exhibitionism” and “voyeurism”. There is no reason to believe that problematic sexual behaviors or transgressions originate in transvestism. We will also argue that people who may have their sexuality diagnosed may be more likely to be sexually transgressive than others, because acting out some kind of alternative sexuality will likely be perceived as a transgression. A self image of somebody sexually transgressive could easily create self fulfilling prophesies. Also: diagnosing a specific kind of sexuality will probably increase the likelihood of becoming ego dystonic which in turn could increase the likelihood of transgressions.

An earlier study from 1996 (Brown, et. al., 1996) suggests that cross-dressers not seen for clinical reasons are virtually indistinguishable from non-cross-dressing men using a measure of personality traits, a sexual functioning inventory, and measures of psychological distress.

In an article, Moser and Kleinplatz provide a case study of a person who could be diagnosed with transvestic fetishism. They give a convincing argument for removing this diagnosis: “Should this behavior, which can be regarded as adaptive rather than distressing, be construed as psychopathological? The rationale for pathologizing a coping skill is questionable.” (Moser and Kleinplatz, 2002).

Basen together with Langstrom (2006) published a book about “unusual sex”. They try to evaluate the current thinking about the paraphilias including SM, fetishism and transvestic fetishism. Included in the book are interviews with several practitioners. ”Our goal when starting on this book was to try and understand sexual deviation or paraphilia. We encountered the project with some prejudice. We were mentally prepared for meeting “weird” people who could even be dangerous. But we met people who, apart from having statistically unusual sex, for the most part were obviously ‘usual’ ” (Basen & Langstrom, 2006: 255,256). “Socially speaking, we experienced people who comprised an average segment of the Swedish society” (Basen & Langstrom, 2006:256). “Our basic view is that every one has the right to assert his or her sexual peculiarity as long as it does no harm. It is of course not acceptable that people suffer due to intolerance and prejudice. If so, the attitudes of society should be targeted – rather than giving treatment to the individuals” (Basen & Langstrom, 2006:260, 261). We want to point out that one year after the survey by Langstrom and Zucker (2005), Langstrom in 2006 has taken a more accepting position to these sexual minorities. And we again want to emphasize that Blanchard (2009) mistakenly claims that Langstrom and Zucker’s article corroborates the notion of a “syndrome” of Transvestic Fetishism. We will further argue that such a claim could contribute to intolerance and prejudice.

According to Eisfeld, who in 2011 gave an oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, there have been instances of Transvestic Fetishism being used against male to female transsexuals. People who have been seeking help for sexual reassignment have been rejected by psychiatrists who have diagnosed them with Transvestic Fetishism and therefore they have not been taken seriously as having Gender Identity Disorders. If the diagnosis of Transvestic Fetishism stands in the way of giving people appropriate treatment, this is in our opinion an additional reason to repeal that diagnosis. Eisfeld also had a comment concerning the B criteria of the paraphilias: It would be important to add that the distress, as expressed in the B criteria, is not caused by discrimination or external prejudice. (Eisfeld,J., 2011)

Masturbation

Since fetishism is very often practiced with masturbation, we have chosen to devote a section to this topic. Mostly, at least up till now, masturbation has been looked upon as a substitute for sexual intercourse. What if we reverse the order and say that intercourse could be a substitute for masturbation? There are indeed fetishists, and others, who prefer masturbation to intercourse, even if intercourse is available to them. That the ICD puts such a premium on intercourse (as seen in the definition of fetishism), sometimes creates a pressure to have intercourse for the sake of performing. These kind of performances are probably not the healthiest ones. Masturbation, whether performed as solo activities or in settings with a partner (or partners) may under certain circumstances be more satisfying, especially when it comes to fetishistic practicing.

Even though masturbation no longer has the kind of stigma that it used to a hundred years ago, when it was mostly thought to create severe illnesses and degeneration, it still is largely looked upon as a second rate activity. That is for example implied in the ICD definition of fetishism. We don’t see any advantage in always having intercourse as the ultimate goal of sexual activity in this day and age when the population explosion is threatening the planet. If masturbation is perceived as an equally valid sexual practice, much of the stigma connected to fetishism could be avoided, and the pathologizing of fetishism, due to lack of intercourse, would be absurd.

So far the most extensive written work we have found on masturbation is the 300 page plus book by Martha Cornog. It contains thorough accounts of the history of attitudes towards masturbation, as well as more modern viewpoints, whether solitary or shared pleasures (Cornog, 2003). Masturbation and intercourse may also blend into one unified act. A documented example with a known visual artist, who was a stocking fetishist, Pierre Moliniere, can be found in an essay by Peter Gorsen (Moliniere, p.22).

SM/fetish and love

Baumeister (1989, 1997) asserted that long lasting and committed love relations between SM people were rare and non functional. The sparse research in this area contradicts that assumption. Steady, committed, relationships between SM practitioners are according to Cutler (2003) reported by several authors (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Campbell, 2000). According to Dancer et al. (2006:85), there is no reason to assume that deep and caring emotions contradict the establishing and maintaining of long lasting SM relationships, as reported by Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson & Barret (1987) and Moser (1988). Qualitative and quantitative studies by Cutler (2003) and Dancer et al. (2006:82), respectively, indicate that “SM relationships are numerous and often highly functional” and that “SM relationships were long-lasting and satisfying to the respondents.” The latter consisted of committed relationships where the respondents live in a full-time so-called 24/7 SM slavery.

Bienvenu and Jacques (1999) found that 89% of 940 BDSM respondents had been involved in a BDSM relationship at some point in their lives and that 77,3% of 816 BDSM respondents were currently involved in a committed BDSM relationship. In a BDSM/Fetish Demographic Survey by Brame (2000) 55 per cent of 6997 respondents were ’permanent partnered/Married’ (38%) or lived in ’committed relationships’ (17%). It is, however, unclear whether the relationships in the Brame study were BDSM or ‘vanilla’ relationships.

Identity building

Norwegian health authorities have since 1996 pointed out the necessity in health preventive work to fight stigma and discrimination and give gay leathermen a positive SM-identity in order to stop the HIV and AIDS epidemic (Revise F65, 1997).

Revise F65 has all along cooperated with the Norwegian health authorities. This includes working on the repeal of the stigmatizing fetish and SM diagnoses. According to the governmental HIV prevention plans, the life circumstances of a group affects the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases. One key concept in the prevention strategy is “identity building”. A central part of the strategy is to help marginalized and stigmatized groups to boost their “collective self respect” in order to empower the individual to feel the self value needed to protect oneself against STD.

“As for the repeal of the homosexuality diagnosis in 1982/1990, the deletion of the national and international fetish diagnoses is maybe the human rights reform that will have the highest significance for the self confidence and identity of the SM and fetish population. This gives increased possibilities for taking responsibility for own health and to protect oneself against sexually transmitted diseases, including HIV” (Revise F65, 2009h).

Nordic sexual reform

As Finland repealed the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism May 12th 2011, these sexual preferences, sexual identities and gender expressions related to sexual orientation are no longer diseases in Norway, Sweden and Finland (Revise F65, 2011b). Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7). Revise F65 regards this as an important human rights reform affecting a sizable minority (a low estimate is probably one million people) of the Nordic population (Revise F65, 2009g).

SM and fetish identity

Norwegian and Nordic health authorities now officially use the concept of “sexual identities” to describe the fetish/SM population (Helsedirektoratet, 2010a). In 2010 fetishists and sadomasochists were explicitly and officially included in the group of sexual minorities together with the rest of the Norwegian LGBT population (Helsedirektoratet, 2010b).

There are several reasons to consider fetish and SM sex as identities or orientations. First of all, more and more of the people coming out tell us that they feel their sexuality as an orientation or identity. Secondly, this feeling of identity starts very early in life, during childhood. It is also common knowledge among clinicians trying to “cure” these conditions, that such efforts in general are futile. This is the same as for homosexuality (Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b).

Conclusions

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to the World Health Organization concludes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomenona. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. There is no typical fetishist, transvestite or sadomasochist. Except from the sexual interest and identity, he or she is like everyone else. These people do not present more clinical psychopathology or severe personality pathology than the general population.

Revise F65’s first report to the World Health Organization concluded that the ICD-10 does not distinguish between consensual SM and harmful violence, and that the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority.

Research in this second report indicates that reference books, dictionaries, encyclopedias and daily newspapers, pass on this confounding of SM with violence, subjecting BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers to discrimination and social sanctions because of their fetish/BDSM interest, identity and orientation.

Based on these professional and health political reasons, Sweden (2009), Norway (2010) and Finland (2011) decided to totally remove the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively. This sexual rights reform probably affects one million people of the Nordic population, as a low estimate, and the Finnish National Institute for Health and Welfare concludes that the diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research is harmed by their abolition.

This second report concludes that the society can have somewhat to learn from the participatory approach of people with an alternative and non normative sexuality. At the same time every democratic society must be evaluated on the basis of how it treat it’s minorities.

The Nordic countries and the rest of the world experience a wave of sexual reform that gives hope to millions of people with fetish and BDSM orientation. The World Health Organization is the only instance that has the power to remove the badge of stigma from the forehead of millions of people.

On the basis of these two reports, it is our opinion that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, will liberate human resources which will benefit society. Resources that today are used to live disguised in fear of social sanctions, may in the future be used differently. Then these resources will have health promoting effects and contribute in valuable ways to the society. We will see an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

<< Previous page| 1 2 3 4 | Next page>>

 

NEXT PAGE

 

References

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf Retrieved November 11, 2011, from http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Retrieved November 11, 2011, from http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl B. (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Retrieved April 29, 2011, from http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Basen, Anna & Langstrom, Niklas (2006). Pervers? Om sex utover det vanliga. [Perverse? On sex outside of the ordinary]. Bokforlaget DN, Stockholm.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blanchard, Ray (2009). The DSM Diagnostic Criteria for Transvestic Fetishism. Report submitted to the DSM-V Workgroup on Sexual and Gender Identity Disorders. American Psychiatric Association. Archives of Sexual Behavior. Retrieved November 11, 2011, from http://www.dsm5.org/Documents/Sex%20and%20GID%20Lit%20Reviews/Paraphilias/DSMV.TF.pdf

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Retrieved April 4, 2011, from http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html [Sorry, dead link]

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316/

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Brown, G.R., Wise, T.N., Costa, P.T., Herbst, J.H., Fagan, P.J., & Schmidt, C.W. (1996). Personality Characteristics and Sexual Functioning of 188 Cross-Dressing Men. The Journal of Nervous and Mental Disorders 184, 265-273.

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Retrieved November 11, 2011, from http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Cornog, Martha (2003). The Big Book of Masturbation. From Angst to Zeal. Down There Press, San Francisco.

Courtois, Chistine A. (1988). Healing the incest wound: Adult survivors in therapy. New York: W.W. Norton.

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Retrieved November 11, 2011, from http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Eisfeld, Justus (2011) Taking care of human rights: Placing Trans* healthcare in a framework of human rights (WHO symposium on (trans)gender identity disorder, human rights and health). Oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, Glasgow, United Kingdom, June 13th, 2011.

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fantino, Edmund and Logan, Cheryl (1979): The Experimental Analysis of Behavior. A Biological Perspective, pp. 318-319, W.H. Freeman and Company, San Francisco.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Ford, C. S., & Beach, F. A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gamman, Lorraine and Makinen, Merja (1994). Female Fetishism, New York University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Gebhard, Paul H. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuscript dated May 11, 1955.

Haines, Staci (1999). The survivor’s guide to sex: How to have an empowered sex life after child sexual abuse. San Francisco: Cleis.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Retrieved November 11, 2011, from http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010 [The Norwegian Directorate of Health takes sexual minorities off the sick list. Press release from the Directorate of Health February 1, 2010]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter [Sexual minorities: Fetishists and Sadomasochists included in the Directorate of Health’ official list of sexual minorities]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009).  Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006 [Sadomasochism in Swedish Reference Books 1876-2006]. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Retrieved November 11, 2011, from http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Highleyman, Liz (1997). Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission. In P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Retrieved November 11, 2011, from http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Retrieved November 11, 2011, from from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, Janet et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst – en bog om fetishisme [The hidden desire – A book about fetishism]. Ekstra bladets Forlag, Copenhagen. .

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst [The Pleasure of Pain]. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kamel, G. W. Levi (1983). The leather career. On becoming a sadomasochist. In T. Weinberg and G.W.L. Kamel (Eds.). S&M: Studies in sadomasochism (pp. 73-79), N.Y.: Prometheus Books.

Kinsey, Alfred, Pomeroy, Wardell, Martin, Clyde, and Gebhard, Paul H. (1953). Sexual Behavior in the Human Female. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kleinplatz, Peggy, & Moser, Charles (2004). Toward clinical guidelines for working with BDSM clients. Contemporary Sexuality, 38(6), 1–3.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (Franklin S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Langstrom, Niklas & Zucker, Kenneth J. (2005) Transvestic Fetishism in the General Population: Prevalence and Correlates. Journal of Sex and Marital Therapy, 31, 87-95.

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Retrieved November 11, 2011, from http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner/

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213/

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Moliniere, Pierre (n.d.). Catalogue essays by Baerwaldt, Gorsen and Wilson. Plug In editions, Winnipeg/ Smart Art Press, Santa Monica.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999a). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2002). Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2) 16-17.

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Retrieved November 11, 2011, from http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ovesson, Charlotte (2011).  Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011 [Sexual Torture or Liberation: Constructions of Sadomasochism in Swedish Daily Newspapers 2007-2011]. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Retrieved November 11, 2011, from http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding [The need of thrills]. Juvelen, Bagsværd, Denmark.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom [Denmark withdraws SM from Diagnosis-list]. Politiken April 1, 1995. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/denmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Retrieved November 11, 2011, from http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press. Published simultaneously in Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Retrieved November 11, 2011, from http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet [From Public Enemy to Healthy Identity]. Tidsskrift for psykisk helsearbeid [Journal of Psychological Health Care], Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Retrieved November 11, 2011, from http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969). Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid [Norwegian health authorities about health preventive work for the BDSM minority]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2004c). Discrimination and violence towards the SM/fetish population. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/discrimination.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende [Safe, sane, and consensual as a moral ethical principle and cornerstone of SM acticity]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser [Diagnoses not in use]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2007). SM versus abuse. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/violence.html

Revise F65 (2008). Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Sweden.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. September 24, 2009. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009g). The number of sm/fetish people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antall_eng.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65 [The annual report for 2009/2010 from Revise F65 to The Norwegian Directorate of Health]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). No more psychopathology among SM-people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/psychopathology.html

Revise F65 (2010b). Transgender IML Winner Breaks Barriers and Makes History. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Folsom2010_6.html

Revise F65 (2010c). SM and fetish off the Norwegian sick list. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Revise F65 (2011a). Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og SM-orientering [Report on discrimination and violence towards the Norwegian SM/fetish population delivered to the Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

Revise F65 (2011b). Finland joins Nordic sexual reform, May 12, 2011. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/finland_eng.html

Richters et al. (2007). Selected Abstracts of Presentations During the World Congress of Sexology, 2007: Demographic and Psychosocial Features of Participants in BDSM Sex: Data From a National Survey. Journal of Sex Research, 45(2), pp. 90–117. Australian Associated Press April 16, 2007. Retrieved November 11, 2011, from http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Richters et al. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68.

Ridinger, Robert B. (2006). “Negotiating Limits: The Legal Status of SM in the United States.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):189- 216.

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Retrieved November 11, 2011, from http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. New York: John Wiley & Sons.

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Retrieved November 11, 2011, from http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMil-Norge (2010). Retrieved December 9, 2010, from http://www.smil-norge.no

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein, David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Retrieved November 11, 2011, from http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Retrieved November 11, 2011, from http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Tiefer, Leonore (1997). Towards a Feminist Sex Therapy. In Marny Hall, Ph.D. (ed), Sexualities, Binghampton, NY: Harrington Park Press.

Townsend, Larry (1972/1993). The Leatherman’s Handbook. Los Angeles, LT Publications. (Original work published 1972).

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente in ‘USA Today’ Sept. 30, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte [Sex as good as morphine against pain]. The Norwegian newspaper VG, March 31, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Weinberg, Martin S., Williams, Colin J., and Moser, Charles (1984). The social constituents of sadomasochism. Social Problems 31: 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism”, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

White, Chris. 2006. “The Spanner Trials and the Changing Law on Sadomasochism in the UK.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):167-87.

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Sweedish magazine Revolt #9, 1973.


<< Previous page| 1 2 3 4 |

Categories
Fagartikler Forside Norsk

Ikke mer sykelighet blant BDSM-ere

Det er ikke dokumentert at fetisjister og bdsm-ere har mer psykopatologi enn andre mennesker.

English version: http://www.revisef65.net/2015/10/04/no-more-psychopathology-among-bdsm-people/

 

Wismeijer & van Assen (2013):
Kinky sex ikke det spor sykt

En hollandsk studie av 902 bdsm-ere, publisert i Journal of Sexual Medicine, antyder at at sadomasochistene var friskere enn kontrollgruppen på 434 repondenter. SM-erene var mindre nevrotiske, mer utadvendte og opplevde større velvære enn kontrollgruppen.

Undersøkelsen, som ble offentliggjort 16. mai 2013, antyder også at bdsm-ere er mer samvittighetsfulle og mindre følsomme for avvisning. SM-erne var imidlertid mindre vennlige enn kontrollgruppen. Særlig gjalt det den dominerende parten. De dominerende sm-erne hadde best helse, dernest kom sm-slavene og kontrollgruppen skåret dårligst.

Kinky sex er ikke spor sygt. Ekstrabladet 22. mai 2013.http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1982549.ece

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

To studier ved Northern Illinois University i USA tyder på at SM eller sadomasochisme som er praktisert på en samtykkende måte kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Sagarin, B. J. (bildet), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1155640.ece#ixzz15g8Ft0Gi

Cross and Matheson (2006):

Forskning publisert i boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), spenner ben under psykiatriens tradisjonelle forestillinger om selvskadende masochister, antisosiale sadister og syke sadomasochister. Boka som utgis parallelt i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality, publiserer forskning som viser at sadomasochister ikke har mer sykelighet enn normalbefolkningen.

De kanadiske forskerne Cross and Matheson (2006) fant ikke noe bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister.

Sadomasochister hadde heller ikke mer anti-feministiske patriarkalske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD i boka “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006) som ble utgitt parallellt i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

Connolly et al (2006):

De amerikanske forskerne Pamela Connolly (bildet) et al fant “ikke noe støtte for oppfatningen at det er mer sykelighet – inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger – blant medlemmer av BDSM-samfunnet enn i befolkningen forøvrig”.

SM-sadister opplevde ikke større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte.

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM faktisk gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn.

SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere.

– Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor, sa Dr. Juliet Richters (bildet), ved Universitetet i New South Wales.

“Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”.

Forskerne sier studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

En studie presentert på verdenskongressen for sexologer på Cuba 2003, antyder at ikke-konvensjonell seksuell praksis ikke kan brukes til noen form for diagnostiske kriterier. Det eneste som skiller BDSM-ere fra andre mennesker, er deres seksuelle praksis.

Bilde: Maria Cristina Martins, klinisk psykolog og spesialist i sexologi, Brasil.  Psykolog Paulo Roberto Ceccarelli. PhD i psykopatologi og psykoanalyse, Paris, Frankrike.

www.revisef65.org/cuba1.html

Tidligere studier:

I følge Moser (1999), viser tidligere mer begrensede studier ingen signifikant forskjell i psykopatologi mellom SM-gruppen og kontrollgruppen. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.

SM som seksuell orientering

Leger og psykiatere om SM som en normalvariant av voksen menneskelig seksualitet og en viktig del av folks seksuelle orientering.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

Categories
Fagartikler Forside Norsk

Forskning om sadomasochisme

Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO www.revisef65.org/forskning.html

Andre rapport fra Revise F65 levert til WHO 11.11.2011 www.revisef65.org/supportWHO.html

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

De fem diagnosene som er fjernet i Norge, Sverige og Finland (Revise F65, 2011b)
F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalgI tillegg har Sverige fjernet F64.2 Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser henholdsvis i 1994 og 1995.

Sammendrag

Den forskningsbaserte kunnskapen i denne litteraturgjennomgangen viser at sadomasochisme og seksualisert vold er to ulike fenomener. Fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier. Det finnes ingen “typiske sadomasochister”. Bortsett fra SM-orienteringen er sadomasochister som folk flest og representerer for eksempel ikke mer sykelighet enn befolkningen forøvrig. På denne bakgrunn bestemte helsemyndighetene at sadomasochisme (SM) ikke lenger skal benyttes som diagnose i de nordiske landene, blant annet fordi sykdomsstempelet bidro til å stigmatisere en vesentlig minoritet i samfunnet.

Norsk helsemyndigheter har inkludert fetisjister og SM-ere sammen med homofile i gruppen “seksuelle minoriteter”. Fetisj- og SM-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort. Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

SM-bevegelsen bygger på demokratiske verdier, men i motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, er makten i et SM-samspill fleksibel. Det konkluderes med at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten SM-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner. Samtidig må ethvert demokratisk samfunn vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter. Kunnskapsbasert forskning tilsier at fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Seksualpolitiske reformer vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

Innledning og definisjoner

Denne gjennomgangen av forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme (SM) er norsk versjon av en rapport som LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 har skrevet på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til versjon ICD-11. Rapporten representerer en tverrfaglig samling av bidrag fra ledende forskere innen sexologi, psykologi, sosiologi, medisin og psykiatri, inkludert psykoanalytikere og kritisk tenkning fra historikere, filosofer, kunstnere, forfattere og representanter fra seksuelle minoriteter, samt rapporter, høringsdokumenter og vedtak fra offentlige myndigheter. Denne kanskje mest omfattende og oppdaterte studie som noensinne er skrevet om temaet sadomasochisme, vil også inneholde dokumentasjon på fetisjisme, transvestisme og transvestisk fetisjisme når den i løpet av høsten blir oversatt til engelsk og oversendt til WHO.

Begrepene “sadomasochisme”, “SM”, “S&M”, “S/M” og “BDSM” blir i denne rapporten brukt nærmest synonymt som betegnelse på et avtalt maktrollespill (“power exchange”) mellom samtykkende voksne (Reiersøl & Skeid, 2010).

Den østerrikske nevrolog og psykiater Sigmund Freud koblet begrepene “sadisme” og “masochisme” sammen til ”sadomasochisme” i 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). Begrepet “BDSM” ble introdusert i 1991 som en motvekt mot begrepet “sadomasochisme” som mange assosierte med over hundre år gamle utdaterte sykdomsteorier (Wikipedia:a). Mens “sadomasochisme” ofte benevnes som “SM”, så innebærer akronymet “BDSM” en bredere definisjon av tre aktiviteter som kan forekomme, men ikke nødvendigvis alltid er til stede i sadomasochistisk praksis; “bondage og disiplin” (BD), “dominans og submission” (DS) og “sadisme og masochisme” (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymt med “sadist” og “masochist”, bruker vi også betegnelsene “dominant” og “submissiv” (“underkastende”), “hersker” og “slave”, samt “utøver” og “mottager”. “Lærhomse” og “lærlesbe” bruker vi som betegnelser på homofile fetisj- og SM-orienterte menn og kvinner.

“SM-orientering” (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til sadomasochisme, SM, BDSM.

“Bondage” kan oversettes som binding, bindelek eller fangelek. “Spanking” betyr rising, oftest med hånden eller et lett redskap (Grønner Hanssen, 1992:199,202).

Ordene fetisjist og fetisjisme brukes noen ganger i denne rapporten. Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13)

Organisasjoner

LLH er Landsorganisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases. Deltagende organisasjoner er SLM-Oslo, SMia-Oslo, Wish Oslo, Ung BDSM og SMil Norge. Faglig ansvarlig er psykolog Odd Reiersøl.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og SM-interesserte menn, i denne rapporten også kalt lærhomser.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arrangerer lekestuer og arbeider seksualpolitisk for SM-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer for kvinner med interesse for BDSM og/eller fetisj.

Ung BDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom.

SMil Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

Verken synd eller sykdom

I følge sexolog og historiker Vern Bullough (1928-2006), ble sadomasochisme verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing publiserte boka “Psychopathia sexualis” i 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b; Bullough, 1997).

Krafft-Ebing introduserte etterhvert begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I brev til Krafft-Ebing protesterte Sacher-Masoch forgjeves over misbruket av hans familienavn (Moser & Madeson, 1996:22).

”Psykiatrien skulle ikke være dårligere enn den øvrige legevitenskap på slutten av attenhundretallet, og sykeliggjorde en rekke fenomener som tidligere nærmest var blitt ansett som personlige særegenheter”, skriver psykolog Svein Grønner Hanssen i den første, og enn så lenge, den eneste norskspråklige fagbok om sadomasochisme (Grønner Hanssen, 1992:122).

For å illustrere Bulloughs poeng om diagnosekåte psykiatere, så var Sacher-Masochs bok ”Venus i Pels” (1870) en prisbelønnet bestselger i sin samtid helt til Krafft-Ebing snaut 20 år senere koblet Sacher-Masochs navn til ”perversjoner”. ”Venus i Pels” ble etter dette ”redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman” (Cavefors, 1994/2004:51).

 

Degenerasjon og dekadanse

Almås & Benestad påpeker at “på mange måter er psykologer, psykiatere og sexologer fremdeles preget av Krafft-Ebings måte å betrakte seksuelle tenningsmønstre (Almås & Benestad, 1997:478). Breslow skriver at mange av de mytene og misforståelsene om SM som det går “tretten på dusinet” av i dag, kan spores direkte tilbake til Krafft-Ebing og tidlige “skrivebordspsykoanalytikere” som brukte sykehistorier basert på Freudiansk teori for å beskrive sadomasochister som deprimerte, suicidale og farlige einstøinger (Breslow, 1999).

Perversjoner var ifølge Krafft-Ebing ”ethvert uttrykk (for det seksuelle instinkt) som ikke er i overensstemmelse med naturens hensikt, nemlig forplantningen” (Krafft-Ebing, 1906; Almås & Benestad, 1997:478). Samtidig er det åpenbart at Krafft-Ebings “vitenskap” om farene ved masturbasjon og viktigheten av seksuell avholdenhet var blåkopi av kristne dogmer opprinnelig formulert av kirkefedre som St. Augustin og Thomas Aquinas (Bullough & Bullough, 1977:23,34,35,207). 

I dag vet vi at Kraff-Ebing hypotese om sadomasochisme som en ondskapsfull perversjon (Krafft-Ebing 1886/1995:26) bygget på kriminelle overgripere, behandlingstrengende pasienter, (Stekel, 1965; Weinberg, 2006:18; Breslow, 1999) og Bénédict-Augustin Morels pseudovitenskapelige degenerasjonsteori om moralsk dekadanse (Morel, 1857; Krafft-Ebing 1884:6; Bullough & Bullough, 1977:207; Hermundstad, 1999:66; Pick, 1989).

Selv om Freud forkastet Morels og Kraff-Ebings degenerasjonslære til fordel for sin egen psykoanalyse, ble degenerasjonsdoktrinen ifølge Sulloway (1979:297), lenge opprettholdt som et sideordnet begrep av mange teoretikere, Freud inkludert, samtidig som Freud fastholdt og videreutviklet Krafft-Ebings perversjonbegrep (Freud, 1905/1995:242).

Den norske psykologen Gunvald Hermundstad beskriver hvordan Krafft-Ebings videreutvikling, popularisering og spredning av degenerasjonslæren førte til at en rekke mennesker som tidligere var betraktet som sunne, ble stemplet som syke. Eugenikk, rasehygiene, arvehygiene og senere nymoralisme er ektefødte barn av degenerasjonsteorien som også i Norge blir og har blitt brukt mot rettighetene til blant annet kvinner, etniske og ”dekadente” seksuelle minoriteter (Hermundstad, 1999:53,60; Warg, 2005).

Den medisinske språkbruken i degenerasjonslæren skapte ifølge Hermundstad en avstand til det å se andre som medmennesker. Gjennom å definere f.eks. etniske og seksuelle minoriteter som ”fremmede”, helt annerledes ”oss normale”, klarte psykiaterne å skape en avstand som muliggjorde stigmatisering, utstøting og overgrep (Hermundstad, 1999:68).

Etter 1933 ble degenerasjon en del av nazi-ideologien (Shorter, 1997:102; Hermundstad, 1999:62). De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 30-årenes nazi-Tyskland (USA Today, 2002).

Dobbelt pervers 

Mens homoseksualitet fremdeles var rubrisert som en psykiatrisk diagnose, fulgte den amerikanske psykiateren David Reuben i 1969 i Krafft-Ebings fotspor, ved å påstå at ”personer som er en kombinasjon av homoseksuell og sadomasochist er blant de grusomste mennesker på denne jord.” Liksom Krafft-Ebing begrunnet sin nye ”vitenskap” med grusomhetene til romerske keisere, påsto Reuben at homoseksuelle sadomasochister tidligere fant seg jobb som torturister, bødler og gestapister (Reuben, 1969:135). Reubens bok ”Alt du alltid har ønsket å vite om sex”, fikk liksom Kraff-Ebings ”Psychopathia sexualis” enorm publisitet med anslagsvis 150 millioner lesere i over femti land.

Mens rasehygiene var en høyreorientert sosialpolitisk ideologi, målbar også den politiske venstresiden meninger om at visse mennesketrekk var mer høyverdige enn andre (Hermundstad, 1999:64,65).

Sentralkomiteen i Arbeidernes Kommunistparti, AKP(m-l), kom så sent som i 1979 med et “Framlegg til fråsegn om homofili” der homoseksualitet ble beskrevet som “borgerlig dekadanse” og et “uønsket seksuelt avvik” (Fellesrådsavisa, 1984). Mens SM-praksis blant lesbene i homoorganisasjonen LLH ble utskjelt av Kvinnegruppa Ottar som “uhørt dekadanse”, (Klassekampen, 1996) ble LLHs undergrupps SMia-Oslo nektet adgang til 8. mars-toget i 1997 (Revise F65, 2004b).

Etter mønster av den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW, National Organization for Women, vedtok den norske Kvinnefronten på sitt årsmøte i 1997 å “bekjempe SM-ideologiens rettferdiggjøring og forherligelse av overordnings- og underordningsforhold.” Tidligere er åpne SM-lesber frosset ut av foreningen. Ironisk nok fjernet NOW to år senere fullstendig sin tidligere fordømmelse av SM-lesber og “verdsetter nå det store mangfoldet av temaer og erfaringer som påvirker kvinners liv” (SMia-Oslo, 2002a; Wright, 2006).

Seksualmoralsk hierarki

I tråd med degenerasjonsteoriens elitetenkning og seksualmoralske hierarki, observerte, kulturantropologen og kjønnsforskeren Gayle S. Rubin Ph.D. at seksuelle identiteter er rangert i et hierarkistisk system med monogame gifte heteroseksuelle øverst og sex-arbeidere, sadomasochister, fetisjister og transpersoner nederst. De som er på toppen av hierarkiet er priviligerte, mens de på bunnen blir stigmatisert og straffet (Rubin, 1984/1993).

Den svenske lesbiske fotografen Elisabeth Ohlson, som arrangerte utstillingen Ecce Homo i Oslo Rådhus i 1999, uttalte at “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”. “Bildet Veropet (se side 7), der Jesus er omkranset av fetisjister og sadomasochister, er min favoritt”, uttalte hun på den siste omvisningen i rådhuset 30. mai 1999. “I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss”, sa Ohlson (Ohlson, 1999).

<!–nextpage–>

Fordommer forkledt som vitenskap

Den medisinske språkbruken kan ifølge Hermundstad, ikke bortforklare at det dreide seg om dyptsittende fordommer. Krafft-Ebing “gjorde ikke sammenlignende studier av hva som var normal seksualitet, men dro bastante konklusjoner på basis av en liten pasientpopulasjon – og egne fordommer” (Hermundstad, 1999:60,68). 

Den amerikanske forskeren og psykoanalytikeren Robert Stoller tar et tilsvarende oppgjør med psykoanalysens og Sigmund Freuds “forvirrende vokabular” om sadomasochisme, “som koker ihop en tynn suppe med altfor få ingredienser og forkler den som gourmetmat” (Stoller, 1991:4,5). Stoller advarer sine kolleger mot å akseptere som fakta et sett av antagelser om sadomasochisme som blir besnærende på grunn av stadige gjentagelser, men som ikke bygger på forskningbasert kunnskap. “Jeg mener det er umoralsk for psykoanalytikere å forkle sin moralisering mot sadomasochisme i sjangongmettede teorier” når vi har få eller ingen holdepunkter for våre antagelser, skriver Stoller, som forteller hvordan han endret holdning etter å ha studert bondage- og SM-miljøer. “Jeg betrakter ikke lenger disse menneskene som avvikere”. Psykoanalytiske forklaringer må bli mer presise, beskjedne og forankret i kliniske data. Når vi tar i betraktning den dårlige kvaliteten på vår forskning, må vi gå ut og samle mer kunnskap.” (Stoller, 1991:9,21).

Fordi empirisk forskning motbeviser gjeldende versjon av DSM, konkluderer The National Coalition for Sexual Freedom (NCSF), at tolkningen av parafili-kriteriene har vært politisk, og ikke vitenskapelig basert. “På dette grunnlag, blir BDSM-utøvere, fetisjister og transpersoner utsatt for fordommer, diskriminering og sosiale sanksjoner uten noe faglig fundament.” (NCSF, 2010)

Viktorianske stereotypier i media

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

Ifølge kriminolog Bill Thompson (Thompson, 1994:20) var Richard von Krafft-Ebings teorier om sadisme og masochisme basert på en viktoriansk stereotypi om mannlige og kvinnelige seksuelle responser (Weinberg, 2006:18). Krafft-Ebing anså sadisme som en patologisk økning av den mannlige karakter og masochisme som en patologisk degenerering [sic] av kvinnelige trekk (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:48).

Charlotte Ovesson beskriver i sin studie i sosialpsykologisk orientert sosiologi hvordan Krafft-Ebing fortsatt lever i beste velgående i svenske oppslagsverk (Herburt, 2009) og dagsaviser (Ovesson, 2011:37,44).

Ord manipuleres og sitater tas ut av sin sammenheng for å øke salgstallene og bygge opp under stereotypien av den uberegnelige mannlige sadisten uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Ord som “voldssex”, “tortur” og “sextorturnettverk” benyttes uansett om det forekommer samtykke eller ikke (Ovesson, 2011:37).

Media konstruerer også en stereotypi av kvinnen som offer selv om hun deltok aktivt og frivillig i SM-forholdet (Ovesson, 2011:23) samtidig som dominante kvinner forties og kvinner som nyter SM-sex usynliggjøres i viktoriansk ånd (Ovesson, 2011:32,40,44).

Selv der sadomasochisme beskrives på en positiv måte er det tydelig at det allikevel betraktes som avvikende fra den heteronormative seksualiteten (Ovesson, 2011:35). På grunn av internalisert skam, opprettholder også SM-ere selv stereotypier ved å gjenta fordommer. Sadomasochisme dras også inn i reportasjer om ulykker og forbrytelser som ikke har noe med sadomasochisme å gjøre (Ovesson, 2011:34).

Sammenblandingen av SM og vold gjennomsyrer også ordbøker og oppslagsverk. I en studie av sadomasochisme i svenske oppslagsverk 1876-2006, påpeker Kim Herburt ved Historisk fakultet Universitetet i Stockholm, hvordan oppslagsverkene sjelden beskrev sadomasochisme innen en frivillig og samtykkende kontekst (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Ingen steder sto det sto det uttrykkelig at sadomasochisme og andre seksuelle avvik var sykdommer, men de beskrives på samme måte som sykdommer ved at årsaker og behandling tas opp. Dette leder til tolkningen at de faktisk betraktes som sykdommer (Herburt (2009:417; Ovesson, 2011:6).

Ikke mer sykelighet

Litteraturstudier av Schmidt (1995) og Schmidt et al. (1998) avdekket en “knapphet på data” til støtte for den rådende terminologien om at sadomasochisme er en sykdom. På bakgrunn av den manglende sammenheng mellom sadomasochisme og psykiatrisk patologi, foreslo McConaghy (1999), at sadomasochisme, liksom homoseksualitet, ikke skulle klassifiseres som en sykdom i den amerikanske diagnosemanualen DSM.

Diagnoseutvalgets litteraturgjennomgang viser at uansett om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer, så viser de samme tendens: sadomasochister har ikke mer psykopatologi enn andre. Dette støttes f.eks. av Gosselin og Wilson (1980). De fant ikke noe patologisk ved SM-gruppen. Sadomasochister hadde heller ikke spesielt høyt skyld-nivå eller var mer tvangspreget enn andre mennesker. Breslow, Evans, & Langley (1985) fant heller ikke mer sykelighet hos sadomasochister. “Tallene indikerer at depresjon ikke spiller noen større rolle i sadomasochisters liv enn hos ikke-sadomasochister. Sadomasochister ser i bemerkelseverdig stor grad ut til å ha akseptert sine SM-interesser” (Breslow, 1999). Breslow presiserer at det ikke fins noen “typisk sadomasochist”. Den gjennomsnittlige sadomasochist er upåfallende politisk, religiøst, osv., han eller hun er akkurat som alle andre, bortsett fra sin SM-interesse (Breslow, 1999; Brame, 2000). Connolly et al. (2006) fant heller ikke mer sykdom, inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger i SM-kulturen enn i befolkningen forøvrig. Manglende psykopatologi hos sadomasochister er videre bekreftet i studier av Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), samt Stiles et al. (2007). Se også samleside om psykopatologi (Revise F65, 2009k).

SM kontra vold

I et høringsnotet til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet fremhever Revise F65 at “Flere saker i inn og utland bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller SM-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd. SM-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist.” (Revise F65, 2011a)

Først over hundre år etter Krafft-Ebing har vi fått mer forskningsbasert kunnskap slik Stoller etterlyste. Og empiriske studier tilbakeviser Kraft-Ebings og Sigmund Freuds teorier om individuell psykopatologi hos sadomasochister.

De kanadiske forskerne Cross og Matheson (2006:144-145) fant ikke bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. (Krafft-Ebing, 1886/1965). De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister. (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

De amerikanske forskerne Pamela Connolly et al. fant at SM-sadister ikke opplevde større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (Connolly et al., 2006).

Forskerne Kurt E. Ernulf og Sune M. Innala ved Psykologisk Institutt i Gøteborg, fant at “en god Master er en empatisk person som med minst mulig tilbakemelding vet nøyaktig hvordan han skal bringe slaven til ekstase. Masteren nyter situasjonen tilsvarende.” (Ernulf og Innala, 1995:644).

”The Leatherman’s Handbook” av Larry Townsend fra 1972 var den første læreboken om SM og fikk enorm innflytelse i homofile lærmiljøer verden over. Nødvendigheten av gjensidig empati går som en rød tråd gjennom boka, der forfatteren poengterer at en S (sadist) umulig kan fungere i et SM-forhold uten å være i stand til å leve seg inn i den andre partens følelser (Townsend, 1972:28).

Forsker og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, påpeker at det er “illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som er opphissende for både sadister og masochister.” (Weinberg, 1995:291).

Luc Granger, Ph.D., leder for Psykologisk fakultet ved Universitetet i Montreal, Canada, har forsket både på overgripere og sadomasochister. Han stadfester at dette er to helt ulike grupper som ikke på noen måte kan sammenlignes (Apostolides, 1999).

Fedoroff, Paul J. MD (2008) bekrefter også at seksuell sadisme innen rammen av gjensidig samtykke ikke må forveksles med seksuell vold eller aggresjon. “Seksuell tilfredsstillelse fra samtykkende samspill som innebærer dominans må ikke sammenblandes med ufrivillig seksuelle handlinger.”

Krueger (2010) fremhever i forbindelse med den forestående revisjonen av diagnosemanualen DSM, viktigheten av å ”skille individer som praktiserer sadomasochisme som del av samtykkende seksuell aktivitet, fra individer som er arrestert for slik aktivitet og er i rettssystemet.” ”Man må anta at terapi for dem som praktiserer S&M må involvere andre temaer enn deres sadomasochisme og ”normalisere” og gjøre akseptabel deres seksuelle fantasier og adferd. Med kriminelle må fokus være på å kontrollere og undertrykke sadistisk tenning og adferd (Krueger & Kaplan, 2002).

Rettspsykologen Park Elliot Dietz, (Dietz, 1990) en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, arbeider kontinuerlig for å opplyse om absurditeten ved å forveksle SM med vold. Han påpeker fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:

1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens sadomasochister benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Overgriperen er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.

I følge klinisk psykolog Elsa Almås og lege Esben Esther Pirelli Benestad, ”kan all form for seksualitet perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke” (Almås, 1999; Revise F65, 2009a). ”Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe” (Revise F65, 2009a).

John Noyes Ph. D. går videre og sier: “Sadomasochisme som iscenesatt aggresjon kan bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter” (Noyes, 1997:30).

Antropologisten Paul Gebhard, som også var direktør for Kinsey-instituttet, anså SM mer som sosial adferd og et kulturelt fenomen, enn som individuell patologi. Han påpekte i boka “Fetishism and Sadomasochism” fra 1969 at dominans og underkastelse på mange måter er grunnleggende for hele den menneskelige kultur. Organiseringen både i dyreriket og blant mennesker er generelt basert på dominanse og underkastelse. Gebhard påpekte at ”SM i organisert form bare forekommer i utviklede samfunn fulle av symbolsk innhold.” Dette betyr at SM i motsetning til å være et primitivt instinkt, krever betydelig intelligens og organisering (Gebhard, 1969/1995).

Få har kanskje beskrevet fenomenet sadomasochisme som kultivering av aggresjon bedre enn den australsk-amerikanske pianisten, komponisten og selvdokumenterte sadomasochisten Percy Grainger (Grainger, 1955):

“Liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samspill har erstattet fiendskap”.

Se også: Revise F65 (2007). Forskjellen på SM og overgrep.

Helsebringende SM

Den svenske psykiateren Lars Ullerstam argumenterte allerede i 1964 for at sadomasochisme, liksom homoseksualitet og andre samtykkende ”perversiteter” rommer store lykkemuligheter; ”Derfor er ”perversitetene” i seg selv gode og derfor bør de oppmuntres”, konkluderte han (Ullerstam, 1964).

Billledkunstneren Hans Petter Stubergh som har holdt en rekke foredrag og uttalt seg flere ganger på NRK radio om temaet sadomasochisme, oppfordrer kommende medisinstudenter om å forske på sadomasochisme: ”S/M kan virke terapeutisk, ja kanskje styrke immunforsvaret. Gå ut og forsk på dette medisinere!” (Utropia, 1996)

Femti år senere etter Lars Ullerstams bok, ser forskningen ut til å gi ham rett. Spesialist i klinisk psykologi og sexologi og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Thore Langfeldt, uttalte til VG 30.4.1988 (side 21) at det “ofte er akademikere og andre høyt utdannede som lever i sm-forhold” (Langfeldt, 1988). Langfeldt støttet 23.11.2009 et opprop til norske helsemyndigheter om å fjerne transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser, hvilket ble innfridd av Helsedirektoratet to måneder senere (Revise F65, 2009b).

Selv om Moser & Madeson (1996:40) og Breslow (1999) advarer mot sannsynlige utvalgmessige skjevheter, så antyder forskning at sadomasochister er høyt utdannet og sosialt veltilpasset med høyere inntekter enn befolkningen forøvrig (Haymore, 2002; Sandnabba et al., 1999; Moser & Levitt, 1987/1995; Breslow et al., 1985; Levitt et al., 1994; Breslow, 1999).

Gosselin og Wilson (1980) fant ikke noe patologisk ved SM-gruppen. Tvert imot var de mer stabile karakterer enn kontrollgruppen. Connolly et al. (2006) skriver om sine egne studier: ”Om mulig, så antyder våre undersøkelser at medlemmer av BDSM-kulturen har mindre sykelighet enn andre”.

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn. SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere. “Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor”, sa Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales. “Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er” (Richters et al., 2008).

To studier ved Northern Illinois University i USA, som målte hormonendringer før, under og etter SM-seanser, tyder på at sadomasochisme kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene (Sagarin et al., 2009). Resultatet støttes av studier av Thomsen (2002) og Cutler (2003), som rapporterte økt selvfølelse og selvrespekt hos deltagerne, samt økt intimitet mellom partene.

Lyst og smerte

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) var den første som forsto at SM-ere søker nytelse, ikke smerte. Ellis forsto også at sadomasochistisk praksis begrenses til samtykkende seksuelle situasjoner. Blant annet (Thomsen, 2002). Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994) og Theodor Reik (Reik, 1940, 1941) støttet også dette synet.

Morfinreseptorer som kan motta smertestillende endorfiner har vært kjent siden 1973 (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). Den amerikanske legen og forfatteren Lawrence Mass spekulerte i 1979 på om de nyoppdagede endorfinene kunne ha innflytelse i SM-samspill (Mass, 1979:292). Den kanadiske forfatteren og bioingeniøren Geoff Mains beskrev i 1984 endorfinenes fysiologiske funksjon for å redusere kroppens smerteteskel (Mains, 1984:11,64). Den danske psykiateren Birgit Johansen påpekte i sin bok “Smertens lyst” fra 1990 hvordan smertestillende endorfiner kan være en mulig forklaring på smertetoleransen hos sadomasochister (Johansen, 1990).

Beverly Whipple, amerikansk medisiner og professor emeritus ved Rutgers Universitetet, presenterte i 1986 forskning som viser at smerteterskelen ved seksuell stimulering hos kvinner øker med 40 prosent og 100 prosent under en orgasme (Whipple, 1986). Ved seksuell opphisselse utsondres hormoner oxitocin som i sin tur øker endorfinnivået. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Forskningen er først og fremst gjort på kvinner. “Men det er sikkert at smerteterskelen forhøyes hos begge kjønn”, sier Per Olov Lundberg, sexolog og professor i nevrologi ved Uppsala akademiska sjukhus til Aftonbladet. “Bruker du hodepine som unnskyldning for å slippe sex? Den holder ikke nå lenger!”, skriver VG humoristisk 31.3.2002 (VG, 2002; tegning fra Østlendingen 29.7.99).

Bullough, Dixon & Dixon (1994:50) påpekte hvordan også forventningen om smerte kan aktivere en generell fysiologisk opphisselse som kan kanaliseres over til seksuelle følelser eller oppfattes slik av deltagerne. Hvorvidt smerten var reell eller tilsynelatende, mild eller sterk, var ikke vesentlig, kun oppfatningen deltagerne hadde av den (Weinberg, Williams & Moser, 1984).

Balansen mellom lyst og smerte hos SM-ere er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. I en doktoravhandlng i filosofi ved Universitetet i Vanderbilt, Nashville, Tennessee, poengterer Ramsour (2002:60) at det bare er omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte som fungerer i SM. Masochisten søker ikke tilfeldig smerte eller skade som kan oppstå, for eksempel ved at en gjenstand faller på tåen.

Sadomasochister har ikke noe mer glede av å gå til tannlegen enn andre mennesker. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

<!–nextpage–>

Noe å lære av SM-ere?

Er da smerte hovedessensen i SM? Sannsynligvis ikke. De kanadiske forskerne Patricia A. Cross Ph.D. og Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:158) fant i sine undersøkelser at, i motsetning til smerte, så er maktrollespillet kjernen i sadomasochisme (Gebhard, 1969/1995; Califia, 1979:21; Kamel, 1983b; Scott, 1980/1998; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995: Cross, 1998; Weinberg, 2006:33). ”Smerte er ikke det sentrale prinsippet i SM. Det er ikke en gang en forutsetning for sadomasochistisk praksis og når smerte forekommer, så ser den ut til å være svært begrenset” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). ”Smerte er langt fra ukjent i SM, men den kommer i annen rekke” (Vail & Goode, 2007:202).

Forskerne fant at smerte kun er ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. ”Den eneste makten han har er den som jeg gir ham”, kommenterte én av deltagerne i undersøkelsen. Og en Master sa: ”Å si at jeg har makten og kontrollen er misledende. Vi er begge ute etter å tilfredstille hverandre” Cross og Matheson (2006:157). For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket også bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er ”ekte” (Weinberg, 2006:34).

Men som eksemplene over antyder, så ser ikke deltagerne på rollespillet som noe ”reelt” (Weinberg, 2006:33). Både fantasiens kraft og en felles forhåndsavtalt definisjon er påkrevet for å gjennomføre illusjonen om at den mottagende part er under fullstendig kontroll (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“Imitasjonen av ytmykelse er omhyggelig konstruert for aldri å skape virkelig ytmykelse. Imitasjonen av skade, slik som ved iscenesettelse av ytmykelse, er ikke skadelig. Den vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Stoller, 1991:21).

Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg fra sadistens side (Cross og Matheson, 2006:157) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig” (Reiersøl & Skeid, 2010). I tråd med resultatene av sin egen forskning, fastslår Sagarin et al. (2009), at ulike aspekter av omsorg og intimitet er tilstede som egen kategori i alle stadier av BDSM (forspill, samspill og etterspill).

SM er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Videre påpeker Weinberg (2006:33) at sadomasochistiske iscenesettelser er bygget på samtykke og samarbeid (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Weinberg, 1994/1995). ”Det som for en utenforstående kan se ut som spontan handling, er ofte nøye planlagt. Alle må være enige om å delta. Tvunget deltagelse blir ikke akseptert innen subkulturen; det er bare illusjonen om at noen blir tvunget som blir godtatt av sadomasochister” (Weinberg, 2006:34).

Som den amerikanske forfatteren Annalee Newitz uttrykker det: ”Leker der makt utveksles, praktiseres og ikke minst kontrolleres, kan lære deltagerne hvordan makt fungerer og hva det betyr å utfordre den. Som erfarne utøvere ofte rapporterer; SM handler like mye om å ha tillit til parneren og ta og gi fra seg makt, som blanke støvler og lekre pisker. Det er derfor prinsippet om samtykke er selve kjernen i SM-tenkning” (Newitz, 2000).

Forskerne Cross & Matheson (2006:147) fant ikke noe støtte for Baumeisters påstand om at masochisten primært søker hjelpeløshet og ansvarsfraskrivelse i form av rusmidler, fantasier og dagdrømming enn kontrollgruppen (Baumeister, 1988a, 1989). Den norske psykologen Svein Grønner Hanssen imøtegår også Baumeister teori om at masochisten primært flykter fra belastningen ved dagliglivets ansvar og kontroll. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer Hanssen. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene (Grønner Hanssen, 1992:120; Weinberg & Kamel, 1995b:19). Breslow fremhever at sadomasochister innehar et bredt spekter av yrker, inkludert, men ikke begrenset til: leger, advokater, universitetsprofessorer, psykologer, helsearbeidere, brannmenn, politibetjenter, håndverkere, dataprogrammere, finansanalytikere, skogvoktere, militært befal, kunstnere, husmødre, kontorfunksjonærer, postansatte, såvel som sosialhjelpmottagere. “Det er åpenbart at sadomasochister innehar et bredt spekter av yrker som omfatter alle sosioøkonomiske grupper, noe som avkrefter myten om at SM-interesser er begrenset til bedriftsledere med stressende jobber som trenger å bli dominert eller ytmyket for å flykte unna forretningslivets tyngende ansvar” (Breslow, 1999).

Ifølge Reiersøl & Skeid (2010) må både dominante og submissive være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning (Grønner Hanssen, 1992:161; Pagh, 1985:56, Mains, 1985:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som SM gjerne gir (Reiersøl & Skeid, 2010).

Forfatteren Annalee Newitz skriver: ”Det er fra SM-teori at vi har utviklet begrepet ”stoppord” (”safe words”): etablerte uttrykk som signaliserer avslutning av et rollespill (mange bruker trafikklysenes farger som er lette å huske: ”gul” for å be om å ta det litt roligere og ”rød” for stopp). Men enda viktigere er det at SM-teori har innført helt nye prinsipper for seksuell kommunikasjon. I SM-samfunnet er kommunikasjon roten til all seksuell tilfredsstillelse” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson skriver i sin studie av sadomasochisme i svenska dagsaviser 2007-2011, at “om sadomasochisme betraktes som sykt er det et problem for de menneskene som er sadomasochister, men det er også et problem for resten av samfunnet som ikke lærer slikt som mennesker med ikke-normativ seksualitet har kompetanse på” (Ovesson, 2011:28).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå SM-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om SM (Thomsen, 2002).

Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan “BDSM tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell tvangsmessig heteroseksualitet.” I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer” (Holland et al., 1998), så er BDSM generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte.” (Albury, 2002:176-181). Oppsummert av Heckert (2005:25).

Sunn, sikker og samtykkende

Weinberg, Falk, Lee og Kamel (1983) studerte SM-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at SM-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade (sitert i Thompson, 1994:122).

Likeledes fant klinisk psykolog Edith Thomsen i en kvalitativ undersøkelse (Thomsen, 2002) hvordan ”ulike SM-teknikker og aktiviteter bygger på regler som det er gjensidig enighet om på forhånd, og som bygger på tradisjoner i SM-samfunnet.”

For å oppnå virkelig seksuell og religiøs harmoni, har sadomasochististisk praksis, ifølge den svenske bokutgiveren og forfatteren Bo Cavefors, til alle tider og i alle kulturer vært vanlig blant sensuelt følsomme mennesker (Cavefors, 1994/2004:94). Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har slike uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv (Revise F65, 2004a).

Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst av Vatsyayana fra år 100-400 eKr., beskrev sikker utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Ifølge Moser ”ser vi SM-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India…” (Moser & Madeson, 1996/1999:34). Det er ifølge Baumeister (1989/1997:9) ”bevis for den masochistiske siden av SM i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.”

”I 1788 ga den franske legen Francois Amedee Doppet, på slutten av sin artikkel ”Das Beisseln und sein Auswirkunauf den Geschlechtstrieb”, sikkerhetstips for flagellanter. Det er den første kjente sikker SM-tekst i moderne tid” (Leather History Timeline, 1999).

Den profilerte britiske SM-aktivisten og journalisten Barry Slemmings skriver i en høringsuttalelse til det britiske innenriksdepartementet at “Før publiseringen av Richard von Krafft-Ebings bok Psychopathia Sexualis i 1886 ser BDSM ut tll å ha vært akseptert som en eksentrisitet (spesielt blant velstående mennesker) og som en form for ikke-penetrerende sikker sex i en tid da syfilis fremdeles var en dødelig sykdom. Blant arbeiderklassen ble aktiviteten ofte referert til som “a bit of slap and tickle”, hvilket indikerer at BDSM også ble godtatt og praktisert blant fattige og mindre utdannede mennesker” (Slemmings, 2005).

Larry Townsend med ”The Leatherman’s Handbook” fra 1972 var pionéren som beskrev psykologien, kommunikasjonen og forholdsreglene i SM. Tekniske og psykologiske ferdigheter ble overført fra erfarne til uerfarne lærhomser. Selv om verdien av Townsends bok er blitt trukket i tvil, av f.eks. Scott (1998:xi), så ga han de første sikkerhetstipsene som er blitt ført videre av senere generasjoner lærhomser (Townsend, 1972).

Som stigmatisert minoritet i den homofile minoriteten, rammet aids-epidemien på 1980-tallet lærhomsene hardt. Samtidig økte fokuset på ikke-penetrerende alternativer til usikker sex. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Det kan ha bidratt til å øke sadomasochismens popularitet blant homofile (Newitz, 2000).

Townsends budskap om empati og praktiske SM-råd ble utvidet til å omfatte forebyggelse av hiv og aids. De 50 europeiske lærklubbene i European Confederation of Motorcycle Clubs (ECMC), produserte og distribuerte brosjyren ”Sikrere sex for lærhomser”, på en mengde språk, ofte finansiert av landenes helsemyndigheter. Sveits og Norge var først ute, henholdsvis i 1990 og 1991 (Loge 70, 1990). I Norge ble dette samarbeidet med helsemyndighetene den første spiren til friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister i 2010. Du beskytter ikke folk mot seksuelt overførbare sykdommer ved å stemple dem som syke (Revise F65, 1997).

Også i USA tok lærhomsene ansvar for aids-epidemien. 17. august 1983 benyttet en komité i den amerikanske homofile SM-gruppen GMSMA for første gang mottoet ”Safe, sane and consensual”, som etterhvert skulle bli et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam hos sadomasochister (Leather History Timeline, 1999; Stein, 2002). Oversatt til norsk i 2002 som ”Sunn, sikker, samtykkende” (Revise F65, 2004e).

I 2001 introduserte Gary Switch begrepet RACK (Risk-Aware, Consensual Kink) (Switch, 2001). Mottoet fokuserer på at begge parter gjennom informert samtykke er klar over de risikomomenter som BDSM kan innebære og er enig om hvordan de skal forebygges. ”Tilsammen viser de to etiske prinsippene SM-miljøets engasjement for å forebygge skade blant medlemmene” (Powers, 2007).

I kontrast til SM-miljøets fokus på sikkerhet, ser ikke det samme til å gjelde for eksempel endel ekstremsportutøvere. ”Forfengelige klatrere slår seg helseløse når de faller”, skriver Aftenposten, fordi mange i miljøet ikke syns det er tøft å bruke hjelm. Avisen slår opp at ”Risikosport fordobler ventetiden på Sunnaas sykehus” (Aftenposten 7.8.1997 side 6-7).

Moser & Kleinplatz (2005) poengterer at ”selv om enhver seksuell aktivitet kan føre til skade, så finnes det ingen data som antyder at sadomasochister oppsøker medisinsk nødhjelp oftere enn utøvere med annen seksuell atferd. En gjennomgang av idrettsmedisinsk og akuttmedisinsk litteratur avslører flere studier av skader innen idrett og andre aktiviteter. Dersom ”uvanlige seksuelle handlinger” resulterte i et betydelig antall skader, så ville antagelig de også være fremtredende i medisinsk litteratur.”

Faktumet at sm-utøvere ikke fyller medisinske akuttmottak hver weekend, er en indikasjon på at miljøenes eget sikrere sex-arbeid har effekt. Dersom sm-skader faktisk skjedde i stort omfang, ville åpenbart tabloidpressen kaste seg over det for å underholde sine lesere (Blikk, 1991).

Undersøkelser tyder på at SM-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver (Kamel 1980; Brame et al. 1993; Weinberg, 2006; Thomsen 2002). Åtte av ti utøvere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første SM-opplevelse i en undersøkelse av Sandnabba et al. (1999). Lee (1979:71,93) fant at homofile SM-ere følte seg tryggere enn heterofile på et vanlig utested.

<!–nextpage–>

Fremst i likestilling?

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for sadomasochister og fetisjister hadde nær sammenheng med homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og 70-tallet (Revise F65, 2004a). Norges første fetisj- og SM-forening, SLM, ble etablert i 1976 og SMil-Norge i 1988 (Revise F65, 2010a).

Den amerikanske forfatteren Annalee Newitz registerer at en av USAs eldste SM-organisasjoner, The Society of Janus fra 1971, med sin ”utdannelses- og støttegruppe”-politikk, opererer på samme måte som kvinnebevegelsens bevisstgjøringsgrupper på 1970-tallet. “Man deltar på foreningens møter for å dele erfaringer i en avslappet atmosfære, og som medlemsbrosjyren erklærer, for å lære mer om “seksualitet basert på et sunt, samtykkende og ikke-utnyttende maktrollespill mellom deltagerne”.” Dette språket er ifølge Newitz grunnleggende influert av 1970-tallets feminist-ideal om sikkerhet og ikke-utnyttelse i personlige forhold. (Newitz, 2000). I dag driver ikke-kommersielle SM-organisasjoner verden over med tilsvarende opplæring- og bevisstgjøringsvirksomhet og mottar myndighetenes støtte for dette, (Revise F65, 2002; Revise F65, 2010b), norske SMia inkludert (Revise F65, 2007).

Et annet eksempel er organisasjonen National Leather Association (NLA), som i 1998 startet Domestic Violence Project mot vold i hjemmet etter inspirasjon fra kvinnebevegelsen. På en tankevekkende måte og med konkrete råd illustrerer NLA forskjellen på et overgrepsforhold og et sunt, sikkert og samtykkende BDSM-forhold. Revise F65 er en av NLAs støttespillere, hvilket fremgår av deres hjemmeside (NLA-I DVP, 1998).

“Å stigmatisere, diagnostisere eller marginalisere samtykkende SM- og lærfolk, kommer ikke til å hjelpe ofre for vold i hjemmet. Tvert imot; falske anmeldelser, utpressing og diagnostisering av friske uskyldige mennesker svekker troverdigheten til reelle ofre for seksuelle overgrep.” (Smia-Oslo, 2002b). Samme poeng støttes av ”Feminists Against Censorship” i den britiske lovkommisjonens rapport No 139 1995, som inntil da var den mest omfattende og detaljerte undersøkelsen om SM som noensinne var utført på oppdrag fra en offentlig myndighet (Law Commision, 1995).

Lesbiske sadomasochister som forfatteren Pat Califia (Weinberger & Kamel, 1983) samt medlem av den tyske forbundsdagen Christina Schenk (Skeive Nyheter, 1998) kom etter hvert ut av skapet og ble forbilde for kvinnelige SM-eres rett til å bestemme over egen kropp.

Arbeidernes Kommunistparti, som tidligere hadde fordømt homoseksuelle, (Fellesrådsavisa, 1984) ”tok sjølkritikk” og ga nå, sammen med en rekke andre organisasjoner, sin fulle støtte til SM-kvinner og andre SM-eres rett til å bestemme over sin egen kropp i forbindelse med et opprop i regi av SMia Oslo til støtte for de dømte lærhomsene i den britiske Spannersaken (Blikk, 1996; SMia-Oslo, 1997).

Breslow (1999) påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har SM-interesser, ikke holder mål. “Det er klart at det er tilstrekkelig med SM-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold.”

Ifølge Weinberg (2006:32), har tidlige antagelser om at det var få kvinner i BDSM-kulturen, blitt forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap (Alison et al., 2001; Moser & Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) rapporterte et betydelig antall kvinner i BDSM-kulturen. Ved å kombinere data fra Breslow et al. (1985) og Levitt, Moser & Jamison (1994), kom man fram til et forhold på fire mannlige masochister for hver kvinnelig masochist (Moser & Kleinplatz, 2005). I en internett-basert studie av 6997 SM-utøvere, var 43 prosent kvinner og 57 prosent menn (Brame, 2000). Fetlife.com, dagens kanskje mest populære nettside for fetisjister og BDSM-ere med over en million registrerte medlemmer, har ifølge den uavhengige analysemotoren Findthebest 40 prosent kvinnelige besøkende (Findthebest, 2011). Og i den norske SM-organisasjonen SMil-Norge er 40 prosent av de 356 medlemmene kvinner (SMil-Norge, 2010). Samtidig ser vi at stadig flere nasjonale BDSM-organisasjoner har kvinnelige ledere (f.eks. Norge, Tyskland, USA). Utifra dette materialet kan man spørre seg om SM-bevegelsen er kommet lenger når det gjelder likestiling enn det man for eksempel finner i mange bedrifters styrerom.

En norsk undersøkelse blant 980 kvinner offentliggjort i Dagbladet 12.11.2005, viser at mellom 32 og 53 prosent av de spurte kvinnene hadde fantasert om SM, dominans, bondage eller håndjern. Mellom 22 og 41 prosent hadde gjennomført fantasiene i praksis (Dagbladet, 2005).

En annen norsk undersøkelse utført av MMI for Dagbladet 25.11.2000 blant 580 studenter, de fleste kvinner, ved Høgskolen og Universitetet i Oslo, viste at 28 prosent hadde blitt bundet eller bundet noen for sex, mens 10 prosent hadde praktisert dominans og underkastelse (S/M). (Dagbladet, 2000).

De kanadiske forskerne Cross og Matheson (2006:146), fant ikke bevis på at sadomasochister hadde mer anti-feministiske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Flerkulturelt mangfold

Besøkende på en homofil lærbar eller en større SM-klubb vil i dag se et mangfold av hudfarger og høre tungemål fra de fleste verdenshjørner. Alle typer religiøs tilhørighet vil også være representert (Brame, 2000; Bienvenue & Jacques, 1999). Basert på egne observasjoner, medlemsbaserte BDSM-websider og informasjon fra ledere av fetisj- og BDSM-foreninger, ser vi at også muslimske brødre er på vei inn i miljøet, både som gjester og foreningsmedlemmer. Dessverre stilte verken Brame (2000), Bienvenue & Jacques (1999) eller Richters et al (2008) noen spørsmål om etnisk sammensetning i sine undersøkelser av BDSM-miljøet. Ranai (2009) lister imidlertid opp BDSM-forum også fra flere “ikke-vestlige” land som Russland, Tyrkia, Bulgaria, Indonesia, Ukraina, Hviterussland, Kina, Tsjekkia, Hellas, Israel og Japan. Revise F65-gruppen har gjennom årene hatt både profesjonell og ikke-faglig kontakt med og holdt foredrag overfor BDSM- og fagmiljøer verden over, inkludert ikke-engelsktalende land som Tyskland, Sveits, Nederland, Østerrike, Tsjekkia, Frankrike, Spania, Italia, Russland, Kuba, Taiwan, Hong Kong, Chile, Brazil, Sør-Afrika, Danmark, Finland, Island og selvfølgelig Norge (Revise F65 (2009d:2).

Vi ser også at homofile og heterofile fetisj/BDSM-grupper i stadig flere land deltar i årlige prideparader der slike tillates av myndighetene. Dermed synliggjøres både etnisk mangfold og det internasjonale lærflagget i såpass forskjellige byer og hovedsteder som for eksempel Bankok, Berlin, Bogota, Buenes Aires, Cape Town, Lima, Manila, Mexico City, New York City, Oslo, Praha, Roma, Sao Paulo, Taipei, Tokyo, Wellington, Zagreb og Xinjing i Kina (klikkbart bilde over til venstre).

Den europeiske fetisj/SM-bevegelsen har forøvrig lange tradisjoner når det gjelder arbeid mot rasisme og nazisme. I 1998 tok den homofile paraplyorganisasjonen ECMC, med sine 50 europeiske medlemsklubber, klart avstand fra ”rasistiske og nazistiske holdninger, ytringer, handlinger og medlemsskap i slike udemokratiske organisasjoner” som et håndslag til lærmiljøets flerkulturelle medlemmer. Slike manifestasjoner er i følge formålsparagrafen uforenlig med medlemsskap i ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Blikk november 1998; Fri Tanke 10.12.1998; Revise F65, 2004f).

Mer mangfold: I 2010 ble Tyler McCormick (bilde til høyre), transperson og rullestolbruker, valgt til International Mr. Leather i konkurranse med femti internasjonale deltagere (Revise F65 (2010b:6).

 

Diskriminering av SM-kvinner

I forbindelse med etableringen av SM-organisasjonen SMil-Norge i 1988, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG: “Vi må skille sterkt mellom sosial og kulturell kvinnekamp og SM. Det kan være ivrige kvinneforkjempere som finner tilfredsstillelse i å bli ydmyket. Ofte hersker det gjensidig respekt og stor kontroll i forholdet. Når den ene går over streken, vil den andre part straks merke det og reagere”, sier psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. (Langfeldt, 1988).

Til tross for dette, ser det ut til at SM-kvinner er spesielt utsatt for trakassering og overgrep, ikke minst fra sine egne medsøstre.

I følge Jad Keres-rapporten fra 1994, opplevde 56 prosent av 539 undersøkte lesbiske/biseksuelle kvinner diskriminering og vold fra andre kvinner i det lesbiske miljøet på grunn av sin SM-orientering (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Den amerikanske forfatteren, SM-aktivisten og familieterapeuten Pat Califia (Patrick Califa-Rice) beskriver i nettavisen til den svenske homoorganisasjonen RFSL, forfølgelsen (trashing) av amerikanske SM-aktivister: ”Sm-lesber bankes opp og utestenges fra kvinners sosiale treffpunkter. Vår litteratur brennes, de ringer våre arbeidsgivere og sier vi er perverse slik at vi mister våre jobber. Omfanget av volden mot SM-lesber er skremmende. Det er vold som for det meste er planlagt og utføres av kvinner som hevder de er mot vold.” (RFSL, 1998).

Også i Norge forekommer det trakassering fra ytterliggående feministers side av fetisj- og SM-lesber på grunn av deres SM-orientering og arbeid for SM-rettighetsforeningen SMia. Og SM-lesber nektes også i her i landet adgang til kvinners sosiale treffpunkter (Revise F65, 2004b; Revise F65, 2011a).

<!–nextpage–>

Diskriminering mot SM-ere generelt

Diagnoseutvalget Revise F65 har, i samsvar med etablert stigma-teori, (Goffman, 1963) argumentert for at fetisj- og SM-diagnosene legitimerer fordommer, forutinntatte holdninger og stereotypier som fører til stigmatisering, marginalisering, usynliggjøring, internalisert skyld, skam, selvstigmatisering, minoritetsstress, diskriminering og vold overfor mennesker som tilhører de respektive gruppene (Revise F65, 2009f). Stigma blir til selvstigma. Som medlemmer av en seksuell minoritet “gjør vi jobben for samfunnet” ved å forakte og usynliggjøre oss selv.

Vi har også påpekt medias ansvar ved å formidle stereotype holdninger uten å la representanter for minoriteten slippe til for å nyansere det ensidige blidet som presenteres (Revise F65 (2011a). Stereotypien av en BDSM-er i fullt lærantrekk er antagelig like misvisende som om dragqueens skulle representere homoseksuelle generelt.

Ettersom stereotypier er forutsetningen for all diskriminering, gjengir jeg først et brev jeg mottok fra en norsk lærhomse for noen år siden:

“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen SM’ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter… Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste SM’ere bedriver sin SM privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av SM’ere. De fleste, eller iallfall svært mange SM’ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av SM og SM’ere i media. SM’ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger” (privat mail 6.11.2005).

Det mest oppdaterte og største materialet vi har på diskriminering av fetisjister og sadomasochister, er en Internasjonal undersøkelse foretatt av the National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 2008 (N=3058). Den internettbaserte studien omfattet deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). 37,5 prosent hadde opplevd diskriminering, trakassering eller vold på grunn av sin SM interesse eller orientering (NCSF, 2008).  I NCSFs forrige undersøkelse fra 1999 hadde 36 prosent av 1000 spurte vært utsatt for det samme (NCSF, 1999). 11,3 prosent i 2008- studien hadde opplevd diskriminering fra fagfolk som leger og psykoterapeuter (NCSF, 2008). NCSF-leder Susan Wright mener mye av diskrimineringen skyldes stigmatiserende sykdomsdiagnoser. ”Patologiseringen av uvanlige seksuelle interesser har ført til øket diskriminering og skremt folk fra å oppsøke medisinsk og psykologisk behandling” (Wright, 2010).

Det finnes ingen tilsvarende undersøkelse fra Norge. Men Diagnoseutvalget Revise F65 har laget to rapporter med casestudier som bekrefter NCSF sine funn. Den første kom i 2004 (Revise F65, 2004c). Den siste rapporten er skrevet til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern (Revise F65, 2011a).

Høringsnotatet, som bygger på norske case-studier, viser, i samsvar med denne litteraturgjennomgangen, at fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men at vi står ovenfor ulike marginaliserte og sårbare grupper som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt verken for homofile og lesbiske, eller befolkningen for øvrig. (Revise F65, 2011a)

Høringsnotatet dokumenterer diskriminering og forskjellsbehandling blant annet i arbeidslivet, i forhold til omsorg for egne barn, i forhold til behandling hos terapeuter og terapeuters holdninger i det offentlige rom, diskriminering og trusler fra offentlige myndigheter, trusler og vold mot lærhomsers sosiale treffsteder, problemer i forhold til nærmeste familie, kvinner som trakasserer og utestenger SM-kvinner fra kvinners sosiale treffpunkter, stigmatisering i pressen og store vanskeligheter for BDSM-organisasjoners representanter overhodet å slippe til i media uten å måtte kle seg i lakk og lær og lage ”sirkus for folket”. Og sist, men ikke minst; hvordan det store flertallet lever skjult med sin fetisj- og BDSM-identitet i frykt for sosiale sanksjoner. (Revise F65, 2011a)

”Mye typer på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.” ”Fetisjister og SM-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.” ”Ingen tillitsvalgte i norske fetisj- og SM-organisasjoner er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.” (Revise F65, 2011a)

Usynliggjøring og skam

NCSFs internasjonale diskrimineringsstudie viser at 60 prosent av de 3058 spurte ikke var åpne om sine SM-interesse eller orientering. I likhet med hva NCSF påpeker i sin diskusjon av materialet, tilsier våre erfaringer at dette tallet antagelig er betydelig høyere (NCSF, 2008). Maskeringen i fetisj/SM-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/SM-seksjonen.

NCSFs undersøkelse forteller oss også ganske mye om hvorfor fetisjister og SM-ere føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre var redde for å miste jobben, sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen var også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, den største forekomsten først) (NCSF, 2008).

Usynliggjøring er kanskje den verste form for diskriminering. Lærhomser og lærlesber har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var SM-ere blant pionerene som startet bevegelsen og blant vinnerne av homo ærespriser som dramatisk forbedret homofile rettigheter i Norge. Men de måtte skjule sin SM-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet (Revise F65, 2004d).

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert SM-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos BDSM-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som SM-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2006a:247; Revise F65, 2009a).

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og SM-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

Skade i barndommen?

Ifølge Powers (2007) har case-studier prøvd å påvise en sammenheng mellom sadomasochisme og patologiske familieforhold i barndommen, (Blos, 1991; Blum, 1991) men disse rapportene har manglet empirisk data for å støtte funnene. Andre teoretikere har hevdet at flertallet av BDSM-ere har opplevd seksuelle overgrep i barndommen (Bass & Davis, 1998). I virkeligheten er antallet SM-ere som rapporterer tidlig skade eller seksuelle overgrep på linje med resten av befolkningen (Santtila et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). SM-gruppen hadde heller ikke opplevd mer korporlig avstraffelse som barn (Gosselin og Wilson, 1980). Dr. Juliet Richters, (Richters et al., 2008) som ledet en en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, uttaler til The Sydney Morning Herald 16.4.2007, at deres forskning “kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.”

En skulle også tro at dersom sadomasochisme skyldes barndomstraumer, så skulle diagnosen være mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Tall fra nordiske helsemyndigheter viser at SM-diagnosen ikke er i praktisk bruk (Revise F65, 2005/2011). Amerikanske undersøkelser viser at av totalt 446 millioner polikliniske konsultasjoner til terapeuter og leger, ble ikke én eneste person diagnostisert med seksuell sadisme eller seksuell masochisme (Krueger, 2010).

Det er mulig at noen overlevende etter seksuelle overgrep bruker overgrepsfantasier og samtykkende maktrollespill som en mestringsstrategi for å gjenvinne sin seksualitet (Powers, 2007, Maltz, 1991). Mens tidlige traumer ikke er hyppigere hos BDSM-ere enn i resten av befolkningen, kan SM-samspill føre til ”transformerende, intrapsykisk, åndelig og mellommenneskelig vekst” (Powers, 2007, Schnarch, 1991). Dette er ikke overraskende, ettersom kliniske studier av overlevende etter seksuelle overgrep (Courtois, 1993) anbefaler teknikker som er parallelle med dem som brukes i SM-rollespill. Kontroll- og kommunikasjonsaspektene ved BDSM kan fungere helende på mennesker som har opplevd seksuelle overgrep ute av kontroll (Powers, 2007, Thomsen, 2002; Kleinplatz, 2006). Den indre dynamikken i et SM-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002). Kvalitative studier av Hoff (2003), Thomsen (2002) og Panter (1999) bekrefter at SM-samspill kan ha en slik styrkende (empowering) personlig og mellommenneskelig effekt på overgrepsofre med en selvidentifisert SM-orientering.

Fordomsfulle terapeuter

Reiersøl & Skeid (2010) skriver i Tidssskrift for psykisk helsearbeid at ”terapeuter med forutinntatte holdninger overfor BDSM i beste fall er ute av stand til å hjelpe sine klienter. I verste fall risikerer man å gjøre pasienten verre. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere opplevde i møte med helsevesenet.” (Revise F65, 2011a)

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin BDSM-orientering, (Hoff, 2003, 2009; Kolmes, Stock og Moser, 2006) og at mange ikke er åpne overfor terapeuten i frykt for negative sanksjoner (Hoff, 2003; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock og Moser, 2006). Nichols (2006) fant at stigma førte til at terapeuten begrenset fokuset av behandlingen til BDSM-seksualitet i strid med klientens ønske. Moser (1999a) poengterte at “helsepersonell kan ikke gi fullverdig behandling til mennesker med en seksuell identitet eller orientering de ikke forstår eller ikke godtar. Seksuelle minoriteter kan ikke få fullt utbytte av det helsevesenet har å tilby hvis de nekter å bruke systemet eller hvis de holder tilbake informasjon på grunn av frykt eller skam.”

<!–nextpage–>

Nordisk seksualreform 

Etter den finske friskmeldingen 12. mai 2011 (Revise F65, 2011b), så har “hele Norden” nå friskmeldt fetisjister og SM-ere. Diagnoseutvalgets mangeårige pionérarbeid (Revise F65 (2009d) har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal “eksportartikkel”. En seksuell reformbølge går over Norden og verden slik vi så for homoseksualitet for 30 år siden, og liksom den gangen, er det ikke lett å vite hvilket land som blir det neste til å avskaffe sine nasjonale versjoner av disse diagnosene.

Diagnoseutvalget Revise F65 ser på de nordiske landenes friskmelding av transvestitter, fetisjister og SM-ere er en viktig menneskerettighets-reform for en betydelig minoritet i samfunnet. Med et lavt anslag, kan en regne med at én millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den norske Revise F65-modellen (Revise F65 (2009g).

Samtidig kan fjerningen av diagnosene etter vår oppfatning forebygge et backlash og demme opp for dobbeltmoralistiske motkrefter som gjør lærhomser, (SMia-Oslo, 1997) sm-lesber og heterofile BDSM-ere til seksualforbrytere, samt forbyr privat besittelse av egne eller andres SM-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia (Revise F65, 2006a; Revise F65, 2006b).

Sovende diagnoser

Seksuelle avvik, inkludert homoseksualitet, kom inn den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD i 1948. Sadomasochisme ble introdusert som sykdomsdiagnose i ICD sammen med blant annet fetisjisme og transvestisme i 1965 etter opprinnelig å ha blitt oppfunnet av Richard von Krafft-Ebing i 1886 (Krafft-Ebing, 1886/1995) og Sigmund Freud 1938 (Freud, 1938:570). Reiersøl & Skeid (2006a:244)

Så langt Revise F65 har brakt på det rene, var fetisj- og SM-diagnosene, liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, i praksis sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium i de nordiske landene inntil friskmeldingene kom i Sverige (Revise F65, 2008), Norge (Revise F65, 2010c) og Finland (Revise F65, 2011b). Det var i realiteten ingen presedens for å bruke dem, ifølge tall fra norske, svenske, finske (og amerikanske) helsemyndigheter (Revise F65, 2005/2011). Diagnosenes eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter (Revise F65, 2009c).

I følge generaldirektør Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) “er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner.” (Revise F65, 2011b)

Identitetsskapende arbeid

SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har i samarbeid med norske helsemyndigheter drevet forebyggende helsearbeid overfor gruppen i 16 år nå – inkludert pionérarbeidet med å fjerne stigmatiserende sykdomsdiagnoser fra den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD.

I følge myndighetenes hiv-forebyggende planer, så kan en gruppes levekår påvirke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Et nøkkelbegrep som går igjen i helsemyndighetenes strategi mot hiv- og aids-epidemien er ”identitetsskapende arbeid”. En sentral strategi er å bygge opp marginaliserte og stigmatiserte gruppers ”kollektive selvrespekt” for å oppnå den følelse av egenverdi som er påkrevet for å setter hver enkelt i stand til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Diagnoseutvalget har lenge argumentert overfor Helsedirektoratet om at fjerning av stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser kanskje er det viktigste og rimeligste hiv-forebyggende enkelttiltak ovenfor vår gruppe, blant annet i brev til Helsedepartementet 28.11.2003, der vi formelt ba om friskmelding. Det skulle ta over seks år før anmodningen ble innfridd (LLH, 2003).

”I likhet med slettingen av homofili-diagnosen i 1982/1990, er fjerning av nasjonale og internasjonale fetisj- og sm-diagnoser kanskje den menneskerettslige reform som kan ha størst betydning for sm/fetisj-populasjonens selvfølelse og identitet på kort og lang sikt, med derav følgende mulighet til å ivareta egen helse og beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer, inklusive hiv” (Revise F65, 2009h).

“Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som arbeider med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.” (Wikipedia:b)

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 arbeidet allerede i 1994 sammen med sentralstyret i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I 1996 ble samarbeidet formalisert i LLHs arbeidsprogram og etter hvert i prinsipprogrammet. Både hetero- og homofile deltok etter hvert i arbeidet sammen med fagpersoner innen sexologi, psykologi og psykiatri. Arbeidet med å bygge et nasjonalt og ikke minst internasjonalt nettverk skjøt fart etter etableringen av nettsider i 2002, hvilket også ga mulighet til å bygge opp en søkbar database med forskningsbasert kunnskap. Vi holdt foredrag verden rundt med det mål at enkeltland skulle fjerne sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser, på samme måten som da homofili ble avskaffet som sykdomsdiagnose av WHO i 1990. Så langt har det norske pionérprosjektet vært en suksesshistorie. Fra 2009 til 2011 har tre nordiske land fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser henholdsvis i 1994 og 1995 (Revise F65, 2009d).

Faglig og helsepolitisk grunnlag

Det ligger et solid faglig og helsepolitisk grunnlag bak den nordiske seksualreformen. Ved siden av internasjonale studier, bygger helsemyndighetene også på et økende tilfang av nordisk forskning og fagmiljøer, f.eks. Sandnabba et al., 1999; Santilla et al., 2000; Alison et al., 2001; Sandnabba et al., 2002; Nordling et al., 2006; Harviainen, 2011 (Finland), Ernulf & Innala, 1995; Warg, 2005; Herburt, 2009; Ovesson, 2011 (Sverige), Johansen, 1990 (Danmark) og Vinæs, 1998; Reiersøl, 2002, 2008; Kjær & Skeid, 2005; Reiersøl & Skeid, 2006a,b, 2010 (Norge). Finske helsemyndigheter poengterer i sin pressemelding det grundige forarbeid som er foretatt før friskmeldingen ble vedtatt etter instruks fra generaldirektør Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (Revise F65, 2011b). Videre er det faglige grunnlaget for den nordiske seksualreformen dokumentert i norsk og internasjonal fagpresse (Kjær & Skeid, 2005; Reiersøl, 2008; Reiersøl & Skeid, 2006a, b, 2010).

Den danske helseminister Yvonne Herløv Andersen mente at SM er en privatsak som samfunnet ikke har noe med å blande seg inn i. I følge avisen Politiken uttalte hun: “Toleransen overfor mennesker med en annerledes seksualitet er blitt større, og på dette punkt er Danmark et foregangsland”, da Danmark i 1995 som første land i verden fullstendig avskaffet sadomasochisme som sykdomsdiagnose (Politiken, 1995).

Hun fikk følge av generaldirektøren i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm, da Sverige fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser tretten år senere: ”Disse menneskenes seksuelle preferanser har samfunnet ikke noe med å gjøre” (Dagens Nyheter, 2008).

Den norske helsedirektør Bjørn-Inge Larsen føyde til at “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle disse diagnosene for sykdom” (Nettavisen, 2008).

Fullverdige samfunnsborgere

Den svenske friskmeldingen skjedde blant annet fordi diagnosene ”kan medvirke til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte. Dette vil vi bidra til å forandre”, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde da homofilidiagnosen ble tatt bort for nesten 30 år siden.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Støtende og stigmatiserende

Norske og finske helsemyndigheter understreket også stigmatisering som en hovedgrunn til seksualreformen.

“Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker Helsedirektoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstand. Helsedirektoratet legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet. De aktuelle diagnosene er utdaterte og ikke på høyde med de vitenskapelige standarder som ellers preger den internasjonale diagnosemanualen ICD-10. Innholdet i de aktuelle diagnosene har ikke blitt vesentlig endret på over hundre år. De oppstod på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper om og syn på seksuelle variasjoner blant mennesker i samfunnet. I beste fall er diagnosene slik de står fullstendig overflødige. I verste fall virker de stigmatiserende på minoritetsgrupper i samfunnet” (Helsedirektoratet, 2010a).

WHO reviderer ICD

Det norske Helsedirektoratet var forutseende da de i forbindelse med den norske friskmeldingen skrev: “At samtlige av de nordiske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11” (Helsedirektoratet, 2010c).

Generaldirektør i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm, er også opptatt av en felles nordisk holdning. Liksom Helsedirektoratet, (Blikk, 2009) lover han å jobbe for en friskmelding også internasjonalt i forbindelse med at Verdens helseorganisasjon nå har innledet arbeidet med neste versjon av sykdomsklassifikasjonen ICD-11 (Socialstyrelsen, 2008).

Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65, 24. september 2009 faglig dokumentasjon til Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11 (Revise F65, 2009e).

I følge ansvarlig for WHOs revisjon av ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, Dr. Geoffrey M. Reed, er det vesentlig at forslag om endringer i sykdomsklassifikasjonen bygger på en bredest mulig koalisjon av forskningsbasert kunnskap og internasjonal helsefaglig støtte fra enkeltlands myndigheter. WHO anmodet derfor Revise F65 om ytterligere dokumentasjon.

I samsvar med vårt mandat, (Revise F65, 2009d) har derfor Diagnoseutvalget Revise F65 utarbeidet denne norske versjonen om sadomasochisme (SM), som er del av en mer omfattende engelskspråklig litteraturgjennomgang av alle de fem diagnosene, som vil bli sendt til Verdens helseorganisasjon i forbindelse med WHOs pågående ICD-revisjon.

<!–nextpage–>

SM og likeverd

Selv om Richard von Krafft-Ebings og Sigmund Freuds teorier om sadomasochisme som perversjon ikke støttes av moderne forskning, så forsto Freud, i motsetning til Krafft-Ebing, at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Ifølge Weinberg (1995:293), har mange forfattere funnet at et betydelig antall sadomasochister er fleksible med evne til å ”switche” i sine rollevalg (Breslow et al., 1985; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988, Moser og Levitt, 1987; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg påpeker derfor at det synes som om det for mange mennesker er innholdet i rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver (Weinberg, 1995:293).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. (Langfeldt, 1988).

I en studie av 184 finske sadomasochister oppga to av tre at de var fleksible og kunne bytte fra den masochistiske/mottagende til den sadistiske/utøvende rollen (Sandnabba et al., 2002).

Pat Califia (Califia, 1979/1995) diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i SM. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme (Thomsen, 2002).

Liz Highleyman (1997), argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte” (Highleyman, 1997).

Sosiolog Bente Vinæs tolker i sin studie av norske lærhomser seksuell fetisjisme og sadomasochisme som en slags motmakt eller motstandsstrategi mot den rådende seksualdiskursen. Lærhomsene ønsker å gi begreper og situasjoner vi er vant til å forbinde med underkastelse eller makt nytt meningsinnhold. Det å skape sin egen seksualitet skal bidra til å ta brodden av alle former for makt som virker undertrykkende. Dermed blir makten brukt med motsatt fortegn. Med makt skal makt fordrives. Ved å bruke samfunnsmessig ladde symboler, og simulere undertrykkende situasjoner, tar man aktivt til motmæle mot at andre definerer hva som skal oppfattes som sunn, normal og utviklende sex (Vinæs, 1998:109).

Billledkunstneren Hans Petter Stubergh går et skritt lenger og uttaler til ”Praksis”, avisa til Arbeidernes Ungdomsfylking AUF, at ”sadomasochisme er sexens svar på sosialdemokratiet.” Dette begrunner han blant annet med enkeltmenneskets rett til å bestemme over egen kropp og med at fullstendig likestilling er en forutsetning for å drive med SM (Praksis, 1998). Med hensyn til nødvendigheten av likestilte og likeverdige SM-partnere, er Stubergh her på linje med anerkjente autoriteter på sexologi og historie.

Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sier Vern Bullough” (Bullough, 1997).

I motsetning til Krafft-Ebings utdaterte kjønnsstereotypier, så er ikke poenget i SM om kvinnen eller mannen er på toppen. Den tradisjonelt underpriviligerte blir Mester. SM-ere føler ikke at de i kraft av sitt kjønn, inntekt eller samfunnsmessig autoritet, har noen iboende rett til å kontrollere sin partner.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault sa at den dominans og makt som foregår i SM er en strategi for å produsere lyst, ikke en form for personlig eller politisk underkastelse:

”Det som slår meg er hvordan SM skiller seg fra sosial makt. Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Foucault sitert i Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

SM og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom SM-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av nyere forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom SM-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige SM-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “SM-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “SM-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold. Bienvenu & Jacques (1999) fant at 89 prosent av 940 undersøkte SM-ere tidligere hadde levd i et forpliktende BDSM-forhold, mens 77,3 prosent av 816 levde i et BDSM-forhold da undersøkelsen ble foretatt. Brame (2000) fant at 55 prosent av 6997 SM-utøvere var gift, levde i partnerskap eller i forpliktende parforhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et SM-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et SM-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Den britiske legen Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) var den første som forsto at sadomasochisme var motivert av kjærlighet og ikke ondskap (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48). Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og SM-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå” (Revise F65, 2005).

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og SM-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/SM-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

Kampen om definisjonsmakten

Sosiolog Bente Vinæs har i sin studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, viet et eget kapittel til det hun kaller ”kampen om å definere sin egen seksualitet”. Hun forteller hvordan hennes informanter, lærhomsene, ofte følte seg definert inn i en seksualitetsforståelse de ikke kjente seg igjen i (Vinæs, 1998:107,108).

Den lesbiske forfatteren Pat Califia (Patrick Califa-Rice) uttrykker seg slik:

“Det mest pinefulle med å være sadomasochist er at det som er vakkert, inspirerende og meningsfyllt for meg, virker stygt, hatefullt og latterlig for andre mennesker. Denne grunnleggende forskjellen i oppfattelsen av ting er det mest smertefulle med å være sadomasochist. Vi vet at vi er stygge før vi engang har sett oss selv, og urettferdigheten i dette, falskheten, sjokkerer meg (Califia, 1988/2009:51).

Foucault mener ifølge Vinæs, at seksualitet mye dreier seg om kunnskap og kamp om definisjoner, eller kamp om å være i en posisjon som legitimerer retten til å definere noe som normalt, og noe annet som unormalt (Vinæs, 1998:108).

Vinæs (1998:108) påpeker hvordan seksualmoralen har endret form og innhold gjennom århundrene. Som tidligere beskrevet, overtok psykiatrien mange av religionens dogmer da kirken mistet sin posisjon. Degenerasjonsteoriens lære om moralsk dekadans passet godt inn fascismens hatideologi på 1930-tallet. Etter hvert som psykiatriens stigmatiserende klisjéer har kommet til kort over overfor seksuelle minoriteter de siste 35 årene, fylte kommunister og radikalfeminister maktvakumet ved å overta de gamle maktinstitusjonenes undertrykkende begrepsapparat.

Det er etter vår oppfatning frigjørende å erobre retten til å bestemme over egen kropp og definere sin seksualitet og kjærlighet på egne premisser. Eller for å sitere den franske filosofen og nobelprisvinneren Albert Camus: “Liberty is the right not to lie” (Califia, 1988/2009:51). Det er en modningsprosess å komme ut som lærhomo eller sadomasochist fordi du må brøyte nye løyper “där du inga fotspår har att lita på”, slik den lesbiske forfatteren Karin Boye uttrykte det (Boye, 1924) og kanskje på tross av alle odds finner en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering (Klassekampen, 1996:16).

– Språk er makt, heter det. SMia og Diagnoseutvalgets mangeårige identitetsskapende arbeid har båret frukter. I kjølvannet av de nordiske lands friskmeldinger, setter språket nye premisser i kampen for menneskeverd og like rettigheter. Støttet av forskningsbasert kunnskap er fetisjister og sadomasochister i ferd med å erobre definisjonsmakten over egen seksualitet og kjærlighet, slik kvinner og homofile har gjort før dem.

Fra avvik til normalvariant

Utilfra viktoriansk logikk, har det helt til våre dager vært vanlig i psykiatrien å definere ”uvanlige aktiviteter” som sykdom (Revise F65 (2009c). Diagnoseutvalget har argumentert med at ekstremsport og religiøs pisking også kan betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (Reiersøl & Skeid, 2006a:247).

Anders Sørensen, tidligere formann i Det Sorte Selskap og initiativtager til den danske friskmeldingen i 1995, (Politiken, 1995:A7) uttrykker seg slik i tidsskriftet Nordisk Sexologi:

“Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.” (Sørensen, 1996).

Så lenge du kan kalle det for eksempel sport, idrett, kunst, religion, manndomsprøve eller innvielsesrituale, så er det ikke måte på hvilken smerte og fornedrelse du kan utsette deg selv eller andre for. Så lenge du er kjendis, kan du gjøre nesten hva som helst på tv uten å få noe perversstempel. Kristopher Schau (40) har lekt offentlig med smerte og fornedrelse i 15 år. Når Schau tisser i buksa foran 776000 tv-seere (til venstre), blir han utropt til hele Norges sexsymbol. Når 33 år gamle sweatboy25 (til høyre) fra St. Petersburg gjør det samme, rammes han av diagnoselista til Verdens helseorganisasjon. Så lenge du kaller deg fakir (“Painsolution”), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler og henge etter kroker gjennom huden. Tenner du derimot på det samme seksuelt, blir du stemplet som syk (men ikke lenger i Norden da) (Revise F65, 2005).

Homofiles kamp for friskmelding på 1970-tallet viser at det ikke er noen sykdom å være en minoritet eller annerledes enn flertallet. Det er gjort et utall av undersøkelser både i Norge og internasjonalt for å prøve å finne ut hvor mange SM-ere det er i samfunnet. Tallene varierer sterkt.

I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 19 prosent på ulike former for bondage og spanking. Når det gjelder bruk av håndjern/blindfold ligger nordmenn på topp. Hele 45 prosent norske menn og kvinner praktiserer det (Revise F65, 2009g)

Basert på anslag fra det amerikanske Kinsey-instituttet praktiserer antakelig 5-10 prosent av befolkningen en eller annen form for SM-sex (Kinsey Institute, 1990). Tallene antyder at det kan være flere sadomasochister enn homoseksuelle (Revise F65, 2009g).

Når BDSM ikke lenger er noen “unormal” aktivitet, blir det også vanskeligere å opprettholde avviksstempelet på gruppen. Viktoriatidens elitepregede klassesamfunn med britenes velkjente dobbeltmoral, henger nok fremdeles igjen med antihomolover og heksejakt på lærhomser helt opp til 1980-tallets thatcherisme. Senest i 1991 demonstrerte LLH foran den britiske ambassaden i Oslo (bildet) blant annet mot dommene i Spanner-saken der lærhomser ble dømt for samtykkende SM-sex, mens heterofile SM-ere gikk fri (SMia-Oslo, 1997).

Middelaldersk avviksteologi, viktoriansk avvikspsykiatri og radikalfeministisk nymoralisme er seiglivet, men må etterhvert vike for mangfold også på det språklige området. Ikke minst i Norden er ord som “normalvariant”, “annerledes” og “alternativ” nærmest blitt honnørord også i forhold til seksuelle minoriteter med et dertil hørende norsk “inkluderingsdepartement”.

Begrepet “unaturlig” har også fått et annet innhold etter at forskere gjennom de siste seksti årene har observert SM-lignende adferd i dyreriket.

Ford & Beach (1951) hevdet at biting og aggressiv atferd var vanlig i dyreriket. Kinsey et al. (1953) fant at SM-lignende atferd var alminnelig i ulike dyrekulturer. De noterte at tjuefire ulike pattedyr utenom mennesker, biter under samleiet, og Gebhard (1976:163) konkluderte at det fra et fylogenetisk synspunkt ikke var noe overraskende å finne sadomasochisme hos mennesker. I følge Bagemihl (1999) omfatter dyreriket et helt spekter av seksuell atferd som ulike former for fetisjisme, transkjønnethet, erotisk biting og ikke-voldelig lekeslåssing. Ifølge Nichols (2006:285) blir dette dyremangfoldet støttet av Kaschak & Tiefer (2001); Kleinplatz (2001, 2002); Morin (1995) og Nichols (2000).

SM-identitet og orientering

Etter at Finland også fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser 12. mai 2011 (Revise F65 (2011b), så snakker Norden med én stemme: SM-identitet og SM-orientering (Levitt et al., 1994:472; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Powers, 2007) dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør. Homokampen viser at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept med reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Norske og nordiske helsemyndigheter benytter nå offisielt begrepet “seksuelle identiteter” (Helsedirektoratet, 2010a) som betegnelse på fetisj/SM-gruppen.

Nesten femti år etter at den svenske psykiateren Lars Ullerstam introduserte betegnelsen ”seksuelle minoriteter” i boka som ble oversatt til ufattelig mange språk og sett på som en seksuell rettighetserklæring, (Ullerstam, 1964, 1966) ble norske fetisjister og sadomasochister høsten 2010 for første gang offisielt eksplisitt og offisielt inkludert i gruppen seksuelle minoriteter sammen med den øvrige norske LHBT-befolkningen (Helsedirektoratet, 2010b).

Finske helsemyndigheter legger til at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme har å gjøre med seksuell orientering (Revise F65, 2011b). Dette bekreftes av norsk og internasjonal forskning som konkluderer at BDSM, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. SM-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle (Vinæs, 1998:17; Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b). Brame (2000) fant at 81 prosent av 6997 undersøkte fetisjister og sadomasochister oppdaget sin fetisj/SM-orientering før de var 26 år og 58 prosent oppdaget interessen før 17 års-alder.

Friskmeldingen kan være første skritt på veien mot at sadomasochister og fetisjister kan oppleve reell ytringsfrihet, (Skeive nyheter, 1999) rettsikkerhet og vern mot diskriminering. Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det være lettere å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. Lærebøker og oppslagsverk vil etter hvert fremstille ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom får inntrykk av når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og SM dreier seg om sykelige avvik.

SM og demokratiske verdier

Den forskningsbaserte kunnskapen i denne litteraturgjennomgangen forteller oss at fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier. Demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan SM-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver BDSM-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til SM-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til utbredte stereotypier i samfunnet, viser forskning at SM-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et SM-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et SM-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten SM-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på SM som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at SM, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

Samtidig må ethvert demokratisk samfunn vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter. Fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Seksualpolitiske reformer er derfor påkrevet for å gjøre gruppen til ”fullverdige samfunnsborgere”, slik generaldirektør Lars-Erik Holm i den svenske Socialstyrelsen uttrykte det i forbindelse med den svenske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere 1. januar 2009. Dette vil etter vår oppfatning frigjøre menneskelige ressurser som vil komme samfunnet til gode. Ressurser som i dag blir brukt til å leve skjult i frykt for omgivelsenes sanksjoner vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

<!–nextpage–>

Referanser: Abernathy – Johansen

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf
Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Almås, Elsa (1999). Friskmeld parafiliene! Skeive nyheter 7.11.1999. Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefriskmeld.html

Almås, Elsa og Benestad, Esben (1997). Sexologi i praksis. Tano Aschehoug AS.

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl, Bruce (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Baumeister, Roy F. (1997). The enigmatic appeal of sexual masochism: Why people desire pain, bondage, and humiliation in sex. Journal of Social and Clinical Psychology. 16 (2), 133-150.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blikk (1991). Pene piker pisker ikke. Månedsavisa Blikks homodagsutgave 26. juni 1991.

Blikk (1996). Økende støtte i Spannersaken. Månedsavisa Blikk april 1996.

Blikk (2009). – Gjør som svenskene. Blikk 19.1.09. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Boye, Karin (1924). Du skal tacka. Fra diktsamlingen “Gömda land”. Stockholm. Albert Bonniers Förlag. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.karinboye.se/verk/dikter/dikter/du-ska-tacka.shtml

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Bullough, Vern L. (1997). Humanister må ta ansvaret for den seksuelle revolusjon. Fri tanke. Bullough intervjuet i tidsskriftet til Human Etisk Forbund. April 1997. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/bullough.html

Califia Pat (1981). Feminism and Sadomasochism. Heresies 12.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia, Patrick (1988/2009). Macho Sluts. Little Sister’s Classics. Vancouver: Arsenal Pulp Press.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cavefors, Bo I. (1994/2004). Dolda budskap. Svarta fanor. Celibat & erotik. Side 50-61. Opprinnelig publisert i Reporter nr 2, 1994. Lastet opp 22. august 2011 fra http://caveforspositionnr3nyasvartafanor.blogspot.com/2008/06/kattlika-plskvinnor.html

Cavefors, Bo I. (1994/2004). Sado-masochism och alternativet Det androgyna. Svarta fanor. Celibat & erotik. Side 94-101.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2005). Kvinner og SM. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/venus.html

Dagbladet, 2000. Erfaringstoppen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/dinside/2000/11/25/229723.html

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Fellesrådsavisa (1984). Oppsummering av homofile marxist-leninisters og AKP (m-l)s virksomhet i homokampen 1973-1979. Fellesrådsavisa nr 2/1984. Fellesrådsavisa var fram til dannelsen av LLH i 1992, medlemsbladet til Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge.

Findthebest (2011). Compare IRC-Galleria vs Fetlife. Lastet opp 22. august 2011 fra http://social-networking.findthebest.com/compare/77-80/IRC-Galleria-vs-Fetlife

Ford, Clellan S., & Beach, Frank A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1905/1995). Three Essays on the Theory of Sexuality. The Freud Reader (edited by Gay. P). London: Vintage.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gallagher, Bob & Wilson, Alexander (1989). Sexualitet, makt och identitetens politik. Intervju med Michel Foucault. I Lambda Nordica nr 2. (Opprinnelig publisert i The Advocate 1984).

Gebhard, P. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Giddens, Anthony (1992) The Transformation of Intimacy. Sexuality, love and eroticism in modern societies. Stanford CA: Stanford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuskript datert 11. mai 1955.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Harviainen, J. Tuomas (2011). Sadomasochist Role-Playing as Live-Action Role-Playing: A Trait-Descriptive Analysis. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.marinkacopier.nl/ijrp/wp-content/issue2/IJRPissue2-Article5.pdf

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Lastet opp 22. august 2011 fra http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Helsedirektoratet (2010c). Endringer i norsk versjon av ICD-10. Notat til Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hermundstad, Gunvald (1999). Psykiatriens historie. Ad Notam Gyldendal.

Highleyman, L. (1997) ‘Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission’ in P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, J., C. Ramazanoglu, et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kaschak, E. & Tiefer, L. (2001). A new view of women’s sexual problems. New York: Haworth Press.

Kinsey Institute (1990). Reinisch, J. M., Ph.D. & Beasley, R. , M.L.S.. The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex. New York: St. Martin’s Press, pp. 162-163).

Kinsey, A., Pomeroy, W., Martin, C., and Gebhard, P. Sexual Behavior in the Human Female. 1953. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kjær, Reidar & Skeid, Svein (2005). SM, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Psykologisk Tidsskrift nr 2-2005. Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim.

Klassekampen (1996). Likeverd – ikke likhet. Kronikk av SMia og LLHs leder Gro Lindstad i Klassekampen 2.12.1996 side 16.

Klassekampen (1996). Sado-masochisme er vold. Svar til LLH fra Kvinnegruppa Ottar 11. juni 1996.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2002, May. Psychotherapy with kinky clients. Workshop presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators. Miami, Fla.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, R. von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (F. S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krafft-Ebing, Richard von (1884). Psychopathia Sexualis. The F.A. Davis Company, Publishers. London.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1995). Psychopathia Sexualis. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S & m: Studies in dominance and submission (pp. 25-31). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1886)

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Langfeldt, Thore (1988). – Vanlig, men tabu. Psykolog Thore Langfeldt intervjuet i VG 30.4.1988, side 21.

Law Commision (1995). The British Law Commision says no to SM discrimination. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/lawcomm1.html

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

LLH (2003). Sm, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Brev til Helseminister Dagfinn Høybråten 28.11.2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/helse.html

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Lastet opp 22. august 2011 fra http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Morin, Jack (1995). The erotic mind. New York: Harper Collins.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J., (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Nettavisen (2008). Dette er ikke perverst lenger. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Lastet opp 22. august 2011 fra http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

NLA-I DVP (1998). the National Leather Association International Domestic Violence Project. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.nlaidvproject.us

Nordling et al. (2006). Differences and similarities between gay and straight individuals involved in the sadomasochistic subculture. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.41-57. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding. Juvelen, Bagsværd.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Pick, Daniel (1989). Faces of Degeneration: A European Disorder. New York: Cambridge University.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom. Politiken 1. april 1995. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/danmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Praksis (1998). Sadomasochist uten partipisk. Billledkunstner Hans Petter Stubergh intervjuet i Praksis, avisen til Arbeidernes Ungdomsfylking, AUF, 3. mai 1998.

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Lastet opp 22. august 2011 fra http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Ranai (2009). Kink Resources Long List. Lastet opp 22. august 2011 fra http://ranai.wordpress.com/kink-resources/

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969).  Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2002). Ordføreren hedrer lærmiljøet. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feportland.html

Revise F65 (2004a). SM-bevegelsens historie – en oversikt. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/historie.html

Revise F65 (2004b). Trashing: Sm-kvinner trakasseres av kvinner. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2006a). Storbritannia vil gjøre SM-ere til seksualforbrytere. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2257_britisk2006.html

Revise F65 (2006b). Sikrere SM-sider stenger i USA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2257.html

Revise F65 (2007). Forskjellen på SM og overgrep. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2008). Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/Sverige.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009b). Åpent brev til Helsedepartementet. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/opprop.html

Revise F65 (2009c). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 2. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat2.html

Revise F65 (2009d). Professional and health political work 1994-2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010a). Fra samfunnsfiende til friskmeldt. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/samfunnsfiende.html

Revise F65 (2010b). Greetings from the Mayor in Berlin. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/Folsom2010.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011a). Høringsnotat til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Lastet opp 15. september 2011 fra http://www.revisef65.org/horingsnotat.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

RFSL (1998). Samtal med Pat Califia. Del 1: Feminismen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.rfsl.se/?p=3815&aid=4757

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. John Wiley & Sons.

Skeive Nyheter (1998). Nok en offentlig lesbe i den tyske forbundsdagen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feschenk.html

Skeive nyheter (1999). Ytringsfrihet for hvem? Nettavisen Skeive nyheter 30.9.1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feytringsfrihet.html

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMia-Oslo (1997). Den britiske Spannerdommen førte til mer usikker sex. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smia-oslo.no/spanner.html

SMia-Oslo (2002a). Feminister fjerner SM-fordømmelse. Lastet opp 5. september 2014 fra http://www.revisef65.org/now.html

Smia-Oslo (2002b). Fjern fetisj-diagnosene. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/europride3norsk.html

SMil-Norge (2010). Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smil-norge.no

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stekel, Wilhelm (1965). Sadism and masochism, the psychology of hatred and cruelty, vol. 2. New York: Grove Press. (Original work published in 1929).

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Switch, Gary (2001). SM origin of RACK: Rack vs. SSC. Prometheus Magazine #37. The Eulenspiegel Society. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.altsubmission.com/rackssc.html

Sørensen, Anders (1996). Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg. Formann i Det Sorte Selskab Anders Sørensen i Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fenordisksexologi.html

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Townsend, Larry (1972). The Leatherman’s Handbook, The Other Traveller. New York.

Ullerstam, Lars (1964). De seksuelle minoriteter. Pax Forlag A/S, Oslo.

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente i USA Today 30.9.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Utropia (1996). Pisk og håndjern som terapi. Studenttidsskriftet Utropia i Tromsø nr 3 1996. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fepisksomterapi.html

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte. VG 31. mars 2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Warg, Lilja (2005). Sexuell degenereringsteori då och nu, Del 2. Sexologinytt nr 4/05. Svensk forening för sexologi. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexologinytt.se/4_05/7.htm

Weinberg, Martin S., Williams, Colin, & Moser, Charles (1984). The Social Constituents of Sadomasochism. Social Problems 31(4), 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism,” Amherst, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

Wikipedia:a [uten årstall] “BDSM”. Lastet opp 22. august 2011 fra http://en.wikipedia.org/wiki/BDSM

Wikipedia:b [uten årstall]. ReviseF65. Lastet opp 22. august 2011 fra http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Swedish magazine Revolt #9, 1973.