Formann i SM-foreningen Det Sorte Selskab, Anders Sørensen, skrev i 1995 et brev til daværende sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen og ba henne fjerne sadomasochisme som diagnose i Danmark. Siden 1. mai samme år har ikke diagnosen vært i bruk i Danmark. Nedenunder finner du en artikkel Anders Sørensen skrev i tidsskriftet Nordisk Sexologi året etter.
Se også saken “Danmark fjerner SM som diagnose”
Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254.
Synspunkt
Unnskyld forstyrrelsen,
men virkeligheten har forandret seg!!!
av Anders Sørensen, formann i Det Sorte Selskab
Relativt direkte oversettelse til norsk ved Svein Skeid
Jeg har gjennom en del år abonnert på Nordisk Sexologi fordi jeg finner det interessant å følge med på hva profesjonelle sexologer formidler av kunnskap til hverandre.
Dessverre er jeg ikke blitt imponert, inspirert eller har kunnet dra nytte av den formidlede viten i tidsskriftet i min rådgivning og støtte til andre mennesker. Men det kan være som det er. Det verste er at man som alminnelig innbygger ikke kan finne kunnskap i sin søken etter seksuell identitet, spesielt når det dreier seg om en seksualitet som går ut over det “normale”.
Jeg vil her avgrense min kritikk til utelukkende å omhandle det område som jeg kjenner mest til; sadomasochisme, eller erotisk dominans, som vi i Det Sorte Selskab kaller det.
Min personlige erfaring strekker seg tilbake til sommeren 1966, da jeg som 10-åring begynte å få fantasier om erotisk dominans, til jeg som voksen hadde et så stort behov for informasjon om min seksualitet, at jeg søkte medlemskap i SMil i 1987.
Her ble jeg formann for SMil i København et snaut år, før jeg sammen med andre mennesker startet Det Sorte Selskab høsten 1989. Min erfaringsperiode er altså 30 år med varierende viten. Men spesielt de siste 9 år har jeg gjennom mine foreningsmedlemsskap fått en både dyp og bred innsikt i hva erotisk dominans kan være. Min personlige kontaktflate har vært 3-4000 brev og et mer eller mindre personlig kjennskap til ca 250 mennesker gjennom Det Sorte Selskab i løpet av de siste 9 år. Jeg vil derfor i all beskjedenhet beskrive min innsikt i erotisk dominans som god.
Det karakteristiske gjennom de siste 15 år har vært at, mens “grasrot-sexologien” via de forskjellige foreninger har utviklet ny viten, avdramatisert myter, visualisert og beskrevet SM-seksualitetens utrolig vidtfavnende spektre, så har den etablerte vitenskap stått stille; ja jeg har inntrykk av at den profesjonelle sexologiverdenen ikke har forandret sin innsikt og forståelse av erotisk dominans siden Krafft-Ebing navnga seksualiteten i 1890.
Den etablerte vitenskap tar fremdeles sitt utgangspunkt i den viten som ble oppsamlet på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet, og man bruker fremdeles de samme ord og begreper fra den tid i sin beskrivelse av dagens seksualitet.
Så er det altså jeg sier: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg ikke så helt lite siden den gang.
Hvis jeg skulle dra en parallell, så er det umulig å beskrive en Mercedes-Benz produsert i dag, ved å beskrive den første Mercedes som ble produsert (visstnok) 1890. Det er riktig at man ikke kan sammenligne biler med mennesker. Men mennesker er, liksom biler, ikke statisk i sin utvikling. Mennesker har forandret seg i sin seksualitet, kultur og kjønnsrollemønstre.
Det har skjedd en utvikling blant annet på de nevnte områder, endog ganske dramatisk, og spesielt siden slutten av 1960-tallet til i dag. Ikke desto mindre tar dagens vitenskap utgangspunkt i de psykologer som for 70-100 år siden forsøkte å beskrive menneskets psykologi ved å bruke det menneskemateriale de hadde for hånden, nemlig det frusterte bedre borgerskap som kunne betale. Det er min bestemte oppfatning, at dagens dansker ikke har mye til felles med disse mennesker. Allikevel må jeg konstatere at datidens ordvalg, begrepsoppfatning og den derav følgende normalitetsoppfatning av seksualiteten fremdeles benyttes. Det er ord og begreper (1) som seksuell avviker, seksuelle avvikelser, pervers handling, den avvikende, den perverse seksualitet, seksuelle feilutviklinger og den perverse. Men det er kun småtingsavdelingen. For det er langt verre når man i all verdens litteratur beskriver mennesker med interesse for erotisk dominans, for å være uten selvrespekt, uten egenverd, at det er snakk om aggresjon, at det ikke er kjærlighet til det andre menneske som er drivkraften, eller at man ikke kan føle ømhet for partneren osv.!
Dette er så verdensfjernt som det overhodet kan bli. Det kan godt hende at behandlersystemet blir presentert for noen mennesker, som har psykiske problemer med å omgås andre mennesker og derfor reagerer uakseptabelt overfor sine partnere. Men det betyr ikke at den etablerte vitenskap har rett til å beskrive alle mennesker med den form for seksualitet i de uakseptable vendinger som er tilfelle. Man beskriver jo f.eks. ikke heteroseksuelle menns adferd med utgangspunkt i en beskrivelse av grove voldtektsforbrytere. Men det gjør den etablerte vitenskap, når temaet er sadomasochisme, og det i en forenklet, unyansert og karikert beskrivelse. Det er ganske enkelt uakseptabelt, og psykologien har som vitenskap, med sine gammeldagse begreper, isolert seg fra den virkelighet den påberoper seg å kunne beskrive.
Dessverre er det lite som tyder på at det er forandringer på gang. Tvertimot må jeg si. Da jeg skrev et brev til sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen, der jeg ba henne slette sadomasochisme fra sykdomsregistreringen, fikk jeg et veldig positivt svar fra henne, der hun ga uttrykk for at seksuell preferanse er et helt privat anliggende, og at hun derfor ville be Sundhedsstyrelsen om å slette sadomasochisme fra den danske sykdomslisten.
Ja, slik skjedde det, på tross av Sundhedsstyrelsen og en rekke leger rundt om i landet. Faktisk kom det noen forbløffede kommentarer. Blant annet ville legene ikke lenger henvise til den danske sykdomslisten, men i stedet til den internasjonale liste (2), og derved kunne man fortsette som før.
Keine Hexerei, nur Behändigkeit! Ikke noe med å gå inn i en dialog om, hvorfor en lang rekke dansker ikke ønsker at legevitenskapen skal betrakte deres seksualitet som en sykdom. Nei da! “Lobbyvirksomhet overfor det politiske system fra interesseorganisasjoner”, lød de beklagende reaksjoner fra legeverdenen. (3) Ikke noe spørmål om ikke virkeligheten hadde forandret seg, og om ikke oppfatningen i samfunnet overfor seksualiteten hadde endret seg.
Bakgrunnen for den konservative oppfatning av seksuelle preferanser skal som nevnt søkes i den gammeldagse vitenskapelige oppfattelse av seksualitet. Når det ser ut som om det ikke er særlig mange mennesker som praktiserer en form for seksualitet, så kalles den for en perversjon. En betraktning som i samfunnet stort sett gjelder seksualitet. I alle andre av livets gjøremål og interesser hylles det spesielle; her er det opp til hver og én dersom man foretar seg noe som er utenom normen. La meg komme med et par eksempler.
I Danmark bor det ca 5,2 millioner mennesker. Tar vi et meget forsiktig anslag og sier at kun én prosent av befolkningen aktivt, med jevne mellomrom utfolder seg seksuelt på en måte der erotisk dominans inngår, så dreier det seg om 52.000 mennesker i Danmark. Hvis tallet er fem prosent (4), så er det snakk om 260.000 mennesker. I stort sett alle andre livsutfoldelser vil 52.000 mennesker være mange mennesker, og ville aldri bli kalt for minoritet eller perversitet bare fordi de ikke er flere. For eksempel ville 52.000 pensjonister foran Chistiansborg, som demonstrerte for høyere pensjon, bli betegnet som en folkebevegelse. Man beskriver heller ikke nedlatende den danske befolkning som en minoritet eller et avvik, selv om de i antall utgjør ca 30.000 personer. Det samme gjør seg gjeldende for piloter, profesjonelle “frømænd”, brannmenn, sykkelryttere etc.
Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.
Jeg vil anta at såfremt det å praktisere erotisk dominans hadde samme skades- og dødsstatistikk som rallykjøring og boksing, så ville det komme en lov som forbød denne seksuelle variant. Det ville også skje dersom B.T. og Ekstra Bladet kunne fylle sine forsider med budskapet om at man fikk like mange brudd- og leddbåndskader ved å praktisere erotisk dominans, som man får i idretter som fotball, håndball og badmington. Det kan de heldigvis ikke, men den alminnelige oppfatning er, at erotisk dominans er en farlig seksualitet med lakk, lær, mansjetter, pisker mv. Men ingen personer er døde av disse aktiviteter. Det finnes enkelte eksempler på at personer har fått hjertestopp under praktisering av erotisk dominans på grunn av opphisselse og/eller fysisk aktivitet. Men det gjør folk også når de ser en spennende fotballkamp på tv eller løper maraton. Men det er tydeligvis ikke så interessant mediemessig.
Mange mennesker har i kraft av blant annet SMils seriøse grasrotsexologi gjennom mer enn 15 år (selv om jeg ikke er enig i alle SMils betraktninger) og Det Sorte Selskab, funnet ut at den vitenskapelige og sensasjonspregede mediefremstilling av erotisk dominans dels ikke stemmer på dem selv, og heller ikke på andre mennesker de møter i ulike foreninger og på åpne arrangementer. Det som har skjedd i de siste 15 år er, at flere og flere mennesker står åpent fram og sier at de også er tiltrukket av erotisk dominans. Dette har fått ansikter, ansikter som man respekterer (f.eks. Anne Linnet), fordi de har en ærlighet og en åpenhet til de mange, mange spørsmål som naturligvis reiser seg når tingene ikke er, som vi som norm i samfunnet sier at de skal være.
Såfremt utviklingen fortsetter i samme tempo de neste 15 årene, så vil danske sexologer i samfunnet fremstå på likefot med den engelske forening som hevder at jorden er flat, og som stadig argumenter for dette. En alvorlig og åpenhjertig revurdering av de grunnleggende teoretiske vurderinger av erotisk dominans må snart finne sted, og gjerne sammen med de foreninger som i dag har kunnskap på området. For slik situasjonen er i dag, vil jeg ikke anbefale et menneske å henvende seg til en psykolog å fortelle om den delen av sin seksualitet som omhandler erotisk dominans. Dertil har det etablerte behandlingsapparat ingen oppdatert fordomsfri kunnskap.
De personer som især bruker den etablerte vitenskaps vurderinger, er de krefter i inn og utland, som vil kontrollere menneskers seksualliv gjennom normsettinger via moralske fordømmelser med argumenter hentet fra etablerte sexologer. Både i Danmark og i utlandet gjelder dette den ytterste politiske høyrefløy, visse rabiate venstreorienterte kvinnebevegelser, samt en del kristelige retninger.
I Danmark arbeider SMil og Det Sorte Selskab med full kraft for å imøtegå myter og fordommer om erotisk dominans. Flere og flere mennesker får kjennskap til grasrotsexologiens budskap om hva erotisk dominans blant annet kan være, og flere og flere mennesker finner ut at de også tenner seksuelt på denne preferansen. Jo flere mennesker som etterhvert åpent erkjenner overfor familie og arbeidskolleger at de hygger seg med denne delen av seksuallivet, desto større åpenhet og toleranse vil det bli, dels overfor erotisk dominanse, men også i forhold til andre seksuelle variasjoner.
Det hadde være fint om psykologer og sexologer i Danmark og Norden ville starte et konstruktivt samarbeid. Mange mennesker som henvender seg til de to sm-foreningene, har mange andre problemer enn seksuallivet, men skylder ofte på sex-livet. Det ville være bra om man kunne henvise disse mennesker til en profesjonell for å oppnå en helhet i disse menneskers liv. Foreningene er ikke i stand til å ta seg av slike problemer. Vi kan til en viss grad hjelpe personer med spørsmål relatert til erotisk dominans. På den annen side vil jeg ikke henvise noe menneske til det etablerte behandlingsapparatet med de holdninger og vurderinger som er fremherskende i dag. Å bli stemplet som syk, kun fordi man tumler rundt med noen problemer, er for stor risiko, med alle de samkjøringer av registre som finnes i dagens Danmark.
Spørsmålet er om de danske sexologer vil være med på å avlive myter, eller om de heller vil sitte tilbake på den flate jord og pleie de freudianske teorier sammen med nymoralistene?
I mellomtiden vil vi andre nyte livet i hjemmet, i våre foreninger og snakke med befolkningen. Alle tre ting er faktisk spennende, men “der bliver tabt nogle mennesker på gulvet”.