Categories
Norsk Seksualpolitikk

Penger, porno og Kvinnefront

En seksuell minoritet ble trakassert i antipornokampens navn.

“Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at [den ekstremradikale kvinnebevegelsen] bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut.”

Kronikk i Dagbladet 29.9.2003

Det er umulig å godta heftet «Porno, kvinneforakt og løgn» som et seriøst forskningsarbeide, skriver forfatteren Willy Ustad i Dagbladet 29.9.2003.


I DAGBLADET
16.9.03 beklager Ragna Birkemo og Bjørg Bjørsvik at Kvinnefronten måtte betale tilbake kr 66 307, etter at John Alvheim stilte spørsmål ved Kvinnefrontens hefte «Porno, kvinneforakt og løgn». Jeg mener helseministeren gjorde rett i å kreve pengene tilbake.

For det første var pengene bevilget som «tilskudd til abortforebyggende tiltak – studiesirkel og selvforsvarskurs». Hvor et anti- pornohefte kommer inn i denne sammenhengen, kreves det nok litt spesielle briller for å se.

For det andre er det umulig å godta heftet «Porno, kvinneforakt og løgn» som et seriøst forskningsarbeide. Fordi jeg selv jobbet med research om pornobransjen i anledning av et bokprosjekt, studerte jeg heftet, og fant grunn til å se nærmere på de omtalte bladene. Min konklusjon er at man har plukket løse deler, for å bevise det man mente før «forskningen».

«FORSKNINGSARBEIDET» har bestått i å kjøpe en bunke pornoblader i en Narvesenkiosk. I en undersøkelse av norsk kioskporno ville jeg forventet en oppstilling av den prosentvise fordelingen mellom typer innhold så som bildestoff, kontaktannonser, telesexannonser, noveller, leserbrev etc. Jeg ville også ventet en redegjørelse for eierforhold, opplag og så videre, samt en vurdering av innholdet i henhold til norsk lov, ved en jurist. Spesielt ville jeg ventet at man hadde undersøkt flere nummer av hvert blad, for å påvise en helhet. Uten fakta kan man jo vanskelig trekke konklusjoner? At jeg også forventet edruelighet og sannferdighet i det som foregir å være en forskningsrapport, er en selvfølge.

Den såkalte rapporten oppfyller ikke noen av disse enkle kravene til selv den mest elementære forskermetode. Derimot fremmes det uriktige påstander om innholdet i de to bladene som utpekes særskilt; LEK og nå henfarne DUO.

I en artikkel om sprukne kondomer i Sør-Afrika skriver LEKs redaktør uttrykkelig at dette er alvorlig i et land der 9 prosent av befolkningen er HIVsmittet. Kvinnefronten fortier denne klargjøringen, siterer bare det som passer egne hensikter av artikkelen, og skriver at «de dårlige kondomene burde heller fått tankene over på Sør-Afrikas store og økende antall aids-smittede». Dette er fusk, og sverting av redaktøren i LEK.

I samme nummer av LEK hevder heftet at det finnes en artikkel på mange sider om «hvordan man kjøper kvinner» på et sted i Syden. I realiteten var dette en foto-reportasje der teksten neppe utgjorde mer enn en side tilsammen, og avsnittet om de prostituerte var kanskje en sjettedels side. Dette er en tvilsom tallmagi.

OM BLADET DUO skrives det i heftet at «novellene handler om uskikkelige skolebarn som får ris og innføring i samleie av overordnede på skolen». Dette er en klar påstand om at DUO var et blad for pedofile. Angivelig skulle det undersøkte nummeret være DUO Special nr 1-1999. Annet stoff fra DUO som nevnes i heftet finnes imidlertid i nr 4-2000, som ikke er listet opp som «undersøkt». Fordi påstanden var så sterk, sjekket jeg fire hele årganger av DUO uten å finne en eneste slik novelle. En novelleserie av psevdonymet Bad Girl handler om hvordan hun selv brukes som modell i seksualundervisning, men elevene er uttrykkelig seksten (dvs over den seksuelle lavalder), ingen samleier eller «innføring» i sådant forekommer, og den eneste som får rapp i enden er jeg-personen selv – som beskriver seg som noenogtretti. Dette er klart innenfor lovene ramme. Langt tilbake i årgangene fant jeg et leserbrev der en mann fortalte at han fikk ris av en kvinnelig kateket under konfirmasjonsforberedelsen – trolig en gang på femtitallet. Men noen «innføring i samleie» fikk han såvisst ikke. Her prøver man urettmessig å henge ut DUO som et blad for pedofile. Heftet gir seg ut på en privat tolkning av straffelovens uttrykk angående porno om «barn eller noen som framstilles som barn». Her later Kvinnefronten til å mene at en engelsk skoleuniform godtgjør at en pornoaktør er framstilt som barn.

Så enkel er ikke verden: I de fleste land må en pornoaktør minst være atten år. Men hun eller han kan framstille en rollefigur som er – juridisk talt – én dag over den seksuelle lavalder i det landet filmen vises. Hun/han kan altså lovlig framstille en sekstenåring, på en norsk TVskjerm.

Med Kvinnefrontens måte å vurdere dette på, ville faktisk et bilde av en femtiårig infantilist i bleie også være en person som er «framstilt som barn».

I HEFTET brukes det mye energi på å få trafficking, prostitusjon, barneporno, vold mot kvinner og pomografi til å bli en enhet – et slags over-onde. Dette er en tvilsom sak: Trafficking forsyner prostitusjonsmarkedet, og i noen grad et illegalt, slaverilignende arbeidsmarked uten papirer eller rettigheter.

Barneporno er en forbrytersk virksomhet som opererer via private nettverk, og den vanlige pornobransjen i USA har faktisk både utlovt og utbetalt dusører for tips som fører til pågripelse av distributører av barneporno.

På syttitallet hendte det at prostituerte spilte inn pornofilmer, men dette tok en brå slutt da AIDS ble en faktor. I dag kreves det ferske hivtester, og den som har et utsvevende sexliv utenfor jobben risikerer at ingen vil jobbe med dem.

Og ennå har ingen seriøs forskning sagt at porno avler voldtekter. Lederen av Dixie – landsforeningen for voldtatte – opplyste tvert i mot til sosiolog Kjetil Rolness at gjennom de 12-15 år hun har arbeidet med å hjelpe voldtatte, har ikke en eneste av dem nevnt pornobruk som noen faktor i sammenheng med voldtekten.

Sveriges Brottsförebyggande Råd (BRÅ) advarte i år 2000 mot «en volds- og pornodebatt der likt log ulikt sauses sammen til en eneste stor grøt». Jeg vil til min dødsdag hevde Kvinnefrontens rett til å mene at virkeligheten er en slik grøt, men jeg kan ikke se at slike konklusjoner kan komme ut av – eller ha den minste sammenheng med – en ytterst lettvint gjennomgang av en tynn bunke norske pomoblader.

DET KLEBER en del ubehagelige ting ved heftet «Porno, kvinneforakt og løgn»: De to heftene LEK og DUO får gjennomgå mest, men er det tilfeldig?

LEK er det norske pornobladet som antas å ha den største andelen av kvinnelige lesere, og er dermed en ubehagelig påminnelse for Kvinnefronten om at et stadig økende antall kvinner faktisk leser porno.

DUO var sadomasochistenes blad, og den ekstremradikale kvinnebevegelsen har brukt nettopp sadomasochistenes filmer og seksuelle praksis som skremmebilder i antiporno-korstogene siden slutten av syttitallet. For å beholde dette skremmebildet intakt, ble faktisk tre kvinnelige medlemmer av S/M-foreningen SMil i Danmark kastet ut fra et antipornoseminar i Danmark i 1984, da de gikk i rette med den framstillingen som ble gitt. Og nettopp DUO var bladet med artikler der blant annet denne saken ble dratt fram. Bladet hevdet – ikke uten rett – at en seksuell minoritet ble trakassert i antipornokampens navn. Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at man bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut.

USANNHETENE og de langsøkte konklusjonene i heftet gjør at det ikke kan kalles forskning. Det er en pamflett, beregnet på å samle tilhengere blant dem som ikke hadde sett disse bladene, eller ikke orket å kontrollere.

Det er bra at Staten støtter forskning. Men da har også Staten krav på at det virkelig gjøres forskning som fortjener betegnelsen. Heftet «Porno, kvinneforakt og løgn», var bare et ikke altfor saklig eller velfundert debattinnlegg. Og slike er det god folkeskikk å betale selv.

Categories
Norsk Seksualpolitikk

KVINNER OG SM

SM, dominans, bondage og håndjern
– 22 prosent har praktisert SM

Av Svein Skeid

Samlivsterapeut Eva Mohn og sosionom Frida Kahlisto har spurt 980 kvinner i alderen 18-84 år om deres seksuelle fantasier, og samlet noen av resultatene i boken «Venus» utgitt i november 2005. Og selv om utvalget ikke var representativt, mener forfatterne å kunne trekke i hvert fall en klar konklusjon:

Kvinner ser ut til å ha et rikt fantasiliv. Av de nærmere tusen kvinnene vi spurte, var det bare en som oppga at hun ikke hadde en eneste fantasi. Og mange av drømmene var dristige og vulgære, sier Mohn.

«Vanlig sex» i ulike settinger var naturlig nok den mest brukte fantasien, sammen med bruk av sexleketøy i ulike varianter. Deretter fulgte oralsex, trekant med to menn og en kvinne, fantasier om store peniser og om å bli tatt bakfra.

Det mest overraskende var nok at såpass mange hadde fantasier knyttet til dominans og underkastelse. Seksti prosent av de spurte kvinnene hadde voldtektsfantasier. Men dette handler selvfølgelig om den trygge voldtekten, et rollespill der kvinnen ikke har ansvar for den seksuelle aktiviteten, men lar mannen være de aktive, sier Kahlisto.

LES MER PÅ:
www.dagbladet.no/magasinet/2005/11/12/449115.html

41 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om SM.
22 prosent har gjennomført det.

32 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om dominans.
15 prosent har gjennomført det.

53 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om bondage.
39 prosent har gjennomført det.

53 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om håndjern.
41 prosent har gjennomført det.

Samlivsterapeut Eva Mohn og sosionom Frida Kahlistos sendte ut et spørreskjema om seksuelle fantasier til alle kvinnene de kjente. Disse sendte igjen skjemaet videre til andre. Totalt ble det 980 svar fra kvinner i alderen 18-84 år – med hovedvekt på aldersgruppa 23-45 år.

Categories
Fagartikler Forside Norsk Seksualpolitikk

Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen

Paraden under Oslo pride 2008. Foto: Svein Skeid

Størrelsen på fetisj/BDSM-befolkningen

 

 

 

 

 

BELGIA:

7.6% av befolkningen identifiserer seg selv som BDSM-ere og noe BDSM-interesse ble funnet i 70% av befolkningen!

Dette er konklusjonen fra en belgisk undersøkelse publisert i The Journal of Sexual Medicine i 2017.

Holvoet L, Huys W, Coppens V, et al. Fifty Shades of Belgian Gray: The Prevalence of BDSM-Related Fantasies and Activities in the General Population. J Sex Med 2017;14:1152–1159.

”Undersøkelsen tyder på en høy andel BDSM-interesse i befolkningen, hvilket er et sterkt argument mot stigmatisering og sykeliggjøring av denne gruppen”, fremhever forskerne.

46,8% av respondentene (N=1027) hadde praktisert minst én BDSM-relatert aktivitet og ytterligere 22% hadde fantasier om det. 12,5% praktiserte BDSM regelmessig. 26% var interessert i BDSM og 7,6% definerte seg selv som BDSM-ere.

Antallet som identifiserte seg selv som BDSM-utøvere (7,6%) stemmer godt overens med funnene til Bakker and Vanwesenbeeck (2006), som fant at 7% av befolkningen var selv-identifiserte BDSM-ere (Bakker F, Vanwesenbeeck I. Seksuele gezondheid in Nederland 2006. 1st ed. Deft, Netherlands: Eburon; 2006).

Undersøkelsen ble utført fra februar til mars 2017. Invitasjon ble mailet til 8041 personer av gallup-instituttet iVox (Leuven, Belgium), som har et panel av 150.000 belgiere som representerer et gjennomsnitt av befolkningen. Av de 8041 inviterte, åpnet 2764 undersøkelsen (34,4% respondenter), hvorav 1027 fullførte undersøkelsen, hvilket utgjør 1737 som ikke fullførte og 5277 som ikke svarte.

Lien Holvoet, MD, Wim Huys, MSc, Violette Coppens, MSc, PhD, Jantien Seeuws, MSc, Kris Goethals, MD, PhD, Manuel Morrens, MD, PhD. in The Journal of Sexual Medicine p 1152, July 9, 2017.

http://www.jsm.jsexmed.org/article/S1743-6095(17)31318-8/fulltext

 

 

CANADA/QUEBEC:

FETISJISME OG BDSM ER VERKEN ATYPISK, UVANLIG ELLER AVVIKENDE

De to forskerne Christian C. Joyal, Ph.D. og Julie Carpentier, Ph.D. (bildet) ved Université du Quebec à Trois-Rivières, Departement de Psychologie, publiserte i 2016 studien “The Prevalence of Paraphilic Interests and Behaviors in the General Population: A Provincial Survey” i The Journal of Sex Research.

Funnene motsier den amerikanske sykdomsmanualen DSM-5, ettersom flere lovlige seksuelle interesser og praksiser som anses som avvik i psykiatrien, faktisk er ganske vanlige i befolkningen. Joyal and Carpentier fant det uriktig å klassifisere lovlige seksuelle preferanser som fetisjisme og BDSM som parafilier, ettersom de verken er atypiske, uvanlige eller avvikende.

Her er noen resultater om samtykkende ”parafilier”:

Joyal og Carpentier fant at 46.3% av respondentene (N=1040) hadde ønske om å praktisere en eller annen type fetisjisme og 22.8% hadde praktisert fetisjisme “noen ganger eller ofte”.

23.8% hadde ønsker om masochisme og 13,7% hadde praktisert masochisme noen ganger eller ofte.

7.1% hadde ønsker om å praktisere seksuell sadisme og 3,2% hadde praktisert sadisme noen ganger eller ofte.

Studien ga også ytterligere støtte (for eksempel Richters et al., 2008) for å avvise det vanlige synet at spesielt sadomasochisme er forårsaket av traume eller overgrep i barndommen.

Studien støtter også Khar (2008) and Brenot (2012) om at spesielt masochistiske submissive kvinner er de mest fornøyde, motiverte og aktive seksuelt.

Joyal sier til nettstedet Eurekalert at ”Vi har grunn til å anta at denne undersøkelsen basert på Quebecs befolkning like gjerne avspeiler forholdene i Nordamerika og Europa”.

Respondentene ble valgt ut og intervjuet av tre kvinnelige intervjuere fra det uavhengige firmaet The Bureau of Professional Interviewers (http://www. bip-sondage.com) mellom 9. august og 8. september 2014. Data ble samlet fra 1040 voksne mellom 18 og 64 år som var representative for befolkningen i Quebec-provinsen.

Christian C. Joyal & Julie Carpentier (2017):

The Prevalence of Paraphilic Interests and Behaviors in the General Population: A Provincial Survey. The Journal of Sex Research, Feb;54(2):161-171. DOI: DOI: 10.1080/00224499.2016.1139034. Epub 2016 Mar 3.

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00224499.2016.1139034

https://www.eurekalert.org/pub_releases/2016-03/uom-qst030816.php

Richters, J., De Visser, R. O., Rissel, C. E., Grulich, A. E., & Smith, A. (2008). Demographic and psychosocial features of participants in bondage and discipline, “sadomasochism,” or dominance and submission (BDSM): Data fra en nasjonal undersøkelse. Journal of Sexual Medicine, 5 (7), 1660–1668. doi:10.1111/j.1743-6109.2008.00795.x

Khar, B. (2008). Who’s been sleeping in your head? The secret world of sexual fantasies. New York, NY: Basic Books.
Kinsey, A. C., Pomeroy, W. B., & Martin, C. E. (1948). Sexual behavior in the human male. Indianapolis: Indiana University Press.

Brenot, P. (2012). Les femmes, le sexe et l’amour: 3000 femmes témoignent [Women, sex, and love: Report from 3,000 women]. Paris.

 

 

Høye tall for bondage- og smerte-leker blant unge kvinner og menn. Norsk undersøkelse av Bente Træen fra 2015.

Bondage

Nesten halvparten av unge, norske kvinner kan tenke seg å bli bundet opp i en frivillig sexlek. Tilsvarende tall for menn er 44 prosent.

Bente Træen. Foto:Terje Bringedal, VG.

Tallene kommer frem i en upublisert studie gjennomført av professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Bente Træen. Studien omfatter 568 unge voksne mellom 18 og 29 år, i et representativt utvalg.

Dominans og underkastelse

Ifølge studien er det også relativt mange som kan tenke seg å bli seksuelt stimulert av leker som involverer dominans og underkastelse. 38,6 prosent av kvinnene og 28,4 prosent av mennene kunne tenke seg det.

Bondage i praksis

Ganske mange har også allerede prøvd sexlek som innebærer å bli bundet opp. Nærmere bestemt 21 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene.

Smerte

På spørsmål om de kunne tenke seg å bli seksuelt stimulert av å bruke dominans/ underkastelse/smerte etter overenskomst, svarer 14,9 prosent av mennene, og 18,8 prosent av kvinnene ja.

Kilde: VG 11.2.2015:

https://www.vg.no/rampelys/film/i/5xbLz/pisken-og-haandjernene-har-inntatt-norske-soverom-andrea-er-dominant-og-studerer-bdsm-sex-bra-for-psyken

 

 

Kinsey-instituttet antar at mellom 5-10 prosent av den amerikanske befolkningen praktiserer en eller annen form for SM:

“Researchers estimate that 5-10 percent of the U.S. population engages in sadomasochism for sexual pleasure on at least an occasional basis, with most incidents being either mild or stage activities involving no real pain or violence.”
The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex (June M. Reinisch, Ph.D. with Ruth Beasley, M.L.S., New York: St. Martin’s Press, pp. 162-163).

 


12. oktober 2012: Norske kvinner mest sado: En undersøkelse utført av datingtjenesten C-date i 13 land, hvorav 1200 nordmenn, antyder at tre av 10 nordmenn eksperimenterer med bdsm-sex, mens hele 30 prosent liker å bli bundet. 35 prosent av kvinnene svarer at de liker å bli bundet, mot 28 prosent av mennene. Når det gjelder bdsm generelt, har 26 prosent av kvinnene latt seg dominere eller dominert, mot 19 prosent av mannfolka. 35 prosent norske kvinner mener det er ok å bli bundet, mens 27 prosent av de svenske kvinnene oppgir det samme. En av 10 nordmenn mener også at sex ikke er gøy uten smerte. Det totale tallet på tvers av alle land er hele 58 prosent som har blitt bundet under sexakten. Pressetalsmann for C-date i Norge, Martin Jensen, mener at boksuksessen ”Fifty Shades of Grey” bidrar til å gjøre bdsm mindre tabubelagt og derved kan forklare de høye tallene nasjonalt og internasjonalt.

 

 

I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner 22 prosent på håndjern og/eller blindfold, noe vi kanskje kan kalle “bondage”. 15 prosent praktiserer ulike rollespill og 13 prosent “dressing up”, som kanskje kan bety “fetisjisme”. 19 prosent praktiserer spanking, som vel er den mest vanlige sm-aktiviteten. Nordmenn følger stort sett verdensgjennomsnittet, bortsett fra håndjern/blindfold, som hele 45 prosent norske menn og kvinner praktiserer! http://www.dagbladet.no/dinside/2004/10/12/411042.html
http://www.durex.com/cm/GSS2004Results.asp [hentet 19.10.2004] [død link]

 

I en ikke-representativ undersøkelse foretatt blant 980 norske kvinner i 2005, svarte mellom 3-5 av ti at de hadde fantasert om SM, dominans, bondage og håndjern. Mellom 15 og 41 prosent hadde satt fantasiene ut i praksis.

En undersøkelse blant 850 voksne briter viser at 18 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene sier de har interesse for bondage (describe themselves as ‘into bondage’). 16 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene var interessert i erotisk spanking (‘into’ bedroom spanks). 13 prosent av mennene og bare 5 prosent av kvinnene bekreftet at de hadde ulike fetisj-interesser. 8 prosent av begge kjønn hadde prøvd cross-dressing eller tranvestisme.
Mer på www.revisef65.org/fesurvey.html
Les hele undersøkelsen på
www.netdoctor.co.uk/special_reports/sexsurvey.htm

 

En norsk MMI-undersøkelse utført for Dagbladet i 2000 viser at 28 prosent av 580 studenter sier de har praktisert bondage eller fangelek. 13 prosent har hatt sex med en av samme kjønn, én av ti har sm-erfaring og seks prosent svarer at de har brukt gummi- eller lærklær. Tre av ti kvinner i undersøkelsen har blitt bundet eller bundet noen i bondage som del av et seksuelt rollespill.
Les mer i Dagbladet 25.11.00 www.dagbladet.no/dinside/2000/11/25/229720.html

Categories
Fagartikler Helsemyndigheter Norsk Professional work

Sovende fetisj- og SM-diagnoser

Liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, var fetisj- og SM-diagnosene i praksis sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium i de nordiske landene inntil friskmeldingene kom i Sverige (1999), Norge (2010) og Finnland (2011). Det var i realiteten ingen presedens for å bruke den, ifølge tall fra norske, svenske, finske (og amerikanske) helsemyndigheter. Diagnosens eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter.

I følge overlege Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) “er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner.” (Revise F65, 2011b)

Diagnosenes eneste funksjon var å stigmatisere en befolkningsgruppe og legitimere diskriminering. Dette bryter etter vår mening med legeyrkets hippokratiske etikk om ikke å volde skade. “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003.)

I brev til SMil-Norge 19.12.2008 opplyser Helsedirektoratets Spesialisthelsetjenesteavdeling at “ingen av de aktuelle diagnosekoder [fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme] er rapportert til Norsk pasientregister i 2007 eller 2008. Dette gir en sterk indikasjon på at kodene ikke brukes.”

Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at ifølge Norsk pasientregister ble ingen av de tre tidligere nevnte kodene benyttet i 2007 [fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme]. (Dagens Medisin, 2008)

“Diagnosene som nå fjernes [fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme] rapporteres i praksis i svært liten utstrekning og har derfor liten relevans som grunnlag for statistikk basert på innholdet i Norsk pasientregister.” (Helsedirektoratet, 2010)

“De spesielle koder som nå utgår (fra den svenske ICD-klassifikasjonen) anvendes meget sjelden.” (Socialstyrelsen, 2008)

Undersøkelser utført av amerikanske National Ambulatory Medical Care, viser at av totalt 446 millioner polikliniske konsultasjoner til terapeuter og leger, ble ikke én eneste person diagnostisert med seksuell sadisme eller seksuell masochisme (Krueger, 2010).

I følge overlege Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL), har fetisj- og sm-diagnosene de ti siste årene “blitt oppgitt som årsak til behandling mindre enn én gang i året. Det kan tolkes som at heller ikke leger anser fetisjisme, transvestisme og SM som sykdommer og at man helst ikke benytter diagnosene.” (Revise F65, 2011b)

Referanser:

Dagens Medisin (2008). Transvestisme og SM ikke lenger en sykdom i Sverige. Dagens Medisin 17.11.2008. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Helsedirektoratet (2010). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Retrieved April 29, 2011, fromhttp://www.helsedirektoratet.no/seksuell_helse/fagnytt/helsedirektoratet_friskmelder_seksuelle_minoriteter_671694

Krueger, R. B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Revise F65 (2005). Diagnostisering av sm- og fetisj-diagnoser i Norge. Tall fra Sintef 9. mars 2005. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform. 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/finland.html

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Tall fra Sintef for 2000, 2001 og 2002 viser at diagnosene fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme er i svært sjelden bruk i Norge. Det dreier seg om ca 1-3 ganger per år for de tre diagnosene. (Revise F65, 2005)

STATISTIKKEN FRA SINTEF:

Driftsåret 2000
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2000.


Ullevål sykehus og Buskerud sentralsykehus har ikke levert data i det hele tatt og Modum Bads Nervesanatorium har ikke registrert diagnoser.

Driftsåret 2001
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2001.


Molde sykehus og Ålesund sjukehus har ikke levert data. Ingen institusjon i Nord-Trøndelag, Telemark eller Buskerud fylke har levert data.
Fem døgninstitusjoner som tilhører Aker Universitetssykehus har ikke kunnet levere døgndata.

Driftsåret 2002
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2002.


Aker universitetssykehus mangler data på dag- og poliklinisk omsorgsnivå og Molde Sykehus data er ikke brukbar for året.
Sykehuset Buskerud, Sykehuset Telemark og Notodden sykehus har problemer ved registrering av data, dermed usikker datakvalitet og kompletthet.

Driftsåret 2000
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2000.


Ullevål sykehus og Buskerud sentralsykehus har ikke levert data i det hele tatt og Modum Bads Nervesanatorium har ikke registrert diagnoser.

Driftsåret 2001
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2001.


Molde sykehus og Ålesund sjukehus har ikke levert data. Ingen institusjon i Nord-Trøndelag, Telemark eller Buskerud fylke har levert data.
Fem døgninstitusjoner som tilhører Aker Universitetssykehus har ikke kunnet levere døgndata.

Driftsåret 2002
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2002.


Aker universitetssykehus mangler data på dag- og poliklinisk omsorgsnivå og Molde Sykehus data er ikke brukbar for året.
Sykehuset Buskerud, Sykehuset Telemark og Notodden sykehus har problemer ved registrering av data, dermed usikker datakvalitet og kompletthet.

Categories
Fagartikler Norsk Seksualpolitikk

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen (29.12.2004)

Kvinnediskriminering

English text

Oppdatert rapport 2011
Rapport til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern med hovedvekt på norske forhold.

Mye tyder på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det ofte talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering. Og ofte er diagnosene og sykeliggjøringen direkte eller indirekte årsak til overgrepene.

Som sm/fetisj-person risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det vel ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”.

Dertil kommer at mange ikke anmelder overgrep i redsel for å bli ytterligere trakassert av politiet. Selv om 36 prosent i nedenstående amerikanske undersøkelse opplever vold og trakassering, er det hele 96 prosent som ikke anmelder forholdet! Som tabuisert minoritet opplever sm-ere og fetisjister også en betydelig grad av fortielse og usynliggjøring i samfunnet, pressen inkludert. Når vi omtales er det gjerne i forbindelse med “skandaler” der vedkommendes seksuelle sm-orientering brukes som pikanteri for å krydre historien for leserne.

Vold og trakassering

En undersøkelse (N=1017) foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at sm-tilhørighet og sm-orientering i stor grad innebærer at man utsetter seg for et sosialt stigma.

36 prosent hadde blitt utsatt for vold eller trakassering på grunn av sin SM/fetisj-orientering. (Verbal sjikane 87%, fysisk vold 25%, stalking 19%, skade på eiendom 19%, utpressing 17%, seksuell trakassering 13%, voldtekt 10% og annet 7%). http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Svenske Säpo påpeker at lesbiske og homoseksuelle er den gruppen som utsettes for mest vold og forfølgelse i vårt naboland. De verste angrepene har skjedd på arrangementer med sm og fetisj som tema. Se: www.revisef65.org/fefestninger.html

EKSEMPEL 1
Også i Norge har avisa Klassekampen (27.juli 1990) og månedsavisa Blikk dokumentert hvordan en van med nazisymboler i 1992 kjørte rundt i Oslo sentrum beskjøt og truet homofile med sm/fetisj som ytringsform.

EKSEMPEL 2
Nazistangrep mot RFSL Nazivold og mord mot homoseksuelle er et stort problem i vårt naboland. Lær- og sm-homser rammes hardest.
Kilde: Qmagazine 13.10.1998
http://www.revisef65.org/linkoping2.html

EKSEMPEL 3
Nazister angrep RFSL
Nynazister skrek “bögjävlar” og gjorde Hitlerhilsen til sm/fetisj-homsene. Nazihærverket mot homoforeningen RFSLs lokaler har satt i gang en debatt på riksnivå der RFSL krever at homoseksuelle skal omfattes av loven om hat mot folkegrupper.
Kilde: Qmagazine 19.10.1997.
http://www.revisef65.org/linkoping.html

Diskriminering

30 prosent i NCSFs undersøkelse hadde opplevd diskriminering på grunn av sin SM-orientering, preferanse eller uttrykksform. (Forfølgelse 40%, tap av jobb eller kontrakt 25%, tap av forfremmelse 17%, tap av omsorg for barn 3%, nektet medlemsskap 11%, uhjemlet arrestasjon 5%, annet 36%).
http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Diskriminering av offentlige myndigheter

EKSEMPEL 4
Overgriper går fri fordi offeret er sm-er
Danmark: Overgriper slipper tiltale. Av Ole Martin Larsen. Politiet i København har avvist å tiltale en mann for voldtekt fordi offeret er masochist. Kvinnen slå selv alarm til politiet fra mannens hjem. Her fant en patrulje henne, oppløst i gråt, lenket med både fot- og håndjern og med blodet strømmende fra snittsår i lårene. Politiet mener likevel ikke at det foreligger beviser nok til å få mannen dømt. – Selv om jeg er masochist, så betyr nei fortsatt nei, og det skal respekteres. Og jeg sa klart fra, blant annet gjennom å tilkalle politiet. Hva er min rettsikkerhet verd, om dette ikke kan føre til en tiltale, sier offeret, en kvinnelig lege, til Berlingske Tidende. Hun har anket politiets avgjørelse til statsadvokaten. I følge sadomasochistenes organisasjon SMil er saken unik, og reiser et prinsippielt spørsmål om et nei fra en masochist er like mye verd som et nei fra andre. Dermed handler saken ifølge SMil om seksuelle minoriteters rettssikkerhet. Kilde: Berlingske Tidende/Arbeiderbladet 22.10.1994.

EKSEMPEL 5
Morder går fri fordi offeret er sadomasochist
I august 1993 løslot en amerikansk appellrett en brutal morder fordi den drepte hadde skrevet en sadomasochistisk fantasi i dagboken sin. Slik blir mennesker med rettens samtykke plassert utenfor loven til og med inn i døden grunnet sin seksuelle legning.

Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9. www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society.


EKSEMPEL 6
Engelsk voldtektsmann frikjent pga offerets sm-legning
Frifinnelse i en voldtektsak fra Leicester Crown Court England 29. november 1994 til tross for at voldtektsmannen Ben Emerson hadde innrømmet overgrepet. Men funn av sm-toys i kvinnens leilighet, samt hennes legning, gjorde at voldsmannen ble frifunnet. Ser vi noen likheter til den generelle voldtektsdebatten om «løsaktige» og lettkledde kvinner som ikke blir respektert for et Nei. Det blir faktisk hele hennes seksuelle legning som står på tiltalebenken, og ikke gjerningsmannens erkjente overgrep. Kilde: Press Association Newsfile 30 November 1994; “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case”.

1994: The “crime” of being a pervert: Despite of a self identified rapists confession, on 29 November 1994, a man was found “not guilty” of rape at Leicester Crown Court, because SM-toys was found in the female victim’s apartment. “There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable”, writes Ben Attias at the California State University of Northridge, USA. “A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always already willing.” [Ben Attias http://www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html] [“Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile, 30 November 1994].

Rape Defendant Ben Emerson

Despite this frank confession, Ben Emerson was awarded a verdict of “not guilty” of rape on 29 November 1994, after a two-minute jury deliberation at Leicester Crown Court. The judge commented to the jury, “I wholeheartedly agree with your verdict.” The judge had actually recommended to the jury that it render a quick decision before even hearing the defense’s case: “At the end of the prosecution case the judge summarized the alleged victim’s evidence and reminded the jury how she and Emerson had oral sex without her objecting at her home….the judge told the jury: ‘When he went to get some baby oil to massage her body, what is this young man to think when he finds in the drawer artificial penises, magazines designed to excite sexually? He finds a riding crop near her bed and chains on the bed,” (ibid). After the trial, a friend of Emerson stated, “Justice was served in the end.”

“Justice,” in this case, meant the release of a self-identified rapist because the “alleged” victim had committed the prior crime of being a pervert. There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable. A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body-piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always-already willing. Ben Emerson, quoted in “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile (30 November 1994). www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

EKSEMPEL 7
USA: Frikjent etter serievoldtekt.
Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips og Daniel Phillips ble i Ohios appellrett frifunnet for å ha utført voldtekt og mishandling hele natten igjennom 14. juli 1977. Offeret Jane Lucas hadde vært uforsiktig nok å skrive et bursdagskort til Kekich der hennes masochistiske interesse gikk klart fram. I kraft av sin seksuelle legning er hun per definisjon «alltid villig» og beredt til sex og i praksis umyndigjort til å motsette seg overgrep. Kilde: [17] State v. Battista, Case Nos. CA 4815 & CA 4816, Court of Appeals of Ohio, Fifth Appellate District, Stark County, Ohio, Slip Opinion 8 November 1978.

On 8 November 1978, an Ohio appellate court handed down a similar verdict to two men accused of rape, felonious assault, and felonious sexual penetration. The court included a detailed description of the events of 14 July 1977 in the court transcript, providing an account of victim Jane Lucas’ testimony “[a]t the risk of memorializing the conduct of the Defendants for the future delight of the sexually perverse.”[17] This invocation of a notion of potential prurient interest in the testimony of the victim is characteristic of the Court’s treatment of the issues involved — outright violence is sexualized and treated as potentially “nonserious” in the serious context of the courtroom.[18]

According to Lucas’ testimony, she drove to Donald Kekich’s apartment with the intention of having sex with him. When they got there, Kekich told her to undress and asked if she needed to use the bathroom. In the bathroom, she was grabbed by a naked man (Howard Phillips, another of the defendants), raped, and severely beaten. Kekich and Phillips continued to rape and beat her for hours, later taking her to the apartment of other friends who joined in her torture, which lasted all night and included being threatened with a shotgun, which was then shoved inside of her while pictures were taken.

The defendants were convicted of “felonious sexual penetration,” but were acquitted of rape and assault on the basis of the discursive apparatus mobilized by the following testimony: “She asked for everything. She asked to blow you, she asked to go to bed with you. I mean, every sex act that happened was through her. I mean came out of her mouth and with each and every guy,” (Bruce Battista). The appellate court vacated convictions on rape and assault charges based on testimony from a friend of Lucas’ that she had overheard Lucas express masochistic fantasies, and the following birthday card sent by Lucas to Kekich, with whom she had a sexual relationship prior to the assault:

“I think you’re a brute, an animal and a Sex Fiend! — And I want you to know I appreciate it! Happy Birthday! To a man who won’t stand anything he doesn’t like, do without anything he desires, or even be polite to people unless they please him. As mean as you are – you will live a century & then some – Happy Birthday, Turkey!

…Love, Janie Lucas”

According to the appellate court, “It is evident in the instant case that Jane Lucas who accompanied Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips and Daniel Phillips initially by invitation got much more than she bargained for. However, it is equally obvious from evidence of record and especially from the birthday card admitted as Defendants’ exhibit, supra, that had acts which followed been limited to sexual conduct it would not have been necessary to compel Jane Lucas to submit by force or threat of force and that no charges would have been filed with nothing further being heard of such occurrences.”

Here the mere suggestion that Ms. Lucas might have consented without force to a sado-masochistic sexual relationship is taken as a priori evidence that she cannot legally be raped. Again, her sexuality inscribes her as always-already willing. The appellate court’s conviction of the defendants on charges of “felonious sexual penetration” further indicates that what went wrong on July, 14, 1977, was not so much the violence and terror to which Ms. Lucas was subjected, but rather the introduction of a foreign object into one of her orifices — the defendants, in other words, were convicted of violating a dildo law. (The relevant portion of the law states as follows: “No person without privilege to do so [it is unclear who has this privilege] shall insert any instrument, apparatus, or object into the vaginal or anal cavity of another, not the spouse of the offender, when any of the following apply: (1) The offender purposely compels the other person to submit by force or threat of force…”)

 

EKSEMPEL 8
Spanner-saken: Intimsfæren truet
Den såkalte Spanner-dommen fra England har fått minimal omtale i norske media. Kulturkanalen omtaler dommen mot frivillig gjensidig sm og trangsynte kvinnegrupper som seiler under progressivt flagg. Kulturkanalen 7.3.1997. www.revisef65.org/fespannerintimsfaeren.html

Diskriminering på internett

EKSEMPEL 9
AOL diskriminerer homofile sm-personer
Homorettighetsorganisasjoner truer nå internettleverandøren AOL med boikott fordi America OnLine diskriminerer sm-ere, mens rasistiske og homofobe ytringer tolereres. Mandag demonstrerte NationalGayLobby.org utenfor rådhuset i San Francisco fordi AOL hadde fjernet brukerprofilen til en sm-homse som inneholdt ordene “submissive” (underkastende) og “bottom” (passiv). Aktivistene varsler at dette bare er den første i en serie protester om ikke AOL stopper sensuren og kaster ut homofobene. Kilde: Wired News 25.10.1999. www.wired.com/news/business/0,1367,32106,00.html

EKSEMPEL 10
Sm-sensur på Geocities
Den svenske websiden Robin1 for lesber og homser ble sensurert av Geocities etterat Robin1 la ut temasider om fetisjisme. Her kan du lese Robins historie om sensuren og om sin egen komme ut-prosess som lærhomse. Skeive nyheter desember 1997. www.revisef65.org/fesmsensurgeocities.html

Skandalisering i pressen

“Sado-mord” og “sado-voldtekt” er vanlige overskrifter når tabloidpressen skal brette ut pikante detaljer som skal få det til å grøsse nedover ryggen på leseren og bringe opplagstallene oppover. Til tross for at moderne forskning viser at det ikke er noen overrepresentasjon av kriminalitet blant sm-ere, benyttes konsekvent personens «sadomasochistiske» legning som selvinnlysende forklaring på hvorfor et overgrepet har funnet sted. Media kjører samme linje som overfor tidligere tiders homoseksuelle når det gjelder å bygge opp under stereotypier. Nettopp slike mediaovertramp var i sin tid begrunnelsen for at vi fikk en antidiskrimineringslov for homofile og lesbiske. (Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld i Norges Offentlige Utredninger om strafferettslig vern for homofile, 1979). NOU. Av mange mulige eksempler, nevnes her den ferske internasjonale heksejakten mot sm-eren og våpeninspektøren Harvey McGeorge.

EKSEMPEL 11
Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut av pressen over hele verden fordi han har jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende sm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør. Kilde: Smia-info 30.11.2002. www.revisef65.org/fefnsm.html

Diskriminering i arbeidslivet

Det finner flere eksempler på at fetisjister og sm-ere mister jobben på grunn av sin sm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering.
http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

En undersøkelse foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at én av 13 sm-ere hadde mistet jobben på grunn av sin legning. http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

EKSEMPEL 12a
En britisk arbeidsrettssak illustrerer hvordan ICD-diagnosenes sammenblanding av SM og vold indirekte kan true seksuelle minoriteters menneskerettigheter.

The Observer 11. april 2004 (tips via Diagnoseutvalget sin mailingliste).

En anonym fax om britiske Laurence Pays’ bondage-hobby kostet ham jobben i “Lancashire Probation Service”, et firma som på sine internettsider skryter av sitt arbeid for mangfold og likestiling i rehabiliteringen av kriminelle.

Laurence Pays, som jobbet med sex-overgripere, snekret på fritiden høykvalitets bondage og SM-møbler til tv-produksjoner og demonstrerte sikrere SM-teknikker.

I arbeidsretten var firmaet spesielt bekymret over at Pays’ aktiviteter kunne undergrave hans arbeid med sex-overgripere, til tross for at utallige vitner kunne bekrefte hans ekspertise og profesjonalitet.

Advokater og arbeidsrettseksperter er bekymret over at Pays’ oppsigelse kan gi grønt lys for en bølge av lignende oppsigelser basert på folks privatliv og hva som opprører den moralske majoritet.

Observers artikkel på engelsk finner du her http://observer.guardian.co.uk/uk_news/story/0,6903,1189795,00.html

EKSEMPEL 12b
Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin. (Kilde: Personlig dokumentasjon).

EKSEMPEL 13
Mistet jobben pga SM-orientering
En 26 år gammel norsk kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av sin SM-orientering.
www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

EKSEMPEL 14
Oppsigelse av lærer i barneskolen.
Norge, ukjent sted, 2003. Person av ukjent kjønn, alder et sted mellom 20 og 40 år. Personen arbeider som lærer i barneskolen, og er aktiv i et norsk SM-miljø. I løpet av de første månedene 2003 har lokalmiljøet rundt skolen der vedkommende arbeider, blitt gjort kjent med vedkommendes SM-legning. Vedkommende har ikke stått frem selv, denne kjennskapen skyldes sladder bak vedkommendes rygg. Sladderen har nådd skolens administrasjon, og personen har fått en skarp reaksjon fra skolens ledelse: Vedkommende er blitt oppsagt fra sin stilling ved skolen. Det er håpløst å ta opp kampen mot en slik oppsigelse. Riktignok er det en ulovlig oppsigelse, men skulle personen vinne en sak mot arbeidsgiver, vil det være så og si umulig for vedkommende å komme tilbake til sin arbeidsplass. Det er alt for store muligheter for at de gjenværende arbeidstakerne sitter inne med feilinformasjon og fordommer som gjør at de ikke anser personen som skikket til å arbeide med barn, og følgelig vil støte personen ut av kollegiet. Kilde: Chattekanalen Eros på internett.

Tap av foreldrerett

EKSEMPEL 15
Mistet barna på grunn av sm-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom sm er definert som psykiatrisk sykdom i Norge.
www.revisef65.org/febarn.html

EKSEMPEL 16
En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile sm-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og SM-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona. Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 17
En 28 år gammel norsk heterofil kvinne ble i 2000 fratatt foreldreretten til sine to små gutter under seks år, etter å ha bedt barnevernet om hjelp til avlastning etter brudd i samboerskapet med barnets far. Eks-mannen fikk senere, via ukjente omveier greie på kvinnens nye sm-interesse, og informerte barnevernet om det. sm-orienteringen ble ansett som et sykdomstegn og at kvinnen ikke var egnet til å være forelder. Dessuten ble hun anklaget for “feilstimulering” av barna. “Dommen” om tap av omsorgsrett, inkludert kvinnens sm-legning, ble forkynt av barnevernet med barna til stede. Etter dette får kvinnen kun ha barna hos seg 1,5-2 timer, 1-2 ganger i måneden, under tilsyn, og ikke hjemme hos seg selv. I ettertid er det klart at barna ikke er feilstimulert, men at det ene eller begge barna har en medfødt, mild psykisk utviklingshemming, som gjør ham noe mer krevende enn funksjonsfriske barn. Kvinnen har engasjert advokat som forfølger saken. Kvinnen ønsker også at det skal komme noe godt ut av dette; nemlig at sakkyndige i lignende saker i fremtiden, intuitivt skal vite at et voksent menneskes seksuelle preferanser – hva man nyter å oppleve på tomannshånd med sin partner – ikke har noe å si for ens kvaliteter som forelder. Kilde: Personlig dokumentasjon.

Kvinner diskriminerer kvinner

EKSEMPEL 18, 19 og 20
De siste tre eksemplene dreier seg om “trashing”, der sm-kvinner utsettes for trakassering og vold av andre kvinner.